TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AKERSHUS 2014 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK AKERSHUS

Transkript

1 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AKERSHUS 2014 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK AKERSHUS 2014

2 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrpper. Organisasjonen er landsdekkende og fngerer som et bindeledd mellom frivillige aktører og offentlige myndigheter. Trygg Trafikk har et vedtektsfestet ansvar for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikklykker. Trygg Trafikk er både samarbeidspartner med myndigheter og besltningstagere, og pådriver overfor de samme aktørene, både nasjonalt og lokalt. Trygg Trafikk bygger nettverk og samarbeider med medlemsorganisasjonene om politiske saker med betydning for trafikksikkerheten, og skaper møteplasser. AKTIVITETER 2014 TRYGG TRAFIKK AKERSHUS TRYGG TRAFIKKS ARBEID I AKERSHUS ER STYRT AV ORGANISASJONENS STRATEGIPLAN OG ÅRLIGE VIRKSOMHETSPLANER, SAMT AV FYLKETS HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I AKERSHUS. I TILLEGG UTVIKLES DET EN ÅRLIG HANDLINGSPLAN SOM BESKRIVER DE OMRÅDENE SOM AKTØRENE SAMHANDLER OM. I ALL HOVEDSAK ER DET STATENS VEGVESEN OG TRYGG TRAFIKK SOM ER AKTØRENE HER, MEN I NOEN TILFELLE ER OGSÅ POLITIET MED. Trygg Trafikk har hovedkontor i Oslo og distriktsledere i alle fylker. Aktiviteten til våre distriktsledere koordineres med fylkesvise planer for trafikksikkerhet. TRYGG TRAFIKKS HOVEDMÅL Trygg Trafikk har vedtatt en strategiplan for Hovedmålene i strategiplanen er: Hovedmål 1: Trygg Trafikk er en ledende aktør i arbeidet for trafikksikker oppvekst. TRAFIKKSIKKER OPPVEKST Hovedmål 2: Trygg Trafikk påvirker besltningstagere til å prioritere trafikksikkerhet. Hovedmål 3: Trygg Trafikk bidrar til at trafikantene tar riktige valg. Trafikksikkerhet for barn er de voksnes ansvar og omfatter fysiske tiltak, fartsgrenser, sikker transport, sikkerhetststyr og trafikkopplæring. Trygg Trafikks tiltak er primært knyttet til trafikkopplæring og brk av sikkerhetststyr. Grnnlaget for holdninger til sikkerhet legges i barneårene, og derfor må trafikkopplæring starte tidlig. Voksne i hjem, barnehage og skole er rollemodeller og har ansvar for at barn og nge tvikler evne til refleksjon, risikoforståelse, til å ta andres perspektiv og til å samarbeide. Gjennom konseptet Trafikksikker kommne har vi etablert godkjenningsordninger for trafikksikker barnehage og trafikksikker skole. På denne måten vil vi sette trafikkopplæring i system gjennom hele tdanningsløpet og skape rtiner for evalering og rllering av planer. Trafikkopplæring hjemme Foreldrene har hovedansvaret for trafikkopplæring med egne barn. Vi ønsker å stimlere til mer og bedre trafikkopplæring hjemme og bevisstgjøre foreldre som rollemodeller. Barnas Trafikklbb har mange gode oppgaver for barn og veiledning for foreldre. Flere barnehager har gitt t informasjon om Barnas Trafikklbb til foreldre. INNHOLD Aktiviteter s.3 Bindeledd og møteplass...s.8 Økonomi og finansiering...s.9 Omkomne i veitrafikken...s.9 Framtidige behov og mligheter... s.10 Trygg Trafikk i Akershs...s.11 ÅRSRAPPORT AKERSHUS 2014 REDAKTØR: Unni Kntli DESIGN: October Design AS Barnehage Trafikkopplæring er ikke obligatorisk i barnehagens rammeplan, men Trygg Trafikk stimlerer til trafikkopplæring gjennom krs og læringsressrser. Det har i 2014 vært gjennomført 4 barnehagekrs, 2 på Lørenskog med 42 deltagere begge dager og 2 i Ski med 25 deltagere begge dager. Dessverre har vi også i 2014 måttet avlyse 4 andre krs på grnn av for få deltakere. Hovedhensikten med krsene er å motivere barnehagene til å sette trafikk på dagsorden, både i rtinene for driften og som del av barnehagens innhold. Det er viktig at trafikk blir et tema på foreldremøtene. Grnnkrset tar for seg hvilke fortsetninger førskolebarn har for å knne ferdes i trafikken og hvordan man kan jobbe med små barn om trafikkforståelse. 3

3 eller senere. 2. Definisjon på 25 km/t. eller lempe. med fabrikasjonsnmmer, som skal være 4. Bremser kontrolleres og sykkelen knne stanses på på styret. mangler) 6. Lydsignal nr. 813, 22 des 2006 nr. 1605, 26 jli 2013 nr 931. TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AKERSHUS 2014 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AKERSHUS 2014 Kartleggingen i Akershs viste: 41 prosent har nedfelt temaet trafikk i den enkelte avdelings periodeplaner/månedsplaner 83 prosent av barnehagene har tarbeidet skriftlige retningslinjer ved trer til fots og hvis hell skjer 65 prosent har nedfelt skriftlige retningslinjer i fbm transport i privatbil. 49 prosent har skriftlige retningslinjer for brk av offentlig transport. 45 prosent har retningslinjer ved brk av transporttjenester. 53 prosent av barnehagene samarbeider med foreldrene om transport i privatbil. 72 prosent av barnehagene går grndig gjennom temaet trafikksikkerhet på fellesmøter med de ansatte. 44 prosent av barnehagene har vært på krs i regi av Trygg Trafikk 67 prosent av barnehagene ønsker å bli kontaktet av Trygg Trafikk Oppfølgingskrset er beregnet på de som har gjennomført grnnkrset. Her kommer vi nærmere inn på Trygg Trafikks opplæringsmateriell og på brk av hånd-dkken Tarks i barnehagen. Krset er praktisk rettet og legger stor vekt på praktiske øvelser, involvering, dialog og grppearbeid som kan resltere i ny handlingskompetanse. Det er sendt t informasjon om materiell og aktiviteter til alle barnehager i fylket. Hovedhensikten med krs og informasjon er å motivere barnehagene til å sette trafikk på dagsorden, både i rtinene for driften og som del av barnehagens innhold. Det er også viktig at trafikk blir et tema på foreldremøtene. I 2014 ble det gjennomført en ndersøkelse i barnehagene i Akershs av TNS Gallp. Målet var å kartlegge i hvilken tstrekning temaet trafikk er nedfelt i barnehagenes rtiner og retningslinjer, hvilket materiell som benyttes og behovet for krs. Vi ser at det gjøres mye godt trafikksikkerhetsarbeid i barnehagene, men det er fortsatt et stort potensiale for å få trafikk inn i barnehagenes planverk både når det gjelder sikkerhetsrtiner og årsplaner. Det er viktig at det finnes gode planer med tydelige ansvarsforhold og gode rapporteringsrtiner. SKOLE Læreplanen for grnnskolen, Knnskapsløftet, inneholder klare kompetansemål om trafikk både på barnetrinn og ngdomstrinn. I regi av Utdanningsdirektoratet er det gjennomført en nasjonal kartlegging om trafikkopplæring i skolen. Kartleggingen viser at skoler som omtaler trafikk i egne planer og organiserer trafikkopplæringen gjennom «trafikkansvarlig lærer» e.l. følger opp trafikk som en del av Knnskapsløftet i større grad enn andre, involverer foreldrene mer i trafikkopplæringen og brker varierte læringsressrser. Med bakgrnn i disse fnnene har Trygg Trafikk etablert en ambassadørordning med lærere i grnnskolen. Ambassadører i Akershs Akershs hadde i 2014, ti lærere med i Trygg Trafikks nasjonale ambassadørordning. De har laget trafikksikkerhetsplan for sine skoler og disse planene er tilgjengelige på nettet som eksempler og til inspirasjon for andre skoler. Ambassadørene tester t materiell og opplegg og sprer i nformasjon om trafikkopplæring og aktiviteter i sitt nettverk. Ambassadørene har formell kontrakt med Trygg Trafikk i tre år, deretter opprettholdes kontakten mer formelt. På denne måten øker Trygg Trafikks nettverk i skolen år for år. I tillegg til Ambassadører har Trygg Trafikk nærmere 60 lærere som i tilknytning til «Gå til skolen tryggere skolevei» har et tvidet ansvar ved skolen til å ivareta de aktiviteter som er knyttet til dette. Trafikkopplæring og sykkelbaner Trygg Trafikk har bistått i tviklings- og kartleggingsarbeidet knyttet til etableringen av sykkelopplæringsbaner, både i Asker og Bærm kommne. Vi har også bidratt i planleggingsarbeidet av en mobil sykkelopplæringsbane, som etter planen skal knne benyttes til trafikkopplæring på steder hvor man av like grnner ikke har et egnet nærområde. Dette arbeidet har blant annet inkldert til en stdietr til sykkelbanen i Arendal, hvor Trygg Trafikk lokalt spiller en sentral rolle. Dette arbeidet fortsetter for fllt i er Trygg Trafikks nettressrs for grnnskolen og den videregående skole. Gjennom disse nettsidene ønsker vi å gi elever og lærere informasjon og gode interaktive oppgaver i temaer knyttet til om og rndt trafikk. Lengd 5-10 m og breidd 50 cm. 1 START 3 2 m 2 Slalåm 2 m mellom markørane. Trygg trafikk gjev deg eksempel på ferdigheitsløype i sklegarden Nødvendig matriell Dette treng d for å setje opp øvingane: måleband, stoppeklokke og markørar, til dømes kjegler, plastflasker, klossar, kritt, måling eller ta. 4 m Svinge forbi hindring Sjå og gi teikn! 4 m 7 Sjå og gi teikn! Svinge til Sjå og gi teikn! 3 m 6 Sn på veg/gangog sykkelveg 5 Balanse 1 Vippeplanke 3 m lang og 20 cm brei 4 høgre Kryssing av veg Stopp og gå av. Sjå til høgre, venstre og bakover. Gå over (4-5 m) og sykle vidare. 8 9 Sinkesykling Lengd 10 m og breidd 40 cm. Balanse m lang. 60 cm mellom markørane i byrjinga og 30 cm på sltten. Brems 1 m mellom markørane. Fart! MÅL SYKKELKONTROLL Navn: Skole: Klasse/grppe: Påbdt tstyr Feil/mangler Kommentarer Brems foran Brems bak Hvit/gl pedalrefleks Rød refleks bak Signalklokke Påbdt tstyr i mørke/siktbart vær Feil/mangler Kommentarer Lykt foran Lykt bak Andre sjekkpnkter Feil/mangler Kommentarer Skrer/mttere Sete og styre Dekk (lft, slitasje) Hvit refleks foran Eikerefleks Olje/smøring Annet FORSKRIFT OM KRAV TIL SYKKEL 1. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder for sykkel som tas i brk første gang i Norge 1. janar 1971 Sykkel: Kjøretøy som drives frem ved tråeller veivanordning, nntatt kjøretøy som bare er beregnet for lek. Som sykkel regnes også kjøretøy som nevnt i første ledd som er tstyrt med elektrisk hjelpemotor når det kan dokmenteres at kjøretøyet er tildelt eller tlånt som hjelpemiddel fra Arbeids- og velferdsetaten. Hjelpemotorens effekt skal opphøre når kjøretøyet oppnår en hastighet 3. Alminnelige bestemmelser om konstrksjon, tstyr, merking m.m. 1. Sykkel skal være bygd, innrettet, tstyrt og vedlikeholdt slik at den tåler de påkjenninger som den vanligvis tsettes for og kan nyttes ten å volde nødig fare 2. Sykkel skal være tydlig og varig merket 2. Den ene bremsen skal virke på forhjlet og den andre på bakhjlet. 3. Betjeningsinnretningene (håndtak, pedaler) skal virke avhengig av hverandre. Den må knne brkes med begge hendene 5. Lys og refleks 1. Sykkel skal ha rød refleks bak. På begge sider av pedalene skal det være hvit eller gl refleks. Ved brk av sykkel tstyrt med klikkpedaler hvorpå det ikke kan monteres refleks, skal sykkelen ha refleks på pedal- SYKKELENS TILSTAND/OPPFØLGING: Sykkelen er godkjent (Sykkelen har ingen synlige feil eller Sykkelen har feil /mangler som bør tbedres snarest (Eks.: Feil med lykter og/eller reflekser, signalklokke, slitte dekk og/eller slitte vaiere, defekt gir) Sykkelen har alvorlige feil/mangler som må tbedres før sykkelen brkes i trafikken (Eks.: Dårlig bremseeffekt på ett eller begge hjl, løse hjl, løst styre) Signatr kontrollør: Dato: Feil /mangler er tbedret Signatr foresatt: Dato: 4. Lyktene skal knne sees tydelig i en avstand på 300 m. Lykter som gir blinkende lys skal blinke med minst 120 blink pr. mintt. Sykkel skal ha signalklokke. Annet varselapparat er forbdt. Fastsatt av Vegdirektoratet 19. febrar 1990 med hjemmel i vegtrafikkloven av 18. jni , jfr. Samferdselsdepartementetdelegeringsvedtak av 24. november Endret ved forskrifter 27 jni 2001 Nettsidene er gratis og reklamefrie, og er ment som et spplement til annen trafikkopplæring som elevene får. Trygge skoleveier og trygg skoletransport Det er et stort foks på at elever skal ha trygge skoleveier. Det er hvert år viktig å minne både foreldre og andre som kjører langs skoleveiene, at de må ta spesielt hensyn. Trygg Trafikk mener at skoleplikten her i landet må fortsettes oppflgt av retten til å komme trygt til og fra skolen. Dette krever betydelig innsats både fra bevilgende myndigheter, kommner, skoler og foreldre. Trygg Trafikk får jevnlig henvendelser som gjelder skoleveier og skoletransport. I de aller fleste av slike henvendelser deltar vi på befaringer og veileder om veien videre. Mange foreldre føler seg trygge i forbindelse med barnas skolevei. Samtidig er foreldrekjøring til skolene en av årsakene til at skoleveien oppleves som farlig. Gå til skolen tryggere skolevei Statens vegvesen og Trygg Trafikk arrangerer hvert år kampanjen/ordningen «Gå til skolen- tryggere skolevei». Dette er en sammenslåing av de tidligere kampanjene «Følgevenn» og «Gå til skolen». Ordningen/kampanjen har foks på elever på 1. til 4.trinn. Målet er økt trafikksikkerhet for elevene på skoleveien. Skolene kan søke midler til ordningen som de blant annet kan brke til trafikkontakter (på skolen og blant annet) og krysningsvakter. I 2014 var det rndt 60 lærere som var trafikkontakter på skolene i Akershs og Statens vegvesen og Trygg Trafikk holdt krs for disse i desember på Oslo Park inn Hotell. Refleks i skolen Alle skolene i Akershs, har i en årrekke hvert år fått tilbd om å bestille vester og refleksdyr til alle elevene på 1. trinn. Dette er et tilbd de aller fleste skolene har valgt å benytte seg av. Det har vært foretatt tellinger rndt om i fylket på brken av vestene og det viste seg at brken var mindre enn man knne håpet. Siden ordningen er svært kostbar, både i innkjøp og administrasjon, så ble det foretatt en evalering av tiltaket i fylkets trafikksikkerhetstvalg. Her ble det bestemt at man i fortsettelsen bare ville gi vester og refleksdyr til de skolene som har trafikkontakter og derfor vil ha et natrlig ansvar på å følge opp at vestene blir brkt. De andre skolene vil få tilbd om å bestille bare refleksdyr. Refleksdemonstrasjon Refleksdemonstrasjon er et tiltak i samarbeid med NAF øvre Romerike, som i 11 år har vært et tilbd for skolene på øvre Romerike. Det er oppmøte i skolegården med elever fra 2.trinn og foreldre. NAF brker markører på veien eller i skolegården, der det blir tydelig hvorfor det er viktighet av å brke refleks Dette tiltaket var tenkt nedlagt på grnn av synkende «Mange foreldre føler seg trygge i forbindelse med barnas skolevei. Samtidig er foreldrekjøring til skolene en av årsakene til at skoleveien oppleves som farlig.» angitt på rammen. Det skal være plassert og tført slik at det er godt synlig og slik at det ikke lett kan fjernes eller endres. 1. Sykkel skal ha minst to separate bremser, som er slik at bremsingen kan armene. Refleksanordningene skal være av godkjent type. 2. Sykkel, som brkes i mørket eller i siktbart vær på alminnelig beferdet veg eller område, skal foran ha lykt som gir glt eller hvitt lys og/eller flerfnksjonslykt som kan gi blinkende eller fast hvitt lys. Bak skal sykkel ha lykt som gir rødt lys og/ 4 sikker, effektiv og hrtig måte. eller lykt som gir blinkende rødt lys. 3. Lyktene skal være festet til sykkelen. 5

4 en mobiltelefon. Hovedmålgrppen er elever på gttedominerte, yrkesfaglige tdanninger. Disse ngdommene har behov for mer knnskap om trafikksikkerhet og bedre holdninger. Mange av dem har stor interesse for bil og motor, og flere tdanner seg til yrker hvor de tilbringer mye tid i bilen. Etter at spillet er gjennomført får ngdommene en attest som kan legges ved søknad om lærlingeplass. Representanter fra Fenstad skole interesse og vanskelig administrasjon. Men etter sterk oppfordring fra NAF øvre Romerike ble det også i 2014 gjennomført refleksdemonstrasjon for 2.trinns elever. Følgende kommner var med: Nes, Eidsvoll og Gjerdrm, og totalt deltok 24 skoler og 293 elever. Dette er bedre enn Ullensaker og Sørm fikk beklageligvis ikke deltatt pga. manglende personell. Fenstad skole vant en premie for høyest antall prosentvise oppmøte. UNGDOM Fylkets trafikksikkerhetstvalg har i mange år hatt et foks på ngdomslykker og prioritert tiltak for å få ned disse lykkene. Selv om andelen ngdomslykker har gått ned, er dette en risikotsatt grppe. Myndighetene har høye ambisjoner om å redsere antall ngdomslykker. Trygg Trafikk har to tilnærminger i dette arbeidet. Hovedsatsningen er skoletiltak som rettes mot alle og har til hensikt å styrke den gode atferden. Valgfag trafikk gir oss nye mligheter til å nå ngdomsskolen. Valgfag trafikk og Trafikalt grnnkrs i skolen Ungdomsskolene kan nå tilby Trafikk som valgfag. Dette er en ny og viktig arena der elever får mye trafikkopplæring og på den måten er bedre rstet i den mest lykkestsatte perioden i livet. Trafikalt grnnkrs kan inngå som en del av faget, elevene får dette godkjent dersom læreren har et kvalifiseringskrs. I 2014 fikk fire Akershs-lærere støtte til kvalifiseringskrset. For at valgfaget kan godkjennes som trafikalt grnnkrs, må skolene følge Statens vegvesen sine bestemmelser for opplæringen. Real life Ato «Real life Ato» er den andre tilnærmingen siden denne er et tilbd som gjennomføres på fritid. Det er et gratis krs om trafikksikkerhet for ngdom, tformet som et spill. Real Life Ato kan spilles av alle som har en nettleser og VIDEREGÅENDE SKOLE Rss Trygg Trafikk i Oslo og Akershs samarbeider tett med Statens Vegvesen i arbeidet med rss. Hvert år arrangerer vi et rsseseminar hvor samtlige rssestyrer fra de videregående skolene i Oslo og Akershs er inviterte. I 2014 inneholdt seminaret foredrag fra politiet, Amnesty International, Statens Vegvesen, Trygg Trafikk, Akershs fylkeskommne, tidligere rssepresident for rssens hovedstyre og psykolog og foredragsholder Trond Hakedal. Årets rsseseminar hadde ny deltakerrekord og i overkant avoverkant av 150 rssestyrerepresentanter fra hele Oslo og Akershs var til stede nder arrangementet. Trygg Trafikk Oslo og Akershs bistår også nder gjennomføring av temadager, hvor de videregående skolene får tilbd om besøk fra Statens Vegvesen og politiet. Her vil rssen blant annet knne få informasjon om hvordan rssebil og rssebss skal sikres forskriftsmessig. I tillegg deltar Trygg Trafikk på tvalgte rssebil- og rssebsskontroller på Statens vegvesens trafikkstasjoner i Oslo og Akershs. Vi gjennomfører også regelmessige nettverksmøter med Statens vegvesen, politiet og Akershs fylkeskommne for å forberede og oppdatere aktørene på relevante tfordringer knyttet til årets rssefeiring. Dette inklderer forberedelser til større rssearrangement, hvordan skolene på best mlig måte kan bidra til en trafikksikker rssefeiring, kartlegging av eventelt nye tfordringer knyttet til rssefeiringen med mer. Trygg Trafikk Oslo og Akershs har i samarbeid med Statens Vegvesen også tviklet nettsiden hvor man kan finne alt man trenger i forbindelse med rssebil og rssebss. Det ble i 2014 gjennomført like tiltak og kampanjer for å øke besøkstallet på nettsidene ytterligere, i tillegg til at nettsidene fortløpende blir oppdatert med informasjon, bilder med mer. Vi er også i kontinerlig dialog med rssen i Oslo og Akershs gjennom hele året, hvor vi er behjelpelige med diverse spørsmålstillinger og tfordringer gjennom hele året. Det er et nasjonalt mål om at 25% av ngdomsskolene skal tilby trafikk som valgfag innen I Akershs vil det i 2015 jobbes for at flere av skolene kan tilby dette valgfaget. Fra konferansen «1 meter over bakken» TRAFIKKSIKKERHET MÅ PRIORITERES Trygg Trafikk er en pådriver og aktør for bedre trafikksikkerhet, med særlig vekt på trafikantrettede tiltak. Dette innebærer et engasjement i besltningsprosesser både politisk og i forvaltningen på alle nivåer og i alle sektorer. Fylkets trafikksikkerhetstvalg Fylkets trafikksikkerhetstvalg (FTU) har ansvar for å samordne trafikksikkerhetsarbeidet i Akershs. Trygg Trafikk er konsltativt medlem i FTU. Trygg Trafikk deltar også i en del arbeidsgrpper nedsatt av FTU, som for eksempel arbeidsgrppe for FTU`s tiltaksplan. Trafikksikkerhetskonferansen FTU`s trafikksikkerhetskonferanse ble arrangert i mars 2014 med tittelen «En meter over bakken» Foks på konferansen var barns tfordringer i det å ferdes i trafikken, samt at vi ønsket å sette søkelys på hva gode løsninger og planlegging på det å bygge smart med tanke på fremkommelighet for de minste på skolevei. Det deltok ca.140 personer fra kommner, politi, og andre. Trygg Trafikk og Statens vegvesen var de som var hovedarrangører, med midler fra FTU. Som en dela av denne konferansen, ble det laget en film fra Frogner skole i Sørm, som setter tydelig søkelys på hvordan foreldrekjøring fører til både trafikale problemer og et særdeles tfordrende trafikkbilde for elevene. Trafikksikker kommne Lokalt trafikksikkerhetsarbeid i kommnene er avgjørende for å nå nasjonale mål om redksjon i antall drepte og hardt skadde. Kommnene er en viktig aktør i arbeidet Godkjennings skilt for Trafikksikker barnehage med å forebygge trafikklykker. Som veieier, barnehageog skoleeier, arbeidsgiver, kjøper av transporttjenester og ansvarlig for beboernes helse og trivsel har kommnen et stort ansvar for å forebygge lykker. For å lykkes i dette arbeidet må alle kommnens etater involveres i arbeidet og den enkelte etatsleder ta sitt ansvar. Arbeidet må forankres i den politiske og administrative ledelsen. Trafikksikker kommne er et godkjenningssystem med kriterier og sjekklister som kommnen må jobbe etter. Akershs fylkeskommne har sagt at de vil stimlere til at kommnene ønsker å bli «trafikksikre kommner» Innen tgangen av 2014 er det ikke avklart hvor mange man ønsker skal være i godkjent innen tgangen av Ski kommne er den kommnen i Akershs som er kommet lengst i dette arbeidet, og Trygg Trafikk har derfor hatt mange møter med skoleledelse, og barnehageledelse for å få de til å jobbe inn kriteriene i sine planer. Dette har igjen ført til at det er flere skoler og barnehager som har tatt kontakt i den hensikt at de ønsker å bli godkjente. I midten av oktober ble Siggerd gård barnehage klar med sin godkjenning og dette ble feiret med ordfører, rådmann og folkehelsekoordinator tilstede. Barnehagen fikk overlevert en gavesjekk på og et synlig bevis ved et skilt som de skal sette opp på barnehagen. Det vi ser er at flere kommner begynner å etterspørre mer informasjon om dette, da de på sikt ser for seg at dette kan være en god måte å få til et tverrsektorielt samarbeid som vil sette trafikksikkerheten inn i et helhetlig system. På sltten av året 2014, hadde Asker, Nesodden, Rælingen og Bærm ttrykt ønske om å se nærmere på dette. 6 7

5 ØKONOMI OG FINANSIERING Trygg Trafikks distriktsleder lønnes av Trygg Trafikk. Tiltaksmidler, reisetgifter i fylket, kontorhold og lønn til en ansatt dekkes av Akershs fylkeskommne over fylkesveibdsjettet. Ubrkte midler overføres til Trygg Trafikks tiltak i 2014 var i samsvar med Trygg Trafikks virksomhetsplan 2014 og Handlingsplanen for trafikksikkerhet for Akershs Regnskapet blir ført av regnskapsfører i Trygg Trafikk og revidert av BDO AS. Aktivitet Overført fra 2013 Inntekter 2014 Kostnader 2014 Overføres til 2015 Sykkelhjelm Tryggest bakovervendt TRAFIKANTENES VALG Trafikantenes valg i trafikken har stor betydning for lykkesrisiko og skadeomfang. Knnskap om lykkesomfang, årsaker og risiko setter trafikanter i stand til å ta bevisste og trygge valg. Trygg Trafikk tar et særlig ansvar for å påvirke trafikantene til brk av fotgjengerrefleks, sykkelhjelm og riktig sikring av barn i bil. Sikring av barn i bil Det er fortsatt mye sikkerhet i forhold til sikring av barn i bil. Dette er blant de temaene Trygg Trafikk får flest henvendelser om fra pblikm og mye tid går med til å gi råd og veiledning på telefon. Det er både privatpersoner og ansatte i barnehager og skoler som søker informasjon. Nasjonal tiltaksplan har et mål om at 60% av alle barn i alderen 1-3 år skal være sikret bakovervendt i bil. Tellinger i Akershs våren 2014 viste at 56% av barn i denne aldersgrppen satt bakovervendt. Dette er en veldig gledelig fremgang og vi satser på å strekke oss ytterligere i Det er Utrykningspolitiet som gjennomfører denne tellingen i sammenheng med sin kontrollvirksomhet. Det sendes t brosjyrer til helsestasjoner og barnehager. På alle krs for barnehageansatte får dette temaet en egen bolk. Her vektlegges det spesielt at riktig sikring av barn i bil bør inn som tema på foreldremøter og i barnehagenes internkontrollsystem. Refleksens dag 2014 Årets refleksdagsrefleks var designet av Nicolay Aamodt, og den hadde motiv som en diamant. Siden målgrppen på refleksens dag er voksne, valgte man å fremheve dette Representanter fra Bærm kommne med Ordfører Lisbeth Hammer Krogh deler t diamanter på refleksdagen. med at den viktigste diamanten di kan gi bort er denne refleksen. Under temaet «Diamonds are a girls best friend» arrangerte Trygg Trafikk sammen med Bærm kommne en konsert med dansere ved togstasjonen i Sandvika fra klokken Her stilte Ordfører Lisbeth Hammer Krogh, sammen med mange ansatte i Bærm kommne fra avdeling vei og trafikk, og Trygg Trafikk. Dette ble en stor sksess og pblikm lot seg begeistre både for å få refleksen og til mntre toner med dans en regnfll og kald høst morgen. Siste reflekstelling i Akershs viste at brken kn er på 22% i by og 40% på landevei noe som er langt nder måltallene. Her står vi over en tfordring som må løses sammen med mange andre aktører og kanskje må det vektlegges veldig inn i Trafikksikker kommne og krav til reisepolicy. Refleksdagen ble også synliggjort i Akershs gjennom like medier. Trygg Trafikk ser seg godt fornøyde med mediedekningen i Akershs i forbindelse med markeringen av Refleksdagen. Synlighet på sykkel Sammen med Bærm kommne var Trygg Trafikk en morgen ved Lysaker lokket, der vi delte t sykkel lys til alle som kom forbi, spesielt de ten lys, men også de som stoppet og ba om en til dem de hadde hjemme. Dette var meget poplært og medførte mange blide og hyggelige kommentarer fra de forbipasserende. Bil Hsleie, drift, lønn, honorar,kjøp av tjenester Krs politi, lærere Refleks Rss og vgs Trafikksikre kommner Sikring av barn i bil Krs barnehage Jentenes Reise og telefon Totalt OMKOMNE I VEGTRAFIKKEN I 2014 omkom 17 personer i lykker i Akershs. De tre hovedkategoriene er møte-, tforkjørings- og fotgjenger lykker. Tre av de drepte i 2014 var barn. Målet om ingen drepte barn i trafikken har Akershs klart i flere år, men slik gikk det dessverre ikke i Akershs har fortsatt den gode trenden med færre ngdomslykker enn andre fylker. Totalt ble 151 personer drept på norske veier i 2014 mot 189 året før. Total 16 dødslykker med 17 drepte 3 barn ble drept (2 jenter hestelykken, en gtt Vormsnd p-plass tenfor kjøpesenteret) 12 menn og 5 kvinner ble drept 7 stk var 60 år eller eldre 9 av lykkene med til sammen 10 drepte var på fylkesveg, 7 drepte på riksveg 10 av de drepte var hestelykken, fotgjengere eller syklister 12 dødslykker på Romerike (med 13 drepte) 3 dødslykker i Follo 1 dødslykke i Bærm 8 9

6 TRYGG TRAFIKK I AKERSHUS Trygg Trafikks arbeid i Akershs er styrt av organisasjonens strategiplan og årlige virksomhetsplaner, samt av fylkets handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershs. Distriktslederen har kontorplass i Trygg Trafikks lokaler i Oslo og leder Trygg Trafikks arbeid i fylket. I 2013 ble det ansatt 2 medarbeidere som skal jobbe i tett samarbeid med distriktslederen for Trygg Trafikks arbeid både i Oslo og Akershs. Samarbeidspartnere For å opprettholde aktiviteten i fylket er det viktig å bygge nye, samt vedlikeholde eksisterende nettverk. På fylkesnivå er vi avhengig av et godt og nært samarbeid med mange aktører har ikke vært noe nntak. Arbeidsoppgavene har vært mange og varierte, noe som også gjenspeiler samarbeidspartene. FRAMTIDIGE BEHOV OG MULIGHETER Det er rovekkende at tallet på omkomne i Akershs ble så høyt i Det må være et stort foks på finne årsaker til dette og ikke minst gjennomføre tiltak som redserer antall drepte og hardt skadde. Det satses mye på veitiltak, ikke minst på å ta igjen etterslepet på vedlikehold, men de trafikantrettede tiltakene må få en større oppmerksomhet og prioriteres høyere. I «Akershs handlingsplan for trafikksikkerhet » løftes satsing på kommnalt trafikksikkerhetsarbeidet fram. Kommnene har god oversikt over de fysiske trafikksikkerhetstiltakene og gjennomgår årlig hva som skal prioriteres. Men de har i liten grad systematisert de trafikantrettede tiltakene som de etter gjeldende planverk er pålagt, og det mangler avklarte ansvarsforhold og rapporteringsrtiner. Det er viktig at dette nå prioriteres, det store potensialet ligger på de ikke-fysiske tiltakene. Trygg Trafikk har tarbeidet kriterier som skal ligge til grnn for et grndig og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid i kommnen. Kriteriene bygger på gjeldende lover og forskrifter. Skal vi lykkes med å redsere antall skadde og drepte har kommnene en nøkkelrolle. Vi ser nå at det krever en betydelig innsats å få kommnene med i dette arbeidet og de vil trenge god oppfølging. Selv om Akershs har hatt en nedgang i ngdomslykkene de siste 5 årene er det fortsatt viktig å prioritere innsatsen mot ngdomslykker. Trygg Trafikk vil jobbe for at flere skoler skal tilby trafikk som valgfag. Ungdommer som velger dette faget vil få 57 timer i året med trafikk, holdninger og risikoforståelse. Dette er et betydelig bidrag til å redsere ngdomslykkene. Trafikalt grnnkrs kan være en del av valgfaget. Men for at elevene skal få dette godkjent, må læreren ha bestått tilleggstdanningen «Trafikalt grnnkrs for lærere i offentlig skoleverk». Trygg Trafikk vil informere om og motivere til at mange lærere tar dette krset. Vi vil også invitere til nettverksmøter for lærere som nderviser i dette valgfaget. Brk av vernetstyr i trafikken; bilbelte, hjelm og refleks har nasjonale måltall og vi må følge tviklingen nøye ved å se på og formidle resltatene av de årlige tellingene i Akershs. Erfaringsvis vet vi at der vi har tall, så øker medieinteressen. At vi får gode oppslag i media er svært viktig for å holde fokset på brk av vernetstyr og trafikksikkerhet generelt, oppe. «Skal vi lykkes med å redsere antall skadde og drepte har kommnene en nøkkelrolle. Vi ser nå at det krever en betydelig innsats å få kommnene med i dette arbeidet og de vil trenge god oppfølging.» Distriktsleder : Unni Kntli Besøksadresse : Tollbgata 32, 0157 Oslo Postadresse : Postboks 277 Sentrm, 0103 Oslo Telefon : Mobiltelefon : E-post : kntli@tryggtrafikk.no Rådgiver : Eirik Bsh Iversen Mobiltelefon : E-post : iversen@tryggtrafikk.no Samarbeidsaktører i 2014: Akershs fylkeskommne Fylkesmannen i Akershs Kommnene Statens vegvesen Politidistriktene UP distrikt Akershs, Bskerd og Hedmark NAF avdelingene i Akershs Norsk Lftamblanse Amblansetjenesten Brannvesenet Helsesøstertjenesten i kommnen Helsestasjoner, barnehager, barne- og ngdomsskoler samt videregående skoler er viktige samarbeidsparter og dialog med disse har høy prioritet. I tillegg samarbeider vi med andre organisasjoner og etater, alt etter hvilke oppgaver/prosjekter det jobbes med. Helsestasjoner, barnehager, barne- og ngdomsskoler samt videregående skoler er viktige samarbeidsparter og dialog med disse har høy prioritet. I tillegg samarbeider vi med andre organisasjoner og etater, alt etter hvilke oppgaver/prosjekter det jobbes med.w 10 11

7 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AKERSHUS 2014 TRYGG TRAFIKK AKERSHUS Tollbgata 32, 0157 Oslo Postboks 277 Sentrm, 0103 Oslo Tlf: TRYGG TRAFIKK Tollbgata 32 Postboks 277 Oslo Sentrm, 0103 Oslo Tlf: