Næringsplan Sunndal kommune

Transkript

1 Næringsplan kommune Styringsgruppas arbeidsutkast 11.mai 2015

2 1. Oppsummering Ikke ferdig utarbeidet søra xxx Styringsgruppa for rullering av Næringsplanen Ståle Refstie (leder) Synnøve Helland Per Atle Hansen Ann Øygård Gøril Berntsen Asbjørn Tronsgård Line Melkild Styringsgruppas arbeidsutkast

3 2. Status og forutsetninger Næringsutviklingsarbeidet i skal bygge på relevant informasjon i offentlig statistikk, føringer gitt i kommunale plandokumenter, kunnskap om næringsutvikling og innspill fra lokalt næringsliv. Oppsummert er følgende status og forutsetninger lagt til grunn for arbeidet med næringsutvikling i i perioden : I kommuneplanen som nylig er vedtatt, er målet 4000 arbeidsplasser og et folketall på 7400 innen I tillegg til å kunne tilby interessante arbeidsplasser (for to i en familie), må kommunen og regionen framstå som attraktiv for å kunne tiltrekke seg bedrifter og innbyggere. Det må legges til rette for bolyst gjennom godt regionalt samarbeid. Pr. 1. januar 2015 har 7155 innbyggere og 3750 er sysselsatt med arbeidssted. Arbeidsplassdekningen er på 108 %, dvs. at det er flere arbeidsplasser i kommunen enn arbeidstakere. Dette skyldes stor innpendling fra nabokommunene: 731 innpendlere (19 % av alle sysselsatte) i 2012 mot 444 utpendlere (13 % av alle innbyggerne). Innvandrerbefolkningen i var pr på 622 personer (8,7 %) må gis mer oppmerksomhet som en viktig ressurs. De fleste av disse er i sin mest arbeidsdyktige alder. Den betydelige sysselsettingsveksten som opplevde i årene ble snudd da finanskrisen slo inn og Su3 ble nedstengt fra våren 2009 til høsten ssamfunnet mistet drøyt 400 arbeidsplasser (sysselsatte med arbeidssted ) innen utgangen av 2010, de fleste av disse industrirelaterte. Siden har antall arbeidsplasser økt igjen, men er ikke tilbake på samme nivå som før finanskrisen. Industrikommunen: Den relative andelen av sysselsatte innen sekundærnæringen har hele perioden vært betydelig høyere i enn i resten av landet (28 % her mot 17 % i fylket og 9 % på landsbasis i 2012). er en relativt stor landbrukskommune 1 og med størst vekst innen tertiærnæringene (handel / service og teknologi- og kunnskapsbaserte arbeidsplasser). Det satses også på å styrke den reiselivbaserte næringen gjennom regionalt samarbeid, jf. gjeldende strategiplan for reiseliv 2. Statusen som nasjonalparkkommune (2/3-deler av alt areal er vernet) må utnyttes bedre som grunnlag for næringsutvikling. har blitt mindre ensidig, med et mer allsidig næringsliv i løpet av de siste tiårene. Hydro Aluminium er fortsatt den store hjørnesteinsbedriften med avgjørende betydning for sysselsettingsutviklingen både i og nabokommunene også i årene framover, men økning i tertiærnæringene har gjort næringslivet noe mindre sårbart. Målet er fortsatt å redusere kommunens og regionens avhengighet av Hydro. Satsing på å utvikle nye arbeidsplasser må ta utgangspunkt i lokalt ressursgrunnlag og regionale fortrinn. Områder der forutsetningene er gode for å kunne oppnå positive resultater må prioriteres Se landbruksplanen her: 2 Se Strategiplan for reiseliv her: Styringsgruppas arbeidsutkast

4 3. Analyse Næringsutviklingsarbeid må ha både et kortsiktig og et langsiktig perspektiv. Satsingsområder og tilhørende tiltak i denne planen bygger på denne forutsetning. Hovedutfordringene for næringsutviklingsarbeidet i er a) å utvikle nye og sikre eksisterende arbeidsplasser b) å skape nye bedrifter c) å gjøre regionen mer attraktiv Som del av arbeidet med denne planen er nåsituasjonen for næringslivet i er vurdert gjennom en SWOT-analyse. Næringsutviklingsarbeidet skal i planperioden ha hovedfokus på å gjennomføre tiltak som bygger på de styrker og muligheter som SWOT-analysen beskriver. SWOT-analysen beskriver en nåsituasjon for preget av en viss optimisme etter en krevende omstillingsperiode. Evnen til samarbeid om næringsutvikling har blitt forsterket. Hydros videre satsing i Norge og restarten av Su3 gir grunn til framtidstro for. Målsatte tall i gjeldende kommuneplan om befolknings- og sysselsettingsvekst fordrer en fortsatt langsiktig, offensiv og fokusert satsing på næringsutvikling. Et godt samspill mellom kommune og lokalt næringsliv, og en god tilretteleggerfunksjon er én forutsetning for å lykkes. Kompetanse for framtida gjennom satsing på entreprenørskap og realfag i skolen en annen. Kommunens økonomiske hovedvirkemiddel i næringspolitikken næringsfondet bør styrkes. I denne planen fremmes forslag om å etablere tiltak som skal sikre næringsfondet et tilstrekkelig og forutsigbart finansieringsgrunnlag for næringsutviklingsarbeidet i i årene som kommer. Styringsgruppas arbeidsutkast

5 4. Visjon Mål Visjon: - på lag med framtida Hovedmål (Mål og strategier i gjeldende kommuneplan legges til grunn): Vårt mål: ET VEKSTKRAFTIG OG INKLUDERENDE NÆRINGSLIV med arbeidsplasser innen 2020 (+ 5 %) Våre strategier - samarbeide med lokalt næringsliv for å sikre eksisterende og utvikle nye arbeidsplasser - stimulere og tilrettelegge for nyetableringer og vekst i nye bedrifter - samarbeide regionalt for å styrke næringslivets utviklingsmuligheter og regionen som arbeidsmarked - stimulere til helhetlig entrepenørskapsarbeid med utgangspunkt i lokale fortrinn Målet om 4000 arbeidsplasser inne 2020 representere en samlet vekst på 250 nye varige arbeidsplasser i planperioden, dvs 50 arbeidsplasser per år. 5. Satsingsområder Innsats innen følgende satsingsområder skal prioriteres i planperioden. Løpende arbeid: Etablererveiledning og -tilskudd Tilskudd og rådgiving til etablerte bedrifter SuSu-Programmet ( ) Langsiktige satsinger: o o o o Offentlig gründerskap Byutvikling søra (handel, servise, reiseliv) Akvakulturutvikling Kompetanse for framtida 6. Suksesskriterier Følgende suksesskriterier vil være avgjørende for å lykkes i næringsutviklingsarbeidet: Styrking av næringsfondet Tilstrekklige operative ressurser i virkemiddelapparatet Offensiv vilje kollektiv samhandling patriotkapital Overvåking av og kunnskap om muligheter og begrensninger for utvikling innen prioriterte satsingsområder Knoppskytingsevne og -vilje i næringsliv og offentlig virksomhet Kompetansedrevet utviklingsarbeid i bedrifter Vilje fra skoleeiere til å satse på realfag Evne til «samsnakk og framsnakk» Styringsgruppas arbeidsutkast

6 7. Strategi Tiltak Ansvar Milepæler 7.1. Virkemidler Kort omtale av de mest sentrale virkemidlene i næringsutviklingsarbeidet i : Næringsplanen Næringsfondet Se også kap 7.2 Næringsselskap AS () Se også kap 7.3 Næringsforening (SNF) Se også kap 7.3 Næringseiendom AS (SNE) sfondet og KOMPmidlene Samarbeid om næringsutvikling - Surnadal Aura Næringshage AS Energi KF kommunes plan-, miljø- og næringstjeneste Næringsplanen er styringsverktøyet for næringsutviklingsarbeidet. Planen beskriver utviklingstrekk og utfordringer, angir mål, strategier og tiltak, og avklarer kommunikasjonsform og rolle/ansvarsdeling mellom ulike aktører Det økonomiske grunnlaget for næringsutviklingsarbeidet er det kommunale næringsfondet. Kommunestyret fastsetter vedtektene for fondet og rammene for arbeidet. Økonomi- og planutvalget er styre for næringsfondet. er kommunens utøvende organ for bedriftsrettet næringsutvikling. Grunnfinansieringen av kommer fra næringsfondet. Næringsplanen er styrende for arbeid. oppbygging, organisering og drift for øvrig ivaretas av selskapets organer. Næringsforening er en næringspolitisk interesseorganisasjon som organiserer de fleste private og offentlige bedriftene i. SNF utøver sin virksomhet gjennom styrearbeid, drift av møteplasser (bla frokostmøter), samt sine underorgan: Økonomiforum, Handelsforum og Næringsforum. SNF har ingen ansatte og leier inn administrative ressurser fra. SNE eier, utvikler og forvalter ikke-utbygde tomter i Næringspark. SNE kan delta i næringseiendomsprosjekter i Næringsparken og i kommunen for øvrig. Eiere er Hydro 37%, SIVA Eiendom Holding 27% og kommune 36%. Selskapet er basert på kommersielle vilkår. SNE har ingen ansatte og leier inn administrative ressurser fra. sfondet er basert på kompensasjonsmidler for økt arbeidsgiveravgift (KOMP-midler) tilført for perioden Hovedandelen av midlene er avsatt for å framskynde realiseringen av Todalsfjordprosjektet. Resterende andel av midlene og renteinntektene kan benyttes til næringsutviklingstiltak. Styret i forvalter fondet og KOMP-midlene. «SuSu-Programmet» er et 4-årig samarbeid om næringsutvikling. Visjonen er «-Surnadal sammen for en døgnåpen region i vekst», og målet å bidra til befolknings- og sysselsettingsvekst i begge kommuner. Programmet eies av de to kommunene i fellesskap, og finansieringen kommer fra kommunene, fylkeskommunen og næringslivet. og Surnadal kommunes plan og utviklingsavdeling står for gjennomføringen. Aura Næringshage er et redskap i næringsutviklingsarbeidet i og Nesset. Næringshagen tilbyr et faglig og sosialt fellesskap for nye og eksisterende kompetanse-bedrifter med utgangspunkt i et hovedmiljø og en kulturhage på søra, og en avdeling i Nesset. Selskapet deltar i et 10- årig næringshageprogram i regi av SIVA og fylkeskommunen. og Nesset Næringsforum er største eiere, hver med 30% av aksjene i selskapet. Energi er et kommunalt foretak som tilrettelegger for næringsutvikling ved utbygging av infrastruktur innen bla. fjernvarme og bredbånd. kommune har egen planfaglig kompetanse i plan- miljø- og næringstjenesten. Tjenesten arbeider med følgende næringsrelaterte oppgaver: Forvaltning og næringsutvikling innen landbruk Planlegging, arealplaner, infrastruktur og tilretteleggende tiltak Byggesaksbehandling Forvalting av næringsrelatert lovverk Miljøsaker Styringsgruppas arbeidsutkast

7 7.2. Næringsfondet Det kommunale næringsfondet tilføres årlig ca 2,7?? mill NOK i konsesjonskraftinntekter. I tillegg kommer tilførsel / bevilgninger ved enkeltvedtak, slik at det i 2015 er til sammen XXX mill NOK disponibelt på næringsfondet. Av dette er XXX mill NOK disponert fram til???. Situasjonen i krever en fortsatt satsing på næringsutvikling i årene som kommer. For å sikre et finansieringsgrunnlag for en slik satsing forslås at en andel av kommunes eiendomskatteinntekter fra verker og bruk skal tilføres næringsfondet. En andel på 10% vil gi en årlig tilførsel til på ca. 8 mill NOK. Dette vil være tilstrekkelig for å dekke foreslåtte tiltak iht. nedenstående tabell: Tiltak Grunnfinansiering drift av Næringsselskap () Tilskuddsmidler til bedrifter og prosjekter disponert via Samarbeid om næringsutvikling og Surnadal (SuSu-Programmet) Årlig bevilgning Årlig bevilgning Merknad Mill NOK Mill NOK 1,4 1,5 Oppjustert iht KPI Ramme til disposisjon for langsiktige satsinger SUM 4,3 4,8 6 0,9 1 Oppjustert iht KPI 1,5 (fra 2014) 1,5 ( ) Videreføres iht gjeldende plan og finansieringsvedtak. Skal avsluttes og evalueres i 2017/18. Evalueringen avklarer evt videre tiltak og ressursbehov fom ,5 1 (*) 2 Se omtale av foreslåtte satsinger i kap 7.4 Styrking av kapitalfond opprettet til kjøp av aksjer i bedrifter (**) Engangsbevilgning 5 mill NOK (*) Sum bevilgninger fra næringsfondet til ulike enkeltprosjekter som har vært gjennomført i perioden, eller er løpende med vedtatt finansiering (f.eks «Attraktive», Fengselsprosjektet, Entreprenørskapsprosjektet (**) I nov 2014 vedtok kommunestyret å etablere et kapitalfond på 1 mill kr til aksjekjøp i bedrifter etter om lag samme modell som tilsvarende ordningen gjeldende fra Iht fondets vedtekter skal innstille og Økonomi- og planutvalget fatte vedtak om evt. kjøp av aksjer Næringsselskap AS () eies av kommune (51%) og lokalt næringsliv (49%). Næringsforening er størst av de private eierne (16%). Øvrige eiere er Den Danske Bank, Sparebank, Sparebank 1 SMN, Hydro Aluminium og LO Indre Nordmøre. Styret har 6 representanter, hvorav 2 fra kommunen, 3 fra lokalt næringsliv og 1 fritt valgt. Ordføreren er styreleder i selskapet. har lange tradisjoner for samhandling i næringsutviklingsarbeidet, med Næringsselskap () som samarbeidsarena og utøvende organ. Gjeldende kommuneplan legger opp til å videreføre denne modellen: Næringsselskap () er kommunens virkemiddelapparat for næringsutvikling og en viktig samarbeidsarena mellom kommunen og lokalt næringsliv. Ved denne næringsplan-rulleringen legges til grunn at gjeldende organisering og ansvarsdeling i næringsarbeidet i skal videreføres. Videre at skal tilføres en årlig grunnfinansiering fra næringsfondet tilpasset de oppgaver som tillegges selskapet i henhold til dette plandokumentet. I tråd med kommunestyrets vedtak ifbm forvaltningsrevisjonsrapporten om næringsarbeidet i kommune datert skal det «utarbeides et «bestillingsdokument» som avklarer nærmere hvilke oppgaver som næringsselskapet skal utføre for de midlene som kommunen overfører til selskapet. Bestillingsdokumentet bør være gjenstand for årlige drøftinger mellom partene og forankres i kommunen og næringsselskapets styre». Foreslåtte satsinger i kap 7.4 forutsettes innarbeidet i nevnte «bestillingsdokument». Som løpende oppfølging av bestillingsdokumentet foreslås innført tertialvis rapportering fra til Økonomiog planutvalget, og årlig rapportering til kommunestyret. Styringsgruppas arbeidsutkast

8 7.4. Tiltak, ansvar og milepæler Satsingsområde Løpende arbeid Tiltak Etablererveiledning og - tilskudd Tilskudd og rådgiving til etablerte bedrifter SuSu-Programmet (fullfinansiert tom 2017) Ressursbehov Midler og til drift og tilskudd Videreføres iht gjeldende plan og finansiering Ansvar Mål/ Milepæl 35 arbeidsplasser per år / 175 i planperioden Løpende satsinger i hele planperioden: Offentlig Etablere et prosjektorgan som skal gründerskap Bygge på og videreføre «fengselsarbeidet» Organisere og strukturere et arbeid for å arbeide fram utviklingstiltak knyttet til bla: o Distriktsmedisinsk senter o vg.skole o Fagskole o Innvandrerrelaterte tjenester o Kommunale tjenester Midler til prosjektledelse og prosessdrift Inngår i ramme til disposisjon for langsiktige satsinger. Ref kap 7.2 kommune v/ rådmannen Utfører: 5 arbeidsplasser per år / 25 i planperioden Byutvikling søra (servise, handel, reiseliv og kultur) Akvakulturutvikling Etablere et prosjektorgan som skal Samkjøre og forsterke løpende tiltak innen service, handel, reiseliv og kultur Gjennomføre bedriftsutviklingstiltak for aktører innen samme Tilby stimuleringsmidler til gode utviklingstiltak Etablere et prosjektorgan som skal Innlede dialog med lokale og nasjonale næringsaktører og fagmiljø med sikte på å arbeide fram mulige etableringer innen akvakultur (oppdrett og utstyr) Bruke etablerte møteplasser aktivt som dialog- og markedsarena (F.eks Smolt-konferansen, Ctrl Aqua, AquaNor) Midler til prosjektledelse og prosessdrift Stimuleringsmidler Inngår i ramme til disposisjon for langsiktige satsinger. Ref kap 7.2 Midler til prosjektledelse og prosessdrift Inngår i ramme til disposisjon for langsiktige satsinger. Ref kap arbeidsplasser per år / 25 i planperioden 5 arbeidsplasser per år / 25 i planperioden Kompetanse for framtida Videreføre Prosjekt «Entreprenørskap og rekruttering » med som samarbeidsarena, koordinator og gjennomfører (inkl entreprenørskap i skolen og idefestivalen) Etablere et prosjektorgan som skal arbeide for en styrking av realfag og automasjonsfag i grunnskole og videregående skole Inngår i ramme til disposisjon for langsiktige satsinger. Ref kap 7.2 (Entreprenørskapsprosjektet er fullfinansiert tom 2017) kommune v/ rådmannen Utfører: Langsiktig satsing uten direkte sysselsettingseffekt Styringsgruppas arbeidsutkast

9 8. Evaluering Mål: Næringsplanen skal være et aktivt plandokument til bruk ved oppfølging og evaluering av næringsarbeidet i kommunens Økonomi- og planutvalg, og som styringsdokument for. Oppfølging: Bestillingsdokumentet (ref kap 7.4.) skal danne grunnlag for tertialvis rapportering fra til Økonomi- og planutvalget Årlig kontaktmøte næringsliv kommune tilrettelagt (gjerne i sammenheng med ordinære møter i ØP og/eller frokostmøter i regi av SNF) Næringsutvikling som tema på ett av kommunestyrets møter ila 2.halvår, inkl. en orientering om og drøfting av status ifht næringsplanen 9. Vedleggsoversikt Ikke ferdig utarbeidet Styringsgruppas arbeidsutkast