Risikokommunikasjon i samband med skred og flodbølge frå Åkneset. Kjetil Rød Statens vegvesen/høgskulen i Volda Ph.D (NTNU 2013)

Transkript

1 Risikokommunikasjon i samband med skred og flodbølge frå Åkneset Kjetil Rød Statens vegvesen/høgskulen i Volda Ph.D (NTNU 2013)

2 Risiko = sannsyn x konsekvens "Det er eit årleg sannsyn på >1/5000, dvs 0,2 promille, at skredet på 54 m 3 vil skje"

3 Korleis forstår vi risiko?

4 BAKGRUNN Ålesund Molde Åknes/Tafjord beredskapssenter Fjørå Åknes 13 km Tafjord Hellesylt Geiranger

5 DESIGN - METODE Fire bygder: To som har opplevd ei naturkatastrofe tidlegare (Fjørå og Tafjord); to utan slik forhistorie (Geiranger og Hellesylt) Undersøkinga, anonym (2008): - 22 utsegner var generert av fokus grupper og intervju - 76 utsegner frå standardiserte skjema - 14 sosio-demografiske data Skjemaene vart sendt til alle 875 vaksne 43.6% responderte (382 deltakarar, fem aldersgrupper)

6 Operasjonalisering av emner Nytte av risikokommunikasjon Tillit til ekspertar Vilje til evakuering Otte

7 ARTIKKEL 1 Rød, S.K., Botan, C., Holen A., (2011). Communicating risk to parents and those living in areas with a disaster history. Public Relations Review 37(4), RQ: Oppfatta innbyggarar i bygder med forhistorie risikokommunikasjon annleis enn andre? Nyttig risikokommunikasjon: Ansikt-til ansikt (folkemøter) Skriftleg (trykt) og elektronisk (internett) Kombinasjon av ansikt-til-ansikt og skriftleg/ elektronisk

8 ARTIKKEL 1 - FUNN Rød, S.K., Botan, C., Holen A., (2011). Communicating risk to parents and those living in areas with a disaster history. Public Relations Review 37(4), Innbyggarar i bygder med forhistorie syntes folkemøta var mindre nyttig enn annan informasjon Foreldre til barn som oppholdt seg i risikosonene for flodbølge syntes all risikokommunikasjon var nyttig

9 ARTIKKEL 2 Rød, S.K., Botan, C., Holen A., (2012). Risk communication and the willingness to follow evacuation instructions in a natural disaster. Health, Risk & Society 14(1), RQ: Korleis verkar sosiodemografiske karakteristikkar, individuelle egenskapar og relasjonen mellom ekspertar og innbyggarar inn på viljen til å følge evakueringsprosedyrane?

10 ARTIKKEL 2 - FUNN Rød, S.K., Botan, C., Holen A., (2012). Risk communication and the willingness to follow evacuation instructions in a natural disaster. Health, Risk & Society 14(1), Modell (forklaringskra0 39,8%): Dei som var villige gl å følge evakueringsprosedyrane: Sosiodemografiske karakterisgkkar (13,7%): - Budde i bygder med forhistorie - Hadde høgskule/universitetsutdanning (meir enn tre år)

11 ARTIKKEL 2 - FUNN forts. Individuelle eigenskapar (4,2%) Relasjonar med ekspertar (22%): - Hadde 7llit 7l ekspertane - Syntes risikokommunikasjon var nyig (folkemøte, trykt og elektronisk (internej)

12 ARTIKKEL 3 Rød, S.K., Botan, C., Holen A., (2012). Risk communication and worried publics in an imminent rockslide and tsunami situation. Journal of Risk Research 15(6), RQ 1: Kva kjenneteikner dei som har oje for ei naturkatastrofe? RQ 2: Har menneske som bur i ei bygd tula på éi hjørnesteinsverksemd (ekstraordinær verdi) meir oje for naturkatastrofe enn andre?

13 ARTIKKEL 3 - FUNN Rød, S.K., Botan, C., Holen A., (2012). Risk communication and worried publics in an imminent rockslide and tsunami situation. Journal of Risk Research 15(6), Modell (forklaringskra0 31%): Dei som hadde oje for skredet: Stolte på ekspertane Hadde dialog med ekspertane Brydde seg mindre om annan risiko

14 ARTIKKEL 3 - FUNN forts. Budde i ei bygd med éi hjørnesteinsverksemd Var villige gl å følge evakueringsprosedyrane Var kvinner Var foreldre Studien støjar forsking om at menneske som har oje for ein risiko er meir villige Kl å følge evakueringsprosedyrane enn andre

15 KONKLUSJON Folk oppfajar og tolkar risiko forskjellig Det er særs vikgg at innbyggarane opplever 7llit 7l ekspertane, men også at risikokommunikasjonen er nyig Foreldre gl barn og menneske som bur i bygder med forhistorie bør få spesiell merksemd (affekt) Det er posigvt å ha oje for ein risiko med omsyn gl evakuering

16 16