Byrådssak 473/15. Bosetting av flyktninger ESARK

Transkript

1 Byrådssak 473/15 Bosetting av flyktninger MADH ESARK Hva saken gjelder: Europa har det siste halvåret opplevd tilstrømning av flyktninger fra land utenfor Europa som savner sidestykke i historien. Utover høsten har også mange av flyktningene funnet veien til Norge. Det ventes at over personer vil søke om asyl i Norge i 2015 og at over 5000 av disse vil være enslige mindreårige asylsøkere. Det mobiliseres i hele landet for å finne overnattingstilbud og byrådet har også vært med å legge til rette for midlertidig losji for dem som søker beskyttelse i Norge. Samtidig er det slik at mange av flyktningene som kommer får en tillatelse som danner grunnlag for bosetting med offentlig hjelp i en kommune. Stortinget har også vedtatt at Norge skal gjenbosette flere av FNs kvoteflyktninger enn tidligere, 3000 vil komme neste år fra flyktningeleire i nabolandene til Syria. Dette medfører at det er et stort behov for at mennesker med behov for beskyttelse får muligheten til å starte et nytt liv i Bergen. Fylkesmannen i Hordaland har i brev datert bedt Bergen kommune om å øke vedtaket sitt om bosetting av flyktninger til 720 i 2016, derav 160 enslige mindreårige (EM). Videre ber Fylkesmannen Bergen kommune planlegge for bosetting av minst 830 flyktninger i 2017, derav 250 EM. Disse anmodningstallene innebærer en økning på 270 fra anmodningsbrevet Fylkesmannen sendte kommunen For EM er økningen på hele 128. Bystyret fattet i 2013 vedtak om å bosette 350 flyktninger hvert år i perioden , derav 25 EM. Byrådet ber nå bystyret vedta en økning i bosettingen i tråd med fylkesmannens anmodning. Bergen må som Norges nest største by ta sin del av ansvaret for å løse den humanitære krisen vi står ovenfor. Bergen, som er en stor og viktig bosettingskommune, vil også tilby seg å bistå med veiledning og informasjon til nye og mindre bosettingskommuner. Kommunen har gjennom en årrekke opparbeidet seg en betydelig kompetanse innen bosetting og inkludering av flyktninger. Økningen i bosettingen av flyktninger vil være en stor oppgave for tjenestene i Bergen kommune. Dette vil berøre de fleste av kommunens tjenester, men de største utfordringene vil det bli for tjenestene som jobber direkte med bosetting og kvalifisering av flyktningene. Det forventes at det vil være opp mot 750 deltakere i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger mot slutten av Det er en stor oppgave å skulle gi denne sammensatte gruppen individuelt tilrettelagte programtilbud for å kvalifisere dem til arbeid, utdanning og et godt liv i Norge. Introduksjonssenteret for flyktninger må få tilført ressurser til å kunne gjennomføre denne oppgaven på en god måte. Byrådet vil også be om en gjennomgang av hvordan de mest berørte tjenestene er organisert og samhandler for å sikre en hensiktsmessig organisering som er best mulig rustet til å håndtere den store økningen i bosettingen. Den mest dramatiske økningen gjelder bosetting av EM. Anmodningen innebærer en mangedobling av bosettingen av denne gruppen. Den største andelen av EM er gutter fra Afghanistan mellom 16 og 18 år, men det er kommet EM til Norge fra over 30 land så langt i år og ca. 20% av disse er under 15 år. Bergen skal gi EM-gruppen et differensiert tilbud av god kvalitet som er tilpasset den enkeltes behov. Mange av de som kommer er ressurssterke ungdommer som har behov for mindre omfattende tiltak. Andre, særlig de yngste, har behov for mer omfattende tiltak. For å klare å bosette 160 EM i 2016 og 250 i 2017 vil det være nødvendig med et godt inntakssystem og samarbeid med utlendingsmyndighetene for å sikre en individuell vurdering av den enkeltes behov slik at tiltakene er tilpasset den enkelte. For å håndtere det økte volumet i enslige mindreårige flyktninger ønsker Byrådsavdeling for helse og omsorg å opprette en 1

2 prosjektorganisasjon som utvikler og følger opp et individuelt tilrettelagt, men programbasert tiltak for å ivareta ungdomsgruppen (16 18 år) blant de enslige mindreårige. Tiltaket vil være underlagt Etat for barn og familie. Det vil også være vanskelig å finne boliger til det økende antallet flyktninger i Bergen. Det er ikke kapasitet i den kommunale boligmassen til å bosette 720 personer i Det er heller ikke mulig å anskaffe nye boliger i denne størrelsesorden i løpet av så kort tid. Byrådet vil vurdere å øke andelen av de ledigmeldte kommunale boligene som skal tildeles flyktninger. I dag blir i underkant av 25% av ledigmeldte boliger tildelt til dette formålet og det kan bli nødvendig å øke denne andelen noe. Dersom Bergen kommune skal klare å bosette i tråd med anmodningen fra Fylkesmannen må en stor andel av flyktningene selv finne seg bolig i det private leiemarkedet. De siste årene har Bergen kommune lagt til rette for at flyktninger som kan finne bolig på egenhånd får bosetting i kommunen. Dette er en strategi som Bergen kommune har lykkes godt med de siste årene og byrådet legger opp til å styrke denne satsningen ytterligere. Det etableres et eget prosjekt for å øke bosettingen av flyktninger i det private leiemarkedet. Dette prosjektet skal blant annet ta i mot og registrere henvendelser fra private utleiere, kvalitetssikre boligene de får henvendelse om og sikre at både utleier og leietaker blir fulgt opp i prosessen før, under og etter innflytting. For å lykkes med bosetting og den langsiktige inkluderingen av et økende antall flyktninger er Bergen kommune avhengig av å få til et godt samarbeid med befolkningen i Bergen. Kommunen har høsten 2015 mottatt henvendelser fra publikum med spørsmål om hvordan en kan bidra til å hjelpe flyktningene som blir bosatt i Bergen. Dette engasjementet er positivt og gir inntrykket av at flyktninger er velkommen i byen. Bergenserne kan bidra til at flyktninger blir integrert i Bergen og i nabolagene der de bosetter seg, på mange måter. Byrådet har satt i gang et prosjekt, «Bergen bidrar», der publikum kan henvende seg dersom de ønsker å bidra som frivillig, med gaver eller på andre måter for å hjelpe til i denne store nasjonale dugnaden for flyktninger. Det er i denne sammenhengen viktig å understreke at flyktninger er vanlige mennesker som har vært utsatt for ekstreme omstendigheter. Det viktigste vi kan gi dem er muligheten til å skape seg en ny hverdag i Bergen med jobb, bolig og utdanning. Byrådet er opptatt av at det skal gjøres en skikkelig innsats fra kommunen og bysamfunnet for øvrig for å sikre at vi lykkes i å inkludere dem som kommer på kort og lang sikt. Bosetting i tråd med anmodningen fra Fylkesmannen medfører behov for økte ressurser til tjenestene som skal håndtere den økte tilstrømningen. Det er i saksutredningen gjort rede for behovene i de ulike tjenestene. Det er en forutsetning at disse merutgiftene dekkes inn av økningen i integreringstilskuddet. En bosetting i tråd med anmodningen estimeres til å gi en økning i integreringstilskuddet på 99,6 millioner kroner i I tillegg forventes det økte inntekter fra Tilskuddsordningen til bosetting av flyktninger med alvorlige funksjonshemninger eller atferdsproblemer på 4,6 millioner kroner. Ved eventuelle endringer i forutsetningene i saken vil dette rapporteres i tertialrapporter til bystyret. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyrets overordnede oppgaver 1 «Oppgaver og enekompetanse for Bergen bystyre». (Bystyresak 21-11: «Bystyret skal foreta den overordnede samordning og prioritering av kommunens utgifter og inntekter.» Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune vedtar å bosette 720 flyktninger i 2016 derav 160 enslige mindreårige. Det forventes at det i tillegg vil komme ca 100 familiegjenforente. 2. Bergen kommune vedtar å forberede for en bosetting av 830 flyktninger i 2017, derav 250 enslige mindreårige. Det forventes i tillegg at det vil komme ca 100 familiegjenforente. 2

3 3. Budsjettert integreringstilskudd for 2016 økes med 99,6 millioner kroner. Byrådet gis fullmakt til fordeling mellom tilskudd til enslige mindreårige flyktninger og ordinært integreringstilskudd. 4. Byrådet gis fullmakt til å fordele tilsvarende merutgift på tjenesteområder, og rapporterer slike justeringer til bystyret i tertialrapportene. Dato: 8. desember 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Erlend Horn byråd for sosial, bolig og inkludering Vedlegg: Innspill til bosettingssaken fra: Byrådsavdeling for barnehage og skole Byrådsavdeling for helse og omsorg 3

4 Saksutredning: Byrådet har årlig lagt frem en sak om bosetting av flyktninger til bystyret. For perioden har bystyret vedtatt at «1. Bergen kommune vil bosette 350 flyktninger hvert år i perioden av disse plassene er forbeholdt enslige mindreårige flyktninger. Det forventes å komme 100 familiegjenforente i tillegg. Det endelige bosettingstallet vil avhenge av tilgangen til boliger i det private leiemarkedet.». Det ble også vedtatt at «3. Byrådet skal hvert år i bosettingsperioden levere en rapport om status i bosettingsarbeidet. Her vil det også bli spilt inn eventuelle justeringer for de berørte tjenestene.» Fylkesmannen i Hordaland har i brev datert anmodet Bergen kommune om å øke vedtaket om bosetting av flyktninger til 450 i I tillegg ber Fylkesmannen kommunen om å bosette 450 i 2017 og 400 i 2018 og I brev fra har Fylkesmannen oppjustert denne anmodningen til 720 i 2016 og gitt et «foreløpig plantall» på 830 for Andelen enslige mindreårige (EM) øker fra 32 i året i anmodningen fra august til henholdsvis 160 i 2016 og 250 i Vedlagt saken følger innspill til saken fra de mest berørte byrådsavdelingene, Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO), Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett (BSBI) og Etat for sosiale tjenester i Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering (BSBI). Denne saksutredningen vil berøre to hovedtemaer: 1. Statusrapport om bosettingsarbeidet i Bergen i 2014 og Vurdering av ressursbehov for å nå målet om bosetting av 720 flyktninger i Statusrapport for bosetting Resultatet for bosetting av flyktninger i 2014 var at det ble bosatt 329 personer i samarbeid med IMDi. Samme året kom det 96 familiegjenforente. Totalt kom det altså 425 personer i målgruppen til Introduksjonssenteret for flyktninger. Dette innebærer en økning på 20 fra året før. Dette innebærer at målet om bosetting av 350 flyktninger i samarbeid med IMDi ikke ble nådd. Årsaken til dette er at en gruppe overføringsflyktninger fra Syria som skulle komme til Bergen høsten 2014, ikke fikk utreisetillatelse fra Tyrkia. Denne gruppen kom imidlertid i februar i år. 1.1 Bosetting Tabell 1 Bosatte flyktninger i perioden pr31.10 Bosatte flyktninger Familiegjenforente TOTALT Anmodning Etter de første 10 månedene ligger Bergen godt an til å oppfylle vedtaket om bosetting for Det var pr bosatt 291 i samarbeid med IMDi. De fleste kom fra Somalia, Eritrea og Syria. Et flertall av de som har fått vedtak om bosetting i Bergen har funnet seg bolig i det private leiemarkedet. Det er en forutsetning for høy bosetting i Bergen at en stor andel av de bosatte finner bolig på egen hånd. De siste årene har Bergen lagt til rette for at flyktninger som klarer å finne boliger selv kan få bosetting i Bergen. Dette er en strategi som Bergen kommune har lykkes godt med de siste årene selv om andelen av 4

5 bosetting i private kontrakter har vært noe lavere så langt i år. Bosetting i det private markedet er en ordning som medfører betydelig oppfølging fra Introduksjonssenteret. Godkjenning av kontrakter, samarbeid med huseiere og med IMDI er nødvendig for å kvalitetssikre ordningen. Tabell 2 Fordeling bosetting av bosatte flyktninger * Kommunal bolig Godkjente private kontrakter *Pr Tabell 3 Største bosatte nasjonaliteter * Somalia Eritrea Syria Etiopia Afghanistan *Pr De siste årene er det kommet særlig mange flyktninger fra Eritrea og Somalia. I 2014 bosatte Bergen flest fra Somalia og det bodde ved forrige årsskiftet over 1700 personer med somalisk bakgrunn i Bergen. De siste tallene fra Utlendingsdirektoratet viser at det det siste året har kommet særlig mange asylsøkere fra Eritrea, Afghanistan og Syria mens søknadstallene fra Somalia har sunket betydelig. Krisen i Syria gjør at det vil komme flest flyktninger fra dette landet i perioden fremover. Norge skal frem til 2017 gjenbosette 8000 syriske flyktninger i samarbeid med FNs høykommisær for flyktninger fra flyktningeleirer i nærområdene rundt Syria. Bergen har tatt i mot flere familier fra Syria på denne måten og vil ta i mot mange flere i perioden fremover. Det har de siste månedene også vært en kraftig økning på tallet av enslige mindreårige asylsøkere. Enkelte uker i november kom det godt over 300 EM til Norge i uken. Den klart største nasjonalitetsgruppen blant denne gruppen er afghanere, men det kommer også en del unge fra Eritrea og Syria. Afghanerne utgjør imidlertid nærmere 80% av de som er kommet de siste ukene og det dreier seg primært om unge gutter. 1.2 Introduksjonsprogrammet Introduksjonsloven pålegger kommunene å gi et toårig kvalifiserende introduksjonsprogram på full tid til flyktninger mellom 18 og 55 år som blir bosatt i kommunen. Antall deltakere i program er større enn bosettingstallene fordi programmet varer i to år, slik at økte bosettingstall gir en kumulativ effekt de neste årene. Hver deltaker skal ha et individuelt tilpasset program for å kvalifisere seg til jobb eller utdanning i Norge. I dag består programmet av norskopplæring, språkpraksis og en rekke andre tiltak i samarbeid med diverse private aktører, Nygård Skole og Nav Intro. Introduksjonssenteret har siden 2012 kjøpt 5

6 programtiltak på det private markedet for å fylle opp til full tids program utover de timene som leveres av Nygård. Tabell 4 Deltakere i introduksjonsprogrammet i Bergen * Aktive deltakere * Statistikk pr Målet i Bergen er at minst 50 % skal være i ordinært arbeid eller ordinær utdanning etter gjennomført introduksjonsprogram. Dette målet har ikke blitt nådd de siste årene da resultatene ligger rundt 40%. Årsakene til dette er sammensatte. Viktige forklaringsvariabler er deltakernes bakgrunn, kjønn, alder og utdanning, men også utviklingen i arbeidsmarkedet påvirker resultatene. De individuelle forskjellene er svært store og det er krevende å lage et individuelt tilpasset og kvalifiserende program for den enkelte. Bergen kommune satser på tiltak som er tilpasset gruppene som kommer og som gir arbeidsmuligheter. Eksempler på dette er yrkestilpasset norskopplæring med fokus på bransjer som service, bygg- og anlegg, håndverksfag og egne opplegg for dem med høy utdannelse. Mange av de som kommer har behov for å gå inn i et lengre kvalifiseringsløp enn de to årene før de er klare for det ordinære utdannings- eller arbeidslivet. Et godt introduksjonsprogram vil imidlertid styrke muligheten for å lykkes etter to år eller på litt lenger sikt hvis de har startet på en god kvalifiseringsprosess de kan fortsette etter programslutt. Forskning viser at en av suksessfaktorene er høy grad av arbeidstilknytning i løpet av programtiden. Flere av de programtiltakene Introduksjonssenteret kjøper i dag retter seg mot arbeidslivet, men det er et stort behov for å styrke dette arbeidet mot næringslivet og å skaffe flere praksisplasser. Dette er krevende i dagens arbeidsmarked og med det store antallet deltakere. 1.3 Bosetting av enslige mindreårige Bystyret vedtok i 2013 at Bergen skulle ta i mot 25 enslige mindreårige flyktninger hvert år perioden. I 2015 er måltallet for bosetting av gruppen nådd. Det er Bergenhus barneverntjenesten som er tillagt et byomfattende ansvar for barneverntjenester til enslige mindreårige flyktninger som skal bosettes i kommunen. Utfordringene i arbeidet med bosetting av enslige mindreårige er først og fremst knyttet til kapasiteten på et tilstrekkelig differensiert tiltaksapparat. Omfanget av tiltak i regi av barneverntjenesten har økt jevnt og trutt de siste årene, og Bergenhus barneverntjeneste har i dag driftsansvar for en barneverninstitusjon med 16 plasser og fem bemannede bokollektiv i tillegg til en rekke andre tiltak. Det er stort behov for at man ser på organiseringen av dette arbeidet. Tabell 5 Bosetting av enslige mindreårige * *Pr Under er det en tabell som gir en oversikt over hva slags tiltak gis til de enslige mindreårige som er bosatt i Tabell 6 EM bosatt i 2015 i tiltak Kommunalt bofellesskap Kommunal institusjon I BUFetat institusjon/aleris Slektsfosterhjem 6

7 (EMBO) (EMFO) Over 15 år Under 15 år Totalt Tabell 7 Oversikt over tiltak for alle bosatte EM Type tiltak: Antall barn og unge Hybel med oppfølging 33 Bofelleskap i regi av barnevernet 16 Kommunal barneverninstitusjon 17 Barneverninstitusjon i regi av Bufetat 16 Fosterhjem med kommunal oppdragsavtale Barnehage Det er pr august barn av nyankomne flyktninger som går i barnehage eller får plass innen (dette gjelder 10 barn) Dette er overordnede tall levert fra Introduksjonssenteret. BBSI yter kommunalt tilskudd for de 184 plassene. Garantiplasser Fagavdelingen v/ seksjon for barnehage har et samarbeid med introduksjonssenteret om garantiplasser for barn som ikke får plass ved hovedopptak. Det er avtalt 45 avsatte plasser for Dette er barn som ikke har rett til plass og som har foreldre som starter programtid etter hovedopptak, og midt i året. Introduksjonssenteret søker barn som har rett til barnehageplass inn ved hovedopptak. De som ikke har rett, får plass gjennom garantiplassene. Introduksjonssenteret fullfinansierer foreldrebetalingen for garantiplassene frem til plassene blir besatt. Når barnet begynner i barnehage er det foreldrene som overtar betalingen av plassen, se for øvrig punktene under om makspris og øvrige moderasjonsordninger. BBSI finansierer tilskuddsdelen av garantiplassene; altså det kommunale tilskuddet til drift (barnehagene som holder av plasser mottar fullt tilskudd uavhengig av om plassene er besatt eller ikke). Makspris 619 kroner pr mnd Barn av foreldre som begge deltar i introduksjonsprogrammet; seksjon barnehage får informasjon om hvem disse familiene er; har etter vedtak fra Introduksjonssenteret krav på en månedlig maksimalpris på 619 kroner. Per august er det 46 barn som har slike vedtak. Med dagens makspris i barnehage, kroner pr mnd, utgjør dette en moderasjon på kroner per barn per måned. Totalt for 46 barn utgjør dette om lag 1 mill. kroner per år. Moderasjonen finansieres i dag av BBSI sin ramme. Øvrige moderasjonsordninger Barn av foreldre der én av foreldrene har annen inntekt enn introduksjonsstønad eller sosialhjelp, dvs. der kun én av foreldrene deltar i introduksjonsprogram, har ikke samme rettighet som over. Seksjon barnehage får ikke noen informasjon om hvem disse familiene er. Per august gjelder dette anslagsvis 128 barn (184 totalt minus de 46 med vedtak og de 10 plassene som ennå ikke er besatt). Disse barna omfattes imidlertid av de øvrige moderasjonsordningene for redusert foreldrebetaling i barnehage. Ettersom seksjon barnehage ikke har noen informasjon om hvem familiene er, er det ikke mulig å si noe om omfanget av moderasjoner for disse 128 barna. Siden sosialstønad ikke regnes som inntekt i de øvrige ordningene, anslås det at de månedlige moderasjonene i gjennomsnitt utgjør kroner. Totalt per år utgjør dette om lag 1,4 mill. kroner. Moderasjonen finansieres i dag av BBSI sin ramme. 7

8 Ekstratiltak i barnehage I forbindelse med overføring av tilskudd til nyankomne flyktningers barn fra Fylkesmannen til IMDI i 2011, ble tilskuddet redusert fra å dekke 45 % stilling for en pedagog en og en assistent i 12 mnd, samt et fastbeløp pr år på kr, til et standardisert tilskudd på kr pr barn i ankomståret (2011-kroner). For å kunne videreføre slike ekstratiltak i kommunale og private barnehager ble det fra 2012 innarbeidet et årlig beløp på 2 mill. kroner til formålet. Midlene er i 2015 disponert etter søknad fra enkeltbarnehager. Per august er det tildelt omlag 1,3 mill. kroner til ekstratiltak i barnehager som har barn av nyankomne flyktninger. 1.5 Grunnskole I følge tall fra Introduksjonssenteret er det siste året (august 2014 til august 2015) registrert 61 elever i grunnskolealder med flyktningstatus, inkludert familiegjenforening. Som følge av den innledningsvis nevnte mangelen på informasjon, har Fagavdelingen v/seksjon skole ingen sikre opplysninger om fordelingen på trinn og skoler. Det etterfølgende er derfor basert på den informasjon som i dag finnes overordnet for innføringstilbudet i grunnskolen i Bergen, etter desentraliseringen av den «ordinære» grunnskoledelen ved Nygård skole. Innføringstilbudet Totalt er det per dags dato 163 elever i innføringsklassene i grunnskolen i Bergen. I hovedsak vil nyankomne elever på trinn gå i innføringsklasse i ca. ett skoleår, og så bli overført til vanlig klasse. Eleven vil fremdeles ha særskilt språkopplæring (grunnleggende norsk og tospråklig fagopplæring), ca. 5 t/ uken. Elever på trinn går rett i vanlig klasse, men med særskilt språkopplæring ca. 5 t/uken. Basert på overordnede gjennomsnittstall er det estimert at en innføringselev koster ca kroner pr år til undervisning og læremidler, hvilket gir en antatt samlet utgift på om lag 10 mill. kroner for de oppgitte 61 elevene. Foruten den delen som finansieres av statlig tilskudd til økt lærertetthet på trinn, der en andel er øremerket 1. og 2. trinn ved barneskoler som har barn i innføringstilbudet, finansieres innføringstilbudet over BBS sin ramme. 1.6 Voksenopplæring I skoleåret 2014/2015 hadde skolen 730 introduksjonsdeltakere som hadde rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, men ikke alle var der samtidig. Noen begynte og noen sluttet i løpet av skoleåret. De andre deltakere på norskopplæringen for voksne var innvandrere (ca personer, de fleste familiegjenforente) som også hadde rett og plikt til 600 timer, samt rett til ytterligere 2400 timer gratis opplæring ved behov. I tillegg var det ca arbeidsinnvandrere, som hadde plikt til 300 timer, dvs. at de måtte betale for opplæringen. De fleste av dem gikk på kveldskurs. Kostnaden ved norskopplæringen for introduksjonsdeltakerne det samme skoleåret var høyere enn tidligere skoleår, fordi skolen økte timetallet for disse deltakerne fra 20 timer per uke til 30 timer per uke. Skolen har tidligere klart å dekke kostnadene ved 20 timer med persontilskuddet. Når timetallet økte til 30 timer, resulterte det i et stort merforbruk for skolen. Nygård skole har norskopplæring i 3 økter pr dag, slik at klasserommene blir brukt av tre forskjellige klasser fra kl til Ordningen med 30 timer for introduksjonsdeltakerne krevde større romkapasitet ettersom skoledagen ble forlenget til kl Det medførte at disse klassene fortrengte andre klasser som normalt brukte de samme klasserommene fra kl , og slik fikk skolen behov for mer areal, noe skolen også fikk (1. etasje i Lars Hilles gate 16 B), men det medførte også høyere leiekostnader. I tillegg til at introduksjonsdeltakerne fikk 30 timer per uke (og 20 timer tidligere år), fikk de også norskopplæring i 4 uker i tillegg til de ordinære 38 skoleukene, altså da andre skoler hadde høstferie, 8

9 vinterferie samt to av sommerferieukene. De fikk skoleåret 2014/2015 både heldags- og helårstilbud. Fra og med juni 2015 sluttet skolen med norskopplæring i disse ekstraukene pga. den høye kostnaden. 2. Ressursbehov som følge av økt bosetting Den økte bosettingen medfører at kommunen får behov for å styrke en rekke av tjenestene til kommunen. Dersom Bergen skal lykkes med å ta i mot flyktningene på en god måte er det viktig at de berørte tjenestene dimensjonert for den økningen som kommer. Bosettingen de siste årene har i et historisk perspektiv allerede vært på et høyt nivå og en ytterligere økning vil kreve økte ressurser. Det er viktig for den langsiktige integreringen at flyktningene får en god start i Norge. Jo flere som går over fra introduksjonsprogrammet til ordinært arbeid eller utdanning medfører økt livskvalitet for den enkelte og mindre press på andre sosiale tjenester. Samtidig er det viktig å erkjenne at mange av dem som blir bosatt har behov for et lengre kvalifiseringsløp før de er klare for det ordinære arbeidslivet. Gode og individuelt tilrettelagte programtilbud vil imidlertid gi en god start på i livet i Bergen for alle som kommer. Kunnskaper om norsk språk og samfunnsliv er helt vesentlig for å fungere og få god livskvalitet. Under følger en oversikt over ordninger og tjenester som må styrkes som følge av den økte bosettingen. Det forventes i tillegg en familiegjenforening på ca. 100 hvert år. Fordelingen barn/voksne forventes å være ca. 25/75 om en ser bort fra gruppen enslige mindreårige. I tillegg til de 160 og 250 enslige mindreårige forventes det å komme henholdsvis ca. 165 og 170 barn i 2016 og 2017 (inkludert familiegjenforente). Det forventes at de fleste enslige mindreårige som skal bosettes er over 16 år, men om lag 20 % vil være under 15 år (jf nasjonale tall). Mange av tiltakene som starter opp i 2016 vil ikke ha en helårseffekt. Flyktningene vil bli bosatt utover året når kommunen har kapasitet og boliger til å bosette. Byrådet vil komme tilbake med justeringer i tertialrapporteringene. I de følgende avsnittene gjøres det rede for de ulike tiltakene som er nødvendige for å klare å bosette i tråd med anmodningen. 2.1 Byrådsavdeling for sosial bolig og inkludering Introduksjonssenteret for flyktninger økt ressursbehov som følge av et stort antall brukere Introduksjonssenteret for flyktninger har et hovedansvar for bosetting og kvalifisering av flyktninger i den perioden de er tilknyttet introduksjonsprogrammet der alle deltakerne får individuell oppfølging gjennom 2 år. Deltakerne har svært ulike behov og forutsetninger og det kreves betydelig tilrettelegging og oppfølging av den enkelte for at han/hun skal kunne delta i programmet, nå målet om arbeid eller utdanning og bli kvalifisert til deltakelse i arbeids- og samfunnslivet i Norge. Introduksjonssenteret erfarer at flere og flere har til dels store helseutfordringer. Det nødvendiggjør mer oppfølging, tilrettelegging og samarbeid med andre instanser. Introduksjonssenteret vil framover ha økt fokus på arbeidstilknytning, både gjennom programtiltak og i veiledning og oppfølging av den enkelte samtidig som gruppen som skal følges opp blir større. Dette krever økte ressurser og tilføring av kompetanse. Senteret har i 2015 drevet med stramme økonomiske rammer og sprengt kapasitet. Det er beregnet at det vil være behov for å styrke bemanningen ved senteret med rundt 20 personer og utvide kontorarealene for å få plass til disse. For å klare å levere et helårlig fulltidsprogram for et økende antall deltakere er det nødvendig å styrke Introduksjonssenteret i Økte utgifter til etablering og integreringsstønad Deltakere i introduksjonsprogrammet mottar en integreringsstønad på to ganger grunnbeløpet i folketrygden. Prognosen for det gjennomsnittlige antallet deltakere forventes å øke til 655 personer i Kommunen gir også alle ny-bosatte flyktninger en etableringsstøtte for å kjøpe hvitevarer, møbler og liknende. Samlet vil den planlagte økte bosettingen medføre en merutgift på 26 millioner i 2017 for disse postene. Det vurderes som at det ikke er rom for å øke satsene for etablering i dagens situasjon med sterk økning i bosettingen. 9

10 Det er også behov for økning i satser for tannlegebehandling og innboforsikring Økte tolkeutgifter Det er et stort behov for tolk i samtaler og i programtiltak er det helt avgjørende for at de skal kunne nyttiggjøre seg tiltakene. Tolketjenesten har hatt sterk oppdragsvekst i flere år. I 2014 meldte Introduksjonssenteret for flyktntinger at det var behov forny stilling som tolkeformidler, samt en økning i lønnsmidler til tolketjenesten. Tolketjenesten hadde så sent som i oktober 2015 relativt god tolkekapasitet på de største språkene. Etter den tid har Tolketjenesten hatt problemer med å dekke etterspørselen etter tolk i tigrinja, men regner med at problemene skal kunne løses ved nyrekruttering og nyansettelser. Det samme kan bli nødvendig i arabisk, kanskje også i somali. Tolketjenesten er godt rustet for økning i tolkeoppdrag og dens koordinering forutsatt at nødvendige lønnsmidler tilføres. Det vil være nødvendig med en økt ramme for Tolketjenesten i Prosjekt for økt bosetting i det private leiemarkedet «Bergen bidrar» Det vil være vesentlig for å lykkes med å øke bosettingen at kommunen lykkes i å utnytte potensialet som ligger i det private boligmarkedet. For å styrke satsningen på dette feltet opprettes det et prosjekt for økt bosetting av flyktninger i det private leiemarked.. Prosjektet vil også få ansvar for å ta i mot alle typer henvendelser fra publikum som ønsker å bidra til å løse utfordringene knyttet til økt bosetting gjennom paraplyen «Bergen bidrar». Prosjektet skal ha følgende oppgaver: Ta imot og besvare henvendelser fra enkeltpersoner og lag/organisasjoner relatert til Frivillig innsats og gaver. Ta imot og registrere henvendelser fra private utleiere. Kvalitetssikre de boligene en får henvendelse om. Lage og ta i bruk rutiner som sikrer effektiv og god bosetting av flyktninger i de Boliger som er egnet til dette. Lage og ta i bruk rutiner for god oppfølging og ivaretagelse av utleier før, under og etter innflytning Flykntingehelse - økt kommunal egenandel 2 psykologstillinger Bergen kommune ansatte fra to kommunepsykologer Stillingene har vært lagt til Introduksjonssenteret for flyktninger og er faglig tilknyttet stiftelsen Senter for krisepsykologi. Stillingene er støttet med prosjektmidler fra Helsedirektoratet, men fra 2016 øker den kommunale egenandelen for stillingene med Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett Økt bosetting nyankomne flyktninger konsekvenser for Nygård skole norskopplæring for deltakere i introdukjsonsprogram og deltakere i Grunnskole for voksne Økt bosetting av flyktninger får konsekvenser for tjenestene til Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett. Særlig Nygård skole vil få betydelig økt elevtall. Dette gjelder særlig Grunnskole for voksne der de fleste av de enslige mindreårige over 16 år får sin opplæring. Introduksjonsprogramdeltakerne får også mesteparten av kurstilbudet sitt ved skolen. Ordningen med rett og plikt til norskopplæringen for voksne er finansiert gjennom et statlig pr. capita-tilskudd som utbetales over tre år. Denne ordningen omfatter også elever som ikke er en del av introduksjonsprogrammet. Tilskuddsordningen dekker imidlertid ikke inn et kurstilbud som gir programdeltakerne et fulltidsprogram. Dersom Nygård skole skal gi 10

11 norskundervisning i tråd med kravene i introduksjonsloven vil det være nødvendig for skolen å få tilført midler utover pr. capitatilskuddet. Det forutsettes at alle de voksne som er godkjent for introprogrammet tar del i undervisning i norsk og samfunnsfag. Dette er sannsynligvis et høyt tall, men organisasjonen må sannsynligvis dimensjoneres for å kunne håndtere dette. Det forutsettes også at nesten alle de enslige mindreårige mellom år deltar i grunnskoleopplæring (Eksamensrettet voksenopplæring) i regi av Nygård skole. Denne siste gruppen vil etter all sannsynlighet ha behov for noe norskundervisning før man tar til med øvrige fag, og det er derfor forutsatt at disse har ett år på norskkurs først i utdanningsløpet. De vil altså «treffe» grunnskolefagdelen av Eksamensrettet voksenopplæring i «år 2». Det er også andre enn enslige mindreårige som tar del i grunnskoleløpet. Økningen deltakere på dette programmet har økt vesentlig siste år, og det må tas høyde for at elevtallet «i bunn» er stabilt høyt. Det er lærerlønn som er den store utgiftsdriveren i utgiftene. Andre kostnader har en fast del og en variabel. Økt aktivitetsnivå vil i mange tilfeller gi skalafordeler, men også ulemper, særlig når man nærmer seg kapasitetsgrenser. Slike kapasitetsgrenser kan være tilgang på klasserom, rådgiverressurser, merkantil støtte eller behov for økning av antall PC er Byrådsavdeling for helse og omsorg Helsetjenester for nyankomne innvandrere Budsjettåret 2016 Helsetjenesten for nyankomne innvandrere (HNI) må ved en økning på over 100 % bosatte styrkes med 9,4 årsverk fordelt på en tverrfaglig kompetanse i forhold til de oppgaver som skal løses. I utgangspunktet vurderes det å være behov for 1 årsverk fysioterapi, 1,4 årsverk lege, 0,5 årsverk helsesøster (tuberkulose), 2,5 årsverk helsesøster (HNI), 2 helsesekretærer, 2 psykiatriske sykepleiere. Det må legges inn finansiering fra integreringstilskuddet til koordinatorstilling etter at statlig finansiering fra skjønnsmidler faller vekk. Det vil ellers kunne være aktuelt med endringer mellom stillingskategoriene, innenfor den samme totalrammen. Økt budsjettbehov skal dekke smittevernkontroll, funksjonsvurdering, helseundersøkelse inkl. psykisk helse og grad av traumatisering, samt særskilt oppfølging av de som har behov for det ut fra innledende kontakt. Helsesekretæren registrerer flyktningene og administrerer helseundersøkelsene herunder organiserer tolketjenester Tiltak innenfor Ergo- og fysioterapitjenesten Budsjettåret (720/160) Ergo- og fysioterapitjenesten må ved en økning på over 100 % bosatte styrkes med 2 årsverk. Behovet er beregnet med utgangspunkt i dagens dekningsgrad for slike tjenester, vektet opp for særskilte utfordringer knyttet til målgruppen. Dette er utgifter for tjenester som ligger under det nivået som utløser ekstra tilskudd for personer med alvorlige funksjonshemminger og atferdsvansker. Årsverkene skal dekke tjenester til barn/unge og voksne/eldre med (re-) habiliteringsbehov, tilrettelegging av bolig, fritid, kommunikasjonshjelpemidler, samt behov for opptrening og vedlikeholdstrening. I tillegg oppgaver som koordinator i ansvarsgruppe eller individuell plan. 11

12 2.3.3 Etat for barn og familie Tiltak for enslige mindreårige flyktninger Fram til nå har ansvaret for bosetting av enslige mindreårige flyktninger vært lagt til Bergenhus barneverntjeneste. Barnevernets ansvar for bosetting av enslige mindreårige videreføres, i tillegg til at det ønskes å prøve ut en alternativ organisering av oppgavene. Prosjekt 3-årig prosjekt For å håndtere det økte volumet i enslige mindreårige flyktninger ønsker Byrådsavdeling for helse og omsorg å opprette en prosjektorganisasjon som utvikler og følger opp et individuelt tilrettelagt, men programbasert tiltak for å ivareta ungdomsgruppen (16 18 år) blant de enslige mindreårige. Tiltaket vil være underlagt Etat for barn og familie. Tiltaket er utformet som et tre-årig prosjekt og det beregnes behov for 4 årsverk knyttet til koordinering på etatsnivå og prosjektledelse. I tillegg kommer behov for 17 koordinatorårsverk knyttet til oppfølging av den enkelte ungdom, samt livsopphold / etableringskostnader (eks husleie / bostøtte) Barnevernstiltak for enslige mindreårige flyktninger Budsjettåret (160 EM) En økning i bosetting fra 25 enslige mindreårige til 160 nye enslige mindreårige i 2016 forventes å gi det enslige mindreårige barnevern en økning på 58 totalt, hvorav 32 (20 %) forventes å være under 16 år og 26 (20 %) av de over 16 år forventes å ha behov for tiltak fra barnevernet. Til sammen er det i beregningene forventet en netto økning på 40 barn med tiltak fra barneverntjenesten. Med den kraftige veksten i antall enslige mindreårige ser man behov for å skille ut enhet for enslige mindreårige fra den ordinære barneverntjenesten i Bergenhus. Dette vil innebære etableringskostnader av en ny resultatenhet. Hvilke oppgaver som skal legges til ny resultatenhet må utredes nærmere. Enhet for enslige mindreårige med barneverntiltak må styrkes med 5 årsverk inkl. driftsutgifter og etableringskostnader fordelt 2 årsverk saksbehandler, 1 årsverk økonomi og personalfunksjonen, 1 årsverk enhetsleder, 1 årsverk merkantil Tiltak innenfor barneverntjenestene Budsjettåret (720/160) En økning av bosettingen forventes å gi en økning på 8 barn i det ordinære barnevernet. Det forventes netto kr pr barn som forventes å dekke saksbehandleressurser og tiltakskostnader. Nivået vurderes konsistent ift kartlegging til Beregningsutvalget, og en dekningsgrad på rundt 10 % jfr. tidligere brukt referanse Tiltak innenfor psykiske helsetjenester for barn og unge Budsjettåret (720/160) Psykisk helsetjenester for barn og unge må påbegynne et tverrfaglig og overordnet utviklingsarbeid for tjenester og tiltak både for de som allerede er under bosetting og de mange nye som kommer. Dette utviklingsarbeidet må skje på tvers av etatens tilgjengelige tjenester, og må være langsiktig og stabil. 12

13 Mange tiltak for målgruppen finnes allerede, og flere skal planlegges, utprøves og evalueres, implementeres i drift og sikres med hensyn til forsvarlighet, kvalitet og kompetanse. Arbeidet må koordineres med etatens øvrige arbeid for overlappende målgrupper og behov. Det er behov for flere årsverk i tjenestene Tiltak innenfor helsestasjons og skolehelsetjenesten Budsjettåret (720/160) Helsestasjons og skolehelsetjenesten har behov for å styrke tjenesten for å ivareta helsedirektoratets anbefalte basisprogram samt utvidet helsetilbud til målgruppen. Tjenesten må styrkes på helsesøster, jordmor, lege og psykolog Hjemmebaserte tjenester Oppfølgingen av DOT-behandlingen skjer av hjemmesykepleien, dvs. oppfølging av tuberkulosebehandling (direct observed treatment). 2.4 Integreringstilskuddet og andre inntekter Kommunens utgifter til bosetting av flyktninger skal dekkes inn av det statlige integreringstilskuddet. Dette er en pr. capita-tilskuddsordning som utbetales den kommunen hvor den bosatte har folkeregistrert adresse. Utbetalingen skjer over en femårsperiode. Satsene for 2016 vises i tabell8. Kommunens utgifter til bosetting av flyktninger kartlegges i den årlige rapporten som utarbeides av Beregningsutvalget som er satt sammen av medlemmer fra stat og kommune. Rapporten fra 2014 viser at det kommunale bosettingsarbeidet kom ut med en viss underdekning i forhold til det kommunale tilskuddet. Om en legger Beregningsutvalgets tall til grunn vil det for Bergen kommune sin del med en bosetting på 720 personer i 2016 være en viss underdekning for denne gruppen. Dersom vi legger til grunn Beregningsutvalgets tall overstiger kommunens utgifter ved bosetting av flyktninger inntektene med ca kroner pr bosatt flyktning over 5 år. Dersom en legger dette beløpet til grunn vil en bosetting på en årlig merutgift på ca. 13,1 millioner. Det legges også opp til at kommunen skal øke inntektene fra Tilskuddsordningen til bosetting av flyktninger med alvorlige funksjonshemninger eller atferdsproblemer 4,61 millioner kroner. Bergen kommune har i 2015 gjennomført et betydelig arbeid for å gjøre tjenestene som gir tjenester til nyankomne flyktninger kjent med denne tilskuddsordningen. Tabell 8 Tilskuddssatser integreringstilskudd 2016 (forslag statsbudsjettet 2016) Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År-1 (2016) kr (voksen, barn, enslig mindreårig) kr (enslig voksen) År-2 (2015) kr År-3 (2013) kr År-4 (2012) kr År-5 (2011) kr

14 Barnehagetilskudd kr (engangstilskudd) Eldretilskudd Særskilt tilskudd enslige mindreårige Personer med kjente funksjonshemminger kr (engangstilskudd) kr Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år Tabell 9 Estimert integreringstilskudd for Bergen kommune Tilskuddsår * Estimert integreringstil skudd Estimert EMtilskudd Ekstra EMtilskudd Estimert tilskudd Budsjettert i innstilling (med EM) Økte inntekter i forhold til innstilling Forutsetningen for estimatene er bosetting av 720 flyktninger i 2016 (160 EM), 830 flyktninger i 2017 og 2018 og 100 familiegjenforente hvert år i perioden Tilskuddssatsene for 2016 er brukt for hele perioden. *Det anses som svært usikkert hva bosettingsvolumet vil ligge på i 2019, og en videreføring av nivået fra 2018 er foreløpig lagt til grunn. 2.5 Oppsummering av merutgifter 2016 En bosetting i tråd med anmodningen estimeres til å gi en økning i integreringstilskuddet på 99,6 millioner kroner i I tillegg forventes det økte inntekter fra Tilskuddsordningen til bosetting av flyktninger med alvorlige funksjonshemninger eller atferdsproblemer på 4,6 millioner kroner. Merutgiftene knyttet til tiltakene gjennomgått over med økt bosetting vil bli søkt løst innenfor de økte tilskudd. Det understrekes at flere av tiltakene som settes i verk ikke vil ha en helårseffekt før i Flyktningene bosettes utover året og det vil ta noe tid før tjenestene har tilpasset seg nivået. Ved eventuelle endringer i forutsetningene i saken vil dette rapporteres i tertialrapporter til Bystyret. 14