Byrådssak 335/14. Statusrapport for bosetting av flyktninger 2014 ESARK

Transkript

1 Byrådssak 335/14 Statusrapport for bosetting av flyktninger 2014 SOSE ESARK Hva saken gjelder: Nærområdene til konfliktområdene i Midt-Østen og Europa står ovenfor en stor humanitær katastrofe med det høyeste antallet flyktninger og internt fordrevne noensinne. Det er derfor viktig at Norge og store kommuner som Bergen tar sin del av ansvaret for å gi beskyttelse til mennesker som er på flukt. Bystyret i Bergen fattet høsten 2013 et ambisiøst vedtak om at Bergen skal bosette 350 flyktninger i perioden i tråd med anmodningene fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Det har vært lagt ned en betydelig arbeidsinnsats i de berørte kommunale tjenestene for å gjennomføre økningen i bosettingen. Bosettingstallene så langt i år tyder på at Bergen ligger an til å nå målet om bosetting for De åtte første månedene i år har Bergen bosatt 243 flyktninger og det er kommet 43 familiegjenforente. Det var 31. juli 524 aktive deltakere i kommunens introduksjonsprogram. Det er også kommet et stort antall innvandrere til Bergen av andre årsaker de siste årene og innvandrerbefolkningen i byen har vokst med over personer bare de siste tre årene. Dette har resultert i et stort press på kommunale tjenester som jobber med å ta i mot nye innvandrere. Bare norskopplæringen for voksne hadde over 3800 ulike elever innom skolen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i brev datert bedt Bergen kommune om å vurdere å øke vedtaket om bosetting av flyktninger for 2014 og 2015 uten å spesifisere et antall. Bergen roses i brevet for å ha fattet vedtak om å bosette flyktninger tråd med anmodningen fra IMDi i Det fremkommer også av brevet at Bergen kommune med sitt gjeldende bystyrevedtak fra 2013 om 350 bosatte pr år ligger på riktig nivå ut fra deres beregninger om hva som er Bergens andel av den nasjonale bosettingen. IMDi ber likevel om at Bergen skal ta i mot noen flere fordi det er en opphopning av personer i mottakene som er innvilget beskyttelse i Norge og venter på bosetting i en kommune. Mange av disse har ventet i over 1 år etter at de er innvilget en tillatelse. En viktig årsak til det store antallet bosettingsklare i mottak er at mange kommuner har problemer med å bosette flyktninger i tråd med anmodningen fra staten. Langt fra alle kommuner i landet har fulgt Bergens eksempel og fattet vedtak i tråd med den statlige anmodningen. Tall fra IMDi viser at det pr var 7695 vedtaksplasser tilgjengelig i kommunen i 2014 og 5678 i 2015, behovet er i følge IMDi på over Byrådet vil ut fra en samlet vurdering der det er tatt hensyn til innspill fra berørte kommunale tjenester ikke anbefale å fatte et nytt vedtak om bosetting utover de 1050 flyktningene kommunen har forpliktet seg til å ta i mot i perioden Inkludert det forventede antallet familiegjenforente i målgruppen utgjør dette 1350 personer i perioden. Byrådet er opptatt av at det skal være god kvalitet i tjenestene som tilbys flyktningene som blir bosatt i Bergen. Et godt individuelt tilrettelagt introduksjonsprogram er vesentlig for å få til god inkludering av nyankomne flyktninger i Bergen. Introduksjonssenteret for flyktninger og Nygaard skole gir i dag et slikt programtilbud til mellom 500 og 600 deltakere. Programmet er på minst 30 timer i uken og består av norskopplæring og andre tiltak som kvalifiserer til deltakelse i ordinært arbeidsliv eller utdanning. Introduksjonsprogrammet i Bergen er pr i dag det klart største programmet i Norge i volum og tjenesten melder at den ikke har mulighet til å ta i mot flere. Nygaard skole, som har ansvar for norskopplæring for voksne innvandrere, melder også om at de ikke har kapasitet til å ta i mot flere enn det vi har forpliktet oss til allerede. 1

2 Fra 2015 skal det innføres en forsøksordning der fylkesmennene i Hordaland og Østfold skal overta bosettingsarbeidet fra IMDi i disse fylkene. Byrådet formoder at denne forsøksordningen vil ha en positiv effekt på bosettingsarbeidet i disse fylkene. Bergen, som er en stor og viktig bosettingskommune, vil tilby seg å bistå med veiledning og informasjon til nye og mindre bosettingskommuner. Kommunen har gjennom en årrekke opparbeidet seg en betydelig kompetanse innen bosetting og integrering av flyktninger. Bystyret i Bergen vedtok , etter en interpellasjon fra SV, at Bergen kommune skal tilby seg å ta i mot 30 syriske overføringsflyktninger med ekstra hjelpebehov som ble avvist av UDI på grunn av manglende kapasitet i kommunene. Byrådet har fulgt opp denne saken gjennom å sende et brev til justisog beredskapsministeren der det redegjøres for vedtaket i bystyret og at kommunen er villig til å samarbeide med norske utlendingsmyndigheter om å ta i mot inntil 30 flyktninger fra Syria med ekstra hjelpebehov. Dette kan gjøres innenfor vedtaket om bosetting av 1050 flyktninger i perioden Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Byrådets fullmakter 1.3 b: Bystyret skal fastsette kommunens overordnete mål og retningslinjer. Innenfor de områder bystyret skal utvikle langsiktige strategier for, har bystyret ansvar for årlig å fastsette mål og retningslinjer. Dette ansvaret kommer til uttrykk gjennom behandlingen av årsbudsjett og økonomiplan, overordnete arealplaner, utbyggingsprogrammer, øvrige rammeplaner og fagplaner og planer for utvikling og tilpasning av den kommunale organisasjonen. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune tar statusrapporten til orientering og fastholder vedtaket om bosetting av 350 flyktninger hvert år i perioden Det forventes dessuten at det vil komme om lag 100 familiegjenforente. 2. Det legges til grunn at byrådet foreslår nødvendige budsjettmessige tilpasninger i forbindelse med: Tilleggsinnstilling til budsjett 2015/Økonomiplan Dato: 28. oktober 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Eiler Macody Lund byråd for sosial, bolig og områdesatsing Vedlegg: Brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 2

3 Saksutredning: Byrådet har årlig lagt frem en sak om bosetting av flyktninger til bystyret. For perioden har bystyret vedtatt at «1. Bergen kommune vil bosette 350 flyktninger hvert år i perioden av disse plassene er forbeholdt enslige mindreårige flyktninger. Det forventes å komme 100 familiegjenforente i tillegg. Det endelige bosettingstallet vil avhenge av tilgangen til boliger i det private leiemarkedet.» Bosettingsvedtaket for 2013 ble videre økt fra 265 til 300. Det ble også vedtatt at «3. Byrådet skal hvert år i bosettingsperioden levere en rapport om status i bosettingsarbeidet. Her vil det også bli spilt inn eventuelle justeringer for de berørte tjenestene.» Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i brev datert anmodet Bergen kommune om å øke vedtaket om bosetting av flyktninger for 2014 og 2015 uten å spesifisere tallet de ønsker. Denne saksutredningen vil berøre tre hovedtemaer: 1. Statusrapport om bosettingsarbeidet i Bergen Vurdering av bosetting utover vedtak på Budsjettmessige tilpasninger som følge av høy bosetting av flyktninger 1. Statusrapport for bosetting Resultatet for bosetting av flyktninger i 2013 var at det ble bosatt 306 personer i samarbeid med IMDi. Samme året kom det 99 familiegjenforente. Totalt kom det altså 405 personer i målgruppen til Introduksjonssenteret for flyktninger. Dette innebærer en økning på 28 fra året før og en økning på 138 i forhold til Hovedårsaken til det gode bosettingsresultatet var at Bergen kommune har lagt til rette for at mange flyktninger klarer å skaffe seg bolig i det private leiemarkedet. Tilgangen på kommunale boliger var på nivå med året før. Tabell 1 Bosetting av flyktninger Flyktninger Familiegjenforente Totalt Etter første halvår ligger Bergen godt an til å oppfylle vedtaket om bosetting. Det var pr bosatt 217 i samarbeid med IMDi. De fleste kom fra Somalia, Eritrea og Syria. Et klart flertall av de som har fått vedtak om bosetting i Bergen har funnet seg bolig i det private leiemarkedet. Det er en forutsetning for høy bosetting i Bergen at en stor andel av de bosatte finner bolig på egen hånd. De siste årene har Bergen lagt til rette for at flyktninger som klarer å finne boliger selv kan få bosetting i Bergen. Dette er en strategi som Bergen kommune har lykkes godt med de siste årene. Allerede pr i år er det bosatt flere på denne måten enn for hele året i 2012 og Rundt 25% av ledigmeldte kommunale boliger skal fordeles til målgruppen og tallene viser at det ikke har vært noen økning her. Andelen kommunale boliger forventes imidlertid å øke noe utover høsten pga av ferdigstillelse av boliger og bosetting av familier fra Syria i kommunale boliger. Tabell 2 Fordeling bosetting av bosatte flyktninger * Kommunal bolig Godkjente private kontrakter *Pr

4 Tabell 3 Største bosatte nasjonaliteter * Somalia Eritrea Syria Etiopia Afghanistan Statsløs 18 4 *Pr De siste årene er det kommet særlig mange flyktninger fra Eritrea og Somalia. I 2013 bosatte Bergen flest fra Somalia og det bodde ved forrige årsskiftet 1531 personer med somalisk bakgrunn i Bergen. De siste tallene fra Utlendingsdirektoratet viser at det de siste månedene har kommet særlig mange asylsøkere fra Eritrea og flere fra Syria mens søknadstallene fra Somalia har sunket betydelig. Det forventes at det fortsatt vil komme mange flyktninger fra Eritrea til Bergen samtidig som det kommer flere fra Syria og en gradvis nedgang i nyankomne fra Somalia. Norge gjenbosetter dessuten i år 1000 syriske flyktninger i samarbeid med FNs høykommisær for flyktninger fra flyktningeleirer i nærområdene rundt Syria. Bergen har tatt i mot flere familier fra Syria på denne måte og skal ta i mot flere høsten Bosetting av enslige mindreårige Bergen kommune har i 2014 et vedtak om bosetting av enslige mindreårige 25 flyktninger. I Bergen er det Bergenhus barneversnstjeneste som har ansvar for å gjennomføre bosetting av enslige mindreårige. De melder at det kan ligge an til et lite negativt avvik i forhold til måltallet på 25: «Bergenhus barneverntjeneste har de siste årene bosatt mellom nye enslige mindreårige flyktninger hvert år. Hvert barn som har ankommet har fått et individuelt tilpasset bo- og omsorgstilbud. Dette har vært mulig bl.a. ved et tett og godt samarbeid med Bufetat, der man har fått tilgang på omsorgsplasser i egne barnevernsinstitusjoner. Totalt har vi nå 111 enslige mindreårige med aktive tiltak fra barneverntjenesten, 50 av disse bor i bofellesskap eller institusjon. Så langt i år har Bergen fått henvendelse på å bosette 15 enslige mindreårige (av totalt 25 avtalte bosettinger for 2014). 13 er allerede bosatt, mens man vil bosette de to siste i første halvdel av september (de skal inn i kommunale tiltak). Av de 13 som er ankommet, er 11 plassert i kommunale tiltak. Alle de kommunale tiltakene fylles slik opp. Selv om vi regner med ytterligere utflyttinger i løpet av høsten, så har vi ikke nok omsorgsplasser til å ta i mot 10 nye før året er omme. Dersom Bufetat ikke bistår oss, og vi heller ikke kan bruke private institusjoner, vil vanskelig klare å nå måltallet med 25 nye bosettinger i 2014.» Tabell 3 Bosetting av enslige mindreårige * *Pr Vurdering av anmodning om bosetting utover 350 Byrådet har i vurderingen av anmodningen fra IMDi om å bosette flere flyktninger utover 350 lagt avgjørende vekt på at kommunen allerede har strukket seg langt og lagt et sterkt press på de berørte tjenestene om å nå måltallet om bosetting av 350 flyktninger i Allerede i saksutredningen om bosetting for sa tjenestene i fra om at en bosetting på 350 årlig vil være krevende å gjennomføre. Prognosene etter 7 måneder tyder på at Introduksjonssenteret for flyktninger har gjort en 4

5 solid innsats og klarer å nå målsettingen men det vil ikke være gjennomførbart med en ytterligere økning. Det er særlig to forhold som legger begrensinger på bosettingen tilgangen på boliger og kapasitet i de ansvarlige tjenestene. 1. Boliger Boligetaten i Bergen kommune skriver i innspill til denne saken: «Bergen kommune har ikke muligheter til å bosette 350 flyktninger, utelukkende ved å bruke den kommunale boligmassen. Det er køer for å få tildelt kommunal bolig i Bergen og selv om Bergen kommune har en vekst i den kommunale boligmassen vil ikke dette være tilstrekkelig til å møte etterspørselen et slikt bosettings nivå vil medføre. Rundt 25 % av de ledigmeldte kommunale boligene har blitt stilt til disposisjon for bosetting av flyktninger. Det er ikke mulig å øke denne andelen uten at dette vil gå utover ventetiden for andre som har behov for en kommunal bolig. Hittil i 2014 har det vært ledigmeldt 204 (373 i hele 2013) boliger, hvorav 44 (2013:68) boliger er tildelt direkte til førstegangsbosetting av flyktninger. Det har skjedd en dreining mot at det tildeles flere familieboliger, 24 av boligene som er tildelt hittil i år er 3 og 4 roms leiligheter. Dersom Bergen kommune skal klare å bosette i tråd med anmodningen fra IMDi må en stor andel av flyktningene selv finne seg bolig i det private leiemarkedet. De siste årene har Bergen kommune lagt til rette for at flyktninger som kan finne bolig på egenhånd får bosetting i kommunen. Introduksjonssenteret for flyktninger har ansatt en person som jobber med å følge opp disse kontraktene. Personer knyttet til Introduksjonssenteret har fått et godt rykte blant etablerte utleiere i Bergen og det er også en tendens til at veletablerte personer med flyktningbakgrunn kjøper boliger der de leier ut rom eller hybler til nyankomne flyktninger. Det er også positivt at holdningsundersøkelsen viser at et stort flertall av bergenserne er positive til å leie ut til personer med innvandrerbakgrunn.» Etat for sosiale tjenester skriver i sitt innspill til denne saken om arbeidet med bosetting i private kontrakter: «En tilfredsstillende bosituasjon er avgjørende for en vellykket integrering. Grundig oppfølging av private kontrakter, tett samarbeid med huseiere og med IMDI er nødvendig for å kvalitetssikre ordningen. Det inngås i overkant 15 private kontrakter pr. måned. Svært mange av disse boligene er preget av å være midlertidige. Forutsatt tilstrekkelig tilgang på boliger i 2014, regner Introduksjonssenteret med å komme i mål med å bosette vår andel av den resterende kvoten, 118 personer, dvs at 24 personer skal bosettes pr. mnd. ut 2014.» Etaten anbefaler ikke å øke antallet private kontrakter utover dagens nivå. Antall tildelinger av kommunale boliger til flyktninger bør økes for å sikre mer trygge og stabile boforhold. De ansvarlige tjenestene melder at det med dagens boligsituasjon ikke vil være forsvarlig å fatte vedtak om bosetting av flere flyktninger. «Det har det vært en markant økning i antall private kontrakter de siste fire årene. Pågangen fra flyktninger som ønsker å få privat leiekontrakt vurdert og godkjent er stor. Vi erfarer at mange klarer å skaffe seg bolig på egenhånd, hovedsakelig gjennom bekjente/nettverk. Dette er positivt, men det er viktig å understreke at ordningen har mange negative sider som vi har erfart underveis. Vi ser at mange som bosetter seg på denne måten flytter etter svært kort tid. Slik sett blir ordningen brukt som en inngangsbillett for å komme til Bergen Kommune. Det er til en hver tid ca 20 personer som er bostedsløse enten ved at de er blitt sagt opp pga ombygging/salg eller at de selv velger å si opp avtalen. Flyktningene som bosetter seg på private kontrakter har i utgangspunktet ansvar for å finne ny bolig selv. Erfaringsmessig ender de likevel ofte hos Nav Sosial som bostedsløse. Vi er bekymret for at ordningen skaper uforholdsmessig mange bostedsløse og i neste omgang utfordrer den kommunale boligkøen. Vi har også erfart at mange ikke melder flytting hverken til Folkeregisteret eller til oss. Dette fører til at det 5

6 kan være vanskelig å ha den fulle oversikten over hvor flyktningene faktisk bor, og under hvilke forhold de bor i. Dette ser vi på som svært bekymringsfullt.» 2. Kapasitet i tjenestene Det er store utfordringer knyttet til å ta i mot og gi et programtilbud i tråd med introduksjonsloven til det store antallet programdeltakere som utgjør introduksjonsprogrammet i Bergen. Ved utgangen av juli var det 524 aktive deltakere i Bergen. Dersom antallet programdeltakere øker ytterligere vil kommunen måtte bruke mer ressurser på gjennomføring av program om det skal gis et godt faglig tilbud i tråd med rettighetene deltakerne har jf introduksjonsloven. Prosessen med inntak og bosetting er arbeidskrevende og økt volum i bosettingen vil kreve økte ressurser til å gjennomføre også denne oppgaven. Introduksjonssenteret må høsten 2014 delvis ominnrede lokalene sine for å få på plass flere kontorplasser. En ytterligere utvidelse av senteret vil kreve større lokaler. Det legges her til at senteret i 2012 flyttet inn i nye og større lokaler. Norskopplæringen ved Nygaard skole har ikke kapasitet til å ta i mot flere deltakere enn de gjør i dag. Skolen hadde over 3800 voksne deltakere i opplæring i 2013 og en stor andel av disse elevene er introduksjonsprogramdeltakere som har rett på heldagsprogram. Selv om skolen har ulike kurstilbud som utnytter lokalene både på dag, ettermiddags og kveldstid er ikke lokalene store nok til å håndtere den store elevmengden. Nygård skole skriver i en uttalelse: «Det er vanskelig for Nygård skole å øke antall deltakere på dagtid. Våre lokaler blir maksimalt utnyttet og vi har ut i fra dagens situasjon behov for økte lokaler. Kommende skoleår gir vi også langt flere deltakere i introduksjonsprogrammet et tilbud utover 20 undervisningstimer i uken. Konsekvensen av dette, er at vi bruker lokalene våre i større grad hele dagen og det blir vanskeligere å øke antallet ved å dele dagen i 2 dagøkter.» Bergen er ikke bedt om å bosette enslige mindreårige flyktninger utover 25 årlig. Økt bosetting av denne gruppen er dermed ikke et tema her. Konklusjonen fra de berørte kommunale tjenestene er entydig: Bergen kommune har ikke kapasitet til å øke vedtakstallet for bosetting i 2014 eller Budsjettmessige tilpasninger Kommunens utgifter til bosetting av flyktninger skal dekkes inn av det statlige integreringstilskuddet. Dette er en pr. capita-tilskuddsordning som utbetales den kommunen hvor den bosatte har folkeregistrert adresse. Utbetalingen skjer over en femårsperiode. Satsene for 2013 vises i tabell 3. Kommunens utgifter til bosetting av flyktninger kartlegges i den årlige rapporten som utarbeides av Beregningsutvalget som er satt sammen av medlemmer fra stat og kommune. Rapporten fra 2013 viser at det kommunale bosettingsarbeidet kom ut med en viss underdekning i forhold til det kommunale tilskuddet. Under vises de gjeldende tilskuddssatsene fra I tabell 5 vises prognose for integreringstilskuddet for Bergen basert på årets satser. Økningen i satsene kommer i statsbudsjettet og prognosene vil bli oppdatert i tilleggsinnstillingen til budsjett 2014 med de nye tilskuddssatsene. Basert på tidligere Tabell 4 Tilskuddssatser integreringstilskudd 2014 Integreringstilskudd Bosettingsår År-1 (2014) Sats År-2 (2013) kr År-3 (2012) kr År-4 (2011) kr År-5 (2010) kr kr (voksen, barn, enslig mindreårig) kr (enslig voksen) 6

7 Barnehagetilskudd Eldretilskudd Særskilt tilskudd enslige mindreårige Personer med kjente funksjonshemminger kr (engangstilskudd) kr (engangstilskudd) kr Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år Tabell 5 Estimert integreringstilskudd for Bergen kommune * Tilskuddsår Estimert integreringstilskudd Estimert EM-tilskudd Totalt *Forutsetningen for estimatene er bosetting av 350 flyktninger (25 EM) og 100 familiegjenforente hvert år i perioden Tilskuddssatsene for 2014 er brukt for hele perioden. Jevnt høy bosetting og familiegjenforening i perioden utløser merutgifter til blant annet introduksjonsstønad, etableringskostnader, tolking, veiledning og program. Det må tas høyde for at introduksjonsprogrammet vil ha flere deltakere enn i dag. Også andre brukere som utløser integreringstilskudd vil ha behov for oppfølging fra andre kommunale tjenester. Det forutsettes at merinntektene fra det statlige integreringstilskuddet dekker merutgiftene knyttet til økt bosetting. Medregnet satsøkningene som forventes i statsbudsjettet beregnes det at inntektene fra integreringstilskuddet for Bergen vil øke med mellom 20 og 30 millioner fra 2014 til 2015 dersom kommunen når måltallet om bosetting av 350 personer. Byrådet vil i forbindelse med rapportering av status i bosettingsarbeidet i 2015 også melde fra om behov for eventuelle budsjettmessige justeringer for de berørte tjenestene. Byrådsavdeling for sosial bolig og områdesatsing Introduksjonssenteret for flyktninger økt ressursbehov som følge av et stort antall brukere Introduksjonssenteret bosetter stadig flere overføringsflyktninger. Dette er en gruppe som har behov for ennå mer oppfølging enn tidligere asylsøkere som gjerne har en del erfaring i det å bo i Norge. Det forventes også økte utgifter til integreringsstønad fordi prognosen for det gjennomsnittlige antallet deltakere økes fra 542 i 2014 til 578 i Økte tolkeutgifter Det er et stort behov for tolk samtaler og i programtiltak er helt avgjørende for at de skal kunne nyttiggjøre seg tiltakene. Tolketjenesten opplevde i fjor en økning i oppdrag på 11 prosent. Hittil i år er økningen på 17 %. Dette innebærer en økning på 5-6 årsverk. Denne økningen i oppdragsmengde innebærer også økt press på tolkeformidlerne som skal formidle mer enn oppdrag. Det er derfor behov for 1 ny stilling som tolkeformidler, samt en økning i lønnsmidler til tolketjenesten med 3.5 millioner i 2014 og To nye kommunepsykologer Bergen kommune har fått prosjektmidler fra helsedirektoratet for å ansette to kommunepsykologer. Disse stillingene er organisatorisk knyttet til Introdukjsonssenteret men har kontorplass og er en del av det faglige felleskapet ved Senter for krisepsykologi. Psykologene vil ha særlig fokus på mennesker som har opplevd traumer, vold og/eller sorg. En del av disse står i fare for å utvikle symptomer som hindrer livsutfoldelse og deltakelse i arbeidslivet. En gruppe som har særlige udekkede behov på dette feltet er 7

8 flyktninger. Bergen mottar i år rundt 450 nye flyktninger og trolig vil rundt 50 av disse komme fra krigsområdene i Syria. En rekke av de andre er også fra krigsområder og mange har en flukt bak seg som i seg selv er traumatisk. Bergen kommune har i dag ikke et fullgodt apparat til å bistå disse til å tilpasse seg et godt liv i Norge. Senter for krisepsykologi har utviklet mange gode verktøyer for selvhjelp og for gruppetilbud til personer med traumer. Ansatte i vårt Introduksjonssenter for flyktninger kan læres opp i å bruker disse verktøyene ved at de arbeider sammen med psykologene. Også den kommunale flyktningehelsetjenesten trenger å jobbe grundigere med screening av psykologiske plager hos nyankomne flyktninger og det er viktig å ha tilgjengelige tilbud for dem som etter screening viser at de trenger hjelp. Den kommunale egenandelen til disse stillingene beregnes i 2015 til 1 million som dekkes inn av økninger i integreringstilskuddet. Ny sjanse kvalifiseringssenteret for innvandrere Arbeidstreningsprosjektet «Mat og prat» er en del av tilbudet til Ny sjanse kvalifiseringssenteret for innvandrere. En del av de tidligere deltakerne fra introduksjonsprogrammet har fortsatt behov for en del oppfølging og arbeidstrening før de kan delta i det ordinære arbeidslivet. For noen av disse deltakerne, særlig kvinner med lite skolebakgrunn, er tiltaket Mat og prat et godt tilbud. Tidligere har dette prosjektet blitt dekket av statlige prosjektmidler. De fleste deltakerne i dette tilbudet er personer som utløser integreringstilskudd. Det er behov for til å opprettholde dette tiltaket som dekkes inn av økninger i integreringstilskuddet. Byrådsavdeling for helse og omsorg Smittevernarbeid for nyankomne flyktninger Overføringsflyktninger og familiegjenforente kommer ofte rett fra flyktningeleire eller dårlige forhold og krever omfattende oppfølging av Helsetjenesten for nyankomne flyktninger. De har ikke norske personnummer når de kommer, og smittevernkontoret følger dem opp helt til de har personnummer og kan velge fastlege. Det kan ta opp til flere måneder. Barna som kommer på denne måten må sjekkes for sykdommer samt kontrolleres av helsesøster, og i tillegg fullvaksineres for det de mangler i vaksinasjonsprogrammet. Alt arbeid med disse krever tolk, og tar derfor dobbelt så lang tid. Dette arbeidet estimeres til ca 2 årsverk på smittevernkontoret, avhengig av hvor mange barn som kommer. BHO foreslår minimum styrking tilsvarende ett årsverk. Smittevernkontoret har ikke blitt styrket for å håndtere en bosetting på det nivået vi har i dag. Budsjettbehov: 1 årsverk rådgiver inkl. driftsutgifter kr. 0,75 millioner. Barneverntjenester I Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) sin studie om barn i barnevernet dokumenteres det at barn med innvandrerbakgrunn, herunder barn som selv er innvandrere, utgjør som gruppe den høyeste andelen av barn i barnevernet. «Her fikk en av ti tiltak (100 per 1000) fra barnevernet i 2010 sammenlignet med en av 33 (30 av 1000) for norskfødte barn med norskfødte foreldre», Rapport nr. 9/14 Barnevernvern i Norge De vises til at barnevernet benytter to hovedtyper av plasseringer utenfor hjemmet, fosterhjem og institusjon, og at en ser at barn og unge som selv er innvandrer har en høyere forekomst av plasseringer i institusjon. Fra 2014 er kommunens egenandel for kjøp av plass i barneverninstitusjon kr Budsjettbehov: Det bør vurderes en styrking av det ordinære tiltaksbudsjettet i barnevernet for å finansiere barnevernstiltak for målgruppen nyankomne flyktninger i størrelsesorden 1,5 millioner. 8

9 Helsestasjonstjeneste Helsestasjonstjenesten ble som oppfølging av bosettingssaken styrket med ett årsverk i budsjettet for 2014 knyttet til nyankomne flyktninger. Fra tidligere er det budsjettert med ett årsverk knyttet til samme målgruppe. Økningen er beskjeden sett i relasjon til omfanget av oppgaver forbundet med oppfølging av barn av flyktninger. Ressursen i 2014 er fordelt på alle enheter ut i fra antall barn med innvandrerbakgrunn. Det foreslås å øke innsatsen slik at det er midler tilsvarende 3 årsverk knyttet til målgruppen nyankomne flyktninger. Budsjettbehov: 1 årsverk rådgivere inkl. driftsutgifter kr. 0,75 millioner. Psykiske helsetjenester for barn og unge Etat for barn og familie har det organisatoriske ansvaret for tiltak til psykisk syke barn og unge. Det må legges til grunn at bosetting av traumatiserte familier fra krigsområder skaper et behov for betydelig oppfølging etter bosetting i Bergen. Ett årsverk vil representere en viktig begynnelse for å møte etterspørselen etter psykiske helsetjenester hos barn og unge i målgruppen Budsjettbehov: 1 årsverk inkl. driftsutgifter kr. 0,75 millioner. Oppsummering økonomiske konsekvenser Tabell 6 Oversikt stipulerte merutgifter ved høy bosetting 2015 Byrådsavdeling BSBO - Integreringsstønad BSBO Introduksjonssenteret mottak og administrasjon BSBO - tolketjenesten BSBO 2 psykologstillinger BSBO Ny sjanse - kvalifiseringsenteret BHO - Smittevernkontoret BHO - Barnevernstjenester BHO - Helsestasjonstjenester BHO psykiske helsetjenester barn/unge Totalt Byrådet vil vurdere nærmere rammeendringer i forbindelse med tilleggsinnstillingen til Budsjett 2015/Økonomiplan