Intern korrespondanse

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for helse og omsorg Intern korrespondanse Saksnr.: Saksbehandler: BETU Emnekode: ESARK-1212 Til: Fra: Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO) Dato: 27. januar 2017 Innspill fra BHO til Bosettingssaken for Innledning I dette notatet beskrives Byrådsavdeling for helse og omsorgs innspill til Bosettingssaken for Innspillet er utarbeidet i nært samarbeid med etatene som berøres mest direkte (Etat for barn og familie og Etat for helsetjenester). Det legges til grunn en bosetting i tråd med anmodningen på 580 flyktninger med tillegg av 60 enslige mindreårige flyktninger 2. Forutsetninger Innspillet fra BHO baserer seg på følgende forutsetninger: Det forventes i tillegg en familiegjenforening på 50 hvert år. Fordelingen barn/voksne forventes å være ca. 25/75 om en ser bort fra gruppen enslige mindreårige. I tillegg til de 60 enslige mindreårige forventes det å komme ca. 130 barn i 2016 (inkludert familiegjenforente). Det forventes at 50 % enslige mindreårige er 15 år og under. 3. Økonomiske konsekvenser i BHO (Budsjettåret 2017) 3.1 Etat for helsetjenester Det er behov for en budsjettmessig styrking gjennom Bosettingssaken på til sammen 7,1 mill. kroner i Etat for helsetjenester i Helsetjenester for nyankomne innvandrere Helsetjenesten for nyankomne innvandrere (HNI) ble i løpet av 2016 oppskalert for å kunne ta høyde for den spesielle mottakssituasjonen i fjor, med en rask oppbygging av mottakskapasitet plassert innenfor Bergen kommunes grenser. Økningen i kapasitet lot seg finansiere av vertskommunekompensasjonen som kommunen fikk for å gi tjenester i asylmottakene, og innebar derfor ikke trekk på integreringstilskuddsmidler i 2016.

2 Den store økningen i antall mottaksplasser er nå reversert, de fleste mottakene er avviklet, og en er tilbake omtrent på det nivået som var før fjorårets ekstraordinære flyktningesituasjon. Den tilhørende økningen i vertskommunekompensasjonen er tilsvarende falt bort. Samtidig er flyktningene overført fra mottak og til ordinær bosetting i kommunene. I Bergen ble det i 2016 bosatt ca 570 flyktninger og i tillegg 67 enslige mindreårige flyktninger. Av disse var 150 overføringsflyktninger. Familiegjenforente kommer i tillegg til disse tallene. Det nye bosettingsmålet på flyktninger vil sammen med det høye antallet som ble bosatt i fjor ha konsekvenser for ressursbehovet til etatens helsetjenester til nyankomne flyktninger, for Smittevernkontoret og for Ergo- og fysioterapitjenesten. Ved inngangen til 2017 er denne enhetens kapasitet / bemanning som følger: Leder (flyktningehelsekoordinator) 1 årsv Lege 1,4 årsv Helsesøster 2 årsv Helsesekretær 2 årsv Sosionom 1 årsv Merkantil 0,9 årsv Fysioterapeut 2 årsv Psykolog 2 årsv Drift Kostnader Helsetjenesten for nyankomne innvandrere har allerede oppbemannet i tilstrekkelig grad for å kunne ta hånd om planlagt bosetting i 2017, men har som følge av bortfall av andre inntekter (vertskommunekompensasjon og ettårig skjønnstilskudd) behov for en budsjettmessig styrking på 6,6 mill. i Beløpet fremkommer som differansen mellom kostnadsberegning for dagens bemanning (7,8 mill.) fratrukket to psykologstillinger (1,2 mill.) som allerede er finansiert. I kostnadsberegningen er det tatt høyde for inntekter fra fastlønnstilskuddsordningen for fysioterapeuter og fra tilskuddsordningen for psykologer i kommunene. Tidlig helseundersøkelse og iverksetting av nødvendige tiltak til de som trenger det, er viktig for at flest mulig skal være i stand til å gjennomføre introduksjonsprogrammet, slik at flyktningene får en så god start som mulig. I vedlegg 1 utdypes det hvilke oppgaver enheten vil kunne utføre innenfor ovennevnte ressurser Smittevernkontoret Smittevernkontoret har ekstra arbeid ved bosetting knyttet til tuberkulosekontroll og oppfølging når det er påvist smitte. Ved familiegjenforening og overføringsflyktninger er dette arbeidet betydelig større enn ved bosetting av flyktninger som har vært i norsk asylmottak på forhånd, fordi smittevernundersøkelsene da er gjort før bosetting. Det forventes i 2017 at antall familiegjenforente og overføringsflyktninger blir nokså likt i fjor, dvs personer. Dette ekstraarbeidet er til nå ikke finansiert av bosettingsmidler. Det er behov for en budsjettmessig styrking på for en kapasitetsøkning tilsvarende 350 arbeidstimer pr år Tiltak innenfor Ergo- og fysioterapitjenesten Flyktninger har generelt økt sykelighet, både psykosomatisk og fysisk, knyttet til traumatisering både forut for flukten og underveis. En del av flyktningene har behov for tjenester fra fysioterapitjenesten. De som har størst behov kan komme inn under 2 av 9

3 ekstratilskuddsordningen, og økt tjenestebehov kan finansieres gjennom dette, men de fleste kommer ikke inn under den ordningen. Ergo- og fysioterapitjenesten kan bidra med å rehabilitere bosatte flyktninger slik at de kan gjennomføre introduksjonsprogrammet og komme i arbeid. Tjenesten ble styrket med i 2016, men oppdatert kostnadsberegning viser at det etter fastlønnstilskudd er behov for pr årsverk inkl pr årsverk i nye driftsutgifter. Det vil derfor være behov en budsjettmessig styrkning på 1,0 mill. til dette utgiftselementet i Beløpet forutsetter at kommunen får innvilget fastlønnstilskudd for fysioterapeutene. 3.2 Etat for barn og familie Enhet for enslige mindreårige flyktninger herunder omlegging av refusjonsordningen for barnevernstiltak Stortinget har i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 vedtatt at refusjonsordningen for kommunale barnevernstiltak til enslige mindreårige flyktninger legges om til en ordning med fast tilskudd per enslig mindreårige flyktning fra 1. januar 2017 (med overgangsordning for utgiftene i 2016). Det nye tilskuddet vil ikke være avhengig av at det fattes barnevernsvedtak. Tilskuddet vil utgjøre kroner per person per år til og med det året flyktningene fyller 16 år, og kroner fra og med det året de fyller 17 år til og med det året de fyller 20 år. Tilskuddet vil bli gitt fra bosettingsmåneden. Tilskuddet slås sammen med det særskilte tilskuddet ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Enslige mindreårige flyktninger kan utløse dette tilskuddet til og med det året de fyller 20 år, selv om integreringstilskuddsperioden på fem år er over. Tilskuddet, som blir en del av integreringstilskuddsordningen på Kostra-funksjon 850, er grunnlaget for å oppbudsjettere rammen til Byrådsavdeling helse og omsorg, til erstatning for tidligere refusjoner for barnevernstiltak fra Bufetat. I tillegg er det nye tilskuddet grunnlag for å nullstille inntektsbudsjettet for gamle særskilte integreringstilskuddet til denne målgruppen. Det foreslås å nullstille inntektsbudsjettet for refusjoner fra Bufetat knyttet til barnevernstiltak i Enhet for enslige mindreårige flyktninger i Etat for barn og familie, i henhold til tabellen under. Det foreslås videre å nullstille både vedtatt budsjett på tjeneste i bykassen, særskilt integreringstilskudd til enslige mindreårige flyktninger, samt sentral avsetning til bosetting av enslige mindreårige flyktninger (barnevernstiltak) for Utgiftsbudsjettet for tiltak til enslige mindreårige flyktninger må deretter økes todelt gjennom å oppbudsjettere tiltaksbudsjettet knyttet til bosatte pr med 25,8 mill. I tillegg er det beregnet et utgiftsbehov på 23,4 mill. for å kunne bosette ytterligere 60 enslige mindreårige flyktninger, hvorav halvparten forventes å være under 16 år. I beregningen av dette utgiftsbehovet er det lagt til grunn at halvparten av de bosatte under 16 år kan få bo i fosterhjem, og at slike fosterhjem kan rekrutteres i takt med det som er behovet. Det er videre forutsatt at eksisterende institusjonslignende tilbud i kommunal regi får frigjort tilstrekkelig kapasitet i 2017, slik at også den andre halvparten kan bosettes i tråd med behovet, herunder framdriftsplan. Kapasiteten kan frigjøres ved at tidligere bosatte som i dag har tilbud gjennom EMFO overføres til andre tiltak som EMBO og hybler med tilsyn. Dette er imidlertid to kritiske forutsetninger, som raskt får store økonomiske konsekvenser om de ikke innfris i bosettingsopplegget. Det foreslås derfor en buffer på 7,0 mill. som evt. kan benyttes til å etablere flere botiltak i egen regi, eventuelt ved kjøp av tilsvarende tjenester i markedet. 3 av 9

4 Samlet gir ovennevnte foreslåtte endringer et salderingsbehov på 109,4 mill. Foreløpige beregninger av det nye særskilte tilskuddet viser et inntektspotensial på 127 mill. Netto gir omlegging av tilskuddsordningen for enslige mindreårige flyktninger en forventet merinntekt på 17,6 mill. Beløpet foreslås avsatt i et fond som kan avstemmes senere mot potensielle merutgifter / mindreinntekter knyttet til målgruppen. Vedtatt budsjett 2017 Justering Justert budsjett 2017 Følgende justeringer må gjøres i budsjett 2017 Vedtatt budsjett refusjon i barneverntjeneste EM - nullstille Vedtatt budsjett teneste i bykassen - nullstille Vedtatt budsjett på Sentralt avsatt til bosetting - nullstille Oppjustere utgiftsbudsjett knyttet til bosatte pr Nye som bosettes i 2017 iht forutsetning fra Etat for barn og familie Margin for brudd på forutsetn. (tilgang på fosterhjem og rullering i egne tiltak) Salderingsbehov mot ny inntektspost Oppbudsjettere iht ny tilskuddsordning Netto omlegging av tilskuddsordning - avsetning til fond Tiltak innenfor ordinær barneverntjenestene En økning av bosettingen i tråd med anmodningen forventer å gi en økning på 4 barn i det ordinære barnevernet. Det forventes netto om lag kr pr barn som forventes å dekke saksbehandleressurser og tiltakskostnader jfr. tidligere år beregninger. Utgiftsbehovet ble meldt inn som en del av Bosettingssaken for Det legges ikke opp til noen ytterligere økning i 2017, men forutsettes at beløpet på 1,1 mill. overføres i sin helhet inneværende år. Budsjettbehov 2017: 1,1 mill. kr. (videreført styrking fra 2016) Tiltak innenfor psykiske helsetjenester for barn og unge I Bosettingssaken for 2016 var det foreslått en økning på 1,0 mill. til tiltak overfor bosatte barn som har behov for psykiske helsetjenester. De sentralt avsatte midlene ble videreformidlet byrådsavdeling og etat med 0,6 mill. i Dette beløpet (0,6 mill.) foreslås videreført i Budsjettbehov 2017: 0,6 mill. kr. (redusert fra vedtatt budsjett 2016) Tiltak innenfor helsestasjons og skolehelsetjenesten Helsestasjons og skolehelsetjenestens oppgaver er når oppfølging er overført fra Etat for helsetjenester - å ivareta helsedirektoratets anbefalte basisprogram, samt utvidet helsetilbud til målgruppen flyktninger. Etat for barn og familie melder at det særlig er mye oppfølgingsarbeid med elevene i introduksjonsklassene. Det vurderes at disse klassene burde hatt en hel stilling hver til oppfølging. Det dreier seg blant annet om: Gjennomføre vaksinasjonsplan som utarbeides av HNI Oppfølging av traumer, opplevelser, familiesituasjoner som følge av flukt og annet. Oppfølging av kjønnslemlestelse i noen tilfeller. Språkutfordringer både i samarbeid med barnet og familien det kreves mer tid og arbeidsinnsats å etablere en god dialog En god oppfølging av ovennevnte utfordringer vil kunne avdekke og avhjelpe, samt bidra til at videre problemutvikling og mye større hjelpebehov på sikt unngås. Budsjettbehov 2017: Tilsvarende 1 årsverk inkl. driftsutgifter kr. 0,75 mill. kr. 4 av 9

5 3.3 Etat for hjemmebaserte tjenester DOT behandling Foreløpig er det ikke registrert noen sterk økning i utgiftene til DOT-behandling (direct observed treatment) i hjemmesykepleien som følge av bosettingen i Det kan se ut som allerede tilførte midler fra tidligere vil være tilstrekkelig også i Vi vil imidlertid følge utviklingen innenfor dette feltet, og eventuelt komme tilbake til dette ved behov. 4 Oppsummering Innspillet innebærer et behov for styrking av BHO s rammeområde på 76,78 mill. i 2017, for å kunne bosette iht. anmodningen. Det vesentligste av dette beløpet gjelder omleggingen av finansiering av tiltak til enslige mindreårige flyktninger. Oppsummering - innspill fra BHO til Bosettingssaken for 2017 Beløp Oppbudsjettering av tiltak for enslige mindreårige Nullstille avsetning i SAM vedtatt 2017 (EM barnevern) Oppbudsjettere for 60 nye barn i Margin for usikre forutsetninger om kapasitet i fosterhjem og egne tiltak Nullstille inntektskrav ifm tidligere refusjon - omlegging Helsetjeneste for nyankomne flyktninger Smittevernet Bydelsbarnevernet - økt antall flyktninger Fysioterapitjenesten Psykisk syke barn og unge Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Sum justeringer innenfor BHO's rammeområde Nullstille vedtatt 2017 i bykassen på tjeneste Oppbudsjettere ny tjeneste ift nytt tilskudd per capita (EM) Avsetning til sentralt fond integreringsmidler Det er utfordrende å skulle beregne forventede utgiftsbehov knyttet til komplekse tjenester for en økning i målgruppen som bosettingssaken innebærer. Det bør derfor legges opp til god fleksibilitet i prosessen med å justere nødvendige budsjettbehov ytterligere som følge av bosettingsarbeidet, samt at status ift. oppgaven, herunder kostnader følges jevnt i løpet av budsjettåret. Bernt Tungodden - seksjonssjef Nina Mevold - kommunaldirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 5 av 9

6 6 av 9

7 Vedlegg 1: HELSETJENENESTEN FOR NYANKOMNE INNVANDRERE (HNI) ( ) Bosettingstall 2016 og 2017: Introduksjonssenteret Barnevernet Helsetjenesten har i tillegg til bosatte flyktninger i sin målgruppe asylsøkere og familiegjenforente. Overføringsflyktninger og enslige mindreårige flyktninger (EMF) inngår i måltallene for bosatte flyktninger. Asylsøkere: Kapasitet ca. Arna mottak 220 Midtun Omsorgssenter 6 Sørlia Omsorgssenter 3 Breimyra mottak avsluttet Asylsøkere på privat adresse 30 Asylsøkere på privat adresse er angitt med antall registrerte i løpet av Dette er et variabelt tall alt etter hva HNI oppdager. Familiegjenforente er et variabelt tall alt etter hvor mange som søker og får innvilget familiegjenforening. Antall pasienter ved HNI med familiegjenforening som status og har vært til helseundersøkelse i 2016 er 107 stk. Det har i det siste år vært en økning i antall familiegjenforente i mottak, men denne gruppen inngår i måltallet for antall bosatte flyktninger, slik at det totale antall familiegjenforente er større enn de 107 i Hvis vi summerer opp disse tallene, og gjør et anslag for pasienter vi kan få, er det 970 personer som skall inn på helseundersøkelser. Det er viktig å påpeke at vi ikke vet hva året bringer av asylsøkere hverken til landet eller i lokale mottak og omsorgssentre. I 2015 var det den mye omtalte «flyktningkrisen», som igjen er årsak til økte bosettingstall for 2016 og Anmodningene har i ettertid fra de første vedtakene på 720 flyktninger i 2016 og 830 i 2017 blitt noe nedjustert. Men disse flyktningene, som resultat av «flyktningkrisen» kom først høsten 2016 til Bergen for bosetting, og helsetjenesten er nå midt i denne «bølgen» av nye flyktninger som skal til helseundersøkelser. Fra høsten 2016 har vi et etterslep på helseundersøkelser som vi vil dra med oss langt inn i 2017, i tillegg til det antall som kommer av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente i løpet av av 9

8 HNI jobber ikke bare med helseundersøkelser. Når vi gjør funn i helseundersøkelser innebærer det også et ansvar for at disse blir fulgt opp videre. For å forstå ressursbehovet ved tjenesten er det også nødvendig å forstå hva tjenesten jobber med: Helseundersøkelser/-kartlegging i målgruppen: o Førstegangs helseundersøkelse: Helsetjenesten har ansvar for å tilby førstegangs helsekontroll for asylsøkere, overføringsflyktninger og familiegjenforente til flyktninger, jfr. Helsedirektoratets veileder IS o Helseundersøkelse for bosatte flyktninger: Helsetjenesten har ansvar for å tilby helseundersøkelse (psykisk og somatisk helsekartlegging) for alle nye bosatte flyktninger. Identifisere behov for oppfølging av både somatisk og psykisk helse, med målsetting om å være en brobygger mellom HNI som særtjeneste og ut mot de ordinære tjenestene i kommunen, bl.a. fastleger, helsestasjon og skolehelsetjeneste, ergo- og fysioterapitjeneste, og spesialisthelsetjenesten m.fl. Oppfølgingsarbeid etter helseundersøkelser o Tilgang til lege, der hvor fastlege enda ikke er tilgjengelig. o Noen grupper, som barn, får time til lege uansett. o Personer der hvor tilsendte helseopplysninger tilsier nødvendig helsehjelp ved bosetting får time hos lege for oppfølging. o Lavterskel konsultasjon hos fysioterapeut (inntil 10 ganger) o Lavterskel konsultasjon hos psykolog (inntil 5 ganger) o Henvisninger til spesialisthelsetjeneste, samt andre kommunale tjenester som bør følge opp den enkelte flyktning videre. o Overføring av helseopplysninger til fastlege, helsestasjon og skolehelsetjeneste. o Vaksinering der det er avdekket behov, samt utarbeide vaksineplan for den enkelte flyktningbarn til helsestasjon og skolehelsetjenesten. o Tilbud om forebyggende samtaler for familier som får familiegjenforening i samarbeid med Introduksjonssenteret for flyktninger, Bergen og omland familiekontor og Bjørgvin familierådgivningskontor. o Gruppetiltak: TRT (Teaching Recovery Techniques): Selvhjelpsgruppe for bosatte flyktninger med traumeerfaringer. Én ukentlig 2-timers samling i seks uker. Deltakere lærer teknikker for å håndtere flashbacks, uro, mareritt, søvnvansker og unngåelsesatferd. Det er under planlegging å starte opp med TRT-grupper ved innføringsskolene, i samarbeid med fagavdelingen for barnehage og skole. Tre skoler er tenkt med i første runde, hvor HNI også vil ha ansvar for undervisning av ansatte ved skolene, samt opplæring av gruppeleder for TRT-grupper blant skolens eget personell. Det jobbes også med å starte opp TRT-grupper for bosatte enslige 8 av 9

9 mindreårige flyktninger i samarbeid med Barnevernstjeneste, Enslige mindreårige flyktninger. Personell ved barneverntjenesten skal også ha opplæring i manualen. Bevegelsesgruppe for kvinner: Fokus i gruppen er gjennom bevegelse av kroppen, lek og latter, psykoedukasjon, bevisstgjøring av uhensiktsmessige bevegelsesmønster/holdning, normalisering av «vondter», avspenning, gi en god opplevelse av egen kropp. Undervisning for deltakarane i programmet om helse. Psykologer om primært «Psykisk helse», fysioterapeutar om «Helse og livsstil», hva kan du selv gjøre for å ivareta god helse. Dette er for alle som går i introduksjonsprogrammet, p.t. store grupper, bruk av tolk. Størrelsen av tiltaket er avhengig av hor mange som starter i programmet og dette er en del av obligatoriske kurstema som går i tillegg til norskundervisninga på Nygård Skole. Undervisning til bosatte foreldre fra krigsområder om vanlige reaksjoner hos barn, hvordan de kan støtte barna på best mulig måte og når de skal oppsøke hjelp. Psykologer underviser en gang a 2 ½ time for en gruppe på ca 20 foreldre. Foregår på Nygård skole. Undervisning om selvhjelpsteknikker for mennesker som har opplevd potensielt traumatiserende hendelser. Opplegget er under planlegging, og er i samarbeid med Introduksjonssenteret som ansvarlig for introduksjonsprogrammet. Vil foregå på Nygård skole. Andre oppgaver lagt til HNI o Søke om og koordinere «Tilskudd for flyktninger med funksjonshemminger og/eller atferdsvansker» for de kommunale tjenestene som har ekstraordinære kostnader forbundet med dette arbeidet. o Etablere og drifte forpliktende samarbeid med alle relevante samarbeidsparter på tvers av avdelinger, etater og byrådsavdelinger o Sikre målgruppen og andre kommunale helsetjenester informasjon om målgruppen, helsetjenester, rettigheter, samt faglig kunnskap som kan bidra til reduksjon av helseplager. o Helsestasjonsansvar for barn ved Arna mottak (planlagt avsluttet i løpet av 2017). o Skolehelsetjeneste ved Nygård skole (planlagt avsluttet i løpet av 2017). o Psykologer ved HNI har også tilbud til veteraner fra internasjonale oppdrag. o Legetjenester for personer i bo- og støttetilbudet utsatt for tvangsekteskap og /eller æresrelatert vold. 9 av 9