PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING GRAN KOMMUNE

Transkript

1 Rev. utkast Reguleringsplan for: BJONSKOG MASSETAK/ STEINBRUDD PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING GRAN KOMMUNE Dato: Revidert: Saks-nr.: Planbeskrivelse: PLU xx/xx Vedtak i Gran kommunestyre: xx.xx.20xx KST xx/xx Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 1

2 INNHOLD 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for planen Massetakets beliggenhet og størrelse Tiltakshaver/ grunneier Geologi Beskrivelse av uttaksområdet Dagens situasjon 4 2. PLANPROGRAMMET 6 3. OVERORDNA FØRINGER Nasjonale mål og retningslinjer Kommuneplanens arealdel Plankrav Reguleringsplan med konsekvensutredning Driftskonsesjon med driftsplan Forhold til annet lovverk BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket Alternativer alternativet Hovedalternativet Planens avgrensning Planens areal og volum Uttakets varighet Arealbruk Arbeidskraft Prinsipp for uttak av masser Utslipp KONSEKVENSUTREDNING Konsekvensutredning formål og behandling Metodikk for ikke prissatte konsekvenser Verdivurderinger Vurdering av omfang (effekt) Vurdering av konsekvens alternativet Miljø Landskap/ visuell virkning Kulturminner og kulturmiljø Naturmangfold, dyre- og planteliv.. 19 Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 2

3 5.4.4 Støy Støv Forurensning, avrenning, grunnvann Landbruk, skogbruk, beite Samfunn Friluftsliv og rekreasjon Transport og trafikk Barn og unges interesser Befolkning og helse Beredskap og samfunnssikkerhet Sysselsetting Behovet for masse - naturressurser RISIKO OG SÅRBARHET (ROS-analyse) TILTAK FOR Å REDUSERE KONSEKVENSENE AV TILTAKET SAMMENSTILLING OG ANBEFALING KONKLUSJON VEDLEGG.. 28 Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 3

4 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for planen. Hensikten med å få utarbeidet reguleringsplanen er å få eksisterende massetak formelt planavklart etter plan- og bygningsloven, slik at det kan tas ut masser til andre formål enn landbruks- og skogsbilveger, og at massetaket kan drives kommersielt. Gran kommune ga tillatelse til et midlertidig uttak av steinmasser for bruk på egne skogsbilveger i området, denne tillatelsen utløp i Da det er langt til andre kommersielle uttak og da steinmassene har god kvalitet er det ønskelig å kunne fortsette driften i massetaket. Oppstart av planarbeidet ble varslet til myndigheter og naboer Forslaget til planprogram ble også sendt ut samtidig med varslet om oppstart. Høringsperioden var fra til Planmaterialet er utarbeidet med utgangspunkt i planprogrammet. 1.2 Massetaket beliggenhet og størrelse Planområdet ligger i Gran kommune, Bjonskog Almenning, og det ligger ca 10km sørvest for Bjoneroa. Se avmerket område på kartet på forsiden. Planområdet utgjør totalt ca 41 daa, inklusiv rigg- og lagerplass, veg og vegetasjonsskjermer. Selve uttaksområdet omfatter 23 daa Tiltakshaver/ grunneier Tiltakshaver og forslagsstiller er Bjonskog Almenning DA. Området ligger på gnr.1 bnr.2 i Gran kommune. 1.4 Geologi Hovedbergarten er gneis, fargene varierer fra lys grå til nesten svart. Steinen er svært hard og den har god kvalitet. Massene er godt egnet som vegmasse, grovere fraksjoner (kult) kan brukes som fyllmasser ved diverse byggeprosjekter. 1.5 Beskrivelse av uttaksområdet Uttaket er startet på nivå med skogsbilvegen på nordsiden. Arealet på nordsiden av vegen er benyttet til rigg- og lagerplass for knuste steinmasse. Laveste nivå nede ved vegen ligger på kote 356 og høyeste nivå på kote 388 så det er en høydeforskjell på litt over 30m. Det er planlagt at bunnhøyden i massetaket i hovedsak følger stigningen på vegen langs østsiden slik at gjennomsnittlig uttaksdybde blir ca 15m. På denne måte kan det tas ut et volum på ca faste m³. 1.6 Dagens situasjon Deler av planområdet ble avskoget for noen år siden, på resterende del av området er det yngre granskog og bjørk. Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 4

5 Uttaket ble startet fra nord fra en eksisterende privat skogsbilveg. Uttatte og knuste masser er lagret på en plass på nordsiden av skogsbilvegen. Se foto av området nedenfor, foto er tatt Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 5

6 2. PLANPROGRAMMET. Det er utarbeidet planprogram for tiltaket i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Planprogrammet angir hvilke utredninger som er nødvendige for å få et godt og tilstrekkelig belyst beslutningsgrunnlag. Det er mottatt innspill til varsel om oppstart av planarbeid og planprogrammet fra følgende: Brandbu og Tingelstad Almenning Direktoratet for mineralforvaltning Fylkesmannen i Oppland Oppland fylkeskommune Statens vegvesen, Region øst Gran kommune v/ Teknisk sjef og Kommuneoverlegen Mottatte innspill til varsel om oppstart og planprogram, se Vedlegg 1 3. OVERORDNA FØRINGER 3.1 Nasjonale mål og retningslinjer To retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan komme til anvendelse i planarbeidet Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, Miljøverndepartementets T-1442 angir krev til hvordan støy skal behandles i arealplaner. Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging. (Miljøvern-departementets T-5/93). Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det legges til grunn et langsiktig og bærekraftig perspektiv i planleggingen. 3.2 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel (KPA) for Gran kommune ble vedtatt Massetaket ligger i Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) og det er derfor ikke i samsvar med arealformålet i KPA. Det kreves derfor at det i tillegg til reguleringsplan også må gjennomføres en prosess med konsekvensutredning (KU) ifm. Planarbeidet. 3.3 Plankrav Reguleringsplan med konsekvensutredning I tillegg til oppfylt utredningsplikt (KU) er det nødvendig med vedtatt reguleringsplan. Reguleringsplanen fastsetter bestemmelser om uttakets ytre begrensning, Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 6

7 uttaksdybde, istandsetting etter avsluttet uttak, driftstider og tiltak for å redusere tiltakets konsekvenser for omgivelsene Driftskonsesjon med driftsplan Søknad om driftskonsesjon skal sendes Direktoratet for mineralforvaltning. Det skal utarbeides en driftsplan for uttaket etter de retningslinjer som Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet og den skal inneholde planer for etappevis drift av uttaket, avslutning og istandsetting. Driftsplanen skal også inneholde tiltak for sikring både under drift og etter avslutning. Driftsplanen skal vedlegges søknad om driftskonsesjon. 3.4 Forhold til annet lovverk Plan- og bygningsloven Det er utarbeidet reguleringsplan ihht. plan- og bygningslovens bestemmelser basert på utarbeidet planprogram og høringsuttalelser. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, ferdigstillelse etter avsluttet uttak, evt. fredete kulturminner, retningslinjer for forurensning og konsekvenser for omgivelsene. Mineralloven. Lov om erverv og utvinning av mineralressurser Direktoratet for mineralforvaltning krever søknad om driftskonsesjon med driftsplan for tiltaket. Søknad om driftskonsesjon må være godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning før drift kan fortsette. Forurensningsloven Fylkesmannen avgjør om et massetak må ha utslippstillatelse etter forurensningsloven 11 eller om krav i reguleringsbestemmelsene kan erstatte utslippstillatelse etter forurensningsloven. Forurensningsforskriften. Forurensningsforskriftens kapittel 30 omhandler forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Forskriften setter krav til plassering, skjerming, tiltak, utslipp, støy, målinger, journalføring og meldeplikt. Tiltaket skal driftes ihht. forurensningsforskriften kapittel 30. Naturmangfoldsloven. Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, og slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel nå og i framtiden. Tiltaket skal vurderes ut fra Naturmangfoldsloven av 19.juni og Kulturminneloven. Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Utredningen forutsetter å avklare evt. konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 er ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 7

8 fredete kulturminner må kulturminnemyndighetene ta stilling til evt. dispensasjon fra den automatiske fredningen. Vassdragsloven Forslagsstiller mener at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i vassdrag på en slik måte at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven. 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket Gran kommune ga tillatelse til et midlertidig uttak og knusing av steinmasser for bruk på egne skogsbilveger i området, denne tillatelsen utløp i Disse massene er nå i hovedsak oppbrukt. Da det er langt til andre kommersielle uttak og da steinmassene har god kvalitet er det ønskelig å kunne fortsette driften i massetaket for å ta ut masser til egne skogsbilveger, og at massetaket kan drives kommersielt. 4.2 Alternativer ALTERNATIVET 0-alternativet innebærer at massetaket ikke utvides og at eksisterende uttak istandsettes og tilbakeføres til skogbruk. 0-alternativets konsekvenser for miljø og samfunn er blitt beskrevet. Det omfatter bl.a. landskap/ visuell virkning, konsekvenser for omgivelsene, markedets tilgang på byggeråstoffer, transportavstander, miljøbelastning som følge av lange transportavstander Hovedalternativet Eksisterende uttak utvides mot sør og sørvest. Uttaket trappes oppover mot sør slik at det blir tilpasset eksisterende terreng. Skogsbilvegen langs østsiden av uttaket, Åtedalsvegen, vil kunne fungere som en driftsveg slik at en kan komme inn på palletrinnene. Bunnkoten i uttaket skal i hovedsak følge stigningen på skogsbilvegen men vil ligge ca 3-10m lavere enn denne. Istandsetting av uttakets ytterkanter skal gjøres etappevis ved at det legges på løsmasser og vekstmasse og tilplantes med skog. Skråningene skal ha en maksimal helning på 1:1,5. Det er regulert vegetasjonsbelter med skog med 20m bredde rundt selve uttaket. Mot øst er dette lagt øst for skogsbilvegen, Åtedalsvegen. På sør- og vestsiden er det lagt langs yttergrensene av det endelige uttaksområdet. Skogen skal skjøttes og suppleres slik at den til enhver tid har skjermende effekt. Det er forbudt med flatehogst i vegetasjonsbeltene Planens avgrensning. Planområdet er avgrenset av skog på alle ytterkanter. Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 8

9 Planområdets avgrensning 4.4 Planens areal og volum Hele planområdet omfatter et areal på 41,1 daa. Selve uttaksområdet dekker et areal på 23 daa, her er det tatt ut ca m³ faste masser. Laveste nivå nede ved vegen ligger på kote 356 og høyeste nivå på kote 388 så det er en høydeforskjell på litt over 30m. Det er planlagt at bunnhøyden i massetaket i hovedsak følger stigningen på skogsbilvegen langs østsiden men vil ligge ca 3-10m lavere slik at uttaksdybden blir ca 10-15m. På denne måte kan det tas ut et volum på ca m³ faste masser. 4.5 Uttakets varighet Med en antatt etterspørsel på ca m³ (i gjennomsnitt over uttakets levetid) faste masser pr. år vil driftsperioden for uttaket kunne vare i mellom 30 og 35 år. Ved endringer i etterspørselen fra markedet kan driftstiden bli endret. Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 9

10 4.6 Arealbruk Det er utarbeidet reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for tiltaket. Reguleringsplanen viser fordelingen mellom de ulike arealbruksformålene innenfor planområdet. Det totale arealet er på ca 41 daa og fordeler seg som vist i tabellen nedenfor. Tabell 1 Arealbruk Arealbruksformål Areal i daa Omdisponert fra LNF i daa Steinbrudd/massetak - BSM 23,0 23,0 Industri/ lager - BKB 5,2 5,2 Grønnstruktur - vegetasjonsbelte 10,8 10,8 Kjøreveg 1,2 Annen veggrunn grøntareal 1,0 Sum 41,2 39,0 4.7 Arbeidskraft Det antas at det ikke vil være drift i uttaket mer enn ca 1-2 måneder på vår/forsommer, med 2 personer som foretar sprengning og knusing av masser. Så behov for arbeidskraft i uttaket vil være ca 0,3 årsverk (gjennomsnittsbetraktning over uttakets levetid). Opplasting og utkjøring vil skje etter behov. 4.8 Prinsipp for uttak av masser Reguleringsplanen skal gi de overordnete føringene for driften av uttaket, mens driftsplanen skal gi detaljene. Driftsplanen for uttaket skal utarbeides etter de retningslinjer som Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer og driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet. Uttaket skal drives fra nord mot sør og sørvest og med palletrinn med høyde fra 5-15m avhengig av driftsforhold og behov. Dybde og bredder tilsvarende et uttak på faste m³. Permanente bruddvegger skal settes i stand etappevis ved at det legges på finmasse og vekstjord på skråningene for revegetering med stedegen vegetasjon. Vedlegg 2: Illustrasjonsplan for avsluttet uttak Vedlegg 3: Profil nord-sør for avsluttet uttak 4.9 Utslipp Relevante utslipp fra uttaket er avrenning, støv og støy. Disse er blitt behandlet under kapittel 5.5 og 5.6 «Miljø og samfunn beskrivelse, konsekvenser og avbøtende tiltak». 5. KONSEKVENSUTREDNING 5.1 Konsekvensutredning formål og behandling Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 10

11 Formålet med konsekvensutredningen er å gi en oversikt over virkningene av tiltaket. Konsekvensutredningen skal gi en redegjørelse for hva som kan gjøres for best mulig å tilpasse tiltaket til omgivelsene og for å redusere negative konsekvenser for omgivelsene. Foreliggende planforslag med konsekvensutredning (KU) er utarbeidet ihht. utarbeidet planprogram og ihht. forskrift om konsekvensutredning fastsatt 26.juni Tema for konsekvensutredningen er fastlagt i godkjent planprogram. Høringsuttalelsene skal dermed gå på om krav i planprogrammet er oppfylt gjennom konsekvensutredningen. Utarbeidet planforslag med konsekvensutredning skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut på offentlig ettersyn. 5.2 Metodikk for ikke prissatte konsekvenser Konsekvensutredningen og planforslaget vil omhandle ett hovedalternativ og dette skal vurderes opp mot 0-alternativet. I konsekvensutredningen er det benyttet en forenklet metodikk for vurdering av ikke prissatte konsekvenser, med utgangspunkt i Håndbok 140 fra Statens vegvesen. Utredningen av ikke prissatte konsekvenser bygger på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger Håndbok 140: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Verdi angis på en tre-delt skala; liten, middels og stor verdi. Det er utarbeidet kriterier for fastsettelse av verdi innenfor hvert fagtema Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type av grad og omfang (positivt eller negativt) det planlagte utbyggingsalternativ medfører for de enkelte fagtema. Omfang angis på en fem-delt skala fra: stort negativ middels negativt lite/intet middels positivt stort positivt omfang. Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og omfang. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensskalaen er glidende. Etter at verdi og omfang av hvert tema er bestemt blir konsekvensen fastlagt ved bruk av en matrise. Konsekvensen er et uttrykk for om tiltaket medfører fordeler eller ulemper ift. referansesituasjonen. Konsekvensene avgis på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens (+++) til meget stor negativ konsekvens (----) Verdivurderinger Status og forutsetninger for det aktuelle utredningstema innenfor planområdet blir beskrevet og vurdert. Fastsettelsen av «verdi» er i størst mulig grad basert på dagens situasjon og på eventuelle planer eller prosesser som gir føringer for framtidig utvikling og sannsynligheten for at disse realiseres. Tabell 2 Kriterier for verdisetting Verdi Kriterier Svært stor verdi Unikt miljø med unike kvaliteter Stor verdi Sjeldent miljø med spesielt verdifulle kvaliteter Middels stor verdi Representativt miljø med kvaliteter Liten verdi Miljøet er vanlig forekommende uten spesielle verdier Ubetydelig/ ingen verdi Området har ikke målbar verdi Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 11

12 5.2.2 Vurdering av omfang (effekt) Med vurdering av omfang (effekt) menes hvordan og i hvilken grad interesser i reguleringsområdet vil bli påvirket av tiltaket. Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike temaene. Omfanget vurderes i forhold til o-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden. Tabell 3 Kriterier for vurdering av omfang (effekt) Omfang (effekt) Kriterier Stor negativt Miljøet/ utredningstemaet ødelegges i sin helhet Middels negativt Miljøet/ temaets verdi og funksjon blir svekket Lite/ ingen Tiltaket vil ikke påvirke miljøet/ temaet Middels positiv Tiltaket vil styrke miljøet/ temaet Stor positiv Tiltaket vil i stor grad styrke miljøet/ temaet Vurdering av konsekvens I vurdering av konsekvensgrad blir verdiene sammenstilt med tiltakets effekt og virkning (omfang). Konsekvensen er de fordeler og ulemper tiltaket medfører i forhold til 0-alternativet. Tabell 4 Skala som viser konsekvensgraden +4 Meget stor positiv konsekvens -1 Liten negativ konsekvens +3 Stor positiv konsekvens -2 Middels negativ konsekvens +2 Middels positiv konsekvens -3 Stor negativ konsekvens +1 Ubetydelig positiv konsekvens -4 Meget stor negativ konsekvens 0 Ubetydelig/ ingen konsekvens Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet er en vurdering gjort før eventuelle avbøtende tiltak. For de tema der det er beskrevet avbøtende tiltak, vil tiltakets negative konsekvenser bli redusert etter gjennomføring av avbøtende tiltak. 5.3 Alternativ 0 grunnlag for sammenligning Alternativ 0 er konsekvensutredningens referanse. Alternativ 0 er dagens situasjon inkludert forventede endringer uten tiltaket i analyseperioden. Analyseperioden settes til 25 år. Konsekvensviften viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av verdi og omfang. 5.4 Miljø Landskap/ visuell virkning Eksisterende situasjon Planområdet omfatter eksisterende masseuttak og området for utvidelsen som ligger i en nordvendt skråning. Vegetasjonen består i hovedsak av barskog og bjørk på middels bonitet. Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 12

13 Med landskapets verdi menes den verdien som tillegges landskapskarakteren som er satt for et delområde. Tabell 5 Verdivurdering av planområdet Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon X Området består av yngre granskog med noe innslag av bjørk Tidsdybde og kontinuitet X Kulturhistorisk utvikling og aktive naturprosesser er lite synlige i landskapet Helhet og sammenheng X Området utgjør en del av et sammenhengende skogområde Brudd og kontrast X Det er lite brudd og kontrast Tilstand og hevd X Eksisterende uttak utgjør et inngrep i landskapet Inntrykkstyrke og utsagnskraft X Det er ikke et landskap som tiltrekker seg spesiell oppmerksomhet Lesbarhet X Landskapet er en del av et større relativt ensartet landskap og er ikke tydelig å lese Tilhørighet og identitet X Området er en del av et større skogbruks-område men har ingen spesiell tilhørighet eller identitet Delområdets verdi: Begrunnelse for delområdets verdi: Middels verdi Delområdets verdi knytter seg til dets funksjon i en større landskapssammenheng Tabell 6 Fra «Natur- og kulturlandskapet i arealplanleggingen» Metode utarbeidet av professor Magne Bruun, og senere videreutviklet i samarbeid med Norsk institutt for jordog skogbrukskartlegging (NIJOS) Høy verdi Middels verdi Lav verdi Helhet Mangfold Intensitet, særpreg Landskap med harmoniske, enhetlige sammenhenger Middels sammenheng. Et helhetlig landskapsbilde brytes av fremmede elementer Uharmonisk landskap uten framtredende elementer. Lav Vekslende naturmiljø, terrengformer, vegetasjonsdekke og kulturhistorisk innhold Middels variasjon og mangfold i naturmiljø. Terrengform mm. Liten variasjon og mangfold og uten særpreg. Dramatisk slående elementer eller minneverdige kvaliteter. Kontraster mellom terrengformer og ulike elementer. Middels kontrastvirkning og opplevelsesverdi. Ensformig landskap, liten opplevelsesverdi. estetisk verdi. Totalt sett vurderes planområdet ut fra en landskapsmessig vurdering til å ha middels verdi Effekt av hovedalternativet. Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 13

14 Effekten av foreslått tiltak er delområdets verdi sammenholdt med forslaget påvirkning på landskapskarakteren. Påvirkning på landskapskarakteren er et uttrykk for hvor omfattende endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for landskapskarakteren til delområdet. Følgende gradering av påvirkning på landskapet er brukt i «metode for landskapsanalyse»: Tabell 7 Gradering av påvirkning på landskapet Svært stor negativ påvirkning Tiltaket vil føre til en omfattende negativ endring i landskapets karakter Stor negativ påvirkning Tiltaket vil merkbart endre landskapets karakter i negativ retning Middels negativ påvirkning Tiltaket vil endre landskapets karakter i negativ retning Liten negativ påvirkning Tiltaket vil til en viss grad endre landskapets karakter i negativ retning Positiv påvirkning Tiltaket vil påvirke landskapets karakter i positiv retning Hovedalternativet vil medføre istandsetting av bruddvegger og flater ved at det blir tilført løsmasser og vekstjord og revegetert slik at det blir tilbakeført til skogbruksareal. Nær og fjernvirkning av massetaket er og vil bli svært begrenset. Massetaket sett fra vest og øst vil ikke bli synlig før en nesten står inne i uttaksområdet. Fra nord-vest er massetaket synlig når en kommer et stykke opp i Grastjernvegen, vegen som går til Grastjern. Her ble skogen hogget i fjor. Når denne vokser opp igjen vil massetaket bli mindre synlig. Massetaket vil ikke bli synlig fra noen offentlige veger eller fra boligbebyggelsen på Flattum. Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 14

15 Fra Flattum eller Flattumsvegen vil ikke massetaket bli synlig. Det blir først synlig etter passeringen av Bjonskog Almennings bom ved sørenden av Syttertjern ca 400m fra uttaket. Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 15

16 Fra Åtedalsvegen som kommer fra øst er ikke massetaket synlig før en er helt framme ved uttaksområdet. Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 16

17 Massetaket er godt synlig fra Grastjernvegen, vegen fra Grastjern. Dette skyldes at skogbestandet NØ for vegen ble hogget i fjor, når dette bestandet kommer opp igjen vil massetaket bli mindre synlig. Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 17

18 Vurdert opp mot verdivurderinger av planområdet vil tiltaket ha middels negativ påvirkning. Definisjonen på «middels negativ påvirkning» er at tiltaket vil endre landskapets karakter i negativ retning Effekt av 0-alternativet 0-alternativet vil som i hovedalternativet medføre istandsetting av bakvegg og skråninger i eksisterende uttak. Dette vil på sikt redusere de visuelle konsekvensene av inngrepet ved bakveggen og skråninger blir mindre eksponert når de blir revegetert og skogen vokser opp igjen. Tiltaket vil ha middels positiv konsekvens Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet. Verdivurdering Konsekvenser 0- Tiltakets konsekvens Vurdering av alternativet konsekvenser Middels stor verdi Middels positiv Middels negativ Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak knyttet til landskapsmessige konsekvenser er etappevis istandsetting av permanente bruddvegger og skråninger slik at disse blir revegetert og grønne. Det vil også bli regulert vegetasjonsskjermer med 20m bredde rundt uttaksområdet på øst-, sør- og vestsiden for å redusere innsyn i uttaksområdet Kulturminner og kulturmiljø Eksisterende situasjon Kulturarvenheten i Oppland Fylkeskommune har uttalt at de ikke har kjennskap til at det foreliggende tiltaket kommer i konflikt med kulturminner. Området er ikke tidligere befart, men det har så lavt potensial for automatisk fredete kulturminner at de ikke har krevd arkeologiske registreringer etter lov om kulturminner 5. De har imidlertid gjort oppmerksom på at dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter. Melding skal snarest sendes til Kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune Effekt av hovedalternativet Tiltaket får ikke konsekvenser for automatisk fredete kulturminner Effekt av 0-alternativet 0-alternativet får ikke konsekvenser for automatisk fredete kulturminner Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet. Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets konsekvens Vurdering av konsekvenser Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 18

19 Liten verdi Liten/ ingen Liten/ ingen Naturmangfold, dyre- og planteliv Eksisterende situasjon Det er lite løsmasser i området og det er bevokst med yngre granskog og noe innslag av bjørk. Vegetasjonstypen er bærlyngskog med noe innslag av blåbær. Området blir i liten grad brukt som beiteområde for elg og hjortevilt eller som hekkeplass for fugler. I Naturbasen finnes det ingen bevaringsverdige forekomster Effekt av hovedalternativet En del naturmark med tilhørende naturtyper vil bli ødelagt det uttaksområdet utvides men det omfatter ingen spesielle verneverdige forekomster. Viltet i området vil bli lite påvirket av tiltaket og det vil ikke stenge for viktige trekkveger. Kantene langs uttaket må sikres tilstrekkelig slik at ikke viltet går utenfor. Samlet sett så vurderes området til å ha liten verdi, samtidig som det blir lite negativt omfang av utvidelsen. Dette gir totalt sett liten negativ konsekvens av planene for massetaket på tema naturmangfold Effekt av 0-alternativet Alternativ 0 innebærer at dagens påvirkning på naturmangfoldet opprettholdes, det vil si at området fortsatt primært benyttes som skogbruksområde. Konsekvensgraden blir etter definisjonen lik 0 for alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet. Verdivurdering Konsekvenser 0- Tiltakets konsekvens Vurdering av alternativet konsekvenser Liten verdi Lite/ ingen Lite/ ingen Avbøtende tiltak Området og tiltaket er vurdert etter Naturmangfoldsloven av 19. juni 2009, 7 og Det er ingen artsregisteringer eller spesielle landskapstyper innenfor planområdet og det vurderes dermed ikke som nødvendig med igangsetting av avbøtende tiltak angående tiltakets konsekvenser for naturens mangfold. Tiltaket må sikres tilstrekkelig. Krav til sikring inngår i reguleringsbestemmelsene Støy Eksisterende situasjon Det har vært noe støy fra eksisterende uttak men den har til liten sjenanse da det til nærmeste boligbebyggelse er det ca 2,5 km. Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 19

20 Effekt av hovedalternativet Fortsatt drift i utvidet uttak vil gi mer støy, men det vil ikke bli virksomhet i uttaket hele året. Sprengning og knusing vil kun foregå i noen uker av året Effekt av 0-alternativet 0-alternativet vil ikke medføre støy Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet. Verdivurdering Konsekvenser 0- Tiltakets konsekvens Vurdering av alternativet konsekvenser Middels stor verdi Middels positiv Middels negativ Avbøtende tiltak Det er foretatt en støyutredning for Bjonskog massetak av Rambøll, datert Se vedlegg 4. I oppsummeringen framgår det at støyutbredelsen fra Bjonskog massetak vil bli størst i nordlig retning, hvor dimensjonerende støygrense Le 45dB ligger rundt 750 meter fra uttaket. Da det ikke er noen støyfølsom bebyggelse i området så er det ingen grenseverdier som overskrides. Reguleringsbestemmelsene regulerer driftstidene og de vil bli det viktigste virkemiddelet i forhold til å begrense støy. Støy fra virksomheten skal behandles ihht. Forurensningsforskriften kap Støv Eksisterende situasjon Det har vært noe støv fra eksisterende uttak Effekt av hovedalternativet Fortsatt drift i utvidet uttak vil gi noe økte støvproblemer Effekt av 0-alternativet 0-alternativet vil ikke medføre støvplager Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- Tiltakets konsekvens Vurdering av alternativet konsekvenser Middels stor verdi Middels positiv Lite/ ingen Avbøtende tiltak Støv fra virksomheten skal behandles ihht. Forurensningsforskriften kap , 30-5 og Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal i henhold til forurensningsforskriften 30-5 ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m² i Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 20

21 løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. Veger, plasser og åpne lager skal vannes etter behov. Åpne lagre av råvarer og produkter skal plasseres slik at de blir minst utsatt for vind som kan gi støvflukt. Ved behov skal Flattumsvegen vannes der hvor den går forbi bolighus for å hindre støvplager i forbindelse med massetransport Forurensning, avrenning, grunnvann Eksisterende situasjon Pukkverksdrift vil alltid lede til noe spredning av finstoff med vann som renner gjennom uttaksområdet. I tillegg til spredning av partikler fra sprengning og knusing vil urenset vann fra pukkverk normalt inneholde en del nitrogen. Nitrogen kommer fra sprengningen og fra udetonert sprengstoff som fester seg til steinen som lagres i pukkverket Effekt av hovedalternativet Den viktigste påvirkningen på vannkvaliteten vil være fra overflateavrenning fra masseuttaket og evt. skyldes vannbundet finstøv eller avrenning fra naturlig forekommende stoffer i berggrunn. Det er ikke noen tegn til at eksisterende drift i uttaket har påvirket grunnvannet. Det har vært lite avrenning og på nedsiden av uttaket er det noe mer løsmasser som drenerer og filtrerer vannet før det når fram til en liten bekk som ligger øst for området Effekt av 0-alternativet Etter revegetering av skråninger og bunnflata vil det ikke bli mer avrenning fra uttaket Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- Tiltakets konsekvens Vurdering av alternativet konsekvenser Middels stor verdi Middels positiv Lite/ ingen Avbøtende tiltak Eventuell avrenning fra virksomheten skal behandles ihht. Forurensningsforskriften kap. 30. Da bunnen i massetaket ligger noe lavere enn omkringliggende terreng er det liten risiko for avrenning fra selve bruddet Landbruk, skogbruk, beite Eksisterende situasjon Mesteparten av området er i dag skogbruk. Det er delvis skogbevokst med yngre granskog med noe innslag av bjørk i hovedsak på middels bonitet. Tidligere gikk det en del beitedyr i disse skogsområdene, men i de senere årene har det blitt mindre og mindre beitedyr i området. Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 21

22 Effekt av hovedalternativet Arealet vil ikke være produktivt for skog i de årene som uttaket pågår. Skogen må avvirkes i takt med utvidelse av tiltaket, men etter avsluttet drift skal det legges til rette for tilbakeføring til skogproduksjon. For beitedyr vil virksomheten ikke ha noen betydning men høye bruddkanter kan utgjøre en sikkerhetsrisiko og må sikres forskriftsmessig. Tiltaket vil få små konsekvenser for landbruksinteressene Effekt av 0-alternativet Tiltaket har små konsekvenser for landbruksinteressene Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet. Verdivurdering Konsekvenser 0- Tiltakets konsekvens Vurdering av alternativet konsekvenser Liten verdi Lite/ ingen Middels negativ Avbøtende tiltak Det anses ikke nødvendig med avbøtende tiltak utover oppsetting av sikringsgjerde. 5.5 Samfunn Friluftsliv og rekreasjon Eksisterende situasjon Området har liten betydning for friluftsliv og rekreasjon med unntak av den private skogsbilvegen som går forbi området. Denne brukes noe av turgåere om sommeren. I de senere årene er det gjort en stor innsats med skilting og merking av turstier og løyper i Fjorda-området, men disse går øst og sør for uttaksområdet Effekt av hovedalternativet Utvidet uttak og virksomhet vil berøre friluftslivet ved at framkommeligheten gjennom området vil bli noe redusert i perioder hvor det er drift i anlegget Effekt av 0-alternativet 0-alternativet får liten konsekvens for friluftsliv og rekreasjon Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet. Verdivurdering Konsekvenser 0- Tiltakets konsekvens Vurdering av alternativet konsekvenser Liten verdi Lite/ ingen Lite/ ingen Avbøtende tiltak Skogsbilvegen forbi området, Åtedalsvegen, skal i størst mulig grad holdes åpen for ferdsel. Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 22

23 Transport og trafikk Eksisterende situasjon Avstanden fra Bjoneroa til massetaket er ca 10 km. Atkomsten til området er på fylkesveg 47, videre ca 1,9 km på fylkesveg 48, Krokfossvegen, fram til Sollia, deretter via ca 1 km kommunal veg, Flattumsvegen, og videre ca 3,5 km på skogsbilveger. For utkjøring via Åtedalsvegen Svarttjernsvegen og ut på fylkesveg 48, Krokfossvegen, vil dette medføre kjøring på skogsbilveger i ca 5,0 km. Skogsbilvegene med unntak av Svarttjernsvegen er stengt med bom. Langs den kommunale vegen på Flattum ligger det 3 helårsboliger. Den tunge trafikkbelastningen på dette vegnettet i dag kommer fra tømmertransport. Denne utgjør mellom 0 og 400 biler (tur/retur) pr. år avhengig av avvirket volum. Krokfossvegen (fv 48) har bruksklasse BkT8 og sommeren og BkT10 om vinteren, Flattumsvegen har bruksklasse BkT10, men har restriksjoner i teleløsningsperioder Effekt av hovedalternativet Trafikkbelastningen på vegene vil bli vesentlig større ved etablering av et permanent massetak. Trafikkbelastningen vil avhenge av etterspørsel og av årlig uttak. Dersom en tar utgangspunkt i et årlig uttak på faste m³ så vil dette medføre ca 1500 tunge kjøretøy pr. år, samlet antall turer fram og tilbake 3000 pr. år. Fordelt på 8 måneders utkjøring, det vil si ca 200 dager, så vil gjennomsnittstrafikken øke med ca 15 biler pr. dag. Trafikken vil derfor medføre endrede konsekvenser for omgivelsene med tanke på trafikkstøy, trafikkfare og kapasitet på vegnettet Effekt av 0-alternativet Uten etableringen av massetaket vil trafikken på disse vegene bli som i dag. Men til gjengjeld vil det medføre at steinmasser må hentes fra uttak som ligger vesentlig lenger unna Bjoneroa, mellom 6-7 mil (uten bruk av ferge), noe som igjen vil medføre lengre transport og større total trafikkbelastning på vegnettet og for naboene Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet. Verdivurdering Konsekvenser 0- Tiltakets konsekvens Vurdering av alternativet konsekvenser Middels stor verdi Middels negativ Middels positiv Avbøtende tiltak Krysset mellom fylkesveg 48, Krokfossvegen, og Flattumsvegen må oppgraderes med hensyn til kryssløsning og linjeføring. Befaring med Statens vegvesen og Gran kommune ble avholdt og en kom fram til at standardkravene til SSV vil medføre mye arbeid og ta forholdsvis mye areal av den private eiendommen her. Utformingen skal gjøres i dialog mellom grunneier, kommunen og Statens vegvesen. Vegene har noe begrenset bæreevne så det må tas hensyn til bæreevnerestriksjoner på vår/sommer og under teleløsning. Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 23

24 5.5.3 Barn og unges interesser Eksisterende situasjon Planområdet er ikke benyttet som oppholdsareal for barn og unge Effekt av hovedalternativet Hovedalternativet får liten konsekvens for barn og unges interesser. Høye bruddkanter kan utgjøre en sikkerhetsrisiko og tiltaket må sikres forskriftsmessig Effekt av 0-alternativet. 0-alternativet får liten konsekvens for bar og unges interesser Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet. Verdivurdering Konsekvenser 0- Tiltakets konsekvens Vurdering av alternativet konsekvenser Liten verdi Lite/ ingen Lite/ ingen Avbøtende tiltak. Med tilstrekkelig sikring av uttaket vurderes det ikke som nødvendig med avbøtende tiltak Befolkningens helse Eksisterende situasjon Aktiviteten som har vært i eksisterende uttak har hatt liten effekt på befolkningens helse Effekten av hovedalternativet Etableringen av uttaket vil medføre støv og støy til omgivelsene men det vil ikke være av en slik størrelse at det vil påvirke befolkningens helse Effekten av 0-alternativet 0-alternativet får ingen konsekvens for befolkningens helse Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet. Verdivurdering Konsekvenser 0- Tiltakets konsekvens Vurdering av alternativet konsekvenser Liten verdi Lite/ ingen Lite/ ingen Beredskap og samfunnssikkerhet Eksisterende situasjon Det har vært en tidsbegrenset aktivitet i massetaket. Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 24

25 Effekt av hovedalternativet Med klimaendringer som vi har sett de senere årene der det stadig oftere oppstår større nedbørsmengder og flom, vil etableringen av masseuttaket kunne ha en positiv effekt. Det vil være positivt for samfunnssikkerheten ved evt. flomskader og der det kan bli behov for rask tilgang på steinmasser Effekt av 0-alternativet 0-alternativet får ingen konsekvens for beredskap og samfunnssikkerhet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet. Verdivurdering Konsekvenser 0- Tiltakets konsekvens Vurdering av alternativet konsekvenser Middels stor verdi Lite/ ingen Middels positiv Avbøtende tiltak Sjekkliste for risiko og sårbarhet er gjennomført og ligger som vedlegg til planbeskrivelsen med konsekvensutredning. Trafikksikkerhet i forhold til uttransport av masser ivaretas ved fartsregulering og opparbeidelse av møteplasser på skogsbilvegnettet Sysselsetting Eksisterende situasjon Det er ingen sysselsatte i dag Effekt av hovedalternativet Effekten av hovedalternativet kan bli en økt sysselsetting på ca 0,3 årsverk (gjennomsnitt over uttakets levetid) Effekt av 0-alternativet I dette alternativet vil det ikke bli noen sysselsetting Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet. Verdivurdering Konsekvenser 0- Tiltakets konsekvens Vurdering av alternativet konsekvenser Middels stor verdi Middels negativ Stor positiv Behov for masse - naturressurser Eksisterende situasjon Det er ingen massetak i kommersiell drift i Bjoneroa eller i nærheten på vestsiden av Randsfjorden så ved behov for knuste steinmasser kreves det lang transport. Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 25

26 Høy egenvekt og lang transport gir økte byggekostnader, større trafikkbelastning og økt forurensning. Eksisterende uttak har vært for privat bruk på egne landbruks- og skogsbilveger i Bjonskog Almenning. Samfunnet har stort behov for knuste steinmaterialer som kan nyttes i konstruksjonsformål i forbindelse med bygging av veger, infrastruktur og boligbebyggelse. Det er foretatt petrografiske analyser av pukkprøver fra Bjonskog massetak, Se vedlegg 5, utarbeidet av Ingeniørtekniske Tjenester v/ Per Dugstad, datert Bergarten består av forskjellige gneisgranittiske grunnfjellsbergarter med granittisk mineralsammensetning. Pukken ansees fullt tilfredsstillende for anvendelse for vegbygging og andre byggtekniske formål. Radon. Det vil bli foretatt laboratorietest av steinmassene for å analysere innhold av naturlig radioaktivitet for å sjekke om de oppfyller betingelsene for bruk til boligformål Effekt av hovedalternativet Konsekvensen av hovedalternativet med etablering av et lokalt massetak er at det blir enklere og rimeligere og få tak i knuste steinmasser til forskjellige byggtekniske formål og det vil ikke kreves så mye transportarbeid Effekt av 0-alternativet Konsekvensen av 0-alternativet er at ressurstilgangen på knuste steinmasser til ulike byggtekniske formål på vestsiden av Randsfjorden fortsatt ikke finnes og at dette gir store negative konsekvenser for byggekostnadene, for trafikkbelastningen og for miljøregnskapet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet. Verdivurdering Konsekvenser 0- Tiltakets konsekvens Vurdering av alternativet konsekvenser Middels stor verdi Stor negativ Stor positiv Avbøtende tiltak Det er ikke behov for avbøtende tiltak 6. SAMFUNNSSIKKERHET, RISIKO OG SÅRBARHET (ROS-ANALYSE) Det er utarbeidet en enkel ROS-analyse for planområdet, se skjema nedenfor. Hendelse/ situasjon Sannsynlighet Konsekvens Risiko/tiltak Kommentar Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 26

27 Natur og miljøforhold Ras ingen Planområdet består hovedsakelig av fjellgrunn med lite løsmasser Skred - Jord - snø Ingen liten liten Lite jordmasser Sjelden store snømengder i området Flom ingen Liten bekk på østsiden vil ikke berøre området Radon liten liten Ingen permanent bebyggelse for opphold. Vind ingen Området er relativt godt skjermet med skog på nesten alle kanter Nedbør ingen Nedbørsmengden er normalt liten Sårbar flora/ fauna ingen Ikke registrert spesielle forekomster Kulturminner ingen Ikke registrert verneverdige forekomster Menneskeskapte forhold Støy - uttaksområdet - trafikk Støv -uttaksområdet - trafikk Liten sannsynlig Sannsynlig Sannsynlig Liten Liten Liten Liten Ikke behov for tiltak Ikke behov for tiltak Vanning ved behov Vanning ved behov Støy fra sprengning, knusing og sortering. Over 2,5 km til nærmeste bebyggelse. Gjennomsnittlig 15 lastebiler pr.dag. 2,5 km til nærmeste bebyggelse. Gjennomsnittlig 15 lastebiler pr.dag Brann liten Middels Tiltak ihht. brannforskrifter må ivaretas ift. maskiner og utstyr Lang avstand og lang utrykningstid fra brannstasjon i Gran så tiltak må ivaretas på stedet Trafikksikkerhet Ulykker med transport av masser Ulykker med gående/ syklende liten liten Mindre alvorlig Mindre alvorlig Regulering av hastighet og opparbeidelse av møteplasser Fartsregulering og møteplasser Det vil bli lite trafikk og lav hastighet på vegen. Det er lite bebyggelse langs vegen og svært få gående og syklende. Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 27

28 7. TILTAK FOR Å REDUSER KONSEKVENSENE AV TILTAKET Avbøtende tiltak er beskrevet under kapittel 5. De avbøtende tiltak som er foreslått vurderes til å være tilfredsstillende til å forhindre eller redusere negative konsekvenser for miljø og samfunn. 8. SAMMENSTILLING OG ANBEFALING Positive konsekvenser. Tiltaket har positive konsekvenser da det vil gi lokal tilgang på en viktig ressurs (knuste masser), medfører verdiskapning, sysselsetting og gir lokalsamfunnet tilgang til et produkt som ikke fordrer uforholdsmessig lang transportavstand. Det vil medføre redusert trafikkbelastning på vegnettet og redusere miljøbelastningen. Negative konsekvenser: Tiltaket har noen negative konsekvenser for landskapet, skogbruk og for utslipp (støy) til omgivelsene. Sammenstilling av konsekvensene. Tiltakets positive konsekvenser ansees for å være større enn tiltakets negative konsekvenser. De positive effektene bør vektlegges mest. 9. KONKLUSJON Det er i vurderingene av planforslaget foretatt en vekting av de forskjellige interessene opp mot hverandre. Det er noen negative konsekvenser av tiltaket på landskap, skogbruk og støy, men disse vurderes som å være relativt begrenset i forhold til omgivelsene. De positive effektene tiltaket gir må tillegges stor vekt og disse ansees for å være større enn de negative. Forslagsstiller anser at den konsekvensutredningen som er gjennomført har belyst alle relevante forhold for interesser som er knyttet til miljø og samfunn som kan bli berørt av tiltaket. Forslagsstiller mener at de positive virkingene av tiltaket er større enn ulempene og at tiltaket dermed bør gjennomføres. 10 VEDLEGG Vedlegg 1: Mottatte innspill på varsel om oppstart og planprogram Vedlegg 2: Illustrasjonsplan for avsluttet uttak Vedlegg 3: Profil nord-sør for avsluttet uttak Vedlegg 4: Støyberegninger utført av Rambøll, datert Vedlegg 5: Petrografiske analyser av pukkprøver, utarbeidet av Ingeniørtekniske Tjenester v/ Per Dugstad, datert Konsulent: Landskapsarkitekt Arvid Moger, Verkstedvn. 2, 2750 Gran 28