Hvordan kan sykepleiere støtte pårørende til personer med demens etter flytting til institusjon?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan kan sykepleiere støtte pårørende til personer med demens etter flytting til institusjon?"

Transkript

1 Hvordan kan sykepleiere støtte pårørende til personer med demens etter flytting til institusjon?

2 med støtte mener jeg hvordan vi som ansatte kan bidra til å gjøre tilværelsen best mulig for pasienten og de pårørende til tross for alvorlig demenssykdom. Den syke er en del av en familie, og sykepleieren kan derfor ikke overse familien. En sykepleier som gjør noe godt for den syke, gjør samtidig noe godt for pårørende. Og en sykepleier som gjør noe godt for pårørende, gjør samtidig noe godt for den syke (Travelbee, Her i Sand, 2001 side 33).

3 Del av 60(?) studiepoeng, 2 års deltids videreutdanning i aldring og eldreomsorg ved Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) Litteraturstudie Egen veileder Kriterier for oppgaveskriving (LDH) Begrunne valg av tema, problemstilling, beskrive arbeidsprosessen, teoridel og svar på problemstillingen. Ca ord Veien videre (samhandlingsreform, demensplan) Praktisk nytte av besvarelsen Litteraturliste Inkludere relevant forskning

4 Etter flytting til institusjon Pårørende: ektefelle / samboer (ikke barn) personen med demens er over 65 år og i moderat til alvorlig fase av sykdommen Jeg konsentrerte meg om ikke-medikamentell behandling og omsorg. Negativt : Flytting til institusjon skjer ofte langt ut i sykdomsutviklingen, og pårørende bør ideelt sett allerede ha fått mye støtte. Positivt : personalet i institusjon må ha kunnskap om dette, og det vil hjelpe både pasienten og pårørende.

5 Forelesninger ved Lovisenberg diakonale høgskole. Hospiteringspraksis ved en institusjon for personer med demens i Oslo. Individuell veiledning i litteratursøk med bibliotekar i skolebiblioteket. Oppgaveseminar i gruppe med veiledere og medstudenter. Individuell veiledning med veiledere for fordypningsoppgaven. Bruk av bøker og tidsskrifter fra biblioteket på høgskolen. For å hente inspirasjon, leste jeg bøkene Året med tusen dager og Skynd deg å elske. Jeg så også filmene På vei bort, Mitt liv med demens og En sang for Martin. Egne erfaringer for eksempel med personer med demens og innleggelse i sykehus. Søk etter forskningslitteratur på ulike databaser: Ovid Nursing, Medline, Svemed+ og Cinahl. Det hendte at jeg fant samme artikkel i flere databaser (for eksempel både i Cinahl og Svemed+).

6 Det tok tid å finne gode søkeord. Etter hvert viste søkeordene dementia, nursing home, family og staff seg sentrale for mitt fordypningstema. Med disse søkeordene fikk jeg for eksempel 57 treff i databasen Cinahl. Med avgrensing til full-tekst fikk jeg fortsatt 57 treff. Med avgrensing til siste 10 år (tilbake til ), falt antall treff til 43. Mye forskning er gjennomført i deler av verden hvor kultur og sosial struktur skiller seg noe fra norske forhold. Overføringsverdien til norske forhold må vurderes.

7 Skrev blant annet om: Hva er demens? Personer med demens: pasientens opplevelse av å få en demenssykdom (Tom Kitwood) Hva kjennetegner pårørende til personer med demens? (ca stk i 2007) Hvordan kan vi konkret støtte pårørende etter flytting til institusjon?

8 Han har det best hos meg, jeg må klare dette! Han har det best hos meg, jeg trenger hjelp. Har han det best hos meg? Kan jeg klare det? Han må på sykehjem. Jeg vil besøke han ofte. Hvor viktig er det for han at jeg kommer ofte? Hvor viktig er det for meg at jeg kommer ofte? Jeg er nok ikke lenger en del av hans verden, men jeg sitter litt sammen med han før jeg går hjem til meg selv (Gjengitt etter Ingebretsen, 2012)

9 Pårørende er sårbare overfor tap, belastninger og helseproblemer. De satser ofte mye på å gi omsorg (Ingebretsen, 2012). Det at en person endrer seg og ikke lenger er den som pårørende har kjent fra før, er ofte det mest følelsesmessig slitsomme (Engedal og Haugen, 2009). Forskning har vist at APSD hos pasienten er det som i størst grad bidrar til pårørendebelastning (Ulstein, 2007). Demens rammer hele familien. Pårørendes omsorg for personer med demens er imidlertid ikke bare en belastning. Mange pårørende kan samtidig oppleve omsorgsrollen som svært meningsfull (Ulstein, 2009).

10 Reidun Ingebretsen (2012) hevder pårørende kan stå overfor en firedelt oppgave: 1) å legge til rette for og gi omsorg både før og etter flytting. 2) å ivareta forholdet til vedkommende under endrede betingelser. 3) forholde seg til egne følelsesmessige reaksjoner og sorg over å miste sin nærmeste 4) Til sist må pårørende også forholde seg til resten av livet.

11 Særlig to krisetopper er tydelige: den første tiden av demensutviklingen og ved flytting til institusjon (Ingebretsen, 2006 og 2012). Pårørende kan oppleve tretthet, angst, depresjon, irritabilitet, sosial tilbaketrekking med ensomhet og økende helseproblemer (Ulstein, 2009). Pårørende opplever dessuten ofte egne aldersforandringer. Folk spør bare hvordan det går med mannen min, ikke med meg. Det er litt sårt.(utsagn hentet fra NOVA-rapport 20/02, Aldersdemens i parforhold. Ingebretsen og Solem, 2002)

12 Ingebretsen og Solem skiller mellom 5 ulike mestringsstrategier i sin forskning på demens i parforhold: 1) Relasjonsorientert i forhold til partner (ivaretar forholdet) 2) Relasjonsorientert i forhold til andre (snakke med andre, eventuelt søke trøst og støtte) 3) problemorientert i forhold til partner (tar fatt i problemene og søker løsninger) 4) problemorientert i forhold til egne behov (det er nødvendig å ta vare på seg selv også) 5) emosjonsorientert mestring (godta situasjonen, det kunne tross alt ha vært verre) De fleste pårørende varierer mellom flere av disse strategiene, og det er sentralt for helsepersonell å være klar over dette.

13 Ingebretsen og Solem (2002) bruker begrepet relasjonskontrakt for å beskrive parforhold. Hva har de trengt hverandre til? De fire ulike kontraktene er: Avhengighetskontrakt Avstandskontrakt Fellesskapskontrakt Dialogkontrakt Kontraktene er et bilde på sett av forventninger partene har til hverandre for samspill, arbeidsdeling og ansvarsområder. Kontraktene har betydning for å forstå den trusselen pårørende opplever i demensutviklingen. Endringer og brudd i kontrakter skjer lenge før flytting til institusjon.

14 På ett tidspunkt er det ofte slik at vedkommende ikke kan fortsette å bo hjemme. Det er uklare grenser for hvor dårlig en pasient kan være og samtidig bo hjemme. Dette vil også variere i ulike kulturer (Brækhus m. fl., 2009). Flytting til institusjon kan innebære både lettelse og sorg for de pårørende (Hylen Ranhoff m. fl., 2007) Flytting til institusjon er ingen enkel kur mot bekymring og nedstemthet. Pårørende bekymrer seg ofte for om pleiepersonalet er snille og dyktige. Er det åpenhet for individuelle behov og blir det tatt hensyn til personlige særtrekk? Pårørende kan ha dårlig samvittighet for at de selv ikke kan ta den hele og fulle omsorgen og for at de selv kanskje ikke har vært tålmodige nok. De pårørende har behov for å bli sett (Hylen Ranhoff m. fl., 2007).

15 Det beste de kan gjøre for meg, er å hjelpe mannen min slik at han kan føle seg trygg og trives! (Utsagn fra ektefelle i Ingebretsen, 2006 side 52) Pårørendesamtale ved flytting. Praktisk informasjon. Primærkontakt Hvor mye får pårørende med seg? Gjenta informasjonen. Sykdomsutviklingen og flyttingen påvirker pårørendes helse Det vil sannsynligvis være lurt å spre informasjonen over tid Datasamling; matvaner Vise forståelse for utfordringene med hjemmeomsorgen. Veilede / hjelpe til mestring (hvilken mestringsstrategi)? Hva trengte de hverandre til (hvilken relasjonskontrakt)? En pårørende som tidligere har vært svært avhengig av sin partner, vil sannsynligvis trenge betydelig mer hjelp til mestring, enn pårørende som har vært svært selvstendig og hatt et distansert forhold til sin nærmeste.

16 Hilse på pårørende, servere en kaffekopp vise pårørende at vi ser de er der. Pårørende kan kjøpe middag. Anerkjenne den hjelpen pårørende gir, slik som ved måltider (Belastningsskala for pårørende, 0 60 poeng, ikke fast rutine) Tilby støttesamtaler, på sykehjemmet eller over telefon. Effekt? Tiltak / råd mot utfordrende atferd Ringe pårørende uoppfordret. Lytte Signalisere at vi er tilgjengelige for spørsmål. Er det noe du mener vi bør endre på? Pårørende uten førerkort: begrensa kollektivtilbud, begrensa mulighet til å komme på besøk, avhengige av andre til å kjøre seg. Kan jeg reise på ferie nå?

17 Nasjonalforeningens demensforeninger. Demenslinjen Undersøke kurstilbud i lokalmiljøet. Tilstelninger (Blåtimen) Palliativ omsorg Pårørendesamtale med sykepleier og tilsynslege

18 Noen av pasientene har ikke egen familie, men har likevel mye besøk Noen har svært sjeldent eller aldri besøk av nære pårørende (sønn / datter) Noen har daglig eller ukentlig besøk av nære pårørende Noen har pårørende som til dels er til skade og påvirker miljøet rundt seg negativt (det er behov for besøksregler og besøkstid).

19 1 609 innbyggere (1. jan 2012) 28 plasser på sjukeheim (inkl kort-/langtid) 6 plasser i skjermet enhet. Vi snakker ofte om at mange flere hadde hatt glede av skjermet enhet (ikke sykeavd) Kommunen har ikke dagtilbud for personer med demens nå (avviklet) Utleie av plasser til annen kommune Det skal nå bygges flere omsorgsboliger ved sykehjemmet (tilsyn av hjemmespl?) Hvordan kan vi spare penger?

20 Pårørendebelastning forekommer i stor grad når en ektefelle rammes av en demenssykdom. Forskning har vist at APSD hos pasienten er det som i størst grad bidrar til pårørendebelastning (Ulstein, 2007). Vi kan langt på vei identifisere og støtte de som opplever stor omsorgsbelastning, men samtidig mener jeg pårørende må uttrykke sine behov - de må også søke støtte for å få hjelp. Familieomsorgen fortsetter selv om pasienten flytter til institusjon. På bakgrunn av litteraturen og egen yrkeserfaring, mener jeg det er sentralt å se sammenhengen mellom symptomene hos pasienten, pårørendes mestringsstrategier og relasjonskontraktene som har regulert forholdene. I tillegg må vi som sykepleiere kunne gi praktisk veiledning i hvordan APSD kan forebygges da disse symptomene ofte tynger pårørende i svært stor grad. Forskning antyder at menn og kvinner kan trenge ulike støttetiltak. Hvordan? Utfordringer knytta til hva vi bør og skal og kompetansen hos de ansatte. Intern opplæring av vikarer, det skulle vi gjerne gjort mer av.

21 Egen praksiserfaring Erfaring fra egen familie Skolepensum Selvvalgt pensum (eget studiekrav)

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i

Detaljer

Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24)

Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24) Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24) Dine meninger om ditt familiemedlems nylige innleggelse i intensivavdelingen Ditt familiemedlem var pasient i vår intensivavdeling.

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

«Jeg vil være datter, ikke pleier!»

«Jeg vil være datter, ikke pleier!» «Jeg vil være datter, ikke pleier!» En kvalitativ studie om mestring og utholdenhet i pårørenderollen hos yrkesaktive døtre som har hjemmeboende foreldre med demens MASTEROPPGAVE I HELSEVITENSKAP MED SPESIALISERING

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter. Årsrapport 2012 Styret 2012. Leder gruppe med funksjoner som leder, nestleder og sekretær. Irene Engeskaug og Anne Guri Sander Dahl Kasserer: Kari Skyttersæter Styremedlem: Gunvor Garum. Nasjonalforeningen

Detaljer

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24)

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24) Dato: NPR-nr Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24) Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling.

Detaljer

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

For alle som er pårørende uansett diagnose eller tilstand til den man er pårørende til. Pårørendealliansen

For alle som er pårørende uansett diagnose eller tilstand til den man er pårørende til. Pårørendealliansen For alle som er pårørende uansett diagnose eller tilstand til den man er pårørende til Litt informasjon Anita Vatland Arbeidet med å bistå pårørende i «systemet» i 3 år Pårørende selv Startet Pårørendeaksjonen

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune.

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme Avlastning Avlastningen gir pårørende fri noen timer per uke www.baerum.kommune.no Pårørendeskolen Kurs for pårørende om demenssykdommer Samtalegrupper

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

PÅRØRENDESKOLEN ETTERSTADGATA 10 0658 OSLO PÅRØRENDESKOLEN I OSLO RESPEKT RETTFERDIGHET OMSORG

PÅRØRENDESKOLEN ETTERSTADGATA 10 0658 OSLO PÅRØRENDESKOLEN I OSLO RESPEKT RETTFERDIGHET OMSORG PÅRØRENDESKOLEN I OSLO ETTERSTADGATA 10 : 0658 OSLO PÅRØRENDESKOLEN Program HØST2009 RESPEKT RETTFERDIGHET OMSORG Kurs- kontakt og rådgivningssenter for pårørende til personer med demens. Tilbud til personer

Detaljer

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling. Vi forstår at dette var

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt Å gi psykisk utviklingshemmede innbyggere i Kvæfjord kommune en verdig avslutning på livet, samt at de pårørende og personalet ivaretas på en god måte. Prosjekt i Kvæfjord kommune

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Eldre hjemmeboende og psykisk helse

Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre som er syke, hjelptrengende og bor alene Alene, isolerte, ensomme eller tilstrekkelig sosial kontakt? Sosial kontakt med hjemmetjenesten? Hvordan mestrer/takler

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Spørreskjema om holdninger til demens og mestring i arbeid (12 mnd)

Spørreskjema om holdninger til demens og mestring i arbeid (12 mnd) 1. *Sykehjem nr 2. *Avdeling nr 3. *Enhet nr 4. *Alder Under 30 år Mellom 30-49 år Over 50 år 5. *Arbeidsforhold Fast ansatt Vikar Både fast ansatt og vikar 6. *Utdanning/Yrke Hjelpepleier Omsorgsarbeider

Detaljer

Pasient- og pårørendeinvolvering i arbeidet som demenssykepleier

Pasient- og pårørendeinvolvering i arbeidet som demenssykepleier Pasient- og pårørendeinvolvering i arbeidet som demenssykepleier Anne-Marie B. Karlsen Demenssykepleier hjemmetjenesten Eidanger, Porsgrunn kommune Omsorgskonferansen 6. april 2017 Disposisjon Kort om

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program for en aktiv og

Detaljer

Brukermedvirkning Noen eksempler fra pleie- og omsorg

Brukermedvirkning Noen eksempler fra pleie- og omsorg Brukermedvirkning Noen eksempler fra pleie- og omsorg Nordre Aker bydel Kvalitetsutvikling i hjemmetjenesten Økt brukeropplevd kvalitet Møtet mellom bruker og tjenesteyter Kompetanseheving Brukermedvirkning

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Blodtrykksmåling - METODERAPPORT

Blodtrykksmåling - METODERAPPORT Blodtrykksmåling - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell, slik at blodtrykksmåling utføres på en sikker og hensiktsmessig

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

Blodprøvetaking - METODERAPPORT

Blodprøvetaking - METODERAPPORT Blodprøvetaking - METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for kapillær- og venøs blodprøvetaking. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske

Detaljer

OPPFØLGING AV HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgskonferansen i Telemark

OPPFØLGING AV HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgskonferansen i Telemark OPPFØLGING AV HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgskonferansen i Telemark 5. april 2017 Birgitte Nærdal Prosjektmedarbeider Aldring og helse Demenskoordinator, Grimstad kommune «Diagnostisering er avgjørende

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Hva kan lette omsorgsbelastning for pårørende - kjønnsforskjeller

Hva kan lette omsorgsbelastning for pårørende - kjønnsforskjeller Hva kan lette omsorgsbelastning for pårørende - kjønnsforskjeller Bente Nordtug, PhD, MA, RN Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord Universitet Framtids scenario Antall eldre > 65 år øker Kroniske

Detaljer

Mating og servering av mat METODERAPPORT

Mating og servering av mat METODERAPPORT Mating og servering av mat METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyrene om Mating og Servering av mat. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyrene er klart definert og avgrenset:

Detaljer

Generelle spørsmål om deg som pårørende

Generelle spørsmål om deg som pårørende Generelle spørsmål om deg som pårørende 1. Din alder (Et siffer i hver rute. For eksempel 5 og 5 for 55 år) 2. Er du Kvinne Mann 3. Sivilstand (Sett kun ett kryss) Gift/samboer Ugift/fraskilt/enslig Enke/enkemann

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper.

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme Avlastning Avlastningen gir pårørende fri noen timer per uke www.baerum.kommune.no Pårørendeskolen Kurs for pårørende om demenssykdommer Samtalegrupper

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Studieplan 2015/2016 Pårørendearbeid innen lindrende omsorg Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over ett semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå

Detaljer

VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE

VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE Innlandets Demenskonferanse 2017 ER VERDIGHET TRUET VED DEMENSLIDELSE? - hvorfor? - Hvordan? Verdighet fordrer anerkjennelse Demenssykdommens konsekvenser kan true anerkjennelse

Detaljer

Obstipasjon METODERAPPORT

Obstipasjon METODERAPPORT Obstipasjon METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at obstipasjon hos pasienten forebygges eller behandles

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud innen Helse Vest Alderspsykiatrisk

Detaljer

Administrering av klyster - METODERAPPORT

Administrering av klyster - METODERAPPORT Administrering av klyster - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell slik at administrering av klyster utføres

Detaljer

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem PoPAge kvalitativ Intervjuer av nærmeste pårørende

Detaljer

Pårørendearbeid og nettverk

Pårørendearbeid og nettverk Pårørendearbeid og nettverk Anne Engen, sosionom/barneansvarlig..din medspiller på veien mot bedre helse og aktivt liv For 8 år siden Familien Lykke, Melkeveien 1, Jordnær kommune. 10.11.11 livsglede 2

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende

Detaljer

Pasient- og brukerombudet

Pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet i Buskerud Hva vil jeg bruke tiden deres til? En kort innføring i eldres rettigheter Status eldre Informasjon om ombudsordningen Når vi får et behov for hjelp.. Dette er likt

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med? Vanlige krisereaksjoner - hva kan jeg som pårørende bidra med? Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig/ kronisk sykdom eller skade kan for noen gi stress- og krisereaksjoner, mens

Detaljer

Blodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT

Blodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT Blodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT Formålet med : Formålet med er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske kunnskapen hos utøveren slik at blodkulturtaking foregår på en forsvarlig, sikker

Detaljer

DEMENSPLAN 2015 OG U T VIKLIN GSPROGRAMMER

DEMENSPLAN 2015 OG U T VIKLIN GSPROGRAMMER DEMENSPLAN 2015 OG U T VIKLIN GSPROGRAMMER TILBUD TIL PÅRØRENDE - en del av en helhetlig tiltakskjede i demensomsorgen Undervisning på Fagdag i Verdal, 27. januar 2010 v. prosjektleder/sykepleier Kirsti

Detaljer

I Bacheloroppgave i sykepleie

I Bacheloroppgave i sykepleie I Bacheloroppgave i sykepleie Kurskode: SY180H Dato: 29.04.11 Kandidatnr.: 36 Totalt antall sider: 33 (9 887 ord) Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn for valg av tema og problemstilling...

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Dagaktivitetstilbud for personer med demens. Elin H. Aarø Strandli Prosjektleder Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Aust-Agder,

Dagaktivitetstilbud for personer med demens. Elin H. Aarø Strandli Prosjektleder Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Aust-Agder, Dagaktivitetstilbud for personer med demens Elin H. Aarø Strandli Prosjektleder Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Aust-Agder, 06.09.13 Inn på tunet Betegnelse på velferdstjeneste hvor gården

Detaljer

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet

Detaljer

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgskonferanse Trondheim 17. oktober 2017

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgskonferanse Trondheim 17. oktober 2017 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgskonferanse Trondheim 17. oktober 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende

Detaljer

ABC-opplæringen. Kompetanseløft Betty Sandvik Døble, leder ABC Drift.

ABC-opplæringen. Kompetanseløft Betty Sandvik Døble, leder ABC Drift. ABC-opplæringen Kompetanseløft 2020 Betty Sandvik Døble, leder ABC Drift www.aldringoghelse.no Versjon 1-2017 Alle bilder: Martin Lundsvoll, Aldring og helse Sikre nasjonal kompetanseoppbygging ved kunnskapsspredning

Detaljer

Hverdagens utfordringer - pårørendes erfaringer Møteplass for mestring

Hverdagens utfordringer - pårørendes erfaringer Møteplass for mestring Hverdagens utfordringer - pårørendes erfaringer Møteplass for mestring Lillehammer 06.02.14 Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver SI- Alderspsykiatrisk forskningssenter VÅROFFER LENGRE DAGER NÅ

Detaljer

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad Innhold Kapittel 1 Å møte personer med demens........................ 13 Kari Lislerud Smebye Hensikten med boka................................... 13 Kunnskapsbasert praksis...............................

Detaljer

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf. Bruk av tolketjenester Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.: 91 52 60 72 Disposisjon Om kommunikasjon. Hva sier lovverket og retningslinjer

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

NORDLAND UNIVERSITETET I BACHELOROPPGAVEI SYKEPLEIE

NORDLAND UNIVERSITETET I BACHELOROPPGAVEI SYKEPLEIE UNIVERSITETET I NORDLAND BACHELOROPPGAVEI SYKEPLEIE «Hvordan kan ensomhet blant eldre personer på sykelljem forebygges - et sykepleiefaglig perspektiv» Emnekode: SY180H Kandidatnr.: 52 Totalt antall sider:

Detaljer

Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT

Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at urinstiks og urinprøver tas på en forsvarlig,

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

Et individuelt tilrettelagt dagtilbud for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende

Et individuelt tilrettelagt dagtilbud for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende Ambulerende dagaktivitet Et individuelt tilrettelagt dagtilbud for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende D e m e n s k o o r d i n a t o r A u d N i l s e n 0 5. 1 0. 2 0 1 7 1 Ambulerende

Detaljer

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke

Detaljer

Perifer venekanyle: Innleggelse, vedlikehold og fjerning - METODERAPPORT

Perifer venekanyle: Innleggelse, vedlikehold og fjerning - METODERAPPORT Perifer venekanyle: Innleggelse, vedlikehold og fjerning - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om innleggelse av PVK, vedlikehold av PVK og fjerning av PVK. Formålet med prosedyrene:

Detaljer

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE Velkommen til Flåheimen Vi flyttet inn i nytt sykehjem/omsorgsboliger i 2003. Her har vi plass til 25 pasienter fordelt med 10 plasser på sykehjem/ dementavdeling og 15 plasser i

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende Åshild Berg Kaldestad Palliativ omsorg betyr å slå en kappe av omsorg rundt - den alvorlig syke - de pårørende Det er en omsorg der en støtter

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET?

PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET? PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET? HVEM ER PÅRØRENDE? Den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. 1-3 Definisjoner, pkt. b Pårørenderollene Pårørende som kunnskapskilde omsorgsgiver del av pasientens

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens.

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. KLØVERÅSENSEMINARET systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. Birgitte Nærdal 2. JUNI 2016 Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. Etter en demensutredning blir

Detaljer

Velkommen til. Kalfaret sykehjem

Velkommen til. Kalfaret sykehjem Velkommen til Kalfaret sykehjem Administrasjon: tlf.:55562260 Fax:55562251 Boenhet 1: tlf.55562268 Boenhet 3: tlf. 55562270 Boenhet 2: tlf.55562269 Boenhet 4 : tlf. 55562271 Adresse: Kalfarveien 20, 5018

Detaljer

Overgang fra hjem til institusjon for personer med Alzheimer; hva med ektefellen?

Overgang fra hjem til institusjon for personer med Alzheimer; hva med ektefellen? Bacheloroppgave Overgang fra hjem til institusjon for personer med Alzheimer; hva med ektefellen? Dato for innlevering: 25. mai 2010. Antall ord: 9529 Kandidatnummer: 4454 Kull: Diakonhjemmet Høgskole,

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat: En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse

Detaljer

Dagaktivitetstilbud i bydel Frogner. Oscar demenssenter og aktivitetskontakt Av Marius Morstøl og Kristin Sørhaug

Dagaktivitetstilbud i bydel Frogner. Oscar demenssenter og aktivitetskontakt Av Marius Morstøl og Kristin Sørhaug Dagaktivitetstilbud i bydel Frogner Oscar demenssenter og aktivitetskontakt Av Marius Morstøl og Kristin Sørhaug Dagaktivitetstilbud Helse- og omsorgsdepartementet i Demensplan 2020: «Personer med demens

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming Hvordan demens ble oppdaget, diagnostisert og hvilke følger det fikk for brukers omsorgstilbud

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper

Detaljer

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer