ØVRE SOLBERG - BYGGETRINN 1 INNHOLD SAMMENDRAG 2 1 INNLEDNING 2

Transkript

1 HEIMDAL BOLIG AS ØVRE SOLBERG - BYGGETRINN 1 ADRESSE COWI AS Hafstadvegen Førde TLF WWW cowi.no STØY FRA VEITRAFIKK INNHOLD SAMMENDRAG 2 1 INNLEDNING 2 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Trondheim kommunes arealdel Retningslinje T1442/ NS 8175: BEREGNINGER AV STØY FRA VEITRAFIKK Underlag og metode Veitrafikk 6 4 RESULTATER Støy på utearealer Støy ved fasade Krav til lydisolasjon i fasader 8 OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. NOT001 VERSJON 1 UTGIVELSESDATO 9. desember 2015 UTARBEIDET Kjell Bijsterbosch KONTROLLERT Audun Bekkos GODKJENT Kjell Bijsterbosch

2 2/9 ØVRE SOLBERG - BYGGETRINN 1 SAMMENDRAG Øvre Solberg byggetrinn 1 ligger delvis innenfor gul støysone fra vegtrafikk i henhold til retningslinjen T-1442/2012. Alle boenheter vil få en stille side (mot nord). Det er presentert et forslag til støyskjerming som vil gi tilfredsstillende støyforhold på alle private uteareal på bakkeplan. Støynivå ved fasader til boenheter vil variere fra Lden < 50 db til 60 db, hvor man har høyest støynivå på fasader mot Ringvålvegen. Alle boenheter vil få en stille side Støynivået utenfor fasade er av en slik størrelsesorden at det kan forventes at det vil ikke være nødvendig med spesielle krav til lydisolasjon i vinduer. 1 INNLEDNING COWI AS har på oppdrag fra Heimdal Bolig AS foretatt beregninger av veitrafikkstøy på uteområder og ved fasade for Øvre Solberg byggetrinn 1 (BT 1) på Heimdal i Trondheim kommune. Planområdet for BT 1 er vist i figur 1. Planen inneholder tre boligrekker. Etasjehøyde varierer fra to til tre plan. Sør for planområdet ligger Ringvålvegen. Vurderingen er gjennomført for planområdet som er vist i figur 1, mottatt fra Norconsult den 13. november BT 1 Figur 1 Planområde Øvre Solberg BT 1

3 ØVRE SOLBERG - BYGGETRINN 1 3/9 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 2.1 Trondheim kommunes arealdel I Trondheim kommunes arealdel for perioden er støy omhandlet i 9.5 og 21. Disse er gjengitt nedenfor. 9.5 Bebyggelsen skal plasseres slik at det dannes gode, klare offentlige rom og fellesarealer. Det er spesielt viktig i området med sentrumsfunksjoner og i gater som er hovedårer og binder sammen mange andre gater. Byrommene skal formes med vekt på trygghet og attraktivitet. Primært skal plassering av bebyggelse benyttes som støyskjerming. Støyskjermer bør unngås Alle tiltak skal planlegges slik at støyforholdene innendørs og utendørs blir tilfredsstillende. Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplanlegging, T-1442/2012, skal legges til grunn for planlegging og tiltak etter plan- og bygningsloven Retningslinjene skal også følges ved planlegging av landingsplass og nye traseer for helikopterflyging. Kommunens støysonekart for veg og jernbane skal legges til grunn ved vurdering av støypåvirkning og behov for utredninger. Støyende næringsvirksomhet bør ikke etableres i samme bygning som boliger. I plan- og byggesaker for støyende næringsvirksomhet skal det fastlegges maksimumsgrenser for støy i tidsrommet og på søn- og helligdager, maksimumsgrenser for dag og kveld samt ekvivalente støygrenser. Lydnivå (L den) i grønnstruktur skal holdes under 55 dba og et lydnivå ned mot 50 dba skal tilstrebes. I og i nærheten av rekreasjonsområder med lydnivå under 50 dba, såkalt stillesoner, skal utbygging og endring av virksomhet planlegges slik at økning i støynivået i rekreasjonsområdet unngås Det tillates støyfølsom arealbruk i gul støysone, dersom bebyggelsen har en stille side og tilgang på egnet uteplass med tilfredsstillende støynivå I rød støysone tillates det ikke støyfølsom arealbruk. Etablering av nye boliger kan likevel vurderes i sentrale byområdet og andre viktige fortettingsområdet langs kollektivtrase med støynivå (Lden) inntil 70 dba ved fasade, dersom boenhetene er gjennomgående og har en stille side hvor uterom kan plasseres. Minst halvparten av rom for varig opphold og minst ett soverom skal vende mot stille side. Med støyfølsom bruk menes skoler, barnehager, boliger, sykehus, pleieinstitusjoner og rekreasjonsarealer. Med planforslag eller søknad om ny bebyggelse eller om anlegg som kan produsere økt støy, skal det følge en støyfaglig utredning med beregning og

4 4/9 ØVRE SOLBERG - BYGGETRINN 1 kartfesting av støysoner, samt påvirkning på nærliggende støyømfintlig bruk, med forslag til avbøtende tiltak og en vurdering av effekten av disse. Det tillates ikke støyfølsom bebyggelse i rød støysone med brudd på forurensningsforskriften. 2.2 Retningslinje T1442/2012 Retningslinjene i T-1442/2012 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» fra Klima- og miljøverndepartementet angir grenseverdier for utendørs støynivå. Retningslinjen skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og ved arealbruk i eksisterende støysoner. Retningslinjen angir grenseverdier for to støysoner; rød og gul. Tabell 1 gjengir de nedre grenseverdiene for sonene. RØD: Nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsom bruksformål, og etablering av ny bebyggelse med støyfølsom bruksformål skal unngås. GUL: Vurderingssone, hvor bebyggelse med støyfølsomt bruksformål kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Tabell 1- Kriterier for soneinndeling. Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei Lden 55 db L5AF 70 db Lden 65 db L5AF 85 db For gul og rød sone gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielle hensyn til støy, og det kreves normalt ingen særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Utdrag av anbefalte støygrenser ved etablering av bygg med støyfølsom bruk er gjengitt i tabell 2. Tabell 2- Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny støyende virksomhet og etablering av bygg med støyfølsom bruk. Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl

5 ØVRE SOLBERG - BYGGETRINN 1 5/9 Vei Lden 55 db L5AF 70 db Grenseverdiene gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte boenhet. Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. Definisjon i kap. 6 i T-1442/2012. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn ti hendelser pr. natt, og ikke enkelthendelser. For innendørs støy fra utendørs kilder og for utendørs støy fra tekniske installasjoner på bygninger gjelder krav i teknisk forskrift og den veileder med henvisning til grenseverdier i NS 8175 klasse C for preaksepterte ytelser. 2.3 NS 8175:2012 I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" er det gitt funksjonskrav med hensyn på tilfredsstillende lydforhold i bygninger. Veiledningen til forskriften (VTEK) viser til Norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" for tallfestede grenseverdier. I NS 8175:2012 er det gitt grenseverdier for lydklasse A til D for ulike bygningstyper, hvor klasse A er den strengeste og klasse D den svakeste. I VTEK anses grenseverdier for klasse C bygninger som tilstrekkelige for å oppfylle forskriften. Det tas dermed utgangspunkt i klasse C grenseverdier for vurdering av løsninger. Utdrag av tallkrav beskrevet som klasse C i Norsk Standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger" er gjengitt i tabell 2. Tabell 3 Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, Lp,A,24 h og maksimalt lydtrykknivå Lp,A,max fra utendørs lydkilder Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,max (db) natt, kl Grenseverdien for A-veid maksimalt lydtrykknivå gjelder steder med stor trafikk utendørs om natten, ti hendelser eller flere som overskrider grenseverdien, og ikke enkelthendelser. 3 BEREGNINGER AV STØY FRA VEITRAFIKK 3.1 Underlag og metode Beregning av veitrafikkstøy er utført i henhold til Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy ved hjelp av støykartleggingsprogrammet CadnaA versjon 4.5.

6 6/9 ØVRE SOLBERG - BYGGETRINN 1 I beregningene er det benyttet digitalt kartunderlag mottatt fra Norconsult AS den 3. desember 2015, samt den opprinnelige beregningsmodellen for hele planområdet Øvre Solberg tilhørende til notat NOT002 Øvre Solberg Støyutredning - revidert Beregninger av støynivå på fasadene er utført for hver etasje. I støysonekart er det brukt beregningshøyde 1,5 meter over bakken. Denne høyden er representativ for sittende personer og barn som oppholder seg på uteareal. Beregningspunktene er i 2 meters avstand fra hverandre. Beregningene er gjort med refleksjoner av andre orden. 3.2 Veitrafikk Trafikkmengde (ÅDT), andel tungtrafikk og fartsgrenser er hentet fra COWIs trafikkanalyse fra 23. januar 2015, se detaljer i notat NOT002 Øvre Solberg Støyutredning - revidert Denne vurderingen er utført for prognoseår 2027, etter utbygging av Øvre Solberg og Lund Vestre, se figur 2 (kopi av figur 2 fra nevnt notat). Prosentandel tung trafikk på de interne veiene er 2%, kjørehastighet 30 km/t. På Ringvålveien er andel tung trafikk 5% og kjørehastighet 50 km/t. Figur 2 ÅDT på internvegnett etter utbygging av Øvre Solberg og Lund Vestre. Det er alltid knyttet en viss usikkerhet til trafikkdataene. Imidlertid skal det relativt store feil i trafikkmengdene for at det slår ut på de beregnede støyverdiene. For eksempel gir en fordobling/halvering en endring på +/- 3 db på ekvivalent støynivå.

7 ØVRE SOLBERG - BYGGETRINN 1 7/9 For beregning av dag-, kveld- og nattnivå, Lden, er det nødvendig med tidsfordeling av trafikken. For internveier i Øvre Solberg er det benyttet typisk tidsfordeling for byveier, før Ringvålvegen er det benyttet typisk tidsfordeling for riksveier, iht. M Det er tatt hensyn til veiens helningsgradient i støyberegningene. 4 RESULTATER 4.1 Støy på utearealer Det er foretatt beregninger av støy ved fasade og på uteområder. Oversikt over støynivå Lden, på fasader og på utearealer er vist i vedlegg med støysonekart, X001 og X002. De små sirklene på støysonekartet viser høyeste støynivå, Lden, i fasaden av alle etasjer. Maksimalnivå L5AF om natten er ikke dimensjonerende for støysoner på planområdet. Støysonekart X001 i vedlegg viser resultater uten ekstra skjermende tiltak (kun skråninger / murer som vist på støykart). Støykartet viser at deler av de private uteoppholdsarealene på bakkeplan befinner seg innenfor gul sone. På støykart X002 er det presentert et støyskjermingsforslag. Støykartet viser at alle de private uteoppholdsarealene på bakkeplan, samt tunet for byggetrinn 1 vil få tilfredsstillende støyforhold. Skjermhøyde varierer fra 1,0 til 1,5 meter over bakken/muren. Lengde og høyde er oppgitt på støykart X Støy ved fasade Støynivå ved fasader til boliger vil variere fra Lden < 50 db til 60 db, hvor man har høyeste støynivå på fasadene nærmest Ringvålvegen, se figur 3. Alle boligetasjer vil få en stille side (Lden < 55 db), som er et krav i Trondheim kommunes arealplan paragraf Det anbefales å planlegge minst ett soverom mot stille side. Boligblokkene skal utføres med balkonger mot sørvest. Det er noen av balkongene til blokk A og C som vil ha støynivå over Lden 55 db (se figur 3). For å forbedre støyforhold på disse balkongene kan disse utføres med tett rekkverk.

8 8/9 ØVRE SOLBERG - BYGGETRINN 1 Figur 3 Punktberegninger av Lden ved fasade, inkl. støyskjerming. 4.3 Krav til lydisolasjon i fasader NS8175 angir grenseverdier for innendørs støynivå fra utendørs kilder (se avsnitt 2.3). Det stilles krav til innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, Lp,A,24h i oppholdsog soverom og maksimalt lydtrykknivå Lp,A,max for soverom. Beregninger viser at utendørs ekvivalent lydtrykknivå, Lp,A,24h, vil være dimensjonerende og bør derfor brukes for vurdering av lydisolasjon i fasader. Utendørs ekvivalent lydtrykknivå, Lp,A,24h, ved fasader vil variere fra < 50 db opp til 59 db, se figur 4. Presenterte verdier er inkludert skjermingsforslag. Støynivået utenfor fasade er av en slik størrelsesorden at det kan forventes at det vil ikke være nødvendig med spesielle krav til lydisolasjon i vinduer. Det må ev. kontrolleres hvis det skal etableres et oppholdsrom på plan 2 i sørvesthjørnet av blokk C.

9 ØVRE SOLBERG - BYGGETRINN 1 9/9 Figur 4 Punktberegninger av Lp,A,24h ved fasade, med skjermende tiltak

10 C B ÅDT 70, 2% tung, 30 km/t ÅDT 900, 2% tung, 30 km/t BK ok mur 175 moh ok mur 173 moh tunet BT1 ok mur 175 moh A Øvre Solberg BT1 - uten skjerming Det vises etasje med høyeste nivå Støykilde: vei (etter full utbygging) ÅDT 4100, 5% tung, 50 km/t ok mur 170 moh ÅDT 1000, 2% tung, 30 km/t Støynivå Lden i 2027 < 55.0 >= 55.0 >= 60.0 >= 65.0 db >= 70.0 >= 75.0 Road Building Barrier Contour Line Building Evaluation Calculation Area Kunde: Heimdal Bolig AS Oppdragsnr.: A Tegningsnr: X001 Støysone-høyde: 1,5m Rutenett: 2m*2m Målestokk 1 : 500@A Filnavn: Øvre Solberg des15 BT1 Lden.cna Variant: 2027 Utarbeidet: KJBI Dato: Kontrollert: AUBE Dato

11 2.0%, 30 BK7 ÅDT 900, 2% tung, 30 km/t ÅDT 1000, 2% tung, 30 km/t h = 1,5 m, l = 18,7 m ÅDT 70, 2% tung, 30 km/t B A tunet BT1 ok mur 175 moh ok mur 170 moh C h = 1,5 m, l = 8,6 m ok mur 173 moh ÅDT 4100, 5% tung, 50 km/t h = 1,0 m, l = 27,2 m ok mur 175 moh Øvre Solberg BT1 - med skjerming Det vises etasje med høyeste nivå Støykilde: vei (etter full utbygging) Støynivå Lden i 2027 < 55.0 >= 55.0 >= 60.0 >= 65.0 >= 70.0 >= 75.0 db Road Building Barrier Contour Line Building Evaluation Calculation Area Kunde: Heimdal Bolig AS Oppdragsnr.: A Tegningsnr: X002 Støysone-høyde: 1,5m Rutenett: 2m*2m Målestokk 1 : 500@A3 Filnavn: Øvre Solberg des15 BT1 Lden.cna Variant: 2027, forslag Utarbeidet: KJBI Dato: Kontrollert: AUBE Dato