Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 09:00 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 42/14 PS 43/14 PS 44/14 PS 45/14 Sakstittel Prinsipper og retningslinjer i forhold til boplikt på landbrukseiendommer i Nore og Uvdal Ny vei til Kurset seter tiltakshaver Leif G. Hagen Klage på vedtak- søknad om dispensasjon for bygging av vei til eksisterende hytte- eiendom 185/16, Breiset. Klage på dispensasjon fra reguleringsplan Uvdal Alpinsenter - Oppføring av hytte på gnr. 12, bnr. 37 PS 46/14 Sluttbehandling. Endring av reguleringsplan ID Høk Lukket/åpent Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : V63 Saksmappe : 2014/701 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Silje Ljøterud Bergan Prinsipper og retningslinjer i forhold til boplikt på landbrukseiendommer i Nore og Uvdal MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /14 Kommunestyret Saken gjelder: Det er et ønske om at Nore og Uvdal kommune skal ha politisk vedtatte prinsipper og retningslinjer for behandling av bopliktssaker. Dette gir bedre forutsigbarhet for den enkelte søker og retningslinjer for forvaltningen. Fakta: Om boplikt på landbrukseiendommer lovebestemt boplikt konsesjonsloven 5 Boplikten oppstår ved erverv av eiendommen. Den lovbestemte boplikten er en betingelse for at odelsberettigede eller nær slekt kan erverve landbrukseiendom konsesjonsfritt. Den som ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen må følgelig søke konsesjon. Boplikt kan oppstå hvis: Eiendommens bebyggelse har eller har vært brukt til helårsbolig, og Eiendommen består av mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflate dyrka jord eller av mer enn 500 dekar produktiv skog. Boplikt kan også oppstå ved erverv av eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, hvis bebyggelsen er under oppføring og det er gitt tillatelse til oppføring med sikte på boligformål. Eiendommen anses som ubebygd hvis bebyggelsen er ubrukelig på grunn av alder eller forfall, eller hvis det bare er gjort forberedelser til bygging, slik som graving og utsprengning.

3 Boplikt kan også fastsettes som vilkår for konsesjon, konsesjonsloven 11 Gjelder erverv av landbrukseiendommer som er konsesjonspliktige for andre enn nær slekt/odelsberettigede. Det går frem av konsesjonsloven 11 annet ledd at konsesjonsmyndighetene skal ut i fra hensynet til bosettingen, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt og om boplikten skal være en personlig plikt for eier Lovverk Bestemmelsene om konsesjon er hjemlet i lov om konsesjon (konsesjonsloven) av , med siste lovendring i juni Rundskriv M-2/2009 omhandler konsesjon og boplikt, og tar særlig for seg endringer etter Virkemidler i konsesjonsloven Søknad om konsesjon kan innvilges, avslås eller innvilges med vilkår. Det er kommunen som fastsetter de vilkår som er påkrevd for å fremme lovens formål. Eventuelle vilkår må settes etter en individuell og konkret vurdering. Eksempel på vilkår: Skal boplikten være personlig eller upersonlig? Hvis det fastesettes vilkår om upersonlig boplikt, skal dette gjelde hele eiertiden eller for en tidsbegrenset periode? Er det aktuelt å gi utsettelse av boplikten, for eksempel for å sette i stand bolighuset på eiendommen? Kommunen skal føre kontroll med og oppfølging av boplikt, med hensyn til om fastsatte vilkår oppfylt. Det er ulike virkemidler knyttet til om det er lovbestemt boplikt eller om boplikten er fastsatt som vilkår for konsesjon. Oppfølging av boplikt etter konsesjonsloven Lovbestemt boplikt etter 5 annet ledd Eiendommen tilflyttes ikke innen ett år: 13 tredje ledd nr 4 kommunen setter frist til å søke konsesjon 9 fjerde ledd kommunen behandler søknaden Hvis man ikke søker innen fristen, eller søker ikke får innvilget konsesjon: 18 kommunen setter frist for salg mv. Hvis man verken selger eller bosetter seg på eiendommen: 19 Fylkesmannen begjærer eiendommen tvangssolgt Boplikt som vilkår for konsesjon 11 søker bryter vilkåret om boplikt (evt. etter avslag på lemping av vilkår) 16 kommunen trekker konsesjonen tilbake og setter frist for salg mv 19 oversittes fristen for salg mv, kan Fylkesmannen begjære eiendommen solgt på tvangssalg Hva har vært praksis i Nore og Uvdal kommune Kommunen har tidligere behandlet en rekke søknader om utsettelse av og fritak for boplikt. Vanlig praksis var da å gi mellom 3 5 års utsettelse ved første søknad, og deretter mellom 1 3 nye år ved annen gangs søknad. En følge av lovendringen i 2009 er at muligheten for å søke fritak om boplikt opphørte, og eiere som ikke kan eller vil oppfylle boplikten, må søke konsesjon. Det samme gjelder for odelsberettigede og nære slektninger som ikke kan eller vil oppfylle boplikten.

4 Formålet med endringene i konsesjonsloven i 2009 var blant annet å forenkle og tydeliggjøre reglene om bo og driveplikt. Reglene er nå utformet slik at de kan ivareta hensynet til de landbrukspolitiske målene på en bedre måte enn tidligere. Dette gjelder særlig hensynet til bosetting. Landbrukseiendommer i Nore og Uvdal fordelt etter areal Landbrukseiendommer antall og areal fordelt etter størrelse på dyrka jord. Størrelsesgruppe jord (daa) Antall landbrukseiendommer % 5 19 daa daa daa daa daa 1 0,2 Sum: 467 Landbrukseiendommer antall og areal fordelt etter størrelse på produktiv skog Størrelsesgruppe skog (daa) Antall landbrukseiendommer % 5 19 daa daa daa daa daa daa daa daa daa Sum: 500

5 De fleste eiendommer i kommunen har både jord og skog, mens noen eiendommer kun har skogareal. Det er ca % av eiendommene som er under arealgrensen for fulldyrka/overflatedyrka jord på 25 dekar, mens det er hele 69 % av eiendommene som er under arealgrensen for produktiv skog på 500 dekar. Oversikten viser at det ikke er hensiktsmessig å legge opp til en lempelig praksis knyttet til arealgrensen, siden en så stor andel av eiendommene ligger under arealgrensene. Aktuelle problemstillinger knyttet til boplikt Bosetting er viktig i Nore og Uvdal kommune, men det er områder i kommunen som ligger såpass utilgjengelig til at det kan være uhensiktsmessig å kreve bosetting på helårsbasis. Men det bør være et mål for det meste av kommunen at alle landbrukseiendommer er bebodd på helårsbasis. Det er viktig å tenke på langsiktig forvaltning av landbrukseiendommer som og gir positive ringvirkninger i lokalsamfunnet. Man kan her drive aktiv politikk til det beste for kommunens bosetting, og for landbrukspolitiske mål. Bosettingsprosjektet lys i alle glas som ble gjennomført blant annet i Numedal og Hallingdal som gikk over en fireårs periode i perioden tok kontakt med alle eiere av landbrukseiendommer uten bosetting, og målet var å få fast bosetting på minst 30 fraflytta bruk i Numedal. Det ble solgt 39 bruk i Numedal i løpet av prosjektperioden, herav 9 bruk i Nore og Uvdal. De fleste eiendomsoverdragelsene registrert i prosjektet skjedde gjennom salg på det frie marked eller til nær slekt. Prosjektets erfaring er at det er mange følelser knyttet til årsaker for at gårdsbruk ikke blir solgt. Mange føler at de forvalter eiendommen på vegne av familien, og at slektstilknytningen til eiendommen er den viktigste grunnen til at eiendommer ikke legges ut for salg. Men selv om flere har følelsesmessige bånd til en eiendom, er det i flere tilfeller slik at de verken bor på eiendommen eller driver den. Bygdeforskning beskriver mye av det samme i sin rapport utredning om ubebodde landbrukseiendommer Det handler om følelser. Det er også viktig å ta med endringene i jordloven 12 gjeldende fra 1. juli 2013, da dette lovverket også er et av virkemidlene som har innvirkning på bruksstruktur. Formålet med jordloven er bl.a. å sikre en bærekraftig vekst i bygdene. Arealressursene skal disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklinga i området med hovedvekt på hensyn til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Arealressursene skal og disponeres ut fra fremtidige generasjoners behov.

6 Endringene i jordlovens delingsbestemmelse er ment å gi kommunen et videre handlingsrom til å tillate fradelinger ut fra de konkrete utfordringene som finnes i området der eiendommen ligger. Endringen vil stimulere til at aktive brukere kan sikre seg eid tilleggsjord i form av jordbruksareal og skog. Det er et nasjonalt mål at eier og bruker av arealet i størst mulig grad skal være den samme. Endringen vil stimulere til styrket bosetting i sårbare samfunn. Undersøkelser viser at det er underdekning på tilgjengelige landbrukseiendommer, hvor kjøpere primært er ute etter en romslig boplass nær naturen. Det er et mål å etablere rasjonelle driftsenheter hvor det drives aktivt landbruk i området. Samtidig som det er viktig å ta vare på både små og mellomstore bruk og opprettholde den bruksstrukturen vi har bl.a. av hensyn til bosettingen og kulturlandskapet. Det betyr at virkemidler som deling og konsesjon, som begge har innvirkning på bruksstrukturen, må tilpasses ulike behov på bygdene. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret vedtar følgende retningslinjer for boplikt på landbrukseiendommer i Nore og Uvdal: Det er krav om boplikt på landbrukseiendommer som har fulldyrket eller overflatedyrket areal på mer enn 25 dekar og/eller mer enn 500 dekar produktiv skog. I Nore og Uvdal kommune kan det etter en konkret og individuell vurdering i den enkelte sak gjøres unntak dersom følgende: 1. Det er ikke krav om boplikt på eiendommer hvor det ikke finnes bebyggelse som er eller har vært i bruk som helårsbolig. Selv om huset aldri har vært brukt som helårsbolig, vil det likevel oppstå boplikt hvis huset er tillatt oppført som bolighus/helårsbolig eller eiendommen har bolighus/helårsbolig under oppføring. Dersom bebyggelsen er ubrukelig som bolig pga. alder eller forfall vil det ikke være boplikt på eiendommen. 2. Kommunen skal ut ifra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. 3. Vilkår om personlig boplikt kan settes hvis kommunen mener det bedre sikrer stabil bosetting enn utleie (upersonlig boplikt), og hvis man forventer at eiendommen blir bedre ivaretatt med personlig boplikt. 4. Der eiendommen har mindre enn 25 dekar fulldyrket/overflate dyrket jord eller mindre enn 500 dekar produktiv skog, kan boplikten være upersonlig såfremt driveplikten oppfylles. 5. For eiendommer med mer enn 25 dekar dyrket/overflate dyrket jord og mer enn 500 dekar produktiv skog er det krav om personlig boplikt. Dersom eier ikke har til hensikt å oppfylle boplikten, og kommunen ikke finner grunnlag for fritak fra krav om personlig boplikt, må virkemidlene i konsesjonsloven følges. 6. For erverver av landbrukseiendom med boplikt, som eier annen landbrukseiendom i kommunen fra før og driver denne aktivt kan upersonlig boplikt aksepteres.

7 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 140/12 Saksmappe : 2014/166 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Sten-Rune Jensen Søknad om dispensasjon for bygging av ny vei til Kurset seter- eiendom 140/12 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /14 Saken gjelder: Nore og Uvdal kommune har mottatt søknad om dispensasjon fra arealformål i reguleringsplan Sør Øygarden- Duse og kommuneplanens arealdel for opparbeiding av vei til seter på gnr 140 bnr 12. Omsøkt trasse ønskes lagt delvis utenfor reguleringsplanen. Det aktuelle området er regulert til jord- og skogbruk samt hytteområde i reguleringsplan for Sør Øygarden- Duse. I kommuneplanens arealdel er området avsatt til LNFområde. Fakta: Dispensasjonssøknaden viser en forlengelse på ca. 150 meter fra enden av den planlagte veien i reguleringsplanen for Sør Øygarden- Duse. Søknaden begrunnes med at det er svært tungvint å ivareta seterbygningene på en fornuftig måte uten vei. Det opplyses i søknaden at den videre omhandler en liten omlegging av planlagt vei inne i planområdet, da regulert vei kan komme i konflikt med to gamle kobberdagbrudd av historisk verdi. Det vises for øvrig til brev datert , mottatt i kommunen Søknaden er ikke nabovarslet da ingen naboer blir berørt, men det er lagt ved en skriftlig avtale fra grunneier og planeier i vest. Søknaden ble sendt på høring til regionale og statlige myndigheter hvis saksområde er direkte berørt, jf plan- og bygningslovens 19-1.

8 Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen viser til at veien ligger i delvis åpent fjellandskap. Summen av flere tiltak over tid vil kunne virke negativt på de allmenne interessene som planmyndighetene skal ivareta. Fylkesmannen ber om at kommunen legger vekt på hensynet til landskap, naturmangfold og eventuelle lokale miljøinteresser. Videre må plan- og bygningslovens vilkår for å kunne gi dispensasjon oppfylles, og kommunen må unngå vedtak som kan skape en uheldig presedens. Buskerud Fylkeskommune Kjenner ikke til noen automatisk freda kulturminner på plassen, men ber om at følgende uttale blir innarbeidet i vedtaket: Dersom det under anleggsarbeid fremkommer automatisk freda kulturminner, må arbeidet straks stoppes og utviklingsavdelingen i Fylkeskommunen skal varsles, jmf kulturminneloven 8, 2.ledd. Saksbehandlers vurdering: Dispensasjonsspørsmålet behandles etter kapittel 19 i plan- og bygningsloven. I henhold til 19-2 kan ikke dispensasjon gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene ved en samlet vurdering. Loven angir således to kumulative vilkår som begge må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. I utgangspunktet må dispensasjonen være en fordel for allmennheten, ikke private interesser. Naturmangfoldloven Omsøkt trasse ønskes lagt delvis utenfor reguleringsplanen. Det aktuelle området er regulert til jord- og skogbruk samt hytteområde i reguleringsplan for Sør Øygarden- Duse. I kommuneplanens arealdel er området avsatt til LNFområde. For vegbygging i LNF- områder er det generelle retningslinjer: Søknader om veibygging skal være gjenstand for en samordnet behandling etter plan- og bygningsloven og skogloven/ jordloven. Vegframføring skal tilpasses eksisterende terreng og vegetasjon. Store vegskjæringer og fyllinger skal så langt som mulig unngås. I LNF- områder på snaufjellet og i områder med særlige miljøkvaliteter bør ny vegbygging unngås. Det skal stilles krav om skikkelig oppussing av veganleggene. Det respektive området er undersøkt i DN sin naturbase og Artsdatabankens artskart. Det er ikke registrert naturtyper eller arter innen området som er viktige for å opprettholde naturmangfoldet. Eksisterende kunnskap og registreringer vurderes å tilfredsstille kravet om kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8, og føre-var-prinsippet i 9 tillegges mindre vekt. I henhold til naturmangfoldloven 10 skal den samlede belastningen økosystemet blir eller er utsatt for vurderes. Hensikten er å hindre gradvis nedbygging ved å se tidligere,

9 nåværende og framtidig påvirkning av planområdet i sammenheng. Eiendommen er lite utbygd der en av to hyttetomter inngår i reguleringsplanen for Sør Øygarden- Duse samt selve setra som det nå søkes om å føre vei frem til. Naturmangfoldloven vurderes mindre aktuelle for denne saken. Kulturminner: Det er ikke gjennomført kulturminneregistreringer av veitraseen. Fylkeskommunen har uttalt at de ikke kjenner til automatisk freda kulturminner i området. I søknaden opplyses det at den planlagte veien i planområdet Sør Øygarden- Duse krever en liten omlegging, da regulert vei kan komme i konflikt med to gamle kobberdagbrudd. Selv om kobberbruddene ikke er automatisk freda har de historisk verdi og omleggingen anses som et positivt tiltak med hensyn til området og nyere tids kulturminner. Fordelene med å innvilge dispensasjonen vurderes klart mindre enn ulempene. Å forlenge veien med ca 150 meter fra en planlagt adkomstvei i et hyttefeltet inn til ei seter på en landbrukseiendom anses som en kurant sak så lenge kravene i naturmangfoldsloven og kulturminneloven anses å være oppfylt. Fordelene ved å gi dispensasjon synes i tilstrekkelig grad å være tilstede og vurderes å være større enn ulempene, kravene i plan- og bygningslovens 19-2 vurderes derfor å være oppfylt. Basert på en samlet vurdering ligger det til rette for å innvilge dispensasjonen. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 innvilges søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel samt reguleringsplan Sør Øygarden- Duse for opparbeiding av vei til setra Kurset på gnr 140 bnr 12. Dersom det under anleggsarbeid fremkommer automatisk freda kulturminner, må arbeidet straks stoppes og utviklingsavdelingen i Fylkeskommunen skal varsles, jmf kulturminneloven 8, 2.ledd. Det vises til søknad om dispensasjon med situasjonsplan datert Vedtaket begrunnes med at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse vurderes til ikke å bli vesentlig tilsidesatt. Forlenge regulert planlagt vei i et hyttefelt til en seter på en landbrukseiendom. Omlegging av vei i hyttefelt for å sikre nyere tids kulturminner. Naturmangfoldloven blir ikke berørt Kravene i plan- og bygningslovens 19-2 vurderes å være oppfylt. Dispensasjonen har en varighet på 3 år fra vedtaksdato Byggetillatelse for omsøkt vei kan behandles som egen delegert NMK- sak.

10 Vedlegg 1 Ny søknad - tilleggsdokumentasjon 2 Uttalelse til søknad om dispensasjon for opparbeiding av vei til Kurset seter 3 Uttalelse til kulturminner

11

12

13

14

15

16

17

18

19 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 185/16 Saksmappe : 2012/821 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Sten-Rune Jensen Klage på vedtak- søknad om dispensasjon for bygging av vei til eksisterende hytte- eiendom 185/16, Breiset. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /14 Saken gjelder: Klage på dispensasjon for bygging av vei til eksisterende hytte på eiendom gnr.185, bnr.16 på Breiset. Klagen er datert og er mottatt i kommunen Fakta: Det ble i NMK sak 25/14, gitt avslag på søknad om dispensasjon for bygging av vei til eksisterende hytte på eiendom gnr.185 bnr.16 på Breiset. Vedtak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk : Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 avslås dispensasjon for hyttevei til gnr 185 bnr 16 på Breiset. Vedtaket begrunnes med følgende: Veifremføring til hyttene bør planlegges gjennom en felles reguleringsplan for å sikre en helhetlig og forutsigbar forvaltning. Å innvilge dispensasjonen vil således tilsidesette intensjonene bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse. Fordelene med å innvilge dispensasjonen vurderes klart mindre enn ulempene. Å innvilge dispensasjonen vil trolig føre til forventning om at flere veier kan tillates i området, og den samlede belastningen av veier til alle hyttene i området er ikke dokumentert eller tilstrekkelig utredet i denne saken.

20 Tiltaket vurderes å ha stor effekt på naturmangfoldet. Når det gjelder landskap vurderes den samlede belastningen på området å bli betydelig, og det tillegges stor vekt i saken. Kravene i plan- og bygningslovens 19-2 vurderes ikke å være oppfylt. Vedtaket er påklaget av søker Nore Bygg AS. Klagen er datert , og er mottatt i kommunen Klagen er mottatt innefor klagefristen og vurderes å være rettidig. Det klages på kommunens vedtak av Begrunnelsen for klagen fremgår i klagers brev av , i klage anføres og presiseres følgende: Etter en kjapp gjennomgang av hovedutvalgets dispensasjonsvedtak siste fire år har vi kommet frem til at hovedutvalget har innvilget 16 av 17 saker der det er søkt om dispensasjon for bygging av veg (denne saken ikke medregnet). Dette er uavhengig av administrasjonens innstilling. På bakgrunn av nevnte statistikk synes det underlig at denne veien er av en slik karakter at hovedutvalget ikke kan godkjenne den. Et av de viktigste prinsippene i offentlig forvaltning er at like saker skal behandles likt, og at saksbehandlingen skal være forutsigbar for søkeren. Vi mener ikke vår sak har blitt behandlet likt med andre sammenlignbare saker og i tråd med disse prinsippene. Vi ønsker også å påpeke at hovedutvalget nylig godkjente en ulovlig bygget vei på Imingfjell ca 1100 moh i et svært visuelt eksponert landskap. Det synes klart at vår omsøkte vei er et langt mindre omfattende inngrep enn det som altså ble godkjent på Imingfjell. Ved å sammenligne disse sakene kan det se ut til at det er enklere å få tilgivelse enn tillatelse i Nore og Uvdal kommune. Videre ønsker vi å minne hovedutvalget på at de var på befaring av veien i Hovedutvalget var på denne befaringen positiv til valg av trasé, slik den er omsøkt. Klagesaken må nå behandles av hovedutvalg for Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandlers vurdering: Klagen skal behandles med hjemmel i lov om Planlegging og byggesaksbehandling 1-9, jfr. Forvaltningslovens kapittel VI Forholdet til forvaltningsloven og klage Forvaltningsloven gjelder med de særlige bestemmelser som er gitt i denne loven. Det kan i byggesaken ikke klages på forhold som er avgjort i bindende reguleringsplan eller ved dispensasjon, og hvor klagefristen for disse vedtakene er utløpt. Dersom det finnes hensiktsmessig, kan klagen realitetsbehandles i stedet for å avvises... Forvaltningslovens kapittel VI inneholder detaljerte bestemmelser med hensyn på klagebehandlingen. I henhold til fvl 33, andre ledd skal underinstansen foreta de undersøkelser klagen gir grunn til. Den kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Dersom underinstansen ikke finner grunn til å endre sitt vedtak skal saken sendes klageinstansen, jfr. fvl 33, fjerde ledd. Saksbehandler går

21 ikke nærmere inn på de andre reglene i fvl kapittel VI her, men viser til at de alminnelige regler for saksbehandling gjelder også ved klagebehandling. Når det gjelder klagers merknader og argumenter i saken gjelder dette i all hovedsak to punkter, resultat og behandlinger i andre saker og positiv innstilling på befaring i Det er viktig å påpeke at alle søknader om dispensasjoner skal ses på som en egen individuell sak der fordelene i saken skal veies opp mot eventuelle ulemper. Det vil si at tilsynelatende teoretisk like saker kan ha viktige utslagsgivende forskjeller som medfører ulikt resultat ved behandling. Med bakgrunn i dette blir det vanskelig som saksbehandler å lage en sammenstilling og argumentasjon der enkeltvedtak og behandling av dispensasjonssaker i politisk hovedutvalg legges til grunn i saksfremlegg. Når det gjelder denne spesifikke saken mener saksbehandler at det ikke har fremkommet nye argumenter i saken som vil være utslagsgivende for innstillingen og forslag til vedtak. Her er det videre viktig å fremheve Fylkesmannen i Buskerud sin merknad i saken: Eiendommen ligger i et område med stor verdi for allmenn natur- og friluftsinteresser, med vann, myr og fastmark med fjellskog. Den planlagte bilvegen må krysse et myrdrag som går mellom Svartevatn og Breisetvatn. Slike områder er viktige for naturmangfold, landskapsopplevelse og friluftsliv, og Fylkesmannen kan ikke anbefale at kommunen gir dispensasjon for vegbygging i dette området. Dersom Nore og Uvdal kommune likevel gir dispensasjon i denne saken må Fylkesmannen vurdere å klage på vedtaket. Vi ber om å bli orientert om kommunens videre behandling av saken. I saksfremlegget ble det videre lagt vekt på at området ikke regulert og planlegging av vei frem til hyttene i området bør tas gjennom en felles reguleringsplanprosess. Å innvilge dispensasjonen vil således tilsidesette intensjonene bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse. Fordelene med å innvilge dispensasjonen vurderes klart mindre enn ulempene. Å innvilge dispensasjonen vil trolig føre til forventning om at flere veier kan tillates i området, og den samlede belastningen av veier til alle hyttene i området er ikke dokumentert eller tilstrekkelig utredet i denne saken. På bakgrunn av vurderingene ovenfor samt tidligere vurderinger i saken kan ikke saksbehandler anbefale at klagen tas til følge. Det foreligger etter saksbehandler sin vurdering ikke nye viktige momenter som medfører at vedtaket bør endres. Det anbefales at klagen ikke tas til følge og at vedtak i NMK sak 25/14 opprettholdes. Rådmannens forslag til vedtak: Klage av fra Nore Bygg AS tas ikke til følge. Vedtaket hjemles i Lov om planlegging og byggesaksbehandling 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI. Hovedutvalget kan ikke se at klagen inneholder nye momenter som gir grunn for å endre vedtak i saken. Vedtak datert NMK sak 25/14 opprettholdes. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 avslås dispensasjon for hyttevei til gnr 185 bnr 16 på Breiset.

22 Vedtaket begrunnes med følgende: Veifremføring til hyttene bør planlegges gjennom en felles reguleringsplan for å sikre en helhetlig og forutsigbar forvaltning. Å innvilge dispensasjonen vil således tilsidesette intensjonene bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse. Fordelene med å innvilge dispensasjonen vurderes klart mindre enn ulempene. Å innvilge dispensasjonen vil trolig føre til forventning om at flere veier kan tillates i området, og den samlede belastningen av veier til alle hyttene i området er ikke dokumentert eller tilstrekkelig utredet i denne saken. Tiltaket vurderes å ha stor effekt på naturmangfoldet. Når det gjelder landskap vurderes den samlede belastningen på området å bli betydelig, og det tillegges stor vekt i saken. Kravene i plan- og bygningslovens 19-2 vurderes ikke å være oppfylt. Saken oversendes Fylkesmannen i Buskerud for endelig behandling. Vedlegg 1 Klage på vedtak om avslag om dispensasjon

23

24 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 12/37 Saksmappe : 2014/197 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Hilde Mari Loftsgård Klage på dispensasjon fra reguleringsplan Uvdal Alpinsenter - Oppføring av hytte på gnr. 12, bnr. 37 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /14 Saken gjelder: Klager på dispensasjon fra reguleringsplan Uvdal Alpinsenter for oppføring av hytte på gnr. 12, bnr. 37. Klagen fra Bjørn Akerholdt AS er datert og mottatt i kommunen samme dato. Klage fra Arve Kirkevold m.fl. er datert og mottatt samme dato. Fakta: Parter i saken Tiltakshaver/ søker: Klager: Nabo med merknad til klage: Friis Arkitekter AS på vegne av Espen og Lisa Kjelstad Bjørn Akerholt AS Stig, Arve og Fred Kirkevold Jørn Enersen Nils Friis Arkitekter AS har på vegne av Lisa og Espen Kjelstad søkt om dispensasjon og rammetillatelse for oppføring av hytte på gnr. 12, bnr. 37 i Uvdal Alpinsenter. Hytta har et totalt bebygd areal (BYA) på 189 m2 og et totalt bruksareal (BRA) på 205,1 m2 (med tilleggsdel). Hytta består av en hovedetasje og en underetasje.

25 Gjennomsnittlig mønehøyde er 5,3 m. Underetasje/ kjeller ligger helt og holdent under bakkenivå med unntak av en begrenset del mot sør-øst hvor det er en naturlig forsenkning i terrenget. Søknaden inneholdt også adkomst fra østsiden av tomten. Reviderte gjeldende tegninger er datert og situasjonsplan er datert Planstatus For området gjelder reguleringsplan Uvdal Alpinsenter, vedtatt I bestemmelsene fremkommer det i punkt B: B.1 Bebyggelsens utforming og plassering a. Hytteplassering er markert i terrenget med pel. Hyttene skal plasseres som vist på plankart, slik at pelen ligger innenfor hyttas yttervegger, og kan kun oppføres i 1. etg. Maksimalt 100 m2 boflate. b. Det er bare tillatt å føre opp en hytte på tomta. Evt bod skal bygges sammen med hytta. Det har vært praktisert å tolke boareal som BRA (bruksareal). Hyttene han altså ha et maksimalt BRA (inkludert uthusfunksjoner) på 100 m2. Dispensasjonssøknad ble behandlet i hovedutvalg for Næring, miljø og kommunalteknikk (NMK) NMK fattet følgende vedtak i sak 27/14: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 19-2 gis dispensasjon for oppføring av hytte på gnr. 12, bnr. 37 i Uvdal Alpinsenter. Begrunnelse: Hytta er godt tilpasset tomten og senket i terrenget Høyde på hytta er innenfor normale gjennomsnittlige mønehøyder Avkjøringen til tomten endres og tilpasses plasseringen av hytta. Hovedutvalget fattet annet vedtak enn hva administrasjonen hadde foreslått. Administrasjonens forslag til vedtak lød som følger: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 avslås søknad om dispensasjon for oppføring av hytte på gnr. 12, bnr. 37 i Uvdal Alpinsenter. Søknaden er datert og er revidert Vedtaket begrunnes med følgende: Den omsøkte hytte avviker i svært vesentlig grad fra godkjent reguleringsplan. Hytta er stor og plassering på omsøkte tomt gir den et ytterligere dominerende uttrykk. Et så stort avvik fra godkjente bestemmelser kan ikke godkjennes uten revidering av reguleringsplan. Hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse vurderes å bli vesentlig tilsidesatt. Kravene i plan- og bygningslovens 19-2 vurderes ikke å være oppfylt.

26 Melding om vedtak og informasjon om klageadgang ble sendt partene Det ble mottatt to klager innenfor klagefristen. Klagene gjengis delvis under. For fullstendig klagetekst vises til vedlagte dokumenter. Klage fra Bjørn Akerholdt AS (gnr. 12, bnr. 34 og 35) er datert og mottatt Akerholdt ønsker å klage på vedtak fattet i hovedutvalget slik at Fylkesmannen må ta den endelige avgjørelse. Akerholdt er enig i rådmannens forslag til vedtak. Han opprettholder sine tidligere merknader i saken. Disse merknadene er gjengitt og kommentert/ vurdert i NMK sak 27/14. Klage fra Arve Kirkevold (gnr. 12, bnr. 33) er datert og mottatt Klagen er sendt på vegne av Stig, Arve og Fred Kirkevold. Kirkevold mener kommunens vedtak vesentlig bryter plan- og bygningslovens bestemmelser, samt kommunedelplanen og reguleringsbestemmelsene for området. De mener at en hytte på tomta må forholde seg til gjeldende regler for området, og at en dispensasjon av dette omfanget avviker så mye at det ikke kan tillates. Kirkevold mener også at plasseringen er et brudd på pbl 29-2 da hytta plasseres så «dominerende» på tomta. De mener hytta vil ruve i terrenget. Klager mener at kommunens vedtak om plassering umiddelbart inntil høyeste punkt i hyttesenteret både er i strid med pbl 29-2 og med reguleringsplanen i området. De mener en plassering mer i retning av sør-sørvest ville være mye mer i pakt med naturlige terrenget. Hytta ville hatt mindre dominerende uttrykk da den ville ligge lavere i terrenget. Plassering som vedtatt vil være til vesentlig sjenanse for klager. Hytta bør flyttes 3 meter mot sør-sørvest. Kirkevold mener både størrelse og antall etasjer er uakseptabelt. Det vises til en mønehøyde på 6,8 meter. Hytta bør ikke være større enn 150 m2 og kun i en etasje. Kirkevold ønsker også å klage på adkomsten til tiltaket. Det vises til at klager ved oppføring av sin hytte ble lovet (av eierne av senteret) at ikke flere hytter enn hva som fremkommer i planen skulle knytte seg til denne vegen. Kirkevold mener hytta burde få tilkomst fra vest, nord-vest. Det ble mottatt merknad til en av klagene fra Jørn Enersen som er fester av 11/2/9 og 11/2/10. Enersen har ingen merknader til kommunens vedtak men ønsker å kommentere klage fra Kirkevold. Flytting av planlagt hytte vil medføre mindre utsikt, mindre sol og mer direkte innsyn til andre hytter. Det vises således til at flytting av hytte ikke er noe godt argument. Vegen bør ikke legges fra vest/ nord-vest. Det vises til privatrettslige avtaler om at veien til 12/37 skulle gå fra Tiurlia (omsøkte vegløsning).

27 Adkomst fra Tiurlia vil medføre minst inngrep. En vei fra vest/ nord-vest vil påvirke flere naboer betydelig ved at vegen kommer svært tett opp til eksisterende hytter/ tomter. Før klagene legges frem for vurdering i hovedutvalget (NMK) er søker /tiltakshaver gitt mulighet til å komme med merknader til klagene. Kommunen ba om at slike evt. merknader ble sendt kommunen skriftlig og senest innen Merknader fra Friis Arkitekter AS på vegne av tiltakshavere/søker Espen og Lisa Kjelstad er datert og er mottatt i kommunen I forhold til Akerholdts klage fremkommer følgende merknader: Prosjektet omfatter mye sprengning, men det forutsettes at terrenget skal pusses opp. Kommunens vedtak forutsetter justert adkomst som samsvarer bedre med Akerholdts ønsker. Søker forholder seg til eksisterende vei forbi tomta slik den er lagt. Likebehandlingsprinsippet er alltid relevant ved dispensasjonssaker. Det er søkt å gjøre bygningen så lite dominerende som mulig. Gjennomsnittlig mønehøyde er beregnet til 5,3 m. Reduksjon av sollys fremkommer i tidligere vedlagte solstudier. Det må være påregnelig at tomta bebygges og at solforholdene for hyttene rundt påvirkes. I forhold til klage fra Stig, Arve og Fred Kirkevold fremkommer følgende merknader. Søker mener å ha ivaretatt pbl BRA i hovedetasje er 141,7 m2. Hytta er ikke plassert på høyeste punkt. Høyeste punkt vil ligge ca cm over ferdig innvendig gulv. Solforhold er tidligere vurdert. Det er ikke Kjelstads motiv å skaffe seg innsyn til andre. Søker kan ikke forholde seg til lovnader så lenge de ikke er tinglyste heftelser eller hjemlet i plan. Tomta er regulert for formålet og den mest hensiktsmessige og skånsomme adkomst er fra det omsøkte området. Det er ikke ønskelig eller aktuelt at tomta skal ha adkomst fra 11/2 eller at den skal krysse 12/48. Det ville innebære et betydelig større inngrep enn det som er omsøkt. Tiltakshaver/ søker kommer med følgende generelle merknader (direkte sitert): «Hytta forholder seg både til byggegrenseavstander (verken 12/33 eller 12/34 har forholdt seg til byggegrenseavstander), byggehøyder og tomtas beskaffenhet. Det er tatt hensyn til at gnr/bnr 12/48 har kommet i skade for å bygge nærmere tomtegrensa enn 4 m og det er søkt å unngå at atkomstveg til tomta skal bli et dominerende terrenginngrep ved at denne ikke bygges helt opp på platået men kun er en atkomst til byggets kjelleretasje. Det er riktignok fortsatt et stort terrenginngrep i form av kjeller under bygningen, men dette vil bli borte når bygningen er etablert og terrenget satt tilbake i stand. Tomta er regulert for formålet og det er innvilget en dispensasjon til å bebygge denne med ei hytte med større areal enn reguleringsbestemmelsene tilsier. Forhold rundt innsyn og solforhold er påregnelige i et hyttefelt og må tas med betraktningen når en kjøper tomt der.

28 Det er selvsagt korrekt at hytta er større enn bestemmelsene i reguleringsplanen og det er da også dette det søkes om dispensasjon for. Det er også justert en del på arealstørrelsene for å komme naboene i møte samt fjernet en opprinnelig påtenkt carport. Det blir feil å framstille dette som en spesielt ruvende og stor hytte, i og med at bygningens BYA på terreng er i størrelsesorden 171,7 m2, noe som ville vært helt i tråd med kommunens generelle bestemmelser såfremt en da ikke hadde valgt å utnytte terrengforskjellene på den måten som det er søkt om her. Den regulerte tomta har ikke definert atkomst fra noen «angrepsvinkel», og alle terrengbaserte atkomster vil på en eller annen måte komme i konflikt med andre grunn- eller tomteeiere. Sørfra ville atkomsten måtte krysse 12/38 og berøre 11/2 f 40, nordvestfra ville den måtte berøre 11/2 f 9, f 10 og grunneiendommen 11/2 og nordfra 12/48 direkte og 12/33 indirekte. Det er tidlig i fasen avklart at disse atkomstene er uaktuelle. Ut fra en samlet vurdering er planlagt atkomst den beste. Det grep som er foretatt med atkomst direkte inn i underetasje og ingen vegadkomst på 1 etasjeplan er foranlediget av dette og har vært en vesentlig grunn til at prosjektet har fått sin utforming som omsøkt. Løsningen gir minimalt med terrenginngrep.» Saksbehandlers vurdering: Klagen skal behandles med hjemmel i lov om Planlegging og byggesaksbehandling 1-9, jfr. Forvaltningslovens kapittel VI Forholdet til forvaltningsloven og klage Forvaltningsloven gjelder med de særlige bestemmelser som er gitt i denne loven. Det kan i byggesaken ikke klages på forhold som er avgjort i bindende reguleringsplan eller ved dispensasjon, og hvor klagefristen for disse vedtakene er utløpt. Dersom det finnes hensiktsmessig, kan klagen realitetsbehandles i stedet for å avvises... Forvaltningslovens kapittel VI inneholder detaljerte bestemmelser med hensyn på klagebehandlingen. I henhold til fvl 33, andre ledd skal underinstansen foreta de undersøkelser klagen gir grunn til. Den kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Dersom underinstansen ikke finner grunn til å endre sitt vedtak skal saken sendes klageinstansen, jfr. fvl 33, fjerde ledd. Saksbehandler går ikke nærmere inn på de andre reglene i fvl kapittel VI her, men viser til at de alminnelige regler for saksbehandling gjelder også ved klagebehandling. Momentene som fremkommer i klagene er i all hovedsak vurdert i NMK sak 27/14. Begge klagene viser til at hytta som er omsøkt vesentlig overskrider bestemmelsene for området med hensyn på arealet. Det vises også til en beliggenhet forholdsvis høyt på tomta. Administrasjonen viser til de vurderingene som er gjort i sak 27/14 med hensyn på hyttas areal, høyde og plassering. Innsyn, utsikt og solforhold er også vurdert her. Hytta har en spennende arkitektur og synes lagt godt inn i terrenget, men den avviker vesentlig fra det som er tillatt i dette området.

29 Klagene samt merknad fra Enersen knytter seg i vesentlig grad også til adkomsten. Det vises til at den planlagte adkomst vil medføre store terrenginngrep. Det vises til at adkomst til tomta ikke vises i reguleringsplanen. Ingen av hyttene langs Tiurveien har adkomst vist på reguleringsplanen. De ligger imidlertid naturlig til denne veien og adkomst er laget fra denne. 12/37 ligger på en høyde og har utfordrende adkomstforhold. På befaringen som ble avholdt før NMK møte ble vegadkomsten vurdert og en justering av adkomsten ble diskutert. En adkomst som omsøkt med litt justering kan synes å være den beste løsningen. Administrasjonen kan ikke se at det fremsettes momenter i klagen som ikke er redegjort for og vurdert tidligere. Administrasjonen er imidlertid fremdeles av den oppfatning at det ikke bør innvilges dispensasjon for oppføring av et prosjekt som avviker i så vesentlig grad fra bestemmelsene som gjelder for området. Det anbefales derfor at politisk hovedutvalg tar klagene til følge og omgjør sitt tidligere vedtak. Administrasjonen anbefaler at hovedutvalgets vedtak i sak 27/14 omgjøres, dispensasjon avslås og administrasjonens forslag til vedtak i sak 27/14 tas inn som nytt vedtak. Hvis klagene ikke tas til følge og hovedutvalget opprettholder sitt vedtak i sak 27/14 må saken oversendes Fylkesmannen i Buskerud for endelig avgjørelse. Rådmannens forslag til vedtak: Klager av og fra Bjørn Akerholdt AS og Kirkevold tas til følge. Vedtaket hjemles i plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 avslås søknad om dispensasjon for oppføring av hytte på gnr. 12, bnr. 37 i Uvdal Alpinsenter. Søknaden er datert og er revidert Vedtaket begrunnes med følgende: Den omsøkte hytte avviker i svært vesentlig grad fra godkjent reguleringsplan. Hytta er stor og plassering på omsøkte tomt gir den et ytterligere dominerende uttrykk. Et så stort avvik fra godkjente bestemmelser kan ikke godkjennes uten revidering av reguleringsplan. Hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse vurderes å bli vesentlig tilsidesatt. Kravene i plan- og bygningslovens 19-2 vurderes ikke å være oppfylt.

30 Vedlegg 1 Klage på vedtak om dispensasjon 2 Klage på vedtak om dispensasjon fra reguleringsplanen 3 Kommentarer til klage 4 Kommentarer til klage 5 Særutskrift - NMK sak 27/14 Saksdokumenter: - Sakens øvrige dokumenter

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : L12 Saksmappe : 2013/813 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Grete Blørstad Sluttbehandling. Endring av reguleringsplan ID Høk MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk PS 46/14 Kommunestyret Saken gjelder: Forslag til endring av bestemmelsene for reguleringsplan Høk hyttefelt, med planid på eiendommene gnr. 5 bnr. 5 m.fl. Reguleringsplanen legges frem for sluttbehandling. Fakta: Vidda Ressurs AS har på vegne av Høk hytteforening oversendt forslag til endring av reguleringsplan for Høk hyttefelt. Planforslaget innebærer endring i planbestemmelser til gjeldende reguleringsplan ID Høk hyttefelt, vedtatt Bebyggelsen i Høk hyttefelt består for det meste av eldre bebyggelse fra 80- og 90-tallet, til sammen ca 105 hytter. Det finnes 7 ubebygde tomter for fritidshytter, samt 3 ubebygde tomter for utleiehytter igjen i feltet. I gjeldende bestemmelser er det bare tillatt å føre opp en selvstendig hytteenhet med uthus på hver hyttetomt. Uthus skal bygges sammen med hytta. Hyttene kan ha maksimalt 100 m 2 boflate og mønehøyde 5 meter. Praksisen har vært at uthuset regnes som tillegg, og slik at det tillates bruksareal (BRA) på til sammen 120 m 2. NMK behandlet i sak 90/10 Tomtedelingsplan for utleiehytter på Høk-området med klagebehandling i sak 12/11. Dette gjelder tomtene merket U1, U2, U3 og U4. Følgende endringer ble vedtatt: 4 Tomtene som på bebyggelsesplan er avmerket til utleiehytter, skal ikke fradeles eiendommen strykes. Tomtegrensene for U1, U2, U3 og U4 er utvidet med 8 meter mot sør. Friområdet mellom tomtene 104, 105, 93, 108 og 107 opprettholdes. Kartet og bestemmelsene er ikke oppdatert.

59 I forslag til endring kan det oppførers 1 hytte pr tomt på inntil 150 m 2 BRA og uthus/anneks på inntil 20m 2 BRA på tomter over 900 m 2 og 1 hytte pr tomt på inntil 150 m 2 BRA på tomter under 900 m 2. Det skal opparbeides parkeringsplass for minimum 2 biler pr. tomt, dvs. 36 m 2 BRA. Samlet BRA for tomter over 900 m 2 blir 206 m 2 og for tomter under 900 m 2 blir samlet BRA på 186 m 2. Mønehøyde på hytte skal ikke overstige 5,0 m. Mønehøyde for uthus/anneks skal ikke overstige 4,0m. Bebyggelsen skal ha saltak med takvinkel skal være mellom 22 - og 30 grader. I planforslaget er det satt bestemmelser for utleieenheter merket U1-U4. Godkjent bygg på tomt U2 skal være retningsgivende for bebyggelsen på de tre ubebygde tomtene. Det tillates 1 bygg pr tomt med BYA på inntil 215m 2. Mønehøyde maksimalt 5 m. Det er ikke lagt opp til utvidelse av eksisterende kafeteriabygg, da areal avsatt til gjeldende formål i all hovedsak er maksimalt utnyttet. Maksimal mønehøyde for bygg på fellesanlegg skal ikke overstige 8,5 m. Det ble mottatt 5 uttalelser ved offentlig ettersyn. Disse er kort gjengitt: Uvdal Bygg og Hytteomsetning AS v/ Einar Ro. Epost av Ønsker å dele to eksisterende tomter i to, dette gjelder tomt nr 100 og nr 101. Ber om dette blir tatt inn i prosessen. Buskerud Fylkeskommune Ser at deres tidligere innspill til planbestemmelsene er tatt inn og har ingen videre merknader. Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen påpeker at området ligger i et åpent og sårbart område. Det er en sentral del av reiselivsområdet i øvre Uvdal, og det er bebygd med et stort antall hytter og turistanlegg i nærheten av hyttefeltet. Mener at det er viktig at det tas landskapsmessige hensyn ved endring av utnyttelsesgraden. Fylkesmannen ser positivt på at det for fritidsbebyggelsen er differensiert ut fra tomtestørrelse og at mønehøyden ikke er endret. Med bakgrunn i de landskapsmessige verdiene i området og områdets bruk til friluftsliv, vil de imidlertid fraråde en økning i hyttestørrelsen i tråd med planforslaget. Viktor Lande, eier av eiendom 5/54. Epost av Mener det er viktig å opprettholde eksisterende bestemmelser av hensyn til miljø og landskap med moderate bygningsvolumer som gir luft mellom byggene. Mener at om man ønsker større bygg i feltet får man dette gjennom dispensasjoner og at en økning vil medføre presedens om at man gir dispensasjoner ytterligere utover 150 m2. Mener videre at store og tette bygningsmasser gjør området uattraktivt. Uvdal Høyfjell og Hyttesenter/ Høk Eiendom og Høk Kafe v/ Frank Chr. Olsen og Elin Martinsen. Brev av Ber om at mønehøyden på tomt U1, U3 og U4 endres fra 5,5 meter til 6 meter. Dette er samme høyde som bygg på U2. Ønsker videre endring utnyttelsesgraden på tomtene slik at det er likt med bebyggelsen på tomt U2. Utnyttelsesgrad (BYA) på inntil 273m2(10,5x26) og (BRA) 300 m2 slik det er bebygd på U2 der er hver av de 4 hyttene i rekke ca 75 m2. Ber om at mønehøyden på kafe/ næringsbygg økes til l1m og minimum 10,5 mot ca 9 meter i dag, dette for og kunne utnytte loftet til næring/utleie/fritid. Mener dette er svært viktig for Kafe Høk da de har begrensninger som gjør at det ikke er mulig å bygge ut på siden. Mener dette gir bedre horisontutsikt og bedre landskapsvirkningen da eksisterende tårn på ca 13 meter skal rives ved eventuell utbygging på loftet. Mener at dette medfører at de nærmeste hyttene bak får en helhetlig synslinje/vidsyn mot sør og vest.

60 Saksbehandlers vurdering: For endring av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan, jf plan- og bygningsloven De foreslåtte endringene vurderes å være av begrenset art og omhandler kun bestemmelsene til planen. Plankartet som vedtatt i 1999 endres ikke. Området er undersøkt i Miljødirektoratet sin naturbase, Artsdatabanken sitt artskart og Skog og Landskap sitt kart over miljøregistreringer i skog. Det er ikke registrert naturtyper eller arter innenfor området, eller i tilknytning til området, som er viktige for å opprettholde naturmangfoldet. Derfor er det ikke påvist potensielle effekter på naturmangfold dersom planen godkjennes. Kravet om kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8 vurderes oppfylt, og 9 føre-var-prinsippet tillegges derfor mindre vekt. Naturmangfoldloven vurderes mindre aktuelle for saken på bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget. Uvdal Bygg og Hytteomsetning AS v/ Einar Ro. Epost av Ønsker å dele to eksisterende tomter i to, dette gjelder tomt nr 100 og nr 101. Ber om dette blir tatt inn i prosessen. Kommentar: Planforslaget som er innsendt til kommunen omhandler kun endringer av planbestemmelsene. Det vil si at plankartet ikke skal endres og forslag som deling av tomter ikke kan medtas i behandlingen. Det er viktig å påpeke at det er åpent å fremme slike reguleringsendringer i fremtiden. Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen påpeker at området ligger i et åpent og sårbart område. Det er en sentral del av reiselivsområdet i øvre Uvdal, og det er bebygd med et stort antall hytter og turistanlegg i nærheten av hyttetfeltet. Mener at det er viktig at det tas landskapsmessige hensyn ved endring av utnyttelsesgraden. Fylkesmannen ser positivt på at det for fritidsbebyggelsen er differensiert ut fra tomtestørrelse og at mønehøyden ikke er endret. Med bakgrunn i de landskapsmessige verdiene i området og områdets bruk til friluftsliv, vil de imidlertid fraråde en økning i hyttestørrelsen i tråd med planforslaget. Kommentar: Fylkesmannen synes det er positivt med en differensiert utnyttelsesgrad i feltet, men fraråder foreslått økning av hyttestørrelsen. Mange av tomtene i feltet er romslige, mens den vestre delen er etablert med relativt sett små tomter. Det er spesielt i dette området at utnyttelsesgraden er utslagsgivende med hensyn til landskap og friluftsliv. Området er som fylkesmannen referer til godt tilrettelagt med infrastruktur og tilretteleggelse for friluftslivet. Rådmannen mener at dette omhandler en begrenset del av hele området, det bør være akseptabelt med utnyttelsesgrad på enkelte tomter på inntil 25%. Det er videre i den forbindelse viktig at brannkravene som angitt i forskrift til plan og bygningsloven blir overholdt og at det ikke dispenseres fra planbestemmelsene om småbygg som uthus og anneks mellom hovedhyttene. Viktor Lande, eier av eiendom 5/54. Epost av Mener det er viktig å opprettholde eksisterende bestemmelser av hensyn til miljø og landskap med moderate bygningsvolumer som gir luft mellom byggene. Mener at om man ønsker større bygg i feltet får man dette gjennom dispensasjoner og at en økning vil medføre presedens om at man gir dispensasjoner ytterligere utover 150 m2. Mener videre at store og tette bygningsmasser gjør området uattraktivt. Kommentar: Viser til kommentarene i forbindelse med Fylkemannen sin uttale. Når det gjelder presedens i dispensasjonssaker er det viktig å påpeke at alle søknader om dispensasjon skal behandles som en individuell sak. Videre vil et grundig planarbeid slik som revidering av planbestemmelse legge sterke føringer for hva som vil tillates og eventuelle utfall i dispensasjonssaker.