Saksbehandler: virksomhetsleder Rønnnaug Braastad. Lunner helse- og omsorgssenter P3-vedtak. Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Transkript

1 Arkivsaksnr.: 13/1541 Lnr.: 20256/16 Ark.: H31 Saksbehandler: virksomhetsleder Rønnnaug Braastad Lunner helse- og omsorgssenter P3-vedtak Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner Fase F2 iht. saksdokumentene som resterende P2- vedtak og P3-vedtak i henhold til gjeldende milepælsplan 2. Kommunestyret vedtar gjennomføring av neste fase av prosjektet med en økonomisk ramme for fasen på kr. 8,8 mill. 3. Søknad om investeringstilskudd fra Husbanken fremmes etter P4a-vedtak i juni Kommunestyret godkjenner intensjonsavtale for kjøp av tomt fra Lunner Almenning 5. Før endelig beslutning tas (P4b) vedtak må de økonomiske konsekvensene fullt ut belyses, herunder FDVU kostnader og kostnader til drift av tjenestene 6. Fremtidig bruk eller avhending av eksisterende sykehjem utredes videre 7. Kommunestyret vedtar bruk av massivtre som prinsipp for videre arbeid i prosjektet Side 1 av 9

2 Saksutredning: Historikk Etablering av nytt helse- og omsorgssenter i Lunner kommune har vært et prosjekt over noen år med en rekke problemstillinger. I kommunestyremøte den ble det vedtatt at «nytt sykehjem med tilhørende omsorgsboliger og hovedbase for hjemmetjenesten plasseres på Harestua». Forut for dette vedtaket var det gjennomført em omfattende lokaliseringsprosess. Like i forkant av behandlingen i kommunestyret den foretok Norconsult AS en overordnet vurdering av flomsituasjonen på Harestua. Vurderingen antydet at området kunne være utsatt for flom, samtidig som det ikke forelå data fra NVE som kunne understøtte eller dokumentere vurderingene. Videre konsekvenser av evt. flom måtte derfor utredes i neste fase. I perioden etter vedtaket den ble flomutredning gjennomført som et samarbeid mellom Lunner Almenning og Lunner kommune. Dette fordi situasjonen medførte konsekvenser både for den planlagte sentrumsutviklingen og helse- og omsorgssentret. Utredningene viste seg å være tidkrevende og har resultert i flere omfattende rapporter med anbefalte tiltak. Den første rapporten forelå ultimo mai Det var i etterkant av denne rapporten stor usikkerhet rundt aktuelle flomsikringstiltak og den økonomiske konsekvensen av foreslåtte utbedringstiltak. Videre utredninger ble gjennomført ila. høsten 2015, noe som resulterte i en rekke utførte flomsikringstiltak langs Klemma. Den siste rapporten fra Norconsult AS august 2016 er basert på en langt mer nøyaktig beregningsmodell enn foregående rapporter. Pr dags dato gjenstår kun et tiltak for å sikre at det aktuelle arealet for sentrum og helse- og omsorgssentret ikke er utsatt for flom. Som en del av opprinnelig prosjektplan ble det utlyst en plan- og designkonkurranse for utarbeidelse av skisseprosjekt for LHOS. Konkurransen ble lyst ut i juni Prekvalifisering av inntil 5 arkitektfirmaer var opprinnelig tenkt realisert i ultimo august. Prosjektet valgte å utsette prekvalifiseringen i påvente av ytterligere avklaringer rundt flomsituasjonen. Konkurransen ble ikke avlyst, men satt i bero. I primo 2016 ble mottok prosjektet uoffisielle signaler vedrørende mulige endringer i Husbankens investeringstilskudd. Det var da grunn til å anta at dersom man skulle være sikret tilskudd i henhold til dagens ordning måtte det være gitt tilsagn om investeringstilskudd i Investeringstilskuddene utgjør for 2016 kr ,- pr omsorgsbolig og kr ,- pr sykehjemsplass. Hva eventuelle endringer i tilskuddsordningen medførte var usikkert, men det var signaler om at ordningen ble mindre gunstig i I verste fall kunne store deler av tilskuddet bortfalle for prosjektet Lunner helse- og omsorgssenter. På bakgrunn av dette ble det besluttet å «fremskynde» prosessen, slik at man kunne være i posisjon til å fremme søknad om investeringstilskudd innen utgangen av Dette medførte videre at prosjektet anbefalte å avlyse plan- og designkonkurransen, som var satt i bero. Videre ble det anskaffet arkitekt for skissefasen gjennom utlysning på Doffin. Følgende vedtak ble gjort i kommunestyret den PS 26/16 - arkivsaksnummer 13/1541: «1. Det fremmes samlet P2- og P3 vedtak for etablering av nytt helse- og omsorgssenter oktober 2016, slik at kommunen kan fremme søknad om investeringstilskudd til Husbanken snarest etter dette. Side 2 av 9

3 2. Det bevilges ytterligere kr til sluttføring av fase F2 og gjennomføring av F3 av prosjektet, slik at dette fremmes for vedtak senest oktober Kr finansieres med merverdiavgiftskompensasjon, og kr finansieres med bruk av lån. 3. Før endelig beslutning tas må de økonomiske konsekvensene fullt ut belyses, herunder driftsmessige konsekvenser. 4. Det må vurderes hva det gamle sykehjemmet skal benyttes til i fremtiden.» Signalene rundt usikkerhet om investeringstilskudd ble bekreftet i kommuneproposisjonen, som ble lagt frem på våren. Her ble det fremlagt endring fra 2019 som anga at kun netto tilvekst av plasser ble berettiget tilskudd. Det var ikke definert konkrete overgangsordninger i 2017 og 2018, men det verserte signaler rundt en mulig halvering av tilskuddet. Innstilling på arkitektfirma ble klar i ultimo juni og arbeidene med skisseprosjektet startet opp i august. Tidsperioden har vært knapp og prosessen har ikke vært optimal. Likevel er det gjennomført et omfattende arbeid med tanke på den korte tiden som har vært til rådighet. Det har vært gjennomført ulike aktiviteter for å sikre brukermedvirkningen, og denne delen av prosessen har vært gjennomført med stort engasjement. Prosjektet vil forbedre og forankre arbeidet hos brukere og andre interessenter bedre i neste fase. Forslag til Statsbudsjett for 2017 av 6. oktober 2016 angir en endring av husbankens tilskuddsordning som i korte trekk består av at det fra 2021 utelukkende gis tilskudd til prosjekter som gir netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Det innføres overgangsordninger som tilsier at i 2017 vil 20 % av den totale rammen bli forbeholdt netto tilvekst, økende til 40 % i 2018, 60 % i 2019 og 80 % i Det er videre foreslått en økning av tilskuddssatsene med om lag 2,7 % for Fase F2 Skisseprosjekt Skisseprosjekt er utarbeidet av Bølgeblikk Arkitekter AS på bakgrunn av funksjonsprogram som er fremkommet gjennom en brukermedvirkningsprosess. Det bemerkes at skisseprosjekt-fasen er ment som et utgangspunkt for videre arbeid, og er på ingen måte representativ for endelige beslutninger. I det følgende dokument med tilhørende vedlegg er arbeid utført i faser presentert. Brukermedvirkning i skissefasen er gjennomført i en noe enklere versjon enn normalt på grunn av liten tid. Til tross for dette har det vært relativt mange brukere involvert. I neste fase vil brukermedvirkningen være vesentlig mer omfattende og omfatte langt flere brukergrupper. Kontraktstrategi Kontraktstrategi er en vesentlig styrende faktor for det videre arbeidet i fase F3. Det har vært en grundig gjennomgang av kontraktstrategi i skissefasen, hvor flere alternative entreprisemodeller er utredet. På bakgrunn av tilrettelegging for bruk av massivtre, knapp tid, begrensede interne ressurser, samt ømfintlighet for økonomisk og tidsmessig risiko, vil det være naturlig å bringe prosjektet videre gjennom en totalentreprise. Det vil umiddelbart i neste fase være behov for anskaffelse av prosjekterende (arkitekt og rådgivende ingeniører) dette planlegges anskaffet samlet som en prosjekteringsgruppe. Avtale med Bølgeblikk Arkitekter AS var begrenset til kun skisseprosjektfasen. Side 3 av 9

4 Videre arbeid, faser og tidsplan Lunner kommunes milepælsplan for investeringer ligger til grunn for arbeid i videre faser. Basert på denne er lagt opp til følgende tidsplan: Utlysing av prosjekteringsgruppe i november/ primo desember Kontrahering av prosjekteringsgruppe i ultimo januar 2017 Forprosjekt ferdig 15. mai 2017 P4a vedtak juni 2017 Søknad til husbanken juni 2017 Anbud ut 15.september 2017 Anbud inn 1. november 2017 P4b vedtak i desember 2017 Kontrahering av entreprenør januar 2018 Byggestart mars/april 2018 Ferdigstillelse desember 2019 Dimensjonering og funksjoner Dimensjonering av et nytt helse- og omsorgssenter med tilhørende funksjoner er utredet og beskrevet en rekke omganger tidligere. Dette er også vedtatt som resterende P2- vedtak fra kommunestyret den Det er ikke kommet til ny eller annen informasjon som tilsier at kommunens behov for kapasitet i denne type bygg er endret. Skissefasen viser en dimensjonering på 84 plasser, hvorav 24 er institusjonsplasser og 60 er heldøgnsbemannede omsorgsboliger. Ut over dette kommer tilhørende funksjoner som kjøkken, kantine, vaskeri, dagsenter, base for hjemmetjeneste, hjelpemiddellager, fysioergoterapi m.m. Totalt et samlet areal på om lag m2. Det er videre antydet et behov for om lag 100 parkeringsplasser. I skisseprosjektet er om lag halvparten av parkeringsplassene tenkt løst i parkeringskjeller. De resterende plassene er tenkt løst enten i felles p-hus med Lunner Almennings sentrumsprosjektet, eller som overflateparkering på egen grunn. Det er knyttet usikkerhet til omfanget og kostnadene ved parkeringsarealene, slik at dette vil bli kvalitetssikret i neste fase. Ut over dette er det vektlagt opparbeidelse av skjermede og trygge uteområder, samt sansehage for demente. Estimerte prosjektkostnader Prosjektkostnaden er estimert på bakgrunn av erfaringstall fra kalkulasjonsnøkkelen til Holte prosjekt og Norsk prisbok. Tallene er justert for lokale variasjoner, og er kvalitetssikret mot erfaringstall fra gjennomførte tilsvarende prosjekter. Total estimert prosjektkostnad inklusive mva. er kr. 417 mill. Av dette utgjør merverdiavgift kr. 79 mill. Investeringstilskudd fra Husbanken, etter foreløpige satser for 2017, utgjør om lag kr. 131 mill. (herav estimert tilskudd for dagsenter med kr. 5 mill.). Faktisk kostnad for kommunen er kr. 207 mill (prosjektkostnad fratrukket merverdiavgiftskompensasjon og investeringstilskudd fra Husbanken) Dette er kun estimater gitt dagens forutsetninger og kunnskap om omfang, og det må påpekes noe usikkerhet. Side 4 av 9

5 Investeringstilskudd fra husbanken Det har lenge vært usikkerhet rund tilskuddsordningen og endringer. Det var tidlig i 2016 uoffisielt antydet at det ville komme endringer, noe som ble bekreftet i kommuneproposisjonen som ble lagt frem på våren. Her ble det fremlagt endring fra 2019 som anga at kun netto tilvekst av plasser var berettiget tilskudd. Det var ikke definert konkrete overgangsordninger. For 2016 utgjør investeringstilskuddet fra husbanken kr ,- pr omsorgsbolig og kr ,- pr sykehjemsplass. (Kilde: Dagens ordning er foreslått endret i forslag til Statsbudsjett for 2017 av 6. oktober Endringen består i korte trekk av at det fra 2021 utelukkende gis tilskudd til prosjekter som gir netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Det innføres overgangsordninger som tilsier at i 2017 vil 20 % av den totale rammen bli forbeholdt netto tilvekst, økende til 40 % i 2018, 60 % i 2019 og 80 % i Det er videre foreslått en økning av tilskuddssatsene med 2,7 % for Ny satser vil da trolig være kr ,- pr omsorgsbolig og kr ,- pr sykehjemsplass. Det presiseres at ovennevnte forslag i statsbudsjett ikke er vedtatt. Økonomiske konsekvenser for drift For punkt 3. i vedtak av er det i denne fasen ikke mulig å konkretisere de økonomiske konsekvensene for drift av tjenestene, leieinntekter og FDVU kostnader. Dette vil først bli presentert til P4b-vedtak. Det er nødvendig å se sammenhengen mellom bygninger, driftsform og kvalitet i tjenestene. De fysiske rammene og organisering av tjenesten påvirker både de ansattes holdninger og fagutøvelse, beboernes tilfredshet og hverdagsliv som leves i de fremtidige byggene. Ved å gå fra et tradisjonelt sykehjem med lange korridorer, som ikke er tilrettelagt for hjelpemidler og velferdsteknologi, til et nytt moderne helse- og omsorgssenter vil vi kunne oppnå store driftsfordeler. Nye omsorgsboliger bygd med infrastruktur, universell utforming og velferdsteknologiske løsninger kan avlaste og støtte pårørende, samtidig som helsepersonell kan gjøre en bedre og mer effektiv jobb i møte med brukerne. Teknologi brukes som sikkerhet for pasientene, og kan gi hjelp til flere som et supplement til den menneskelige tilstedeværelse. Det vil være lettere å tilpasse pleie- og omsorgstilbudet i en omsorgsbolig til brukernes behov enn det vi kan i institusjon. Dette vil også kunne gi gevinster. Erfaringer fra andre kommuner viser at man trenger mindre bemanning i omsorgsboliger enn ved sykehjem. Det har også vist seg at det er lettere å mobilisere familie og det sosiale nettverkets innsats i omsorgsboliger enn i institusjon. I tillegg vil man holde seg frisk ved at man må bruke egne ressurser. Hjemmebaserte tjenester vil bruke mindre ressurser og tid på å kjøre, da mange av de som trenger hjelp er samlet på samme sted. Dette gir mulighet for effektivisering og omstilling på flere vis. Ved å halvere antall sykehjemsplasser vil det bli betydelige besparelser på utgifter til blant annet mat, medisiner, medisinsk forbruksmateriell og renhold. Det vil kreve mindre ressurs på nattevakt fordi vi vil få et oversiktlig bygg med gode teknologiske løsninger. Side 5 av 9

6 En samordning av tjenestene med base for hjemmebaserte tjenester, Fag- og utviklingsenheten og administrasjonen innenfor helse- og omsorg vil kompetansen styrkes gjennom et større fagmiljø, som igjen vil gi gevinst i form av å være en attraktiv arbeidsplass. Mange av de som i dag jobber på sykehjemmet vil gå over til å jobbe i hjemmebaserte tjenester, i bofellesskapene og i omsorgsboligene. Dette er en forflytning som ikke vil kreve mer ressurser, men kunne bidra til en omfordeling og besparelser. Videre har mange kommuner har også erfart en nedgang i sykefravær ved å få moderne bygg som har hjelpemidler og teknologi lett tilgjengelig. Ved å ha samlet gode samordnede tjenester på flere nivå mener vi at vi vil skape robuste enheter som vil kunne ivareta ad-hoc situasjoner og unngå dyre nødløsninger. Et felles samlingspunkt som kantine vil legge til rette for at beboerne kan får god ernæring, sosialt fellesskap og dermed bedre psykisk helse. Dette vil bidra til at man klarer seg lengre i egen bolig. Det vil også bidra til færre tjenester knyttet til tilbereding, servering og utkjøring av mat til hjemmeboende. Kort oppsummert vil et nytt helse- og omsorgssenter bidra til rasjonell og besparende drift ved: Samlet sterkt fagmiljø på en attraktiv arbeidsplass, som vil gi økt nærvær og økt arbeidsglede Mer rasjonell drift gjennom bedret organisering og endret samhandling med andre Bruk av velferdsteknologiske løsninger Lavere kostnader til bilkjøring og bilhold for hjemmetjenesten Og ikke minst Økt livskvalitet for brukerne! Flom Beregningene som er utført i rapport av (vedlagt i saken), er en oppdatering av tidligere flomsonekartlegging utført av Norconsult i 2015/ Bakgrunnen for oppdateringen er at terrenget på Harestua er flatt og flomutbredelsen blir usikker ved bruk av en 1-dimensjonal hydraulisk modell. Beregningene som er utført nå, er derfor utført med en 2-dimensjonal modell. Resultatet av de nye beregningene viser for dagens situasjon at vann vil drenere ut av Klemma og sørover like oppstrøms kulvert 3 (der Elvefaret krysset Klemma tidligere) mot sagbrukstomta og Harestuvollen, både ved 200-årsflom og 1000-årsflom. I begge flomsituasjoner vil også en strekning av Hadelandsveien like sør for kryssingen av Klemma, samt to kortere strekninger noe lenger sør, stå under vann. Også Vestbygdvegen står under vann vest for kryssingen av Sveselva. En ombygging av kulvert 3 til en bro med ca. 7 m lysåpning med underkant bro på minimum kote 237,7 i elva vil forhindre at vann renner ut av Klemma og sørover mot sagbrukstomta. Det er konkludert med at rapportens beskrevne tiltak ved kulvert 3 (adkomst til Harestua Arena over klemma) medfører at området hvor helse og omsorgssentret er tenkt plassert ikke lengre er utsatt for flom. Ansvar for flomsikringstiltak er definert i utbyggingsavtale av 2012 hvor Lunner Almenning er ansvarlig for flomsikringstiltak Kjøp av tomt Det har vært dialog om kjøp av tomt fra Lunner Almenning. Utbyggingsavtale fra 2012 tilsier at Lunner kommune har rett til å kjøpe tomt til markedspris. Samme utbyggingsavtale tilsier at Lunner Almenning er ansvarlig for nødvendige Side 6 av 9

7 flomsikringsstiltak. For øvrig ligger det til grunn at partene er enige om at det skal utarbeides en ny utbyggingsavtale som regulerer veg, vann og avløp for planområdet. Antatt nødvendig tomteareal er om lag 11 daa. Det er utarbeidet et forslag til intensjonsavtale for kjøp av tomt som følger vedlagt. Regulering Reguleringsplanarbeidet er godt i gang, ved at etableringen av en god del grunnlagsmateriale er langt kommet i prosessen. En viktig premiss for reguleringen er nærværende skisseprosjekt som danner grunnlaget for den fysiske utformingen av planen. Følgende forhold er løst eller arbeides med: Flomrapporter er utarbeidet Forhold til veg, vann, avløp og overvann er i det vesentligste løst på et overordnet nivå Det er varslet oppstart av planarbeid og avholdt åpent møte om nytt Harestua sentrum og LHOS Det er mottatt en forventet mengde merknader etter varsel om oppstart Videre arbeider vil i all hovedsak gå ut på sammenstilling av merknader for å avklare eventuelle aksjonspunkter. Enkelte av merknadene fra overordnede myndigheter er særdeles tynne i innhold, og omhandler lite vurderinger av den konkrete reguleringssaken. Det må vurderes om tiltakshaver må be om mer utfyllende merknader, slik at vi får klarhet i myndighetenes syn på løsninger, før offentlig ettersyn av planen. Etter dette vil utarbeidelse av plankart, planbestemmelser, planbeskrivelse og ROSanalyse være sentrale arbeider. Det vil bli flere enkeltstående rapporter og tegninger som vil være vedlegg til planen. Reguleringsprosessen forventes ferdigstilt tidlig høst Energi klasse Prosjektet tilrettelegges med en energiprofil som oppfattes som fremtidens ambisjonsnivå og vil nærme seg passivhus-standard. Bruk av tre Skisseprosjektet har utredet løsninger for å legge til rette for bruk av tre som bygningsmateriale. Prosjekteringen i neste fase vil legge opp til bruk av massivtre som prinsipp. Dette medfører andre løsninger enn ved bruk av tradisjonelle materiale som stål og betong. Nyere erfaringer tilsier at massivtre kan medføre en kortere byggetid og lavere kostnader, i tillegg medfører massivtre en betydelig miljøgevinst. Løsninger for oppvarming og kjøling av bygget Prosjektet må i neste fase ta stilling til løsninger for oppvarming og kjøling av bygget, dette må utredes videre i neste fase og endelig beslutning må tas senest ifb. P4a vedtak. I praksis er det to aktuelle prinsippløsninger for oppvarming; fjernvarme og varmepumpeteknologi. Hadeland Bioenergi har planer om etablering av nytt bioenergianlegg i området som kan levere fjernvarme til helse- og omsorgssentret. Dette er en løsning som gir lav investering, men høyere driftskostnader for kommunen. Dette fordi fjernvarmeleverandør normalt bekoster tilførsel til bygget og varmeveksler/kundesentral mens kunden må betale for all tilført energi til oppvarming. Driftsmessig er dette en enkel og rimelig løsning å vedlikeholde for byggherren. Helse- og omsorgssentret vil i tillegg ha et behov for kjøling. Det må etableres eget kjøleanlegg for bl.a. ventilasjonskjøling og byggherren får investeringskostnader samt vedlikeholds- og energikostnader til drift av dette. Side 7 av 9

8 Varmepumpeløsning kan være aktuelt i to varianter. Varmepumpeanlegg med energibrønner/borehull i fjell. Slike anlegg kan med fordel benyttes til både oppvarming og kjøling. Oppvarming skjer ved å hente varme fra grunnen og løfte denne til høyere temperatur i en varmepumpe. I tillegg benyttes vanligvis en elektrokjel som reserve og som spisslast i de kaldeste periodene. Energikostnadene til oppvarming blir typisk under halvparten i forhold til et fjernvarmeanlegg. Investeringsmessig er dette en dyrere løsning enn fjernvarme, men man får på kjøpet også et kjøleanlegg som er rimelig å drifte. Anlegget kan benyttes til kjøling enkelt ved kun å sirkulere væsken i brønnene og utnytte lav temperatur i grunnen for bl.a. ventilasjonskjøling. Dette lader samtidig brønnene med varmen som fjernes fra bygget og man får en gunstig vekselvirkning mellom uttak og tilbakeføring av varme i brønnparken. Varmepumpe luft til vann, der uteluft brukes som varmekilde, er også en mulighet. Dette er rimeligere i anskaffelse da man slipper investeringskostnaden til brønnpark. Energimessig er det imidlertid ikke fullt så gunstig da varmepumpen må stanses helt i de kaldeste periodene om vinteren og fyring skjer da bare med reserveløsningen, f.eks. elektrokjel. Kjøling kan skje ved å benytte varmepumpen som kjølemaskin men man får da energikostnad for drift av kompressoren i denne tilsvarende. Spisslast og reserve for varmepumpeanlegg kan også være fjernvarme, men det er normalt mindre interessant for fjernvarmeleverandørene da de må levere full installasjon men får levert relativt lite energi. Innstilling for energiløsning vil komme i P4a vedtak. Sammenheng mot lokalmedisinsk senter Det er planlagt og/eller utredet løsninger for eventuelt kunne løse behovene for arealer til et lokalmedisinsk senter i skisseprosjektet. Grovt sett vil et lokalmedisinsk senter kunne bestå av blant annet prehospitale tjenester, intermediær avdeling (forsterket sykehjemsavdeling) og arealer for privatpraktiserende leger/spesialister. Dersom dette aktualiseres i tiden fremover vil det kunne tas inn i skisseprosjektet. Det er likevel tatt hensyn til et mulig behov for kjøkken og vaskeri-kapasitet, da det gitt dagens forutsetninger, er lite sannsynlig med et samarbeid med andre kommuner på disse områdene. Når det gjelder vaskeri-løsning jobbes det med mulige alternative løsninger. Dette vil bli hensyntatt i det videre arbeidet. Konklusjon: Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner Fase F2 iht. saksdokumentene som resterende P2- vedtak og P3-vedtak i henhold til gjeldende milepælsplan 2. Kommunestyret vedtar gjennomføring av neste fase av prosjektet med en økonomisk ramme for fasen på kr. 8,8 mill. 3. Søknad om investeringstilskudd fra Husbanken fremmes etter P4a-vedtak i juni Kommunestyret godkjenner intensjonsavtale for kjøp av tomt fra Lunner Almenning 5. Før endelig beslutning tas (P4b) vedtak må de økonomiske konsekvensene fullt ut belyses, herunder FDVU kostnader og kostnader til drift av tjenestene 6. Fremtidig bruk eller avhending av eksisterende sykehjem utredes videre 7. Kommunestyret vedtar bruk av massivtre som prinsipp for videre arbeid i prosjektet Side 8 av 9

9 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Skisseprosjekt Flomrapport Intensjonsavtale Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 9 av 9