TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT HORDALAND 2014 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK HORDALAND

Transkript

1 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK HORDALAND 2014

2 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende og fungerer som et bindeledd mellom frivillige aktører og offentlige myndigheter. Trygg Trafikk har et vedtektsfestet ansvar for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykker. Trygg Trafikk er både samarbeidspartner med myndigheter og beslutningstagere, og pådriver overfor de samme aktørene, både nasjonalt og lokalt. Trygg Trafikk bygger nettverk og samarbeider med medlemsorganisasjonene om politiske saker med betydning for trafikksikkerheten, og skaper møteplasser. Trygg Trafikk har hovedkontor i Oslo og distriktsledere i alle fylker. Aktiviteten til våre distriktsledere koordineres med fylkesvise planer for trafikksikkerhet. TRYGG TRAFIKKS HOVEDMÅL Trygg Trafikk har vedtatt en strategiplan for Hovedmålene i strategiplanen er: Hovedmål 1: Trygg Trafikk er en ledende aktør i arbeidet for trafikksikker oppvekst. Hovedmål 2: Trygg Trafikk påvirker beslutningstagere til å prioritere trafikksikkerhet. Hovedmål 3: Trygg Trafikk bidrar til at trafikantene tar riktige valg. INNHOLD Aktiviteter s.3 Trafikksikkerhet må prioriteres... s.7 Trafikantenes valg... s. 9 Omkomne i veitrafikken... s.10 Økonomi og finansiering... s.12 Framtidige behov og muligheter...s.13 ÅRSRAPPORT HORDALAND 2014 REDAKTØR: Øivind Hauge Støle DESIGN: October Design AS

3 AKTIVITETER TRYGG TRAFIKK HORDALAND Trygg Trafikks egne strategi- og handlingsplaner, samt Hordaland fylkeskommune sin handlingsplan for trafikksikkerhet, ligger til grunn for aktiviteter som gjennomføres i løpet av året. Årlige aktiviteter synliggjøres i egen søknad til FTU tidlig på året og løpende rapportering. TRAFIKKSIKKER OPPVEKST Trygg Trafikk er et kompetansesenter for trafikkopplæring av barn og unge i Norge. Dette innebærer utarbeidelse av opplæringsmateriell, kurs og pådriverarbeid for at trafikkopplæring blir nedfelt i nasjonale og lokale planer. Trafikksikkerhet for barn er de voksnes ansvar og omfatter fysiske tiltak, fartsgrenser, sikker transport, sikkerhetsutstyr og trafikkopplæring. Trygg Trafikks hovedsatsning er knyttet til trafikkopplæring og sikkerhetsutstyr. Grunnlaget for holdninger til sikkerhet legges i barneårene, og derfor må trafikkopplæring starte tidlig. Voksne i hjem, barnehage og skole er rollemodeller og har ansvar for at barn og unge utvikler evne til refleksjon, risikoforståelse, til å ta andres perspektiv og til å samarbeide. Trafikkopplæring hjemme Foreldrene har hovedansvaret for trafikkopplæring med egne barn. Vi ønsker å stimulere til mer og bedre trafikkopplæring hjemme og bevisstgjøre foreldre som rollemodeller. Barnas Trafikklubb har mange gode oppgaver for barn og veiledning for foreldre. Flere barnehager har gitt ut informasjon om Barnas Trafikklubb til foreldre. Barnehage Trafikkopplæring er ikke obligatorisk i barnehagens rammeplan, men Trygg Trafikk stimulerer til trafikkopplæring gjennom kurs og læringsressurser. Det ble ikke gjennomført kurs for barnehageansatte i 2014 på grunn av mangel på påmelding til oppsatte kurs. Trygg Trafikk har besøkt flere barnehager i løpet av året med materiell, råd og veiledning. Videre er det sendt ut materiell til ytterligere barnehager etter forespørsel. Hovedhensikten med kurs og informasjon er å motivere barnehagene til å sette trafikk på dagsorden, både i rutinene for driften og som del av barnehagens innhold. Det er også viktig at trafikk blir et tema på foreldremøtene. SKOLE Læreplanen for grunnskolen, Kunnskapsløftet, inneholder klare kompetansemål om trafikk både på barnetrinn og ungdomstrinn. I regi av Utdanningsdirektoratet er det gjennomført en nasjonal kartlegging om trafikkopplæring i skolen. Kartleggingen viser at skoler som omtaler trafikk i egne planer og organiserer trafikkopplæringen gjennom «trafikkansvarlig lærer» e.l. følger opp trafikk som en del av Kunnskapsløftet i større grad enn andre, involverer foreldrene mer i trafikkopplæringen og bruker varierte læringsressurser. Med bakgrunn i disse funnene har Trygg Trafikk etablert en ambassadørordning med lærere i grunnskolen. Ambassadører i Hordaland Hordaland hadde i 2014 to lærere med i Trygg Trafikks nasjonale ambassadørordning. Det er Monica Berntsen på Knappskog skole i Fjell kommune og Siv Marøen på Løvås oppvekstsenter i Bergen kommune. Ambassadørene tester ut materiell og opplegg og sprer informasjon om trafikkopplæring og aktiviteter i sitt nettverk. Knappskog skole ble i 2014 godkjent som Hordalands første «Trafikksikre skole» for det systematiske trafikksikkerhetsarbeidet som Monica har stått i spissen for. Trygg Trafikk-Ambassadørene har formell kontrakt med 3

4 lekende og impulsive veiledning perspektiv Kjennetegn: jevnaldrende TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT HORDALAND 2014 Elever på 2. og 3. trinn Barna får gradvis mer trafikkerfaring. De får bedre kroppskontroll, men er fortsatt impulsive og lekne. Bevegelsene blir mer automatiserte, noe som gir dem muligheter til å konsentrere seg bedre om trafikken rundt seg. De fleste Elever på 4. og 5. trinn Elever på dette nivået begynner å få erfaring som selvstendige trafikanter. De fleste har god motorikk og kroppsbeherskelse. De kan er nysgjerrige og har mye energi. Konsentrasjonen blir bedre, men de kan være ukonsentrerte i trafikken, spesielt sammen med flere barn. Elevene tenker fortsatt konkret og ser verden utfra seg selv. Når de eksempelvis ser en bil, så vil de tro at bilføreren også ser dem. Kjennetegn: tolke og dra nytte av det de ser og hører i trafikken, men fremstår ofte som større, mer erfarne og modne enn de egentlig er. Elevene er ikke lenger så regelbundne og stiller oftere spørsmål til regler og rutiner. Hva jevnaldrende mener får etter hvert mer betydning, ikke bare hva de voksne sier. VEILEDER SÆRLIG FARLIG ELLER VANSKELIG SKOLEVEI mer kroppskontroll, men fortsatt tenker konkret og trenger konkret har vanskeligheter med å ta andres har trafikkerfaring fra eget nærmiljø fremdeles opptatt av regler ikke lenger så regelbundne, regler tilpasses eller droppes stiller mer spørsmål og aksepterer ikke ukritisk voksnes pålegg og anbefalinger mer selvstendige begynner å relatere seg mer til 14 T R y GG T RAFIKK Trygg Trafikk i tre år, deretter opprettholdes kontakten mer uformelt. På denne måten øker Trygg Trafikks nettverk i skolen år for år. Skolebesøk Trygg Trafikk har drevet utstrakt direkte opplæringsvirksomhet, med besøk på nærmere 60 grunnskoler i På barnetrinnene har opplæringen vært særlig rettet mot sykkelopplæring, refleksbruk, skolebuss, gå i trafikken og generell trafikksikkerhet. Fylkesfinalen i sykling I samarbeid med en rekke andre etater og organisasjoner, ble fylkesfinalen i sykling gjennomført også i Skolene har kvalifisering på vårparten i 6. klasse. Resultatene for beste jente og beste gutt blir levert Trygg Trafikk. Disse blir da med i finalen som går i september når elevene er kommet i 7. klasse. I selve finalen må deltakerne gjennom en teoriprøve på rundt 50 spørsmål, samt sykle en løype på om lag 2,5 3 km. Her er det lagt inn 9 poster der deltakerne enten blir observert på atferd, spurt spørsmål eller må vise balanseferdigheter. De 6 beste deltakerne i jenteklassen og gutteklassen premieres. Refleksjakt Den store refleksjakten er blitt et populært tiltak i skolene. Trygg Trafikk inviterer alle 4. og 5. klassinger til å finne fram alle refleksene de har hjemme og ta disse med på skolen for opptelling. Deretter tar elevene med seg refleksene hjem igjen og fester to reflekser i alle ytterjakkene i huset. Totalt deltok 576 elever, Og disse samlet inn nærmere reflekser. Vinner ble 5. klasse Skulestad skole (Voss), og andre plass gikk til 4. klasse ved samme skole. Tredje plass gikk til 4. klasse ved Sagstad skole (Meland). Trygg Trafikk og det stedlige politiet delte ut premier, diplomer, boller og brus/vann. Trygge skoleveier og trygg skoletransport Det er stort fokus på at elever skal ha trygge skoleveier. Det er hvert år viktig å minne både foreldre og andre som kjører langs skoleveiene, at de må ta spesielt hensyn. Trygg Trafikk mener at skoleplikten her i landet må forutsettes oppfulgt av retten til å komme trygt til og fra skolen. Dette krever betydelig innsats både fra bevilgende myndigheter, kommuner, skoler og foreldre. Trygg Trafikk i Hordaland får jevnlig henvendelser som gjelder skoleveier og skoletransport. Mange foreldre føler seg utrygge i forbindelse med barnas skolevei. Samtidig er foreldrekjøring til skolene en av årsakene til at skoleveien oppleves som farlig. Trygg Trafikk gir veiledning til foreldreutvalg ved skoler og enkeltforeldre. Svært mange skolebusser er nå utstyrt med setebelter, men nå er det en stor utfordring å få elevene til å ta dem i bruk. Særlig farlig skolevei Det kommer svært mange henvendelser fra foreldre, kommuner og fra fylkesmannen angående «Særlig farlig skolevei» i Opplæringsloven 7. Trygg Trafikks veileder om emnet er etterspurt og den sendes ut til alle som ønsker den. Det gis mye veiledning på telefonen. Unntaksvis er distriktslederen på befaring på skoleveier. 4

5 «Trygg Trafikk i Hordaland får jevnlig henvendelser som gjelder skoleveier og skoletransport. Mange foreldre føler seg utrygge i forbindelse med barnas skolevei. Samtidig er foreldrekjøring til skolene en av årsakene til at skoleveien oppleves som farlig.» UNGDOM Et av de tydeligste og alvorligste kjennetegnene ved alvorlige trafikkulykker, er at ungdom er sterkt overepresentert. Ungdom mellom 15 og 24 år er involvert i om lag 1 av 4 alvorlige vegtrafikkulykker i Norge, mens de kun står for 7 % av trafikkarbeidet. Selv om andelen ungdomsulykker har gått ned, gjenstår det fremdeles mye før vi har klart å rive ned «Trollveggen». Myndigheter på alle nivåer har høye ambisjoner om å redusere antall ungdomsulykker. Trygg Trafikk har to tilnærminger i dette arbeidet. Hovedsatsningen er skoletiltak som rettes mot alle og har til hensikt å styrke den gode atferden. I tillegg er det viktig med målrettede tiltak direkte mot kjente høyrisikogrupper innenfor ungdomsgruppen. Valgfag trafikk og Trafikalt grunnkurs i skolen Fra høsten 2013 kunne ungdomsskolene tilby Trafikk som valgfag. Trafikalt grunnkurs kan inngå som en del av faget, elevene kan få dette godkjent dersom læreren har et kvalifiseringskurs. Dette er en ny og viktig arena som vil benyttes for å nå både elever og foresatte på en bedre måte enn før. For at valgfaget kan godkjennes som trafikalt grunnkurs, må skolene følge Statens vegvesen sine bestemmelser for opplæringen. Real life Auto «Real life Auto» er et gratis kurs om trafikksikkerhet for ungdom, utformet som et spill. Real Life Auto kan spilles av alle som har en nettleser og en mobiltelefon. Hovedmålgruppen er elever på guttedominerte, yrkesfaglige utdanninger. Disse ungdommene har behov for mer kunnskap om trafikksikkerhet og bedre holdninger. Mange av dem har stor interesse for bil og motor, og flere utdanner seg til yrker hvor de tilbringer mye tid i bilen. Etter at spillet er gjennomført får ungdommene en attest som kan legges ved søknad om lærlingeplass. Det har vært krevende å få ungdommer til å gjennomføre dette opplegget. Erfaringer viser at det er vanskelig å få dette gjennomført uten at lærerne setter av tid til det og lar det inngå som en del av undervisningen. Kun ca. 50 ungdommer gjennomførte dette kurset i Hordaland i Kun et fåtall av disse igjen hentet ut attest i etterkant av gjennomført kurs. Rebusløpet Rebusløpet for russen ble gjennomført også i I alt deltok over 100 biler fra nærmere 30 skoler til start. Totalt var alle deltakerne i 63 % av bilene edru ved fullført rebusløp. Det er et nasjonalt mål om at 25% av ungdomsskolene skal tilby trafikk som valgfag innen I Hordaland tilbyr allerede 23 % av skolene dette valgfaget i 2014! 5

6 «Rebusløp». Foto: Arne Aase Rebusløpet har start og mål ved Bergen Trafikkstasjon (Statens vegvesen) i Fyllingsdalen. Deltakerne var gjennom 9 poster rundt om i søndre og vestre bydeler. Postene handler om trafikksikkerhet, presisjonskjøring, førstehjelp, spørsmål og ren underholdning. En rekke samarbeidspartnere deltar i arrangementet, og ca. 90 personer deltar for at russen skal få et morsomt, sikkert og godt rebusløp. Ungdom og trafikk ungdom og rus Trygg Trafikk har et fast opplegg for avgangsklassene i videregående skolene utenfor Bergen kommune. Hvert år får russen på yrkesfaglige linjer og folkehøgskoler i fylket tilbudet om opplegget «Ungdom og trafikk ungdom og rus». De fleste skolene takker ja til dette opplegget som tar for seg, bl.a. fart og konsekvenser, risikokjøring, faresignaler, førers ansvar, eiers ansvar, passasjerenes ansvar, kollisjonskrefter, rus og konsekvenser, hva ungdom selv kan gjøre for at ulykker ikke skal skje, oppførsel i russetiden. «Ungdom og trafikk ungdom og rus» er blitt et populært og etterspurt opplegg for skolene. Samarbeidspartnere her er politi / lensmannsetaten, ambulanse og helsesøster. Russearrangement i Nordhordland Trygg Trafikk deltar i Trafikkfaglig samarbeidsutvalg (TSU) i Nordhordland, sammen med nødetatene i regionen. TSU arrangerte i april det årlige russearrangementet for russen og folkehøgskolene i Nordhordland. Om lag 450 elever deltok sammen med lærere på arrangementet som foregikk på Nordhordland Folkehøgskule. Første del av arrangementet er utendørs, med bilslipp fra 28m høyde (tilsvarende krasj i 80 km/t). Deretter fikk elevene oppleve en realistisk redningsøvelse, før de fikk muligheten til å studere bilvraket og snakke med redningspersonellet. Arrangementet fortsatte innendørs med innlegg fra pårørende etter omkomne og trafikkskadde, i tillegg til bidrag fra redningspersonell, prest og Trygg Trafikk. TSU gjennomførte over 30 ulike trafikksikkerhetsaktiviteter i 2014, med hovedfokus på barn og ungdoms trafikantatferd. Trafikksikkerhetsarbeidet som skjer i regi av TSU i Nordhordland har fått mye positiv oppmerksomhet, og i desember 2014 mottok TSU 1,2 mill. kroner i tilskudd fra Gjensidigestiftelsen for å videreføre og styrke arbeidet sitt. «Trygg Trafikk har et fast opplegg for avgangsklassene i videregående skolene utenfor Bergen kommune.» 6

7 TRAFIKKSIKKERHET MÅ PRIORITERES Trygg Trafikk er en pådriver og aktør for bedre trafikksikkerhet, med særlig vekt på trafikantrettede tiltak. Dette innebærer et engasjement i beslutningsprosesser både politisk og i forvaltningen på alle nivåer og i alle sektorer. Etablering av Hordalands fylkestrafikksikkerhetsutvalg (FTU) I Hordaland fylkeskommune har trafikksikkerhetsarbeidet i mange år vært organisert gjennom et administrativt fylkestrafikksikkerhetsråd (FTR). I 2014 ble dette endret, og fylkeskommunen gjenopprettet et eget politisk utvalg til å ivareta ansvaret for å samordne trafikksikkerhetsarbeidet i Hordaland. Trygg Trafikk er konsultativt medlem i FTU. Etter at Trygg Trafikk ble samlokalisert med fylkeskommunen fra november 2014, har FTU og fylkeskommunen blitt en enda viktigere samarbeidspartner for Trygg Trafikk i Hordaland. Trafikksikkerhetskonferansen Hvert år arrangerer fylkeskommunen en egen trafikksikkerhetskonferanse, i 2014 var konferansen i regi av FTU. Hovedmålgruppen for konferansen er kommunene og målet er å gi kunnskap om trafikksikkerhet, inspirere til innsats og bygge nettverk. Trafikksikker oppvekst og trafikksikker kommune var sentrale tema på årets konferanse, med Trygg Trafikk som bidragsytere både distriktsleder og opplæringssjef. På konferansen mot tok Knappskog skole skilt som bevis på at de er Hordalands første «Trafikksikre skole». Trafikksikker kommune Lokalt trafikksikkerhetsarbeid i kommunene er avgjørende for å nå nasjonale mål om reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Kommunene er en viktig aktør i arbeidet med å forebygge trafikkulykker. Som veieier, barnehageog skoleeier, arbeidsgiver, kjøper av transporttjenester og ansvarlig for beboernes helse og trivsel har kommunen et stort ansvar for å forebygge ulykker. For å lykkes i dette arbeidet må alle kommunens etater involveres i arbeidet og den enkelte etatsleder ta sitt ansvar. Arbeidet må forankres i den politiske og administrative ledelsen. Trafikksikker kommune er et godkjenningssystem med kriterier og sjekklister som kommunen må jobbe etter. I Handlingsplan for trafikksikkerhet har Avtroppende distriktsleder Arne Aase deler ut «Trafikksikker skole»-skilt til Knappskog skole i Fjell kommune. Trygg Trafikk-ambassadør Monica Berntsen tok imot prisen sammen med rektor Odd Erik Kjeldstad og elevrådsleder Martine Heggøy. Foto: Vigleik Brekke, Fjell kommune 7

8 Gustav Bahus, leder for FTU, samt ordførerne Eirik Haga (Vaksdal) og Per Lerøy (Austrheim) signerer intensjonsavtale. Foto: Stanley Hauge, Hordaland fylkeskommune. Hordaland fylkeskommune nedfelt et mål om at ti kommuner skal være godkjent innen utgangen av Arbeidet med Trafikksikker kommune startet opp mot slutten av 2014, og det ble startet opp arbeid med Vaksdal og Austrheim kommuner. Også Lindås kommune varslet at de ønsket å være med i pilotprosjektet for godkjenning som «Trafikksikker kommune». Ettertankens dag Ettertankens dag er et stort samarbeidsprosjekt mellom en rekke ulike trafikksikkerhetsaktører fra offentlige etater til forsikringsselskap og frivillige organisasjoner. Ettertankens dag er etablert som en egen forening. Trygg Trafikk har en sentral rolle i foreningens aktiviteter, som sekretær og deltaker i arbeidsgruppen. Målet er å sette fokus på trafikkulykkene, lage en arena der pårørende kan minnes sine og der etater, organisasjoner og frivillige kan vise sin medfølelse og sitt engasjement for trafikksikkerhet. Ettertankens dag er inndelt i to arrangement en minnemarkeringen i januar og et TS-arrangement om sommeren. Minnemarkeringen «Ettertankens dag» ble arrangert for 17. gang. Ordfører i Bergen og fylkesvaraordfører var blant de som bidro med minneord, blomsternedlegging og lystenning i arrangementet i Korskirken På sommerarrangementet på Festplassen i Bergen, stilte deltakende organisasjoner med materiell, demonstrasjoner og aktiviteter. Nødetatene arrangerte blant annet en full redningsdemonstrasjon. Bistand i utarbeiding av kommunale trafikksikkerhetsplaner Trygg Trafikk bistår løpende kommuner i arbeidet med rullering av trafikksikkerhetsplaner. I 2014 gjaldt dette spesielt Os, Fusa, Askøy, Fjell (plan for sykkeltraseer) og Sund kommuner. «Målet er å sette fokus på trafikkulykkene, lage en arena der pårørende kan minnes sine og der etater, organisasjoner og frivillige kan vise sin medfølelse og sitt engasjement for trafikksikkerhet.» Fylkestingsvalget 2015 Alle de politiske partiene utarbeider program for den neste perioden. Trygg Trafikk har sendt innspill til programmene. Målet er å få trafikksikkerhet høyere prioritert. 8

9 TRAFIKANTENES VALG Trafikantenes valg i trafikken har stor betydning for ulykkesrisiko og skadeomfang. Kunnskap om ulykkesomfang, årsaker og risiko setter trafikanter i stand til å ta bevisste og trygge valg. Trygg Trafikk tar et særlig ansvar for å påvirke trafikantene til bruk av fotgjengerrefleks, sykkelhjelm og riktig sikring av barn i bil. Sikring av barn i bil Det er fortsatt mye usikkerhet i forhold til sikring av barn i bil. Dette er blant de temaene Trygg Trafikk får flest henvendelser om fra publikum og mye tid går med til å gi råd og veiledning på telefon. Det er både privatpersoner og ansatte i barnehager og skoler som søker informasjon. Nasjonal tiltaksplan har et mål om at 60 % av alle barn i alderen 1-3 år skal være sikret bakovervendt i bil. Tellinger i Hordaland våren 2014 viste at 51 % av barn i denne aldersgruppen satt bakovervendt. Det sendes ut brosjyrer til helsestasjoner og barnehager. På alle kurs for barnehageansatte får dette temaet en egen bolk. Her vektlegges det spesielt at riktig sikring av barn i bil bør inn som tema på foreldremøter og i barnehagenes internkontrollsystem. Refleks Nasjonal tiltaksplan har mål om økning i andel fotgjengere som bruker refleks. For perioden er det mål om økning fra 25 % til 40 % for byer/tettsteder og fra 48 % til 60 % på landevei. Trygg Trafikk har gjennomført tellinger av voksne fotgjengere i flere år og det viser seg dessverre å være krevende å endre praksis. I 2014 viser tallene at 29 % av de voksne i Hordaland bruker refleks når de går ute om kvelden. Dette er lavere enn landsgjennomsnittet, som ligger på 32 %. Den største utfordringen i Hordaland er lav refleksbruk i by/tettsted. Mens nesten 50 % bruker refleks på landeveien, er andelen i by/tettsted helt nede i 25 %. Den nasjonale refleksdagen ble arrangert 28. oktober. I Hordaland ble dagen markert med refleksutdeling i samarbeid med Bergen Trafikkstasjon og Norges Lastebileierforbund i Bergen sentrum. Om lag reflekser ble delt ut, sammen med informasjon om betydningen av å bli sett. «Den største utfordringen i Hordaland er lav refleksbruk i by/tettsted. Mens nesten 50 % bruker refleks på landeveien, er andelen i by/tettsted helt nede i 25 %.» 9

10 OMKOMNE I VEGTRAFIKKEN På landsbasis omkom 149 personer i vegtrafikkulykker i I Hordaland omkom 11 personer, i tillegg omkom 4 personer fra Hordaland i ulykker andre steder i landet. Ulykkesutvikling Hordaland Antall omkomne i Hordalandstrafikken varierer fra år til år, og det er ikke mulig å bruke dette tallmaterialet til å si noe om trender eller utvikling. Samtidig er det selvsagt gledelig at tallet på omkomne er det laveste i fylket siden Hvis vi ser det i sammenheng med antall hardt skadde, ser vi at utviklingen er tydelig positiv. Det er likevel viktig å understreke at utviklingen i alvorlige ulykker i Hordaland ikke er like positiv som landsgjennomsnittet. Mens reduksjonen i antall drepte og hardt skadde siden 2000 i Hordaland er om lag 22 %, er tilsvarende tall for landet som helhet så høyt som 45 %. Hovedårsaken til dette er at Hordaland ikke har hatt en positiv utvikling for alvorlige møteulykker siden år For å få et helhetlig bilde av ulykkesutviklingen av Hordaland, er det også interessant å ta med de ulykkene som fikk et mindre alvorlig utfall. Grafen under viser en svært positiv utvikling som gir grunn til optimisme for trafikksikkerhetsarbeidet i fylket i årene fremover. «Mens reduksjonen i antall drepte og hardt skadde siden 2000 i Hordaland er om lag 22 %, er tilsvarende tall for landet som helhet så høyt som 45 %.» 10

11 TRAFIKANTGRUPPE Totalt Bilførere Bilpassasjerer Motorsyklister Mopedister Syklister Fotgjengere Sum OVERSIKT ANTALL DREPTE OG SKADDE I HORDALAND OVERSIKT ANTALL LETTERE SKADDE I HORDALAND Antall mennesker 50 Antall mennesker Skadet Drept Lettere skadet

12 ØKONOMI OG FINANSIERING Trygg Trafikks distriktsleder lønnes av Trygg Trafikk. Reiseutgifter i fylket og kontorhold dekkes av Hordaland fylkeskommune, samferdselsavdelingen. Tiltaksmidlene er tildelt fra FTU sitt budsjett. Ubrukte midler overføres til I løpet av første halvår 2015 vil Trygg Trafikk sammen med fylkesadministrasjonen dekke inn merforbruk på enkeltposter ved å overføre mindreforbruk fra andre poster. I tillegg er det behov for å fjerne «døde» poster som ikke har vært i bruk de siste årene. Regnskapet blir ført av regnskapsfører i Trygg Trafikk og revidert av BDO AS. Merknader til regnskapet Regnskapet viser et lite merforbruk i resultat. Det er likevel slik at det på enkeltposter er betydelige avvik fra budsjett, både i form av mer- og mindreforbruk. De viktigste avvikene er: Kurs politi, lærere mindreforbruk på kr , som skyldes at enkelte planlagte barnehagekurs ble avlyst. Russ og videregående skoler mindreforbruk på kr , som skyldes at kostnadene over flere år har vært lavere enn budsjettert beløp. Reise, kontor og telefon merforbruk på kr , som skyldes at utgifter over flere år har vært høyere enn budsjettert beløp. I tillegg hadde Trygg Trafikk Hordaland to ansatte (overlapp avtroppende og påtroppende distriktsleder) i november og desember 2014, med dertil høyere administrative kostnader. Aktivitet Overført fra 2013 Inntekter 2014 Kostnader 2014 Overføres til Royalties Lys til ettertanke Kurs politi, lærere Refleks Russ og vgs Trafikksikre kommuner Fylket Lokal telling Blinde og svaksynte Kurs barnehage og Tarkus Sykkelaktiviteter mellomtrinn Barnehage/grunnskole Innsamlede midler Reise, kontor og telefon Totalt

13 FRAMTIDIGE BEHOV OG MULIGHETER Ulykkesstatistikk og utvikling i Hordaland viser at det er særlige utfordringer i fylket vårt. Over mange år har Hordaland ligget høyt på statistikkene over antall drepte og hardt skadde. Selv om utviklingen over tid har vært klart positiv, har den vært langt mindre positiv enn tilsvarende for landsgjennomsnittet. Samtidig som det gjøres mye godt trafikksikkerhetsarbeid i Hordaland, er det muligheter for at vi som utgjør de sentrale aktørene kan bli flinkere til å jobbe systematisk, koordinert og målrettet. Fylkeskommunen, gjennom et nyopprettet FTU, vil ha en naturlig nøkkelrolle i arbeidet med å styrke samordningen av trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. To viktige mekanismer for å få til dette, vil være: Innhente erfaringer fra andre fylkeskommuner/ftu Styrke fokuset på systematisk, trafikantrettet adferd Trygg Trafikk har mulighet til å være en pådriver og støttespiller for fylkeskommunen og FTU i dette arbeidet. Dette kan vi blant annet gjennom følgende viktige tiltak/ områder. Trafikksikker kommune Kommunene har god oversikt over de fysiske trafikksikkerhetstiltakene og gjennomgår årlig hva som skal prioriteres. Men de har i liten grad systematisert de trafikantrettede tiltakene som de etter gjeldende planverk er pålagt, og det mangler avklarte ansvarsforhold og rapporteringsrutiner. Det er viktig at dette nå prioriteres, det store potensialet ligger på de ikke-fysiske tiltakene. Trygg Trafikk har utarbeidet kriterier som skal ligge til grunn for et grundig og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid i kommunen. Kriteriene bygger på gjeldende lover og forskrifter. Trafikk valgfag Det er fortsatt viktig å prioritere innsatsen mot ungdomsulykker. Mange ungdomsskoler i Hordaland tilbyr nå trafikk som valgfag. Ungdommer som velger dette faget vil få 57 timer i året med trafikk, holdninger og risikoforståelse. Dette er et betydelig bidrag til å redusere ungdomsulykkene. Trafikalt grunnkurs kan være en del av valgfaget. Men for at elevene skal få dette godkjent, må læreren ha bestått tilleggsutdanningen «Trafikalt grunnkurs for lærere i offentlig skoleverk». Trygg Trafikk vil informere om og motivere til at mange lærere tar dette kurset. Vi vil også invitere til nettverksmøter for lærere som underviser i dette valgfaget. Bruk av verneutstyr i trafikken Bilbelte, hjelm og refleks har nasjonale måltall og vi må følge utviklingen nøye ved å se på og formidle resultatene av de årlige tellingene i Hordaland. Erfaringsvis vet vi at pålitelig statistikk er avgjørende for økt medieinteresse. At vi får gode oppslag i media er svært viktig for å holde oppe fokuset på bruk av verneutstyr og trafikksikkerhet generelt. I tillegg er det vesentlig at Trygg Trafikk er en pådriver for økt kontrollvirksomhet og skjerpede sanksjoner ved justismyndigheter og Politiet. For å nå de ambisiøse målsettingene om reduksjoner i drepte og hardt skadde i vegtrafikken, er vi avhengig av å få flere til å respektere fartsgrensene. For at Trygg Trafikk skal lykkes enda bedre som pådriver og støttespiller for myndighetene, er vi avhengige av i større grad å bli oppfattet som en relevant og interessant samarbeidspartner på høyt (ledelses)nivå for Statens vegvesen, Politiet, fylkeskommunen og kommunene. Dette skal vi bli ved å: Fokusere på systemrettet påvirkningsarbeid Trygg Trafikk skal bruke ressursene på å synliggjøre utfordringer og løsninger for de viktige, store samfunnsaktørene. Dette innebærer at Trygg Trafikk må bruke mindre ressurser på operativt opplæringsarbeid direkte mot målgruppene. Profesjonalisere det politiske pådriverarbeidet for å sikre at trafikksikkerhet kommer høyere på agendaen for besluttende myndigheter Jobbe kunnskapsbasert og bidra med relevant kunnskap til media, beslutningstakere og premissleverandører 13

14 EGNE NOTATER 14

15 TRYGG TRAFIKK I HORDALAND Distriktsleder : Øivind Hauge Støle Postadresse : Postboks Bergen Mobil : E-post : stole@tryggtrafikk.no Samarbeidspartnere Statens vegvesen Region vest Hordaland politidistrikt Utrykkingspolitiet distrikt 6 (Haugaland og Sunnhordland, Hordaland og Sogn og Fjordane) Norges Automobilforbund (NAF), avdeling Bergen og omegn Motorførernes avholdsforbund (MA) Hordaland fylkeskommune Kommunene i Hordaland Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Organisasjonen «Ettertankens dag» Norges Lastebileierforbund region 5 (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane) Fylkesmannen i Hordaland Bergen kommune Trafikkfaglig samarbeidsutvalg (TSU) i Nordhordland Gjensidige forsikring Tryg forsikring If forsikring 15

16 TRYGG TRAFIKK HORDALAND Spelhaugen 12, 5147 Fyllingsdalen Pb Fyllingsdalen, 5845 Bergen Tlf: TRYGG TRAFIKK Tollbugata 32 Postboks 277 Oslo Sentrum, 0103 Oslo Tlf: