Saksframlegg. Saksgang: Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet

Transkript

1 Engerdal kommune Saksmappe: 2015/ /2016 Saksbehandler: Svein Åge Jakobsen Saksframlegg Søknad om dispensasjon etter plan og bygningslovens kapittel 19 - fradeling av skogshusvære (Sorksjøkoia) Gnr 165 Bnr 1 - Søker: Statskog SF Saksgang: Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: 1 Søknad om fradeling - gnr 165/1 - Sorksjøkoia 2 Situasjonskart Øvrige saksdokumenter: 1. Høringssvar Fylkesmannen i Hedmark 2. Høringssvar Hedmark Fylkeskommune 3. Høringssvar Statens Vegvesen 4. Høringssvar Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Rådmannens forslag til vedtak: Saken er behandlet i henhold til delegeringsreglementets 12 g. 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 godkjennes søknad om dispensasjon fra gjeldende kommuneplan med formål om deling av skogshusvære (Sorksjøkoia) på punktfestet tomt øst for Sorksjøen Gnr 165 Bnr 1 til Engerdal fjellstyre som skal drive utleie av skogshusværet til allmennheten. 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 20-2 godkjennes omsøkt skogshusvære omdisponert fra skogshusvære til utleiehytte. 2. Det settes følgende vilkår: Det tillates ordinært vedlikehold på koiene for å ivareta eksisterende standard og bruk. Det tillates ikke endringer på koiene før kommunens kulturminneplan er ferdigbehandlet, planene vil etter at den er vedtatt sette føringer for det enkelte skogshusvære. Engerdal Fjellstyre må etablere gode rutiner for søppelhandtering i tilknytning til koia. 3. Vedtaket føres i planregisteret, jfr. kart- og planforskriftens Bakgrunn: Statskog SF søker om fradeling av 13 skogshusvær på statsallmenningen i Engerdal. Formålet med delingen er salg til Engerdal Fjellstyre. Skogshusværa skal tilbys allmennheten gjennom utleie. Dette er ikke i tråd med vedtatte planer og søknaden behandles som en dispensasjonssak etter plan- og bygningslovens Partene er enig om utvisningsforretning i h.h.t. Fjellovas 35 vedrørende omsøkte skogshusvær. Selger opplyser at de ønsker punktfester med festenummer.

2 De omsøkte koiene er geografisk spredt over kommunen. Alle 13 av skogshusvære ligger innenfor areal avsatt til LNFR-område i kommuneplanens arealdel. 9 av de omsøkte skogshusværa ligger også innenfor Elgå reinbeitedistrikt/svahken sijte. Av disse ligger et skogshusvære ligger innenfor Kvisleflået og Hovdlia naturreservat. Et skogshusvære ligger innenfor Femundslia landskapsvernområde. Et av skogshusværa ligger innenfor regulert område (for fiskebuer) på Elvålsvollen. De fleste skogshusværa har etter det rådmannen kjenner til vært utleid på åremål tidligere. Sorksjøkoia Gnr 165 Bnr 1 Koia ligger øst for Sorksjøen. Koia ligger ca. 440 meter vest for skogsbilvei og ca. 585 meter rett sør for fylkesvei 654. Koia ligger ca. 15 meter fra strandkanten. Dispensasjonssøknaden skal vurderes etter kriteriene i plan- og bygningsloven (pbl) 19-2 andre ledd. 1. Det skal kunne gis dispensasjon dersom formålet/hensynet til planen, i dette tilfelle kommuneplanens arealdel ikke blir vesentlig tilsidesatt. En viss tilsidesettelse av formål/hensyn aksepteres. Det er den vesentlige som er til hinder for dispensasjon. 2. I tillegg skal det kunne gis dispensasjon dersom, etter en samlet vurdering, fordelene ved å tillate tiltaket er større enn ulempene. Saken er oversendt Statens Vegvesen, fylkesmannen, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/reindriftsavdelingen og fylkeskommunen for uttalelse. Statens Vegvesen har ingen spesielle planfaglige merknader til saken. Fylkeskommunenes betraktninger: Planfaglig forhold: Fylkesdirektøren forutsetter at kommunen ved behandling av saken gjør en helhetlig vurdering i forhold til bakenforliggende hensyn i lov- og planverk, og samtidig vurderer faren for evt. presedens. Dette må legges til grunn for vedtaket/vedtak. Fylkesdirektøren legger videre til grunn at det må knyttes vilkår til evt. Positive vedtak som sikrer at det gjennomføres ordinært vedlikehold på koiene for å ivareta eksisterende standard og bruk, og at det ikke gis rom for utvidelser i forhold til areal og standard. Utover dette har ikke fylkesdirektøren vesentlig planfaglige merknader til søknaden. Kulturvernfaglige forhold: Nyere tids kulturminner: Engerdal kommune har under arbeid en kommuneplan for kulturminner. Det er all grunn til å tro at skogshusvær knyttet til den tradisjonelt viktige skognæringa i planen vil være viktige og prioriterte kulturminner for bevaring og formidling. Bruk av koiene til fritidsbruk trenger ikke være i strid med tanken om vern og formidling, tvert i mot kan bruk og utleie både gi flere tilgang til og opplevelse av koiene, og gi inntekter til vedlikehold og tilrettelegging. Det man må unngå, er at slik bruk fører endringer av bygningene og svekker deres kulturminneverdi. Det er et ganske stort sprik mellom dagens forventninger til komfort og plass i fritidsboliger, og hva eldre skogskoier kan by på av den slags. Det må derfor forutsettes at koiene ikke blir gjenstand for utvidelser og utbedringer, eller andre tiltak utover, enkelt vedlikehold. Kommuneplanen har bestemmelser for koier og buer i LNFR-områder som skal hindre at de blir utgangspunkt for hyttebygging i slike områder. Det er viktig i et kulturminneperspektiv at dette håndheves og etterleves. I en kommende kommuneplan for kulturminner vil det bli gjort en verdivurdering av hver enkelt koie, som det kan knyttes bestemmelser til, slik at de enkelte koier kan få grad av vern avhengig av sjeldenhet, representativitet, autentisitet osv. I mellomtiden er det viktig at man viser en avventende holdning når det gjelder tiltak på alle koiene i Engerdals skoger.

3 Automatisk fredete kulturminner Fylkesdirektøren kan ikke se at en fradeling av eksisterende hytter skal ha konsekvenser for automatiske fredete kulturminner. Fylkesdirektøren har derfor ingen kommentarer til dette fagområdet. Fylkesmannen i Hedmarks betraktninger: Fylkesmannen har vurdert saken ut fra sine fagområder. Det forutsettes av det kun er snakk om ordinært vedlikehold på eksisterende koier. Vi viser til at det i gjeldende kommuneplan er egne bestemmelser for buer, koier og naust i LNFR-områder, og tiltak som oppføring av koier for utleie faller utenfor disse bestemmelsene. Vi viser videre til at enkelte av koiene ligger nær vann og vassdrag, og at det i gjeldende kommuneplanen er opprettholdt en byggegrense mot vann på 50 meter, målt ved gjennomsnittlig flomvannstand. Vi forutsetter at kommunen gjør en grundig vurdering av disse forhold for hver enkelt koie. Engerdal kommune stiller seg generelt positive til et salg av koiene til Engerdal fjellstyre, og utleie av koiene til allmennheten vurderes som et positivt formål. Fylkesmannen er enig i disse vurderingene, og allmennheten sikres tilgang til friluftsområdene og strandsonene ved at Engerdal fjellstyre skal holde vedlike og leie ut de omsøkte koiene. Vi legger til grunn at det etableres gode rutiner for søppelhåndtering i tilknytning til koiene. Det forutsettes at kommunen gjør en grundig vurdering av om lovens vilkår i 19-2 er oppfylt, om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt, samt at fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det må også vurderes om saken kan skape presedens for lignende type saker på et senere tidspunkt, og om dette samlet sett kan gi uønskede konsekvenser. Vi minner om at kommunen i sin behandling av saken også skal vurdere tiltaket etter naturmangfoldlovens prinsipper for offentlige beslutningstaking (nml 8-12). De vurderingene som kommunen gjør skal framgå av vedtaket. Fylkesmannen i Sør-Trøndelags betraktninger Høringssvaret gjelder skogshusvær som er i LNFR-område og som ligger innenfor Svahken sijte. Tjønnoddkoia, Brenthaugkoia og Hansbekkoia ligger i område som i reindriftens arealbrukskart er vist som årtidsbeitekategoriene sommer 2, høst 2, høstvinter 2, og vinter 2. Koiene ligger i nærheten av en flytte- og drivingslei som går i nord-sørlig retning på Femunden. Femundsisen blir brukt som flyttelei når reinen flyttes om vinteren. Reinen har i området naturlig nord-sørlig trekk som går mellom Femunden og Tjønnoddvola. Koia i Steinvika ligger i sommer 2, høst 1 og høstvinter 2 og vinter 2 beiteområder. Koia ligger mitt i en flytte- og drivingslei i tillegg til at den ligger i nærheten av flytteleia på Femundsisen. Det går også et naturlig reintrekk her. Sorksjøkoia ligger i sommer 2, høst 1 og høstvinter 2 beiteområder. Koia ligger mitt i flytte- og drivingslei. «Brannstasjon» ligger i sommer 2, høst 1 og høstvinter2 beiteområder. Sveenkoia ligger i vår 1, sommer 1, høst 1 og høstvinterbeiteområder. Kroketsjøkoia ligger i sommer 2, høst 1, høst 2 og høstvinterbeiteområder. Revlingkoia ligger i vår 2, sommer 1, høst 2, høstvinter 1 og - 2 og vinter 2 beiteområder. Årstidsbeitekategoriene vår 1 (kalvingsland) og høst 1 (brunstland) samt flytte- og drivingsleier er av reindriftsforvaltningen kategorisert som særverdiområder der det skal tas særskilt hensyn til reindrifta. Alle skogshusværene i LNFR/ innenfor Svahken sijte ligger i eller i nærheten av særverdiområder. Reindriftsavdelingen er med bakgrunn i dette meget skeptisk til at det skal åpnes for utleie til allmennheten i disse skogshusværene. Dette vil medføre økt ferdsel og forstyrrelse inn i særverdiområder for reindriften. Vi tar også med i betraktningen de planlagte skuterløyper i Engerdal kommune og man

4 må påregne at utleie av de somsøkte skogshusværene vil forsterke ferdselen på vinteren betraktelig. Dette vil medføre uønskede negative virkninger for reindriften i Svahken sijte og kommer i strid med nasjonale føringer om å ivareta en økologisk og økonomisk bærekraftig reindrift. Reindriftsavdelingen frykter også presedensvirkningen av en godkjenning av søknaden. Med bakgrunn i overnevnte opplysninger fraråder reindriftsavdelingen hos Fylkesmannen i Sør- Trøndelag at det gis dispensasjon som omsøkt på skogshusværene innenfor Svahken sijte. Vi ber om at et evt. positivt vedtak på disse sendes oss. Påklaging av vedtak vil da bli vurdert. Juridisk utgangspunkt: Plan- og bygningslovens formål er å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltaket skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til den enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og etiske utforming av omgivelsene. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan ikke dispensasjon gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Kommunen kan videre gi varig eller midlertidig dispensasjon og det kan settes vilkår. Det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Vurdering: En dispensasjon i fra gjeldende kommuneplan kan være med på å svekke planenes troverdighet og funksjon som styringsverktøy. Dispensasjon vil også kunne være presedensskapende i forhold til framtidige dispensasjonssøknader. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/reindriftsforvaltningen er skeptisk til å gi tillatelse til deling av skogshusvære innenfor Svahken sijte og begrunner dette med økt aktivitet i eller i nærheten av særverdiområder for reindriften. Rådmannen ser at økt ferdsel og bruk av området kan påvirke reindriften i området negativt. Området er klassifisert som: sommer 2, høst 1 og høstvinter 2 beiteområder. Koia ligger mitt i flytte- og drivingslei. Høst 1 er brunstområder og flytte- og drivingslei er definert som særverdiområder. Rådmannen poengterer betydningen av særverdiområder og at det skal tas særskilt hensyn til reindrifta. Rådmannen ser også at deling av skogshusvære kan skape presedens i forhold til private skogeiere som har skogshusvære som ikke lengere benyttes i ordinær skogsdrift. Både Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark Fylkeskommune har vurdert utleieformålet og ser at leieinntekter kan gi bedre vilkår for og ivare ta koia. Rådmannen mener at deling gir allmennheten tilgang på skogshusvære og dette vurderes positivt også ut i fra et folkehelseperspektiv. Det konkrete formålet med delingen er salg til Engerdal fjellstyre, som skal tilby skogshusværet til allmennheten gjennom utleie. Rådmannen vurderer formålet som positivt og ut i fra vurdering av helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet, ser rådmannen positive effekter. De fleste skogshusværa har etter det rådmannen kjenner til vært utleid på åremål tidligere. Her vil en dispensasjon stadfeste tidligere bruk. Kommunen har vurdert tiltaket etter bestemmelsene i naturmangfoldloven, og da spesielt I 8 heter det bl.a. at beslutninger som påvirker naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap. Kommunen mener å ha tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet i området og konsekvensene av det omsøkte tiltaket, slik at det ikke er nødvendig å innhente ny kunnskap om dette. Videre skal påvirkningen ses i sammenheng med økosystemets samlede belastning, jf. 10. Kommunen kan ikke se at tiltaket vil føre til at belastningen blir for stor for området. Naturmangfoldlovens 9, 11 og 12 vurderes som ikke relevant i denne sammenhengen.

5 Rådmannens vurdering av fordeler og ulemper med dispensasjon fra plan- og bygningslovens 19 2 blir i dette tilfelle at fordelene er langt større enn ulempene. Konklusjon: Rådmannen har vurdert at fordelene er langt større enn ulempene ved deling i dette tilfelle. Rådmannens forslag til vedtak er at dispensasjon gis med vilkår.