Det utarbeides ny rutine for kartlegging av nyankomne flyktninger.

Transkript

1 Byrådssak 1297 /15 Bedre samordning av kommunens innsats for god flyktningehelse SOSE ESARK Hva saken gjelder: Bergen er inne i en periode der kommunen bosetter et stort antall flyktninger. De fleste flyktningene kommer fra land som Syria, Eritrea og Somalia og har ofte vært gjennom store fysiske og psykiske påkjenninger i sine hjemland og på flukt til Norge. Det er vesentlig for byrådet at kommunen tidlig gjennomfører en kartlegging av helsesituasjonen til den enkelte flyktningen slik at det kan legges til rette for en best mulig oppfølging av den enkelte. Målet er at de skal få komme i gang med den nye hverdagen sin i Bergen og få god livskvalitet. Byrådet vil legge til rette for en bedre samordning og oversikt over oppfølgingen i kommunale tjenester av nybosatte flyktninger. Dette vil også kunne bedre utnyttelse av tilskuddsordningen til bosetting av flyktninger med alvorlige funksjonshemninger eller atferdsproblemer som forvaltes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Kommuner som Bergen kan sammenlikne seg med har de siste årene mottatt større tilskuddsbeløp enn Bergen fra denne ordningen. Det kan her nevnes at Bergen i 2014 ikke mottok noe tilskudd gjennom ordningen mens Trondheim som bosetter færre enn Bergen mottok over 30 millioner kroner. Det ble høsten 2014 satt ned en arbeidsgruppe som skulle utrede nærmere organiseringen av den helsefaglige oppfølgingen av nyankomne flyktninger i Bergen. Med bakgrunn i arbeidsgruppens konklusjoner vil byrådet iverksette følgende tiltak: Tjenestene som jobber med flyktningehelse i Bergen må samordnes bedre. Det foreslås at det opprettes to tverrfaglige samordningsgrupper med relevante kommunale tjenester. Ledelsen for disse gruppene forankres i Byrådsavdeling for helse og omsorg. De ulike kommunale tjenesteområdene som gir tjenester personer som er i målgruppen for tilskuddsordningen til bosetting av flyktninger med alvorlige funksjonshemninger eller atferdsproblemer skal ha kontaktpersoner som har et ansvar for å følge opp ordningen i sine organisasjoner. Det utarbeides ny rutine for kartlegging av nyankomne flyktninger. Flyktningehelsekoordinatoren har en nøkkelrolle for å styrke arbeidet med flyktningehelse og samordning av tilskuddsordningen til bosetting av flyktninger med alvorlige funksjonshemninger eller atferdsproblemer i Bergen. Denne funksjonen samlokaliseres med de andre tjenestene som jobber med flyktningehelse. Økonomiske og administrative konsekvenser Endringene i organiseringen av helsetjenestene for flyktninger vil i utgangspunktet ikke medføre merkostnader utover vedtatt budsjett. Det er ansatt psykologer, fysioterapeuter, sykepleiere og leger som jobber med flyktningehelse, men de jobber i ulike etater og byrådsavdelinger. Gjennom å iverksette tiltak 1

2 for bedre samhandling som er foreslått av arbeidsgruppen forventes det at Bergen kommune vil kunne få vesentlige merinntekter. Bergen kommune har mottatt 1 millioner kroner ( til BSBO og til BHO) i skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Hordaland til utvikling av flyktningehelsetjenesten i Bergen. Disse midlene blir brukt til å dekke ulike opplæringstiltak, studieturer, arbeid med å utarbeide nytt kartleggingsverktøy og andre kompetansehevingstiltak. Det er søkt om ytterligere tilskuddsmidler hos fylkesmannen for å styrke flyktningekoordinatorfunksjonen. Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter 2.4: «Byrådet har ansvar og myndighet til å forestå den løpende drift av kommunens virksomhet.» Byråden for sosial, bolig og områdesatsing innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: Byrådet ber administrasjonen følge opp anbefalingene i Arbeidsgruppen om flyktningehelse for å sikre en mer robust organisering av helsetjenester for nyankomne flyktninger. En større del av den helsefaglige oppfølgingen av målgruppen skal finansieres gjennom tilskuddsordningen til bosetting av flyktninger med alvorlige funksjonshemninger eller atferdsproblemer. Dato: 08. september 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Silje Hjemdal byråd for sosial, bolig og områdesatsing 2

3 Saksutredning: Anbefalinger fra arbeidsgruppe om organisering av helsetjenester for nyankomne flyktninger Arbeidsgruppen har bestått av spesialrådgiver Audun Pedersen (BSBO), spesialrådgiver Sølve Sætre (BSBO), etatsjef Brita Øygard (Etat for helsetjenester), enhetsleder Marianne Sommersten (Ergo- og fysioterapitjenesten i Bergenhus-Årstad), rådgiver Endre Buanes (Etat for barn og familie), avdelingsleder Grethe Baldersheim (Introduksjonssenteret for flyktninger), helsekoordinator Egil Nielsen (Introduksjonssenteret for flyktninger), spesialrådgiver Florentino Bulnes (BBS Fagavdelingen) og rådgiver Brit Hofland (Nygaard skole). Mandatet for gruppen var som følger: 1. Gruppen skal komme med en anbefaling av en hensiktsmessig organisering av helsetjenestene for flyktninger i Bergen kommune. Et sentralt vurderingstema vil være om det bør opprettes en egen helsetjeneste for flyktninger. 2. Gruppen skal gi en anbefaling om hvordan Bergen kommune kan øke inntektene fra tilskuddsordningen til bosetting av flyktninger med alvorlige funksjonshemninger eller atferdsproblemer. Arbeidsgruppen har hatt 5 møter vinteren 2014/2015 og vært på en studietur til Trondheim. I denne sammenfatningen av anbefalingene til arbeidsgruppen behandles de to hovedtemaene til arbeidsgruppen hver for seg med en oppsummering av de anbefalte tiltakene. Det er imidlertid viktig å understreke at de to temaene henger sammen. En bedre samhandling vil kunne gjøre kommunen flinkere til å fange opp ekstrautgiftene som påløper ved bosetting av flykntinger som omfattes av tilskuddsordningen. En god utnyttelse av tilskuddsordningen til bosetting av flyktninger med alvorlige funksjonshemninger eller atferdsproblemer vil også kunne gi rammer for tjenestene til å gi et enda bedre tilbud enn i dag. Organisering av helsetjenestene Bergen har ikke etablert en stor, sentralisert helsetjeneste for bosatte flyktninger. Kommunen har som utgangspunkt å tilby et likeverdig helsetilbud til alle innbyggere og ansvarliggjøre de ulike kommunale tjenestene. Dette prinsippet er nedfelt i blant annet handlingsplanen for integrering og mangfold fra 2006 som hadde undertittelen «Integrering er alles ansvar». Det er imidlertid flere kommunale enheter som tilbyr spesialiserte tjenester til gruppen. Den største kommunale helsetjenesten for målgruppen er Helsetjenesten for nyankomne innvandrere som ligger under Etat for helsetjenester. Tjenesten har ansvar for å tilby førstegangs helsekontroll for overføringsflyktninger, familiegjenforente til tidligere asylsøkere og overføringsflyktninger, og elever ved Nygård Skole i alderen 6-20 år. I Byrådsavdeling for barnehage og skole er det to psykologer (2 årsverk) som jobber i voksenteamet i PPT-tjenesten med innvandrere som målgruppe. Videre har BSBO i 2015 ansatt to psykologer (2 årsverk) som organisatorisk ligger til Introduksjonssenteret for flyktninger men har kontorplass ved Senter for krisepsykologi. Oppsummering av anbefalingene fra arbeidsgruppen 1. Arbeidsgruppen mener det er viktig at ressursene som jobber med flyktningehelse i stor grad samlokaliseres. Det er naturlig at dette skjer i tilknytning til Helsetjenesten for nyankomne innvandrere som skal flyttes til Utrusningsbygget i Solheimsviken. Både de to fysioterapeutene knyttet Bergenhus ergo- og fysioterapitjeneste og flyktningehelsekoordinatoren ved Introduksjonssenteret bør ha tilholdssted her. Det tas ikke stilling til hvor disse tjenestene bør være plassert organisatorisk. En ytterligere opptrapping bør også lokaliseres hit. 2. Tjenestene som jobber med flyktningehelse i Bergen må samordnes bedre. Det foreslås at det opprettes to tverrfaglige samordningsgrupper med relevante kommunale tjenester. 3

4 En overordnet samhandlingsgruppe på etatsnivå. Etat for helsetjenester, etat for sosiale tjenester, etat for psykisk helse og rustjenester, etat for forvaltning, psykososial senter, BBS- fagetaten og etat for barn og familie. Det er viktig at det oppnevnes faste medlemmer til denne gruppen. Denne gruppen bør ha kvartalsvise møter og ledes av etat for helsetjenester. En tverrfaglig samhandlingsgruppe med fagpersoner som jobber med flyktningehelse på ulike områder. Psykologer knyttet til Introduksjonssenteret og PPT, fysioterapeuter fra Ergo- og fysioterapitjeneste i Årstad-Bergenhus, leger og sykepleiere Helsetjenesten for nyankomne innvandrere og Helsestasjonstjenesten bør være en del av denne gruppen. Flyktningehelsekoordinatoren bør få ansvar for å administrere denne tverrfaglige gruppen. Det bør sikres en samordning mellom disse to gruppene gjennom at flyktninghelsekoordinatoren deltar begge steder. 3. Arbeidsgruppen mener det er nødvendig å få på plass en mer systematisk helsekartlegging av nyankomne flyktninger for å kunne tilby en individuelt tilrettelagt oppfølging for de som har behov for det. Den tverrfaglige samhandlingsgruppen for flyktningehelse får i oppdrag å utarbeide et kartleggingsskjema, med utgangspunkt i Helsedirektoratets Veileder IS-1022 (2010): Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Det må settes av tid og ressurser til å gjennomføre denne kartleggingen. Hovedansvaret for dette bør legges til Etat for helsetjenester. Den første helsekartleggingen av nyankomne flyktninger bør være gjennomført før flyktningen begynner i introduksjonsprogram. Det er ikke meningen at det særlige helsetilbudet for nyankomne flyktninger skal være et langsiktig tilbud for brukerne. Målet er at de skal kanaliseres videre til det ordinære tjenestetilbudet. 4. Det anbefales at nybosatte flyktninger i Bergen ikke starter i introduksjonsprogrammet umiddelbart etter bosetting slik som er praksis i dag. Flyktningene trenger tid til å orientere seg i nye omgivelser og komme på plass i en ny hverdag. Det er også behov for å finne tid til en skikkelig kartlegging av helsesituasjonen til de nyankomne for å kunne henvise dem videre til riktig behandling/oppfølging dersom det er behov for det. Arbeidsgruppen mener at perioden frem til oppstart skal være inntil to måneder fra bosetting i kommunen. For overføingsflykninger bør den som regel være inntil to måneder og for personer som bosettes fra mottak bør den som regel være en måned. 5. Det gjennomføres kompetansehevingstiltak for kommunalt ansatte om flyktningehelse. Disse tiltakene kan finansieres gjennom kompetansemidler fra Fylkesmannen. Det er planlagt slike samlinger høsten Målgruppen vil her være alle kommunale tjenester som kommer i kontakt med flyktninger Tilskuddsordningen til bosetting av flyktninger med alvorlige funksjonshemninger eller atferdsproblemer Det aktuelle tilskuddet er et bosettingsfremmende stimuleringstilskudd som forvaltes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Ordningen skal dekke ekstraordinære kommunale utgifter som følger av bosetting av flyktninger med fysiske og/eller psykiske funksjonshemninger, personer med voldelig adferd og rusproblemer, alvorlige atferdsproblemer og liknende. Det er Introduksjonssenteret for flyktninger som har ansvar for å administrere denne tilskuddsordningen i Bergen kommune. 4

5 Tilskuddsordningen består av to typer tilskudd, Tilskudd 1 og Tilskudd 2. Tilskudd 1 er et engangstilskudd på kr, og kan tildeles for det første eller det andre året etter bosetting Tilskudd 2 er på inntil kr, og kan tildeles årlig i integreringstilskuddsperioden, det vil si i maksimalt i 5 år. Dette tilskuddet strekker seg opp til innslagspunktet for Helsedirektoratets tilskuddsordning for særlig ressurskrevende helse- og sosialtjenester i kommunene. Bergen kommune hadde 14 tilskuddssaker i 2014, men fikk ikke utbetalt tilskudd. Dette skyldtes lang saksbehandlingstid hos IMDi Vest. Pr april i 2015 har Bergen fått utbetalt noe over 1 million kroner for søknadene som ble sendt i fjor. Til sammenlikning fikk Trondheim kommune, som bosetter færre flyktninger enn Bergen, utbetalt over 30 millioner kroner gjennom denne tilskuddsordningen i Arbeidsgruppen har sett på mulige årsaker til hvorfor Bergen ikke har mottatt like mye tilskudd som sammenliknbare kommuner. En vesentlig årsak til at Bergen ikke utnytter ordningen optimalt er en mangel på samordning som gjør at det er vanskeligere å identifisere personer i målgruppen for tilskudd 1 og 2 som mottar tjenester fra kommunen som kan utløse slike tilskudd. Oppfølgingen av nyankomne er spredt over flere byrådsavdelinger og etater og det er vanskelig å nå frem med informasjon om tilskuddsordningen til dem som har ansvaret for å følge opp den enkelte. Arbeidsgruppen har identifisert disse etatene og tjenestene som dem som er mest relevante for tilskuddsordningen: Byrådsavdeling for helse og omsorg Etat for barn og familie Herunder barnevernstjenestene i bydelene, helsestasjonene og skolehelsetjenesten, psykisk helse barn og unge og tiltaket for enslige mindreårige flyktninger. Etat for helsetjenester Smittevernkontoret, Helsetjenesten for nyankomne innvandrere, Ergo og fysioterapitjenesten, fastleger (indirekte) Etat for alders- og sykehjem Etat for hjemmetjenester Etat for tjenester til utviklingshemmede Etat for forvaltning (for informasjon) Byrådsavdeling for barnehage og skole Fagavdelingen tre avdelinger Nygård skole Innføringsklasser i grunnskolen PPT (snart PPS) pedagogisk fagsenter Barnehager Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Etat for psykisk helse og rus Boligetaten Etat for sosiale tjenester sosialtjenesten i bydelene og Introduksjonssenteret for flyktninger Anbefalinger fra arbeidsgruppen 1. De ulike kommunale tjenesteområdene som gir tjenester personer som er i målgruppen for tilskuddsordningen bør ha kontaktpersoner som har et ansvar for å følge opp ordningen i sine organisasjoner. Disse kontaktpersonene bør være i tett dialog med flyktninghelsekoordinatoren og ha kvartalsvise møter. Dette gjelder: Byrådsavdeling for barnehage og skole: Fra Fagavdelingen for å ivareta innføringsklasser og barnehage. Nygaard skole for å ivareta voksenopplæring og grunnskole for voksne 5

6 Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Etat for psykisk helse og rus Boligetaten Etat for sosiale tjenester sosialtjenesten i bydelene og Introduksjonssenteret for flyktninger Byrådsavdeling for helse og omsorg Etat for barn og familie Etat for helsetjenester Etat for alders- og sykehjem Etat for hjemmetjenester Etat for tjenester til utviklingshemmede Etat for forvaltning Flyktninghelsekoordinatoren er sekretær for denne gruppen. Det bør utpekes kontaktpersoner i de berørte tjenestene. 2. Flyktninghelsekoordinatorfunksjonen har en nøkkelrolle for å styrke arbeidet med tilskuddsordningen i Bergen. For å sikre en nærmere tilknytning til fagmiljøet som jobber med flyktninghelse foreslår arbeidsgruppen at denne stillingen får kontorplass ved Flyktninghelsetjenesten i Bergen Helsehus (Utrustningsbygget i Solheimsviken). Det tas ikke stilling til om denne funksjonen skal være besatt av ansatte i BSBO eller BHO. Videre anbefaler arbeidsgruppen at det utarbeides en ny stillingsbeskrivelse for stillingen(e). 3. Alle nyankomne flyktninger inviteres til å signere en samtykkeerklæring det står at det samtykker til at ulike etater utveksler nødvendig informasjon for at tjenestene skal kunne samarbeide, og for at kommunen skal kunne få refundert særlige kostnader. Det anbefales at Etat for helsetjenester får ansvar for å lage dette skjemaet i samarbeid med andre relevante tjenester. 6