Næringsplan Sunndal kommune

Transkript

1 Næringsplan Sunndal kommune Vedtatt av Sunndal kommunestyre, K-sak 33/05 1. SITUASJONSVURDERING Innledning Utviklingstrekk Utfordringer Virkemidler MÅL TILTAK Generelt Næringsliv/næringsutvikling Regionutvikling Livskvalitet og bolyst VEDLEGG... 13

2 1. Situasjonsvurdering 1.1. Innledning Sunndal kommunes første næringsplan ble vedtatt av kommunestyret i 1991, den andre i 1995, og den tredje i 2001 (møte ). Denne har vært gjeldende til nå. Kommunestyret vedtok i møte å starte arbeidet med rullering av næringsplanen, og fastla rammene for arbeidet i sak 69/04: Næringsplan Organisering og prosess. Følgende formål er trekt opp: Formålet med næringsplanarbeidet er å utforme et styringsverktøy for næringsutviklingsarbeidet i Sunndal, herunder o beskrive utviklingstrekk og utfordringer o drøfte og utforme mål, strategier og tiltak, samt o avklare kommunikasjonsform og rolle-/ansvarsdeling mellom ulike aktører Som ledd i arbeidet med å rullere næringsplanen forutsettes også vurdert følgende sentrale kommunale virkemidler i næringsutviklingsarbeidet: Sunndal kommunes næringsfond og Sunndal Næringsselskap AS. En egen styringsgruppe har hatt ansvaret for arbeidet med næringsplanen: o Knut Reinset, Sunndal kommune, leder o Ingrid Viseth, Sunndal kommune o Per Atle Hansen, Sunndal kommune o Magne Nærum, Sunndal Næringsforening o Marit Bratseth, Sunndal Næringsforening o Bjørn Berge, Sunndal Næringsselskap Sekretariat: Ola Haarstad, Sunndal kommune og Per Helge Malvik, Sunndal Næringsselskap Styringsgruppa har gjennomført en undersøkelse blant bedrifter i Sunndal, samt 2 stormøter der representanter fra næringslivet og kommunens politiske og administrative ledelse deltok Utviklingstrekk De to næringsplanene på 90-tallet ble utarbeidet under en situasjon både nasjonalt og lokalt som var preget av stagnasjon i næringslivet og til dels stor arbeidsledighet. Næringsplanen fra 2001 ble utarbeidet i en periode med full sysselsetting og til dels press i økonomien. Hydros utbygging av Nye Sunndal forsterket denne situasjonen lokalt. Utbyggingens effekt som vekstimpuls for regionen er omtalt i planen. Sysselsettingsstatistikken illustrerer utviklingen: Arbeidsledige i Sunndal, M&R fylke og landet (% av arbeidsstyrken, januartall aktuelle år): 10 Sunndal Sunndal 6,7 5,4 4,4 2,8 1,8 1 1,6 1,4 2 3 Fylket 4,8 3,6 3,1 2,2 2,1 2,1 2,9 2,6 3,8 4,5 Landet 5,5 4,8 4,1 3 2,9 3 3,3 3 4,1 4,3 Fylket Landet (Kilde: Fylkesarbeidskontoret Næringsplan Sunndal kommune

3 Antall sysselsatte Antall sysselsatte Sysselsatte i Sunndal fordelt på næringer: Primærnæringer Sekundærnæringer Tertiærnæringer År Sysselsatte i Sunndal, fordeling innen tertiærnæringer: Annen tertiærnæring Offentlig virksomhet År (Kilder: Møreforskning, Statistisk Sentralbyrå, hele statistikken/grunnlaget gjengitt som vedlegg) Fra hovedmålet i næringsplanen fra 2001 siteres: Framtidig næringsutvikling og nyskaping bør ha som mål å orientere seg bort fra situasjonen som ensidig industristed. Statistikken viser at fra 1986 til 2003 er antallet sysselsatte i tertiærnæringene i Sunndal økt med over 700, mens det har blitt ca. 300 færre sysselsatte i sekundærnæringene. Veksten i tertiærnæringene har vært sterkest i privat sektor, og andelen offentlig sysselsatte utgjør nå mindre enn halvparten av denne gruppen. Antall sysselsatte i tertiær- og sekundærnæringene utgjorde i 2003 hhv. 51% og 43% av totalen, mens de tilsvarende tallene for landet var hhv. 75% og 21%. Samlet er dette positive trekk i sysselsettingsutviklingen som bekrefter at Sunndal er blitt mindre ensidig og mer robust som samfunn i løpet av de siste åra. Sammenholdt med utviklingen i folketallet blir bildet noe mer nyansert: Til tross for at samlet netto antall sysselsatte i Sunndal økte med over 400 fra 1990 til 2003, gikk folketallet tilbake med ca. 150 personer i samme periode. Økt innpendling er noe av forklaringen. Netto innpendling til Sunndal økte med over 200 personer fra 2000 til Næringsplan Sunndal kommune

4 Antall personer Folketallsutvikling (pr ) Totalt herav menn herav kvinner Totalt herav menn herav kvinner (Kilder: Sunndal kommune, hele statistikken/grunnlaget gjengitt som vedlegg) 1.3. Utfordringer Nye arbeidsplasser og befolkningsvekst En regional utviklingsanalyse for Nordmøre utarbeidet for ORKidé-kommunene våren 04 framhever at regionen ikke har hatt befolkningsvekst av betydning på over 30 år, og at hovedutfordringen for den regionale utviklingen på Nordmøre blir å skape ny vekstkraft i befolkningen. Nye arbeidsplasser anses som en forutsetning for å få til befolkningsvekst. Utvikling av nye arbeidsplasser og befolkningsvekst representerer en hovedutfordring også for næringsutviklingsarbeidet i Sunndal i årene som kommer. Dei fragmenterte samfunna Møreforsking sin analyse av utviklingstrekk og utfordringer på Indre Nordmøre ( Amdamraporten - høsten 2004) beskriver situasjonen i de to regionene: Surnadal med nabokommunene Halsa og Rindal, og Sunndal med nabokommunene Tingvoll og Nesset, slik: Området framstår i dag som produksjonssamfunn som er splitta mellom to svake senter, Sunndalsøra og Surnadal sentrum. Svak senterstruktur, lavt folketal og sterk konkurranse frå byane Trondheim, Molde og Kristiansund gjer at det er vanskeleg å utvikla avanserte offentlege og private servicefunksjonar som kan føre til arbeidsplassar som krev høgre utdanningsnivå. Rapporten peker på følgende 4 strategiske innsatsområder: Sats på Trondheim og å gjøre regionen større Kommunikasjoner o Binde regionen tettere sammen med Todalsfjordprosjektet o Bedre kommunikasjoner mot Trondheim Livskvalitet i en større bo- og arbeidsmarkedsregion orientert mot Trondheim Etablere et felles politisk utviklings- og vedtaksorgan Sats på næringsutvikling der forutsetningene er gode Kompetansenæringer o Aluminium og metallteknologi kunnskapsbasert produksjon og utvikling Næringsplan Sunndal kommune

5 o Akvaforskning/-kultur kunnskapsbasert produksjon og utvikling o Friluftsliv, opplevelse, reiseliv o Jordbruk, skogbruk Tjenestenæringer Utvikling av nye arbeidsplasser innen sørvis- og tjenestenæringene basert på innbyggere ved en regionforstørring som inkluderer Sunndal- og Surnadalregionen. Sivilt samfunn holdninger og entrepenørskap Snu holdningen stimulere til privat entreprenørskap Utnytte den sterke kollektive entreprenørskapen - samfunnsbygging Offentlig virksomhet Tettere samarbeid mellom kommuner Regionforstørring og evt. etablering av felles samarbeidsorgan på regionnivå Lokalt næringsliv med tro på framtida Næringslivet i Sunndal har kommet styrket ut av Hydro-utbyggingsperioden i from av omsetnings- og sysselsettingsvekst. Lokale leverandører har vært konkurransedyktige og sikret seg en større andel av kontraktene enn det som var forventet på forhånd, og samtidig tjent penger og utviklet seg kompetansemessig. Dette er fortrinn som disse bedriftene bør utnytte i årene som kommer både som leverandør til Hydro, og ved andre industriprosjekter/-bedrifter. Beslutning om og vilje til vekst og utvikling må imidlertid komme innenfra og knyttes til strategivalg i den enkelte bedrift. Bedriftene i Sunndal tror på fortsatt vekst både i omsetning og antall ansatte i 2005 og 2006 i følge en undersøkelse gjennomført høsten 2004 blant bedrifter i tertiær- og sekundærnæringene (ekskl. Sunndal kommune og Hydro). Lokale utdanningstilbud er viktige Sunndal videregående skole (SVS) spiller en viktig rolle som utviklingsaktør i lokalsamfunnet gjennom sine tilbud innen videregående opplæring til ungdom og voksne, og ved sin ressurssentervirksomhet. En ny nasjonal skolereform ( Kunnskapsløftet, fom. 2005) gir større lokal frihet og representerer utfordringer og muligheter. Det er viktig at SVS studietilbud og ressurssenterdrift videreutvikles i samspill med lokalt næringsliv, og at skolens samlede studietilbud og miljø utvikles med sikte på størst mulig attraktivitet i regionen. Næringsplan Sunndal kommune

6 Sammendrag Oppsummert skal ovennevnte utviklingstrekk og utfordringer ligge som et bakteppe for næringsutviklingsarbeidet i Sunndal planperioden: Sunndal er blitt mindre ensidig og mer robust som samfunn i løpet av de siste åra Lokalt næringsliv har kommet styrka ut av Hydro-utbygginga - og tror på fortsatt vekst Redusert avhengighet til Hydro og økt bredde i næringsstrukturen representerer fortsatt en hovedutfordring Nye arbeidsplasser er en forutsetning for å få til befolkningsvekst i Sunndal Flest nye arbeidsplasser kan skapes i tertiærnæringene, og forutsetningene er særlig gode innen kompetanse- og tjenestenæringer At Sunndal kan tilby god livskvalitet når det gjelder bomiljø, sørvis-, tjeneste- og kulturtilbud er av avgjørende betydning Regionsamarbeid er viktig for næringsutviklingsarbeidet 1.4. Virkemidler Kommunens økonomiske grunnlag for næringsutviklingsarbeid er det kommunale næringsfondet som årlig tilføres ca. 2,4 mill. NOK. Størstedelen av denne fondsinntekten overføres Sunndal Næringsselskap AS (SNS). Siden 1987 har SNS vært kommunens utøvende organ for bedriftsrettet næringsutvikling. Hovedrammene for næringsutviklingsarbeidet i Sunndal kan illustreres slik: Næringsfondet: Konsesjonskraftinntekter 2,4 mill kr / år + litt på bok Standard-vedtekter godkjent av kommunestyret: Kraftfondet skal fortrinnsvis anvendes til næringsformål Fondet kan også benyttes til kommunale fellestiltak Kommunestyret: Fastsetter vedtekter for næringsfondet og rammer for arbeid med næringsutvikling: Organisering Økonomi Planer Økonomi- og planutvalget: Er næringsfondets styre Viktigste styringsdokument: Næringsplana Sunndal Næringsselskap AS: Kommunens utøvende organ for bedriftsrettet næringsutvikling. Organisert som AS. Styringsorgan: Generalforsamling Styre Viktige redskap: Aksjonærmøte Strategiplan Sunndal Næringsselskap Sunndal kommunestyre vedtok i møte : Kommunestyret vedtar at Sunndal Næringsselskap as videreføres som kommunens organ for bedriftsrettet næringsutvikling i årene fom tom Det bevilges et tilskudd til grunnfinansiering av Sunndal Næringsselskap as årlig stort kr for disse årene. Bevilgningen dekkes av næringsfondet. Næringsplanen fra 2001 stadfester nevnte vedtak, og henviser til at bevilgningen fra kommunen til SNS skal forvaltes i tråd med prioriteringer fastlagt i næringsplanen, og videre at SNS Næringsplan Sunndal kommune

7 oppbygging og organisering forutsettes ivaretatt av selskapets egne styrende organer (styre, generalforsamling), og tilpasses selskapets oppgaver og finansieringsgrunnlag. I følge gjeldende vedtekter er SNS formål: Selskapets formål er å arbeide for å fremme næringslivet i Sunndal kommune. Det skal skje ved å bidra til etableringer av ny virksomhet og utvikling av eksisterende virksomhet ved bruk av de midlene selskapet rår over, og delta i andre selskap som har som formål å utvikle næringslivet i kommunen. SNS eierstruktur, organisering og virksomhetsområder er: Sunndal Næringsselskap SNS eiere, styre Sunndal kommune (50,5%) Øvrige eiere: Hydro Aluminium (8,1%), Sunndal Næringsforening (8,1%), Fokus Bank (8,1%), Sunndal Sparebank (8,1%), LO Sunndal (0,8%), Fom 1998: SIVA (8,1%), Fom 2002: Romsdals Fellesbank (8,1%). Styre: Knut Reinset, leder (ordfører) Ingrid Viseth (Sunndal kommune) Bjørn Berge (Hydro Al Sunndal) Asbjørn Tronsgård (Sunndal Næringsforening) Terje Sæterli (SIVA) Torbjørn Torske (fritt valgt) Sunndal Næringsselskap SNS virkemidler, tjenester Veiledning og økonomisk bistand ifbm. nyetablering eller utvikling av bedrifter og organisasjoner, herunder også aksjekapital. Eiendomsutvikling gjennom datterselskapet Sunndal Næringseiendom as. Eiere: SNS 51,5% - SIVA 48,5%. (I dag: Aksjer og driftsansvar i 3 eiendomsselskap) Prosjektutvikling deltakelse i og drift av prosjekter for å fremme nærings- og samfunnsinteresser i Sunndalsregionen Tjenester Forretningsførsel tilknyttede selskap, administrasjons-, utrednings- og konsulenttjenester. Sunndal kommune Plan, miljø, næringstjenesten i Sunndal kommune arbeider også med næringsrelaterte oppgaver: Forvaltning og næringsutvikling innen landbruk Arealspørsmål, infrastruktur og tilretteleggende tiltak Forvalting av næringsrelatert lovverk Det arbeid som for øvrig foregår i kommunen med sikte på å gjøre kommunen til en god plass å bo og leve er også av direkte betydning for næringslivet. Forvalting av næringsrelatert lovverk må gjøres på en slik måte at kommunale etater/kontor blir motiverende drivkrefter for næringsutvikling. Næringsplan Sunndal kommune

8 2. Mål Hovedmål Med basis i marked, kompetanse og naturressurser skal det aktivt legges til rette for bærekraftig vekst og utvikling i næringsliv og offentlig sektor. Framtidig næringsutvikling skal ha som mål å skape større bredde i næringsstrukturen, gjennom aktiv bistand til personer og bedrifter med levedyktige ideer. 3. Tiltak 3.1. Generelt Utvikling av større bo- og arbeidsmarkedsregioner er et mål både i statlige utviklingsplaner og i fylkesplanen for Møre og Romsdal. For å komme videre i et samfunn preget av stadig større og raskere endringer, må både vilje og evne til omstilling stimuleres. Det er viktig å bidra til etablering av en kultur for omstilling. Nettverksarbeid, kompetanseheving og prestasjonsorientering er stikkord i denne sammenhengen. Hydro har nå fullført utbyggingen av Europas største, mest effektive og miljøvennlige aluminiumsverk. Dette er og vil være fundamentet for sunndalssamfunnet i en årrekke. Men framtidig næringsutvikling må skje uten forventninger til at Hydro skal bidra til å skape nye virksomheter og arbeidsplasser gjennom egen organisasjon. Kvalitetsheving og styrking av styre- og strategiarbeidet i bedriftene anses som et viktig generelt tiltak i næringsutviklingsarbeidet. I det bedriftsrettede næringsutviklingsarbeidet bør det satses på bedrifter og personer som vil utvikle seg, enten med nye produkter eller på nye markeder. Satsingsområder Innen rammen av næringsplanens hovedmål skal det arbeides med tiltak som kan forankres i et eller flere av følgende satsingsområder: Næringsliv/næringsutvikling Regionutvikling Livskvalitet og bolyst Av ovenstående satsingsområder skal SNS ha hovedfokus på det første: Næringsliv/ næringsutvikling. Dette skal foregå ved aktiv holdning og bistand til bedrifter og enkeltpersoner som ønsker å bearbeide en ide fram til en etablering, fortrinnsvis i form av et nytt produkt/forretningsområde eller et eksisterende produkt/forretningsområde på nye markeder. Erfaring i næringsutviklingsarbeid tilsier at en ide som utredes uten en eier er vanskelig å realisere. Eieren, dvs den person eller selskap som skal tjene penger på ideen, er sentral i dette arbeidet. En bør være varsom med å satse store ressurser på prosjekt uten eiere. Innen de øvrige områdene kan SNS bistå andre aktører, eller administrere eksternt finansierte prosjekter det er naturlig at SNS styrer. Dette skal være prosjekt forankret i ovennevnte satsingsområder. Næringsplan Sunndal kommune

9 Virkemidler Næringsfondet utgjør det viktigste økonomiske virkemidlet kommunen rår over i næringsutviklingsarbeidet. En betydelig del av de årlige fondsinntektene forutsettes i planperioden overført til grunnfinansiering av SNS virksomhet. Kompensasjonsmidlene for økt arbeidsgiveravgift skal nyttes til næringsretta tiltak, både tilretteleggende og bedriftsretta, som er basert på regionale utfordringer og forankret i mål, strategier og satsingsområder for nærings- og samfunnsutvikling i regionen. Midlene disponeres iht. en handlingplan utarbeidet av en felles regional plangruppe for Sunndal, Nesset og Tingvoll der næringslivet er i flertall. Kommunal- og regionaldepartementet godkjenner planen. SNS er sekretariat for plangruppa. Dette plandokumentet forutsettes i planperioden å være førende når det gjelder prioritering av Sunndals andel av kompensasjonsmidlene. Sunndal Næringsselskap AS (SNS) Kommunestyret har vedtatt at gjeldende organisering og finansiering av næringsutviklingsarbeidet i Sunndal skal opprettholdes t.o.m SNS skal fortsatt være kommunens utøvende organ for bedriftsrettet næringsutvikling. SNS gis, ved vedtak tilknyttet denne planen, videre finansiering i perioden fom tom. 2010, og midlene skal forvaltes i tråd med prioriteringer fastlagt i dette plandokumentet. SNS oppbygging og organisering forutsettes ivaretatt av selskapets egne styrende organer (styre, generalforsamling), og tilpasses selskapets oppgaver og finansieringsgrunnlag. Hovedfokus for SNS bedriftsrettede innsats i perioden skal være innen følgende områder: Styre- og strategiarbeid i bedrifter Kapitaltilgang Kompetanseheving SNS skal være en aktiv og synlig aktør. SNS hovedredskaper skal fortsatt være rådgiving og økonomisk bistand. Størstedelen av ressursinnsatsen skal være rettet mot direkte jobbskaping. Ordningen med disponering av midler fra næringsfondet i kommunen til bruk som aksjekapital i bedrifter videreføres. Aksjer forutsettes tilbakebetalt ved salg og avskrevet ved evt. tap. Næringsplan Sunndal kommune

10 3.2. Næringsliv/næringsutvikling Mål: Å øke antall arbeidsplasser i Sunndal, gjennom å beholde og utvikle eksisterende arbeidsplasser og å skape nye Hovedansvarlig: Sunndal Næringsselskap Strategi / tiltak / ansvar: Utvikling, vekst og nyskaping i lokalt næringsliv Strategi Tiltak Ansvar Styrke og utvikle lokale Gjennomføre prosjekt for bedrifters vekstpotensiale Strategiplanarbeid i enkeltbedrifter gjennom Styrearbeid i enkeltbedrifter Strategi- og styreutvikling Utvikling av styrepool og nettverk for ledere og styrerepresentanter Kompetanseutvikling Kapitaltilgang Gjennomføre prosjekt for kartlegging av eks. kompetanse og kompetansebehov i enkeltbedrifter kompetansehevingstiltak SNS i samarbeid med enkeltbedrifter og Sunndal Næringsforening (SNF) SNS i samarbeid med enkeltbedrifter og SNF og Sunndal vg. skole Tilrettelegge for nyetablering, nyskaping og bedriftsutvikling Utrede og etablere et lokalt investeringsfond som kan kobles mot regionale/nasjonale finansieringskilder SNS Dialog og møteplasser Synliggjøre og markedsføre mulighetene i Sunndal for eksterne investorer/etablerere. Yte tilskudd og rådgivning ifbm. nyetablering og bedriftsutviklingstiltak Evaluere og evt. videreføre bruk av aksjekapital som virkemiddel i næringsutviklingsarbeidet Videreføre SNE som redskap for næringsutvikling i samarbeid med SIVA Ungt entreprenørskap i samarbeid med skoleverket Delta i og tilrettelegge for møteplasser og dialog med lokalt næringsliv Sunndal kommune, Sunndal Næringsselskap, Møre og Romsdal Fylke (Sunndal Videregående skole) SNS og SNF Næringsplan Sunndal kommune

11 Strategiske innsatsområder og aktuelle tiltak Med forbehold om tilfredsstillende forankring og mulighet for realisering skal det arbeides videre med følgende aktuelle tiltak i planperioden. Organisering, finansiering og gjennomføring av tiltakene forutsettes nærmere utredet og avklart i det videre arbeidet. Innsatsområde Aktuelle tiltak Samarbeidsaktører Fjernvarme og akvakulturkompetanse Industrikompetanse Kompetanse-, sørvis- og tjenestenæringer Opplevelse / Reiseliv / Natur / Kultur Landbruk Skole Nyskaping basert på lokal akvakulturkompetanse, herunder bl.a. nasjonalt program / senter for utnyttelse av spillvarme til oppdrett Tilrettelegging for bedriftsetablering ved utbygging av Håsøran Havbrukspark Samarbeids- og utviklingstiltak innen leverandørutvikling - herunder vurdere evt. etablering av industrinkubator etter SIVA-modell Videreutvikle miljøet i Nordmørsvegen 2 som utviklingsaktør og -arena for små og mellomstore kompetansebedrifter i tråd med SIVAs næringshagekonsept Oppfølgende tiltak innen prioriterte områder vurderes iht. strategiplan reiseliv Prosjekt for livskvalitet som næring i tråd med M&R Fylkes strategi for Livskvalitetindustri Prosjekt for næringssatsing tilknyttet nasjonalparken (videreføring) Oppfølgende tiltak innen prioriterte områder iht. landbruksplanen Prosjekt for økt hytteturisme / Hytter som næring Arbeide for at Akvaforsks kompetanse, aktiviteter og forskningsstasjoner opprettholdes i ett forskningsselskap, og videreutvikles i framtida. Akvaforskmiljøet, Sunndal kommune, Sunndal Energi, SNS m.fl. Aktuelle bedrifter, Hydro, SNS Aktuelle bedrifter, SNS Aktuelle bedrifter og organisasjoner, SNS Grunneiere, aktuelle bedrifter og organisasjoner, Sunndal kommune, SNS Sunndal kommune, Sunndal Næringsselskap Næringsplan Sunndal kommune

12 3.3. Regionutvikling Mål: Å styrke Sunndals posisjon i framtidas kommune- og regionstruktur og å styrke Sunndalsøra som regionsenter Hovedansvarlig: Sunndal kommune Strategi / tiltak / ansvar: Strategi Tiltak Ansvar Fremme tiltak innen kommunikasjon og Realisering av Todalsfjordprosjektet Sunndal kommune i samarbeid med Samspleis, samferdsel som bidrar til å Rassikring av Rv 62 ved Jordalsgrenda videreutvikle Todalsfjordprosjektet, næringsliv og offentlige organ Sunndalsregionen som en robust bo-, sørvis- og arbeidsmarkedsregion Arbeide for at Rv 62, Rv 70 og Rv 670 skal utgjøre et godt sammenhengende transportsystem til / fra Sunndal Styrke Sunndal kommune som regional tjenesteyter Styrke Sunndalsøra som regionsenter Delta i og tilrettelegge samarbeidsarenaer og -prosjekter med aktuelle kommuner Gjennomføre prosjekt for å kartlegge og tilrettelegge for manglende tjenestetilbud Tilrettelegge for økt aktivitet og omsetning innen handelsnæringa Arbeide for etablering av Distriktsmedisinsk Senter (DMS) Videreutvikle Sunndal videregående skoles tilbud i samspill med lokalt næringsliv og styrke skolens attraktivitet i regionen. Sunndal kommune Sunndal kommune i samarbeid med aktuelle næringsaktører og organisasjoner SVS i samarbeid med Sunndal kommune og aktuelle næringsaktører og organisasjoner Næringsplan Sunndal kommune

13 3.4. Livskvalitet og bolyst Mål: Å øke kommunens attraktivitet, bo- og livskvalitet for lokalbefolkning, gjester og tilflyttere Hovedansvarlig: Sunndal kommune Strategi / tiltak / ansvar: Strategi Tiltak Ansvar Bred lokal mobilisering for økt bevissthet om og fokus på Sunndals kvaliteter som bosteds- og oppvekstkommune Gjennomføre informasjonsprosjekt for kommunens innbyggere på temaet Gjennomføre informasjonsprosjekt rettet mot utdanningsinstitusjonene (universitetog høgskolemiljø) og utflyttede sunndalinger på temaet. Gjennomføre og markedsføre tiltak for økt bruk og aktivitet basert på kommunens naturherligheter Sunndal kommune i samarbeid med aktuelle næringsaktører og organisasjoner Fremme tiltak innen opplevelse og kultur som styrker Sunndalsøras attraktivitet overfor innbyggere, gjester og tilflyttere Samordne lokale organ som arbeider markedsrettet med kulturtilbud og arrangement for å oppnå synergier mht. kompetanseutvikling og kostnadseffektivitet, samt økt oppslutning og omsetning for stedets handels-, sørvis-, kultur- og opplevelsestilbud Søke samarbeid med Møre og Romsdal fylke om deltakelse i prosjekt Livskvalitetsindustri Sunndal kommune, Sunndal Aktivum (SA), aktuelle bedrifter og organisasjoner Sunndal kommune Næringsplan Sunndal kommune

14 Vedlegg Vedleggsoversikt 1) Sysselsatte Sunndal kommune , fordeling - utvikling 2) Folketall Sunndal kommune , kjønnsfordeling 3) Sysselsetting Sunndal kommune , bosted, arbeidssted, pendling 4) Om Sunndal Næringsselskap og Sunndal Næringseiendom 5) Utdrag fra undersøkelse blant bedrifter i Sunndal høsten ) Sammendrag fra Landbruksplan for Sunndal kommune / Sunndal kommune, Plan-, miljø og næringstjenesten / sept (vedtatt i Sunndal kommunestyre ) 7) Sammendrag fra Strategiplan for reiselivet i Sunndal / Sunndal Aktivum / mars ) Sysselsatte Sunndal kommune , fordeling - utvikling Møreforsking, Statistisk sentralbyrås sysselsettingsstatistikk: Næring 1986 Primærnæringen (jordbruk, fiske, fiskeoppdr.) Sekundær -næringen (Industri, kraft, vannforsyning, bygg/anlegg o.l Herav Hydro (metaller) Tertiærnæringen (off. tjen.yt, varehandel, post/tele, forsikring/ bank, hotell/rest. o.l Herav off.ansatte Antall (%) 1990 Antall (%) 1995 Antall (%) 1998 Antall (%) 2000 * Antall (%) 2003 Antall (%) Endring Antall (%) 265 (8) 235 (7) 232 (7) 184 (6) 208 (6) 238 (6) -27 (-10) 1939 Ca 1400 (56) (41) (36) (54) (37) (39) (19) (48) (32) (45) (26) Sum (12) Endring antall sysselsatte : 510 (15) * I 2001 endret SSB definisjonen av sysselsatte, med den følge at tallene før og etter 2000 ikke er direkte sammenlignbare. 886 (47) (30) (47) (27) (45) (23) (49) (27) (43) (22) (51) (24) (-15) (-41) (58) (44) Næringsplan Sunndal kommune

15 2) Folketall Sunndal kommune , kjønnsfordeling Folketall pr * Totalt herav menn herav kvinner ) Sysselsetting Sunndal kommune , bosted, arbeidssted, pendling Sysselsatte med/år: * Bosted i Sunndal Arbeidssted i Sunndal Netto innpendling ) Om Sunndal Næringsselskap og Sunndal Næringseiendom Sunndal Næringsselskap AS (SNS) gir råd og økonomisk bistand til bedrifter og organisasjoner iht. fastsatte retningslinjer. SNS har fra 1992 disponert midler fra næringsfondet i kommunen til bruk som aksjekapital i bedrifter. Aksjer forutsettes tilbakebetalt ved salg og avskrevet ved evt. tap. Fom. år 2000 ble prosjektarbeid innført som arbeidsform på prioriterte områder. Prosjektene er helt eller delvis finansiert utenom grunnfinansiering fra Sunndal kommune på 1,8 mill NOK. SNS inntekter fra prosjekter og salg av tjenester har de siste 3 årene ligget på rundt 2 mill NOK. Det største enkeltprosjektet i perioden er Sunndal-Nesset-Tingvoll program for regional utvikling som avsluttes per første kvartal Skjematisk oversikt over SNS medvirkning ved etablering av arbeidsplasser og prosjekter: Arbeidsplasser -medvirkning v/etablering (Rådgivingstid kommer i tillegg) *2000: 9 årsverk kr *2001: 26 årsverk kr *2002: 6 årsverk kr *2003: 8 årsverk kr *2004: 17 årsverk kr Prosjekt -utvikling/deltakelse/ledelse *2000: Bredbånd > SuCom AS * : Landbruksprosjektet * : Program for regional utvikling Sunndal Tingvoll Nesset, herunder bla.: * : Kompetanseutvikling > STiNe Kompetanse * : Inn På Tunet * : Samspleis - Prosjekt for samarbeid om en felles samferdselspakke for Nordmøre og Romsdal Utover nevnte prosjekter har SNS utført oppgaver knyttet til: Kompensasjonsordningen for økt arbeidsgiveravgift / plan for næringsretta tiltak i Sunndal Tingvoll Nesset, Forskningsdagene, Næringsplan Sunndal kommune, samt andre utredninger og utviklingstiltak lokalt og regionalt. SNS har i dag 2 ansatte og er lokalisert i kontorfellesskapet i Gammelbanken, et bygg som eies av Nordmørsvegen 2 AS et datterselskap av Sunndal Næringseiendom AS. Næringsplan Sunndal kommune

16 Sunndal Næringseiendom AS (SNE): SNE ble etablert i 1998 gjennom en samarbeidsavtale mellom SNS (51,5% av aksjene) og Selskapet for industrivekst SF (SIVA - 48,5%) med formål: Eie og drive næringseiendommer og beslektet virksomhet. Eierne har videre bla. følgende målsetting med selskapet (iht. gjeldende aksjonæravtale): Selskapet skal være et redskap for næringsutvikling og nyskaping i regionen Selskapet skal være et redskap i utviklingen av en evt. industriell forskningspark på Sunndalsøra Selskapet skal ha en selvstendig økonomi og være økonomisk fundert. Drift og forvaltning av selskapets anlegg og underselskaper skal baseres på kommersielle vilkår. Eierne forventer en normal avkastning på aksjekapitalen i et noe langsiktig perspektiv. Selskapets eierforhold i bygg og anlegg kan ha en relativt kortvarig horisont med målsetting om å benytte egenkapitalen i realiseringen av nye prosjekter senere SNE har ikke egne ansatte men kjøper tjenester til administrasjon og forretningsførsel fra SNS. 5) Utdrag fra undersøkelse blant bedrifter i Sunndal høsten 2004 Næringsundersøkelsen uke 42 / okt Initiativ/vedtak om iverksetting: Styringsgruppa Tilrettelegging og gjennomføring: SNS Praktisk utførende: IKT-konsulent Emil Koht-Tøfte Utsendt til 56 lokale bedrifter innen sekundær og tertiær næring - Ikke med: HA Sunndal og Sunndal kommune. Svar fra 28 bedrifter Videre bruk: Styringsgruppa ifbm. videre arbeid med næringsplana Sunndal Næringsselskap Næringsundersøkelsen okt 2004 Prognose antall ansatte (I) ekskl. Sunndal kommune og HA Sunndal Totalt Antall ansatte Antall Totalt : År : +41 Totalt Næringsplan Sunndal kommune

17 6) Sammendrag fra Landbruksplan / Sunndal kommune / sept 2004 (Sunndal kommune, Plan-, miljø og næringstjenesten. Vedtatt i kommunestyre ) Situasjonen for bygdene i Sunndal I dag ser en tendensen til at bruk i utkantstrøk av Sunndal blir nedlagt som selvstendige bruk og fraflyttet samtidig som bruksstørrelsen øker fordi mange gårdbrukere driver med leid jord. Skal vi i Sunndal ha levende og levedyktige lokalsamfunn, er det viktig at det er bosetting på bygdene og at de som eier landbrukseiendommer også bor der. Tradisjonelle næringer - utfordringer og utvikling Landbruksnæringa står i dag overfor et stort investeringsbehov. Dette framtvinger en del valg. Skal drifta fortsette og skal en satse for framtiden? Skal en fortsette drifta noen år til med minimale investeringer for så å avvikle? Husdyrbrukere har generelt sagt lite ferie og fritid. Skal en fortsette drifta gjennom samarbeid med andre og hva slags samarbeid skal en satse på? Alle som driver landbruksnæring vil på en eller annen måte måtte forholde seg til slike valg framover. Vi har en sterk melkeproduksjon i Sunndal som er bærebjelken i landbruket og vi har et sterkt miljø med potetprodusenter. Det trengs store kvoteoppkjøp for å kunne beholde melkekvotene i kommunen på dagens nivå eller helst litt over dagens nivå. Når det gjelder potetprodusentene i kommunen står disse ovenfor store utfordringer både med hensyn til produksjon og marked. Vi har store arealer med nasjonalt verdifullt kulturlandskap i kommunen som bør skjøttes og vi har en sauenæring som sliter med dårlig økonomi og store tap som følge av freda rovvilt. I tillegg er skogen som ressurs alt for lite utnytta. Nye landbrukstilknytta næringer og videreforedling Sunndal har store naturgitte og menneskelige ressurser. Det bør finnes muligheter for utvikling bl.a. innenfor natur- og kulturbasert reiseliv, jakt- og fiske, trevirke, småkraftverk, "Inn på tunet", og innen videreforedling av matproduksjon. Eksempler her kan være videreforedla produkter basert på potet og lammekjøtt. Hovedmålet for landbruk/bygdeutvikling er i landbruksplanen formulert slik: Opprettholde levedyktige bygdesamfunn med landbruket som er viktig bærebjelke ved å bevare og utvikle eksisterende produksjon og skape nye produkter, markeder og næringer. Gjøre bygdene attraktive som bosteder Strategier og tiltak For å nå hovedmålet for landbruk/bygdeutvikling er det utformet følgende strategier: 1. Synliggjøre landbruket i lokalsamfunnet 2. Bedre økonomien i landbruket 3. Sikre rekruttering til et yrke i landbruket 4. Arealplanlegging på landbrukets premisser 5. Utvikle nye næringer i tilknytning til landbruket og bygdene 6. Styrke bygdesentrene/styrke bygdene Hver enkelt strategi er satt opp med en eller flere konkrete tiltak der bakgrunn, formål og innhold er beskrevet. I tillegg er det oppført hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltaka, framdrift og kostnad/finansiering. Næringsplan Sunndal kommune

18 7) Sammendrag fra Strategiplan for reiselivet i Sunndal / Sunndal Aktivum / mars 2005 Strategiplanen er utarbeidet i samråd med aktører i reiselivsnæringa i Sunndal og bygger på den forutsetning at Sunndal er en del av det regionale reiselivssamarbeidet organisert gjennom Destinasjon Kristiansund og Nordmøre. Sammendrag fra plandokumentet: Sunndal har et beskjedent reiseliv med om lag kommersielle gjestedøgn i år Vel 2/3 av disse er knyttet til næringslivet og spesielt utbyggingen og moderniseringen av Hydro Aluminium Sunndal, den andre 1/3-delen er tilknyttet ferie/fritid. Sunndal har stor gjennomfartstrafikk som er lite utnyttet. Produktmessig har Sunndal et godt tilbud av opplevelser innenfor natur og kultur med sterke produkter som lakse- og sjøørretfiske i Driva og Sunndal kulturfestival. Kommunen har også andre gode naturbaserte produkter og en godt utbygd handels- og servicenæring. Sunndal mangler imidlertid både en klar profil og en opplevelsesmessig magnet. Det er flere enkeltstående gode produkter, men disse er sjelden produktpakket, markedsført og forsøkt solgt. Overnattingsproduktet, både ift. kapasitet og standard, har hevet seg med Hydroutbyggingen de siste årene. En målrettet utviklingsstrategi må ta sikte på å videreutvikle det eksisterende produkt samt å utvikle nye produkter med utgangspunkt i muligheter og behov i Sunndal. Visjonen er at Sunndal i fremtiden skal fremstå som et attraktivt reisemål for opplevelser basert på begge områder. Mer konkret er målsettingen å holde på antall gjestedøgn i kommunen samt å etablere og markedsføre spennende aktiviteter. Naturlige tiltak blir: etablere Aursjøvegen som et regionalt reiselivsfyrtårn (hovedtiltak) styrke Innerdalen og Åmotan/Sunndal nasjonalparksenter og nasjonalparken som sterke reiselivsfyrlykter etablere stoppeffekter for reisende i sentrum bedre utnyttelse av fiskeressursene i Driva og fjordene bedre skiltingen til kommunen og til reiselivsproduktene i kommunen styrke felles apparatet og høyne kompetansen markedsføre og videreutvikle gamle og nye spissprodukter Strategiplanen har 2010 som horisont og skal bidra til at Sunndal blir godt rustet til å møte de kommende reiselivsmessige utfordringene. Næringsplan Sunndal kommune