Møteinnkalling. Verneområdestyret for Trollheimen

Transkript

1 Møteinnkalling Verneområdestyret for Trollheimen Utvalg: Møtested: Renndølsetra, Innerdalen, Sunndal Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest til verneområdeforvalter på epost eller på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Program: 10:00 Oppmøte p-plass Nerdalen felles tur opp til og innover Innerdalen Kaffe og Orientering om Innerdalshytta Orientering om Renndølsetra Lunsj Møtedel med vedtakssaker Ankomst p-plass Nerdalen igjen

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 31/2016 ST 32/2016 ST 33/2016 RS 1/2016 RS 2/2016 ST 34/2016 DS 59/2016 DS 60/2016 DS 61/2016 DS 62/2016 ST 35/2016 ST 36/2016 ST 37/2016 ST 38/2016 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Valg av to medlemmer til å underskrive protokoll Referatsaker Informasjonsbrev til nasjonalpark- og verneområdestyrene - reviderte vedtekter Forhåndsvarsel - Krav om retting av ikke godkjent byggearbeid på hytte ved Raudfjellvatnet i Meldal kommune - Jan Petter Egseth Delegerte vedtak TT og Getek - Motorferdsel til Trollheimshytta - Trollheimen landskapsvernområde og Svartåmoen naturreservat, Rindal og Surnadal kommuner Odd Drugli - Dispensasjon for bruk av traktor etter Jøldalsvegen til hytte ved Reitsetrene - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune Endre Grendal - Bruk av traktor etter vei i Jøldalen - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune Trollheimen Sijte - Bruk av helikopter til samling av rein for kalvemerking - Trollheimen landskapsvernområde, Oppdal, Rennebu, Meldal, Rindal og Surnadal kommuner Forsøk med partssammensatt verneområdestyre for Trollheimen NGU - Motorferdsel og installasjon av ekstensometer ved kartlegging og overvåking av ustabile fjellsider - Trollheimen landskapsvernområde, Sunndal kommune Planlegging og drift av verneområdene i Trollheimen III Fylkesmannen i Sør-Trøndelag bes om å føre gjenopprettingssak på ikke godkjente tiltak utført på gnr 167 bnr 1 i Rennebu kommune / / / / / / / / / /2856

3 ST 39/2016 Trollheimen landskapsvernområde Eventuelt

4 ST 31/2016 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste ST 32/2016 Valg av to medlemmer til å underskrive protokoll ST 33/2016 Referatsaker ST 34/2016 Delegerte vedtak DS 59/2016 TT og Getek - Motorferdsel til Trollheimshytta - Trollheimen landskapsvernområde og Svartåmoen naturreservat, Rindal og Surnadal kommuner DS 60/2016 Odd Drugli - Dispensasjon for bruk av traktor etter Jøldalsvegen til hytte ved Reitsetrene - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune DS 61/2016 Endre Grendal - Bruk av traktor etter vei i Jøldalen - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune DS 62/2016 Trollheimen Sijte - Bruk av helikopter til samling av rein for kalvemerking - Trollheimen landskapsvernområde, Oppdal, Rennebu, Meldal, Rindal og Surnadal kommuner

5 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 35/ Forsøk med partssammensatt verneområdestyre for Trollheimen Dokumenter i saken: 1. Brev fra Miljødirektoratet av Forsøk med partssammensatt verneområdestyre for Trollheimen Forvalters tilrådning Verneområdestyret er positive til å prøve ut et forsøk på partssammensatt styre, og tror ordningen kan gi økt forståelse for vern / verneverdiene lokalt. Verneområdestyret håper forvaltningen styrkes ved denne nærmere tilknytningen mellom dagens styre og representanter grunneiere og andre brukergrupper / organisasjoner. For at verneområdestyret ikke skal bli for stort, eller den politiske rollen skal svekkes i for stor grad bør styret ikke bli på mer enn 15 representanter. Styret foreslås utvidet med følgende nye representanter: Grunneierrepresentant Sør-Trøndelag valgt av Meldal kommunestyre (i forsøksperioden) Grunneierrepresentant Møre og Romsdal valgt av Sunndal kommunestyre (i forsøksperioden) Trondhjems Turistforening ved leder Rindal og Surnadal sauavlslag ved leder Forum for natur og friluftsliv (FNF) Møre og Romsdal Bakgrunn for saken Verneområdestyret for Trollheimen ble opprettet i februar 2011 og gitt forvaltningsmyndighet for Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder og Svartåmoen og Minilldalsmyrene naturreservat. Styret er sammensatt av politisk valgte representanter for kommunene, fylkeskommunene og sametinget. Til sammen er verneområdestyret i dag på 10 representanter. I 2012 holdt verneområdestyret for Trollheimen åpne møter for å informere om den nye modellen med lokal forvaltning av store verneområder i Norge, samtidig som grunneiere, turistforeningene, andre organisasjoner og næringsaktører ble invitert til medvirkning i arbeidet med rullering av forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen. På disse møtene og ved kontakt med grunneierne i

6 Trollheimen kom det fram en tydelig misnøye med at grunneiersiden ikke var representert i verneområdestyret. En del av årsaken til denne reaksjonen lokalt var en utbredt oppfatning om at de samiske representantene i verneområdestyret representerte sin nærings- og interessegruppe. Bakgrunnen for disse reaksjonene er forholdene knyttet til at Trollheimen i sin helhet er opprettet på privat grunn, til forskjell fra mange av de andre store verneområdene i Norge. Verneområdestyret ble gitt forvaltningsansvar for verneområdene i Trollheimen med tydelige føringer om at forvaltningen skulle skje helhetlig og kunnskapsbasert. Gjennom å forvalte verneområdene sammen over kommunegrensene sikres i større grad de nasjonale naturverdiene fra «bit for bit» forvaltning. Samtidig unngår man at den enkelte kommune vil være mindre restriktiv i sitt område. Like viktig som å forvalte felles nasjonale verdier sammen, er det å ha lokalt engasjement og forståelse for vernet. Dette var bakgrunnen for at verneområdestyrets i VO sak 88/2012, der styret mente at Trollheimen kunne sikres slik forståelse og forankring ved at grunneierne også kan ta del i forvaltningen. Basert på et enstemmig vedtak i VO sak 88/2012 ba verneområdestyret for Trollheimen i brev av Miljøverndepartementet om mulighet til å utvide styret med to grunneierrepresentanter. Verneområdestyret foreslo at grunneierrepresentantene kunne velges ut fra en rullerende ordning, der to kommuner (en fra hvert fylke) har en grunneierrepresentant sittende i 4 år, før det skifter til ny kommune i neste periode. Grunneierrepresentantene skal velges av sitt kommunestyre. Følgende rullering for grunneierrepresentantene ble foreslått: Møre og Romsdal fylke - Sunndal, Rindal, Surnadal osv.. Sør-Trøndelag fylke - Meldal, Rennebu, Oppdal osv.. I brev av avslår Miljøverndepartementet verneområdestyrets ønske om å utvide styret med to grunneierrepresentanter. Verneområdestyret anmoder i brev av til Klima og Miljødepartementet om et møte med statssekretær Lars Andreas Lunde om saken, og får avtale i slutten av mai Leder nestleder og Ola T Heggem deltok på møtet med statsråden. I brev av fra Klima og Miljødepartementet orienteres styret om at saken er sendt til Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet, der det skal foretas en nærmere vurdering av muligheten for å utvide styret. Vurderinger som skal gjøres er bl.a. med tanke på habilitetsspørsmål. Videre går det fram at når dette er avklart vil departementet vurdere om det skal gås videre med forsøk hvor grunneiere inkluderes i verneområdestyrer. I brev fra Miljødirektoratet av orienteres verneområdestyret for Trollheimen om at Klima og Miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å gjennomføre et forsøk med partssammensatt styre i Trollheimen. Det partssammensatte styret skal bestå av grunneierrepresentasjon sammen med nærings- og interesseorganisasjoner i tillegg til dagens politisk folkevalgte representanter. Forsøket skal følges opp med en følgeevaluering, der en ønsker svar på om forsøksordningen bidrar til forenkling og effektivisering, om det blir bedre lokal medvirkning, og i hvilken grad verneverdiene eventuelt påvirkes. Forsøksperioden skal være fra 1. januar 2017 til 31.desember Miljødirektoratet ber verneområdestyret om synspunkter på sammensetningen og utpekningen av aktuelle representanter til et slikt styre. Frist for tilbakemelding er 1. juli Vurdering av saken Verneområdestyret for Trollheimen er i dag på 10 politisk valgte representanter, og vurderte da de ba om å få utvide styret med to grunneierrepresentanter at dette ville kunne fungere godt med tanke på styrets størrelse og sammensetning. Verneområdestyret har gjennom de samiske representantene i styret fått tilført lokalkunnskap og kunnskap om bruken av området på en måte som lettere kan vektlegges i forvaltningen. Dette var også

7 noe av bakgrunnen for at styret mente at en utvidelse av styret med to grunneierrepresentanter var positivt og ville tilføre ytterligere lokal kunnskap inn i forvaltningen. Forsøksordningen går noe lengre enn styret ba om. Det er derfor viktig å finne et balansepunkt for styrets størrelse og hvilke brukergrupper som skal få ta del i forvaltningen. Hensikten bør være at endringen skal gi forvaltningsmessige fordeler og lokal forståelse for vernet, uten at påvirkningen fra brukergruppene i for stor grad styrer forvaltningen mot egne særinteressers fordeler. At viktige brukergrupper møtes ved forvaltning av området vurderes også å kunne bidra til en større forståelse og enighet mellom brukerne. Når det gjelder utvidelsen av styret er det viktig å drøfte hvor mange det kan være for at styret fremdeles kan greie å fungere godt. Det er også viktig at styrets politiske rolle ikke svekkes ved for mange medlemmer fra nærings- og interesseorganisasjonene. Verneområdeforvalter anbefaler ikke at antall medlemmer i styret blir flere enn 15 totalt. Bakgrunnen for oppdraget om å gjennomføre et forsøk med partssammensatt styre for Trollheimen har sitt utspring i at verneområdestyret ba om å få utvide styret med to grunneierrepresentanter i 2012, etter enstemmig vedtak i styret ved behandling av sak 88/2012. Verneområdestyret foreslo at grunneierrepresentantene kunne velges ut fra en rullerende ordning, der to kommuner (en fra hvert fylke) har en representant sittende i 4 år, før det skifter til ny kommune i neste periode. Grunneierrepresentantene skal velges av sitt kommunestyre. Følgende rullering for grunneierrepresentantene ble foreslått: Møre og Romsdal fylke - Sunndal, Rindal, Surnadal osv.. Sør-Trøndelag fylke - Meldal, Rennebu, Oppdal osv.. Forvalter foreslår å opprettholde vurderingen om at grunneierne får to representanter inn i styret slik det framgår av beskrivelsen over og at det i tillegg kan velges 3 representanter fra øvrig næring- og organisasjoner tilknyttet brukerinteressene i Trollheimen. Verneområdestyret har et faglig rådgivende utvalg sammensatt av representanter fra nærings- og interesseorganisasjoner med tilhørighet til Trollheimen. Sammensetning og funksjon for dette utvalget ble behandlet av Verneområdestyret for Trollheimen har i sak 54/2011 og 89/2012. Faglig rådgivende utvalg er sammensatt av 14 personer fordelt på grunneierrepresentanter, bonde- og næringsorganisasjoner, reiselivsselskap, kraftselskap og miljø- /friluftsorganisasjoner. I brev av ble organisasjonene bedt om å oppnevne representanter for sine interesser. For noen organisasjoner kunne det oppnevnes en representant direkte, mens det for andre var nødvendig å koordinere valget av en representant på vegne av flere undergrupper, f. eks flere bonde og småbrukerlag e.l. Trollheimens Faglig rådgivende utvalg er sammensatt slik: Forum for natur og friluftsliv (FNF) Møre og Romsdal Forum for natur og friluftsliv (FNF) Sør-Trøndelag Trondhjems Turistforening Kristiansund og Nordmøre Turistforening Kraftregulantene Trollheimen Sijte Bondelagene i Møre og Romsdal / Sør-Trøndelag ved leder i Surnadal bondelag Bonde og Småbrukerlagene i Møre og Romsdal / Sør-Trøndelag ved leder i Oppdal Bonde og Småbrukerlag Sau- og gjeitealslaget i Møre og Romsdal / Sør-Trøndelag ved leder i Rindal og Surnadal saualslag Grunneiere i Sør-Trøndelag Grunneiere i Møre og Romsdal NJFF Møre og Romsdal / Sør-Trøndelag ved fylkessekretær i Møre og Romsdal

8 Sør-Trøndelag reiseliv ved Nasjonalparkhagen Destinasjon Kristiansund og Nordmøre Verneområdeforvalter mener Turistforeningene er en aktør som har betydelig interesse og aktivitet i Trollheimen, og slik naturlig bør velges som representant for frilufts- og reiselivsinteressene i området. Det er naturlig at Trondhjems Turistforening (TT), som den største aktøren med flere betjente hytter i området, får representanten. TT bør være representert ved leder. Øvrige næringsaktører som vurderes å være viktig å ha representert i verneområdestyret er en som representerer beitenæringene. I Trollheimen vil dette i hovedsak være sau, og det synes derfor naturlig at representanten for sau og gjeitalslaget (leder i Rindal og Surnadal Saueavlslag) gis en plass i verneområdestyret i forsøksperioden. Siste representant i et utvidet verneområdestyre på 15 medlemmer bør velges blant fra Forum for natur og friluftsliv (FNF) som representerer flere frivillige organisasjoner med interesse for landskap, vegetasjon, vilt / fiske og friluftsliv. Med bakgrunn i at Verneområdestyret ved de øvrige foreslåtte representantene er likt fordelt fra de to fylkene, foreslår verneområdeforvalter at FNF Møre og Romsdal gis siste representant i verneområdestyret, med begrunnelse at Møre og Romsdal har størst samlet vernet areal i områdene som forvaltes. Øvrige næringsaktører vurderes å være dekket av en av de øvrige eksisterende eller nye medlemmer i verneområdestyrene. Oppsummert vurdering og forslag til forvalters innstilling Verneområdestyret er positive til å prøve ut et forsøk på partssammensatt styre. Styret tror ordningen kan gi økt forståelse for vern / verneverdiene lokalt, og tror forvaltningen kan bli bedre ved en nærmere dialog med grunneiere og representanter for andre brukergrupper / organisasjoner. For at styret ikke skal bli for stort, eller styrets politiske rolle skal svekkes i for stor grad bør styret ikke bli på mer enn 15 representanter. Styret foreslås utvidet med følgende nye representanter: Grunneierrepresentant Sør-Trøndelag valgt av Meldal kommunestyre (i forsøksperioden) Grunneierrepresentant Møre og Romsdal valgt av Sunndal kommunestyre (i forsøksperioden) Trondhjems Turistforening ved leder Rindal og Surnadal sauavlslag ved leder Forum for natur og friluftsliv (FNF) Møre og Romsdal

9 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 36/ NGU - Motorferdsel og installasjon av ekstensometer ved kartlegging og overvåking av ustabile fjellsider - Trollheimen landskapsvernområde, Sunndal kommune Dokumenter i saken: 1. Søknad av fra Norges geologiske undersøkelser, 7491 Trondheim. Saken vurderes iht.: 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen av Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Vedtak 1: Norges geologiske undersøkelser ved prosjektleder Thierry Oppikofer gis dispensasjon for installering av fastmonterte øyebolter på 5 cm på hver side av fjellsprekker på tre lokaliteter i Trollheimen landskapsvernområde - Ekkertinden, Jøtuvlan og Klingråket, alle i Sunndal kommune. Boltene skal brukes sammen med et måleinstrument, ekstensometer, til overvåking av ustabile fjellparti. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i Naturmangfoldloven 48. Vilkårene for bruk av NML 48 vurderes å være tilstede. Tiltaket er til stor nytte for Sunndalssamfunnet. Inngrepet er bagatellmessig både i størrelse og innvirkning på landskapet, og vil ikke påvirke verneverdiene vesentlig eller være i strid med verneformålet. Overvåkingen medfører behov for å bruke helikopter både ved innstallering og senere ved digitale målinger. Denne aktiviteten gis en egen vurdering og et eget vedtak i det videre. Vedtak 2: Norges geologiske undersøkelser ved prosjektleder Thierry Oppikofer gis dispensasjon for lavtflyging og inntil 4 landinger med helikopter på 3 lokaliteter i Trollheimen landskapsvernområde i forbindelse med kartlegging og overvåking av fjellskred og ustabile fjellparti i Sunndals del av Trollheimen. Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap. IV punkt 5.3 f).

10 Vilkår: 1. Dispensasjonen gjelder for lavtflyging og inntil 4 landinger på 3 ulike lokaliteter i Trollheimen - Ekkertinden, Jøtuvlan og Klingråket, for transport av utstyr og personell til geologisk feltbefaring og innstallering av ekstensometer. 2. Lavtflyging / landing skal utføres med aktsomhet for å unngå forstyrrelse av fugle- og dyreliv i området. 3. Flygingene skal skje i perioden Det skal føres logg over landinger/ tidspunkt / sted, som returneres til Verneområdestyret etter endt oppdrag. 5. SNO Trollheimen ( ) eller verneområdeforvalter ( ) skal varsles 2 dager før flygingen skjer. Naturmangfoldloven 8-12 ligger til grunn for vurderingene, som samlet synes å gi grunnlag for å imøtekomme søknaden om inntil 4 landinger på 3 ulike lokaliteter i Trollheimen, samt lavtflyging i forbindelse med kartleggingsarbeidet. Tiltaket vurderes ikke å være til skade for verneverdiene eller verneformålet. Kartleggingen gir viktig sikkerhetsinformasjon til samfunnet, skjer i en periode når fugl /vilt er minst sårbare for forstyrrelse, og i et område med lite annen motorferdsel. Krav om at flygingen skal skje på hverdager minimerer i tillegg ulempen for friluftslivet. Forholdet til annet lovverk Det forventes at grunneiere på de aktuelle stedene det skal installeres ekstensometre har gitt sitt samtykke. Dette gjelder også for landing med helikopter. Sunndal kommune har i brev av meldt at denne type flyging ikke trenger å behandles etter lov om motorferdsel i kommunen. Klagemulighet Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. Forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Verneområdestyret for Trollheimen. Søknaden Det vises til søknad av og tilleggsinformasjon fra epost av NGU utfører på oppdrag fra NVE kartlegging av store fjellskred og ustabile fjellparti i Norge. I Trollheimen planlegger NGU å installere ekstensometer på tre lokaliteter, alle i Sunndal kommune. NGU bruker et digitalt ekstensometer for å måle åpningen av sprekker i ustabile fjellparti. Det måles mellom fastmonterte øyebolter på ca 5 cm i fjellet på begge sider av sprekkene. Boltene planlegges montert i forbindelse med årets målinger, og så vil det gjentas målinger etter 2-3 år. Gjentatte målinger over tid vil gi resultater om det er forflytninger mellom boltene. Ektensometer er i bruk i mange andre verneområder, men ennå ikke i Trollheimen. NGU søker om å nytte helikopter i perioden i forbindelse med dette arbeidet og det oppgis å være behov for lavtflyging og 4 landing på tilsammen tre lokaliteter se kart under:

11 Sunndal kommune har i brev av meddelt NGU at denne type motorferdsel ikke trenger noen kommunal behandling. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. Verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde inneholder et generelt forbud mot alle inngrep som vesentlig kan endre landskapets karakter med en opplisting av tiltak og faste innretninger som ikke kan oppføres uten særskilt dispensasjon. Selv om de faste innretningene (øyeboltene) i denne saken vurderes å være i grenseland for hva som bør ha dispensasjonsbehandling, vurderes det som riktig å gjøre det. Dette for å synliggjøre at om det gis dispensasjon er avhengig av formålet med innretningen. Verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde har ikke noen spesiell hjemmel for å gi dispensasjon til slike tiltak, så dispensasjonen må vurderes etter NML 48.

12 Det er et generelt forbud mot motorferdsel, inkludert lavtflyging og landing med luftfartøy i verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde, men kan åpnes for omsøkt transport i medhold av verneforskriftens kap. IV punkt 5.3 f) «Motorferdsel når andre særlege grunnar ligg føre. Før eit løyve vert gjeve, skal trongen haldast opp mot moglege skadar og ulemper og vurderast i høve til eit mål om å redusere motorferdsla til eit minimum.» Verneområdestyret for Trollheimen ble den delegert forvaltningsmyndighet for verneområdene i Trollheimen i medhold av Naturmangfoldloven(NML) 62. Delegasjonen gjelder for dispensasjoner etter verneforskriftene og NML 48. Alle dispensasjoner skal vurderes etter NML Vurdering av saken Monteringen av bolter på 5 cm vurderes å være i grenseland for tiltak som trenger dispensasjonsbehandling etter verneforskriften for et landskapsvernområde, men om aktiviteten boltene skal brukes til hadde vært en annen ville det være mer forståelig at slike installeringer ikke kan skje uten dispensasjon. Som eksempel er bolter til klatring, liner og tilretteleggingstiltak. Basert på dette behandles også innstalleringen av bolter til ekstensometeret i denne saken. Det fysiske inngrepet er montering av øyebolter på 5 cm på hver side av fjellsprekker på tre lokaliteter i Trollheimen landskapsvernområde - Ekkertinden, Jøtuvlan og Klingråket, alle i Sunndal kommune. Boltene skal brukes sammen med et måleinstrument, ekstensometer, til overvåking av ustabile fjellparti. Innstalleringen følges opp av jevnlige målinger hvert år. Målingene medfører bruk av helikopter, som gis egen behandling når det skal skje. En dispensasjon for innstallering av ekstensometer / øyebolter må vurderes etter Naturmangfoldloven 48. Vilkårene for bruk av NML 48 er at tiltaket ikke er i strid med verneformålet eller påvirker verneverdiene nevneverdig. I denne saken vurderes vilkårene for bruk av 48 å være tilstede. Tiltaket er til stor nytte for Sunndalssamfunnet. Inngrepet er bagatellmessig både i størrelse og innvirkning på landskapet, og vil ikke påvirke verneverdiene vesentlig eller være i strid med verneformålet. Nødvendig motorferdsel / bruk av heli8kopter som det søkes om i forbindelse med installering av ekstensometeret behandles i det videre. Stillhet, ro og fravær av motordur en viktig kvalitet for både dyr og mennesker. Det er en overordnet nasjonal målsetting å holde omfanget av motorisert ferdsel i utmark på et nødvendig minimum, både i og utenfor verneområdene. Det har i flere år vært gitt dispensasjoner for bruk av helikopter for kartleggingsarbeid i regi av NGU. Nytt i 2016 er at det skal installeres faste målepunkt som skal følges over tid, med målinger hvert år. NGU utfører kartleggings- og overvåkingsarbeidet på oppdrag fra Norges Vassdrag og Energidirektorat (NVE). Arbeidet skjer ved lavtflyging med helikopter med enkelte landinger for geologisk feltundersøkelse og innmålinger. Av forvaltningsplanen går det fram at transport av materialer og tyngre utstyr, samt nødvendig transport i forbindelse med vitenskapelige undersøkelser kan få dispensasjon. I denne saken vil en del av målingene som skjer på bakken og krever landing kunne skje også ved feltbefaring uten helikopter, men dette ville kreve adskillig mer tid og personalressurser.

13 Støy fra helikopter kan virke forstyrrende på dyre- og fugleliv, samt gi en redusert friluftsopplevelse for mennesker i fjellet. Et legitimt transportbehov, knyttet til vitenskapelige undersøkelser må likevel kunne foregå, om omfanget minimeres og styres til tider da forstyrrelsen er til minst mulig skade og sjenanse. 8 «Kunnskapsgrunnlaget» Kunnskapsgrunnlaget i saken, hentet fra søknaden, forvaltningsplanen for Trollheimen og etablert forvaltningspraksis, vurderes å være tilstrekkelig sett i lys av tiltakets karakter. Flygingen skjer utenfor den sårbare perioden for rovfugler og vilt. Det skjer ikke noe uopprettelig inngrep og er derfor ikke nødvendig å ta i bruk 9 «Føre-var-prinsippet». 10«Økosystemtilnærming og samlabelastning» Omfanget av flygingen er begrenset til 4 landinger på 3 ulikesteder i perioden Ved å følge forvaltningsplanens retningslinjer for motorferdsel, der omsøkt transport kun kan skje på hverdager mellom og 21.00, reduseres støyforstyrrelsen for andre brukere av fjellet. Kartlegging av ustabile fjellparti og store fjellskred er ei viktig samfunnsoppgave som NGU utfører for NVE. Det er liten fare for presedens ved å gi slik tillatelse, men likevel viktig å vurdere omfanget av flygingen opp mot nytten tiltaket gir samfunnet. I denne saken gir undersøkelsen informasjon som er svært viktig for samfunnssikkerheten og omfanget er begrenset til inntil 4 landinger innenfor en periode på 1 uke på sensommeren - en periode der forstyrrelsen er til liten skade for fugle- og dyrelivet. Det samlede omfanget av motorferdsel/ helikoptertransport, både i dette området og i Trollheimen samlet, synes å være akseptabelt og innenfor områdets tåleevne. 11 «Kostnaden ved miljøforringelsen skal bæres av tiltakshaver» Dette prinsippet er ikke nærmere vurdert i saken. 12 «Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder» Bruk av helikopter effektiviserer kartleggingsarbeidet og gir nødvendig oversikt over større fjellparti. Transport av personell for feltkontroll og innmåling av bevegelse i fjellet vurderes å være rett samfunnsnyttig metode. Større områder vil med mindre personalressurser kunne undersøkes i sommersesongen. Utfra en samlet vurdering synes det å være grunnlag for å gi tillatelse til omsøktlavtflyging/ landing. Undersøkelsen framskaffer viktig informasjon for samfunnssikkerheten og skjer i en periode når fugl /vilt er minst sårbare for forstyrrelse. Krav om at flygingen skal skje på hverdager minimerer i tillegg ulempen for friluftslivet.

14 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 37/ Fylkesmannen i Sør-Trøndelag bes om å føre gjenopprettingssak på ikke godkjente tiltak utført på gnr 167 bnr 1 i Rennebu kommune - Trollheimen landskapsvernområde Dokumenter i saken: 1. Brev av fra Direktoratet for naturforvaltning til Gunnbjørn og Olaug Reitås vedrørende oppføring av hytte innenfor Trollheimen landskapsvernområde. 2. Brev av fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til Miljødirektoratet med anmodning om justering av grense på to strekninger i Rennebu kommune. Forvalters tilrådning Verneområdestyret for Trollheimen anmoder Fylkesmannen om å iverksette retting av ikke godkjente tiltak utført på gnr 167 bnr 1 i Rennebu kommune, i henhold til Naturmangfoldloven kap IX om håndheving og sanksjoner. Bakgrunn Saken dreier seg om iverksatt byggearbeid og transport på barmark på gnr 167 bnr 1 i Rennebu kommune, innenfor grensen til Trollheimen landskapsvernområde, uten godkjent dispensasjon fra verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde. Søker var gitt byggetillatelse og tillatelse til transport på barmark i forbindelse med byggearbeidene fra Rennebu kommune. Ved behandling i Rennebu kommune ble det antatt at eiendommen lå utenfor vernegrensen, og saken ble derfor ikke sendt for behandling etter verneforskriften. Tiltakshaverne Gunnbjørn og Olaug Reitås, foreldre til dagens eier Håvard Reitås, antok at eiendommen var utenfor grensen til Trollheimen landskapsvernområde.

15 Kartutsnitt under viser eiendommen og vernegrensen, bygningene er plassert på fastmark mot vatnet. Bilde under tatt av Lars Olav Lund viser igangsatt byggearbeid støpt platt for hytte og påbegynt grunnarbeid for uthus. I tillegg er anlagt en liten flytebrygge, det er ført fram strøm i kabel og det er kjørespor etter barmarktransport. Etter at byggearbeidene ble stoppet i august 2005, er saken behandlet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som ikke kunne finne å gi dispensasjon fra verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde for oppføring av en ny hytte / skogsbu til fritidsformål. Saken ble påklaget og endelig avgjort i Direktoratet for naturforvaltning den Behovet for merking av grensen for Trollheimen landskapsvernområde ble gjennom denne saken tydelig, og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gav Sør-Trøndelag Jordskifterett i oppdrag å merke grensen for Rennebu kommune først. I forbindelse med merking av grensen i området ble det gjort «jordskifte» (vernegrensen ble justert) rundt denne eiendommen, i tillegg til endel flere eiendommer i Rennebu. Fylkesmannen påklagde jordskifterettens dom / justeringer i forbindelse med grensemerkingen, da de mente at Jordskifteretten ikke hadde myndighet til dette. Saken ble ført i rettssystemet og avgjort i

16 høyesterett ved dom av Det ble da konkludert med at fastsettelse av grenser i verneområder tilligger vernemyndighetene, og kan ikke endres eller justeres av jordskifteretten. Konkrete grenselinjer stadfestes i dommen som rette linjer mellom beskrevne punkt. Her også grensen for eiendommen tilhørende Håvard Reitås mellom grensepunkt 72 og 73. Likeledes kommenterer retten at det at en eiendom ikke er nevnt i verneforskriften ikke er uvanlig, og ikke kan tolkes som at eiendommen ikke er berørt av vernet. Da verneområdestyret fikk delegert forvaltningsmyndighet for Trollheimen landskapsvernområde var denne saken ikke avsluttet hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Årsaken var blant annet at saken vedrørende grensemerking i regi av Sør-Trøndelag jordskifterett ikke var avklart ennå. Etter avgjørelse i høyesterett har Fylkesmannen som rette myndighet for å vurdere eventuelle endringer i vernegrenser, behandlet de aktuelle strekningene som det var gjort endringer på, deriblant strekningen som berører grensen til gnr 167 bnr 1 som nå eies av Håvard Reitås. Fylkesmannen anmoder i brev av Miljødirektoratet å endre grensen for to av de fire strekningene som jordskifteretten justerte ved grensemerkingen, men ikke for strekningen som berører gnr 167 bnr 1. Trollheimen er i tiden fra merket også for de øvrige kommunene. Vurdering av saken Saken gjelder tiltak som ikke har godkjent dispensasjon etter verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde. Prosessen med saksbehandling i etterkant av at tiltakene var påbegynt, grensemerking og deretter rettsavgjørelse på hvem som er riktig myndighet for grensejustering har ført til at denne saken har dratt ut i tid. Med endelig dom fra høyesterett og fylkesmannens vedtak på hvilke strekninger de ønsker at Miljødirektoratet vedtar grensejusteringer på, er nå saken knyttet til gnr 167 bnr 1 avklart. Det er derfor viktig at saken avsluttes ved at det iverksettes retting av utførte, ikke godkjente tiltak på gnr 167 bnr 1. Kap IX i Naturmangfoldloven (NML) gir rett til å kreve retting eller avbøtende tiltak. Myndighet for denne delen av NML er fremdeles hos Fylkesmannen, det synes derfor riktig at verneområdestyret ber Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om å avslutte denne saken ved å føre gjenopprettingssak på tiltak utført på gnr 167 bnr 1. Begrunnelsen for å be Fylkesmannen om å føre gjenopprettingssak er at det er viktig å rette opp i feil og ulovlige inngrep som skjer i verneområdene. Både av preventiv årsak for å hindre flere tilsvarende tiltak senere, og for verneverdiene (landskapsbildet) ved at inngrep fjernes / avrettes. I denne saken som startet med et mangelfullt kunnskapsgrunnlag og ufullstendig behandling, har prosessen med behandling i etterkant gitt partene mulighet til å få vurdert alle sider ved saken. Uklarheter knyttet til om eiendommen var en del av Trollheimen landskapsvernområde er avklart gjennom grensemerking og dom i høyesterett i forhold til mulighet for grensejustering. Direktoratet for Naturforvaltning har i klagebehandlingen vedtatt at det ikke gis dispensasjon for tiltakene, og en retting skal skje i tråd med dette vedtaket. Kunnskapsgrunnlaget NML 8 i saken er tilstrekkelig til å be om at Fylkesmannen utfører retting. Om saken ikke sluttes med retting vil det både for eier og forvaltningsmyndighet senere bli en uheldig og uløst sak, og inngrepene vil påføre verneområdet en unødig belastning. Det er viktig at rettingen skjer med metoder (NML 12) som ivaretar landskapsbildet best mulig.

17 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 38/ Planlegging og drift av verneområdene i Trollheimen III Forvalters tilrådning Verneområdestyret tildeler Folldalen og Gråsjøen grunneierlag kr av tiltaksmidlene til forlengelse av det støpte båtutlegget ved Gråhaugen fjellstue. På grunn av stor variasjon i vannstand i den oppdemte sjøen dekker dagens båtutlegg ikke behovet for å sjøsette båt når vannstanden er lav. Båtutlegget ved Gråhaugen er en viktig del av infrastrukturen på innfallsporten da båt på Gråsjøen nyttes for transport innover Folldalen både av turistforeningen, grunneiere og beitebrukere i området. Brukerne i området nytter sjøen for transport i sommersesongen og sparer slik en del varetransport med snøscooter / helikopter noe som vurderes som positivt både for brukerne og verneområdet (NML 10 og 12). Grunneierlaget har tidligere hatt innspill om behov for forlengelse av båtutlegget, og det er ført inn i forvaltningsplanen, men har ved en feil ikke blitt tatt med i tiltaksplanen. Andelen av utgiftene som søkes dekt av Verneområdestyret er likevel så liten at det ikke vurderes å være behov for å avklare omdisponeringen. Bakgrunn/ Søknad Folldalen og Gråsjøen grunneierlag søker om støtte til forlengelse av båtutlegget ved Gråhaugen fjellstue. Tiltaket kostnadsberegnet til er planlagt finansiert med flere parter, og det søkes om fra Verneområdestyret for Trollheimen. Griunneierlaget har tidligere meldt inn et slikt behov i forbindelse med arbeidet med besøksplan / forvaltningsplan i Selv om det er oppført som ønsket tiltak der er det ikke blitt ført inn på tiltakslista. Dette gjelder også flere andre tiltak både på denne og andre innfallsporter. Verneområdestyret har fått tildelt til tiltak og kartlegginger og har ved tidligere behandlinger i VO sak 15/ 2016 og 28/2016 fordelt til ulike tiltak i tråd med tiltaksplanen. Det har vært gjort noen avvik i forhold til prioriteringen blant annet ved at uprioriterte tiltak er gitt støtte og ved at

18 prioriterte tiltak er satt på vent enten ved at de ikke er klar for gjennomføring ennå, eller ved at Miljødirektoratet har bedt Verneområdestyret avvente tiltaket. Naturmangfoldloven og verneforskrift Tiltaket berører ikke verneområdet fysisk og trenger derfor ikke noen dispensasjonsbehandling etter verneforskriften Trollheimen landskapsvernområde eller Naturmangfoldloven. Vurdering av saken Tiltaket er ikke innenfor vernegrensen, og slik ikke et inngrep i verneområdet. Tilretteleggingen vil derimot gjøre det lettere å få lagt ut båt i Gråsjøen når vannstanden er lav. Dette vurderes ikke å være av ulempe for verneverdiene i området. Båt nyttes i dag av turistforening, grunneiere og beitebrukere for transport av varer og personell innover Folldalen. En del varetransport som skjer med båt vil ellers ha hatt behov for motorisert transport vinterstid med snøscooter eller sommerstid med helikopter. Det vurderes både med vekt på NML 10 og 12 ikke å være noe ulempe med å støtte tilretteleggingstiltaket. Sett i lys av besøksforvaltningsarbeidet er dette et tiltak som ikke endrer bruken av området, men som gir merverdi for lokale bruker. Rest for senere tildeling vil dersom styret imøtekommer søknaden fra Folldalen og Gråsjøen grunneierlag på kr, være kr. Foto under, tatt av Øyvind Leren viser Gråsjøen med parkering og båtutlegg ved Gråhaugen fjellstue ved høy vannstand. ST 39/2016 Eventuelt