Timell-effekten side 26

Transkript

1 E T REPORTASJEBLAD FRA M OELVEN 1/2006 Magasinet Timell-effekten side 26 Kommentarer Produkter Reportasjer Portrettet Trender Moelven-nyheter Moelven-bedriften Prosjekter Personale

2 Leder Moelven Magasinet nr. 1/ 2006 Redaksjon Ansvarlig redaktør: Tom Erik Holmlund, Moelven Industrier ASA Tlf.: Sjefer kommer og går Moelven består Mot slutten av september i fjor sprang nyheten om at daværende konsernsjef i Moelven, Ole Salvén, hadde fått ny jobb. Finnforest Oyj og Metsäliitto-Yhtymän Tehdasmittaus Oy skulle fusjoneres med moderforetaket Metsäliitto Osuuskunta. Salvén skulle bli sjef i den nye planlagt fusjonerte tremekaniske divisjonen i Metsäliitto fra 1. mars Samtidig ble han utnevnt til sjef i Finnforest med umiddelbar virkning, inntil fusjonen var endelig. Litt senere, i midten av oktober, ble det kjent at Hans Rindal, daværende direktør for personal, it og forretningsutvikling, hadde blitt utnevnt til visekonsernsjef i Moelven. Samtidig opplyste styreleder Runar Lillandt om at arbeidet med å finne Salvéns etterfølger pågikk og at resultatet skulle offentliggjøres før jul. Spekulasjonene om hvem det skulle bli hadde allerede startet, men utnevnelsen av Rindal som visekonsernsjef sørget for at møllehjulene gikk enda raskere. Hvem skulle ta over? Ville det bli en nordmann? En svenske? Eller kom det en ny finne? Hvilke endringer kunne komme med en ny sjef? Skulle Moelven fortsette som et selvstendig varemerke? Dette var spennende tider for oss i Moelven. Den 7. desember ble det kjent: Hans Rindal var ansatt som ny konsernsjef i Moelven Industrier ASA med virkning fra 1. januar Nyheten kom helt sikkert ikke som en overraskelse på alle, men den lettet nok på trykket for Kommunikasjonsrådgiver TOM ERIK HOLMLUND flere Moelven-ansatte det kom en vi kjente. Det hadde ikke vært kritisk for Moelven om det hadde kommet nok en finne i konsernsjefstolen. Men utnevnelsen av Rindal viste at finnene endelig hadde senket skuldrene og innsett at Moelven på selvstendig vis klarte å forvalte pengene deres på en bærekraftig måte selv med en nordmann i sjefsstolen. Det er ikke unikt at et norsk selskap med en utenlandsk majoritetseier har en norsk konsernsjef. Men for de som kjenner historien tilbake til den dagen i mai 2001 da det helt overraskende ble offentlig kjent at et finsk storkonsern hadde overtatt majoriteten av Moelvenaksjene, blir saken spesiell. Historien har vist at Moelven-kulturen er sterk og har tilpasset seg en utenlandsk overtakelse. Våre finske eiere lar oss fortsette med det vi tror på på vår måte og for det meste for egen maskin. Neste gang vil det kanskje komme en finne, en annen nordmann eller kanskje en svenske som skal lede Moelven. Hvor vedkommende kommer fra vil ikke ha avgjørende betydning. Det er de 3200 som arbeider i Moelven det mest kommer an på. tom-erik.holmlund@moelven.com Journalister: Chera Westman Jon Iver Grue Fotograf: Egil Bjerke Redaksjonelle medarbeidere: Gønner Jevne Ulven Birgitta Kihlman Torgeir Berg (prosjektleder) Utgiver/Målgrupper Utgiver: Moelven Industrier ASA Opplag: 6000 norske og 4500 svenske Redaksjonen avsluttet: Målgrupper: Kunder, forbrukere, leverandører, fagmiljøer, eiere, ansatte. Grafisk produksjon Layout: idé trykk as finn@idetrykk.no Grafisk produksjon og Trykk: ide trykk as, Hamar Oversetting: Lillehammer Oversetting AS Forside: Martin Timell og medarbeiderne i TV4s «Äntligen hemma». FOTO: TV4 Moelven Magasinet er trykket på Galleri Art Gloss som er et helt klorfritt papir. Galleri Art Gloss er også et aldringsbestandig papir i henhold til ISO Moelven Magasinet 1/2006

3 AV CHERA WESTMAN 22 Moelven Magasinet 1/2006 På Väröhalvøyen seks mil sør for Göteborg ligger et av Sveriges kjernekraftverk Ringhals. Bedriften har drevet under trusler om avvikling i 25 år. Derfor kan ingen permanente bygninger oppføres på området, så i stedet gis det midlertidige byggetillatelser. Her har Moelven ByggModul oppført et nytt kontorhus. For midlertidige bygninger er lette modulhus som kan demonteres og flyttes ved behov en utmerket løsning. Foto: Ringhals jernekraften i Sverige skal avvikles forlenges etter behov. For midlertidige og erstattes med fornybar elproduksjon. Det har vært statens demonteres og flyttes ved behov en utmer- bygninger er lette modulhus som kan innstilling helt siden folkeavstemningen ket løsning. På det 1,5 kvadratkilometer for drøyt 25 år siden. Men omstillingen tar store kraftverksområdet, som ligger på lang tid og i mens skal kjernekraften Väröhalvøyen, seks mil sør for Göteborg, utnyttes effektivt og sikkert. er det også flere eldre modulbygninger. Samtidig blir det bygget nye kjernekraftverk i blant annet Finland, og også på sine kostnader. Modulbygninger er billi- Alle bygningene skal dessuten bære flere andre hold i Europa tas beslutningen gere, et plassbygg hadde kostet det dobbelte, sier Kenny Larsson. om nedlegginger tilbake. Derfor tror personalet på Ringhals kjernekraftverk på framtiden. I løpet av de nærmeste ti årene Nå har trengselen lettet noe for personalet i administrasjonen i begynnelsen har anlegget også et investeringsprogram som omfatter ti milliarder kroner. Drøyt 15 av oktober kunne de flytte inn i sin nye millioner av disse har Ringhals investert i kontorbygning fra Moelven ByggModul et nytt kontorhus med Moelven AB. Personalet på de tre avdelingene for Byggmodul AB som hovedentreprenør. konstruksjon, montasje og innkjøp trives nå godt i hver sin etasje i det 2000 kvadratmeter store kontoret. Huset glir fint inn i Vi trenger å investere mye. Vi har alltid bodd trangt her, sier Kenny Larsson, miljøet, og er bygd sammen med en eldre vedlikeholdsingeniør ved Ringhals, som og større administrativ bygning midt på med sine fire reaktorer årlig produserer området. Man kan ikke se fra utsiden at milliarder kilowattimer elektrisk det eldre huset er plassbygd og at det energi, noe som tilsvarer nærmere 20 prosent av Sveriges totale behov. moduler. nyere huset er av forhåndsproduserte Da kjernekraften på sikt skal avvikles Her er det ingenting som minner om blir det ikke bygget noen permanente hus brakker. Alle er veldig fornøyde, sier Kenny på området i stedet har de midlertidige Larsson og forteller at de har et bedre klima byggetillatelser som gjelder i ti år og kan her enn i bygningen som ligger inntil. Modulkontoret glir fint inn i miljøet på Ringhals kjernekraftverksområde. Huset er bygget sammen med en eldre administrativ bygning. Man kan ikke se fra utsiden at det ene er plassbygd og det andre kom i moduler. Foto: Chera Westman Bestillerne Kenny Larsson og Britt Zackrisson er svært fornøyde med det nye kontorhuset fra Moelven ByggModul Sandsjöfors. Foto: Chera Westman Moelven ByggModul AB fikk oppdraget etter en vanlig anbudsrunde med en viktig faktor: Personalets plassmangel gjorde tiden til fem seks interessenter. Det avgjørende Det skulle allerede ha vært innflyttet var at prisen var riktig og at konseptet var før vi hadde bestilt det!, sier han smilende. bra utformet. De gjorde et seriøst inntrykk. Det I begynnelsen av april kom kom en hel gruppe fra Moelven Bygg- bestillingen til Moelven. Når konstruksjonsavdelingen hadde klargjort alle Modul hit og fortalte hvordan de hadde tenkt å gjøre det, sier Kenny Larsson når beregninger og tegninger, kunne produksjonen starte i første halvdel av mai. Ved vi møtes i et mindre konferanserom i nybygget. midtsommer sto alle modulene allerede Moelven Magasinet 1/ AV CHERA WESTMAN Takket være den rike tilgangen på olje og vannkraft, har ikke Norge hatt behov for biobrensel. Bruken er ikke utviklet på samme måte som i Sverige, men nå medgir de store energiselskapene at biobrensel kan bli et viktig tilskudd for å sikre frem-tidig kraftforsyning. Foto: Thomas Tolstrup Moelvens biprodukter får en stadig mer sentral plass i konsernets strategi. Bakgrunnen er økt usikkerhet vedrørende avsetning, redusert lønnsomhet og skjerpede kvalitetskrav. Konsernet ønsker seg en utvikling i Norge som minner om den i Sverige, hvor biobrensel står for en femtedel av den totale energiproduksjonen. Flis er et av de biobrenselproduktene som brukes i blant annet statlige Vattenfalls varmeanlegg. Foto: Hans Blomberg pon, flis og bark er sagbrukenes og Vi må utvikle en industristruktur høvlerienes klassiske biprodukter. som gjenspeiler den virkeligheten vi lever Sammen med hugstrester skal nå i, sier han. Virkeligheten i dag er at halvparten av biproduktene går til masseindus- biproduktene øke Moelvenkonsernets lønnsomhet. Hele sagbruksbransjen sliter trien, i form av celluloseflis. Resterende med det samme dilemmaet: høye råvarekostnader og lave ferdigvarepriser. flis hvor mesteparten selges eksternt. mengde består av sagspon, bark og tørr- Vi vil ha en vare tømmer som det Imidlertid omsatte Moelven biprodukter i er for lite av, for å lage en annen industritre som det er nok av. Det gjør at kon- med en gjennomtenkt strategi skal omset- fjor for 400 millioner norske kroner, og sernet ikke tjener nok penger på sikt, sier ningen økes ytterligere. Morten Kristiansen, direktør i Moelven Celluloseflis genererer en stor del av Virke AS. I 1,5 år har en arbeidsgruppe, disse inntektene. Men usikkerheten rundt under hans ledelse, jobbet frem en strategi den fremtidige etterspørselen fra norske for å sikre stabile og langsiktige bruksmuligheter for sagbrukenes og høvlerienes de fallende papirprisene. papir- og massebedrifter øker i takt med biprodukter. Ved å satse på de avsetningsmulighetene som finnes i dag og gjennom å skape nye muligheter, skal vi sikre en langsiktig og stabil avsetning for Moelvens biprodukter, forklarer Berit Rødseth, som har vært sentral i strategigruppens arbeid. En viktig brikke er Vänerbränsle, en bedrift som Moelven eier sammen med skogeierne Mellanskog, Hilmer Anderssons sagbruk og noen mindre sagbruk i Når man ser på historien, har ikke sagbruksbransjen hatt høy inntjening. Faktorene som styrer dette er mange, og bransjen kan ikke styre alle. Derimot kan sagbrukene påvirke sin inntjening ved å velge et konsept, hvilke produkter de velger å satse på og hvilken teknikk de bruker. For Moelven blir biproduktene stadig viktigere for å øke lønnsomheten på sikt, forteller Morten Kristiansen, direktør i Moelven Virke AS. 32 Moelven Magasinet 1/2006 Moelven Magasinet 1/ AV TOM ERIK HOLMLUND Fakta/Hans Rindal Navn: Hans Rindal Stilling: Konsernsjef i Moelven fra 1. januar 2006 Født: På Lillehammer i 1962 Bosatt: På en gård i Vingrom ved Lillehammer Barn: En sønn på ni og ei datter på syv Sivil status: Gift med Ann Kristin Utdanning: Siviløkonom fra handelshøyskolen i Bergen Interesser: Friluftsliv, fotografering og folk Liker å høre på: Mest jazz Leser: Ofte kriminallitteratur ikke for mørk Har dette møtet med Moelven utviklet deg som leder? Tiden i Moelven har endret meg. Jeg er vesentlig mer opptatt av prosess nå enn før. spesialister. En bedrift kan ikke være best Det har mest å gjøre med at jeg har blitt på alt, og Moelvens bedrifter trenger ikke eldre. Før var jeg veldig opptatt av mål, og være like. De skal sikre Moelvens eksterne tilpasningsevne i markedet: Kundeorientering og konkurransekraft sett via kundenes øyne. Man kan ikke stille folk opp på en rekke å gi hele gjengen antibiotika fordi noen trenger det. Det er individuell diagnose som gjelder, poengterer Rindal. Rindal har etter 11 år i ulike lederposisjoner i konsernet innsett at han må bygge opp under og styrke det faktum at det er ulike kulturer i Moelven som fungerer bedre enn andre i visse sammenhenger. I bunn må det likevel være visse felles kulturelle trekk som et konsern representerer. Skape et felles uttrykk en indre integrasjon som holder nodene i nettverket sammen, sier Rindal. Hvilke inntrykk har du av menneskene som jobber i dette nettverket da? Jeg har aldri jobbet så lenge noe sted som i Moelven. Det sier mye om hva jeg mener om mine kolleger. Men det var med en viss skepsis jeg begynte. Det hadde sammenheng med det inntrykket jeg hadde av Moelven mens jeg satt på utsiden. Jeg startet i selskapet rett etter en krise, der Moelven hadde vært mer eller mindre konkurs. Da sitter krisepreget igjen i hodet på en. Jeg kom også fra et veldig stort system Aker. Vi hadde masse selvtillit og ansatte, men hadde for så vidt også vårt å slite med. Rindal beskriver Akers morselskap som en bedrift som gjorde ting veldig rett etter boka. Jeg er litt mer i tvil om vi alltid jobbet med de riktige tingene. Når jeg kom inn i Moelven, erfarte jeg raskt at alt ikke ble gjort helt rett, men det var allikevel fokus på de riktige tingene. Dette var Rindal mener at overblikk er det viktigste. Mister jeg overblikket, resultatet av krisen som Moelven hadde gjør jeg ikke jobben. Gjør jeg ikke vært igjennom. Det var på en måte motsatt min egen jobb, er faren stor for at jeg av det jeg var vant med fra Aker. Det var ødelegger en god del av forutsetningene godt nok for formålet som gjaldt. Det for det andre driver med, sier han. samme inntrykket har jeg av Moelven i dag selv om vi er større nå, og krisen er lengre bak oss. Og det er massevis av kompetente folk her, sier Rindal. så fikk prosessen være nesten litt så som så, bare vi kom dit vi skulle. Men jeg har ikke glemt målene. Man kan jo lage graut, be folk og dekke bord. Men hvis man ikke serverer grauten begynner vel folk å lure på hvorfor de ble bedt. Rindal mener at overblikk er det viktigste. Mister jeg overblikket, gjør jeg ikke jobben. Gjør jeg ikke min egen jobb, er faren stor for at jeg ødelegger en god del av forutsetningene for det andre driver med. Man må godta at folk er forskjellig og at de gjør ting på sin egen måte, forklarer han. Men han kan godt finne på å legge seg opp i detaljer når han føler at folk ikke har integritet. Når folk ikke har forstått at de er på jobben for Moelvens del, men tror at de bare er her for egen del, da kan jeg være ettersittende. Selvsagt skal folk ha igjen mye for å være på jobben både i form av lønn, utvikling, læring og sosialt liv, men man er her for en bestemt årsak. For en felles sak. Men jeg oppfatter ikke det som noe generelt problem i Moelven. Folk er her fordi de liker å være her og fordi de forstår hvorfor de går på jobben. Folk slutter ikke så fort i Moelven. Det er et godt tegn, sier Rindal. Hans Rindal er bevisst på å være åpen overfor sine kolleger. Det er nemlig slik at flere ansatte har full kontroll på konsernsjefens elektroniske kalender! Han mener alvor når han sier at de fleste må venne seg til at dette i framtida også vil gjelde dem. Dette har noe med hvorfor vi er på jobb. De som jobber tett på meg 44 Moelven Magasinet 1/2006 Moelven Magasinet 1/ Innhold Nye trender «Den moderne trebyen» innebærer utstrakt bruk av tre på alle måter. Det handler om konstruksjoner og overflater, men også at tre skal spille en rolle som miljøskaper og arkitektonisk element i en målrettet byutvikling. Bildet viser gjenoppbyggingen av to bygårder i fem etasjer i brannkvartalet i Midtbyen i Trondheim der Moelven Limtre AS har levert limtrekonstruksjoner. I tillegg har Moelven Wood AS levert branntrygg kledning til prosjektet. Mange av Norges byer er orske byer er generelt preget av Hva skjer i de store byene? Det har de høy byggeaktivitet og store utbygginger. Det handler om fortet- bevissthet knyttet til bruk av tre i de store siste årene vært en økende grad av gamle trebyer. Noen av dem N ting, urbanisering og om å ta attraktive byene. I Bergen, Trondheim og Stavanger har beholdt trepreget, mens arealer ved sjøkanten tilbake. Mange av de er det nå under utvikling store satsninger andre er i ferd med å miste største byene i Norge som Bergen, på bruk av tre som alle er strategisk forankret i byenes besluttende organer. Stavanger og Trondheim, er i utgangspunktet trebyer. De ønsker delvis alle å pre- det. Bergen og Røros er eksempler på byer som har så sentere seg som «Norges største treby». I Bergen har byrådet nylig vedtatt en Årsaken er i første rekke historisk betinget, men nå er det en ny trend eller utvikpunktene er at kommunen skal «stimulere visjon for «Trebyen Bergen». Et av hoved- mye historisk trebruk å forvalte at de står på UNESCOs for trebyen «Den moderne trebyen». bruk tre som miljøvennlig byggemateriale ling som peker i retning av en renessanse til og legge til rette for videre utvikling av liste over viktige byggverk og som bidrag i å nå nasjonale mål. Hva er «Den moderne trebyen»? «Den Bergen kommune skal være førende for verdensarven. Nå er det moderne trebyen» innebærer utstrakt bruk nasjonalt og i Norden når det gjelder fokus av tre på alle måter. Det handler om konstruksjoner og overflater, men også at tre skal Trondheim gjorde tidligere i fjor et på og bruk av tre i byen». nytt byggeri og ny trebruk under utvikling. Trebyene spille en rolle som miljøskaper og arkitektonisk element i en målrettet byutvikling. Trondheim som en moderne treby. I ved- bystyrevedtak med utgangspunkt i kan få sin renessanse. Bruk av tre må selvsagt også skje i taket heter det at Trondheim skal bidra til utstrakt samvirking og samarbeid med «videre utvikling av bruk av tre som miljøvennlig byggemateriale, og som bidrag til AV AASMUND BUNKHOLT, TREFOKUS andre materialer og andre typer konstruksjoner. En bevisst og balansert blanding av å nå nasjonale mål. Trondheim kommune Foto: Arne Henriksen Arkitekter AS stål, betong, glass og tre er en naturlig del skal være landets førende bykommune av «Den moderne trebyen». med fokus på trebruk». Stavanger er EU s kulturhovedstad i Hovedprosjektet for dette er kalt «Open Port» og er et av de største delprosjektene er «Norwegian Wood». Norwegian Wood s målsetning er å utvikle moderne og urban trearkitektur i Stavanger på et høyt internasjonalt nivå som skal vises frem i form av bygde prosjekter i Engasjementet er stort både regionalt og nasjonalt og det er allerede meldt inn over 30 større og mindre byggeprosjekter. Hvorfor er det aktuelt med økt bruk av tre i byer? Det er i første rekke en generelt økende interesse for bruk av tre i markedet. Det vil si at det er en økende etterspørsel innenfor eksisterende og nye bruksområder. Dette gjelder også bruk av tre i kombinasjon med andre materialer. Videre har det de siste årene vært en omfattende utvikling av ny teknologi som har gitt nye muligheter. Fokus på teknologiske løsninger, lyd, brann og systemer har gitt økt effektivitet og konkurranseevne. Økt fokus på miljø og bærekraft har gitt økt etterspørsel etter trebaserte løsninger. Tre er et fornybart byggemateriale med gode miljøegenskaper. Tre har lavt energiforbruk i produksjon, har lang levetid, er CO 2-nøytralt og bidrar til godt inneklima. Trebaserte løsninger passer godt i forhold til fortetting i urbane strøk. Fortetting kan for eksempel skje ved bygging på toppen av eksiterende bygg eller ved «infill»-bygging hvor trebaserte løsninger bidrar med stor grad av fleksibilitet. Trebyer er ikke et særnorsk fenomen de finnes i Norden og i Europa for øvrig. Gjennom prosjektet «Nordiske trebyer» er det etablert et samarbeid mellom noen byer i Finland, Sverige, Danmark og Norge for å dra nytte av felles erfaringer og løse felles utfordringer. Trondheim er foreløpig med fra norsk side, men Bergen ønsker også å melde sin deltagelse. På samme måte er det etablert nettverk i EU mellom trebyer i mange europeiske land. I blant annet Baltikum og Russland er det lange tradisjoner for bruk av tre i byer. Tre av Norges fire største byer er i gang med og står foran store utbygginger i tiden fremover. De samme byene er i utgangspunktet gamle eller historiske trebyer. Nå ønsker de alle å utvikle seg til å bli moderne trebyer. Det betyr at trebyene i Norge kan få sin renessanse. Dette innebærer store utfordringer og muligheter for planleggere, entreprenører, utbyggere og materialleverandører. Ikke bare på tresiden, men også generelt sett. Den moderne trebyen skal ikke bygges bare i tre, men ha en balansert materialbruk hvor også de andre store materialgruppene som stål, glass og betong har sin naturlige plass. Hovedmålet er allikevel at Norges største byer skal utvikle seg slik at bruk av tre blir en tydelig del av byenes arkitektur. Nye trender Trebyene får sin renessanse 10 Mange av Norges byer er gamle trebyer. Noen av dem har beholdt trepreget, mens andre er i ferd med å miste det. Bergen og Røros er eksempler på byer som har så mye historisk trebruk å forvalte at de står på UNESCOs liste over viktige byggverk for verdensarven. Nå er det nytt byggeri og ny trebruk under utvikling. Trebyene kan få sin renessanse. 10 Moelven Magasinet 1/2006 Moelven Magasinet 1/ Modulkraft møter kjernekraft forhåndsprodusert bygg sparte tid og penger hos det svenske kjernekraftverket Ringhals I Ringhals kjernekraftverk utvinnes energi gjennom fisjon kjernesplitting. Når personalet trengte mer plass til kontor, valgte de en byggeteknikk som tilsvarte det motsatte, fusjon. Moelven ByggModul AB fikk oppdraget med sitt system av forhåndslagde moduler som raskt og billig ble satt sammen til et kontorhus. K Prosjekt Biobrensel stadig viktigere for Moelven Gjennom økt fokus på sagbrukenes biprodukter skal lønnsomheten økes På sikt må lønnsomheten i Moelvenkonsernet økes. En viktig bit i dette puslespillet blir biproduktene. Til nå har halvdelen av all spon, flis og bark gått til masseindustrien, men bioenergien vil stadig bli viktigere. Gjennom interesseselskapet Vänerbränsle satser konsernet på å utvikle skogsindustrielt brensel også i Norge. S Reportasje Skandinaven Den nye konsernsjefen i an skal dyrke det Skandinaviske Moelven-nettverket. De ulike nodene i det norske, svenske og danske Moelven starter bredt. Han H nettverket bedriftene i Moelven skal bli tenker, snakker, tegner og forklarer med sirkler, bokser og linjer i mellom. Prosessen er viktig. Og den kan være komplisert og en smule teoretisk. Men når Hans Rindal kommer i mål er det ingen tvil om hva han vil Portrettet Kommentarer Moelven-kunden 2 Leder 4 Konsernsjefens kommentar Produkter 5 Kerto Multilekt, gulvbjelkelag og bearbeidede kappede bjelker Trender 10 Trebyene får sin renessanse Reportasje 15 Moelven Woods største kunder Intervjuet 26 Timell-effekten Moelven-bedriften 40 Byggeboom i fabrikkene Portrettet 44 Skandinaven 12 Moelven Norsälven AB holder lager for dansk kunde 32 Biobrensel stadig viktigere for Moelven 36 Nærhet til kunden er et viktig konkurransefortrinn Prosjekter 9 Installerer Røkkes nye hovedkontor 22 Modulkraft møter kjernekraft Moelven Magasinet 1/2006 3

4 Konsernsjefens kommentar Det naturlige valget Hans Rindal, konsernsjef i Moelven Industrier ASA. Mitt mål er å gi mennesker som vil, muligheten til å gjøre Moelven til det naturlige valget. Hvorfor akkurat det? Det naturlige valget, er et utsagn med dobbel betydning, der begge tolkningene passer godt for Moelven. Den første har med natur å gjøre og passer for oss siden de aller fleste sidene av vår virksomhet er miljømessig bærekraftig. Dette gjelder både råstoffet vi bruker, prosessene vi driver i våre anlegg og bruken av produktene vi leverer. Å ha en virksomhet som i videste forstand er miljømessig bærekraftig, er noe kundene i vår del av verden setter pris på og en nødvendighet for at vi som bedrift skal overleve i det lange løp. For det andre lever vi i en tid der enkeltindividene vil velge. Moelven er aktive på områder der det er entydig positivt for at det er mange valgmuligheter. Tilnærmet alle i våre omgivelser kan velge mellom langt flere alternativer enn bare Moelven. Leverandørene kan velge om de vil selge til oss eller til andre. Ansatte kan velge om de vil arbeide hos oss eller hos andre. Kundene kan velge om de kjøper av oss eller andre. Vi vil selvfølgelig helst at vi blir valgt og at de som velger oss er fornøyd. I de tilfellene det ikke er slik, er for eksempel en kunde som klager likevel en god kunde fordi vi ikke bare ble valgt bort uten å høre noe i det hele tatt. Dette er en utfordrende situasjon, der vi som arbeider i Moelven hver dag må anstrenge oss for at våre omgivelser skal finne det naturlig å velge oss. Moelven det naturlige valget, er derfor et fornuftig motto for oss. Til å være industri, handler tremekanikk i stor grad om mennesker og i mindre grad om maskiner. Fremskritt i vår sektor av samfunnet, består som oftest i at vi klarer å gjøre mer, med færre mennesker involvert. Klarer vi å få til små endringer hver dag slik at de menneskelige endringskostnadene ikke blir for store, er det lett å slutte seg til at endringene er grunnlaget for økt materiell velstand, både for de av oss som er ansatt, våre eiere, og samfunnet rundt oss. Siden kravet til kontinuerlig lavere kostnader og bedre ytelser gjør at vi ikke kan ha så mange ledelsesnivåer er det viktig at vi beholder, utvikler og rekrutterer mennesker som vil selv, og som har evne til selvledelse. I Moelven bør det være slik at de som vil får lov til hva som helst, bare det gjør Moelven til det naturlige valget. Forutsetningen er at det foregår på en slik måte at vi får mer betalt for det vi lager enn det koster oss å lage det. Å gi mennesker som vil, muligheten, er mitt mål, og min største utfordring som leder. Som dere vil se av dette magasinet, er Moelven et mangfoldig tremekanisk fellesskap. Det er mange som vil, og det er alt mange som har fått muligheten. Av og til blir jeg spurt om det ikke er for mangfoldig? Svaret på det er nei! Vi har mange fellestrekk vi driver i tilknytning til byggebransjen vi leverer som oftest noe som har med tre å gjøre vi er skandinaviske vi driver forretningsvirksomhet og vet at vi lever av å betjene kunder. Mangfoldet er med på å sikre at mange får muligheten og det bidrar til at vi fortsatt kan bli sett på som det naturlige valget for et stort antall kunder med forskjellige behov. Med vennlig hilsen Hans Rindal 4 Moelven Magasinet 1/2006

5 Produkter Moelven Danmark satser på Kerto Multilekt Montering av Kerto Multilekt. Kerto Multilekt er en lekt med flere funksjoner og bruksområder. Kerto Multilekt har samme produktfordeler som Kerto Gulvstrø og Taklekt som kombinerer styrke og formstabilitet med lav vekt. Da den samme lekten har flere bruksområder, er det et produkt som kan lagerføres av mange. Kerto Multilekter lagerføres i standardlengdene 4, 5, 6 og 7 m. Fra fabrikk kan det leveres lengder fra 3 til 7 m. Fra 2006 kan det også leveres lengder helt opp til 13,3 m! - Som gulvlekt har Kerto Multilekt sin gitte plass og brukes flittig. Å også kunne bruke Kerto Multilekt som taklekt er en idé som har eksistert lenge og som vi nå markedsfører aktivt. I vår markedsføring understreker vi også at Kerto Multilekt med fordel kan brukes på andre steder i et bygg der styrke, lange lengder og formstabilitet er en viktig faktor, sier Henrik Fanø ved Moelven Danmark AS. Moelven Magasinet 1/2006 5

6 Produkter Moelven produserer gulvbjelkelag for Södra Timber Moelven ByggModul AB har fått rettigheter til bruk av lisensen på gulvbjelkelaget Semi fra Södra Timber. Uno Andersson, sjef for Building Systems på Södra Timber og Lars Atterfors, adm. dir. på Moelven ByggModul er enige i at det utdypende samarbeidet vil innebære gode utviklingsmuligheter for bjelkelaget. Semi-bjelkelaget monteres i et villabygg. I løpet av fem år har Södra Timber videreutviklet det patenterte gulvbjelkelaget Semi. Det er et prefabrikkert bjelkelag som markedsføres med at det veier lite, forkorter byggetiden og oppfyller brann- og lydkrav. Avtalen innebærer at Moelven tar over produksjon og salg av bjelkeklaget, mens Södra Timber beholder eierskap til lisensen og kommer fortsatt til å støtte utviklingen av produktene. Til nå har Moelven produsert bjelkelaget til Södra Timber på entreprise ved fabrikken i Säffle. Med Semi-bjelkelaget utvider Moelven sitt produkttilbud og styrker sin posisjon. Semi-bjelkelaget passer godt inn i vår industrialiserte måte å bygge på. Vi produserer bjelkelaget som leveres til byggarbeidsplassen helt ferdig til montering. Det er svært tidsbesparende for plassbyggeren som raskt kan løfte inn material på bjelkelaget og bygge videre, sier Lars Atterfors. Bearbeidede kappede bjelker lanseres av Moelven Töreboda AB All byggevirksomhet, uansett hva og hvor man bygger, er avhengige av raske leveringstider. Det sparer både tid og penger å få materialet levert i rett tid og i rett format, ferdig til montering. Dette er noe som Moelven Töreboda AB har notert seg. Fra tidligere bare å ha levert Kappede Bjelker, tilbyr de nå også Bearbeidede Kappede Bjelker (BKB). Bearbeidede kappede bjelker lanseres av Moelven Töreboda AB. Å få bjelker levert ferdig til montering uten at man i det hele tatt behøver å sage, er viktig. Problemet for byggherren har tidligere vært å kunne levere eksakte målopplysninger slik at bjelkene kan kappes og bearbeides til den passform som er ønskelig. For de bjelkene som er på lager i Töreboda tilbys nå en leveringstid på 1 2 uker for BKB. Med den korte leveringstiden er det åpnet for helt nye muligheter til å på byggeplassen kunne ta de eksakte målene som behøves før bjelkene er bestilt. Vi har helt fra starten sett en stadig økende etterspørsel, sier Roger Roser, adm. dir. ved Moelven Töreboda AB. 6 Moelven Magasinet 1/2006

7 Moelven-nyheter Moelven ByggModul AB tegner 50-millionerssavtale med Expandia Moelven ByggModul AB har inngått en avtale med utleiefirmaet Expandia Moduluthyrning AB fra Klippan i Skåne om leveranse av moduler til skoler og førskoler. Avtalen innebærer at Moelven ByggModul AB skal levere moduler til Expandia for ca 50 MSEK under Moelven ByggModul AB har allerede i dag Expandia som kunde, men den nye avtalen innebærer at Moelven blir Expandias hovedleverandør av moduler. Fortrinnsvis vil modulene bli brukt til skolebygninger i Midt-Sverige, særlig i Stockholmsområdet. Produksjonen av modulene har alt startet, og mesteparten skal være levert før juli Modulene skal i første rekke produseres ved fabrikkene i Säffle og Torsby, sier Jan Larsson, salgssjef i Moelven ByggModul AB. Moelven ByggModul AB s VD Lars Atterfors er svært glad for det økte samarbeidet med Expandia. Expandia er en velkjent og velrenommert aktør i bransjen som nå i en periode satser mye på å få økte markedsandeler i Midt-Sverige, sier Atterfors. Målsetningen med avtalen er at den skal føre til et langsiktig samarbeid mellom Moelven og Expandia, sier adm. dir. Lars Atterfors i Moelven ByggModul AB. Industri-inkubator i Moelv Mandag 28. november 2005 ble det inngått avtale mellom Moelven Industrier ASA og Selskapet for industrivekst SF om iverksetting av et pilotprosjekt med tanke på etablering av industri-inkubator i Moelv. Moelven har betydelig kompetanse og lang erfaring fra industriell næringsutvikling, og har ønske om å stimulere til nyetablering og utvikling i de regioner vi er representert. En industri-inkubator skal være et attraktivt miljø for aktører som ønsker å utvikle nye tjenester, løsninger og produkter for byggebransjen, sier Åge Holmestad, direktør for innovasjon i Moelven Industrier ASA, om bakgrunnen for Moelvens engasjement. Nye rammevilkår, nye strukturer og nye behov krever nye løsninger, sier ansvarlig for industri-inkubatorprogrammet i SIVA, senior rådgiver Arent M. Henriksen. Berit Rødseth (t.v) er prosjektleder for pilotprosjektet. Åge Holmestad (t.h) er direktør for innovasjon i Moelven Industrier ASA. Når vi ser at det er aktører som tar ansvar og tak i utviklingsmulighetene er SIVA en aktiv støttespiller sier Henriksen. Det er svært viktig for utviklingen av konseptet og for SIVA som operatør, å ha et nært samarbeid med de store industrielle miljøene, som Moelven er et godt eksempel på. Gjennom industri-inkubator konseptet er målsettingen å bidra til en positiv videreutvikling i eksisterende industri, bidra til knoppskyting og utvikle en bredere og sterkere underleverandørindustri. Konseptet er utviklet sammen med erfarne industrielle miljøer. Limtrebrua som Moelven Limtre AS har levert over Trysilelva ble i høst offisielt åpnet. Trebrualternativet ble av Statens veivesen valgt blant annet fordi den ble omtrent 15% billigere enn ei stålbru. Den nye brua er 117 meter lang med to kjørefelt med en bredde på til sammen nesten 10 meter. Konstruksjonene er produsert i limtrefabrikken i Moelv. Moelven Limtre har hatt kontrakt med Betonmast Entreprenør AS som har hatt hovedentreprisen på byggingen av brua. Kontraktsummen er på NOK 7,5 mill. pluss montasje. Den totale omsetningen for Moelven Limtre AS i prosjektet har vært drøye NOK 10 mill. Limtrebruen som Moelven Limtre AS har levert over Trysilelven ble offisielt åpnet tidligere i høst. Foto: Egil Bjerke Nybergsund-brua åpnet i høst Moelven Magasinet 1/2006 7

8 Moelven-nyheter Rekordhøy aktivitet for Moelven Måsørbrua i Steinkjer. Moelven har samlet økt driftsinntektene med NOK 232 mill. fra året før og satte omsetningsrekord med over NOK 6 mrd for Konsernet leverte samtidig et driftsresultat samlet for 2005 på NOK 159 mill. sammenliknet med NOK 70 mill. året før. Resultat før skatt ble NOK 113 mill. (17). Det er konsernets beste siden år Driftsinntektene i fjerde kvartal ble NOK mill., mot NOK mill. i tilsvarende periode i fjor. Økningen kommer fra alle tre divisjoner og skyldes høyere markedsaktivitet samt økt produksjonskapasitet innen Byggmoduler. Driftsresultatet i fjerde kvartal ble NOK 46 mill. sammenlignet med 6 mill i samme periode i Forbedringen skyldes interne effektiviseringstiltak og noe bedrede priser i enkelte markeder. Ordinært resultat før skatt i 4. kvartal ble NOK 37 mill. (minus 9). Resultat etter skatt utgjorde NOK 22 mill. sammenlignet med minus NOK 23 mill. i tilsvarende periode i fjor. Resultatet per aksje samlet for året 2005 ble 0,52 sammenliknet med minus 0,02 på samme tid i fjor. Det gode resultatet har flere årsaker. Markedene konsernet opererer i har hatt en positiv utvikling i 2005, og årets siste kvartal ble avsluttet med en markedsaktivitet som var noe høyere enn tidligere år. Vi har de siste to årene hatt fokus på å samordne virksomhetene vi har kjøpt opp i årene før. Det har fra og med 2004 blitt iverksatt en rekke interne effektiviseringstiltak, hvorav mange nå har begynt å gi resultateffekter, sier konsernsjef Hans Rindal i Moelven Industrier ASA. Rindal er tilfreds med den positive resultatutviklingen i 2005, men konstaterer samtidig at den har funnet sted i en periode med god etterspørsel etter de fleste av konsernets produkter og tjenester. Selv om resultatforbedringen fra foregående år er betydelig, må allikevel effektiviseringsarbeidet og samordning av virksomhetene fortsette for å styrke konsernets stilling ytterligere, sier Rindal. Rindal er tilfreds med den positive resultatutviklingen i 2005, men konstaterer samtidig at den har funnet sted i en periode med god etterspørsel etter de fleste av konsernets produkter og tjenester. Verdens mest trafikkerte trebru åpnet Moelven Limtre AS har levert limtrekonstruksjonene til det som kommer til å bli verdens mest trafikkerte trebru. Trebruen er over 80 meter lang og er den første bruen som er bygd på en Europavei. Trebruen, Måsørbrua i Steinkjer, er en arkitektonisk vellykket konstruksjon og man håper at broen kan inspirere til flere lignende bruer da den på en bedre måte representerer norsk kultur og byggtradisjon enn bruer i betong og stål, sier Åge Holmestad, adm. dir. i Moelven Limtre AS. Moelven Wood «Årets leverandør» på Nordek-messen Moelven Wood ble kåret til «Årets leverandør» på byggevarekjeden Nordeks egen messe i Hamar i januar. Moelven vant i knivskarp konkurranse med blant andre Glava og Lyssand Treindustrier som også var nominert. Hvert år gjennomfører Nordek en omfattende medlemsundersøkelse blant samtlige av sine medlemsbedrifter. Moelven Wood AS i denne undersøkelsen kåret til kjedens beste leverandør. Administrerende direktør Trond Fidje (midten, bildet) i Moelven Wood AS mener at denne prisen er noe av det gjeveste man kan oppnå innen bransjen. Det spesielle med denne prisen er at vi står overfor beinhard konkurranse, ikke bare fra leverandører av tradisjonelle byggvarer i tre, men fra samtlige av kjedens leverandører fra trebaserte byggvarer, verktøy til isolasjon. Når vi blir kåret til årets leverandør i dette selskapet må jeg si at jeg er skikkelig stolt. Dette er en lagseier hvor både distribusjon, produksjon, kundesenter og markedsapparatet i Moelven Wood AS har bidratt i rikelig mon, sier Fidje. Adm.dir Trond Fidje tar stolt i mot prisen fra adm.dir. i Nordek, Rune Smestad. Stikkord som ble fremhevet om Moelven Wood AS av Nordeks medlemmer var at leverandøren var løsningsorientert, hadde gode logistikkløsninger, leverte punktlig og viste til god kundeoppfølging. Det er 6. gang prisen deles ut. Undersøkelsen kjøres blant våre innkjøpsansvarlige og daglige ledere i butikkene. Disse får blant annet spørsmål om å vurdere leverandørene opp mot leveringsbetingelser, leveringsevne, service, kreativitet og oppfølging. I år var Moelven Wood AS best, sier innkjøpsdirektør Erik Habberstad (t.v, bildet) i Nordek. 8 Moelven Magasinet 1/2006

9 Prosjekt Illustrasjon: Niels Torp Arkitekter AS Like ved Telenor-bygget på Fornebu bygger Skanska det som skal bli Kjell Inge Røkkes og Aker-selskapenes nye hovedkontor for 2300 ansatte. Moelven Elektro AS gjør den totale elektroinstallasjonen verdt NOK 80 mill.! Prosjektet er designet av topparkitekt Niels Torp. AV TOM ERIK HOLMLUND Det skal bli spennende å kaste lys over Røkkes arbeid i det næringsbygget som er mest spennende i Norge for tida, sier direktør Thorleif Haug i Moelven Elektro AS. Installerer Røkkes nye hovedkontor Jobben består i å gjøre den totale elektro installasjonen ved bygget som inkluderer alt av sterkstrøm, et avansert teledatanettverk og et alarmsystem. Administrasjonen og arbeidsmåten i Aker er bygd opp omkring prosjekter og vi gjør installasjonen slik at den er tilpasset deres måte å jobbe på. Det betyr stor fleksibilitet for de ansatte i bygget som er avhengig av å flytte mye rundt. Det skal bli spennende å kaste lys over Røkkes arbeid i det næringsbygget som er mest spennende i Norge for tida, sier direktør Thorleif Haug i Moelven Elektro AS. Prosjektet som skal være ferdig høsten 2007 er verdt rundt 80 millioner kroner for Moelven-bedriften. I tillegg til denne kontrakten har vi også skrevet kontrakt med fire skoler der vi skal gjøre alt installasjonsarbeidet. Til sammen vil disse jobbene alene inklusive Aker-jobben være verdt 130 millioner for oss. Vi vil øke omsetningen litt, men mest av alt betyr det at våre arbeidsplasser er sikret til langt ut i Det er ikke helt vanlig i denne bransjen, sier Haug. Haug sier at bedriften er på riktig vei inn i et marked mer bestående av prosjekter som næringsbygg, skoler, sykehus og kjøpesentre. Det er der vi gjerne vil være. Det betyr langsiktighet og trygghet i stedet for å måtte jobbe på halvårsbasis eller kanskje måned for måned som er mer vanlig i installasjonsbransjen. Vi kommer til å måtte øke gradvis med ny rekruttering av arbeidskraft ettersom dette og andre prosjekter skrider fram, sier Haug. Moelven Elektro AS er nå landets 6. største elektroinstallatør med en årlig omsetning på over NOK 200 millioner og har, inklusive nyoppkjøpte Mesna Installasjon AS på Lillehammer, rundt 150 ansatte fordelt på et hovedkontor og 7 avdelingskontorer. Mesna Installasjon AS er for øvrig en egen juridisk enhet, men ivaretar Moelven Elektro AS aktiviteter i Lillehammer-området. Moelven Magasinet 1/2006 9

10 Nye trender Trebyene «Den moderne trebyen» innebærer utstrakt bruk av tre på alle måter. Det handler om konstruksjoner og overflater, men også at tre skal spille en rolle som miljøskaper og arkitektonisk element i en målrettet byutvikling. Bildet viser gjenoppbyggingen av to bygårder i fem etasjer i brannkvartalet i Midtbyen i Trondheim der Moelven Limtre AS har levert limtrekonstruksjoner. I tillegg har Moelven Wood AS levert branntrygg kledning til prosjektet. Mange av Norges byer er gamle trebyer. Noen av dem har beholdt trepreget, mens andre er i ferd med å miste det. Bergen og Røros er eksempler på byer som har så mye historisk trebruk å forvalte at de står på UNESCOs liste over viktige byggverk for verdensarven. Nå er det nytt byggeri og ny trebruk under utvikling. Trebyene kan få sin renessanse. AV AASMUND BUNKHOLT, TREFOKUS Foto: Arne Henriksen Arkitekter AS Norske byer er generelt preget av høy byggeaktivitet og store utbygginger. Det handler om fortetting, urbanisering og om å ta attraktive arealer ved sjøkanten tilbake. Mange av de største byene i Norge som Bergen, Stavanger og Trondheim, er i utgangspunktet trebyer. De ønsker delvis alle å presentere seg som «Norges største treby». Årsaken er i første rekke historisk betinget, men nå er det en ny trend eller utvikling som peker i retning av en renessanse for trebyen «Den moderne trebyen». Hva er «Den moderne trebyen»? «Den moderne trebyen» innebærer utstrakt bruk av tre på alle måter. Det handler om konstruksjoner og overflater, men også at tre skal spille en rolle som miljøskaper og arkitektonisk element i en målrettet byutvikling. Bruk av tre må selvsagt også skje i utstrakt samvirking og samarbeid med andre materialer og andre typer konstruksjoner. En bevisst og balansert blanding av stål, betong, glass og tre er en naturlig del av «Den moderne trebyen». Hva skjer i de store byene? Det har de siste årene vært en økende grad av bevissthet knyttet til bruk av tre i de store byene. I Bergen, Trondheim og Stavanger er det nå under utvikling store satsninger på bruk av tre som alle er strategisk forankret i byenes besluttende organer. I Bergen har byrådet nylig vedtatt en visjon for «Trebyen Bergen». Et av hovedpunktene er at kommunen skal «stimulere til og legge til rette for videre utvikling av bruk tre som miljøvennlig byggemateriale og som bidrag i å nå nasjonale mål. Bergen kommune skal være førende nasjonalt og i Norden når det gjelder fokus på og bruk av tre i byen». Trondheim gjorde tidligere i fjor et bystyrevedtak med utgangspunkt i Trondheim som en moderne treby. I vedtaket heter det at Trondheim skal bidra til «videre utvikling av bruk av tre som miljøvennlig byggemateriale, og som bidrag til å nå nasjonale mål. Trondheim kommune skal være landets førende bykommune med fokus på trebruk». 10 Moelven Magasinet 1/2006

11 Nye trender får sin renessanse Stavanger er EU s kulturhovedstad i Hovedprosjektet for dette er kalt «Open Port» og er et av de største delprosjektene er «Norwegian Wood». Norwegian Wood s målsetning er å utvikle moderne og urban trearkitektur i Stavanger på et høyt internasjonalt nivå som skal vises frem i form av bygde prosjekter i Engasjementet er stort både regionalt og nasjonalt og det er allerede meldt inn over 30 større og mindre byggeprosjekter. Hvorfor er det aktuelt med økt bruk av tre i byer? Det er i første rekke en generelt økende interesse for bruk av tre i markedet. Det vil si at det er en økende etterspørsel innenfor eksisterende og nye bruksområder. Dette gjelder også bruk av tre i kombinasjon med andre materialer. Videre har det de siste årene vært en omfattende utvikling av ny teknologi som har gitt nye muligheter. Fokus på teknologiske løsninger, lyd, brann og systemer har gitt økt effektivitet og konkurranseevne. Økt fokus på miljø og bærekraft har gitt økt etterspørsel etter trebaserte løsninger. Tre er et fornybart byggemateriale med gode miljøegenskaper. Tre har lavt energiforbruk i produksjon, har lang levetid, er CO 2 -nøytralt og bidrar til godt inneklima. Trebaserte løsninger passer godt i forhold til fortetting i urbane strøk. Fortetting kan for eksempel skje ved bygging på toppen av eksiterende bygg eller ved «infill»-bygging hvor trebaserte løsninger bidrar med stor grad av fleksibilitet. Trebyer er ikke et særnorsk fenomen de finnes i Norden og i Europa for øvrig. Gjennom prosjektet «Nordiske trebyer» er det etablert et samarbeid mellom noen byer i Finland, Sverige, Danmark og Norge for å dra nytte av felles erfaringer og løse felles utfordringer. Trondheim er foreløpig med fra norsk side, men Bergen ønsker også å melde sin deltagelse. På samme måte er det etablert nettverk i EU mellom trebyer i mange europeiske land. I blant annet Baltikum og Russland er det lange tradisjoner for bruk av tre i byer. Tre av Norges fire største byer er i gang med og står foran store utbygginger i tiden fremover. De samme byene er i utgangspunktet gamle eller historiske trebyer. Nå ønsker de alle å utvikle seg til å bli moderne trebyer. Det betyr at trebyene i Norge kan få sin renessanse. Dette innebærer store utfordringer og muligheter for planleggere, entreprenører, utbyggere og materialleverandører. Ikke bare på tresiden, men også generelt sett. Den moderne trebyen skal ikke bygges bare i tre, men ha en balansert materialbruk hvor også de andre store materialgruppene som stål, glass og betong har sin naturlige plass. Hovedmålet er allikevel at Norges største byer skal utvikle seg slik at bruk av tre blir en tydelig del av byenes arkitektur. Moelven Magasinet 1/

12 Reportasje Moelven Norsälven AB holder lager for dansk kunde Dansk byggevarekjede henter selv når de trenger varer Nesten en tiendedel av ferdigvarelageret hos Moelven Norsälven AB kan ikke selges til noen annen enn den danske kunden Stark. Sagbruket har overtatt en del av lagerholdet for kunden, som selv kommer og henter varene når de trenger dem. AV CHERA WESTMAN Ved sorteringen stemples virket. Her kan man se hvilken kvalitet virket har og hvilket sagbruk det kommer fra. Moelven Norsälvens merke er J krona W. Foto: Chera Westman Tenk deg dette scenariet: Hos Stark Brande Trælast og Byggecenter er det snart slutt på 19 x75 i en viss kvalitet og 19 x100 i en annen, og Stark Lumbye Trælast har nesten tomt for andre typer størrelser på trevirke. Ved å gjøre noen enkle tastetrykk på sin PC, kan den produktansvarlige på den respektive byggevarehandelen bestille plass til det volumet han trenger på en lastebil som kjører en fast rute til leverandørene. Noen dager senere har varehuset fylt lageret igjen. I dag er dette ikke fullt så enkelt men i løpet av et til to år kan det bli virkelighet. De første skrittene mot dette målet har Stark tatt sammen med sagbruket Moelven Norsälven AB i Värmland. Byggvarekjeden Stark, som er en del av Danske Trælast, omsetter årlig for seks milliarder kroner og har 77 utsalgssteder i Danmark som de forsyner med trevarer og alle andre byggprodukter. For å selv slippe og sitte med et stort og dyrt mellomlager, vil de kunne hente rett mengde av en viss vare hos sagbruket, og distribuere varen med egen lastebil til de lokale byggvarehusene. Vi har en lagersentral på Jylland, men kommer til å redusere den og legge noen deler hos sagbrukene. Dette gjør vi ved å samordne transporter fra leverandøren til åtte ti byggvarehus som ligger i nærheten av hverandre, sier Jørgen Blom, som er seniorinnkjøper for tre på Stark. For Moelven Norsälven innebærer dette at de har reservert omtrent en tiendedel av sitt ferdigvarelager for Starks regning. Dette tømmeret kan ikke selges til noen annen. Diskusjonene om denne løsningen startet i sommer, med hjelp fra Moelven Danmark som har Stark som kunde. Stark lagde en sortimentsliste med de volumer som de forbruker av de ulike produktene. Ut fra en lagerliste med usolgte varer krysset vi av for hva vi kunne levere, forteller Henrik Gillisson, som er markedssjef ved Moelven Norsälven AB. Det er et spennende og utfordrende arbeid for å få det til å fungere og se til at kunden blir fornøyd. Produktsortimentet som Stark har valgt stemmer godt overens med Norsälvens øvrige produksjon og kunder. Alt er standardvarer, og de ønsker varene plastpakket. I tillegg er det bare lagersystemet som er kundetilpasset og spesielt for Stark. Foto: Chera Westman Norsälven produserer kubikkmeter industritre per år og det er kun trevirke av furu. Seriene er ikke så store, men de jobber hardt for å maksimere verdien ut av hver tømmerstokk. De ønsker dessuten å gjøre litt mer for kundene og være enda mer fleksible. Lagerhold til en stor kunde er en av Norsälvens måter å øke foredlingen på. Det normale lagervolumet hos Moelven Norsälven beløper seg totalt til nærmere 8000 kubikkmeter industritre av furu. Hvilken mengde og kvalitet av ulike dimensjoner som alltid skal være på Starks lager justeres i en rammeavtale som spenner over et halvt år. Begge parter ønsker at avtalen skal innebære fordeler for dem begge. Stark vil minske antall leverandører og i stedet kjøpe mer fra samme sted. De vil også slippe kostnadene med et eget stort lager. Hvis dette lagerholdet fungerer, kan kunden komme til å legge større volumer hos oss og det kan bli lønnsomt, sier Henrik Gillisson. 12 Moelven Magasinet 1/2006

13 Lagersystemet som Henrik Gillisson har sydd sammen for den danske kunden Stark er snart i full drift. Stark er en stor kunde hos Moelven Norsälven, men forhåpningen er at de skal komme med enda større ordrer takket være den unike lagerløsningen. Det er et spennende og utfordrende arbeid å få dette til å fungere og sørge for at kunden blir fornøyd, sier han. Foto: Chera Westman Allerede i dag er Stark en stor kunde hos Norsälven, ca kubikkmeter industritre går i år til Stark. Det mest optimale for Moelven Norsälven er at Starks bestillinger ikke blir for store hver gang. De må heller komme ofte, flere ganger i uken eller kanskje så ofte som hver dag. Optimalt skal hele Starks lagervolum omsettes annenhver måned. Noen ganger trenger de veldig mye, og da kan de tømme hele lageret på en vare. Da kan det ta noen uker før saga har rukket å fylle på igjen. Vi må hele tiden lære oss hvordan kundens etterspørsel ser ut. Et eksempel på dette er 19x75, som sagen bare tar frem omtrent hver femte uke. Derfor må sagbruket sjekke at det finnes nok av dette på lager hele tiden slik at Stark ikke tømmer lageret ved en henting. Selv om Henrik Gillisson helst ser at kunden ikke kommer med for store biler, har han samtidig forståelse for at kunden ønsker å fylle opp bilen for å gjøre det så kostnadseffektivt som mulig. Derfor har han også forhåpninger om å kunne involvere flere av Moelvens anlegg i løsningen etter hvert. Et eksempel kan være Värmlands Trä AB, som blant annet produserer trykkimpregnert og paneler varer som ikke er i Norsälvens sortiment. Synergipotensialet med Värmlands Trä er stor. Bilen fra Danmark kjører forbi Säffle likevel og der kan bilen samtidig fylles opp med varer, sier han, men legger til at dette foreløpig er et fremtidsscenario. Til og med hos Stark finnes det lignende tankeganger. De vil heller kjøre ofte og fylle opp bilen med andre varer langs veien, forteller Jørgen Blom. Håpet er å kunne utvikle et system med faste ruter og faste ankomsttider på den måten vet både byggvarehusene når de kan få sine varer, og leverandøren vet når de skal ha truckføreren klar. Hvis Moelven Norsälven tilfeldigvis skulle ha for lite av en vare som Stark ønsker, finnes det hjelp å få hos søstersagbruket i Årjäng og Valåsen, som har samme type produksjon og ligger i nærheten, geografisk sett. Mulighetene til å utvikle konseptet er altså store. Som en del av Moelvenkonsernet kan vi serve kundene på en god måte ettersom vår samlede produktportefølje er svært stor. Vi har alt fra limtrebjelker og bord til lister og paneler. Med Finnforest i ryggen får vi også dekket platebehovet, sier Henrik Gillisson. Starks egne lager hos Moelven Norsälven finnes altså bare i den virtuelle verden, og det kreves manuell innsats for å oppdatere lagersaldoen og ekspedere bestillingene. Sagbruket og Henrik Gillisson har bare en lagerliste og Gillisson kan ta ut Starks varer fra listen manuelt, så det ikke synes på inventarlisten og blir solgt til noen andre. Men datapersonalet holder på med å lage et system som gjør at Starks reserverte varer ikke vil bli synlig i en vanlig datakjøring. Jeg vil ha tre lager digitalt, sier Henrik Gillisson. Det første av disse tre skal være den totale lagerstatusen som jeg Moelven Magasinet 1/

14 Reportasje Moelven Norsälven produserer kubikkmeter industritre i året. De siste to årene har anlegget investert drøyt 20 millioner kroner for å kunne ta ut flere kvaliteter og gå ned på et skift. I sorteringsverket er det tre sorteringsplasser. Jonas Larsson og Maria Södersten (i bakgrunnen) er to av dem som jobber her. Foto: Chera Westman får frem med et tastetrykk. Ved å markere artikkelnummeret på alle varene som Stark har reservert, skal han med noen få ekstra klikk, få frem Starks egen lagersaldo. For furu 19x75 OS TP kunne artikkelnummeret i så fall vært , der det siste 1-tallet er Starks markering som finnes igjen i alle reserverte varer. Ved å søke på alle artikkelnummer med denne markeringen kan han da få frem saldoen i den reserverte delen av lageret. Den siste lagerfunksjonen som Henrik Gillisson savner, er totallageret minus Starks lager, det vil si den mengde varer som kan gå til øvrige kunder. Datateknisk må lagerløsningen utvikles enda mer, så alle blir helt fornøyde og den manuelle innsatsen kan reduseres. I dag fungerer det slik at innkjøperen i Danmark sender en e-post til Gillisson med en liste over det han trenger. Gillisson merker av på listen hva de kan levere og returnerer e-posten til Danmark. Deretter kommer en bestilling fra kunden som blir bearbeidet på sagbrukskontoret og overlevert til truckføreren. Håpet er at byggvarehusene, eller Starks sentrale innkjøper i fremtiden selv skal kunne logge seg inn på Moelven Norsälvens hjemmeside, se sin lagersaldo og foreta bestillinger. Et slikt system må samordnes med flere av Starks leverandører fordi de ikke ønsker å ha mange forskjellige systemer å måtte forholde seg til. For Moelven Norsälvens del er lagerhold til kunden noe helt nytt. Men Stark har lignende systemer med andre leverandører, forteller Jørgen Blom, og etter en innkjøringsperiode på noen måneder har det fungert bra. Arbeidet med denne lagerløsningen ble påbegynt i sommer, og ved årsskiftet skal den fungere helt. Hvis dette går bra, kommer Moelven Norsälven til å kunne tilby lagerhold til flere kunder? Nei. Vi lærer oss systematikken hos en kunde og har nok ikke kapasitet til flere. Med dagens situasjon vet vi ikke en gang om Norsälvens kapasitet er stor nok til å serve en så stor kunde som Stark fullt ut, sier Henrik Gillisson. Jack Vasegaard, markedssjef ved Moelven Danmark er den som har funnet kontaktene og laget hovedforutsetningene for at lagerløsningen ble til. Han er interessert i å utvikle konseptet hos flere enheter innen konsernet. Det finnes lignende løsninger for paneler og gulv. Det er egentlig en ren logistikkløsning, sier han. Jørgen Blom hos Stark er overbevist om at konsepter hvor leverandøren holder lager for kunden kommer til å bli vanligere. Fra vår side er dette fremtiden. For sagbrukene gjelder det å hekte seg på, sier han. 14 Moelven Magasinet 1/2006

15 Moelven-kunden Moelven Woods største kunder Norgros/Byggmakker, Optimera/Montèr og Nordek/Byggkjøp, er Moelven Woods største kunder. Til sammen omsatte Moelven-konsernet i fjor for over 600 millioner kroner hos de tre byggevarekjedene. Moelven Magasinet setter i denne artikkelserien, på de seks påfølgende sidene, fokus på tre lokale representanter for kjedene, og deres respektive kjedekontorer. Heltregulv fra Moelven er et viktig produkt fra Moelven Wood og selges til forbrukeren gjennom byggevarekjedene. Moelven Magasinet 1/

16 Moelven-kunden Gammel visdom sier at tredje generasjon river ned det de to foregående har bygd opp. Administrerende direktør Bjørn Anderssen i Nordek-selskapet Florvaag Bruk smiler godt av utsagnet. Under hans ledelse framstår det 104 år gamle familiefirmaet som mer ekspansivt enn noen gang. Forgjengerne tilgir ham sikkert at noe av deres livsverk må vike plass for nytt. AV JON IVER GRUE Florvaag Bru Drømmen om å utvide tomta med et byggevarehus i seks etasjer på hovedbølet Minde utenfor Bergen, ligger riktignok minst sju-åtte år fram i tid. Mer konkret er byggeplanene for avdelingen på Askøy. 30 millioner kroner skal investeres i et nytt hovedbygg, med byggestart til våren. I tillegg består firmaet av en liten avdeling på Laksevåg. Nybygget på Askøy blir på to etasjer, hver på 2050 kvadratmeter. Det betyr at eksisterende bygninger fra tidlig1900-tall må jevnes med jorda. Deler av byggemassen sto i hvert fall i Min bestefar, Edvard Johan Anderssen kjøpte den i 1914, sier etterfølgeren. Det var også bestefaren som grunnla firmaet i Den gang het det Edvard Anderssen Trelastkompagni, et navn som ifølge tredje generasjon Anderssen ikke kan eksporteres til andre deler av landet. Florvaag Bruk har i alle år vært et heleid familieforetak, uten at de har hatt ønsker om å gjøre noe stort ut over det. Slik hadde det kanskje fortsatt vært om de ikke rundt årsskiftet i 2000 ble kontaktet av Brødrene Dyrøy i Ålesund, som var i økonomiske problemer. Ville de være med på en redningsaksjon gjennom en aksjeemisjon? Kort fortalt endte det med at Florvaag Bruk overtok 24 prosent av aksjene i morselskapet Dyrøy AS, med avdelinger på Ørsta og Brattvåg samt et datterselskap på Lørenskog. Det hører også med til historien at Florvaag Bruk/ Dyrøy-selskapene var med på å starte Byggkjøp-kjeden Nordek, og i dag er største medlem med 15 prosent av aksjene. Vil være best på trelast Nordek ønsker å være best på trelast. Kjeden satser derfor på kompetanse blant de som skal betjene kunden de som jobber med trelast i butikkene. AV JON IVER GRUE Administrerende direktør Rune Smestad i Nordek forteller at kjeden satser på å være gode på kompetanse i siste ledd. Med det mener jeg å heve kunnskapen og kompetansen blant de ansatte som skal jobbe med trelast i våre butikker. Vareutvalg og vareeksponering er også viktig. Det er viktig at vareutvalgene blir mer salgsvennlige, sier Smestad. I vår bransje blir vi målt mer i trelast enn i alle andre varegrupper. Det er fordi trelast er tradisjon i norsk byggebransje. For oss er trelast kjernevirksomhet, og en viktig varegruppe som vi skal være best på, forklarer Smestad. 35 prosent av Nordeks omsetning er til privatmarkedet. Resten omsetter kjeden til det profesjonelle markedet. Proffmarkedet er derfor den viktigste målgruppen innen handel. Overfor dette segmentet må en være spesielt god på trelast fordi tradisjonene er sterke. Men vi glemmer ikke å håndtere privatkundene riktig og korrekt. Halvparten av inntjeningen bør i framtida kunne ligge der, mener Smestad. Han synes Nordek har et godt samarbeid med Moelven, som har blitt utviklet stadig tettere. Blant annet har vi opplæringsprogrammer på gang i samarbeid med Moelven Wood AS der vi har trukket inn elementer fra Moelven-skolen som er et samarbeid mellom Moelven og Norges Byggskole på Lillestrøm. I våre opplæringsprogrammer ender elevene, som er kategoriansvarlige i våre trelastavdelinger, opp med eksamener og vitnemål. Smestad rapporterer om gode tilbakemeldinger på opplæringsprogrammet fra sine medlemsbedrifter. Samtlige kategoriansvarlige og ekspeditører i medlemsbedriftene har økt sin kompetanse. Programmet skal videre være med på å utvikle både bedrifter og ansatte ytterligere, sier han. I følge Smestad vil Nordek i framtida foretrekke leverandører som har sammenfallende syn på at begge parter har strategiske fordeler av samarbeidet og at et samarbeid er noe mer enn bare å selge og kjøpe varer. Samtidig vil Nordek som en del av Scandek legge en stadig større del av innkjøpet over på Scandek sine fellesavtaler. Det betyr at leverandører som dekker Norge, Sverige og Danmark åpenbart blir mest interessante for oss, avslutter Rune Smestad. Scandek I/S er en skandinavisk innkjøpsgruppering som eies av de tre nasjonale kjedene, Ditas A.m.b.a. (Danmark), Nordek AS (Norge) og Byggtrygg AB (Sverige). I vår bransje blir vi målt mer i trelast enn i alle andre varegrupper, sier Rune Smestad. Foto: Tom E. Holmlund 16 Moelven Magasinet 1/2006

17 k viser muskler Moelven-kunden Oppkjøpet av Dyrøy-selskapene var et stort skritt for et lite firma i Bergen, men det viste seg å være rett. Nyttårsaften i 2003 sikret vi oss full kontroll over selskapene med 97 prosent av aksjene. Etterpå har de greid seg utmerket. Målet er at Dyrøy-selskapene skal bli like stort som Florvaag Bruk, sier Bjørn Anderssen. Selv overtok han stafettpinnen for familiefirmaet som daglig leder etter en onkel i Moelven har vært totalleverandør på trelast til Florvaag Bruk/Dyrøy-selskapene siden En vesentlig årsak til at vi valgte Moelven som leverandør var Moelvens omfattende produktportefølge og vårt ønske om å finne felles løsninger som kunne bidra til en bedre pris totalt sett. Og det har vi ikke angret på. Moelven leverer det vi har bruk for når vi har bruk for det. De er lette å få kontakt med, og er raske til å ta seg av reklamasjoner, sier Anderssen. Det er langt fra slik Florvaag Bruk ønsker å framstå, insisterer administrerende direktør Bjørn Anderssen. Motvillig går han likevel med på å vise muskler foran hovedanlegget på Minde. I bakgrunnen skimtes Fløyen, et av Bergens landemerker. Foto: Jon Iver Grue Hvilken framtid har trevarer i butikk? Generelt viser det seg at folk i større grad enn tidligere kjøper ferdige produkter. Fabrikkferdige produkter som overflatebehandlet listverk, paneler og kledning vil bli enda mer populært. Før var det vanlig å gjøre en enorm egeninnsats, men nå er folk bevisste på at de ikke vil bruke fritid på noe som kan kjøpes ferdig i «gjør det selv»- pakker. Hva slags krav setter dette til Moelven som framtidig leverandør? Det ligger i sakens natur at siden kundene ønsker ferdige produkter må Moelven følge opp dette i hele sin tenkning rundt produktutvikling. Kundene ønsker «gjør det selv»-produktpakninger der det er mulig og nesten der det er umulig. Dette krever en produsent som har både stor kapasitet og kompetanse. Jeg opplever at Moelven er på god vei til å oppfylle de kravene, sier Bjørn Anderssen. Moelven Magasinet 1/

18 Moelven-kunden Fant lyset i tunnelen star Daglig leder Arne Hagelsteen Vik (til venstre) og driftssjef Kjell Arve Eriksen fant lyset i tunnelen sammen med de andre ansatte ved Montèr Hønefoss. Foto: Jon Iver Grue Når det ser som mørkest ut, finnes det et lys i tunnelen. Slik var det også for fem tidligere ansatte i Norgesbygg. Etter konkursen med arbeidsledighet i 1990 gikk de på investorjakt for å starte sin egen arbeidsplass. I dag heter den Byggmarkedet AS, og er en Montèr-bedrift med 23 ansatte på Hønefoss. Kurven har sakte men sikkert pekt oppover siden starten for 15 år siden men ikke uten strev og møye. Det var ikke mange som trodde på oss til å begynne med og med et rentenivå på prosent, slet vi voldsomt med å få investorer. De to-tre første årene var også veldig tøffe, men vi fikk det til, sier daglig leder Arne Hagelsteen Vik. I 2002 ble bedriften en del av Optimeragruppen, som eier 90,7 prosent av aksjene. Den resterende aksjeposten har de fem gründerne kontroll på. Slik oppsummerer Hagelsteen Vik suksesskriteriene: Dyktige medarbeidere med ukuelig «stå på»-vilje og god fagkunnskap. Stein er lagt på stein, slik at Montèr Hønefoss framstår som et bra anlegg på Hov Næringspark i dag. AV JON IVER GRUE Hvordan startet samarbeidet med Moelven? Et lengre kundeforhold til Are Bruk, som nå er eid av Moelven og heter Moelven Are AS i Spydeberg, er en av hovedgrunnene til at vi i dag handler hos Moelven. De skjønner trelast og hva vi skal handle, Det er ingen leverandører som har et slikt produktsortment som Moelven, sier driftssjef Kjell Arve Eriksen. 18 Moelven Magasinet 1/2006

19 Moelven-kunden tet egen byggevarebutikk Eriksen og Hagelsteen Vik opplever samarbeidet med Moelven som godt, og er godt fornøyd med at de får kjøpt det de trenger. Det gjelder alt fra interiørprodukter til listverk, golv og innvendig panel, både impregnert og limtre. Det er en trend i tiden at det går med stadig mer ferdigbehandlet interiørprodukter i tre, enten det gjelder listverk, dørsett, vindusett og panel. Folk vil ha det ferdig malt og behandlet, fremfor å gjøre det selv, sier de. Gutta kan også fortelle at de også er en forretning med fokus på det profesjonelle markedet. Proffene er avhengig av å få varene raskt levert. Det hender vi bestiller varer torsdag klokka 3, og at traileren står her dagen etter. Det er viktig for oss og kunden. Til enhver tid ligger det hundre pakker trelast på lager, sier Hagelsteen Vik. I snitt handler Montèr Hønefoss inn totre trailere med trelast av ymse slag i uka, og når det virkelig brenner går det med mer. Vi er svært opptatt av at kvaliteten på trelast som vi får fra leverandøren er bra. Det er fordi vi har kvalitetsbevisste kunder. Det har vært satsingsområde fra dag én noe vi har fått igjen for når vi ser på omsetningen. På dette området er Moelven veldig bra, legger Eriksen til. Hvilke krav stiller det til leverandører at kvalitetsbevisste kunder vil ha ferdige produkter? Leverandørene må ha løsninger som gjør at forbruker og proffmarkedet velger å kjøpe produktene. Det går blant annet på tilgjengelighet i butikken. Her har sikkert Moelven noe å gå på, mener Arne Hagelsteen Vik. Skal være totalleverandør på trelast Optimera-gruppen har som strategi å være totalleverandør på trelastprodukter til bedriftsog privatkundemarkedet. Trelast er en betydelig varegruppe hos oss. Vi ønsker å videreutvikle dette. Samtidig ønsker vi å ta en sterkere posisjon innenfor denne kategorien totalt sett, sier kategorisjef trelast Atle Nilsen i Optimera. Moelven må sette inn støtet for å bli mer kostnadseffektive på produksjon av trevarer. Ikke bare i forhold til konkurrenter, men også for å bevare trevarene sin posisjon i forhold til substitutter, sier kategorisjef Alte Nilsen i Optimera. Nilsen har selv fartstid fra Moelven og var ansatt i Moelven Wood i år 2000 når selskapet ble etablert som eget foretningsområde i konsernet. Som markedssjef satt han med det totale salgsansvaret for dette området, noe han delte med Knut Weisser-Svendsen etter oppkjøpet av Are-gruppen ved årsskiftet i Sin nåværende stilling tiltrådte han i februar i fjor. Du har erfaring fra begge sider av bordet. Hvilke fordeler ser du ved det? For Optimera-gruppen totalt sett er det selvfølgelig en fordel at en kjenner bransjen og systemet slik at en vet litt om produksjon og hvilke muligheter og begrensninger som finnes. Jeg tror i det hele tatt det er en fordel for trelastbransjen at det kommer folk over til kundesiden. Det er med på å videreutvikle trelast som en produktgruppe, og sørger for at kundene får de fordeler de skal ha. Kravet til framtidige oppdragsgivere, er at de er leveransedyktige og har kvaliteter på produktene. Markedsmessig er det også viktig med riktige betingelser slik at de er konkurransedyktige ute i markedet. I det ligger det at Optimera som en stor kunde skal premieres for at vi handler så mye som vi gjør. Vi legger også stor vekt på langsiktighet og en kostnadseffektiv betjening i alle ledd. Hvis vi kan opptre på en måte som gjør at leverandørene opplever effektivitet, skal det synes økonomisk. Dermed blir det en vinn-vinn situasjon for begge parter, poengterer Nilsen. Hvordan opplever du samarbeidet med Moelven i dag? Vi opplever Moelven som produktmessig dyktige. De er gode på interiør, og har et produktspekter med god kvalitet. Moelven har vært innovative på markedet med produktforbedringer. I tillegg har de utviklet et godt markedsmateriell, mener Nilsen. Moelven må allikevel sette inn støtet for å bli mer kostnadseffektive på produksjon av byggprodukter. Ikke bare i forhold til konkurrenter, men også for å bevare trevarene sin posisjon i forhold til substitutter. På dette området mener vi at Moelven ikke har vært konkurransedyktige nok, sier Atle Nilsen. Han roser derimot samarbeidet med Moelven om trebeskyttelsesprosjektet (se Moelven Magasinet nr 1/05) som ble kjørt i fjor. Hensikten har vært å øke bruken av tre, helst gjennom ferdig grunnet kledning. I alt har 138 medarbeidere i Optimera Proff og Montèr deltatt i programmet. Vi er veldig godt fornøyd med kombinasjonen av den kunnskapen vi sitter på sammen med Moelven og Jotun. Det har vært meget vellykket, avslutter Nilsen. Moelven Magasinet 1/

20 Moelven-kunden Limtreekspressen Familiebedriften Byggmakker Skattum på Gjøvik er som representanter for Norgros stolte over å ha holdt på det lokale eierskapet gjennom fire generasjoner. Like stolte er de av å være blant de raskeste byggevarehusene i hele mjøsregionen som kan skaffe kundene limtre på timen. AV JON IVER GRUE Vi har de fem mest brukte limtredimensjonene på lager til enhver tid. Et veldig godt eksempel på godt samarbeid med Moelven som leverandør, sier daglig leder Helge J. Nakken. Limtre produseres, selges og distribueres til byggevarehandelen av Moelven Limtre AS. Veldig mange av våre byggmesterkunder driver innenfor ROT-markedet (rehabilitering, oppussing og tilbygg) mer enn på nybygg. Når en byggmester står der og venter på en limtredrager klarer vi å hjelpe de aller fleste med jobben. Vi har et stort utvalg på lager som kan fås i riktige lengder, eller kan kappes med en halvmeter. Dermed er dyrebar tid spart, fortsetter Nakken. For O. E. Skattum, som det 112 år gamle familieselskapet egentlig heter, er Moelven Wood AS hovedsamarbeidspartner og i særklasse den største leverandøren av trelast. Virksomheten er et heleid datterselskap av Skattum Handel, som i tillegg har dominerende eierinteresser i Byggmakker Hamar, Byggmakker Dokka og Tisleia Sag og Høvleri, samt en mindre post i Byggmakker Raufoss. Selskapet har også innkjøpssamarbeid med Byggsenteret Toten, slik at gruppen som sådan representerer en sisteleddsomsetning på vel 350 millioner kroner. Skattum Handel eies av Ted Skattum, som også sitter i styrene i de fem hel- eller deleide bedriftene. Neste år skal det åpnes en helt ny Byggmakkerforretning på Lillehammer. Vi har samlet de seks selskapene om de tyngste leverandørene og forhandler fram felles innkjøpsavtaler for alle. Det å stå sammen på denne måten er rasjonelt for oss som gruppe samtidig som det er rasjonelt for Moelven på logistikk, sier Nakken. Bedriften er i det hele tatt opptatt av at det skal være god flyt i logistikken. Det gjelder både fra leverandørene og Norgros vil ta markedsandeler Kategoriansvarlig for byggevarer og trelast i Norgros AS, Steinar Arnsve, gjør det klart at kjedens ambisjoner er å ta markedsandeler innenfor trelast. AV JON IVER GRUE Logistikk er et utvalgt fokusområde i samarbeidet mellom Norgros og Moelven. På sin stand på Norgros-messen i fjor, fikk Moelven prisen i stor klasse som beste leverandør, sier Steinar Arnsve. Foto: Privat Særlig nå, når Norgros er kjøpt opp av den store finske kjeden Kesko, er trelast et stort og viktig vareområde for medlemmene. Moelven er helt klart nummer en på leverandørsiden og de eneste med muligheter til å dekke hele landet. Men trelast er et meget spesielt vareområde med mange produsenter og leverandører. Vår strategi er å søke samarbeid med produsenter og å komme med der det ryker av pipa, men i prinsippet vil vi på sikt jobbe med færre leverandører og større konstellasjoner, sier Arnsve. Norgros er i disse dager inne i årsforhandlinger der det legges vekt på at store leveranser til riktige priser i prinsippet skal dekke alle medlemmene fra Kristiansand i sør til Kirkenes i nord. Men det som også gjør trelast så spesielt er at det finnes et større antall lokale produsenter enn i andre varekategorier. Disse tilbyr trelast, listverk, golv eller panel lokalt og regionalt. Det utfyller de store aktørene, men gjør også at Norgros har mange leverandører i systemet, sier Arnsve. Selv om trelast er et stort og viktig område, er det traust og tregt å markedsføre. I det siste har det imidlertid skjedd mye på interiørtre med ferdigbehandlede produkter. Det gjør disse produktene mer til butikkvarer, sier Arnsve. Som et krav til framtidige samarbeidspartnere framhever han at leverandørene må ha en oppegående struktur for varelevering og en strukturkoding der alle varegrupper er registrert i NOBB. Norgros har også et høyt fokus på at leverandørene skal fakturere kjeden elektronisk. Dette er et absolutt krav fra 2006, og bør ikke være noe problem for en stor og tung leverandør som Moelven som allerede har disse tingene på plass, mener han. Logistikk er et utvalgt fokusområde i samarbeidet mellom Norgros og Moelven. På sin stand på Norgrosmessen i fjor, fikk Moelven prisen i stor klasse som beste leverandør. Steinar Arnsve understreker imidlertid at det først og fremst er medlemmene som bestiller varer og får dem levert som merker dette på pulsen. Men rapporteringene tilbake er at leveransene fra Moelven skjer på en veldig tilfredsstillende måte, sier han. 20 Moelven Magasinet 1/2006