Hvordan kan sykepleiere støtte pårørende til personer med demens etter flytting til institusjon?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan kan sykepleiere støtte pårørende til personer med demens etter flytting til institusjon?"

Transkript

1 Hvordan kan sykepleiere støtte pårørende til personer med demens etter flytting til institusjon?

2 med støtte mener jeg hvordan vi som ansatte kan bidra til å gjøre tilværelsen best mulig for pasienten og de pårørende til tross for alvorlig demenssykdom. Den syke er en del av en familie, og sykepleieren kan derfor ikke overse familien. En sykepleier som gjør noe godt for den syke, gjør samtidig noe godt for pårørende. Og en sykepleier som gjør noe godt for pårørende, gjør samtidig noe godt for den syke (Travelbee, Her i Sand, 2001 side 33).

3 Del av 60(?) studiepoeng, 2 års deltids videreutdanning i aldring og eldreomsorg ved Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) Litteraturstudie Egen veileder Kriterier for oppgaveskriving (LDH) Begrunne valg av tema, problemstilling, beskrive arbeidsprosessen, teoridel og svar på problemstillingen. Ca ord Veien videre (samhandlingsreform, demensplan) Praktisk nytte av besvarelsen Litteraturliste Inkludere relevant forskning

4 Etter flytting til institusjon Pårørende: ektefelle / samboer (ikke barn) personen med demens er over 65 år og i moderat til alvorlig fase av sykdommen Jeg konsentrerte meg om ikke-medikamentell behandling og omsorg. Negativt : Flytting til institusjon skjer ofte langt ut i sykdomsutviklingen, og pårørende bør ideelt sett allerede ha fått mye støtte. Positivt : personalet i institusjon må ha kunnskap om dette, og det vil hjelpe både pasienten og pårørende.

5 Forelesninger ved Lovisenberg diakonale høgskole. Hospiteringspraksis ved en institusjon for personer med demens i Oslo. Individuell veiledning i litteratursøk med bibliotekar i skolebiblioteket. Oppgaveseminar i gruppe med veiledere og medstudenter. Individuell veiledning med veiledere for fordypningsoppgaven. Bruk av bøker og tidsskrifter fra biblioteket på høgskolen. For å hente inspirasjon, leste jeg bøkene Året med tusen dager og Skynd deg å elske. Jeg så også filmene På vei bort, Mitt liv med demens og En sang for Martin. Egne erfaringer for eksempel med personer med demens og innleggelse i sykehus. Søk etter forskningslitteratur på ulike databaser: Ovid Nursing, Medline, Svemed+ og Cinahl. Det hendte at jeg fant samme artikkel i flere databaser (for eksempel både i Cinahl og Svemed+).

6 Det tok tid å finne gode søkeord. Etter hvert viste søkeordene dementia, nursing home, family og staff seg sentrale for mitt fordypningstema. Med disse søkeordene fikk jeg for eksempel 57 treff i databasen Cinahl. Med avgrensing til full-tekst fikk jeg fortsatt 57 treff. Med avgrensing til siste 10 år (tilbake til ), falt antall treff til 43. Mye forskning er gjennomført i deler av verden hvor kultur og sosial struktur skiller seg noe fra norske forhold. Overføringsverdien til norske forhold må vurderes.

7 Skrev blant annet om: Hva er demens? Personer med demens: pasientens opplevelse av å få en demenssykdom (Tom Kitwood) Hva kjennetegner pårørende til personer med demens? (ca stk i 2007) Hvordan kan vi konkret støtte pårørende etter flytting til institusjon?

8 Han har det best hos meg, jeg må klare dette! Han har det best hos meg, jeg trenger hjelp. Har han det best hos meg? Kan jeg klare det? Han må på sykehjem. Jeg vil besøke han ofte. Hvor viktig er det for han at jeg kommer ofte? Hvor viktig er det for meg at jeg kommer ofte? Jeg er nok ikke lenger en del av hans verden, men jeg sitter litt sammen med han før jeg går hjem til meg selv (Gjengitt etter Ingebretsen, 2012)

9 Pårørende er sårbare overfor tap, belastninger og helseproblemer. De satser ofte mye på å gi omsorg (Ingebretsen, 2012). Det at en person endrer seg og ikke lenger er den som pårørende har kjent fra før, er ofte det mest følelsesmessig slitsomme (Engedal og Haugen, 2009). Forskning har vist at APSD hos pasienten er det som i størst grad bidrar til pårørendebelastning (Ulstein, 2007). Demens rammer hele familien. Pårørendes omsorg for personer med demens er imidlertid ikke bare en belastning. Mange pårørende kan samtidig oppleve omsorgsrollen som svært meningsfull (Ulstein, 2009).

10 Reidun Ingebretsen (2012) hevder pårørende kan stå overfor en firedelt oppgave: 1) å legge til rette for og gi omsorg både før og etter flytting. 2) å ivareta forholdet til vedkommende under endrede betingelser. 3) forholde seg til egne følelsesmessige reaksjoner og sorg over å miste sin nærmeste 4) Til sist må pårørende også forholde seg til resten av livet.

11 Særlig to krisetopper er tydelige: den første tiden av demensutviklingen og ved flytting til institusjon (Ingebretsen, 2006 og 2012). Pårørende kan oppleve tretthet, angst, depresjon, irritabilitet, sosial tilbaketrekking med ensomhet og økende helseproblemer (Ulstein, 2009). Pårørende opplever dessuten ofte egne aldersforandringer. Folk spør bare hvordan det går med mannen min, ikke med meg. Det er litt sårt.(utsagn hentet fra NOVA-rapport 20/02, Aldersdemens i parforhold. Ingebretsen og Solem, 2002)

12 Ingebretsen og Solem skiller mellom 5 ulike mestringsstrategier i sin forskning på demens i parforhold: 1) Relasjonsorientert i forhold til partner (ivaretar forholdet) 2) Relasjonsorientert i forhold til andre (snakke med andre, eventuelt søke trøst og støtte) 3) problemorientert i forhold til partner (tar fatt i problemene og søker løsninger) 4) problemorientert i forhold til egne behov (det er nødvendig å ta vare på seg selv også) 5) emosjonsorientert mestring (godta situasjonen, det kunne tross alt ha vært verre) De fleste pårørende varierer mellom flere av disse strategiene, og det er sentralt for helsepersonell å være klar over dette.

13 Ingebretsen og Solem (2002) bruker begrepet relasjonskontrakt for å beskrive parforhold. Hva har de trengt hverandre til? De fire ulike kontraktene er: Avhengighetskontrakt Avstandskontrakt Fellesskapskontrakt Dialogkontrakt Kontraktene er et bilde på sett av forventninger partene har til hverandre for samspill, arbeidsdeling og ansvarsområder. Kontraktene har betydning for å forstå den trusselen pårørende opplever i demensutviklingen. Endringer og brudd i kontrakter skjer lenge før flytting til institusjon.

14 På ett tidspunkt er det ofte slik at vedkommende ikke kan fortsette å bo hjemme. Det er uklare grenser for hvor dårlig en pasient kan være og samtidig bo hjemme. Dette vil også variere i ulike kulturer (Brækhus m. fl., 2009). Flytting til institusjon kan innebære både lettelse og sorg for de pårørende (Hylen Ranhoff m. fl., 2007) Flytting til institusjon er ingen enkel kur mot bekymring og nedstemthet. Pårørende bekymrer seg ofte for om pleiepersonalet er snille og dyktige. Er det åpenhet for individuelle behov og blir det tatt hensyn til personlige særtrekk? Pårørende kan ha dårlig samvittighet for at de selv ikke kan ta den hele og fulle omsorgen og for at de selv kanskje ikke har vært tålmodige nok. De pårørende har behov for å bli sett (Hylen Ranhoff m. fl., 2007).

15 Det beste de kan gjøre for meg, er å hjelpe mannen min slik at han kan føle seg trygg og trives! (Utsagn fra ektefelle i Ingebretsen, 2006 side 52) Pårørendesamtale ved flytting. Praktisk informasjon. Primærkontakt Hvor mye får pårørende med seg? Gjenta informasjonen. Sykdomsutviklingen og flyttingen påvirker pårørendes helse Det vil sannsynligvis være lurt å spre informasjonen over tid Datasamling; matvaner Vise forståelse for utfordringene med hjemmeomsorgen. Veilede / hjelpe til mestring (hvilken mestringsstrategi)? Hva trengte de hverandre til (hvilken relasjonskontrakt)? En pårørende som tidligere har vært svært avhengig av sin partner, vil sannsynligvis trenge betydelig mer hjelp til mestring, enn pårørende som har vært svært selvstendig og hatt et distansert forhold til sin nærmeste.

16 Hilse på pårørende, servere en kaffekopp vise pårørende at vi ser de er der. Pårørende kan kjøpe middag. Anerkjenne den hjelpen pårørende gir, slik som ved måltider (Belastningsskala for pårørende, 0 60 poeng, ikke fast rutine) Tilby støttesamtaler, på sykehjemmet eller over telefon. Effekt? Tiltak / råd mot utfordrende atferd Ringe pårørende uoppfordret. Lytte Signalisere at vi er tilgjengelige for spørsmål. Er det noe du mener vi bør endre på? Pårørende uten førerkort: begrensa kollektivtilbud, begrensa mulighet til å komme på besøk, avhengige av andre til å kjøre seg. Kan jeg reise på ferie nå?

17 Nasjonalforeningens demensforeninger. Demenslinjen Undersøke kurstilbud i lokalmiljøet. Tilstelninger (Blåtimen) Palliativ omsorg Pårørendesamtale med sykepleier og tilsynslege

18 Noen av pasientene har ikke egen familie, men har likevel mye besøk Noen har svært sjeldent eller aldri besøk av nære pårørende (sønn / datter) Noen har daglig eller ukentlig besøk av nære pårørende Noen har pårørende som til dels er til skade og påvirker miljøet rundt seg negativt (det er behov for besøksregler og besøkstid).

19 1 609 innbyggere (1. jan 2012) 28 plasser på sjukeheim (inkl kort-/langtid) 6 plasser i skjermet enhet. Vi snakker ofte om at mange flere hadde hatt glede av skjermet enhet (ikke sykeavd) Kommunen har ikke dagtilbud for personer med demens nå (avviklet) Utleie av plasser til annen kommune Det skal nå bygges flere omsorgsboliger ved sykehjemmet (tilsyn av hjemmespl?) Hvordan kan vi spare penger?

20 Pårørendebelastning forekommer i stor grad når en ektefelle rammes av en demenssykdom. Forskning har vist at APSD hos pasienten er det som i størst grad bidrar til pårørendebelastning (Ulstein, 2007). Vi kan langt på vei identifisere og støtte de som opplever stor omsorgsbelastning, men samtidig mener jeg pårørende må uttrykke sine behov - de må også søke støtte for å få hjelp. Familieomsorgen fortsetter selv om pasienten flytter til institusjon. På bakgrunn av litteraturen og egen yrkeserfaring, mener jeg det er sentralt å se sammenhengen mellom symptomene hos pasienten, pårørendes mestringsstrategier og relasjonskontraktene som har regulert forholdene. I tillegg må vi som sykepleiere kunne gi praktisk veiledning i hvordan APSD kan forebygges da disse symptomene ofte tynger pårørende i svært stor grad. Forskning antyder at menn og kvinner kan trenge ulike støttetiltak. Hvordan? Utfordringer knytta til hva vi bør og skal og kompetansen hos de ansatte. Intern opplæring av vikarer, det skulle vi gjerne gjort mer av.

21 Egen praksiserfaring Erfaring fra egen familie Skolepensum Selvvalgt pensum (eget studiekrav)

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i

Detaljer

Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24)

Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24) Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24) Dine meninger om ditt familiemedlems nylige innleggelse i intensivavdelingen Ditt familiemedlem var pasient i vår intensivavdeling.

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24)

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24) Dato: NPR-nr Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24) Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling.

Detaljer

«Jeg vil være datter, ikke pleier!»

«Jeg vil være datter, ikke pleier!» «Jeg vil være datter, ikke pleier!» En kvalitativ studie om mestring og utholdenhet i pårørenderollen hos yrkesaktive døtre som har hjemmeboende foreldre med demens MASTEROPPGAVE I HELSEVITENSKAP MED SPESIALISERING

Detaljer

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter. Årsrapport 2012 Styret 2012. Leder gruppe med funksjoner som leder, nestleder og sekretær. Irene Engeskaug og Anne Guri Sander Dahl Kasserer: Kari Skyttersæter Styremedlem: Gunvor Garum. Nasjonalforeningen

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune.

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme Avlastning Avlastningen gir pårørende fri noen timer per uke www.baerum.kommune.no Pårørendeskolen Kurs for pårørende om demenssykdommer Samtalegrupper

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling. Vi forstår at dette var

Detaljer

PÅRØRENDESKOLEN ETTERSTADGATA 10 0658 OSLO PÅRØRENDESKOLEN I OSLO RESPEKT RETTFERDIGHET OMSORG

PÅRØRENDESKOLEN ETTERSTADGATA 10 0658 OSLO PÅRØRENDESKOLEN I OSLO RESPEKT RETTFERDIGHET OMSORG PÅRØRENDESKOLEN I OSLO ETTERSTADGATA 10 : 0658 OSLO PÅRØRENDESKOLEN Program HØST2009 RESPEKT RETTFERDIGHET OMSORG Kurs- kontakt og rådgivningssenter for pårørende til personer med demens. Tilbud til personer

Detaljer

Spørreskjema om holdninger til demens og mestring i arbeid (12 mnd)

Spørreskjema om holdninger til demens og mestring i arbeid (12 mnd) 1. *Sykehjem nr 2. *Avdeling nr 3. *Enhet nr 4. *Alder Under 30 år Mellom 30-49 år Over 50 år 5. *Arbeidsforhold Fast ansatt Vikar Både fast ansatt og vikar 6. *Utdanning/Yrke Hjelpepleier Omsorgsarbeider

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt Å gi psykisk utviklingshemmede innbyggere i Kvæfjord kommune en verdig avslutning på livet, samt at de pårørende og personalet ivaretas på en god måte. Prosjekt i Kvæfjord kommune

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Studieplan 2015/2016 Pårørendearbeid innen lindrende omsorg Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over ett semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Blodtrykksmåling - METODERAPPORT

Blodtrykksmåling - METODERAPPORT Blodtrykksmåling - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell, slik at blodtrykksmåling utføres på en sikker og hensiktsmessig

Detaljer

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud innen Helse Vest Alderspsykiatrisk

Detaljer

Eldre hjemmeboende og psykisk helse

Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre som er syke, hjelptrengende og bor alene Alene, isolerte, ensomme eller tilstrekkelig sosial kontakt? Sosial kontakt med hjemmetjenesten? Hvordan mestrer/takler

Detaljer

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med? Vanlige krisereaksjoner - hva kan jeg som pårørende bidra med? Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig/ kronisk sykdom eller skade kan for noen gi stress- og krisereaksjoner, mens

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Pårørendearbeid og nettverk

Pårørendearbeid og nettverk Pårørendearbeid og nettverk Anne Engen, sosionom/barneansvarlig..din medspiller på veien mot bedre helse og aktivt liv For 8 år siden Familien Lykke, Melkeveien 1, Jordnær kommune. 10.11.11 livsglede 2

Detaljer

Pasient- og brukerombudet

Pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet i Buskerud Hva vil jeg bruke tiden deres til? En kort innføring i eldres rettigheter Status eldre Informasjon om ombudsordningen Når vi får et behov for hjelp.. Dette er likt

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

Mating og servering av mat METODERAPPORT

Mating og servering av mat METODERAPPORT Mating og servering av mat METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyrene om Mating og Servering av mat. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyrene er klart definert og avgrenset:

Detaljer

DEMENSPLAN 2015 OG U T VIKLIN GSPROGRAMMER

DEMENSPLAN 2015 OG U T VIKLIN GSPROGRAMMER DEMENSPLAN 2015 OG U T VIKLIN GSPROGRAMMER TILBUD TIL PÅRØRENDE - en del av en helhetlig tiltakskjede i demensomsorgen Undervisning på Fagdag i Verdal, 27. januar 2010 v. prosjektleder/sykepleier Kirsti

Detaljer

Obstipasjon METODERAPPORT

Obstipasjon METODERAPPORT Obstipasjon METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at obstipasjon hos pasienten forebygges eller behandles

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Dagaktivitetstilbud for personer med demens. Elin H. Aarø Strandli Prosjektleder Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Aust-Agder,

Dagaktivitetstilbud for personer med demens. Elin H. Aarø Strandli Prosjektleder Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Aust-Agder, Dagaktivitetstilbud for personer med demens Elin H. Aarø Strandli Prosjektleder Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Aust-Agder, 06.09.13 Inn på tunet Betegnelse på velferdstjeneste hvor gården

Detaljer

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende

Detaljer

Hverdagens utfordringer - pårørendes erfaringer Møteplass for mestring

Hverdagens utfordringer - pårørendes erfaringer Møteplass for mestring Hverdagens utfordringer - pårørendes erfaringer Møteplass for mestring Lillehammer 06.02.14 Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver SI- Alderspsykiatrisk forskningssenter VÅROFFER LENGRE DAGER NÅ

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad Innhold Kapittel 1 Å møte personer med demens........................ 13 Kari Lislerud Smebye Hensikten med boka................................... 13 Kunnskapsbasert praksis...............................

Detaljer

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem PoPAge kvalitativ Intervjuer av nærmeste pårørende

Detaljer

Blodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT

Blodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT Blodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT Formålet med : Formålet med er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske kunnskapen hos utøveren slik at blodkulturtaking foregår på en forsvarlig, sikker

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende Åshild Berg Kaldestad Palliativ omsorg betyr å slå en kappe av omsorg rundt - den alvorlig syke - de pårørende Det er en omsorg der en støtter

Detaljer

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE Velkommen til Flåheimen Vi flyttet inn i nytt sykehjem/omsorgsboliger i 2003. Her har vi plass til 25 pasienter fordelt med 10 plasser på sykehjem/ dementavdeling og 15 plasser i

Detaljer

PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET?

PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET? PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET? HVEM ER PÅRØRENDE? Den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. 1-3 Definisjoner, pkt. b Pårørenderollene Pårørende som kunnskapskilde omsorgsgiver del av pasientens

Detaljer

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens.

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. KLØVERÅSENSEMINARET systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. Birgitte Nærdal 2. JUNI 2016 Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. Etter en demensutredning blir

Detaljer

Mona Michelet

Mona Michelet Mona Michelet 02.03.2016 Norge har som ett av få land gitt ansvaret for demensutredning av personer over 65 år til primærhelsetjenesten. Demensutredning bør skje i et samarbeid mellom fastlegen og kommunens

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Dagaktivitetstilbud i bydel Frogner. Oscar demenssenter og aktivitetskontakt Av Marius Morstøl og Kristin Sørhaug

Dagaktivitetstilbud i bydel Frogner. Oscar demenssenter og aktivitetskontakt Av Marius Morstøl og Kristin Sørhaug Dagaktivitetstilbud i bydel Frogner Oscar demenssenter og aktivitetskontakt Av Marius Morstøl og Kristin Sørhaug Dagaktivitetstilbud Helse- og omsorgsdepartementet i Demensplan 2020: «Personer med demens

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT

Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at urinstiks og urinprøver tas på en forsvarlig,

Detaljer

Overgang fra hjem til institusjon for personer med Alzheimer; hva med ektefellen?

Overgang fra hjem til institusjon for personer med Alzheimer; hva med ektefellen? Bacheloroppgave Overgang fra hjem til institusjon for personer med Alzheimer; hva med ektefellen? Dato for innlevering: 25. mai 2010. Antall ord: 9529 Kandidatnummer: 4454 Kull: Diakonhjemmet Høgskole,

Detaljer

Perifer venekanyle: Innleggelse, vedlikehold og fjerning - METODERAPPORT

Perifer venekanyle: Innleggelse, vedlikehold og fjerning - METODERAPPORT Perifer venekanyle: Innleggelse, vedlikehold og fjerning - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om innleggelse av PVK, vedlikehold av PVK og fjerning av PVK. Formålet med prosedyrene:

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold

Detaljer

Serviceerklæring. Sykehjem

Serviceerklæring. Sykehjem Serviceerklæring Sykehjem Har du behov for opphold på sykehjem? Langtidsopphold kan tildeles den som har varig behov for annen oppfølging og bistand enn det som kan gis i eget hjem. Andre hjelpetiltak

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Velkommen til. Kalfaret sykehjem

Velkommen til. Kalfaret sykehjem Velkommen til Kalfaret sykehjem Administrasjon: tlf.:55562260 Fax:55562251 Boenhet 1: tlf.55562268 Boenhet 3: tlf. 55562270 Boenhet 2: tlf.55562269 Boenhet 4 : tlf. 55562271 Adresse: Kalfarveien 20, 5018

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

NORDLAND UNIVERSITETET I BACHELOROPPGAVEI SYKEPLEIE

NORDLAND UNIVERSITETET I BACHELOROPPGAVEI SYKEPLEIE UNIVERSITETET I NORDLAND BACHELOROPPGAVEI SYKEPLEIE «Hvordan kan ensomhet blant eldre personer på sykelljem forebygges - et sykepleiefaglig perspektiv» Emnekode: SY180H Kandidatnr.: 52 Totalt antall sider:

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016 DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND Birgitte Nærdal Mars 2016 systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. 09.03.16 Birgitte Nærdal Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune.

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer

I Bacheloroppgave i sykepleie

I Bacheloroppgave i sykepleie I Bacheloroppgave i sykepleie Kurskode: SY180H Dato: 29.04.11 Kandidatnr.: 36 Totalt antall sider: 33 (9 887 ord) Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn for valg av tema og problemstilling...

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Innspill til Demensplan 2020

Innspill til Demensplan 2020 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 0030 Oslo Oslo, 02. mars 2015 Vår ref:akt Deres ref: Innspill til Demensplan 2020 Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune Våre viktigste utfordringer fremover Vårt felles utfordringsbilde Menn 1950 100 år 90 år 80 år Kvinner 70 år 60 år 50 år 40 år 30 år

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Galleri Martin, Miljøbygget Dato: 30.09.2013 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller på e-post

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag DEMENSKONFERANSE INNLANDET 2015 Ann Karin Helgesen Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag Fra hjemmet til institusjonsinnleggelse Personer med demens

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 22.10.2013 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller på e-post

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring Erfaring med helgesamlinger for yngre personer med demens og deres pårørende Hilde Risvoll Spesialist i nevrologi NKS Kløveråsen as 14.10.2014 1 Møteplass for mestring Helgesamling

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige

Detaljer

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens Bergen Kommune Utfordring Å sikre at pasient og pårørende opplever kvaliteten på omsorgen som god nok uavhengig av hvem som

Detaljer

Miljøbehandling i eldreomsorgen. Foredrag av Frode Aass Kristiansen

Miljøbehandling i eldreomsorgen. Foredrag av Frode Aass Kristiansen Miljøbehandling i eldreomsorgen Foredrag av Frode Aass Kristiansen Plan for foredraget 1. Vi ser filmen Gylne øyeblikk en film om miljøbehandlingsmetoder i demensomsorgen 2. Hvorfor miljøbehandling? Det

Detaljer

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen Fagsjef Vibeke Johnsen Fire hovedbudskap Demens kan forebygges Lønnsomt med tidlig intervensjon Frivillige som viktig supplement Delta

Detaljer

Kristin Aas Nordin. Oversykepleier Blidensol sykehjem. Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk poliklinikk, SUS.

Kristin Aas Nordin. Oversykepleier Blidensol sykehjem. Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk poliklinikk, SUS. Kristin Aas Nordin. Oversykepleier Blidensol sykehjem. Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk poliklinikk, SUS. Demens er et samlebegrep for ulike kroniske hjernesykdommer som oftest opptrer hos eldre. Sykdommen

Detaljer

VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg. Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem

VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg. Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem Fylkesmannens Demenskonferanse 8. juni 2015 Marit Mjørud, Janne Røsvik Olga sier:

Detaljer

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke

Detaljer

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Miljøbehandling ved demens hva er viktig? Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2014 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER 1 Demensenheten består av: AVDELING FORSTERKET SKJERMET ENHET Sundheimen, Helgøya 10 plasser Helgøyvegen

Detaljer