Byrådssak 327/12. Bosetting av flyktninger i 2012 og 2013 SARK

Transkript

1 Byrådssak 327/12 Bosetting av flyktninger i 2012 og 2013 SOSE SARK Hva saken gjelder: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i brev datert anmodet Bergen kommune om å bosette 275 flyktninger i 2012, derav 35 enslige mindreårige. Dette er 50 flere enn Bergen kommune fattet vedtak om å bosette i bystyrevedtak av og en økning på 10 enslige mindreårige. I samme anmodningsbrev blir Bergen kommune bedt om å bosette 340 flyktninger i 2013, derav 35 enslige mindreårige. Familiegjenforente kommer i tillegg. Byrådet har satt i verk tiltak for å øke tilgangen til nye boliger for flyktninger og utnytte tilgjengelige boliger bedre. Konkret er det blitt satset på å få flere flyktninger til å finne boliger på det private leiemarkedet og det er opprettet bofelleskap med enslige voksne i kommunale boliger. Bosettingen de første syv månedene i 2012 har vært på 190 personer, mer en dobbelt så mange som i tilsvarende periode i Dette er et svært godt resultat og et resultat av godt arbeid i de ansvarlige tjenestene i Bergen kommune. Satsningen på å bedre tilgangen til boliger for flyktninger forventes også ha en effekt i Ved å øke bosettingsvedtaket får imidlertid kommunen nye utfordringer. Det ligger an til å komme om lag dobbelt så mange familiegjenforente til flyktninger til Bergen i 2012 enn forutsatt i vedtaket fra Dette er personer som er gjenforent med flyktninger innen fem år etter at de er blitt bosatt i en kommune og omfattes av ordningen med rett og plikt til introduksjonsprogram. Den viktigste årsaken til at tallet på familiegjenforente øker er sammensetningen av flyktningene som bosettes og at de fleste som kommer har fått innvilget flyktningstatus. Frem til ny utlendingslov trådte i kraft fikk kun en brøkdel av flyktningene innvilget flyktningstatus. Dette har endret seg etter at den nye loven trådte i kraft og 179 av de 190 bosatte flyktningene i Bergen pr hadde innvilget flyktningstatus. Disse er dermed fritatt fra underholdskravet for å få innvilget familiegjenforening. I tillegg har andelen som kommer til Norge som enslige med familie i andre land økt betraktelig de siste årene. Den største nasjonalitetsgruppen som har behov for bosetting i en kommune kommer dessuten fra Somalia. Dette er den nasjonalitetsgruppen som klart topper familiegjenforeningsstatistikken til Utlendingsdirektoratet. En økning i bosettingen av flyktninger i Bergen vil dermed i neste omgang medføre en økning i familiegjenforeninger som har lik rett til introduksjonsprogram og bolig som de som bosettes i henhold til bosettingsvedtaket og dette legger ytterligere press på de berørte tjenestene. Dette vektlegges i byrådets anbefaling til bystyret. Det økte bosettingstallet av voksne flyktninger medfører også et press på tjenestene som er ansvarlig for introduksjonsprogrammet. Alle i målgruppen har krav på et individuelt tilrettelagt introduksjonsprogram på full tid. Introduksjonssenteret for flyktninger, som er hovedansvarlig for denne tjenesten, klarer ikke å gi alle deltakere et slikt tilbud i Gjennom en bedre samordning av de kommunale tjenestene som leverer innhold i programmet, kjøp av kurstilbud hos eksterne leverandører og en satsning på flere språkpraksis- og arbeidspraksisplasser skal tilbudet forbedres i Det vil imidlertid bli svært 1

2 vanskelig for de ansvarlige tjenestene i Bergen kommune å få til en nødvendig forbedring av tilbudet til introduksjonsprogramdeltakerne dersom deltakerantallet vokser i tråd med anmodningen fra IMDi. Enslige mindreårige flyktninger (EM) Bergen er bedt om å bosette 35 EM i 2012 og 35 i 2013, 10 flere enn det opprinnelige antallet for Totalt ber IMDi kommunene i Norge om å stille 70 flere plasser til rådighet for enslige mindreårige flyktninger enn det opprinnelige anmodningstallet. Bergen blir altså bedt om å stå for over 14% av anmodningsøkningen for hele landet. Dette skyldes nok at Bergen over tid har vist seg som en bosettingskommune med god kompetanse til å ta i mot denne gruppen. Bergen har i løpet av de siste årene fordoblet antallet enslige mindreårige flyktninger som er i barnevernet. Pr i dag har barnevernstjenesten i Bergenhus ansvaret for rundt 100 barn som alle har individuelt tilpassede barnevernstiltak. De berørte tjenesteområdene er tydelige på at de anbefaler en stabilitet i perioden fremover for å kunne sikre en fortsatt god oppfølging av denne sårbare gruppen. Samlet vurdering Byrådet vil ut fra en samlet vurdering, basert på ønsket om å så langt som mulig imøtekomme behovet for bosettinger, og de ulike tjenestenes vurderinger av muligheten for gjennomføring med forsvarlig kvalitet, anbefale at Bergen i 2012 bosetter 265 flyktninger, derav 25 enslige mindreårige. Det forventes at det i tillegg vil komme rundt 100 familiegjenforente. Samlet utgjør dette 90 flere personer som har behov for oppfølging fra Introduksjonssenteret for flyktninger og andre kommunale tjenester enn det ble lagt opp til i vedtaket fra Byrådet anbefaler at det fattes vedtak om at det også i 2013 bosettes 265 flyktninger hvorav 25 enslige mindreårige. Det forventes at det i 2013 også vil komme ca. 100 familiegjenforente. Samlet vil dette gi en stabil men høy bosetting i Bergen i perioden fremover. Økt bosetting og flere familiegjenforente vil gi økte utgifter for kommunen til blant annet økt integreringsstønad og utvidelse av kurstilbud. Merutgiftene ved bosettingen forutsettes dekket inn ved statlige integreringstilskudd. Økt bosetting i 2012 og 2013 vil gi merinntekter for kommunen gjennom økt integreringstilskudd. Det har i utarbeidelsen av saken vært avholdt møter med og innhentet uttalelser fra berørte avdelinger og etater i kommunen. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Byrådets fullmakter 1.3 b: Bystyret skal fastsette kommunens overordnete mål og retningslinjer. Innenfor de områder bystyret skal utvikle langsiktige strategier for, har bystyret ansvar for årlig å fastsette mål og retningslinjer. Dette ansvaret kommer til uttrykk gjennom behandlingen av årsbudsjett og økonomiplan, overordnete arealplaner, utbyggingsprogrammer, øvrige rammeplaner og fagplaner og planer for utvikling og tilpasning av den kommunale organisasjonen. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune vil bosette 265 flyktninger i 2012 en økning på 40 i forhold til bystyrevedtaket av disse plassene er for enslige mindreårige. I tillegg forventes det å komme 100 familiegjenforente 50 flere enn forutsatt i det opprinnelige bystyrevedtaket. 2. Bergen kommune vil bosette 265 flyktninger i 2013, inkludert 25 enslige mindreårige. Det forventes å komme 100 familiegjenforente i tillegg. 2

3 3. Byrådet får fullmakt til å gjøre de nødvendige budsjettmessige endringer i henhold til sakens premisser, og dette innarbeides i Vedtatt budsjett 2013/økonomiplan Dato: 23. oktober 2012 Monica Mæland byrådsleder Lisbeth Iversen byråd for sosial, bolig og områdesatsing Vedlegg: Anmodningsbrev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 3

4 Saksutredning: Byrådet har årlig lagt frem sak om bosetting av flyktninger til bystyret. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i brev datert anmodet Bergen kommune om å bosette 275 flyktninger i 2012, derav 35 enslige mindreårige. Dette er 50 flere enn Bergen kommune fattet vedtak om å bosette i bystyrevedtak av og en økning på 10 enslige mindreårige. I samme anmodningsbrev ble Bergen kommune bedt om å bosette 340 flyktninger i 2013, derav 35 enslige mindreårige. Familiegjenforente kommer i tillegg. Bosetting i 2011 og så langt i 2012 Bystyret fattet følgende vedtak om bosetting av flyktninger i 2011: «Bergen kommune vil bosette 250 flyktninger i 2011, inkludert 20 enslige mindreårige. I tillegg kommer ca. 25% familiegjenforening, dvs. en total bosetting på ca. 310 personer.» Resultatet i 2011 var at det ble bosatt 203 personer i samarbeid med IMDi. Samme året kom det 64 familiegjenforente. Totalt kom det altså 267 nyankomne i målgruppen til Introduksjonssenteret for flyktninger. Dette innebar en bosetting betydelig under det stipulerte antallet i bystyrevedtaket. Den store utfordringen for kommunen dette året var å finne nok boliger. En av de viktigste årsakene til dette var at færre flyktninger i 2011 fant seg boliger på egenhånd i det private leiemarkedet. Samtidig var det hovedsakelig enslige som hadde behov for bosetting og derfor var det behov for flere mindre boenheter enn tidligere år. Tilgangen til kommunale boliger var på nivå med tidligere år. For 2012 fattet bystyret følgende vedtak: «1. Bergen kommune vil bosette 225 flyktninger i 2012, inkludert 25 enslige mindreårige. Det forventes å komme 50 familiegjenforente i tillegg. 2. Byrådet skal levere en statusrapport om bosettingen av flyktninger for første halvår Dersom tilgangen til boliger gir grunnlag for det skal byrådet fremme en ny sak om å øke vedtak om bosetting av flyktninger i tråd med statens anmodning.» Etter første halvår i 2012 ligger Bergen kommune godt an til å oppfylle vedtaket om bosetting. Det var pr bosatt 170 personer i Bergen kommune samarbeid med IMDi. Samme tid i 2011 var det kun bosatt 57 personer. De bosatte flyktningene kommer fra 16 forskjellige land, flest kommer det fra Somalia (69) og Eritrea (62). I tillegg er det kommet 49 personer på familiegjenforening, nesten like mange som det ble forutsatt ville komme i hele Ankomststatus (31.07) Flyktninger Familiegjenforeninger S U M bosatte Den viktigste årsaken til denne økningen har vært at flere flyktninger har funnet seg bolig i det private leiemarkedet. Hele 60 av totalt 100 boliger til flyktninger er så langt i år fremskaffet i det private markedet. Det er primært enslige flyktninger som finner seg mindre boliger. I arbeidet med saken har de ulike berørte byrådsavdelingene blitt invitert med for å vurdere økonomiske, administrative og tjenestemessige konsekvenser av økt bosetting. De ulike berørte tjenesteområdene har levert følgende vurderinger av mulighetene for bosetting i 2012: 4

5 Byrådsavdeling for helse om omsorg Bergenhus barnevernstjeneste: Barneverntjenestens arbeid med enslige mindreårige er en svært omfattende virksomhet. Pr i dag har Bergenhus barnevernstjeneste 100 enslige i sin portefølje, alle med individuelt tilpassede barneverntiltak. Kommunen har opparbeidet et bredt spekter av omsorgstiltak, i tillegg til at man får bistand til institusjonsplasser gjennom BUF-etat Vest for enkelte av de mest krevende barna/ ungdommene. Barneverntjenesten, Bergenhus har 16 institusjonsplasser i fire ulike boliger og 14 kommunale bofellesskapsplasser også her i fire ulike boliger. Driften utvides med ytterligere ett bofellesskap som starter opp i Åsane I tillegg er det tilknyttet en rekke fosterhjem (til sammen 24 barn bor nå i fosterhjem), og barnevernstjenesten følger også opp eldre flyttet for seg selv. Den brede tiltaksviften og fokuset på gode individuelle løsninger, har gjort kommunen i stand til å ta i mot alle typer enslige mindreårige, også yngre barn og barn med spesielle behov. Sett fra barneverntjenestens ståsted er den totale driften i dag på et nivå som er gunstig både faglig (et variert nok tilbud som sikrer gode løsninger for alle enslige mindreårige som bosettes), organisatorisk og administrativt. Dersom tjenesten blir større innenfor dette området, vil det by organisatoriske utfordringer. Det vil bli vanskeligere å ha oversikt, og man vil trolig trenge vesentlig mer administrasjon for å kunne koordinere og utnytte ressursene man har. I dag drives også enkelte tiltak, som leksehjelp og fritidsklubb, i allerede trange lokaler, og enda flere ungdommer vil bety behov for nye lokaler. Antall EM ungdommer med aktiv bistand fra barneverntjenesten vil trolig øke noe også med eksisterende avtale, ettersom det fortsatt er flere som blir bosatt, enn det er ungdommer som blir avsluttet i barneverntjenesten (gjennomsnittlig får en enslig mindreårig oppfølging i om lag 3 år). Dagens bosettingsomfang, med 25 bosettinger i året, synes å være et passende nivå. Det gir bra flyt og man klarer å skaffe gode tiltak til alle som bosettes. Så langt i år har Bergen bosatt 13 av de 25 som er avtalt med IMDI for All økning av antallet bosettinger av EM medfører behov for mer ressurser. I henhold til tidligere drøftinger trenger man ca. en ny barnevernkurator stilling og 1/10 merkantil pr. 10 ekstra EM i kommunen. De to største utfordringene barnevernstjenesten har i dag er; Nok fosterhjem til de som trenger det. Ventetiden kan være svært lang, og i mellomtiden opptar disse barna ofte institusjonsplasser. Nok kommunale hybler. Til tross for at Boligavdelingen prioriterer å skaffe enslige mindreårige som flytter ut av andre barneverntiltak hybler, så kan ventetiden være lang og tilgangen er begrenset. Slik barnverntjenesten ser det, er tilgangen på kommunale hybler i et godt bomiljø den største utfordringen. Barneverntjenesten, Bergenhus vurderer at kommunen opprettholder sitt vedtak om å bosette 25 EM i 2012, og at man for 2013 også forplikter seg til å bosette 25 nye enslige mindreårige. Dette tallet forutsetter at hybler for enslige mindreårige fortsetter å være en prioritert oppgave i kommunens boligavdeling, og at man vurderer behovet for nyanskaffelser av hybler. 5

6 Byrådsavdeling for barnehage og skole Barnehagesektoren Lovfestet rett til barnehageplass ble innført fra 2009, og vil si at alle barn som fyller et år innen utgangen av august og som søker plass innen 1.mars skal ha fått et tilbud om barnehageplass i Bergen kommune fra august samme år. Bergen kommune har oppfylt retten også inneværende år, men arbeider for å oppnå bydelsvis dekning i løpet av de neste årene. Det er et mål at foreldre i fremtiden skal kunne velge barnehageplass til sine barn i den bydelen de er bosatt. Våren 2011 vedtok bystyret Plan for barnehageutbygging (B-sak 144/11). I saken analyseres det enkelte barnehageområde/bydel i forhold til barnetallsutvikling, sett opp mot behovet for nye barnehageplasser. Særlig i byområdene Årstad, Bergenhus og i indre deler av Laksevåg er det en utfordring å skaffe nok barnehageplasser. Dersom alle tiltakene som er skissert i planen realiseres, vil det bli etablert rundt 1800 nye barnehageplasser i Bergen kommune de neste fire årene, noe som gir en samlet dekningsgrad på 97 % i Det er en forutsetning for flyktninger som skal delta i introduksjonsprogrammet at det finnes et tilbud om barnehageplass til barn i førskolealder, og kommunen har derfor et spesielt ansvar for å sikre et barnehagetilbud til familier som deltar i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Det reserveres derfor noen plasser i hovedopptaket hvert år i de barnehagene det forventes at det kommer barn - antall plasser som settes av kan variere noe fra år til år og er basert på prognoser og erfaring. Reservering av plasser betyr at plassene tas ut av det ordinære opptaket. Det er MOKS som reserverer plasser i samarbeid med den enkelte barnehage - og som betaler for plassen i den tiden plassen holdes. Hvis det viser seg at noen av plassene ikke blir benyttet sies de opp slik at barnehagene kan ta inn andre barn. Hvis det allikevel skulle bli behov for plass vil MOKS ha rett til den plassen som først blir ledig. Med denne ordningen greier en å skaffe plass til de aller fleste barn som kommer i løpet av året. Det kan imidlertid være en utfordring å tilby plasser til barn som kommer etter årsskiftet/på våren - spesielt i de bydelene som har lavest dekningsgrad - da de fleste plassene frigis ifm med nytt barnehageår. Nygård skole Nygård skole vil i hovedsak kunne gi et tilbud til det antall som her er forespurt både mht tilleggsoppmodningen for 2012 og oppmodingen for Ikke alle vil kunne få tilbud på økt 1, , men med å fylle opp også økt 2, fra , vil skolen klare det. Imidlertid ser skolen utfordringer i forhold til å gi et forsvarlig tilbud til det antallet enslige mindreårige som Bergen kommune er bedt om å ta imot. Enslige mindreårige er en gruppe med særlig høy risiko for ensomhet, problematferd og psykiske vansker. Mange av disse har opplevd krig på nært hold og lider av symptomer på posttraumatisk stress. På grunn av sin bakgrunn har de behov for særlige rammer i opplæringen, de har ikke foresatte, ofte dårlig skolebakgrunn og enkelte representerer en problematferd som krever ressurser å håndtere. Nygård skole mottar i tillegg hvert år enslige mindreårige med store utfordringer og behov som kommer fra andre kommuner. Grunnskolen på Nygård (6-16 år) vil kunne håndtere rundt fem nye enslige mindreårige elever i grunnskolealder skoleåret 2012/2013 og fem nye skoleåret 2013/2014. Det vanskelig å angi et absolutt tall her fordi dette er avhengig av den enkeltes bakgrunn og behov for spesielle tiltak, men det antallet som er forespurt (ytterligere 10 i 2012 og 35 i 2013) er for høyt i forhold til de utfordringer enslige mindreårige representerer, og skolen vil ikke være i stand til å ta imot så mange og gi alle et godt nok tilbud. 6

7 Nygård skole kan ta i mot enslige mindreårige på grunnskole for voksne (over 16 år). Her kan skolen ta imot de de som kommer. Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Boligetaten De siste årene har Boligetaten tildelt opp mot 30 % av tilgjengelige leiligheter direkte til Introduksjonssenteret for flyktninger til nyankomne flyktninger. I 2011 ble det totalt ledigmeldt 340 boliger. 26,5 % av disse ble tildelt nybosatte flyktninger, dvs. 90 leiligheter til målgruppen. I tillegg kommer tildelinger knyttet til 2. gangs etablering (innenfor refusjonsperioden på 5 år) som i 2011 utgjorde 21 tildelinger (i hovedsak bytte av leilighet ifm familieøkning, boligen som blir ledig etter byttet inngår i antallet ledige boliger.) Tildelinger til EM som flytter ut av tiltak utgjorde 16 tildelinger i Samlet har flyktninger mottatt 127 av 340 ledige boliger i 2011, dvs 37 % av alle ledigmeldte boliger. Det er størst behov for boliger til enslige flyktninger. I 2011 fikk Introduksjonssenteret for flyktninger tildelt roms leiligheter, i tillegg kommer 16 boligene til EM, dvs 68 boliger av 164 ledige. Det innebar at 41,5 % av alle ledige 1-2 roms boliger i 2011 ble tildelt flyktninger. Til og med 27. august 2012 er det ledigmeldt 255 boliger hvorav 62 personer/husstander som er tildelt Introduksjonssenteret for flyktninger, noe som utgjør 24 % av alle ledigmeldte boliger. I tillegg kommer 2. gangs etablering, hittil i år (tom 27 aug.) er det 15 husstander i denne gruppen. Tildeling til EM utgjør allerede 13 tildelinger, og med 6 stk på venteliste, antar Boligetaten at tildelinger i 2012 vil komme opp i 20 tildelinger. (Ved økt bosetting av denne gruppen vil bosettingen etter dagens rutiner øke tilsvarende noen år senere). Hittil i år er altså 90 av 255 (35 %) tildelt flyktninger. En av konsekvensene er at ventetiden for tildeling av bolig, spesielt 1-2 roms, blir lengre og lengre. Det er pt (aug.12) 382 personer som venter på å få tildelt 1-2 rom, 73 av disse har ventet i mer enn 2 år, (hvorav 34 har ventet i over 3 år). Bosetting av flyktninger og innvandrere utgjør er et betydelig innsatsområde for Boligetaten, og det legges stor vekt på å gi målgruppen et boligtilbud som sikrer varierte bomiljø. I en situasjon med stabilitet i boligmassen, vil målgruppen ha behov for en stor del av kapasiteten (ledigmeldte boliger). Byrådets omfattende anskaffelser og utbygging av nye kommunale boliger, bl.a. for at Bergen kommune skal være i stand til å gi både flyktninger og andre kommunale boligsøkere et godt tilbud vil nødvendigvis være et godt bidrag.. Det etableres løpende nye utleieboliger, men boliganskaffelser, det være seg anskaffelser etter utlysning i markedet eller egenutvikling og bygging, er tidkrevende. Det er derfor en forutsetning at den assistansen ut mot det private leiemarkedet som har gitt resultater de senere årene, videreføres parallelt med bosetting i kommunal bolig. Introduksjonssenteret for flyktninger Bosetting Så langt i år ligger man godt an i forhold til bosettingstall og målsetting. Pr er det bosatt 190 personer etter bystyrevedtak (inkl. 12 enslig mindreårige), dvs 84% av bystyrevedtaket på 225. Det bosettes mange enslige, særlig fra Somalia og Eritrea. Antall barn som bosettes er på nivå som i fjor (27%), da det var en stor nedgang fra de foregående år. Boliger Antall kommunale boliger tildelt målgruppen har vært den samme de siste årene, og boligtilgangen er ikke i samsvar med behovet. For å nå bosettingstallet er Bergen kommune avhengig av at mange finner bolig selv i det private leiemarkedet. I 2011 ble det tildelt 88 kommunale leiligheter og 57 private husleie kontrakter ble inngått. Dette tilsvarer 40 %. I 2012 er det pr tildelt 50 kommunale boliger og 7

8 inngått avtale om 87 private kontrakter. Dette tilsvarer en andel 65%. Det er altså en markant økning på det private leiemarkedet. Det oppleves som positivt at flyktninger selv tar ansvar for å finne bolig, men det er også en del utfordringer knyttet til det private leiemarkedet. I januar 2012 etablerte Introduksjonssenteret 6 kommunale bofellesskap for unge enslige flyktninger for totalt 12 personer. Boligene ble tildelt fra BBB, med Introduksjonssenteret som leietakere. Bofelleskapet har til nå ikke hatt utskiftning av leietakere. Erfaringene så langt er positive. Familiegjenforening Personer som får innvilget familiegjenforening hos UDI har lovfestet rett til å bosette seg hos herboende i den kommunen han eller hun bor. Det er oppholdsstatus for de som er bosatt og deres familiesituasjon som avgjør om familiemedlemmer har rett på familiegjenforening og om de har rett på introduksjonsprogram. Bergen kommune bosetter ikke de familiegjenforente, men de fleste har rett på 2 årig introduksjonsprogram, og herboende kan søke kommunal bolig. Fra 2012 kan også enslig mindreårige søke om og få innvilget familiegjenforening. Da disse ikke kan bosettes sammen med EM som er under barnevernets tiltak, vil disse ha behov for kommunal bolig. Antall familiegjenforeninger er fortsatt svært uforutsigbart og varierer fra år til år. Fra å utgjøre et tillegg på vel 50% av bosettingsvedtaket i , gikk andelen gradvis ned til 30% i Pr har Bergen tatt imot 52 familiegjenforente, altså et høyere antall enn forventet. Det antas at familiegjenforeningen fremover vil øke. Beregninger pr. i dag viser en forventet familiegjenforening på 39% i 2012 mot beregnet 22%. Introduksjonsprogrammet Nyankomne flyktninger og familiegjenforente over 18 år, har rett på 2-årig program etter Lov om Introduksjonsordning. Programmet skal være på full tid med elementer av norskopplæring, innsikt i samfunnslivet og forberedelse til arbeidslivet. Målsetting er at deltakerne skal være i arbeid eller ordinær utdanning etter endt program. Ved utgangen av 2011 var det totalt 424 deltakere i program. Pr. 15. august er det 459 personer i programmet inkludert personer i permisjon. Dette tallet er for høyt i forhold til tilgjengelig programtilbud og ressurser, og skyldes den høye bosettingen tidlig på året. Introduksjonsprogrammet i Bergen kommune koordineres av Introduksjonssenteret og leveres av Nygård skole, Nav Intro, frivillig sektor og private aktører. I tillegg driver Introduksjonssenteret egne gruppetiltak, totalt 30 kurs pr. uke, for å dekke noe av behovet. Det vektlegges arbeidsrettete kurs, samfunnsforberedende kurs og foreldrerettete kurs. Jf introduksjonsloven kreves det av kommunene at det tilbys fulltids program, dvs min. 30 timer pr. uke. Dette kravet er til nå ikke innfridd. Under halvparten av deltakerne i Bergen kommune har tilbud om fulltidsprogram i Det er et mål at deltakerne etter endt introduksjonsprogram skal være i jobb eller ordinær utdanning. I 2011 oppnådde 42% av deltakerne som gikk ut av programmet dette målet. Dette er noe under landsgjennomsnittet på 47%. Tendensen de siste år har vært svakt stigende. Flyktningenes bakgrunn og sammensetting, bl.a. når det gjelder utdanning, stiller store krav til at vi er i stand til å være tilpasningsdyktige å skreddersy program etter flyktningene som kommer. Det siste året har det blitt bosatt mange unge flyktninger. Over 60% av introdeltakerne er under 30 år. Det er av stor samfunnsmessig betydning at denne gruppen sikres et godt heldagstilbud med tett oppfølging og forberedelse til utdanning/arbeidsliv. Disse har et særlig fokus i introduksjonsprogrammet, og tiltak for å imøtekomme utfordringer rundt deltakeres fravær og frafall i videregående utdanning har høy prioritet. 8

9 Forutsetninger vedrørende bosetting og introduksjonsprogram Bolig Det finnes ikke tilstrekkelig antall kommunale boliger til nyankomne flyktninger med nivået ankomstene av nye flyktninger har ligget på de siste årene. Bergen kommune er derfor avhengig av å utnytte det private utleiemarked for å nå bosettingstallet. Så langt i 2012 har Introduksjonssenteret lykkes i satsingen på å utnytte dette markedet bedre. Det er imidlertid en del utfordringer rundt det private boligmarkedet; useriøse huseiere og/ eller utleieformidlere, høye priser, ulovlige oppsigelser og utkastelse, dårlig standard og leieobjekter som ikke er berettiget bostøtte. Økt bruk av det private markedet krever derfor ressurser til oppfølging av boligkontrakter og boforhold. Introduksjonssenteret fikk i 2012 midler til å ansette en boligkonsulent i 1 års prosjektstilling. Boligkonsulenten tiltrådde i juni i år. Oppgavene er å kvalitetssikre boligkontrakter, rydde opp i uheldige forhold knyttet til private husleieforhold, fremskaffe flere egnede utleieobjekter og videreutvikle rutiner. er nødvendig at denne stillingen videreføres i 2013 for å imøtekomme de utfordringene vi står overfor. Bofellesskap er aktuell boform for mange, særlig unge. En fjerdedel av dem som er bosatt på privat kontrakt, benytter denne boformen. Dette er et område Introduksjonssenteret skal satse mer på fremover, Det er derfor behov for større tilfang av hybelhus/ enheter på linje med studentboliger. Introduksjonsprogrammet Lov om Introduksjonsordning gir klare forpliktelser overfor kommunene til å tilby fulltidsprogram. Det er krevende for Bergen kommune å gi et slikt tilbud til alle deltakerne. Antall deltakere i introduksjonsprogrammet har økt med 51% i perioden 2007 til Det store spranget kom i 2008 og har vært stabilt deretter. Det forventes en økning i antall flyktninger fremover, og med høy andel av familiegjenforening som gir forpliktelser i forhold til fulltidsprogram *) Antall aktive deltakere årsslutt Utvikling i antall deltakere fra 2007 til 2011 *) 2012 er tall pr (estimat) 512 I 2010 ble det tilført nye stillinger til introduksjonssenteret for å imøtekomme arbeidet med den individuell oppfølging av deltakerne. Introduksjonssenteret har fra starten i 2002 også stått for en del av undervisningen i programmet. Dette utgjør 4 stillinger. Med den utviklingen som har vært, og vil komme, er det behov for å gjøre en grundig vurdering av undervisningsordningen med tanke på organisering og innhold i programmet. Dette fremgår av Handlingsplan for Inkludering og mangfold hvor det også påpekes at språkpraksisplasser er et viktig satsingsområde for å realisere et mer fullverdig introduksjonsprogram i Bergen kommune. Introduksjonssenteret for flyktninger sin vurdering Bergen Kommune er en av de største bosettingskommunene i landet, og drifter et introduksjonsprogram med over 400 deltakere. Det er et hovedmål at integreringsarbeidet skal drives med forsvarlig kvalitet iht de retningslinjene som loven pålegger. I Bergen kommune er det fortsatt en stor utfordring å gi god nok kvalitet og kvantitet på programmet til et så stort antall deltakere. På bakgrunn av disse erfaringene, både når det gjelder boligmarked og manglende fulltidstilbud til deltakerne, kan Introduksjonssenteret ikke anbefale å ta imot flere flyktninger enn det allerede er inngått avtale om i

10 Hvis det tilføres tilstrekkelige ressurser og det inngås forpliktende avtaler som gjør det mulig å gi et fullverdig introduksjonsprogram, anbefales en moderat øking med inntil 25 i Det samme gjelder for 2013; Det anbefales en bosetting på 250 inkludert enslig mindreårige. Økonomiske forutsetninger Kommunens utgifter til bosetting av flyktninger skal dekkes inn av det statlige integreringstilskuddet. Dette er en pr. capita-tilskuddsordning som utbetales den kommunen hvor den bosatte har folkeregistrert adresse. Utbetalingen skjer over en femårsperiode. Kommunens utgifter til bosetting av flyktninger kartlegges i den årlige rapporten som utarbeides av det Beregningsutvalget som er satt sammen av medlemmer fra stat og kommune. Rapporten viser at det kommunale bosettingsarbeidet i Norge kommer ut med en viss underdekning i forhold til det statlige tilskuddet. I vedtatt budsjett for 2012 og økonomiplan for perioden fremover er det forutsatt integreringstilskudd basert på en nedgang tallet på personer som utløser integreringstilskudd. Det forutsettes at merinntektene fra det statlige integreringstilskuddet dekker merutgiftene knyttet til økt bosetting. Høyere bosetting og økt familiegjenforening i 2012 og 2013 utløser merutgifter til: Økte utgifter til integreringsstønad (som er på et beløp som tilsvarer 2 ganger folketrygdens grunnbeløp pr deltaker) og etableringskostnader. Merutgifter: 2,3 millioner i 2012 og 9 millioner i 2013 Kjøp av flere kurspakker for å sikre alle deltakere et individuelt tilrettelagt programtilbud. Merutgifter: 6 millioner i Fullfinansiering av koordinatorstilling for områdesatsing i Indre Laksevåg. Merutgifter: Videreføre prosjektstilling privat leiemarked. Merutgifter: i nye saksbehandlerstillinger, introduksjonssenteret. Merutgifter: i 2013 I tillegg mottar kommunen ekstra integreringstilskudd for enslige mindreårige flyktninger som finansierer tiltakene for denne gruppen. Det er ikke noen avvik i forhold til den vedtatte økonomiplanen for denne gruppen ettersom det ikke legges opp til en endring av bosettingen av denne gruppen. Den berøres heller ikke av økningen i antallet familiegjenforente. Samlet vurdering Byrådet har en klar målsetting om å drive en god bosettings- og inkluderingspolitikk. Målet er at nyankomne flyktninger skal finne seg godt til rette og bli raskt integrert i samfunnet. For å lykkes i dette arbeidet må byrådet fremskaffe egnede boliger, kvalifisere voksne flyktninger til arbeid og utdanning, tilby barnehageplass til familier med små barn, ha et godt skoletilbud for barn og unge og sikre et forsvarlig helsetilbud. Mulighetene for å gjennomføre disse målsettingene er helt vesentlig for vurderingen av statens bosettingsanmodning. Bergen har i 2012 lykkes godt med å ta i mot nye flyktninger til byen. Allerede i august 2012 har kommunen bosatt like mange som i hele Økt satsing på å bygge nye kommunale boliger og på å få bosatt flyktninger i private leieforhold gjør at det fremstår som realistisk å gå inn for en jevnt høy bosetting i perioden fremover. For å få dette til må det jobbes videre med å bosette flere flyktninger sammen i bofelleskap, jobbe aktivt opp mot det private leiemarkedet og ha et fokus på å få flyktninger som er kommet lenger i integreringsprosessen over i egen bolig. For å fortsette arbeidet med å fremskaffe boliger på det private leiemarkedet og følge opp privat inngåtte kontrakter videreføres en prosjektstilling til oppfølging av dette arbeidet i Det ligger an til å komme om lag dobbelt så mange familiegjenforente til flyktninger til Bergen i 2012 enn forutsatt i vedtaket fra Dette er personer som er gjenforent med flyktninger innen fem år etter at de er blitt bosatt i en kommune og omfattes av ordningen med rett og plikt til 10

11 introduksjonsprogram. Den viktigste årsaken til at tallet på familiegjenforente øker er sammensetningen av flyktningene som bosettes og at de fleste som kommer har fått innvilget flyktningstatus. Frem til ny utlendingslov trådte i kraft fikk kun en brøkdel av flyktningene innvilget flyktningstatus. Dette har endret seg etter at den nye loven trådte i kraft og 179 av de 190 bosatte flyktningene i Bergen pr hadde innvilget flyktningstatus. Disse er dermed fritatt fra underholdskravet for å få innvilget familiegjenforening. I tillegg har andelen som kommer til Norge som enslige med familie i andre land økt betraktelig de siste årene. Den største nasjonalitetsgruppen som har behov for bosetting i en kommune kommer dessuten fra Somalia. Dette er den nasjonalitetsgruppen som klart topper familiegjenforeningsstatistikken til Utlendingsdirektoratet. En økning i bosettingen av flyktninger i Bergen vil dermed i neste omgang medføre en økning i familiegjenforeninger som har lik rett til introduksjonsprogram og bolig som de som bosettes i henhold til bosettingsvedtaket og legger ytterligere press på de berørte tjenestene. Dette vektlegges i byrådets anbefaling til bystyret. Introduksjonssenteret for flyktninger melder at det er krevende å få på plass et individuelt tilrettelagt fulltidsprogram for alle deltakere i introduksjonsprogrammet. På bakgrunn av at flertallet av deltakerne i dag ikke får et godt nok programtilbud mener de at det vil være problematisk å øke deltakerantallet i introduksjonsprogrammet utover dagens. Byrådet legger i sin vurdering av anmodningen fra IMDi vekt på bekymringen for introduksjonsprogrammet. Men gjennom en målrettet satsing på å bedre programtilbudet mener byrådet det er mulig å bedre kvaliteten på programtilbudet samtidig som det skjer en viss økning volumet av programdeltakere. Denne satsningen skal skje gjennom: Bedre samordning av de kommunale og statlige tjenestene som leverer innholdet i introduksjonsprogrammet Bergen kommune skal stille flere språkpraksis- og arbeidspraksisplasser til disposisjon for målgruppen. Bergen kommune skal kjøpe inn flere kurspakker for deltakere fra eksterne leverandører. Evalueringen av introduksjonsprogrammet som ble varsel i bosettingssaken i 2011 skal gjennomføres. Byrådet vil ut fra en samlet vurdering, basert på ønsket om så langt som mulig å imøtekomme behovet for bosettinger, og bevisstheten om at inkluderingsarbeidet må drives med forsvarlig kvalitet, anbefale at Bergen bosetter 265 flyktninger i 2012 og 265 i Jevn høy bosetting av enslige flyktninger i 2012 og 2013 gir en forventing om ca. 100 familiegjenforente i tillegg hvert av årene. Dette vil gi en total bosetting av personer som utløser integreringstilskudd på 365 personer i både 2012 og Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til tallet av familiegjenforente. Bergen har i løpet av de siste årene fordoblet antallet enslige mindreårige flyktninger som er under omsorg i barnevernet. Pr i dag har barnevernstjenesten i Bergenhus ansvaret for rundt 100 barn som alle har individuelt tilpassede barnevernstiltak. De berørte tjenesteområdene er tydelige på at de anbefaler en stabilitet i perioden fremover for å kunne sikre en fortsatt god oppfølging av denne sårbare gruppen. Byrådet har i sin vurdering av lagt avgjørende vekt på behovet for stabilitet i de berørte tjenestene for å kunne fokusere på å gi et godt tilbud til ungdommene som kommer. Bergen er bedt om å bosette 35 EM i 2012 og 35 i 2013, 10 flere enn det opprinnelige antallet for Totalt ber IMDi kommunene i Norge om å stille 70 flere plasser til rådighet for enslige mindreårige flyktninger enn det opprinnelige anmodningstallet. Bergen blir altså bedt om å stå for over 14% av anmodningsøkningen for hele landet. Dette skyldes nok at Bergen over tid har vist seg som en bosettingskommune med god kompetanse til å ta i mot denne gruppen. 11

12 Økt bosetting og flere familiegjenforente vil gi økte utgifter for kommunen til blant annet økt integreringsstønad og utvidelse av kurstilbud. Merutgiftene ved bosettingen forutsettes dekket inn av økningen i utbetalingen av statlig integreringstilskudd til kommunen. 12