Byrådssak 77/17. Bosetting av flyktninger i 2017 ESARK

Transkript

1 Byrådssak 77/17 Bosetting av flyktninger i 2017 SOSE ESARK Hva saken gjelder: Byrådet legger frem sak om bosetting av flyktninger i Byrådet viderefører i saken en tydelig vilje til bosetting og inkludering på ambisiøst nivå, i tråd med byrådsplattformen og for å imøtekomme anmodning fra Fylkesmannen i Hordaland. Byrådet er opptatt av god kvalitet på bosetting og i introduksjonsprogram og har gjennom etablering av Etat for inkludering samlet viktige innsatser for å styrke dette arbeidet. I 2016 bosatte Bergen kommune et rekordstort antall flyktninger, og det samme er ambisjonen i I byrådets politiske plattform fremkommer det at: «Byrådet ønsker at Bergen skal være en åpen og inkluderende by. Det er en ressurs for Bergen at byen vår består av mange nasjonaliteter og mennesker med ulik bakgrunn. Byrådet mener også det er en selvfølge at Bergen skal være en nødhavn for dem som må flykte fra sitt hjemland. Frivillige organisasjoner, trosog livssynsamfunn og hver enkelt bergenser er helt nødvendige for integreringsarbeidet» Høsten 2015 kom det flere asylsøkere til Norge enn noen gang tidligere og Bergen ble bedt av utlendingsforvaltningen om å bosette 720 flyktninger i 2016, derav 160 enslige mindreårige. Bystyret vedtok at Bergen skulle bosette i tråd med denne anmodningen og åpnet også for en bosetting av 830 flyktninger inkludert 250 enslige mindreårige i Utlendingsdirektoratet har brukt en del tid på saksbehandlingen av alle søknadene som kom, men høsten 2016 fikk mange asylsøkere innvilget søknadene sine og flyttet ut av mottakene til kommunene. Bergen kommune har aldri tidligere bosatt så mange flyktninger som høsten 2016 med over 100 i måneden både i september og oktober. Det var ved årsskiftet 733 aktive deltakere i introduksjonsprogrammet nesten 200 flere enn i juli. Den store tilstrømningen fra 2015 ble avløst av rekordlav tilstrømning av asylsøkere i Bare i oktober 2015 søkte 8661 personer om asyl i Norge mot 3460 i hele Den viktigste årsaken til de store svingningene i tilstrømningen av asylsøkere er at det er blitt innført strengere grensekontroller i Europa og at fluktruten gjennom Balkan i praksis er stengt for asylsøkere fra Midt-Østen. Særlig har det vært en stor nedgang i ankomstene av enslige mindreårige. I 2016 bosatte Bergen kommune 67 enslige mindreårige av de 160 som bystyret åpnet for at kommunen kunne ta i mot. Fylkesmannen sendte et brev til Bergen kommune med informasjon om at bosettingsbehovet for 2017 på grunn av de lavere ankomstene blir nedjustert til 640 hvorav 60 vil være enslige mindreårige. De opprettholder anmodningen om å bosette 580 voksne og barn som kommer i familier, og nedjusterer tallet for enslige mindreårige fra 250 til 60. Det kan ikke utelukkes at det kommer en ytterligere nedjustering i løpet av En bosetting i tråd med anmodningen vil medføre at Bergen i løpet av 2017 vil ha et introduksjonsprogram med opp mot 840 deltakere. Dette er om lag dobbelt så mange deltakere som gjennomsnittet de siste 10 årene, og er en stor oppgave for kommunen å håndtere. Flyktning- og asylpolitikk er et politikkområde som er høyt på den politiske agendaen og et felt det har vist seg vanskelig å planlegge langsiktig for. For å styrke og samordne tjenestene som har ansvar for 1

2 bosetting og inkludering av flyktninger er tjenestene fra organisert under en egen Etat for inkludering som har ansvar for bosetting, tolketjenester, introduksjonsprogram og norskopplæring for voksne innvandrere. Det er også opprettet et eget tjenesteområde 04C Introduksjons og tolketjenester som kan gi den nye etaten grunnlag for en mer helhetlig rammestyring av flyktningeområdet. Kommunens arbeid med bosetting og inkludering av flyktninger finansieres gjennom statlige tilskudd. I 2016 brukte tjenestene mindre enn det som var forutsatt i bosettingssaken siden bosettingen og kostnadsbelastningen fremkom først sent på året. De kraftige svingningene i bosettingsbehovet og usikkerheten rundt antall flyktninger Bergen kommune skal bosette de kommende år, medvirker til at Byrådet anbefaler å avsette ubrukte inntekter det enkelte år til et disposisjonsfond. Fondet vurderes også som påkrevd for å balansere inntekter og kostnader i samme regnskapsår. Byrådets overordnede vurdering er at rammene er dekkende for det aktivitetsnivå som bosettingssaken for 2017 anbefaler. Dersom prognosene fremviser at statstilskuddene synker vesentlig fra og med 2018, må det legges til grunn at tjenestene skal søkes innrettet for å sikre at utgiftene fra og med 2018 skal nedskaleres i tråd med fallende tilskudd. Uavhengig av det synkende tilskudd mener Byrådet det er helt påkrevd å vedta årlige budsjett som kvalifiserer flyktningene til arbeid og økonomisk uavhengighet. Gode kvalifiseringstiltak er helt påkrevd for å sikre god inkludering i samfunnet, og for å sikre fortsatt bærekraftige rammer for bl.a. vesentlige budsjettposter som økonomisk sosialhjelp og bostøtte. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyrets oppgaver vedtatt i Bystyret , sak : 2. Bystyrets overordnede oppgaver: 1. Bystyret skal fastsette overordnede mål og utvikle langsiktige strategier for hele kommunens virksomhet. 2. Budsjett og økonomiplan: Bystyret skal foreta den overordnede samordning og prioritering av kommunens utgifter og inntekter. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune nedjusterer bosettingen av flyktninger for 2017 til 640 derav 60 enslige mindreårige. Det forventes i tillegg at det kommer 50 familiegjenforente i målgruppen. 2. Bystyret gir byrådet fullmakt til å utføre budsjettjusteringer i tråd med sakspremissene. 3. Bystyret vedtar at ubrukt tilskudd (overhengsinntekter) fra 2016 i alt 47,5 mill. avsettes til eget disposisjonsfond for bosetting. 4. Byrådet gis fullmakt til å anvende midler fra disposisjonsfondet i tråd med sakens premisser, og rapporterer bruken til bystyret i tertialrapportene. Dato: 14. februar 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Dag Inge Ulstein fung. byrådsleder Erlend Horn byråd for sosial, bolig og inkludering 2

3 Vedlegg: Innspill fra byrådsavdeling for helse og omsorg til bosettingssaken 2017 Busetting av flyktningar reduksjon av vedtak Fylkesmannen i Hordaland 3

4 Saksutredning: Byrådet har årlig lagt frem en sak om bosetting av flyktninger til bystyret. For perioden har bystyret vedtatt at: 1. Bergen kommune vedtar å bosette 720 flyktninger i 2016 derav 160 enslige mindreårige. Det forventes at det i tillegg vil komme ca. 100 familiegjenforente. 2. Bergen kommune vedtar å forberede for en bosetting av 830 flyktninger i 2017, derav 250 enslige mindreårige. Det forventes i tillegg at det vil komme ca familiegjenforente. Fylkesmannen i Hordaland har i brev datert nedjustert anmodningen for 2017 til 640 derav 60 enslige mindreårige. Bakgrunnen for nedjusteringen er nedgangen i tilstrømningen av asylsøkere i En bosetting i tråd med den reduserte anmodningen vil uansett innebære en bosetting på et rekordhøyt nivå for bergen kommune. Det har aldri vært flere deltakere i introduksjonsprogrammet eller flere enslige mindreårige som kommunen har ansvar for. Det er i 2017 behov for å styrke ressursene som jobber med målgruppen for at kommunen skal kunne tilby de tjenestene de som bosettes har krav på. De økte resursene må anvendes godt i en tidlig fase av bosettings og kvalifiseringsarbeidet slik at de som bosettes gis mulighet til å bli selvstendige og økonomisk selvhjulpne. Den videre saksutredning omhandler to hovedtema: 1. Status for bosetting av flyktninger i Bergen i Ressursbehov for å nå målet om bosetting av 640 flyktninger i Statusrapport for bosetting Det ble bosatt 683 personer i målgruppen til Introduksjonssenteret for flyktninger og enslige mindreårige flyktninger. Dette innebærer en økning på 281 fra året før. Målet om bosetting av 720 flyktninger i samarbeid med IMDi ble altså ikke ble nådd. Årsaken til dette er at bosettingsbehovet for enslige mindreårige flyktninger sank i løpet av 2016 fra 160 til et betydelig lavere nivå. Uansett økte bosettingen av enslige mindreårige fra 26 i 2015 til 67 i Når det gjelder bosetting av voksne flyktninger og deres familier overoppfylte Bergen bosettingsvedtaket med 10 personer. 1.1 Bosetting Tabell 1 Bosatte flyktninger i perioden Bosatte flyktninger Familiegjenforente TOTALT Anmodning Den største andelen bosetting skjedde i andre halvår. Om lag 400 personer ble bosatt fra august til desember. Årsaken til denne skjevheten var at utlendingsmyndighetene prioriterte å saksbehandle saker som trolig fikk avslag de første månedene av året, og at det var få bosettingsklare i mottakene før sommeren. For tjenestene som jobber med bosetting og inkludering av flyktninger var dette en utfordring siden de i utgangspunktet ikke er dimensjonert for slike topper. Det er en forutsetning for høy bosetting i Bergen at en stor andel av de bosatte blir bosatt i det private leiemarkedet. De siste årene har Bergen lagt til rette for at flyktninger som klarer å finne boliger selv kan få bosetting i Bergen. Satsningen på dette ble ytterligere styrket i 2016 gjennom bosettingsprosjektet Bergen bidrar som har jobbet med å mobilisere mulighetene som ligger i det private leiemarkedet. Sammen med Introduksjonssenteret har prosjektmedarbeiderne her lagt ned en stor arbeidsinnsats i å 4

5 godkjenne kontrakter, følge opp huseiere og samarbeide med IMDI for å kvalitetssikre ordningen. Status er at et flertall av de som har fått vedtak om bosetting i Bergen har funnet seg bolig i det private leiemarkedet eller er blitt tildelt en privat bolig fremskaffet av kommunen. Tabell 2 Fordeling bosetting av bosatte flyktninger (enheter) Kommunal bolig Privat bolig (eget initiativ) på godkjent kontrakt Bosatt i tildelt privat bolig 62 Tabell 3 Største bosatte nasjonaliteter Somalia Eritrea Syria Etiopia Afghanistan I 2016 kom det klart flest flyktninger fra Syria. I 2014 bosatte Bergen flest fra Somalia og det bodde ved forrige årsskiftet over 1800 personer med somalisk bakgrunn i Bergen. De siste tallene fra Utlendingsdirektoratet viser at det det siste året har kommet særlig mange asylsøkere fra Eritrea, Afghanistan og Syria mens søknadstallene fra Somalia har sunket betydelig. Krisen i Syria gjør at det forventes at det vil komme flest flyktninger fra dette landet i perioden fremover. Norge skal frem til 2017 gjenbosette 8000 syriske flyktninger i samarbeid med FNs høykommisær for flyktninger fra flyktningeleirer i nærområdene rundt Syria. Bergen har tatt i mot flere familier fra Syria på denne måten og vil ta i mot mange flere i perioden fremover. Erfaringene fra bosetting av denne gruppen så lang viser at det er en god del helseutfordringer på grunn av krigs- og flukterfaringer som har behov for oppfølging av kommunens tjenester. 1.2 Introduksjonsprogrammet Introduksjonsloven pålegger kommunene å gi et toårig kvalifiserende introduksjonsprogram på full tid til flyktninger mellom 18 og 55 år som blir bosatt i kommunen. Antall deltakere i program er større enn bosettingstallene fordi programmet varer i to år, slik at økte bosettingstall gir en kumulativ effekt de neste årene. Hver deltaker skal ha et individuelt tilpasset program for å kvalifisere seg til jobb eller utdanning i Norge. I dag består programmet av norskopplæring, språkpraksis og en rekke andre tiltak i samarbeid med diverse private aktører, Nygård skole og Nav. Introduksjonssenteret har siden 2012 kjøpt programtiltak på det private markedet for å fylle opp til full tids program utover de timene som leveres av skolen. 5

6 Tabell 4 Deltakere i introduksjonsprogrammet i Bergen Aktive deltakere Evalueringene og studiene som har vært gjort av introduksjonsprogrammet viser nokså entydig at tidlig målrettet innsats er nøkkel til suksess for å få flyktninger i arbeid. Det ble derfor i løpet av våren 2016 gjort en omorganisering av introduksjonsavdelingen ved Introduksjonssenteret hvor avdelingen ble delt i avdelinger for Arbeid og Utdanning. Kartlegging i tidlig fase ble innført for å klargjøre deltakerens mål for kvalifisering til arbeid eller utdanning. I tillegg ble det ansatt en arbeidskonsulent som har ansvar for å jobbe utadrettet mot næringslivet for å skaffe arbeidspraksis til deltakerne. Det ble også igangsatt et samarbeidsprosjekt med Nav Hordaland for å prøve ut en ny integreringsmodell i den hensikt å få flere flyktninger i arbeid. Prosjektet har 3 års varighet, og skal bl.a. utrede og gi sin innstilling til eventuell rekruttering av jobbspesialister ved Introduksjonssenteret som skal jobbe metodisk med deltakerne. Nav Hordaland bidrar med kompetanse inn i prosjektet. 42 % av de 311 som gikk ut av introduksjonsprogrammet i 2016 gikk over til ordinært arbeid og/eller utdanning. De fleste av de som ikke gikk over til arbeid/utdanning gikk over i ulike andre kvalifiseringstilbud og ytterligere norskopplæring. For en del programdeltakere er det nødvendig med et lengre kvalifiseringsløp enn 2 år før de er kvalifisert til deltakelse i det ordinære arbeidslivet. 1.3 Enslige mindreårige flyktninger (EM) Tabell 5 Bosetting av enslige mindreårige flyktninger Etter vedtak om å bosette 160 EM i Bergen i 2016, skilte man ut og opprettet en egen EM-enhet i Etat for barn og familie som fikk ansvar for en by-omfattende barneverntjeneste for enslige mindreårige flyktninger; Barneverntjenesten EMF. Ettersom den nye barneverntjenesten skulle ta i mot svært mange yngre barn og forsøke å bosette mange av disse i fosterhjem, opprettet man en ny miniinstitusjon for yngre barn som var på vei inn i fosterhjem. Samtidig ble det opprettet en egen prosjektorganisering for å kunne bosette brorparten av de eldste enslige mindreårige på hybel med miljøterapeutisk oppfølging. Allerede tidlig på sommeren ble det klart at IMDI hadde få bosetningsklare enslige mindreårige flyktninger. UDI brukte lengre tid enn antatt på å avklare de aktuelle asylsøknadene, og myndighetene begynte i større grad å fatte vedtak om midlertidige tillatelser som ikke gav grunnlag for bosetting i kommune. Bosettingstallene fra IMDI ble nedjustert flere ganger i løpet av året, og det ble aldri aktuelt å bosette i det omfanget kommunen var blitt forespurt om. Barneverntjenesten har hele tiden justert sin opptrappingsplan etter faktisk behov for bosettinger, og graden av ikke utnyttede tiltak og ressurser har relativt sett vært beskjedne. Det har påløpt kostnader til personale i de nye oppfølgingsteamene som skulle gi tjenester til bosatte ungdommer i ankomstfasen. Utover senhøsten tok bosettingen seg litt opp, og det ble bosatt 29 ungdommer direkte på hybel eller hos vertsfamilie. Barneverntjenesten har følgelig vært godt forberedt, og klart å bosette i takt med innmeldte behov fra IMDI. Mens bosettingen gjennom IMDI har gått tregt, har bosettingen av de yngste barna foregått mer i takt med forventningene. Kommunen bosatte 26 barn i aldersgruppen 9-15 år, i tillegg til at man arbeider med flere avtalte bosettinger for barn i denne aldersgruppen i Å bosette yngre barn er mer ressurskrevende, både tidsmessig og økonomisk, enn å bosette eldre barn som er mer selvstendige. Mye av 6

7 barneverntjenestens ressurser har gått med til dette. De 26 bosatte i 2016 utgjorde nærmere 40% av de totale bosettingene. 2. Inntektsforventning og ressursbehov som følge av forventet bosetting i 2017 og resten av økonomiplanperioden Bosetting av flyktninger fra høsten 2016 var på et rekordhøyt nivå, og nivået forventes å bli videreført utover i Nivået medfører at kommunen har behov for å styrke en rekke av tjenestene. Dersom Bergen skal lykkes med å ta i mot flyktningene på en god måte, er det viktig at tjenestene er dimensjonert i samsvar med antall flyktninger som skal bosettes og antall deltagere i introduksjonsprogram. Det er viktig for den langsiktige inkluderingen at flyktningene får en god start i Norge. Når flere går over fra introduksjonsprogrammet til ordinært arbeid eller utdanning, medfører det økt livskvalitet for den enkelte og mindre press på andre sosiale tjenester. Samtidig er det viktig å erkjenne at mange av dem som blir bosatt har behov for et lengre kvalifiseringsløp før de er klare for det ordinære arbeidslivet. Gode og individuelt tilrettelagte programtilbud vil gi en god start på livet i Bergen for alle som kommer. 2.1 Integreringstilskudd i økonomiplanperioden Kommunens utgifter til bosetting av flyktninger skal dekkes inn av det statlige integreringstilskuddet. Dette er en pr. capita tilskuddsordning som utbetales til den kommunen hvor den bosatte har folkeregistrert adresse. Utbetalingen skjer over en femårsperiode. Satsene for 2017 vises i tabell 10. I Handlings- og økonomiplan (HØP 17-20), ble følgende budsjett for det statlige integreringstilskuddet vedtatt: Tabell 6 Prognostisert integreringstilskudd fra Handlings - og økonomiplan Integreringstilskudd og refusjon Budsjettert integreringstilskudd -438,5-484,8-484,8-484,8 Tilskudd enslige mindreårige flyktninger -41,0-41,0-41,0-41,0 Sum tilskudd -479,5-525,8-525,8-525,8 Estimert refusjon (BHO) -47,7-47,7-47,7-47,7 Sum refusjon -47,7-47,7-47,7-47,7 Tilskudd og refusjon HØP ,2-573,5-573,5-573,5 Byrådets oppdaterte prognoser for integreringstilskudd tar utgangspunkt i: Bystyrets vedtak i bosettingssak for 2016 hvor Bystyret vedtok at Bergen skal bosette inntil 830 flyktninger inkludert inntil 250 enslige mindreårige i Fylkesmannens nedjusterte anmodning om bosetting fra oktober 2016 Erfaringstall for bosetting i 2016 samt oppdatert informasjon i 2017 om flyktningsituasjonen Basert på det oppdaterte prognosegrunnlaget forventer Byrådet at det i 2017 skal bosettes 690 flyktninger. Herav 214 voksne og familiemedlemmer, 284 enslige voksne, 60 enslige mindreårige og 132 Barn. Prognosene for bosetting fremover faller vesentlig fra Byrådets beste prognose tilsier at bosettingen fra og med 2018 kommer til å bli på samme nivå som Bystyrets vedtatte måltall for bosetting for

8 Tabellen nedenfor viser Byrådets beste prognose for integreringstilskudd for årene Tabell 7 Integreringstilskudd og refusjon Estimert integreringstilskudd -433,0-416,1-369,6-340,8 Estimert ekstratilskudd -5,0 0,0 0,0 0,0 Sum tilskudd -438,0-416,1-369,6-340,8 Estimert EM tilskudd (per capita)* -127,0-127,0-127,0-127,0 Sum refusjon -127,0-127,0-127,0-127,0 Sum tilskudd og refusjon -565,0-543,1-496,6-467,8 * Beløpet fra 2018 og utover er likt som 2017, og er en usikker størrelse Som det fremgår av tabellen, gjør de kraftige svingningene i bosettingsbehovet og de påfølgende inntektene det krevende for kommunen å planlegge for arbeidet med inkludering av nyankomne flyktninger. Deler av de kommunale utgiftene er variable utgifter som integreringsstønad, etableringsstøtte, fosterhjem og kjøp av ulike kurs, mens andre deler er knyttet til mer faste kostnader som husleie og lønn til ansatte. For at kommunen skal kunne ta i mot flyktningene som kommer og gi dem et tilbud i tråd med det introduksjonsloven fastsetter, må kommunen også ha på plass kvalifiserte ansatte. I Handlings- og økonomiplan 17-20, ble beløp som skulle fordeles til kommunens tjenesteområder for 2017 som følge av økt bosetting beregnet til 131,6 mill. kr. Oppdaterte prognoser viser nå at beløpet er økt til kroner 169,4 mill. Tabellen nedenfor viser følgelig økte inntekter på ca. 37,8 mill. i Tabellen viser derimot en forventning om fallende inntekter fra og med Tabell 8 Avvik fra HØP til bosettingssak Endret inntektsforventning fra HØP ,8 30,4 76,9 105,6 2.2 Opprettelse av disposisjonsfond for bosetting For 2017 endres tilskuddsordningen for enslige mindreårige flyktninger. Refusjonsordningen for kommunale barnevernstiltak til enslige mindreårige flyktninger legges om til en ordning med fast tilskudd per enslig mindreårige flyktning og slås sammen med det særskilte tilskuddet ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Integreringstilskuddet er et pr. capita tilskudd som utbetales i bosettingsåret uavhengig av når på året flyktningen bosettes, og i de påfølgende 4 årene. Tilskuddet er størst de første to årene og dette innebærer at kommunen i enkelte år med stor bosetting mot slutten av året får utbetalt store tilskudd rundt og etter årsskiftet for personer som ble bosatt året før. Dette skjedde i 2016 og byrådet foreslår at det såkalte «overhenget» fra 2016 avsettes til et eget disposisjonsfond for bosetting. Det er svært usikkert hvor mange flyktninger som vil bosettes fremover og et slikt fond gir mulighet til å utjevne svingningene i tilskuddsutbetalingene. Byrådet anbefaler at ubrukte inntekter på ca. 47,5 mill. fra regnskapsåret 2016 (overhengsinntekter) avsettes til disposisjonsfond. 2.3 Økt ressursbehov som følge av økt bosetting Under følger en oversikt over ordninger og tjenester som Byrådet anbefaler styrket. Styrkingen er oppgitt i forhold til vedtatt budsjett 2016 (VB2016) som ble vedtatt før effekten av den store økningen i bosettingen slo inn. 8

9 I tabell 9 under gjøres det rede for behovet for budsjettjusteringer i 2017 sett hen til vedtatt budsjett I tabellen vises også merutgiftene tjenestene fikk i 2016 som følge av bosettingsøkningen dette året. Denne ble en hel del mindre enn først antatt grunnet at hele denne økningen fant sted mot slutten av året. I 2017 får kommunen helårsvirkningen av tiltakene som ble satt i gang og særlig øker utgiftene knyttet til integreringsstønad og etablering. Tolketjenesten har også et stort akkumulert underskudd som må dekkes inn og budsjetterer med bortfall av inntekter fra private oppdrag blant annet. Etat for helsetjenester brukte mye ressurser på å betjene asylmottakene i Bergen i 2016 og fikk refundert mye av utgiftene sine fra andre statlige kilder. Dette vil endres i 2017 når det store antallet asylsøkere er kommet videre i utlendingsforvaltningsprosessen og er bosatt i kommunen Byrådsavdeling for sosial bolig og inkludering Introduksjonssenteret for flyktninger økt ressursbehov som følge av et stort antall brukere Introduksjonssenteret for flyktninger har et hovedansvar for bosetting og kvalifisering av flyktninger i den perioden de er tilknyttet introduksjonsprogrammet der alle deltakerne får individuell oppfølging gjennom 2 år. Deltakerne har svært ulike behov og forutsetninger og det kreves betydelig tilrettelegging og oppfølging av den enkelte for at han/hun skal kunne delta i programmet, nå målet om arbeid eller utdanning og bli kvalifisert til deltakelse i arbeids- og samfunnslivet i Norge. Introduksjonssenteret erfarer at flere og flere har til dels store helseutfordringer. Det nødvendiggjør mer oppfølging, tilrettelegging og samarbeid med andre instanser. Introduksjonssenteret skal fremover satse særlig på arbeidstilknytning, både gjennom programtiltak og i veiledning og oppfølging av den enkelte samtidig som gruppen som skal følges opp blir større. Dette krever økte ressurser og god kompetanse. Bemanningen ved senteret ble styrket i 2016 og kontorarealene utvidet for å få plass til disse. I 2017 vil tiltakene som ble satt i verk i 2016 for å håndtere den økte tilstrømningen få en helårseffekt. Sammenliknet med vedtatt budsjett for 2016 er det behov for en styrking på 9 millioner. De fleste som skal bosettes skal bosettes hos private boligeiere, og det er behov for å styrke bosettingsprosjektet «Bergen bidrar» med ca. 3 millioner kroner i Økte utgifter til etablering og integreringsstønad Deltakere i introduksjonsprogrammet mottar en integreringsstønad på to ganger grunnbeløpet i folketrygden. Prognosen for det gjennomsnittlige antallet deltakere i programmet forventes å øke til 761 personer i Kommunen gir også alle ny-bosatte flyktninger en etableringsstøtte for å kjøpe hvitevarer, møbler og liknende. Det vurderes som at det ikke er rom for å øke satsene for etablering i dagens situasjon med sterk økning i bosettingen. Sammenliknet med vedtatt budsjett for 2016 er det behov for en styrking på 38,4 millioner Økte tolkeutgifter Det er et stort behov for tolk i samtaler, og i programtiltak er tolk helt avgjørende for at deltakere skal kunne nyttiggjøre seg tiltakene. Tolketjenesten har hatt sterk oppdragsvekst i flere år og har utfordringer knyttet til å være rustet for å oppfylle nye krav i tolkeloven som er ventet vil komme i Tjenesten blir en egen resultatenhet i Etat for inkludering noe som vil gi den større handlingsrom for å møte disse nye utfordringene. Tolketjenesten hadde så sent som i oktober 2015 relativt god tolkekapasitet på de største språkene. Etter den tid har Tolketjenesten hatt problemer med å dekke etterspørselen etter tolk i arabisk og tigrinja. Det er nødvendig med en vesentlig økt ramme for Tolketjenesten i 2017 og inndekning av et akkumulert underskudd. Totalt dreier dette seg om en økning på 12,6 millioner. Av dette beløpet utgjør 5,5 millioner akkumulert underskudd. For 2017 har tolketjenesten budsjetterte merutgifter knyttet til utvidelse av kontorareale med behov for investeringer i møbler og utstyr. Det legges også opp til å ansette 3 timetolker med 4 til 7 års ansiennitet i faste stillinger. Tjenesten vil i 2017 også i større grad prioritere kommunale tolkeoppgaver heller enn eksterne tolkeoppdrag, noe som vil gi mindre inntekter til tolketjenesten. Det vil også bli ansatt en ny resultatsenhetsleder og en fagkoordinator. 9

10 Økt bosetting nyankomne flyktninger konsekvenser for Nygård skole norskopplæring for deltakere i introduksjonsprogram og deltakere i Grunnskole for voksne Ordningen med rett og plikt til norskopplæringen for voksne er finansiert gjennom et statlig pr. capita tilskudd som utbetales over tre år. Denne ordningen omfatter også elever som ikke er en del av introduksjonsprogrammet. Tilskuddsordningen dekker imidlertid ikke inn et kurstilbud som gir programdeltakerne et fulltidsprogram. Dersom Nygård skole skal gi norskundervisning i tråd med kravene i introduksjonsloven vil det være nødvendig for skolen å få tilført midler utover pr. capita tilskuddet. Det forutsettes at alle voksne som er godkjent for introprogrammet tar del i undervisning i norsk og samfunnsfag. Dette er sannsynligvis et høyt tall, men det anbefales likevel at organisasjonen dimensjoneres i tråd med forutsetningene for programmet. Det forutsettes også at nesten alle de enslige mindreårige mellom år deltar i grunnskoleopplæring (Eksamensrettet voksenopplæring) i regi av Nygård skole. Denne siste gruppen vil etter all sannsynlighet ha behov for noe norskundervisning før man tar til med øvrige fag, og det er derfor forutsatt at disse har ett år på norskkurs først i utdanningsløpet. De vil altså «treffe» grunnskolefagdelen av Eksamensrettet voksenopplæring i «år 2». Det er også andre enn enslige mindreårige som tar del i grunnskoleløpet. Antall deltakere i dette programmet har økt vesentlig siste år, og det må tas høyde for at elevtallet «i bunn» er stabilt høyt. Det er lærerlønn som er den store utgiftsdriveren. Andre kostnader har en fast del og en variabel del. Økt aktivitetsnivå vil i mange tilfeller gi skalafordeler, men også ulemper, særlig når man nærmer seg kapasitetsgrenser. Slike kapasitetsgrenser kan være tilgang på klasserom, rådgiverressurser, merkantil støtte eller behov for flere PC er. Behovet for 2017 er beregnet til å være 15,8 mill. Behovet tilsvarer en helårsvirkning av de 7 mill. som var vedtatt budsjett for Etat for inkludering For å styrke og samordne tjenestene som har ansvar for bosetting og inkludering av flyktninger på en bedre måte er det fra opprettet en egen Etat for inkludering som har ansvar for bosetting, tolketjenester, introduksjonsprogram og norskopplæring for voksne innvandrere. Etaten etableres i et felt som er i stor endring med ambisiøse bosettingstall og rekordstort antall i introduksjonsprogram hvor god styring av økonomi og personalressurser blir av stor betydning. Den nye etaten har 6 ansatte og de fleste kommer fra andre stillinger i kommunen. Den nye etaten har behov for 5,5 millioner til lønn og andre utgifter i Konsekvenser for økonomisk sosialhjelp og kommunal bostøtte Flyktninger som ikke blir selvhjulpne etter introduksjonsprogram vil kunne ha behov for økonomisk sosialhjelp. Det er derfor svært viktig at et rett dimensjonert og høyt kvalifisert introduksjonsprogram kvalifiserer flyktningene for arbeid og selvstendighet. Etableringen av ny etat for inkludering og tilhørende rammestyring gjennom nytt tjenesteområde 04 C Introduksjons - og tolketjenester er styringstiltak som skal støtte opp under slikt overordnet mål. En vesentlig andel av beboerne i kommunale boliger som mottar kommunal bostøtte er bosatte flyktninger. Boligetaten beregner at om lag 15% av personene som mottar kommunal bostøtte er i målgruppen som utløser integreringstilskudd. I denne andelen inngår ikke utgifter til tidligere flyktninger som har bodd i Bergen i mer enn 5 år og ikke lenger utløser integreringstilskudd Byrådsavdeling for helse og omsorg Etat for helsetjenester Det er behov for en budsjettmessig styrking på til sammen 7,7 mill. kroner i Etat for helsetjenester i Helsetjenesten for nyankomne innvandrere (HNI) ble i løpet av 2016 oppskalert for å kunne ta høyde for den spesielle mottakssituasjonen i fjor, med en rask oppbygging av mottakskapasitet plassert innenfor Bergen kommunes grenser. Økningen i kapasitet lot seg finansiere av vertskommunekompensasjonen 10

11 som kommunen fikk for å gi tjenester i asylmottakene, og innebar derfor ikke trekk på integreringstilskuddsmidler i HNI har blant annet ansvar for å gjennomføre helseundersøkelser av alle bosatte flyktninger og utrede for videre helseoppfølging om det er behov for det. Tjenesten tilbyr også ulike gruppetiltak som HNI Selvhjelpsgruppe for bosatte flyktninger med traumeerfaringer. Koordineringen av innsamling av ekstratilskuddet for flyktninger med særskilte behov gjøres også ved HNI. Smittevernkontoret har ekstra arbeid ved bosetting knyttet til tuberkulosekontroll og oppfølging når det er påvist smitte. Ved familiegjenforening og overføringsflyktninger er dette arbeidet betydelig større enn ved bosetting av flyktninger som har vært i norsk asylmottak på forhånd, fordi smittevernundersøkelsene da er gjort før bosetting. Det forventes i 2017 at antall familiegjenforente og overføringsflyktninger blir nokså likt i fjor, dvs personer. Dette ekstraarbeidet er til nå ikke finansiert av bosettingsmidler. Det er behov for en budsjettmessig styrking på for en kapasitetsøkning tilsvarende 350 arbeidstimer pr år. Flyktninger har generelt økt sykelighet, både psykosomatisk og fysisk, knyttet til traumatisering både forut for flukten og underveis. En del av flyktningene har behov for tjenester fra fysioterapitjenesten. De som har størst behov kan komme inn under ekstratilskuddsordningen, og økt tjenestebehov kan finansieres gjennom dette, men de fleste kommer ikke inn under den ordningen. Ergo- og fysioterapitjenesten kan bidra med å rehabilitere bosatte flyktninger slik at de kan gjennomføre introduksjonsprogrammet og komme i arbeid. Tjenesten ble styrket med i 2016, men oppdatert kostnadsberegning viser at det etter fastlønnstilskudd er et udekket behov for pr årsverk inkl pr årsverk i nye driftsutgifter. Det vil derfor være behov en budsjettmessig styrkning på 1,0 mill. til dette utgiftselementet i Beløpet forutsetter at kommunen får innvilget fastlønnstilskudd for fysioterapeutene Etat for barn og familie Barnevernstjenesten for EM Stortinget har i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 vedtatt at refusjonsordningen for kommunale barnevernstiltak til enslige mindreårige flyktninger legges om til en ordning med fast tilskudd per enslig mindreårige flyktning fra 1. januar 2017 (med overgangsordning for utgiftene i 2016). Det nye tilskuddet vil ikke være avhengig av at det fattes barnevernsvedtak. Tilskuddet utgjør kroner per person per år til og med det året flyktningene fyller 16 år, og kroner fra og med det året de fyller 17 år til og med det året de fyller 20 år. Tilskuddet blir gitt fra bosettingsmåneden. Tilskuddet slås sammen med det særskilte tilskuddet ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Enslige mindreårige flyktninger kan utløse dette tilskuddet til og med det året de fyller 20 år, selv om integreringstilskudds-perioden på fem år er over. Tilskuddet, som blir en del av integreringstilskuddsordningen på Kostra-funksjon 850, er grunnlaget for å oppbudsjettere rammen til Byrådsavdeling helse og omsorg, til erstatning for tidligere refusjoner for barnevernstiltak fra Bufetat. I tillegg er det nye tilskuddet grunnlag for å nullstille inntektsbudsjettet for gamle særskilte integreringstilskuddet til denne målgruppen. Det foreslås å nullstille inntektsbudsjettet for refusjoner fra Bufetat knyttet til barnevernstiltak i Enhet for enslige mindreårige flyktninger i Etat for barn og familie, i henhold til tabellen under. Det foreslås videre å nullstille både vedtatt budsjett på tjeneste i bykassen, særskilt integreringstilskudd til enslige mindreårige flyktninger, samt sentral avsetning til bosetting av enslige mindreårige flyktninger (barnevernstiltak) for Det anbefales at utgiftsbudsjettet for tiltak til enslige mindreårige flyktninger deretter økes todelt gjennom å oppbudsjettere tiltaksbudsjettet knyttet til bosatte pr med 25,8 mill., og ved å tildele budsjett som dekker et beregnet et utgiftsbehov på 23,4 mill. for å kunne bosette ytterligere 60 enslige mindreårige flyktninger, hvorav halvparten forventes å være under 16 år. I 11

12 beregningen av dette utgiftsbehovet er det lagt til grunn at halvparten av de bosatte under 16 år kan bo i fosterhjem, og at slike fosterhjem rekrutteres i takt med det som er behovet. Det er videre forutsatt at eksisterende institusjonslignende tilbud i kommunal regi får frigjort tilstrekkelig kapasitet i 2017, slik at også den andre halvparten kan bosettes i tråd med behovet og utarbeidet framdriftsplan. Kapasiteten kan frigjøres ved at tidligere bosatte som i dag har tilbud gjennom EMFO (enslige mindreåriges omsorgsbase) overføres til andre tiltak som EMBO (enslige mindreåriges bofelleskap) og hybler med tilsyn. Dette er imidlertid to kritiske forutsetninger, som raskt får store økonomiske konsekvenser om de ikke innfris i bosettingsopplegget. Det foreslås derfor en buffer på 7,0 mill. som ved behov kan benyttes til å etablere flere botiltak i egen regi, eventuelt til kjøp av tilsvarende tjenester i markedet. Samlet gir ovennevnte foreslåtte endringer et behov for økt budsjett på 109,4 mill. Foreløpige beregninger av det nye særskilte tilskuddet viser et inntektspotensial på 127 mill. Netto gir omlegging av tilskuddsordningen for enslige mindreårige flyktninger en forventet merinntekt på 17,6 mill. Beløpet foreslås avsatt i et fond som kan avstemmes senere mot potensielle merutgifter / mindreinntekter knyttet til målgruppen. Tiltak innenfor ordinær barneverntjeneste En økning av bosettingen i tråd med anmodningen forventer å gi en økning på 4 barn i det ordinære barnevernet. Det forventes netto om lag kr pr barn som forventes å dekke saksbehandleressurser og tiltakskostnader jfr. tidligere års beregninger. Utgiftsbehovet ble meldt inn som en del av Bosettingssaken for Det legges ikke opp til noen ytterligere økning i 2017, men forutsettes at beløpet på 1,1 mill. overføres i sin helhet inneværende år. Budsjettbehov for 2017 er beregnet til 1,1 mill. som er i tråd med det som ble avsatt for Tiltak innenfor psykiske helsetjenester for barn og unge I Bosettingssaken for 2016 var det foreslått en økning på 1,0 mill. til tiltak overfor bosatte barn som har behov for psykiske helsetjenester. De sentralt avsatte midlene ble videreformidlet byrådsavdeling og etat med 0,6 mill. i Dette beløpet (0,6 mill.) foreslås videreført i Tiltak innenfor helsestasjons og skolehelsetjenesten Helsestasjons og skolehelsetjenestens oppgaver er når oppfølging er overført fra Etat for helsetjenester - å ivareta helsedirektoratets anbefalte basisprogram, samt utvidet helsetilbud til målgruppen flyktninger. Etat for barn og familie melder at det særlig er mye oppfølgingsarbeid med elevene i introduksjonsklassene. Det vurderes at disse klassene burde hatt en hel stilling hver til oppfølging. Det dreier seg blant annet om: Gjennomføre vaksinasjonsplan som utarbeides av HNI Oppfølging av traumer, opplevelser, familiesituasjoner som følge av flukt og annet. Oppfølging av kjønnslemlestelse i noen tilfeller. Språkutfordringer både i samarbeid med barnet og familien det kreves mer tid og arbeidsinnsats å etablere en god dialog En god oppfølging av ovennevnte utfordringer vil kunne avdekke og avhjelpe, samt bidra til at videre problemutvikling og mye større hjelpebehov på sikt unngås. Budsjettbehov 2017: Tilsvarende 1 årsverk inkl. driftsutgifter kr. 0,75 mill. 12

13 Tabell 9 Oversikt over estimert behov i byrådsavdelingene Bosettingssak Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering 2016 Brukt 2016* 2017 Integreringsstønad og etablering 26,5 6,6 38,4 Introduksjonssenteret for flyktninger bosetting, større lokaler og programtilbud 18,0 5,0 9,0 Tolketjenesten 5,5 1,5 12,6 Bosettingsprosjektet «Bergen bidrar» 3,5 1,7 3,0 Etat for inkludering - - 5,5 Nygård skole grunnskole for voksne og voksenopplæring (for introelever) 12,3 7,0 15,8 Sum 84,3 Byrådsavdeling for helse og omsorg Etat for helsetjenester** 5,0 0,8 7,7 Oppjustering av tiltak for enslige mindreårige - 8,9 25,8 Oppbudsjetteres for 60 nye barn i ,4 Margin for usikre forutsetninger om kapasitet i fosterhjem og egne tiltak - - 7,0 Bydelsbarnevernet - Økt antall flyktninger 1,1 1,1 1,1 Psykisk syke barn og unge 1,0 0,6 0,6 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten 0,9-0,8 Sum 66,4 Totalt 150,7 Sentralt avsatte midler -169,4 Avsetning til fond ,7 Sum - Avsetning til fond 2017 overhengsinntekter ,5 Sum fond ,2 *Jfr. rapporterte tilbakeførte sentralt avsatte midler **Helsetjenester for nyankomne innvandrere ble dekket inn av vertskommunekompensasjon for asylmottak og andre statlige tilskudd. Tabell 10 Tilskuddssatser integreringstilskudd 2017 (forslag statsbudsjettet 2016) Integreringstilskudd Bosettingsår År-1 (2017) Sats kr (voksen, barn, enslig mindreårig) kr (enslig voksen) År-2 (2016) kr

14 År-3 (2015) kr År-4 (2014) kr År-5 (2013) kr Barnehagetilskudd kr (engangstilskudd) Eldretilskudd Tilskudd for enslige mindreårige kr (engangstilskudd) Høy sats (16 år og yngre): Lav sats (17-20 år) : Tabell 11 Generelt statstilskudd vedr. flyktninger - detaljert prognose Kategori År Sats Antall 2017 Voksen Enslig voksen Enslig mindreårig Barn Sum nye bosatte i Bosatte i Bosatte i Bosatte i Bosatte i Sum tidligere bosatte Estimert ekstratilskudd for bosetting tidlig på året Andre tilskudd (barnehage, eldre, refusjoner mv) Sum Tabell 12 14