PLAN OG BUDSJETT

Transkript

1 PLAN OG BUDSJETT AVDELING: Avdeling for teknologi 1. AVDELINGENS MÅLTAVLE FOR PERIODEN AVDELINGENS RESULTATPROGNOSE FOR 2010 OG BUDSJETT FOR KOMMENTARER OG FORUTSETNINGER FOR PROGNOSE KOMMENTARER OG FORUTSETNINGER FOR BUDSJETT (BFV OG BOA) PLANER STRATEGIOMRÅDE: UTDANNING Utvikling av nye mastergradsutdanninger Utvikling av eksisterende fagportefølje og faglig profil Undervisningstilbud på engelsk. Sikre at internasjonalisering bidrar til å videreutvikle den faglige virksomheten Forankring av kvalitetssystemet i fagmiljøene, og videreutvikling av kvalitetsarbeidet ved avdelingen Sikre høy produksjon av studiepoeng Sikre høy kandidatproduksjon Oppfølging av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen Videreutvikling av samarbeidet og kvalitetssikring av praksis i helsesektoren Risikovurdering Utdanning Olve STRATEGIOMRÅDE: FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSARBEID Bygging av robuste fagmiljø Effektivisering av FoU-ressursene, vektlegging av målbare resultater og sikring av samlet FoU-tid på 25 % (Jfr. strategisk plan) Nettverksbygging og styrking av nasjonalt og internasjonalt samarbeid Prioritering av søknadsskriving og gjennomføring av oppdrags- eller bidragsfinansierte FoU-prosjekter Styrking av FoU-publisering Bedre gjennomføring i doktorgradsutdanningen Risikovurderinger FoU STRATEGIOMRÅDE: SAMFUNNSOPPDRAGET Innovasjon, regional utvikling og IPR som undervisningstema Deltagelse i regionale klyngesamarbeid rettet mot både offentlig og/eller privat sektor Tilgjengeliggjøring av FoU og annen faglig aktivitet for allmennheten Økning av eksternfinansiert EVU Marit Økning av bidragsfinansiert aktivitet og prioritering av medfinansiering/egenfinansiering Økning av den oppdragsfinansierte aktiviteten og sikring av positivt resultat Risikovurderinger STRATEGIOMRÅDE: EFFEKTIV ORGANISASJON Tiltak for god økonomistyring og effektiv drift, samt planlagte tiltak for å sikre at driften gjennomføres innenfor de årlige budsjettrammer Tiltak for å nå mål for andel førstekompetanse Tiltak for å øke andel professor-/dosentstillinger Tiltak for å redusere sykefraværet Risikovurderinger

2 1. Avdelingens måltavle for perioden Avdelingens måltavle for perioden er oppdatert med nye målsettinger Kommentarer til måltavla 2. Avdelingens resultatprognose for 2010 og budsjett for Avdelingens prognose for 2010 og budsjett for er oppdatert i hht tentativ tildeling i perioden Kommentarer og forutsetninger for prognose

3 Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) Prognose Budsjett Inntekter Tildeling fra bevilgning KD 104, , , ,926 Investeringer i anleggsmidler (angis som negativt tall) -3,827-4,435-4,546-4,660 Tilskudd og overføringer fra andre statlige organer 0 Andre inntekter 1,153 1,008 1,033 1,059 Sum inntekter BFV 101, , , ,325 Kostnader Lønns- og personalkostnader 89,525 92,409 98, ,690 Andre driftskostnader 10,725 10,993 11,268 11,550 Sum kostnader BFV 100, , , ,240 Periodens resultat BFV (avregning) 1, ,163 1,085 Overførte midler fra foregående år - BFV 11,082 12,419 12,829 13,992 Ny avsetning BFV 12,419 12,829 13,992 15,077 Bidragsfinansiert aktivitet (BA) Prognose Budsjett Inntekter Bevilging fra NFR Bevilgning fra EU 3,310 2,290 2,370 2,370 Inntekter andre bidragsprosjekt 2,023 2,074 2,125 2,179 Sum inntekter BA 5,575 5,051 5,325 5,497 Kostnader Lønns- og personalkostnader 1,841 2,071 2,205 2,276 Andre driftskostnader 3,734 2,692 2,838 2,930 Sum kostnader BA 5,575 4,763 5,043 5,205 Periodens resultat BA (avregning) Overførte midler fra foregående år - BA Ny avsetning BA Oppdragsfinansiert aktivitet (OA) Prognose Budsjett Inntekter Inntekter oppdragsfinansiert aktivitet 4,231 4,866 5,596 5,876 Prisjustering OA-prosjekt Sum inntekter OA 4,231 5,109 5,876 6,169 Kostnader Lønns- og personalkostnader 1,503 2,045 2,375 2,493 Driftskostnader 1,046 1,746 2,008 2,108 Sum kostnader OA 2,549 3,791 4,382 4,601 Periodens resultat OA (til virksomhetskapital) 1,682 1,319 1,494 1,568 Totalt budsjett Prognose Budsjett Inntekter: Bevilgningsfinansiert virksomhet - BFV 101, , , ,325 Bidragsfinansiert aktivitet - BA 5,575 5,051 5,325 5,497 Oppdragsfinansiert aktivitet - OA 4,231 5,109 5,876 6,169 Inntekter totalt 111, , , ,991 Kostnader Bevilgningsfinansiert virksomhet - BFV 100, , , ,240 Bidragsfinansiert aktivitet - BA 5,575 4,763 5,043 5,205 Oppdragsfinansiert aktivitet - OA 2,549 3,791 4,382 4,601 Kostnader totalt 108, , , ,046 Periodens resultat 3,019 2,016 2,939 2,945 Overførte midler fra foregående år (BFV+BA) 11,084 12,421 13,118 14,564 Ny avsetning BFV 12,419 12,829 13,992 15,077 Ny avsetning BA Overførte midler til neste år (BFV+BA) 12,421 13,118 14,564 15,940 Resultat OA 1,682 1,319 1,494 1,568 Prognose for AFT 1. Prognose for Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) er bygget opp slik: Tildeling er basert på tildeling pr. 2. tertial, inkl. inntekter avskrivinger. Der er et usikkerhetsmoment knyttet til omlegging av studentavgifter for kopiering og utskrifter. 3

4 Normalt har dette gitt AFT en inntekt på vel NOK 1 mill. Kostnader er beregnet med utg. pkt i regnskap for 2. tertial med tillegg for budsjett 3. tertial. Av oppsamlet mindreforbruk fra tidligere år, er det utdelt NOK til programmene, jfr. avsetning gjort i styret. I tillegg er NOK av friske midler disponert til formålet. Effektueringen av investeringen ventes å skje høsten 2010 og våren Avdelingen fikk en stor engangstildeling på NOK 2,211 mill. Dette forklarer hvorfor avdelingen forventes å gå med et mindreforbruk i 2010, jfr. tidligere signaler om merforbruk. 2. Prognose for Bidragsfinansiert aktivitet (BA) er bygget opp slik: Resultat pr er lagt til grunn. Inntektssiden er supplert med forventede inntekter 3. tertial fra pågående prosjekter. Kostnadssiden er regnet inn som prosentandel (historisk) av forventede inntekter. For BA ligger styringen i det enkelte prosjekt. Vi har ingen kontroll med og marginal påvirkningsmulighet på eksempelvis EUs utbetalingsrutiner. Og vi er helt avhengig av at avdelingen virkelig får tilslag på prosjekt, for i det hele tatt utløse inntekter og kostnader på området. Det vi imidlertid er sikre på, er at alle tildelte midler vil bli brukt til formålet når de blir tildelt. Spørsmålet er bare på hvilket tidspunkt dette skjer. Usikkerheten omkring resultatet er derfor stor. 3. Prognose for Oppdragsfinansiert aktivitet (OA) er bygget opp slik: Resultat pr er lagt til grunn. Inntektssiden er supplert med forventede inntekter 3. tertial basert på historisk andel. Kostnadssiden er regnet inn som prosentandel (historisk) av forventede inntekter. Også for OA ligger styringen i det enkelte prosjekt, slik at de ikke settes i gang dersom et underskudd er påregnelig. Alle OA-prosjekt som er avsluttet, har gått med positivt resultat, og avdelingens overskudd for 2. tertial er på hele NOK 1,479 mill. Det er liten risiko i selve gjennomføringen av prosjektene,- innholdet i disse er i stort sett likt fra prosjekt til prosjekt. Spørsmålet er hvor mye over resultatet pr 2. tertial avdelingen vil ligge ved utgangen av året Kommentarer og forutsetninger for budsjett (BFV og BOA) Til grunn for arbeidet med budsjett ligger: 1. Det er lagt til grunn en lønnsvekst på hhv. 2,5 % (2011) og 3,5 % ( ). Prisvekst bygger på anslag i revidert nasjonalbudsjett 2010 på 2,5 %, med antakelse av at dette vil gjelde for resten av perioden. 2. Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV): Tildelinger: Tildeling for 2011 er beregnet av HA, er beregnet av AFT. Endring i studiepoengsproduksjon er estimert av studieseksjonen, og har en økning på 79,8 SPE i 2010 og 24,8 SPE i 2011 (Effekt i 2012 og 2013-budsjett). FoU-tildeling er forutsatt å være uendret fra 2010 i hele perioden. Investeringer: Investeringene er forutsatt å ligge omtrent på prognose for 2010 med kr i økning fra Oppbygging av nye laboratorier, og etter hvert nye bygg, vil kreve økte investeringer, og det kan derfor også bli behov for større investeringer enn det som er angitt i budsjettet. Størrelsen vil også avhenge av sentrale tildelinger Andre inntekter: Prognose 2010 er lagt til grunn justert for prisstigning. Innkreving av materiellpenger og kopieringsavgift over studieavgiften til studentene er falt bort. Denne inntekten utgjorde ca NOK 1 mill. Kopieringsavgift er erstattet av kopi-printløsning, der student betaler pr. kopi. Det forventes å gi lavere forbruk og da også lavere inntekter. Pr. i dag har vi ikke tallgrunnlag for hvilket nivå dette vil ligge på. 4

5 Lønn: Prognose for 2010 er lagt til grunn for , med lønnsjustering. I tillegg gir budsjettøkning (som flg. av økt studiepoengsproduksjon) rom for en mulig økning av årsverk med hhv 1 i 2011 og 4 i Antallet avhenger bla. av investeringsbehov og evt. tilføring av midler fra HA til dekning av noe av behovet. Andre driftskostnader: Prognose 2010 ligger til grunn justert for prisstigning. Resultat BFV: Med disse forutsetningene ventes AFT få et årlig mindreforbruk på BFV på mellom NOK 0,4 og 1,2 mill. i perioden AFT er en teknologitung avdeling, og evt. mindreforbruk vil kunne brukes til ytterligere investeringer i og oppgradering av avdelingens utstyr. Avsetninger bygger på prognose 2010, som er nettopp det: En prognose. Dersom note 15 fra pr legges til grunn, er ca 25 % av mindreforbruket bundet opp i interne prosjekter (stipendiater, FoU-prosjekter, YFL osv). Resten tenkes brukt i drift/investeringer. Dessuten er det viktig å ha noe reserver til trangere tider. Dette betyr at det alltid bør være en positiv avsetning på BFV. Men det hadde gitt et bedre bilde av driften dersom BFV hadde vært delt i 2 der interne prosjekter skilt ut. Risiko: Bevilgningene anses stort sett stabile, men fallende fremtidig studiepoengsproduksjon er en risiko. I denne 3-årsperioden er den imidlertid ikke tilstede i budsjettsammenheng. Lønnsmasse og driftskostnader er også stabile. Usikkerhet kan knyttes til endringer i arbeidsmarked og mulighet for tilsetting i stillinger, som har stått ubesatt over tid. Pr. i dag er arbeidsmarkedet i favør av avdelingen, og det er kun et område der vi har problemer med rekrutteringen. Klarer vi å få bedret rekrutteringen her, vil lønnskostnadene vil øke ytterligere. Dette er en kalkulert risiko, men avdelingen kan ikke la disse stillingene stå ubesatte mer enn høyst nødvendig. Risiko anses som moderat, og avdelingen vil klare å løse økte lønnskostnader gjennom omdisponeringer og trekk på oppsamlet mindreforbruk. 3. Bidragsfinansiert aktivitet (BA): Bevilgninger NFR og EU: Måltavlas målsettinger er lagt til grunn. Nevner er 115 (2011) og 119 ( ) undervisnings- og FoU-årsverk. Dette gir en økning for NFR-inntekter og en liten nedgang for EU-inntekter. Men hele inntektssiden er avhengig av tilslag på prosjekter, slik at usikkerhet om nivå både på inntekter og kostnader er stor. Bevilgninger andre BA-prosjekt: Her ligger prognose for 2010 til grunn justert for prisstigning. Lønn: Lønn følger i hovedsak inntektsnivået på prosjektene. Lønn er derfor beregnet som prosentandel av inntekter justert for forventet lønnsstigning. Prosentandel er basert på gjennomsnitt for årene Andre driftskostnader: Andre driftskostnader følger inntektsnivået på prosjektene med en prosentandel basert på gjennomsnitt for årene justert for forventet prisstigning. Resultat BA: Med disse forutsetningene får AFT ca NOK i årlig mindreforbruk i perioden. Men på et eller annet tidspunkt vil mindreforbruket gå over over til et merforbruk: Det er gitt midler til et bestemt formål, og midlene vil bli brukt på et eller annet tidspunkt. Risiko: Moderat for at inntektsbildet bli annerledes. Lavt for at kostnadssiden ikke følger prosjekttildelinger. 4. Oppdragsfinansiert aktivitet (OA): Inntekter: Her er prognose 2010 lagt til grunn, med en årlig prisøkning på 5 %. I tillegg er det forutsatt en volumøkning fra med 15 %, avtagende til 5 % i Dette anses realistisk ettersom det fortsatt er program ved AFT som ikke har kursvirksomhet av betydning. Lønn: Lønn følger i hovedsak inntektsnivået på prosjektene. Lønn er derfor beregnet som prosentandel av inntekter justert for forventet lønnsstigning. Prosentandel er basert på gjennomsnitt for årene Andre driftskostnader: Andre driftskostnader følger inntektsnivået på prosjektene med en prosentandel basert på gjennomsnitt for årene justert for forventet prisstigning. Resultat OA: Med disse forutsetningene skal AFT få et årlig overskudd i perioden på NOK 1,3-1,6 mill. Dette er noe lavere enn prognose 2010, men 2010 ser 5

6 ut til å bli et av de beste årene mht. resultat på BOA ved AFT målt både i kr og overskuddsprosent. Risiko: Lav. Risikoen består i hvor høyt overskudd vi klarer å levere. Ikke om vi klarer å levere overskudd. Avdelingen har en solid avtale med Norsk Industri i bunnen. I overskuelig fremtid vil derfor avdelingen generere gode OA-inntekter, og det er sterkt fokus på at vi skal ha god kontroll og solide marginer ved iverksetting. 3. Planer Strategiområde: Utdanning AFT vedtok Strategisk plan for i sak 30/09 i Avdelingsstyremøtet 11.des Avdelingens SP ble lagt inn i KDs Måltavle slik den var ved gjeldende tidspunkt. Strategiområde Utdanning Sektormål (KD) HiSTs Strategiske plan Hovedmål (AFT) Ref Virksomhetsmål (KD) KD-U1.1.: Høgskolene skal utdanne kandidater med høy kompetanse og med relevans for samfunnets behov Høgskolene skal tilby utdanning av høy kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap HiST skal utdanne kandidater med forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse. Fagmiljøene skal være pådrivere i fag- og profesjonsutvikling og være i forkant i forhold til samfunnets behov. HiST skal sikre god studentrekruttering gjennom kvalitet og relevans på sine studieprogram. HiST skal utvikle nye masterstudier gjennom målrettet FoU-satsing. Høgskolen skal være i front når det gjelder IKT, e-læring og undervisningsformer. Bredt nasjonalt og internasjonalt faglig samarbeid skal bidra til økt kvalitet i studiene. Avdelingene skal stimuleres til å videreutvikle dette samarbeidet. Utdanne teknologer med kunnskaper, ferdigheter og evne til å møte framtidas utfordringer Delmål (AFT) Strategier (AFT) AFT skal: 1. Til enhver tid gis det undervisning i 1a) Tilby forskningsbasert undervisning 1 oppdatert kunnskap med egnede 1b) Innhente faglig innspill fra offentlig og privat undervisningsmetoder sektor 2. Minst 2 primærsøkere pr. studieplass 2. Arbeide aktivt med omdømmebygging og rekrutteringstiltak KD-U1.2: Høgskolene skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. 3. Ledende innen studiepoengsproduksjon og gjennomstrømning sammenlignet med tilsvarende nasjonale utdanninger, og med fortsatt høy kvalitet 4. Økt faglig samarbeid på tvers av programmer 3. Benytte benchmarking 2 og alle studie- og emneevalueringer i forbedringsarbeidet 4a) Etablere faggrupper på tvers av programmene i tema som flere programmer underviser i. 4b) Ha minimum 5 bacheloroppgaver pr år på tvers av programmene 1 HiSTs definisjon på forskningsbasert undervisning (Strategisk plan ): HiST skal i utdanning på alle nivå - formidle oppdatert forsknings- og erfaringsbasert kunnskap - bruke forskningskompetent personale og aktive forskere som vesentlige bidragsytere - gi studentene innsikt i, forståelse for og erfaring med vitenskapelig tenkemåte, metode og fagetikk 2 Benchmarking is a process inside an organization with the aim to improve its performance by learning about good practices for primary and/or support processes through looking at those processes in other, better-performing organizations, building on evaluation of relevant performances (if possible through measurement of Key Performance Indicators) in own and others organizations. Fra Benchmarking in European Higher Education Prosjekt finansiert av EU under bl.a. European Centre for Strategic Management of Universities 6

7 KD-U1.3: Høgskolene skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. 5. Økt internasjonalt samarbeid og utveksling. 10 % av studentene som uteksamineres fra bachelorstudiene skal ha hatt et utenlandsopphold og minst samme antall skal komme inn Minst 15 fagtilsatte pr. år reiser ut og 10 kommer inn 5a) Arbeide aktivt for forpliktende og funksjonelle avtaler med utenlandske universitet/høgskoler 5b) Øke antall emner (minimum 10 sp) på engelsk Utvikling av nye mastergradsutdanninger I HiSTs Strategiske Plan heter det under Strategiske Mål Utdanning at HiST skal utvikle nye masterstudier gjennom målrettet FoU-satsing. Høgskolen skal være i front når det gjelder IKT, e-læring og undervisningsformer. Bredt nasjonalt og internasjonalt faglig samarbeid skal bidra til økt kvalitet i studiene. Avdelingene skal stimuleres til å videreutvikle dette samarbeidet. Resultatmålene er: 6 egenakkrediterte mastergrader i Barnevern, Deltakelse og motorisk atferd, Sykepleie, Tegnspråk- og tolkefag, Teknologiledelse, Økonomi og administrasjon. 8 samarbeidsmastere som fellesgrader i Bildediagnostikk, E-læring, Kunnskaps og innovasjonsledelse, Psykisk helsearbeid, Psykosomatisk helse for barn og kvinner, Public Administration, Verdikjede mat, Utdanningsvitenskap AFT, Radiografutdanningen, har i en periode hatt fokus på å utvikle en fellesgrad med Karolinska instituttet, Universitetet i Lund og Høgskolen i Oslo innenfor Master i Bildediagnostikk. Det vil i planperioden løpende vurderes i hvor stor grad det skal avsettes tidsressurser til samarbeidet. Foreløpig vanskeliggjøres dette ved at en stor del av de ansatte ved Radiografutdanningen er i doktorgradsløp. Det beregnes at den første skal levere første halvår AFT deltar i et samarbeid med Malmö Högskola, Professionshøjskolen Metropol og Aalborg Universitet om planlegging av Master i Bioscience, og søker utviklingsmidler fra Nordisk Råd. Fagmiljøene som er involvert fra AFT er Bioingeniør og Radiograf. En del av forskningsarbeidet i AFTs FoU-satsningsområde Bio-behandling: Fra basale sykdomsmekanismer til målretta diagnostikk og behandling vil kunne benyttes inn i undervisningen på mastergraden. Innenfor ingeniør har NTNU et bredt tilbud av Mastergradsutdanninger, og AFT ser overhodet ingen grunn til å skulle etablere studieløp i konkurranse med NTNU. Ikke bare er dette i strid med departementets policy om SAK (Samarbeid Konsentrasjon Arbeidsdeling), men det vil også bære for høy risiko økonomisk til å skulle realiseres. Dog er det områder hvor NTNU ikke har satsning, og AFT skal i planperioden videreutvikle samarbeidet med Mittuniversitetet om Master i Industriell Instrumentering. Her har vi konkrete planer om å tilby opptak høsten Arbeidet med å bygge opp en master innenfor Verdikjede mat har store utfordringer, først og fremst på å påvise behovet for et slikt studium i markedet og økonomien i det. UMB har et liknende studium som har dårlig søkning, slik AFT også har til bachelorgradsstudiet i matteknologi. I løpet av planperioden vil muligheten vurderes om å bygge opp en samarbeidsmaster som gir undervisningskompetanse som høgskolelektor innen et teknisk fagfelt. Dette vil hjelpe på en vanskelig situasjon innenfor rekruttering av fagansatte. AFT har egen fagkompetanse på området på program for Elektro- og datateknikk. Eksterne samarbeidspartnere er nødvendig. 7

8 Utvikling av eksisterende fagportefølje og faglig profil AFTs fagportefølje består i hovedsak av 3-årige teknologibaserte profesjonsutdanninger: Bioingeniør, byggingeniør, elektroingeniør, kjemiingeniør, logistikkingeniør, maskiningeniør, materialingeniør, matteknolog, og radiograf. I tillegg tilbyr vi bachelor i Teknisk bygningsvern og restaureringsarbeider (samlingsbasert, over fire år). Søkermassen (se pkt ) har holdt seg stabil gjennom de senere årene, med unntak av mat-teknologi. Avdelingen ser søkermassen som indikasjon på at vi skal videreføre vår nåværende studieportefølje. AFT har følgende studietilbud i samarbeid med NTNU (treårig bachelorutdanning, samlingsbasert): Yrkesfaglærer restaurant- og matfag Yrkesfaglærer bygg og anleggsteknikk Yrkesfaglærer teknikk og industriell produksjon (ikke oppstart høsten 2010 pga for dårlig søkning) Yrkesfaglærer elektrofag (ikke oppstart pga for dårlig søkning) Nye tilskudd til avdelingens fagportefølje er bachelorutdanning i industriell instrumentering (vedtatt av avdelingsstyret ved AFT , sak 11/09) og videreutdanning i ultralyd av hjerte og kar (Studieplan legges frem for avdelingsstyret ved AFT , sak 33/10). Bachelorgradsutdanning i industriell instrumentering tilbys som ny studieretning på Program for elektro- og datateknikk (EDT). Studenter på EDT har felles undervisning i første studieår og første semester i andre studieår. Studieretning velges på høsten i andre studieår. Oppstart for undervisningen for første kull på industriell instrumentering vil være våren Industriell instrumentering er opprettet etter påtrykk fra instrumenteringsklyngen NCEI (Norwegian Center of Expertice Instrumentation). NCEI-bedriftene har behov for ingeniører med instrumenteringskompetanse. De har bidratt med midler til utvikling av fag og vil tilby praksisplasser og faglig kompetanse. Fra våren 2011 tilbyr radiografutdanningen 15 studieplasser på videreutdanning i ultralyd i hjerte og kar. Dette er en 2-årig, deltids- og samlingsbasert videreutdanning som gir 60 sp. Ny teknikk og større utbredelse av avansert teknisk utstyr gir økt behov for videreutdanning av radiografer. I vedlegg 3 presenteres foreslått portefølje av budsjettfinansierte studier. Under punkt presenteres avdelingens etter- og videreutdanninger. Grunnstudier i ingeniørfag tilbys også som samlingsbaserte deltidsstudier i samarbeid med Norsk Industri (se punkt 3.3.4), og da både 2-årig utdanning til høgskolekandidat og med 1- årig påbygning til bachelorgrad med skreddersøm. AFT prioriterer å tilby profesjonsbaserte bachelorstudier. Av studier utover bachelorgradsutdanning leverer avdelingen emner til NTNUs master i molekylærmedisin og har planer om en samarbeidsmaster i instrumentering med Mittuniversitetet i Sundsvall. Oppstart for master i instrumentering er høsten Første studieår er lagt til Mittuniversitetet i Sundsvall. Etter planen skal AFT høsten 2012 levere emner til andre studieår og undervisningen skal gis i Trondheim Undervisningstilbud på engelsk. Sikre at internasjonalisering bidrar til å videreutvikle den faglige virksomheten Det er viktig å få ansatte og studenter til å se viktigheten av å ha undervisningstilbud på engelsk. Vi har kultur innenfor teknologistudier for undervisning på norsk, og det er mange ansatte og studenter som ikke ser hvordan undervisning på et fremmedspråk vil forbedre studiekvaliteten. De vil derfor være naturlig skeptiske til slike tiltak. Det er derimot også miljø på AFT som ser på engelskspråklig undervisningstilbud som en naturlig ting og en logisk videreutvikling av et studietilbud. Det vil uansett være viktig for teknologistudiene å 8

9 ha tilbud på engelsk, for å forbedre språkforståelsen blant fremtidige teknologer og å legge til rette for innreisende utvekslingsstudenter. Teknologiyrkene er internasjonale, og vi gjør studentene en bjørnetjeneste om vi ikke øker antall emner som undervises på engelsk. Dette er en av de større utfordringene AFT har, og dette virksomhetsmålet krever innsats For KDs virksomhetsmål KD-U 1.3 har AFT som mål i 2011 for resultatindikator KD-U Antall utvekslingsstudenter utreisende 20 og innreisende 15. Ut fra 2009-tall har vi et betydelig forbedringspotensial for utreisende, mens for innreisende ligger vi rundt målet tallene er ikke ferdige, men det kan virke som om vi har realistiske mål for Vi teller bare studenter som er på studier i over 3 måneder, det er en utfordring med samarbeidet med John Moores Liverpool hvor studentene har tilbud om under tre måneders opphold. Resultatindikator KD-U er beklagelig snever, det heter seg i definisjonen at dette skal være studier eller emner der undervisningen gis på et fremmedspråk i internasjonaliseringsøyemed. Øyemedet med undervisningen er sjelden internasjonalisering, men å gi studentene en god profesjonsutdanning. Innenfor byggingeniør, radiograf og bioingeniør gis det undervisningstilbud på engelsk. Angående studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner (KD-U 1.3.3) (Joint Degree) kan det se ut som om vi ikke klarer å oppfylle målene vi har satt oss. AFT er i samarbeid med flere utenlandske institusjoner, hvor det beste potensialet for samarbeidsgrader AFT ser internasjonalisering som en av de kritiske suksessfaktorene i tiden fremover. Fokus på forbedring av informasjonsflyt. Organisere flere informasjonsmøter for studentene, gjerne i samarbeid med studentparlamentet og/eller ANSA. Minst fire program skal søke HiST om stipend i forbindelse med internasjonalisering. Rekruttering av fagtilsatte fra utlandet. Bygg og miljør har høyest andel, med 3 av 14 fagtilsatte fra utlandet. Opprettelse av formelle og aktive samarbeidsavtaler med minimum 2 utvalgte utenlandske institusjoner pr program. Tilby et nytt emne fullstendig på engelsk pr. program. Ved å gi utenlandske studenter muligheten til å skrive bacheloroppgaven på engelsk i tillegg til å ta et emne på engelsk, vil AFT ha mulighet for å tilby sine samarbeidspartnere ett semester (30 studiepoeng) på engelsk innenfor alle studieprogram. Mer engelsk på It s:learning og på nettsidene. Det er særlig studienes hjemmesider som må utvikles på engelsk. Alle studiesidene skal fremstå med fullstendig engelsk tekst. Økt bruk av engelsk pensumlitteratur. Alle studier ved AFT skal velge det beste pensum for læring Forankring av kvalitetssystemet i fagmiljøene, og videreutvikling av kvalitetsarbeidet ved avdelingen Studiekvalitetsutvalget (SKU) ved avdelingen skal: ha ansvar for kvalitetssystemet ved AFT i samsvar med kvalitetssystemet ved HiST, i henhold til Universitets- og høgskolelovens krav om kvalitet, NOKUTs krav, samt retningslinjer fra Høgskolestyret og Avdelingsstyret være pådriver i arbeidet med å følge opp statlige føringer slik disse kommer til uttrykk i St. meld. Nr. 27, , "Krev din rett - gjør din plikt, Kvalitetsreform av høyere utdanning." være rådgivende når det gjelder studiekvalitetsspørsmål for avdelingens styre og ledergruppe følge opp interne evalueringer, foreslå og iverksette tiltak utarbeide kvalitetsrapport for avdelingen til HiSTs sentrale kvalitetsutvalg i henhold til pålegg og frister 9

10 Utvalget består av en representant for hvert av avdelingens åtte program, to studenter oppnevnt av Studentutvalget og dekan. Dekanen er utvalgets leder. AFT består, som tidligere beskrevet, av åtte program, etter at to avdelinger på HiST ble slått sammen. Dette har medført at evalueringsrutinene for emneevaluering, som ble etablert og implementert H08, har vært revidert gjennom 2009 og Avdelingens Studiekvalitetsutvalg har kommet frem til prosedyre for studieevaluering. Viktige punkt i evalueringene er anonymitet for bruker, tiltaksorientert spørreskjema, og respekt for fagtilsatte. Hovedessensen i studieevalueringen er å involvere studentene på lavest mulig nivå, emnet, og å gi alle en mulighet til å bli hørt. Deretter å ansvarliggjøre tillitsmannsapparatet gjennom å utarbeide tiltaksplan i samarbeid med studieleder og faglærer. Tiltaksplanen vil gjøres kjent for studentene gjennom It s Learning Sikre høy produksjon av studiepoeng AFTs mål er nye studiepoeng pr student pr år i 2011, noe varierende fra program til program. HiST har satt som mål i Strategisk plan å oppnå 50 nye studiepoeng pr egenfinansiert student pr år. Fra 2008 til 2009 økte avdelingens studiepoengsproduksjon med 10,6 %. Prognosen for 2010 viser en økning på 9,4 % fra 2009 til Det er sannsynlig at dette kommer som følge av økt inntakskvalitet. Avdelingens emneevalueringer viser at studentene totalt sett er fornøyd med emnene (score på 4 og oppover, 1 er bunn og 6 er topp). Færre søkere til våre studier i 2010 kan være en indikasjon på at økning i studiepoengsproduksjonen ikke vil fortsette i gjennom hele planperioden uten at ytterligere tiltak settes inn. Viktige faktorer for å sikre høy studiepoengproduksjon er høy inntakskvalitet, høy relevanskvalitet, undervisningskvalitet (gode lærekrefter), og næringslivsfokus i undervisningen Høy inntakskvalitet Opptaket 2010 er ikke avsluttet når planen for skrives (avsluttes formelt ), men her er noen foreløpige tall: 2010: 1. prisøkere 1.prisøkere pr Studieplasser (pr. 15. st-plass Studium april) Tilbud Ja-svar Møtt Bioingeniør , Byggingeniør , Elektroingeniør , Kjemiingeniør , Logistikkingeniør , Maskiningeniør , Materialteknolog , Mat-teknolog , Radiograf , Sum , De 2-årige ingeniørutdanningene på Elektro og Maskin er nedlagt og studieplassene er overført til de 3-årige ingeniørutdanningene på Elektro og Maskin. 2009: 10

11 1. prisøkere 1.prisøkere pr Studieplasser (pr. 15. st-plass Studium april) Tilbud Ja-svar Møtt Bioingeniør , Byggingeniør , Elektroingeniør , Elektro 2-årig Ingeniør , Kjemiingeniør , Logistikkingeniør , Maskiningeniør , Maskin 2-årig Ingeniør , Materialteknolog , Mat-teknolog ,88 åpent Radiograf , Sum , Det har vært en nedgang i antall primærsøkere fra 2009 til I 2009 var det kun Matteknologi som hadde færre enn 1 primærsøker pr plass, mens det i 2010 også gjelder for Elektro, Kjemi og Logistikk. Mange av våre studier har god tilstrømning, men utviklingen i søkertallene er foruroligende og tilsier at vi må vurdere å iverksette nye tiltak for å øke inntakskvalitet i planperioden Tiltak for å øke inntakskvaliteten er: Utfordring Tiltak Mål Framdriftsplan Ansvarlig rolle Øke inntakskvaliteten Dimensjonering av ingeniørutdanningene Øke inntak fra Forkurs (FK) og Realfagskurs (RK) Evaluering av rekrutteringsaktiviteter Rekruttere kvinner til utdanningene 2 søkere pr måltallsplass Hver høst 25 % av det underrepresenterte kjønn pr studieprogram Hver høst Vurdere å kutte måltall 2 søkere pr måltallsplass V2011 D Infosjef og MA Øke opptak til FK og RK 250 FK, 150 RK H2011 SL ALM Øke andel søkere fra HiSTs FK og RK til IU Realfagsprosjekt på FK i samarbeid med IU MA 10 prosentpoeng H2015 D / SL ALM Alle forkursstudentene har realfagsprosjekt fra IU H2010 SL Undervisningskvalitet Evalueringene av undervisningskvaliteten blir fulgt opp av tiltak. Avdeling for teknologi vil legge til rette for at fagtilsatte kan gjennomgå kompetanseutvikling innenfor både det pedagogiske og det faglige området. Utfordring Tiltak Mål Framdriftsplan Ansvarlig rolle Avsette tid for vitenskapelig tilsatte til pedagogisk og vitenskapelig utviklingsarbeid Kompetanseutviklingsplan for hvert program Deltagelse på kurs i ingeniørdidaktikk Ta i bruk nye pedagogiske metoder for å frigjøre tid til pedagogisk og vitenskapelig utviklingsarbeide Bedre kobling mellom FoU og undervisning Minimum 85 % av vitenskapelig tilsatte skal ha formell pedagogisk kompetanse 25 % FoU-tid i snitt for IU Juni 2011 V2014 Juni 2011 SL SL SL Relevans og næringslivsfokus i undervisningen. 11

12 AFTs ansatte vil i kommende planperiode fortsette å utvikle samarbeidet med privat og offentlig næringsliv. Nær kontakt med yrkesfeltet er vesentlig for å sikre relevans i undervisning og oppbygging av studiene. Kontakt med yrkesfeltet øker trivselen blant studentene og ansporer dem til å gjøre seg ferdig med studiene i løpet av normert tid. Emnet Styrt praksis på byggingeniørutdanningen videreføres, og på maskiningeniørutdanningen, studieretning konstruksjonsteknikk, tilbys også emnet Styrt praksis, for første gang V2011 for tredje årskull Sikre høy kandidatproduksjon Høy kandidatproduksjon henger sammen med økt gjennomstrømning, og høy eller lav produksjon av studiepoeng gir en indikasjon på kandidatproduksjonen. I løpet av inneværende planperiode vil AFT se det som et mål å øke kandidatproduksjonen fra dagens gjennomstrømning på ca 70 % (uteksaminerte kandidater delt på opptakstall 3 år før), det vil si å hindre frafallet. Opptakstall for 2008 = 578 kandidater pr og i måltavla setter AFT som mål kandidatproduksjon på 409. Frafall i første årskull henger sammen med en lang rekke faktorer. Den nasjonale undersøkelsen Vilje-con-Valg vil i planperioden gi indikasjon på hvorfor studentene slutter. Frafallet i første årskull har det vært tatt tak i med gjennomgang av studiene for å øke relevansen allerede i første studieår. Det skal fortsettes å holde fokus på at studentene skal ha tekniske emner også i første studieår. Kollegaveiledning. Hvert program skal ha kollegaveiledning i minst to emner hvert semester Studiene revideres i tråd med Stortingsmelding nr 27 Kvalitetsreform av høyere utdanning for å holde intensiteten i studiet oppe og slik å bidra til å forhindre at studenten forsvinner Samarbeid med næringslivet om prosjekt, bedriftsbesøk og gjesteforelesere Resultatene fra Vilje-con-Valg behandles og tiltak utvikles Støtte til opprettelse og drift av linjeforeninger ved avdelingen Oppfølging av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen AFT har i samarbeid med AITeL utarbeidet oppfølgingsplan etter NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen. Dokumentet ligger tilgjengelig på AFTs hjemmeside Vi har fokus på følgende områder: Inntakskvalitet Gjennomstrømning Internt samarbeid og ressursutnyttelse Undervisningskvalitet Programkvalitet Relevanskvalitet Forskning og Utvikling Resultatkvalitet Internasjonalisering Samarbeid med andre institusjoner Ingen av disse må trekkes frem som mer sentrale for suksess for oppfølging av evalueringen enn andre, men det er innlysende at punktet om samarbeid med andre institusjoner vil bli en sentral strategi i planperioden

13 Videreutvikling av samarbeidet og kvalitetssikring av praksis i helsesektoren Alle midler til praksis for studenter fordeles gjennom helseforetakene til praksisstedene. Praksisstedene har selv ansvaret for utgiftene knyttet til veiledning av studenter. Det er vanskelig å skaffe nok praksisplasser, og det er utfordringer i samarbeidet med praksisstedene. Helse Midt-Norge Regionale helseforetak er nå aktivt inne i prosessen. Dette innebærer at de er kopimottakere av dokumenter knyttet til bestilling og leveranser, og skal følge opp prosessen der de lokale helseforetakene ikke leverer praksisplasser i henhold til oppdragsdokument. Det er føringer fra departementene KD og HOD at samarbeidsmidler skal brukes til prosjekter/særlige tiltak som har til hensikt å fremme samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og praksisstedene. Formålet er å skape et bedre samarbeid om praksisstudiene og forsknings- og utviklingsarbeid. I AFT er det bioingeniørutdanningen og radiografutdanningen som kommer inn under SI- Kval U5. I HiST sentralt er det etablert samarbeidsorganer mellom HiST og Helse Midt- Norge, og mellom HiST, St. Olavs hospital og NTNU som utgjør formelle arenaer for samarbeid med spesialisthelsetjenesten I tråd med samarbeidsavtalen mellom HiST og St. Olavs hospital har Program for radiografutdanning etablert eget samarbeidsutvalg med radiografmiljøet ved St. Olavs hospital. Dette samarbeidet vil kunne avdekke behov for kurs og ev. andre tjenester som praksisfeltet etterspør. Samarbeidet vil bli videreført i Radiografutdanningen har i tillegg avtale med Trondheim kommune, Øya helsehus, om praksisplasser innenfor tjenesteområdet helsehus. Radiografutdanningen har utviklet nye praksisbøker til bruk for eksterne veiledere. Program for bioingeniørutdanning arrangerer informasjons/samarbeidsmøte for veiledere ved praksissykehusene i Helse Midt-Norge i forkant av praksisperiodene. Bioingeniørutdanningen samarbeider med laboratoriemedisinske klinikker, og vil i fellesskap med disse søke samarbeidsmidler. Program for radiografutdanning og Program for bioingeniørutdanning tar sikte på å søke eksterne og interne FoU-midler, samt søke på interne praksissamarbeidsmidler Risikovurdering Utdanning Olve Sektormål Virksomhetsmål Høgskolene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. KD-U1.1. Høgskolene skal utdanne kandidater med høy kompetanse og med relevans for samfunnets behov. KD-U1.2. Høgskolene skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning KD-U1.3. Høgskolene skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. Ref. mål Risiko: Forhold/ situasjoner som kan oppstå Sannsynlighet 1-5 Konsekvens 1-5 Samlet risiko S x K = R Tiltak/Oppfølging (forebyggende) KD- U1.1 Lav søkning (inntakskvalitet) KD- U1.2 Lav gjennomførings% Markedsføring av studier overfor forkurs Arrangere rådgiverseminar Arrangere Åpen Dag Samarbeidsprosjekt med videregående skoler Kvinnelige studenter som ambassadører til videregående skoler Øke inntakskvaliteten Vurdere å kutte måltall Øke opptak fra forkurs og realfagskurs Samarbeid med næringsliv om utforming av studiet 13

14 Øke pedagogisk kompetanse blant faglærere KD- U1.3 Lavt antall engelske utdanningstilbud Forbedre informasjonsflyt til studenter og tilsatte Rekruttering av fagtilsatte fra utlandet Aktive samarbeidsavtaler (bl.a. ERASMUS) Ett emne på engelsk pr studium Forbedre studienes engelske nettsider Øke graden pensum på engelsk 3.2. Strategiområde: Forsknings- og utviklingsarbeid Bygging av robuste fagmiljø Robuste fagmiljø krever en samarbeidende gruppe med et nettverk, og at det er mer enn én nøkkelperson i fagmiljøet som er ledende i FoU-området. I løpet av våren 2010 har AFT hatt en prosess og utpekt tre satsningsområder ved AFT: - Bio-behandling: Fra basale sykdomsmekanismer til målretta diagnostikk og behandling. - HiST Mobile: The HiST Mobile Learning Initiative. - Lokal mat: Innovasjon, produktkvalitet og mattrygghet. Disse er i tråd med tråd med strategiske føringer på HiST-nivå, og områdene har flere aktive deltakere som allerede har vist gode resultater, inklusive evne til å øke FoU-virksomheten. I tillegg til disse mer modne områdene vil vi legge grunnlaget for at andre fagmiljø med FoU av strategisk betydning kan vokse fram og bli robuste på kortere eller lengre sikt. Ett område viderefører tidligere status som satsningsområde under oppbygging: - Teknisk bygningsvern To områder hvor vi foreløpig er i startgropa, men som blant annet vil ha spesiell betydning for å bygge sterke FoU-miljø innen ingeniørfagene og som er meget relevante for regional utvikling er: - Fornybar energi og miljøteknologi - Instrumentering Det er ansatt en ressursperson som kan være med å fremme FoU-aktiviteten og samarbeidet ved næringslivet, foreløpig primært innen Fornybar energi, og en stilling er utlyst innen instrumentering. For å utvikle de prioriterte områdene vil AFT konsentrere en vesentlig det av innsatsen om disse. Det vil ha betydning for ressursfordelingen, inklusive planer om å rekruttere på forskjellig nivå (for eksempel ph.d-stipendiater og professorer) og kompetansebygging av eget personal. Dersom et eller to av AFTs statsningsområder også får status som satsningsområde på HiST-nivå, vil det gi økte muligheter for å sikre videreutviklingen av de mest modne av avdelingens FoU-områder Ved ansettelser ta hensyn til at de prioriterte områdene og FoU generelt skal styrkes. Styrke FoU-aktiviteten med ph.d-stipendiater. Systematisk kompetanseoppbygging av ansatte og spesielt mot professor. Det skal vurderes å ansette Prof II innen Ultralyd. Evaluere satsningsområdene i 2013 på grunnlag av resultater og utvikling, noe som kan resultere i at områder mister status som satsningsområde Opprette nye prioriterte områder/satsningsområder dersom det vurderes som strategisk viktig. 14

15 Effektivisering av FoU-ressursene, vektlegging av målbare resultater og sikring av samlet FoU-tid på 25 % (Jfr. strategisk plan) Tekst kommer Nettverksbygging og styrking av nasjonalt og internasjonalt samarbeid På flere områder, og spesielt satsningsområdene er det allerede etablert nettverk mot akademiske fagmiljø nasjonalt og internasjonalt. Enkelte stipendiater har også hatt utenlandsopphold og bidratt til nettverksbygging gjennom prosjektsamarbeid og deltakelse med konferanser. I planperioden må vi ha et fortsatt fokus på dette og sette det enda mer i system. Det er spesielt behov for at nettverk bygges for de prioriterte områdene som nå er i startgropa. Sørge for fortsatt nettverksbygging innen prioriterte FoU-områder ved blant annet deltakelse i konferanser. Inkludere utenlandsopphold i søknader om prosjektstøtte fra NFR og andre relevante kilder, og spesielt for stipendiater som inngår i prosjektet. Vurdere og evt implementere ordning med forskningssemestre, gjerne med utenlandsopphold, for fast ansatte som er aktive i forskning Prioritering av søknadsskriving og gjennomføring av oppdrags- eller bidragsfinansierte FoU-prosjekter AFT må arbeide for å få finansiert flere prosjekt gjennom NFR (og andre), og yte ekstra innsats for å øke muligheten til støtte fra EU til flere områder enn per i dag. Planlegging er vesentlig for å få tid til søknadskriving og gjennomføring av prosjekt. I tidsplanleggingen for kommende studieår må studieleder ta hensyn til dette ved tildeling av undervisningsoppgaver. Det kan være aktuelt å frigi tid til å utarbeide søknader som ikke har vært mulig å planlegge i god tid eller gjennomføre prosjekt som innvilges og skal starte opp i løpet av studieåret. Fordeling av timer på timeplanen til den enkelte har også betydning for muligheten til å rydde tid til FoU-oppgaver. Det skal søkes om tidsressurser for FoU-tid på fastlagt skjema innen gitt frist hvert år. For prosjekt som allerede er igangsatt og godkjent skal behovet for tidsressurser også oppgis til samme tid på fastsatt skjema. Ved akutt behov for tid til søknadsskriving eller for å gjennomføre eksternt finansiert prosjekt, skal studieleder søke å finne løsninger. Rydde plass på timeplanen til sammenhengende FoU-tid Styrking av FoU-publisering Fra 2008 til 2009 har AFT mer en doblet antall publiseringspoeng og har alt i 2009 et resultat som er høyre enn det som var forventet i Publikasjonene produseres innen satsningsområdene og på områder hvor vi har stipendiater. I et relativt lite miljø kan antall publikasjoner varier betydelig fra år til år. Det er allikevel grunn til å anta at publiseringen vil ligge på et høyere nivå enn det har gjort tidligere. FoU-aktiviteten øker innenfor satsningsområdene, og vi har flere stipendiater som er i publiseringsfasen. Bruk av HiST som publiseringsadresse for stipendiater og ansatte med delt stilling må også følges opp. Dette er en sak for HiSTs ledelse. En fortsatt økning i publiseringen vil også avhenge av bevilgninger til nye prosjekt og fortsatt finansiering av stipendiatstillinger. 15

16 Søke om Ph.D-stipend fra HiST og eksterne kilder. Bevisstgjøre stipendiater, deres biveiledere ved HiST og ansatte med bistilling ved universitet om bruk av HiST som publiseringsadresse. I den grad det er mulig, sørge for avtaler med aktuelle universitet (fakultet) om at stipendiater skal bruke HiST som forfatteradresse (eventuelt i tillegg til universitetsadressen) Bedre gjennomføring i doktorgradsutdanningen AFT har 3 års gjennomføringstid som mål for selve doktorgradsarbeidet, i tillegg kommer ett års arbeidsplikt. Gjennomstrømningstiden avhenger blant annet av god oppfølging og tilrettelegging av doktorgradsstudiet og arbeidsplikten. Veileder ved universitet har sammen med biveileder ved HiST et spesielt oppfølgingsansvar for faglig fremdrift, men også studieleder som stipendiatens nærmeste overordnede har ansvar for progresjonen. Utarbeide rutiner for reglemessig oppfølging av stipendiatenes progresjon. I den grad det er mulig, gi pliktarbeid som også er relevant for stipendiatens forskeropplæring. Fordele belastning med fag og pliktarbeid slik at siste del av studiet primært benyttes til forskningsarbeidet/publisering Risikovurderinger FoU Sektormål Virksomhetsmål Høgskolene skal oppnå resultat av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid KD-FoU2.1: Universiteter og høgskoler skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet. Forskerutdanningen skal være innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet for øvrig. KD-FoU2.4 De statlige høyskolene har et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseheving og nyskapende virksomhet i regionene. Samtidig skal de statlige høyskolene innrette sin forskningsinnsats slik at de oppnår resultater av høy internasjonal kvalitet innen fagområder de tildeler doktorgrad, og samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid. Ref. mål Risiko: Forhold/ situasjoner som kan oppstå Sannsynlighet 1-5 Konsekvens 1-5 Samlet risiko S x K = R Tiltak/Oppfølging (forebyggende) KD- FoU 2.1 For lang gjennomføringstid Utarbeide rutiner for reglemessig oppfølging av stipendiatenes progresjon. I den grad det er mulig, gi pliktarbeid som også er relevant for stipendiatens forskeropplæring. Fordele belastning med fag og pliktarbeid slik at siste del av studiet primært benyttes til forskningsarbeidet/publisering. 16

17 KD- FoU 2.2 Mangel på personalressurser til FoU Inkludere flere HiST-ansatte i FoU-prosjekt innen satsningsområdene. Ved ansettelser ta hensyn til at de prioriterte områdene og FoU generelt skal styrkes. Det skal søkes om tidsressurser for FoU-tid på fastlagt skjema innen gitt frist hvert år. For prosjekt som allerede er igangsatt og godkjent skal behovet for tidsressurser også oppgis til samme tid på fastsatt skjema. Ved akutt behov for tid til søknadsskriving eller for å gjennomføre eksternt finansiert prosjekt, skal studieleder søke å finne løsninger. Rydde plass på timeplanen til sammenhengende FoU-tid. Sørge for nettverksbygging innen prioriterte FoU-områder ved blant annet deltakelse i konferanser. Inkludere utenlandsopphold i søknader om prosjektstøtte fra NFR og andre relevante kilder, og spesielt for stipendiater som inngår i prosjektet. Vurdere og ev. implementere ordning med forskningssemestre, gjerne med utenlandsopphold for fast ansatte som er aktive i forskning. Systematisk kompetanseoppbygging av ansatte og spesielt mot professor 3.3. Strategiområde: Samfunnsoppdraget Innovasjon, regional utvikling og IPR som undervisningstema AFTs ingeniørutdanninger, bioingeniørutdanning og mat-teknologutdanning har en meget stor andel bacheloroppgaver som gjennomføres for næringslivet og offentlig sektor. Og til dels utfører også radiografstudentene bacheloroppgaver med problemstilling fra praksisfeltet. Her er det behov for å skolere fagpersoner i praksisfeltet slik at de i større tar aktivt del i blant annet i utforming av oppgavene. Dette er en problemstilling som også gjelder andre helsefag ved HiST. AFT tilbyr allerede et valgemne (Bedriftsetablering), og maskiningeniør og mat-teknolog har obligatoriske emner hvor innovasjon, regional utvikling og IPR er inkludert som tema. Dessuten kan studenter delta på Venture cup hvor NTNU har det faglige ansvaret. Fra og med studieåret 2010/2011 skal alle ingeniørstudenter ha innovasjon og entreprenørskap som tema i Administrativ styring, og for studenter ved bioingeniørutdanningen og ved radiografutdanningen skal dette inngå i andre relevante emner. Dessuten skal studentene ha en innføring i temaet før start på bacheloroppgave. Undervisningstilbudet bør ses i sammenheng med og vise til andre tilbud/aktiviteter ved HiST innenfor det samme temaet, som for eksempel bacheloroppgaven, Gründerstipend, andre valgfrie kurs som for eksempel Venture cup og Takeoff-program og dessuten Start HiST sin virksomhet. AFT har nå ansatt flere fagpersoner som har vesentlig erfaring og kunnskap innen innovasjon og entreprenørskap. Det vil være rimelig å bruke den ressursen de innehar til å utvikle tilbudet til studentene. Utarbeide et opplegg, sammen med FORNY HiST og START HiST for å orientere alle i studentene i løpet i løpet av høstsemesteret om aktuelle muligheter når det gjelder innovasjon og entreprenørskap. Opplegget tilpasses de ulike klassetrinnene. Etablere en faggruppe med spesiell kompetanse inne innovasjon og entreprenørskap som skal utvikle tilbudet overfor studentene i tråd med intensjonene i rammeplanen. Implementere temaet innovasjon og entreprenørskap i utdanningen for alle studenter Radiografutdanningen viderefører en prosess for å dyktiggjøre ansatte i praksisfeltet slik at de kan ta aktivt del i utformingen av problemstillinger for bacheloroppgaver og for øvrig ta aktivt del i prosjektene. 17