TRAFIKKVURDERING PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Dagens situasjon Beliggenhet Atkomst 3.

Transkript

1 PER KNUDSEN ARKITEKTKONTOR AS TRAFIKKVURDERING PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon Beliggenhet Atkomst 3 3 Prosjektet 4 4 Trafikk Dagens trafikksituasjon Fremtidig trafikksituasjon 7 5 Fotgjengere og syklister 11 6 Oppsummering og anbefaling 11 OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 1 VERSJON 2 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET SHFJ KONTROLLERT MAFL GODKJENT MAFL Prosjektdokumenter/3.1 Trafikk/NOT001_Trafikkvurdering Persaunet.docx

2 2/12 TRAFIKKVURDERING PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 1 Innledning På oppdrag fra Per Knudsen Arkitektkontor AS har COWI gjort en vurdering av trafikk i forbindelse med planene for utbygging av Persaunet helse- og velferdssenter i Trondheim. Dette notatet inneholder vurdering av trafikksituasjonen rundt planområdet både i dagens situasjon og fremtidige forhold. 2 Dagens situasjon 2.1 Beliggenhet Planområdet ligger på Persaunet i Trondheim, 4-5 km fra sentrum, se Figur 1. Persaunet sykehjem Figur 1: Plassering av planområdet (kartkilde: trondheim.kommune.no) Figur 2 på neste side viser planområdets avgrensing i planprogrammet som ble utgitt i januar Her vises også planområdets plassering i forhold til vegnettet rundt. Prosjektdokumenter/3.1 Trafikk/NOT001_Trafikkvurdering Persaunet.docx

3 TRAFIKKVURDERING PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 3/12 Figur 2: Avgrensing av planområdet (hentet fra planprogram fra januar 2013) 2.2 Atkomst Atkomsten med bil skjer i dag via Kong Øysteins veg eller Tyholtvegen og videre inn Aasta Hansteens veg. Begge deler av Aasta Hansteens veg er en del av planområdet. Det er hovedsakelig smale grusveger i området, jfr. Figur 3. Figur 3: Eksempel på vegstandard i området (hentet fra Google Streetview) For fotgjengere og syklister er Kong Øysteins veg godt tilrettelagt, med fortau og sykkelfelt på begge sider av vegen, se Figur 4 på neste side. Prosjektdokumenter/3.1 Trafikk/NOT001_Trafikkvurdering Persaunet.docx

4 4/12 TRAFIKKVURDERING PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER Figur 4: Kong Øysteins veg (hentet fra Google Streetview) I følge sykkelkartet over Trondheim fra 2011 er Kong Øysteins veg en viktig del av sykkelvegnettet i Trondheim. Den inngår i de to anbefalte rutene Tyholtruta og Strindaruta. Det går også en gang- og sykkelveg gjennom planområdet, se oransje linje i Figur 5. Planområdet er markert i blått. Figur 5: Gang- og sykkelveg gjennom området (kartkilde: kart.finn.no) Bussrutene som passerer planområdet er rute 22 mellom Tyholt og Munkegata (og videre til Vestlia), og rute 60 mellom Trondheim Sentralstasjon og Valentinlyst. Begge rutene går hvert 15. minutt i rushtiden og ellers hver halvtime. Det er bussholdeplasser i Tyholtvegen og i Kong Øysteins veg. 3 Prosjektet Det planlegges bygging av et helse- og velferdssenter på Persaunet, med både sykehjem, omsorgsboliger og YFF-boliger (boliger for yngre fysisk funksjonshemmede). Prosjektdokumenter/3.1 Trafikk/NOT001_Trafikkvurdering Persaunet.docx

5 TRAFIKKVURDERING PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 5/12 Figur 6 og Figur 7 viser mulig utbygging på planområdet. Vegsystemet blir imidlertid annerledes enn tegningene viser. Figur 6: Forslag til bebyggelse på planområdet, alternativ A Figur 7: Forslag til bebyggelse på planområdet, alternativ C Når det gjelder vegsystem er det flere alternative utforminger, men i samtlige alternativ skal hovedferdsel til og fra helse- og velferdssenteret gå langs østre del av Aasta Hansteens veg. Dette er for å hindre en trafikkøkning i vestre del av Aasta Hansteens veg og Cecilie Thoresens veg. Disse to gatene er boliggater med eiendommer helt inntil vegen på begge sider, og lar seg ikke utvide. Skolebarn benytter disse gatene og gang-/sykkelvegen som skoleveg. Den østre delen av Prosjektdokumenter/3.1 Trafikk/NOT001_Trafikkvurdering Persaunet.docx

6 6/12 TRAFIKKVURDERING PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER Aasta Hansteens veg skal rustes opp og utvides, og det skal opparbeides fortau på vegens nordlige side. Det planlegges 72 sykehjemsplasser, 26 omsorgsboliger og 24 YFF-boliger. I dag består området av gamle Persaunet Sykehjem, som ikke er i drift, men Aastahagen barnehage holder til i bygget. Persaunet barnehage ligger rett nordøst for planområdet, og området rundt Persaunet sykehjem benyttes i dag til parkering i forbindelse med begge disse barnehagene. Aastahagen barnehage skal bort fra planområdet i fremtiden. På planområdet planlegges en parkeringsplass som skal fungere som henting og bringing til Persaunet barnehage, helt øst i planområdet på tegningen over. 4 Trafikk Siden det er krysset mellom Kong Øysteins veg og Aasta Hansteens veg som kommer til å få trafikken til og fra helse- og velferdssenteret i fremtiden er det kun dette krysset som får en kapasitetsvurdering. Trondheim kommune har trafikktall fra en slangetelling som ble utført i Kong Øysteins veg vest for Bromstadvegen i juni Denne antas å kunne si noe om hvor stor del av ÅDT trafikken i dimensjonerende time er. I følge denne tellingen utgjør dimensjonerende timetrafikk omtrent 13 % av ÅDT. For ukanaliserte T-kryss regnes vanligvis kapasiteten å være 1400 kjøretøy per time i dimensjonerende time. Antar at dette er tilfellet i dette krysset også. 4.1 Dagens trafikksituasjon Får å finne oppdaterte trafikktall ble det utført en trafikktelling i krysset mellom Kong Øysteins veg og Aasta Hansteens veg. Tellingen ble utført tirsdag 19. mars 2013 fra klokken 15 til klokken 17. Når det gjelder værforhold denne dagen var det omtrent minus 7 C, klarvær og vind. Figur 8 på neste side viser dimensjonerende timetrafikk fra denne tellingen. Tallene er oppgitt i kjøretøy per time (kjt/t). Tall i firkanter viser trafikkmengde på strekninger, tall i sirkler viser trafikkmengde gjennom kryss/rundkjøringer. Gul farge i bunn angir at kapasiteten er god nok, rød farge i bunn angir at kapasitetsnivået er nådd. Prosjektdokumenter/3.1 Trafikk/NOT001_Trafikkvurdering Persaunet.docx

7 TRAFIKKVURDERING PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 7/ Figur 8: Dimensjonerende timetrafikk (kjt/t) for dagens situasjon (kartkilde: kart.finn.no) I dagens situasjon har krysset mellom Kong Øysteins veg og Aasta Hansteens veg en trafikkbelastning på 1112 kjt/t i dimensjonerende time, noe som er et godt stykke fra den antatte kapasiteten på 1400 kjt/t. 4.2 Fremtidig trafikksituasjon For å beregne hvordan trafikken vil utvikle seg i fremtiden brukes prognosetall for trafikkvekst fra Vegdirektoratet til å fremskrive trafikkmengdene. Disse tallene utgis fylkesvis. Det er brukt en planhorisont på 12 år, og prognosetallene for Sør- Trøndelag gir en total trafikkvekst på 17 % frem til Slangetellingen utført av Trondheim kommune i 2004 viser en trafikkmengde på 1162 kjøretøy i dimensjonerende time i Kong Øysteins veg vest for Bromstadvegen. I tellingen utført 19. mars 2013 er trafikkmengden rundt 1100 kjøretøy i dimensjonerende time i Kong Øysteins veg, og det viser at trafikkveksten ikke har vært særlig høy de siste ni årene. Hvordan veksten vil bli de neste 12 årene er imidlertid vanskelig å anslå, siden det er mange faktorer som kan spille inn, både utbygginger i området og hvordan folks personlige økonomi utvikler seg, for å nevne noe. Figur 9 på neste side viser trafikken i krysset mellom Kong Øysteins veg og Aasta Hansteens veg i 2025 dersom Persaunet helse- og velferdssenter ikke blir bygd. Prosjektdokumenter/3.1 Trafikk/NOT001_Trafikkvurdering Persaunet.docx

8 8/12 TRAFIKKVURDERING PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER Figur 9: Dimensjonerende timetrafikk for år 2025 uten tiltak (kjt/t) (kartkilde: kart.finn.no) Trafikken i krysset øker med godt over 200 kjøretøy i dimensjonerende time til år 2025, og nærmer seg 1400 kjt/t. Ved gjennomføring av planen vil det bli generert ny trafikk av helse- og velferdssenteret, og trafikken til og fra Aastahagen barnehage vil forsvinne fra området. I tillegg vil kun østre del av Aasta Hansteens veg bli brukt som atkomst til planområdet. Dette betyr at trafikkbildet blir noe forandret, siden det i dagens situasjon er mulig å benytte vestre del av Aasta Hansteens veg og Cecilie Thoresens veg som atkomst til planområdet. Men i tillegg kan man kjøre til boligene i disse to gatene via østre del av Aasta Hansteens veg i dagens situasjon, noe som ikke vil være mulig i fremtiden. Det er derfor rimelig å anta at disse to effektene vil utjevne hverandre. Ulike tiltak vil generere ulike mengder trafikk. I dette tilfellet er det både ny trafikk som blir generert i området etter byggingen av helse- og velferdssenteret, og noe trafikk som forsvinner fra området da Aastahagen barnehage skal bort fra området. For trafikkgenereringen fra omsorgsboligene er det brukt erfaringstall fra Østlandske vanførehjem på Hamar fra For sykehjemmet er det brukt tall fra Kløverenga Aldershjem på Hamar, disse tallene er også fra I begge tilfellene er arealbruken lagt til grunn for utregningene, for sykehjemmet er det brukt et totalareal på 7000 m², og for omsorgsboligene et totalareal på 3000 m². Sykehjemmet antas å generere 1,85 bilturer per 100 m² per døgn. Omsorgsboligene antas å generere 3,38 bilturer per 100 m² per døgn. Når det gjelder YFF-boligene er det brukt turproduksjonstall for boliger fra Statens vegvesens håndbok 146 «Trafikkberegninger». For disse boligene er det brukt en trafikkgenering på 4 bilturer per døgn per bolig. Prosjektdokumenter/3.1 Trafikk/NOT001_Trafikkvurdering Persaunet.docx

9 TRAFIKKVURDERING PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 9/12 For barnehager er det brukt en egen utregning. Denne utregningen er basert på antall barn og ansatte, samt tall fra RVU Det er antatt at 10 % av barna er borte til enhver tid, og at 10 % er søsken. Fra RVU 2009 er det hentet nasjonale erfaringstall for bilbruk på ulike typer reiser. Totalt antall bilturer for helse- og omsorgssenteret er rett under 330 turer i døgnet. Det gir 43 kjt/t i dimensjonerende time. For tallene fra sykehjemmet Kløverenga Aldershjem på Hamar inkluderer trafikkgenereringen også ansatte som kjører til og fra jobb. I dette tilfellet vil det ikke være mulig for de ansatte å parkere i planområdet, men det vil sannsynligvis være en del som blir kjørt og hentet. For Aastahagen barnehage er antall bilturer per døgn beregnet ut fra hvor mange barn og ansatte som holder til i barnehagen, og hvor stor andel som bruker bil til og fra barnehagen. Barnehagen har barn og 18 ansatte. Ifølge RVU 2009 utføres 82 % av alle omsorgsreiser med bil, altså er det rimelig å anta at 82 % av de barna blir kjørt til barnehagen. Dette tallet er imidlertid for Norge generelt, og i bystrøk vil den reelle andelen bilreiser generelt være noe lavere. For de ansatte benyttes også tall fra RVU 2009, som gir at 60 % av arbeidsreiser blir utført med bil, og 5 % som bilpassasjer. Når man også antar at 10 % av barna er borte og 10 % er søsken blir utregningen av barnehagens ÅDT: ÅDT = * 90 % * 90 % * * 60 % * * 5 % * 4 = 169 kjt/døgn Med vareleveranser o.l. antas at barnehagen generer 175 kjt per døgn. Ifølge en masteroppgave fra NTNU fra 2013, «Etablering av turproduksjonstall fra barnehager» 2 utgjør trafikken i makstimen omtrent 1/3 av all generert trafikk fra barnehager. I dette tilfellet vil barnehagen da generere 58 kjt/time i dimensjonerende time. Utregningene over viser at dimensjonerende timetrafikk generert av Aastahagen barnehage er større enn dimensjonerende timetrafikk generert av Persaunet helseog velferdssenter. Trafikken i krysset mellom Kong Øysteins veg og Aasta Hansteens veg vil da bli mindre ved bygging av det nye helse- og velferdssenteret enn ved fortsatt drift av barnehagen. Ved bygging av det nye helse- og velferdssenteret vil trafikken i krysset mellom Kong Øysteins veg og Aasta Hansteens veg bli som vist i Figur 10 i år Vågane, L. et al: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 (TØI-rapport 1130/2011) 2 Lindøen, Maria: Etablering av turproduksjonstall for barnehager (NTNU 2012) Prosjektdokumenter/3.1 Trafikk/NOT001_Trafikkvurdering Persaunet.docx

10 10/12 TRAFIKKVURDERING PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER Figur 10: Dimensjonerende timetrafikk for år 2025 med tiltak (kjt/t) (kartkilde: kart.finn.no) En sammenligning av Figur 9 og Figur 10 viser at trafikken i krysset vil være mindre i 2025 ved bygging av det nye helse- og velferdssenteret enn hvis utbyggingen ikke skjer og barnehagen fortsetter driften. Trafikken i krysset mellom Kong Øysteins veg og Aasta Hansteens veg nærmer seg kapasitetsgrensen på 1400 kjt/t i år 2025, men det er uavhengig av om det bygges nytt helse- og velferdssenter eller ikke. Den største delen av trafikkveksten fra 2013 til 2025 skyldes generell vekst basert på prognoser. Figur 11 viser svingebevegelsene for den fremtidige trafikksituasjonen i krysset mellom Kong Øysteins veg og Aasta Hansteens veg, ved utbygging av planlagt tiltak. Figur 11: Svingebevegelser for fremtidig trafikksituasjon (kjt/t) Prosjektdokumenter/3.1 Trafikk/NOT001_Trafikkvurdering Persaunet.docx

11 TRAFIKKVURDERING PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 11/12 Trafikkavviklingen i krysset for situasjonen som er vist i Figur 11 ble beregnet ved hjelp av metoder fra Statens vegvesens håndbok 127 «Kapasitet i kryss». Den lengste gjennomsnittlige ventetiden i dimensjonerende time vil være 19 sekunder, dette gjelder for de som skal kjøre ut fra Aasta Hansteens veg til Kong Øysteins veg. Belastningsgraden blir 0,4 det betyr at krysset er lavt belastet. Selv om trafikken gjennom krysset nærmer seg den antatte kapasiteten på 1400 kjt/t, er belastningsgraden lav, da det er få kjøretøy i Aasta Hansteens veg. 5 Fotgjengere og syklister Under trafikktellingen som ble utført 19. mars 2013 ble også syklister registrert. Kun 17 syklister ble registrert i løpet av de to timene. Sykkelsesongen i Trondheim starter imidlertid ikke før rundt midten av april, og det hadde vært kaldt i en lang periode før tellingen. Senere om våren, samt sommer og høst, vil det være mange flere syklister her. Selv om sykkelfeltet på vestsiden av Kong Øysteins veg krysser Aasta Hansteens veg gjennom krysset vil ikke det utgjøre noe stort risikomoment. Kong Øysteins ligger i en slak oppoverbakke mot sør, så de som sykler på denne siden av vegen vil ikke holde særlig stor fart, og vil lett kunne oppdages av bilister. For fotgjengere er det brede fortau på begge sider av Kong Øysteins veg, og det planlegges å opparbeide ensidig fortau langs østre del av Aasta Hansteens veg. Denne vegen vil da fungere som en naturlig trasé mellom Kong Øysteins veg og gang-/sykkelvegen som går gjennom planområdet. Når det gjelder denne gang- og sykkelvegen har den kun ett punkt som krysser Aasta Hansteens veg, men det anses ikke å være problematisk på grunn av den lave trafikkbelastningen i denne vegen. 6 Oppsummering og anbefaling Trafikkanalysen viser at største delen av trafikkveksten kommer av generell vekst og ikke av utbyggingen av helse- og velferdssenteret. Det er i tillegg grunn til å tro at den generelle veksten ikke vil være fullt så høy som prognosetallene for Sør- Trøndelag. Selv om krysset mellom Kong Øysteins veg og Aasta Hansteens veg i år 2025 nærmer seg kapasitetsgrensen for ukanaliserte T-kryss, skyldes ikke dette en utbygging av helse- og velferdssenteret. Det er dessuten få kjøretøy som skal inn og ut av Aasta Hansteens veg i forhold til antall kjøretøy i Kong Øysteins veg, noe som gjør at krysset får en lav belastningsgrad og ikke særlig lange ventetider. Dersom krysset blir bygd om og kanalisert vil kapasiteten øke noe, men siden det er så få kjøretøy som får ventetid i Aasta Hansteens veg vil det være lite å spare på dette. Det kan imidlertid være andre årsaker til å kanalisere krysset enn kapasiteten. Det er som nevnt sykkelfelt på begge sider av Kong Øysteins veg. Bilister som skal til venstre inn Aasta Hansteens veg fra Kong Øysteins veg kan få noe ventetid når det er stor trafikk i Kong Øysteins veg. Det er en mulighet for at bilister som skal forbi den ventende bilen vil bruke sykkelfeltet som et forbikjøringsfelt, noe som vil være uheldig med tanke på trafikksikkerheten for syklister. En kanalisering av krysset med venstresvingefelt i Kong Øysteins veg vil hindre dette problemet. Et Prosjektdokumenter/3.1 Trafikk/NOT001_Trafikkvurdering Persaunet.docx

12 12/12 TRAFIKKVURDERING PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER tiltak som også kan gjøres er å heve sykkelfeltet litt, slik det er gjort langs en annen strekning av Kong Øysteins veg. Sykkelfeltet vil da føles mer separert fra vegbanen, og terskelen for å kjøre opp på sykkelfeltet for å kjøre forbi vil bli høyere. Prosjektdokumenter/3.1 Trafikk/NOT001_Trafikkvurdering Persaunet.docx

13 PKA ARKITEKTER TRAFIKKFLYT - PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF WWW cowi.no INNHOLD 1 Dagens situasjon 2 2 Alternativer Alternativ 1b Alternativ Sporingsanalyse Aasta Hansteens veg/kong Øysteins veg Alternativ 1b Alternativ Sikt 9 5 Snuplass 12 6 Anleggstrafikk 14 7 Trafikksikkerhet 16 OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 1 VERSJON 3 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET lsld KONTROLLERT kikr GODKJENT kikr C:\Users\lsld\Desktop\NOT_Persaunet_trafikkflyt.docx

14 2/16 TRAFIKKFLYT PÅ PERSUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 1 Dagens situasjon Dagen situasjon, Figur 1, viser at det er mulig å komme til Persaunet sykehjem fra Cecilie Thoresens veg og Aasta Hansteens veg fra Tyholtveien. Aasta Hansteens veg går også ut på kong Øysteins veg øst på området. I tillegg er det gs-veg gjennom området som går fra vest mot nord-øst. Figur 1 Dagens situasjon

15 TRAFIKKFLYT PÅ PERSUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 3/16 2 Alternativer I trafikkvurderingen er det sett på to alternative trafikkløsninger, alternativ 1b og alternativ 2. Begge alternativene har adkomst fra Kong Øysteins veg inn til området. Den østre delen av Aasta Hansteens veg er strammet opp for å tydeliggjøre at dette er hovedadkomsten til senteret. Vegtraseen er planlagt oppgradert fram til det nye helse- og velferdssenteret med asfaltert kjørebanebredde på 5 meter og ensidig fortau på 3 meter. 2.1 Alternativ 1b Alternativ 1b legger opp til at den vestre delen av Aasta Hansteens veg blir blindveg. Cecilie Thoresens veg er tilknyttet den østre delen av Aasta Hansteens veg med gjennomkjøring for utrykningskjøretøy og renovasjonsbil. Figur 2 Alternativ 1b C:\Users\lsld\Desktop\NOT_Persaunet_trafikkflyt.docx

16 4/16 TRAFIKKFLYT PÅ PERSUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 2.2 Alternativ 2 Alternativ 2 legger opp til at en kobler sammen Cecilie Thoresens veg og den vestre delen av Aasta Hansteens veg uten sammenkobling inn til Persaunet. Figur 3 Alternativ 2

17 TRAFIKKFLYT PÅ PERSUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 5/16 3 Sporingsanalyse Det er utført sporingsanalyse av lastebil med lengde = 12m. Dette skal simulere en utrykningskjøretøy, type stigebil. Denne sporingsanalysen tar også for seg brøytebiler og renovasjonsbiler, da disse har en kortere lengde enn 12m. 3.1 Aasta Hansteens veg/kong Øysteins veg Bildene under viser sporing fra Aasta Hansteens veg ut på Kong Øysteins veg og fra Kong Øysteins veg inn på Aasta Hansteens veg. Grønn stiplet linje er sykkelfelt. Gul er midtstripe. Figur 4 Sporing lastebil Aasta Hansteens veg ut på Kong Øysteins veg Figur 5 Sporing lastebil Kong Øysteins veg inn på Aasta Hansteens veg C:\Users\lsld\Desktop\NOT_Persaunet_trafikkflyt.docx

18 6/16 TRAFIKKFLYT PÅ PERSUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER Figur 6 Sporing lastebil Kong Øysteins veg inn på Aasta Hansteens veg Figur 7 Sporing lastebil Aasta Hansteens veg ut på Kong Øysteins veg

19 TRAFIKKFLYT PÅ PERSUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 7/ Alternativ 1b Sporing i Figur 8 viser at forbindelsen fra Cecilie Thoresens veg ut på Aasta Hansteens veg er stor nok for lastebil å manøvrere. Figur 8 Sporing lastebil Cecilie Thoresens veg på Aasta Hansteens veg Figur 9 viser sporing av kjøretøy på gs-veg. Sporingsanalysen viser at fra Aasta Hansteens veg inn på gs-veg er uproblematisk. Videre fra gs-veg blir det vanskelig for lastebil å manøvrere. Figur 9 Sporing gjennom gs-veg C:\Users\lsld\Desktop\NOT_Persaunet_trafikkflyt.docx

20 8/16 TRAFIKKFLYT PÅ PERSUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 3.3 Alternativ 2 Sporingsanalyse for alternativ 2viser at skissert veg er fullt mulig å manøvrere for lastebil. Figur 10 Sporing alternativ 2

21 TRAFIKKFLYT PÅ PERSUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 9/16 4 Sikt Sikten fra Aasta Hansteens veg ut på Kong Øysteins veg, er opptegnet etter disse kriteriene for et forkjørsregulert kryss: - Kong Øysteins veg: 50km/t, Sa2 med Ls = 45m. 45m*1,2= m - Aasta Hansteens veg: ÅDT > 500 = L2 = 10m. Sikttrekant, 10: (10x) Dette vil gi en sikttrekant som vist i Figur 11: Figur 11 Sikttrekant ut på Kong Øystein veg. C:\Users\lsld\Desktop\NOT_Persaunet_trafikkflyt.docx

22 10/16 TRAFIKKFLYT PÅ PERSUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER Sikt for gående og syklende på Kong Øysteins veg: Figur 12 Sikttrekant for gående og syklende ut på Kong Øysteins veg Innenfor arealet av sikttrekanten skal eventuelle sikthindringer ikke være høyere enn 0,5m over primærvegens kjørebanenivå. Figur 13 viser et utklipp av Aasta Hansteens veg fra Google Street View. Avkjørselen fra kong Øysteins veg er i dag uoversiktlig på grunn av hekk og vegetasjon helt inntil kjørebanen. Figur 13 Utklipp fra Aasta Hansteens veg

23 TRAFIKKFLYT PÅ PERSUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 11/16 Sikttrekant fra Aasta Hansteens veg og Cecilie Thoresens veg ut på Tyholtveien. Kriteriene for sikttrekant, avkjørsel ut på eksisterende veg. Tyholtveien: 50km/t, Sa-/A-veg. Ls = 45m Aasta Hansteens veg og Cecilie Thoresens veg: ÅDT > 50. L2 = 6m Sikttrekant, 6:45 (6x45) Dette gir sikttrekanter som vist i Figur 14: Figur 14 Sikttrekanter fra Aasta Hansteens veg og Cecilie Thoresens veg ut på Tyholtveien Sikt for gående og syklende på Tyholtveien. Figur 15 Sikttrekant for gående og syklende på Tyholtveien. C:\Users\lsld\Desktop\NOT_Persaunet_trafikkflyt.docx

24 12/16 TRAFIKKFLYT PÅ PERSUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 5 Snuplass Etter HB017 skal opptegnet snuplass være stor nok for vogntog med lengde = 22m. Hvis denne skal være stor nok for vogntog må indre sirkel ikke ha en større radius enn 3,5m. Figur 16 viser at snuplassen er utformet etter HB017 med korrekte radier. Figur 16 Utforming snuplass

25 TRAFIKKFLYT PÅ PERSUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 13/16 Sporingsanalyse i Figur 17 viser at vendehammeren er utformet stor nok til at en lastebil skal klare å manøvrere. Figur 17 Sporing vendehammer C:\Users\lsld\Desktop\NOT_Persaunet_trafikkflyt.docx

26 14/16 TRAFIKKFLYT PÅ PERSUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 6 Anleggstrafikk Anleggstrafikk kan være med på å gi negative konsekvenser for omkringliggende bebyggelse, som støy vibrasjoner og støv. Anleggstrafikken kan også gi konsekvenser for trafikksikkerheten på området. Det er i hovedsak den økte andelen av tungtransport som kan være med på å gi negative konsekvenser. I tilegg vil det operere anleggsvirksomhet fra gravemaskiner, hjullastere og andre anleggsmaskiner, støy fra disse blir regulert gjennom forskrifter/lover. Plager og ulemper på grunn av den økte trafikken kan reduseres gjennom tiltak og rutiner på anleggsområde. Trafikksikkerheten må ivaretas gjennom hele anleggsperioden. Det kreves at det utarbeides en varslingsplan før oppstart ved anlegget. Under viser noen av tiltakene hentet fra Trondheim kommunes, Miljøplan for anleggsprosjekt. Støy: - Støysvak utstyr og kjøretøy - Støyskjerm for området - Støyskjerm for maskiner (det finnes mobile støyskjermer) - Plassering av støyintensive maskiner f.eks kompressor eller vifter i skjermet område. Bruk av eksisterende elementer som f.eks container som støyskjerm. - Lage egen bygning for kompressor - Henge opp støyskjermende mineralmatter for å dempe lydnivået rund støyintensive maskiner - Varsling av naboer / informasjonsmøter - Planlegge gjennomføring av støyintensive tiltak mellom kl. 07:00 og 19:00 (For barnehager og skoler) Minsket anleggstrafikk: - Tomgangskjøring reduseres til et minimum: Det er ikke tillatt med tomgangskjøring på eller i nærheten av byggeplassen. Bestemmelsen gjelder både biler og anleggsmaskiner/-utstyr og gjelder også i forbindelse med pauser, hviletid m.m. - Begrense inn og uttransport av masser - Foretrekke lokale produkter med kort transportveg - Gjenbruk av masser på stedet

27 TRAFIKKFLYT PÅ PERSUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 15/16 Støv: - Støvdemping ved bruk av vann eller salt, f.eks magnesiumklorid - Vaskeanlegg for å spyle kjøretøy før utkjøring fra anlegget - Ved anlegg i leireområder hjelper det at kjøretøy må kjøre over en strekning med pukk før utkjøring på offentlig veg (evtl. en rist) for å fjerne partikler fra dekk. - Vanning av riveobjekt, - Faste dekker og renhold i kjørebaner på byggeplassen - Feiing/støvsuging og spyling av gater og plasser som er forurenset av støv. Ikke benytt tørrfeiing. - Støvdemping ved bruk av vann med salt, for eksempel magnesiumklorid - Når det oppdages at gater, veier og fortau er tilsølt av rive-, bygg- eller anleggsaktiviteter plikter hovedbedrift (entreprenør) å rengjøre disse uten ugrunnet opphold og for egen regning. - Hovedbedrift (annet navn: ansvarlig x) skal gjennomføre nødvendige tiltak for å hindre støvoppvirvling og støvproduksjon fra anleggsarbeidet Ved Persaunet helse- og velferdssenter vil det være naturlig å benytte østre del av Aasta Hansteensveg med påkjøring fra kong Øysteins veg blir benyttet til anleggstrafikk. Denne vegen ses på som best rustet til å tåle trafikkøkningen. Vestre del av Aasta Hansteens veg og Cecilie Thoresens veg bør skjermes for anleggstrafikk. C:\Users\lsld\Desktop\NOT_Persaunet_trafikkflyt.docx

28 16/16 TRAFIKKFLYT PÅ PERSUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 7 Trafikksikkerhet Det er planlagt utbedring og nytt fortau langs Aasta Hansteens veg inn til området. Dette vil være med på å forbedre trafikksikkerheten til myke trafikanter. Dagens gs-veg gjennom området vil i all hovedsak bli opprettholdt som dagens situasjon. Avhengig av valg av trafikal løsning, vist i del 2, kan dette ha påvirkning på trafikksikkerheten til myke trafikanter. Alternativ 1b består av noe kjøring på gsveg. Mengde trafikk ses derimot på som liten da kjøring kun er ment for adkomst til boligeiendommer samt brøyting, renovasjon og utrykningskjøretøy. Alternativ 2 holder gs-veg adskilt fra vegområde, med unntak av adkomst til en boligeiendom. Trafikkmengden vil derfor bli liten på gs-vegen. Det er derimot en mulighet for at arbeider og muligens brukere vil benytte denne vegen for å komme seg til nye Persaunet helse- og velferdssenter. Dette vil øke trafikkmengden på denne vegen. Begge alternativene vil gi bedre trafikksikkerhet enn dagens løsning. Dagens løsning skiller ikke mellom egen veg for gående og syklende og egen veg for trafikk. De nye løsningene vil gi klarere definerte områder for trafikk og for gående og syklende, og dermed gi ett klarere trafikkbilde i området. Det anbefales at det lages gangfelt på Aasta Hansteens veg foran snuplass på området, slik at bilister er klar over at det går en gs-veg over vegen.

29 PER KNUDSEN ARKITEKTKONTOR AS PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER ADRESSE COWI AS Hafstadvegen Førde TLF WWW cowi.no STØYVURDERING VEITRAFIKK INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 3 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Støy på uteområder Støynivå innendørs 4 4 BEREGNINGER AV STØY FRA VEITRAFIKK Underlag og metode Veitrafikk 6 5 RESULTATER Støy på uteareal Støy ved fasade 8 6 KRAV TIL LYDISOLASJON I FASADER 13 BILAG Bilag A Støysonekart OPPDRAGSNR DOKUMENTNR. RAP001 VERSJON 2 UTGIVELSESDATO 24 april 2013 UTARBEIDET KJBI KONTROLLERT LOD GODKJENT KJBI Prosjektdokumenter/3.3 Støy/Rapporter/RAP001 KJBI Støyvurdering Persaunet sykehjem v2.docx

30 2/14 PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 1 INNLEDNING COWI AS har på oppdrag fra Per Knudsen Arkitektkontor AS (PKA) foretatt beregninger av veitrafikkstøy på uteområder og ved fasade for Persaunet helse- og velferdssenter i Trondheim. Støyvurderingen er utført i forbindelse med en konsekvensutredning (KU). Nytt Persaunet helse- og velferdssenter skal huse sykehjemsfunksjon, omsorgsboliger og boliger for yngre fysiske funksjonshemmede (YFF-ere). Planen omfatter gårds- og bruksnummer 56/1 og 56/58. Planområdet avgrenses av Aasta Hansteens veg og offentlig gangveg i sør, gamle Strinda Sykehus med tilliggende parkområde i vest, boligområder mot Persauneveien i vest og nord og Persaunet leir i nord og øst. Der er to alternative planløsninger: Alternativ A lameller i 5 etasjer, med en samlende 1. etasje Alternativ C kuber i 5 etasjer, med en samlende 1. etasje Vurderingen er gjennomført for både alternativ A og C som er vist i figur 1a+b og er basert på plantegninger oversendt av PKA den 14. februar figur 1a Alternativ A, Persaunet helse- og velferdssenter Prosjektdokumenter/3.3 Støy/Rapporter/RAP001 KJBI Støyvurdering Persaunet sykehjem v2.docx

31 PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 3/14 figur 1b Alternativ C, Persaunet helse- og velferdssenter 2 SAMMENDRAG Støynivå ved fasader til nytt helse- og velferdssenter vil variere fra L den < 50 db opp til 58 db for alternativ A og opp til 57 db for alternativ C., hvor man har høyest støynivå på fasader mot Aasta Hansteens veg (parkering på eget terreng). Støynivå på takhage vil ligge under grenseverdi ifølge T-1442 på L den = db. For å sikre at alle balkonger får tilfredsstillende lydforhold L den < db, trengs det tiltak for noen balkonger (se 5.2 Støy ved fasade). Realisering av Persaunet helse- og velferdssenter gir kun forskjeller i støynivå for boligene langs Aasta Hansteens veg (nr.15, 17, 19 og 19a, 21a, 21b, 23 og 23a). Støynivå blir maksimalt 2 db høyere på fasadene til disse boligene etter realisering av senteret. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 3.1 Støy på uteområder Retningslinje T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging fra Miljøverndepartementet angir anbefalte støygrenser ved etablering av nye boliger og annen bebyggelse med støyfølsom bruksformål. Retningslinjen skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Kriterier for sonedeling er angitt i tabell 1. Prosjektdokumenter/3.3 Støy/Rapporter/RAP001 KJBI Støyvurdering Persaunet sykehjem v2.docx

32 4/14 PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER tabell 1 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db. innfallende lydtrykknivå Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. For gul og rød sone gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. For øvrige områder (hvit sone) vil det normalt ikke være behov for å ta spesielle hensyn til støy, og det kreves normalt ingen særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. T-1442 beskriver også anbefalte støygrenser ved bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Disse grensene er lik med grenseverdiene for gul sone som er vist i tabell 1. L den er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10dB og 5dB ekstra tillegg på henholdsvis natt og kveld. Grenseverdiene for ekvivalentnivå gjelder støynivå midlet over et år, som angitt i definisjonen av L den og L night i T Grenseverdiene gjelder i den beregningshøyden som er aktuell for den enkelte boenhet. Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap. 6 i T L 5AF er statistisk maksimalt støynivå som forekommer i 5 % av hendelsene. Grenseverdien gjelder ikke for en enkel hendelse, men for flere, minst 10 hendelser i løpet av nattperioden kl Grenseverdien for maksimalt støynivå utenfor soverom lar seg imidlertid vanskelig oppfylle når bygget står nært inntil en trafikkert vei. Man vil da gjennomføre tiltak på fasade slik at grenseverdier for innendørs støynivå overholdes. For innendørs støy fra utendørs kilder og for utendørs støy fra tekniske installasjoner på bygninger gjelder krav i teknisk forskrift/ns 8175 klasse C. Retningslinjen er ment som grunnlag for kommuner ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. 3.2 Støynivå innendørs I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" er det gitt funksjonskrav med hensyn på tilfredsstillende lydforhold i bygninger. Veiledningen til forskriften Prosjektdokumenter/3.3 Støy/Rapporter/RAP001 KJBI Støyvurdering Persaunet sykehjem v2.docx

33 PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 5/14 (VTEK) viser til Norsk standard NS 8175 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" for tallfestet grenseverdier. I NS 8175 er det gitt grenseverdier for lydklasse A til D for ulike bygningstyper, hvor klasse A er den strengeste og klasse D den svakeste. I VTEK anses grenseverdier for klasse C bygninger som tilstrekkelige for å oppfylle forskriften. Det tas dermed utgangspunkt i klasse C grenseverdier for vurdering av løsninger. Utdrag av tallkrav beskrevet som klasse C i Norsk Standard NS 8175 "Lydforhold i bygninger" er gjengitt i tabell 2. tabell 2 Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L p,a,24 h og maksimalt lydtrykknivå L p,a,max fra utendørs lydkilder Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) 30 I senge- eller beboerrom fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs lydkilder I senge- eller beboerrom fra utendørs lydkilder L p,a,max (db) natt, kl I fellesareal, TV-stue i helsebygninger fra utendørs lydkilder I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) 30 L p,a,24h (db) 35 Grenseverdien for A-veid maksimalt lydtrykknivå gjelder steder med stor trafikk utendørs om natten, ti hendelser eller flere som overskrider grenseverdien, og ikke enkelthendelser. 4 BEREGNINGER AV STØY FRA VEITRAFIKK 4.1 Underlag og metode Beregning av veitrafikkstøy er utført i henhold til Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy ved hjelp av støykartleggingsprogrammet CadnaA versjon 4.3. I beregningene er det benyttet digitalt kartunderlag som COWI har bestilt i kartbanken den 9. april Beregninger av støynivå på fasadene er utført for hver etasje. I støysonekart er det brukt beregningshøyde 2 meter over bakken. Denne høyden er representativ for å vurdere lydforhold på uteareal. Beregningene er gjort med refleksjoner av andre orden. Prosjektdokumenter/3.3 Støy/Rapporter/RAP001 KJBI Støyvurdering Persaunet sykehjem v2.docx

34 6/14 PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 4.2 Veitrafikk Bilatkomst til planområdet vil skje fra Kong Øysteins veg via Aasta Hansteens veg, slik som i dag. Trafikktall for Kong Øysteins veg og Aasta Hansteens veg er basert på trafikktellinger (utført den 19. mars 2013) og kapasitetsberegninger av COWI for prognoseår Trafikktallene for disse veiene er gitt i tabell 3 for både uten (0-alternativ, dagens situasjon) og med tiltaket gjennomført (alternativ A og C). tabell 3 Trafikktall benyttet i beregningene for Kong Øysteins veg og Aasta Hansteens veg Veg ÅDT uten tiltak ÅDT 2025 med tiltak Andel tunge kjøretøy Hastighet Kong Øysteins veg (nord for Aasta Hansteens veg) Kong Øysteins veg (sør for Aasta Hansteens veg) Aasta Hansteens veg (øst for planområde) % 50 km/t % 50 km/t % 50 km/t Trafikktall for Persauneveien og Tyholtveien er hentet fra Statens Vegvesens Nasjonal Vegdatabank. Trafikktallene er fremskrevet til år 2025 med 2,0 % årlig trafikkøkning. Trafikktallene for Persauneveien og Tyholtveien er gitt i tabell 4. tabell 4 Trafikktall benyttet i beregningene for Persauneveien og Tyholtveien Veg ÅDT 2025 Andel tunge kjøretøy Hastighet Persauneveien % 50 km/t Tyholtveien (øst for Aasta Hansteens veg) Tyholtveien (vest for Aasta Hansteens veg) % 50 km/t % 50 km/t Støy fra de øvrige veiene i nærheten av planområdet ansees som neglisjerbar. Beliggenhet av veiene som er medtatt i støyvurderingen er vist i figur 2. 1 ÅDT = gjennomsnittlig antall kjøretøy per døgn, regnet over et år. Prosjektdokumenter/3.3 Støy/Rapporter/RAP001 KJBI Støyvurdering Persaunet sykehjem v2.docx

35 PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 7/14 Tyholtveien figur 2 Beliggenhet av veiene i nærheten av Persaunet helse- og velferdssenter (kilde: kart.finn.no) Trafikk til og fra Persaunet helse- og velferdssenter som kjører på eget planområde er også medtatt i støyvurderingen. Det er prosjektert en parkeringskjeller og to (utendørs) parkeringsarealer på planområdet, se figur 1a+b. Trafikktallene er gitt i tabell 5. tabell 5 Trafikktall benyttet i beregningene for trafikk på planområdet ÅDT 2025 ÅDT 2025 ÅDT 2025 Veg 0-alternativ Alternativ A Alternativ C Hastighet (andel tung) (andel tung) (andel tung) Til og fra parkeringskjeller (0 %) 330 (0 %) 30 km/t Til og fra parkering øst (barnehage) 122 (2 %) 83 (3,6 %) 80 (0 %) 30 km/t Til og fra parkering vest (dagens parkeringsareal) 31 (2 %) km/t Til og fra parkering sentralt på planområde (gjesteparkering) - 64 (0 %) 67 (4,5 %) 30 km/t Det er alltid knyttet en viss usikkerhet til trafikkdataene. Imidlertid skal det relativt store feil i trafikkmengdene for at det slår ut på de beregnede støyverdiene. For Prosjektdokumenter/3.3 Støy/Rapporter/RAP001 KJBI Støyvurdering Persaunet sykehjem v2.docx

36 8/14 PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER eksempel gir en fordobling/halvering en endring på +/- 3 db på ekvivalent støynivå. For beregning av dag-, kveld- og nattnivå, L den, er det nødvendig med tidsfordeling av trafikken. Det er brukt standard tidsfordeling for riksveier ifølge veileder TA- 12 for Kong Øysteins veg. For de andre veiene er det brukt standard tidsfordeling for byveier. Det er tatt hensyn til veiens helningsgradient i støyberegningene. 5 RESULTATER 5.1 Støy på uteareal Det er foretatt beregninger av støy ved fasade og på uteområder. Oversikt over støynivå L den, på fasader og på utearealer er vist i vedlegg med støysonekart. De små sirklene på støysonekartet viser høyeste støynivå i fasaden av alle etasjer. Det er vist støysonekart for veitrafikk for L den i prognoseår 2025 for 3 alternativer: 0-alternativ: tegningsnummer X-001 Alternativ A: tegningsnummer X-002 Alternativ C: tegningsnummer X-003 Støysonekartene viser at planområdet ligger stort sett utenfor gul sone. Takhagen som er prosjektert for alternativ A og C vil ha L den < db. Ifølge NS 8175 bør 5 db strengere krav for uteareal ved sykehus og pleieinstitusjoner håndteres. Som indikasjon viser støykartene beregnete støynivå L den 2 meter over tak for fellesutearealet (takhage). Støykartene X-002 og X-003 viser at alternativ A gir bedre skjerming mot støy fra veitrafikk fra Persauneveien enn alternativ C. Alternativ A vil ha L den < 50 db i takhagen. Det er mulig å prosjektere en skjerm på takranden (vestsiden) for å oppnå L den < 50 db for alternativ C. Høyde bør være minst 2,5 meter. Konsekvens av prosjekteringen for støy på uteareal ved nabobebyggelse er minimal (X-001 kontra X-002 og X-003). De 3 boligene langs Aasta Hansteens veg, som ligger utenfor influensområde av Kong Øysteins veg (nr.15, 17 og 19 på støykartene), vil ha en minimal reduksjon av uteareal med tilfredsstillende lydforhold (Lden db). Forbedring av lydforhold på uteareal er evt. mulig med lokal skjerming av uteoppholdsareal for hver bolig. Skjermende tiltak langs Aasta Hansteens veg er ikke aktuelt. 5.2 Støy ved fasade Støynivå ved fasader til Persaunet helse- og velferdssenter vil variere fra L den < 50 db opp til 58 db (alt. A) og opp til 57 db (alt. C), hvor man har høyest støynivå på fasadene til bygningen sørøst på planområdet, se støysonekart X-002 og X-003 og figur 3a+b. Prosjektdokumenter/3.3 Støy/Rapporter/RAP001 KJBI Støyvurdering Persaunet sykehjem v2.docx

37 PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 9/14 L den, alt. A figur 3a Punktberegninger av L den på fasade, alt. A, sett fra nord De fleste balkongene vil ha støynivå L den db (grenseverdi ifølge T-1442). Ved alternativ A er det 2 balkonger som vil ha noe høyere støynivå (1 og 2 db). Det er mulig å forbedre lydforhold på disse balkongene (markert med gul i figur 3a) med lokale tiltak. En tett brystning, samt en lydabsorberende himling, vil resultere i tilfredsstillende lydforhold på disse balkongene (L den db). Ved alternativ C har alle balkonger L den db. For å oppnå det 5 db strengere kravet i NS 8175 for uteareal ved sykehus og pleieinstitusjoner på balkongene trengs det mer omfattende tiltak (vinterhage eller 10 % åpen glasskonstruksjon + lydabsorberende himling for alle balkonger med L den 53 db og en tett brystning + lydabsorberende himling for alle balkonger med L den 51 og 52 db). Imidlertid anser COWI støynivå L den på balkongene lavere enn db som akseptabelt for dette bruksformålet. Prosjektdokumenter/3.3 Støy/Rapporter/RAP001 KJBI Støyvurdering Persaunet sykehjem v2.docx

38 10/14 PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER L den, alt. C figur 3b Punktberegninger av L den på fasade, alt. C, sett fra sørøst Konsekvens av prosjektering av nytt Persaunet helse- og velferdssenter for støy ved fasader til nabobebyggelse er maksimalt 2 db høyere støynivå. Figur 4a viser støynivå ved fasader til nabobebyggelse langs Aasta Hansteens veg (nr.15, 17, 19 og 19a, 21a, 21b, 23 og 23a) for 0-alternativet (dagens situasjon, prognoseår 2025). Figur 4b viser støynivå for situasjonen med nytt Persaunet helse- og velferdssenter (både alternativ A og C). Det er ingen signifikant forskjell mellom 0-alternativet og alternativ A eller C for den øvrige nabobebyggelsen. Denne ligger utenfor influensområde fra Aasta Hansteens veg. L den, 0-alt a 21a 21b 23 23a figur 4a Punktberegninger av L den på fasade til nabobebyggelse, 0-alt, sett fra sørvest L den, alt. A/C a 21a 21b 23 23a figur 4b Punktberegninger av L den på fasade til nabobebyggelse, alt. A/C, sett fra sørvest Prosjektdokumenter/3.3 Støy/Rapporter/RAP001 KJBI Støyvurdering Persaunet sykehjem v2.docx

39 PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 11/14 I NS8175 er det gitt krav for innendørs støynivå fra utendørs kilder (se 3.2 Støynivå innendørs). Det gjelder krav for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L p,a,24h i oppholds- og soverom og for maksimalt lydtrykknivå L p,a,max om natten for soverom. For å vurdere innendørs støynivå bør det derfor ikke brukes utendørs støynivå L den men L p,a,24h og L p,a,max om natten. Som beskrevet i 3.2 Innendørs støynivå gjelder grenseverdien for A-veid maksimalt lydtrykknivå steder med stor trafikk utendørs om natten, ti hendelser eller flere som overskrider grenseverdien, og ikke enkelthendelser. Beregningene i henhold til Nordic Prediction Method viser at det ikke er mer enn 10 hendelser om natten så maksimalnivået vil ikke være dimensjonerende for innendørs støynivå. Utendørs ekvivalent lydtrykknivå, L p,a,24h, ved fasader bør brukes for vurdering av lydisolasjon i fasader. Det gjelder for både nytt Persaunet helse- og velferdssenter og nabobebyggelse langs Aasta Hansteens veg. Utendørs ekvivalent lydtrykknivå, L p,a,24h, fra veitrafikk ved fasader til Persaunet helse- og velferdssenter vil variere fra < 50 db opp til 58 db (alt. A) og opp til 56 db (alt. C), hvor fasader til bygningen sørøst på planområdet er mest utsatt, se figur 5a+b. L p,a,24h, alt. A figur 5a Punktberegninger av L p,a,24h på fasade, alt. A, sett fra sør Prosjektdokumenter/3.3 Støy/Rapporter/RAP001 KJBI Støyvurdering Persaunet sykehjem v2.docx

40 12/14 PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER L p,a,24h, alt. C figur 5b Punktberegninger av L p,a,24h på fasade, alt. C, sett fra sørøst Figur 6a viser utendørs ekvivalent lydtrykknivå, L p,a,24h, fra veitrafikk ved fasader til nabobebyggelse langs Aasta Hansteens veg for 0-alternativet. Figur 6b viser L p,a,24h for situasjonen med nytt Persaunet helse- og velferdssenter (både alternativ A og C). Nr. 23a har høyeste støybelastning, opp til L p,a,24h 66 db. Det forårsakes av veitrafikk fra Kong Øysteins veg. Kun fasaden mot Aasta Hansteens veg vil få høyere støynivå L p,a,24h (over grenseverdi db) ved realisering av nytt helse- og velferdssenter. Fasadene mot Aasta Hansteens veg til bolignr. 15, 17, 19, 19a, 21a og 21b vil ha 1 2 db høyere støynivå ved nytt helse- og velferdssenter. Høyeste støynivå L p,a,24h for disse boligene vil ligge opp til 59 db. L p,a,24h, 0-alt a 21a 21b 23 23a figur 6a Punktberegninger av L p,a,24h på fasade til nabobebyggelse, 0-alt., sett fra sørvest Prosjektdokumenter/3.3 Støy/Rapporter/RAP001 KJBI Støyvurdering Persaunet sykehjem v2.docx

41 PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER 13/14 L p,a,24h, alt. A/C a 21a 21b 23 23a figur 6b Punktberegninger av L p,a,24h på fasade til nabobebyggelse, alt. A/C, sett fra sørvest 6 KRAV TIL LYDISOLASJON I FASADER Støynivået utenfor fasade er av en slik størrelsesorden at det ikke er nødvendig med spesielle krav til lydisolasjon i vinduer til nytt Persaunet helse- og velferdssenter. Ved bruk av standard isolerglass, samt et balansert ventilasjonsanlegg, skal krav i NS 8175 for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå tilfredsstilles. Om innendørs lydnivå fra vegtrafikk i boligene langs Aasta Hansteens veg vil være lavere enn grenseverdien i NS 8175 (L p,a,24h 30 db) er avhengig av byggekvalitet av boligene og evt. ventilasjonsåpninger i fasadene. Ved standard byggekvalitet og ingen ventilasjonsåpninger i de mest støyutsatte fasader skal boliger med utendørs støynivå lavere enn cirka L p,a,24h 60 db (se figur 6b), sannsynligvis ha tilfredsstillende lydnivå innendørs (L p,a,24h 30 db). For å fastslå fasadens lydisolasjon og innendørs støynivå mer nøyaktig trengs det en nærmere vurdering (befaring / inspeksjon av boligene langs Aasta Hansteens veg). Prosjektdokumenter/3.3 Støy/Rapporter/RAP001 KJBI Støyvurdering Persaunet sykehjem v2.docx

42 14/14 PERSAUNET HELSE- OG VELFERDSSENTER Bilag A Støysonekart 0-alternativ: tegningsnummer X-001 Alternativ A: tegningsnummer X-002 Alternativ C: tegningsnummer X Prosjektdokumenter/3.3 Støy/Rapporter/RAP001 KJBI Støyvurdering Persaunet sykehjem v2.docx

43 a a a 21b a a Persaunet helse- og velferdssenter Støykilde: veitrafikk (hovedveier og på eget planområde) Høyde: 2 m.o.t. <=.0 db >.0 db > 65.0 db Lden Road Building Barrier Contour Line Building Evaluation Calculation Area Kunde: Per Knudsen Arkitektkontor AS Tegningsnr: X-001 Lden 3 alternativer.cna 0-alt Prosjektnr: Utarbeidet: KJBI Kontrollert: LOD Rutenett: 2m x 2m Støynivå Lden i 2025, 0-alternativ Målestokk :

44 db 49.0 db db takhage 49.5 db 50.4 db a a a 21b a a Persaunet helse- og velferdssenter Støykilde: veitrafikk (hovedveier og på eget planområde) Høyde: 2 m.o.t. <=.0 db >.0 db > 65.0 db Lden Road Building Barrier Contour Line Building Evaluation Calculation Area Kunde: Per Knudsen Arkitektkontor AS Tegningsnr: X-002 Lden 3 alternativer.cna alt A Prosjektnr: Utarbeidet: KJBI Kontrollert: LOD Rutenett: 2m x 2m Støynivå Lden i 2025, alternativ A Målestokk :