BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

Transkript

1 Forslag til revisjon av: BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Kristiansund kommune For perioden Mai 2011 Forslag pr

2 Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 2

3 FORORD Formannskapet oppnevnte i november 2009 et planutvalg som fikk i mandat å revidere kommunens boligsosiale handlingsplan. Mandatet inneholdt blant annet 4 sentrale oppgaver: Ajourføring av behov og justering av endrede forutsettinger Utarbeide forslag til helhetlig plan for de kommunale boligene i Tollåsenga Kartlegge støtte og tilskuddsordninger samt drifts og investeringsutgifter knyttet til nye tiltak Foreslå tiltak for god samordning og koordinering Vår kommune har mange utfordringer på det boligsosiale området og planutvalget har arbeidet videre med de hovedføringer som ble lagt til grunn i vedtatt boligsosial handlingsplan. Revisjonsarbeidet har vært mer omfattende enn ved vanlige planrevisjoner og har sammenheng med at utvalget har brukt mye tid på å utrede forslag til helhetlig plan for Tollåsengaområdet. I det forslag til revidert plan som utvalget nå legger frem er det foreslått en rekke tiltak som vil ha betydning for utvikling av kommunens tilbud til vanskeligstilte på boligmarkedet. Utvalget har gjennom arbeidet erfart at boligsosial planlegging og boligsosialt arbeid omfatter ulike nivå og mange kommunale tjenesteområder. Det er derfor svært viktig at dette arbeidet er godt forankret og at tiltakene er koordinert. Med de utfordringer kommunen har er det viktig at man har et langsiktig perspektiv og arbeider systematisk med forbedring og utvikling av tiltak og tjenester. Utvalgets forslag til tiltak og sentrale føringer er enstemmige. Utvalget håper at forslagene kan danne utgangspunkt for en bred diskusjon om utvikling og prioritering av det boligsosiale tilbudet i kommunen. Kristiansund 02.mai 2011 Maritta B. Ohrstrand Sven Erik Olsen Anton Monge Leder Nestleder Helena Havnen Anette Thomsen Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Side Forord 3 Innholdsfortegnelse 4,5 og 6 0 Sammendrag Grunnlag for revisjon av boligsosial handlingsplan Vedtatt plan og tidligere planarbeid Et langt planperspektiv og store utfordringer Sentrale erfaringer fra gjennomføringsarbeidet Utfordringer knyttet til Tollåsengaområdet Mandat og organisering av planarbeidet Arbeidet med revisjonen En helhetlig plan for Tollåsengaområdet Avgrensing av målgrupper og samordning i forhold til andre planer Føringer i kommuneplanen 22 2 Statens mål og føringer for den kommunale boligpolitikken Visjoner, mål og strategier Oppgaver og ansvar i boligpolitikken Boligsosiale handlingsplaner Statlige utredninger og satsinger Husbanken som sentral samarbeidspart Nytt statlig boligutvalg 26 3 Dagens boligtilbud og ajourføring av behov Bruken av den kommunale boligmassen Boligtildeling og eierforhold Stiftelser Tildelingsgrunner Søknader om bolig Dagens tilbud/disponering og foreløpig oppsummering av behov på kort 30 og lengre sikt Boliger til personer med psykiske lidelser Personer med rusmiddelavhengighet Boliger til flyktninger Andre vanskeligstilte Behovet for småhusetableringer Korttidsboliger og gjennomgangsleiligheter Planutvalgets forslag, føringer og prioriteringer for bruk og utvikling av 33 den kommunale boligmassen Hovedmål for det boligpolitiske og boligsosiale arbeidet Utvikling og bruk av de kommunale boliger 34 Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 4

5 4 Bruken av de statlige virkemidler Husbankens økonomiske virkemidler Bostøtte Startlån Startlån- erfaringer og praksis Boligtilskudd til etablering og tilpasning Husbankens virkemidler utvalgt statistikk og kostratall for 39 Kristiansund Virkemidler som gjelder kommuner og andre Planutvalgets forslag, føringer og prioriteringer når det gjelder 42 Husbankens virkemidler mv Samarbeidsavtale med Husbanken Bostøtte Startlån og tilskudd Startlån som grunnlag for overgang fra kommunal bolig og som alternativ til tildeling av kommunal bolig 42 5 Andre tiltak og føringer Avsetting av areal og sikring av tomter til boligsosiale formål Medvirkning i planprosesser Organisering av det boligsosiale arbeidet Videreføring av tverretatlig boligsosial gruppe Oppfølgingstjenester knyttet til bolig Tildeling av kommunale boliger økte oppgaver Planutvalgets forslag, føringer og prioriteringer når det gjelder tiltak Avsetting av areal og føringer for areal og reguleringsarbeid Organisering og utvikling av det boligsosiale arbeidet Styrking av oppfølgingstjenester i bolig Styrking av arbeidet med tildeling av boliger 50 6 Forslag til helhetlig plan for de kommunale boligene i 51 Tollåsengaområdet 6.1 Grunnlag Mål og føringer for prosjektet Organisering, deltakere og gjennomføring Organisering Deltakere og gjennomføring Bedring av dagens botilbud Beboerne kartlegging og ønsker Sentrale resurser og kvaliteter i området Sentrale utfordringer og behov Mulige bygningsmessige løsninger Utredninger og avgrensinger Området nord for Ivar Aasensgt Kostnadsvurdering området nord for Ivar Aasensgt Området sør for Ivar Aasensgt. 58 Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 5

6 6.4.5 Forslaget fra Slyngstad og Husby Forslaget fra Solem:arkitektur Samlede kostnadsanslag for hele området Fylkeskonservatorens merknader Organisering av tjenester og aktivitet Utvikling av Tollåsengaakademiet Gjennomføring, forutsettinger og muligheter En gjennomføring over flere hovedfaser? Planutvalgets forslag, føringer og prioriteringer når det gjelder helhetlig 68 plan for området i Tollåsenga Et omfattende arbeid De bygningsmessige muligheter/løsninger Tjenester og aktivitet Gjennomføring Kostnader, finansiering og hovedprioriteringer 70 7 Planutvalgets forslag til handlingsplan for perioden Oppsummering av driftsmessige forutsettinger og konsekvenser Oppsummering av driftsmessige tiltak Oppsummering av foreslåtte investeringer i perioden Oppsummering av tiltak og føringer i perioden 75 Vedlegg 1. Prosjektskisse Fra leie til eie 2. Organisasjonsplan for Tollåsengaprosjektet 3. Mandat for arbeidsgrupper 4. Skisser og kostnadsanslag for området nord for Ivar Aasensgt. 5. Utredning, skisser og kostnadsanslag for området sør for Ivar Aasensgt. 6. Utredninger, skisser og kostnadsanslag for området sør for Ivar Aasensgt. 7. Tollåsengaprosjektet foreløpige vernefaglige kommentarer 8. Søknad om kompetansetilskudd Etablering av Tollåsengaakademiet Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 6

7 0. Sammendrag Bakgrunn Formannskapet oppnevnte i november 2009 et planutvalg som fikk i mandat å revidere kommunens boligsosiale handlingsplan. Mandatet inneholdt blant annet 4 sentrale oppgaver: Ajourføring av behov og justering av endrede forutsettinger Utarbeide forslag til helhetlig plan for de kommunale boligene i Tollåsenga Kartlegge støtte og tilskuddsordninger samt drifts og investeringsutgifter knyttet til nye tiltak Foreslå tiltak for god samordning og koordinering Vår kommune har mange utfordringer på det boligsosiale området og planutvalget har arbeidet videre med de hovedføringer som ble lagt til grunn i vedtatt boligsosial handlingsplan. Revisjonsarbeidet har vært mer omfattende enn ved vanlige planrevisjoner og har sammenheng med at utvalget har brukt mye tid på å utrede forslag til helhetlig plan for Tollåsengaområdet. Hovedmål for det boligpolitiske og boligsosiale arbeidet Planutvalget vil foreslå at de visjoner, mål og strategier som regjeringen har trukket opp også er styrende for kommunens arbeid. Dette innebærer at alle innbyggere i kommunen skal kunne bo trygt og godt og at følgende boligpolitiske og boligsosiale føringer legges til grunn: Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Øke antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger Samordne og utvikle tjenester og boveiledning slik at flest mulig kan leve et selvstendig og verdig liv Dette innebærer at følgende prinsipper skal være styrende for arbeidet: Det må sørges for tilstrekkelige, varierte og rimelige boliger slik at færrest mulig stenges ut av markedet Kommunen må ha særskilt fokus på tilrettelagte boliger og individuell oppfølging av de mest vanskeligstilte innbyggerne i kommunen. Alle som har mulighet for det skal ved hjelp av statlige og andre virkemidler få hjelp til å bo i en eiet bolig Utvikling og bruk av de kommunale boliger Planutvalget har vært opptatt av at de føringene som ble lagt til grunn i vedtatte plan også blir fulgt opp fremover. Planutvalget slutter seg derfor til de hovedføringer som er lagt i tidligere boligsosial plan og som innebærer at kommunen fremdeles må disponere det antall boliger som man har i dag og at antallet må økes gradvis iht. de behov som er kartlagt. Dette medfører også at kommunen Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 7

8 fortsatt må legge hovedvekt på å ha et variert tilbud av boliger for å kunne dekke de behov som de ulike vanskeligstilte grupper har for en god bolig. Utvalget har også lagt vekt på at de kommunale boligene i Tollåsenga og i Freiveien må prioriteres når det gjelder rehabilitering og modernisering. Arbeidet med å omstrukturere de deler av boligmassen som har den dårligste standarden og er uhensiktsmessig for dagens behov må fortsette. En samling av all tildeling av kommunale boliger til Enhet for Tildeling og koordinering gir muligheter for en god og samordnet bruk av boligene. I forbindelse med utredning og tildeling av boliger må en sikre at de mest vanskeligstilte får tilbud om bolig og at avtaler og oppfølging stimulerer til at de som har muligheter kan få hjelp til å skaffe sin egen bolig. For å kunne få større gjennomstrømming i den kommunale boligmasse må det etter utvalgets vurdering settes i verk ulike tiltak for å bistå flere vanskeligstilte over i en eid eller leid bolig på det private markedet. Jfr. tiltak under Kap. 4. På bakgrunn av de kartlegginger og gjennomganger som er gjort i forbindelse med revisjonsarbeidet legger utvalget til grunn at det er behov for utbygging og etablering av nye boliger for følgende målgrupper/brukere: Personer med rusmiddelavhengighet Det er behov for 25 til 30 boliger i perioden og at minst 5 av disse bør være tilrettelagte boliger med daglig bistand og tilsyn. Utvalget vil foreslå at størstedelen av dette behovet dekkes ved rehabilitering i Tollåsenga og ved endret bruk av noen av dagens boliger. Restbehovet (5 til 7 boliger) foreslås dekket ved nybygging ev. kjøp av boliger. Boliger til flyktninger Utvalget vil peke på at det i de siste årene har vært knyttet særlige utfordringer til å skaffe tilstrekkelige og hensiktsmessige boliger i forbindelse med bosetting av flyktninger. For å kunne skaffe tilstrekkelige boliger i forbindelse med bosetting de nærmeste årene mener utvalget at det må legges en plan for denne perioden. Med bakgrunn i de behovsanslag som er utarbeidet vil det være behov for 80 til 100 boliger til denne målgruppen i perioden. Flyktninger disponerer allerede 18 % av den samlede kommunale boligmasse og en stor del av tilveksten må skje gjennom nyanskaffelser. Utvalget vil foreslå at det utarbeides en plan for anskaffelse av minst 15 nye boliger årlig i perioden og at man i denne planen vurderer og konkretiserer følgende muligheter for å skaffe boliger: At kommunen kjøper andeler i borettslag hvor man ikke har fylt opp 10% muligheten for kommunale andeler. Kommunen inngår avtaler med utbyggere som kan føre opp et visst antall boliger i løpet av fire års perioden. Kommunen benytter eget tomteareal og er ansvarlig for oppføring av boliger Det gjøres systematiske innsatser for at flyktninger enten kan leie eller kjøpe egen bolig i det private markedet Ansvaret for utarbeidelse av denne planen foreslås lagt til kommunens boligsosiale arbeidsgruppe og med Bygg-og eiendom som gjennomføringsansvarlig for planen. Denne planen bør rulleres årlig og behandles i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Utvalget mener at et sentralt mål for kommunens bosettingsarbeid bør være at alle flyktninger har skaffet seg en egen bolig i løpet av de 5 årene de har status som bosettingsflyktninger og kommunen får tilskudd. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 8

9 Andre vanskeligstilte Det er anslått at det er behov for 10 nye boliger ut over det antallet som disponeres i dag og at det spesielt er behov for 3 til 5 roms leiligheter. Utvalget vil foreslå at det anskaffes 2 leiligheter for hvert av årene i perioden og at dette skjer ved kjøp av borettslagsleiligheter/rekkehus (8) og omdisponering av kommunale leiligheter (2). Småhus Utvalget vurderer at det er nødvendig å fortsette utbyggingen av dette tilbudet til vanskeligstilte boligsøkere med spesielle behov. Utvalget vil foreslå at det etableres 2 småhus i året i perioden 2012 til Det foreligger allerede godkjennelse for plassering på kommunalt areal i Pilotveien. Det må også utredes muligheter for plassering på kommunalt areal på Nordlandet (tidl. sykehjemstomt) og på kommunalt areal på Rensvik. Korttids og gjennomgangsleiligheter de kartlegginger som er foretatt viser at det er et økende behov for kortids- og gjennomgangsleiligheter. Utvalget mener at det både er behov for å øke kapasiteten og få bedre tilpassede løsninger for vanskeligstilte som har akutt behov for bolig. Utvalget vil foreslå at det etableres 6 nye kortidsleiligheter i perioden og disse legges til renoverte boliger i Tollåsenga. Ved avtaler og oppfølging må det legges opp til en så rask overføring til varig tilbud som mulig. I påvente av etablering av nye kortidstilbud må det midlertidig benyttes tilgjengelige kommunale leiligheter og med mulighet for bistand og oppfølging. Utvalget vil peke på at en midlertidig løsning kan opprettes ved å benytte to leiligheter i tilknytting til boligfellesskapet som drives av enhet for psykisk helse i Tollåsenga. Bruk av leiligheter i kommunale stiftelser Det er ca. 30 leiligheter som i dag drives av kommunale stiftelser. Tildeling av disse leilighetene skjer gjennom stiftelsenes respektive styrer. Utvalget vil foreslå at det nedsettes en arbeidsgruppe med representanter fra styrene, tildelingstjenesten og Bygg- og eiendomsseksjonen for å vurdere muligheten for å samordne tildeling og bruken av disse leilighetene til vanskeligstilte søkere. En bedre samordning vil kunne gi et økt tilbud til kommunens prioriterte målgrupper av vanskeligstilte boligsøkere. De statlige virkemidler Samarbeidsavtale med Husbanken De evalueringer som er gjennomført viser at det systematiske samarbeidet som er etablert mellom kommunen og Husbanken Region Midt-Norge har hatt vesentlig betydning for utvikling av det boligsosiale arbeidet på ulike nivå i kommunen. Planutvalget vil anbefale at dette samarbeidet videreføres og at gjeldene samarbeidsavtale også legges til grunn fremover. Utvalget vil også tilrå at samarbeidstiltaket med felles årsplan mellom kommunen og Husbanken videreføres og at prioritering av arbeidsmål og tiltak justeres regelmessig. Vår kommune har mange utfordringer på det boligsosiale feltet og utvalget ser det som naturlig at vi får status som en av Husbankens satsingskommuner i hele handlingsplansperioden. Bostøtte Kommunen har i de seinere år arbeidet aktivt for at innbyggere som har rettigheter til bostøtte skal utnytte denne muligheten. Planutvalget er opptatt av at dette informasjons og oppfølgingsarbeidet skal videreføres. Det må derfor fortsatt legges vekt på å utvikle informasjonsarbeidet og at aktuelle søkere kan få individuell veiledning og hjelp til å fremme sine søknader. Alle kommunale tjenesteytere og andre som kommer i kontakt med potensielle søkere må ha oppdatert kunnskap om bostøtteordningene. Regelmessige kurs for nyansatte og oppdatert veiledningsmateriell er blant annet viktige tiltak som må videreføres. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 9

10 Startlån og tilskudd Bruken av startlån og tilskudd er en av de viktigste virkemidler for at ulike vanskeligstilte kan finansiere sin egen bolig. Utvalget registrer at kommunen har økt startlånsutbetalingene de siste årene og at en mer aktiv kombinert bruk av de statlige virkemidlene har gitt flere muligheter for å finansiere egen bolig. Utvalget mener at det er grunnlag for en ytterligere satsing på startlån og at rammene for dette bør økes i årene fremover. Utvalget har vært spesielt opptatt av å øke andelen vanskeligstilte boligsøkere som kan få hjelp til å eie egen bolig, jfr. nedenfor. Startlån som grunnlag for overgang fra kommunal bolig og som alternativ til tildeling av kommunal bolig. Utvalget har hatt ulike drøftinger om hvordan en kan øke gjennomstrømmingen i kommunale boliger. Etterspørselen etter kommunale boliger er stor og utvalget er opptatt av at flere vanskeligstilte i perioder kan få tilgang til en kommunal bolig. Samtidig er det også viktig å redusere behovet for å bygge nye kommunale utleieboliger. For svært mange, også for vanskeligstilte, vil det å eie sin egen bolig ha stor betydning for identitetsopplevelse og livskvalitet. For mange vil det allikevel være en lang vei fra kommunal leietaker til eier av egen bolig, selv om man inntektsmessig kan betjene sine økonomiske forpliktelser. Dette kan ha sammenheng med flere forhold liten motivasjon til å ta opp lån, manglende tiltro til egen evne til å ivareta sine forpliktelser og til manglende kunnskap om hvilke muligheter som foreligger. Utvalget vil foreslå at det etableres et 3-årig prosjekt hvor målsettingen er at en gjennom en fleksibel utnyttelse av startlån og tilskudd i kombinasjon med bostøtte og andre trygdeytelser legger til rette for at flere kommunale leietakere får hjelp over til en eid bolig. En tilleggsmålsetting for et slikt prosjekt vil også være at flere personer som søker om kommunal bolig kan få hjelp til kjøp av bolig gjennom en tilsvarende utnyttelse av virkemidlene og systematisk veiledning og hjelp fra kommunalt ansatte. Både i forbindelse med behandling av søknad om bolig og ved kontraktsfornyelser kan altså en overgang til egen eid bolig vurderes. Utvalget mener at det her ligger klare potensialer for at kommunen kan spare investeringer samtidig som en reduserer presset mot de kommunale utleieboligene og sikrer større gjennomstrømming. En forutsetning for et slikt prosjekt er at kommunen må være villig til å ta noe større risiko enn i dag og være villig til at startlånet både kan brukes til toppfinansiering, fullfinansiering og refinansiering. På den andre side mener utvalget at det er mindre sjanse for at et startlån blir misligholdt enn et privat lån fordi kommunen kan tilby den vanskeligstilte økonomisk hjemmehjelp. Kommunen har gjeldsrådgivning, kompetanse om den enkelte vanskeligstiltes situasjon og kompetanse om bostøtteordningen. En bevisst bruk av dette kan forebygge misslighold. For å gjennomføre prosjektet må det gjøres noen organisatoriske tilpasninger, men at man i hovedsak bygger på de ansvarsforhold og tildelingsrutiner som kommunen har i dag. En forutsetning for gjennomføringen av et slikt prosjekt er at veilednings- og saksbehandlingsressursene styrkes med 1,5 årsverk i prosjektperioden fordelt på henholdsvis 1 årsverk ved Tildelingstjenesten og 0,5 årsverk ved Servicekontoret. Utvalget legger til grunn at de økonomiske potensialene for kommunen er betydelig ved et slikt prosjekt, og at reduksjon av investeringsutgifter, samt høyere omløp i kommunale boliger totalt sett vil gi kommunen en innsparingseffekt på sikt. Utvalget foreslår at det gjennomføres evaluering etter 1,5 år. En nærmere beskrivelse av prosjektet følger som vedlegg til utvalgets revisjon av planen, jfr. Vedlegg 1. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 10

11 Andre tiltak og føringer Avsetting av areal og føringer for areal og reguleringsplanarbeidet Kommunen har i dag begrensede tomtearealer som er avsatt til boligsosiale formål. Utvalget mener at det må gjennomføres vurderinger som sikrer at egnede kommunale tomter blir øremerket til boligsosiale formål. Utvalget foreslår at area ved sundbåtkaia på Goma (plankekaia), kommunalt tomteareal på Rensvik (tidl. Speiderhytta), areal øst for Røde kors-huset på Goma, tidligere sykehjemstomt på Nordlandet vurderes avsatt til boligsosiale formål. I tillegg må det gjøres en ny gjennomgang av mulige tomtearealer på Frei til dette formålet. Utvalget vil også foreslå at kommunen innfører en mer omfattende medvirkning i planprosesser både i forbindelse med arealplanarbeidet, men også i forhold til den løpende reguleringsplanlegging som er initiert av private utbyggere. Utvalget slutter seg til at det etableres et planpanel som i første omgang kan høste erfaring og utvikle flerfaglig kompetanse i planarbeidet. Utvalget vil også foreslå at de tradisjonelle oppstartsmøter i forbindelse med reguleringsplanarbeid får en bredere sammensetting og at boligsosiale behov kan fremmes på et tidlig tidspunkt i prosessen. Utvalget vil også påpeke at kommunen i større grad må benytte seg av muligheten til å inngå utbyggingsavtaler med private utbyggere for å påvirke bygging av nøkterne boliger tilpasset vanskeligstilte boligsøkere. Organisering og utvikling av det boligsosiale arbeidet Utvalget vil legge vekt på at kommunen fortsatt arbeider mot en best mulig koordinering av det boligsosiale arbeidet. Dette krever både et organisasjonsutviklingsfokus og en løpende evaluering av samarbeid og koordinering. Planutvalget mener også at en fortsatt bør legge betydelig vekt på plan og utviklingsarbeid på dette området og at en gjennom politisk forankring og behandling legger grunnlaget for sentrale føringer og prioriteringer. Det er viktig at det strategiske ansvaret for arbeidet legges til rådmannsnivå og at kommunalsjefene følger opp de ulike koordineringsutfordringer på dette arbeidsfeltet. Utvalget mener også at det er viktig å opprettholde en tverretatlig arbeidsgruppe som har mandat til å koordinere og utvikle det løpende boligsosiale arbeidet i kommunen. Utvalget vil foreslå at rådmannen i samråd med de involverte enhetsledere velger ut medlemmer til den tverretatlige arbeidsgruppen. Styrking av oppfølgingstjenester i bolig Individuelt tilpassende støtte og oppfølgingstjenester er avgjørende for at mange vanskeligstilte kan få nødvendig bistand og hjelp knyttet til bolig og boligsituasjonen. Behovet for slike tjenester er økende og kommunen er i dag avhengig av statlige tilskudd for blant annet å kunne gi nødvendige bo-oppfølgingstjenester til rusavhengige og andre vanskeligstilte. Utvalget vil derfor foreslå at miljøarbeidertjenesten som i dag drives av psykisk helse styrkes med ett årsverk årlig i perioden fra 2012 og med til sammen tre årsverk i handlingsplanperioden. Disse stillingene innrettes mot oppfølgingstjeneste av rusavhengige og spesielt ungdom med sammensatte vansker og lav boevne. Det må fremdeles satses på å utnytte statlige tilskuddsordninger for å opprettholde og utvikle oppfølgingstjenestene til de mest vanskeligstilte brukerne. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 11

12 Styrking av arbeidet med tildeling av boliger En samordning av all boligtildeling i kommunen har medført betydelig økning av oppgaver spesielt til Tildelingstjenesten. Tildelingstjenesten har i dag store kapasitetsutfordringer og kan resultere i ventelister og manglende oppfølging av søknader og søkere. Utvalget vil derfor foreslå at dette arbeidet styrkes og at Tildelingstjenesten tilføres 0,5 årsverk i 2012 og tilsvarende i 2013 slik at denne tjenesten over en toårsperiode blir styrket med et årsverk. En helhetlig plan for boligene i Tollåsenga Et omfattende arbeid Gjennomføring av arbeidet med utarbeidelse av helhetlig plan for Tollåsengaområdet har vært en sentral del av planutvalgets arbeid. Dette har vært organisert som et eget prosjekt hvor den sentrale målsettingen har vært å legge grunnlaget for nye løsninger både når det gjelder boliger og bomiljø. Det har vært lagt vekt på å organisere dette arbeidet slik at det har sikret bred medvirkning av beboere, naboer, relevante fagmiljø og andre aktører. Planutvalget har vært styringsgruppe og lagt ulike føringer for arbeidet. Etter utvalgets vurdering har de sentrale utfordringene for dette arbeidet blant annet vært å balansere en rekke ulike hensyn: Forholdet mellom rehabilitering og nybygging, mellom universell utfordring og kostnadseffektive løsninger, mellom nye energikrav, eksisterende bygningskonstruksjoner, bevaringsverdig arkitektur og funksjonskrav. Ikke minst har det vært viktig å utvikle løsninger og tiltak som kan ivareta sammenhengen mellom gode boliger, gode tjenester og et involverende og trygt bomiljø. De bygningsmessige muligheter/løsninger Med bakgrunn i den planprosessen som er gjennomført er det utarbeidet ulike skisser og forslag til mulige bygningsmessige løsninger som deler Tollåsengaområdet i to områder: Området nord for Ivar Aasensgt. og området sør for Ivar Aasensgt. Når det gjelder området nord for Ivar Aasensgt. er utvalget kommet frem til at forslaget som er utarbeidet gir en god balanse mellom viktige hensyn og at denne rehabiliteringsløsningen både ivaretar kravet til funksjonelle og varierte boliger for målgruppen, et godt utemiljø og de sentrale vernemessige hensyn. Utvalget er derfor kommer frem til at en vil tilrå at en bygningsmessig rehabilitering av dette området bygger på de føringer som er lagt i den konseptskissen og beskrivelsene som fremkommer i utredningen. Når det gjelder området sør for Ivar Aasensgt. er det utredet to ulike forslag/mulighetsstudier hvor det ene (Slyngstad og Husby) skisserer en løsning basert på riving og nybygging, mens det andre forslaget (Solem:arkitektur) skisserer en løsning som innebærer i hovedsak å beholde eksisterende bebyggelse, men supplere denne med nybygging. Etter utvalgets vurdering har begge utredningene tatt opp i seg de sentrale funksjonskrav som er stilt til varierte boliger og fellesløsniger i dette området. Begge har relevante og gode løsninger for universell utforming, varierte leilighetstyper og effektive og tilpassede fellesarealer. Utvalget har imidlertid kommet frem til at de skisserte løsningene om bruk av de eksisterende bygninger supplert med nybygg tilfører en del viktige ekstrakvaliteter. I første rekke gjelder dette at bruken av eksisterende og ny bebyggelse blir en god tilpasning og harmoni til den øvrige bebyggelse i området og at nybyggløsningene skaper et naturlig midtpunkt for fellesareal og møteplasser. Løsningene er oversiktlige, innbydende og tilgjengelige, utearealet gir spennende muligheter og nødvendig avskjerming. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 12

13 Ut fra en samlet vurdering vil derfor utvalget tilrå at løsningene som skisserer bruk av eksisterende bygninger og noe nybygging, blir lagt til grunn i det videre plan og utredningsarbeidet for området sør for Ivar Aasensgt. Tjenester og aktivitet Felles for beboerne i Tollåsenga vil være at de vil ha ulike vansker på boligmarkedet og vil ha varierte behov for tjenester. Basert på den foreliggende plan er det anslått at antall ansatte som har sitt daglige arbeid i området vil øke fra ca årsverk i dag til ca. 30. årsverk når ombyggingen er ferdig. En stor del av disse årsverkene vil være omdisponering innenfor dagens tjenester, men også tilføring av nye årsverk. Organisering av tjenester og aktivitet vil derfor være en avgjørende faktor for utviklingen av området og den omleggingen som er nødvendig. Etter utvalgets vurderinger er det svært viktig å samordne og koordinere tjenestene og tilbudet til beboerne. Utvalget er kommet frem til at de tilrådninger som er gjort av den nedsatte arbeidsgruppen bør legges til grunn. Dette innebærer at en på sikt samler de fleste tjenestetilbud opp mot en enhet, men at det brukes tid på denne prosessen og at en gjennomfører ulike overgangsordninger med gradvis samling av tjenestene. Utvalget vil også understreke betydningen av ulike fellesaktiviteter og at tilbudet som i dag er etablert i Tempokjelleren kan videreføres. For å videreføre dette tilbudet er det nødvendig å tilføre et årsverk i 2012 og ytterligere ett årsverk når ombyggingen av området sør for Ivar Aasensgt. er gjennomført. Utvalget har også vært opptatt av å kunne skape organisasjoner og tiltak i nærmiljøet som kan ha et langvarig og målrettet fokus på opprettholdelse og utvikling av byggende prosesser. Med bakgrunn blant annet i erfaringer fra andre områdeløft foreslår planutvalget at det etableres og utvikles et beboerakademi med et bredt spekter av tilbud som skal styrke den enkelte beboer, ansatte, boligområdets anseelse og fellesskapstilknytningen. Utvalget har tatt initiativ til at det søkes Husbanken om tilskuddsmidler til etablering og gjennomføring av et slikt tiltak. Gjennomføring Utvalget har vært opptatt av å komme frem til en realistisk gjennomføringsplan for det omfattende arbeidet som omleggingen i Tollåsenga innebærer. For å kunne tilpasse de bygningsmessige arbeider, investerings og driftsmessige forutsettinger, samt hensynet til beboerne vil utvalget skissere en etappevis gjennomføring. Dette må basere seg på flere faser med en samlet tidshorisont på 5 til 6 år. Utvalget finner det naturlig at gjennomføringen starter med en gradvis ombygging av boligene nord for Ivar Aasensgt. og at etappe A som strekker seg fra høsten 2011 til høsten 2012 blir starten på gjennomføringen. Dette innebærer følgende hovedprioriteringer: - Detaljprosjektering av boligfellesskap med 10 plasser og klargjøring for byggestart av dette og resten av Bendixensgt. 39(bygg B) - Etablering av Tollåsengaakademiet, utarbeide og gjennomføre omflyttingsplan for området - Starte prosjektering fram til forprosjekt av øvrige bygninger (bygg A og C) - Kartlegge brukertjenester og starte samordning av disse De gjennomføringsplanene som skisseres vil strekke seg over to handlingsplanperioder og gjennomføringen må justeres etter eventuelle endringer i utfordringer og forutsettinger. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 13

14 Kostnader, finansiering og hovedprioriteringer Brutto prosjektkostnad er til sammen anslått fra 105 til 110 mill.kr. for gjennomføring av de bygningsmessige arbeidene. Dette fordeler seg med i underkant av 50 mill.kr. for området nord for Ivar Aasensgt. og vel 55 mill.kr. for området sør for Ivar Aasensgt. På det nåværende stadium er det noe usikkerhet knyttet til hvilke statlige tilskudd som prosjektet vil kunne få. Dette har først og fremst sammenheng med at de nåværende tilskudd til kommunale utleieboliger kan variere fra 20 % til 40 % av prosjektkostnadene. Generelt har utvalget lagt til grunn at kommunen i gjennomsnitt vil kunne motta 30 % i investeringstilskudd i forbindelse med gjennomføringen. Netto investeringer for de to områdene vil da ligge på henholdsvis 35 mill.kr. og 38.5 mill.kr. Utvalgets viser til at tiltakene er foreslått gjennomført i økonomiplanperioden Konsekvensene av den foreslåtte handlingsplanen er ikke budsjettinndekket i denne perioden. Utvalget legger derfor til grunn at gjennomføringen av de foreslåtte tiltakene må finansieres innenfor de nåværende budsjetter for de aktuelle rammeområder ved omlegging og effektivisering av driften, og/eller gjennomføring og budsjettilpasning over en lengre tidshorisont. En gjennomføring av planen etter de fasene som er skissert vil gi følgende nye investeringsbehov: Aktivitet Etappe A- Prosjektering/gjennomføring bofellesskap Prosjektering/gjennomføring rest bygg B Prosjektering/gjennomføring bygg A og C (*) (*) (*) Prosjektering bygg sør for Ivar Aasensgt Brutto investeringer Tilskudd 0, Netto investeringer (*) Er innarbeidet i vedtatt budsjett og økonomiplan. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 14

15 Tabellen viser behovet for nye investeringer for å gjennomføre planen. Prosjektering og bygging av boligfellesskapet er ikke inkludert da dette er innarbeidet i vedtatt budsjett og økonomiplan. Utvalget vil tilrå at gjennomføring av etappe A og B prioriteres i første handlingsplanperiode og at dette innarbeides i budsjett og økonomiplan. Når det gjelder fremtidig entrepriseform for gjennomføringen av byggearbeidene har ikke utvalget tatt stilling til dette. Både totalentreprise og delte entrepriser kan være aktuelle, men dette må utredes i forbindelse med videre utredning og prosjektering. Når det gjelder eieform for fremtidige boliger i Tollåsenga har utvalget tatt utgangspunkt i at dette i hovedsak bør være kommunale utleieboliger. Til grunn for dette vil utvalget peke på at en stor del av boligene i Tollåsenga skal dekke spesielle behov og det er viktig at kommunen har god styring med boligene. Imidlertid kan det være aktuelt å utrede mulige andre eieformer for deler av boligmassen, eksempelvis organisert i et borettslag. Handlingsplan Drifts og investeringsmessige konsekvenser Oppsummering av driftsmessige tiltak (Alle beløp i mill.kr.) Tiltak Merknader Prosjekt fra leie til eie 0,8 1,5 årsverk i tre år Styrking av Miljøarbeidertjenesten Styrking av Tildelingstjenesten Videreføring av Tempokjelleren mv. SUM driftsmessige tiltak 0,5 0,5 0,5 1,0 årsverk for hvert av årene i perioden med til sammen 3 årsverk 0,3 0,3 0,5 årsverk i to år, til sammen 1 årsverk 0,5 1,0 årsverk fra 2012, ytterligere 1,0 årsverk i ,1 0,8 0,5 Til sammen behov for å tilføre 3,4 mill.kr. i perioden Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 15

16 Oppsummering av foreslåtte investeringer (alle beløp i mill.kr.) Tiltak Merknader Boliger til rusmiddelavhengige 1,4 1,4 1,4 Til sammen 6 boliger i perioden Plan for boliger til 10,5 10,5 10,5 10,5 15 boliger for hvert av årene flyktninger Andre vanskeligstilte 1,4 1,4 1,4 1,4 2 boliger per år i 4 år Småhus 1,4 1,4 1,4 1,4 2 småhus per år i 4 år Gjennomføring av plan for Tollåsengaområdet 1,6 8,4 11,6 26,5 17,5 Til sammen 90 til 95 boliger over 6 år Sum netto investeringer 16,3 23,1 26,3 39,8 17,5 Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 16

17 Kapittel 1 GRUNNLAG FOR REVISJON AV BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 1.1 Vedtatt plan og tidligere planarbeid Boligsosialt program med handlingsplan for perioden ble vedtatt av bystyret i mars Dette var kommunens første boligsosiale plan og har Forslag til : vært det sentrale grunnlaget for kommunens prioriteringer, tiltak BOLIGSOSIALT PROGRAM for og føringer på dette området i de siste fire årene. Planens KRISTIANSUND KOMMUNE med handlingsdel inneholdt seks ulike bygge /renoveringsprosjekter HANDLINGSPLAN og syv ikke-fysiske tiltak. Fire av bygge /- for perioden renoveringsprosjektene er gjennomført og alle de syv ikkefysiske tiltak er gjennomført. I tillegg har bystyret vedtatt at det i 3 års perioden 2009 til 2011 skal anskaffes seks boliger (to hvert år) i forbindelse med det såkalte Småhusprosjektet. Målgruppen for dette prosjektet er beboere med spesielle Oktober 2005 boligbehov som krever bevisste tomtevalg/boligløsninger og tilpasset oppfølging og tjenester. Det er etablert to slike boliger i 2009 og to boliger i Et langt planperspektiv og store utfordringer Planutvalget som ledet arbeidet i forbindelse med vedtatt boligsosial handlingsplan oppsummerte følgende hovedbetraktninger når det gjelder utfordringene på kort og lengre sikt. Et realistisk perspektiv for planperioden er at man får øket standarden for sentrale brukergrupper og startet arbeidet med en gradvis fornying og omstrukturering av den kommunale boligmassen. Selv om man ideelt sett burde øke antallet utleieboliger, innebærer planen en mindre reduksjon i den første planperioden ( ) ved at man gir hovedprioritet til å gjøre noe med de dårligste boligene og de mest problembelastede boligområdene redusere antall leiligheter og ruste opp Dalegt. 52 selge Freiveien 92, Arken starte rehabiliteringen og omstruktureringen av de kommunale boligene i Tollåsenga. Den langsiktige målsetting er tilnærmet full dekning når det gjelder tilrettelagte boliger for alle vanskeligstilte grupper ved utgangen av Dette gir muligheter for en gradvis utvikling og etablering av fremtidsrettede boliger samtidig som opptrappingen av nødvendige tjenester i tilknytting til boligene kan ha et realistisk økonomisk perspektiv. Ved revisjon av planen må man derfor legge til grunn at tilnærmet full behovsdekning skal være gjennomført i løpet av to planperioder. Tatt i betraktning de relativt store genererte behov på dette området og den underprioritering som flere av Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 17

18 brukergruppene har vært gjenstand for, både på kommunalt og statlig nivå, er dette en ambisiøs målsetting som vil kreve systematiske prioriteringer og innsatser i årene framover Sentrale erfaringer fra gjennomføringsarbeidet En rekke brukergrupper har behov for hjelp til å skaffe tilpassende boliger og tjenester. Dette krever tilgang på varierte boligløsninger og tilstrekkelig og god koordinering av tjenestene. Opprusting og renovering av eksisterende kommunale boliger i Dalegt. 52 har gitt fullverdige boliger med god standard. Aktiv involvering og medvirkning fra beboerne i alle faser av renoveringen har vært et viktig virkemiddel for å utvikle større boevne, større mulighet for deltagelse i arbeid og aktivitet, samt forebygge institusjonsopphold. Omfattende samarbeid med Husbanken og Helsedirektoratet har gitt kommunen muligheter til å utvikle både nye boligløsninger og tjenester/tiltak til beboerne Utfordringer knyttet til Tollåsengaområdet I vedtatt boligsosiale plan var det lagt føringer for en gradvis opprusting av de kommunale boligene i Tollåsenga. De kommunale utleieboligene i Tollåsenga består i dag av ca. 105 leiligheter. I første omgang ble det vedtatt at det skal gjennomføres en opprusting som skal gi 10 omsorgsboliger med fellesareal (boligfellesskap) for brukere innenfor psykisk helse. Tollåsengaområdet har i de siste årene vært preget av forfall og en negativ utvikling når det gjelder bomiljø og konflikter i forhold til nabolag mv. På bakgrunn av de erfaringene man har gjort de siste årene er det nå en faglig erkjennelse av at dersom man skal skape et tilstrekkelig grunnlag for rehabilitering, endring og nye tilpassende tjenester og tilbud i dette området, så er det nødvendig med en mer omfattende innsats og ikke minst en helhetlig plan for dette arbeidet. For å kunne utvikle en slik helhetlig plan, som både omfatter bygningsmessig rehabilitering/utforming og avklaring av brukertilbud/tjenester, samt utvikling av uteområder og andre bo og bokvaliteter mv. er det nødvendig med en tverrfaglig innsats fra mange aktører. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 18

19 Det ble derfor tatt initiativ til å søke om midler gjennom Husbanken (Kompetansemidler) til et forprosjekt hvor målsettingen er å komme frem til rammer og forutsettinger for å skape et nytt fremtidsrettet boligområde i Tollåsenga. 1.2 Mandat og organisering av planarbeidet Formannskapet vedtok i sak PS 09/116 føringer for mandat og organisering av arbeidet med revisjon av boligsosial handlingsplan. Det ble opprettet et nytt planutvalg som både har ledet revisjonsarbeidet og vært styringsgruppe for gjennomføring av forprosjektet i Tollåsenga. Følgende representanter ble oppnevnt: Maritta B. Ohrstrand (leder) Nora Korsnes Wårle (nestleder) Sven Erik Olsen Anton Monge Anette Thomsen Nora Korsnes Wårle ble i mai 2010 fritatt for videre politiske verv i forbindelse med flytting, og Sven Erik Olsen ble oppnevnt som ny nestleder i utvalget og Helena Havnen ble ny representant etter Korsnes Wårle. Som vararepresentanter ble oppnevnt: Marian Brennesvik Hansø Anne Elisabeth Nilssen Kirsten Skaret Gerhard Sæther Steinar Berge. Planutvalget Foran fra venstre: Steinar Betten (vara), Maritta Ohrstrand, Anette Thomsen. Bak fra venstre Antor Monge og Sven Erik Olsen Steinar Betten ble i mai 2010 oppnevnt som ny vararepresentant og erstattet Anne Elisabeth Nilssen Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 19

20 Sekretariatsoppgavene for revisjonsarbeidet ble forutsatt delt mellom Utviklingsseksjonen, Bygg og eiendomsseksjonen og NAV. Prosjektleder Svein Arve Sivertsen fra NAV og spesialkonsulent Bjarne Sandvik fra Utviklingsseksjonen har hatt hovedansvaret for sekretariatsarbeidet. Det ble gitt følgende mandat for revisjonen: Utarbeide forslag til revidert boligsosial handlingsplan for perioden 2010 til 2013, herunder A) Gjennomføre en ajourføring av behov og justering av endringer/forutsetninger. Samordne tiltak i øvrige planer (Plan for psykisk helse og Plan for utbygging og utvikling av pleie- og omsorgstjenestene ). B) Gjennomføre forprosjekt for opprusting av de kommunale boligene i Tollåsenga og fremme forslag til helhetlig plan for renovering av dette området. C) Søke å klarlegge hvilke støtte og tilskuddsordninger, både når det gjelder investering og drift, en realistisk kan regne med de nærmeste årene og hvilke driftsmessige konsekvenser utbygginger og tiltak vil innebære. D) Foreslå tiltak for god samordning og rolleavklaring når det gjelder tildeling, oppfølging/tjenester og forvaltning/vedlikehold av boliger. E) Vurdere andre forhold som har betydning for realisering av fremtidige tiltak/tilbud til vanskelig stilte på boligmarkedet i vår kommune. F) Forslag til revidert plan bør foreligge høsten 2010 slik at tiltak og prioriteringer vurderes i forbindelse med budsjett 2011 og økonomiplan Arbeidet med revisjonen Planutvalget ble konstituert i desember 2009 og har til sammen hatt 14 arbeids- og drøftingsmøter. En rekke virksomheter, tjenester, etater mv har vært invitert til gruppens møter for å redegjøre for behov, problemstillinger og tiltak på det boligsosiale området. Blant annet har det vært gjennomført møter med følgende: NAV- og flyktningtjenesten Omsorgstjenesten og Tildelingstjenesten Enhet for psykisk helse Bygg og eiendomsseksjonen Husbankens Regionkontor i Trondheim Kristiansund Boligbyggelag Fra et av utvalgets mange arbeidsmøter I tillegg har utvalget under arbeidet innhentet ulike opplysninger om spesielle boligsosiale problemstillinger/vinklinger/tiltak både fra statlige, kommunale og andre aktuelle virksomheter. Utvalget har vært på befaring til utvalgte kommunale boliger/områder. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 20

21 Det foreligger referat fra alle utvalgets møter En helhetlig plan for Tollåsengaområdet En sentral del av utvalgets arbeid med revisjonen har vært å gjennomføre et eget delprosjekt for Tollåsengaområdet. Utvalget har vært styringsgruppe for dette arbeidet som har involvert en rekke aktører. Dette omfattende arbeidet førte også til at utvalget måtte be om forlenget frist for ferdigstillelse av planarbeidet og bystyret godkjente en slik forlengelse frem til Både gjennomføring av Tollåsengaprosjektet, organisering og forslag til tiltak er behandlet i eget kapittel kapittel 6 En helhetlig plan for Tollåsengaområdet Avgrensing av målgrupper og samordning i forhold til andre planer I vedtatt boligsosial handlingsplan fra 2005 ble følgende målgrupper inkludert: Utviklingshemmede, personer med psykiske lidelser, rusmisbrukere, flyktninger og andre vanskeligstilte. Gruppen andre vanskeligstilte er personer i ulike livssituasjoner med spesielle utfordringer i forhold til å skaffe seg eller holde på en bolig. Dette kan være vanskeligstilte gravide/enslige forsørgere, familier i en separasjon - /skillsmissesituasjon, bostedsløse, vanskeligstilt ungdom /eldre. Mange i denne gruppen kan ha flere belastninger som gjør at de regnes som vanskeligstilt i forhold til bolig for eks lav inntekt og langvarig sykdom. Siden 2005 er det utarbeidet og vedtatt en rekke planer som omhandler disse målgruppene: Plan for psykisk helse hvor det blant annet er anslått behovet for boliger for denne gruppen i årene fremover. Plan for boliger og tjenester for utviklingshemmede hvor boligbehov og tjenester er foreslått. Plan for utbygging og utvikling av pleie- og omsorgstjenesten hvor behovet for utbygging av omsorgsboliger mv. for personer med pleie- og Komsorgsbehov er foreslått. I alle tre planene er det foreslått tiltak som berører mandatet i revisjon av boligsosial handlingsplan. Kristiansund kommune Forslag til revisjon av FORSLAG TIL PLAN FOR BOLIGER OG TJENESTER FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING Opptrappingsplan psykisk helse FORSLAG TIL KORTSIKTIGE TILTAK( ) OG LANGSIKTIGE TILTAK ( ). Plan for videre utbygging og utvikling av pleie- og omsorgstjenestene Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 21

22 I plan for psykisk helse er det foreslått et bofellesskap i Tollåsenga for 10 personer med behov for heldøgnstjenester. Samt at det foreslås at ytterligere boliger i dette området bør legges til rette for denne målgruppen. I plan for boliger og tjenester for utviklingshemmede er det også foreslått at det bør vurderes å legge til rette for 4 til 6 boliger for disse brukerne i Tollåsenga området. I plan for utbygging og utvikling av pleie- og omsorgstjenesten er det foreslått å etablere 20 omsorgsboliger for eldre i Tollåsenga området. Planutvalget har derfor funnet det naturlig at boligbehov både til utviklingshemmede og eldre er holdt utenfor dette revisjonsarbeidet. De sentrale målgrupper har derfor vært personer med psykiske lidelser, rusmisbrukere, flyktninger og andre vanskeligstilte. I den grad tilbud til disse målgruppene er innarbeidet i andre planer har planutvalget tatt hensyn til dette og samordnet tiltakene i sine forslag Føringer i kommuneplanen Kommuneplanen legger en rekke føringer for kommunens utvikling fram mot Når det gjelder boligbygging er det i forbindelse med kommuneplanen gjennomført kartlegginger som viser at det er arealer for mellom 1600 og 3000 boliger. Spredt utbygging og små boligfelt er ikke tatt med i dette. I perioden frem til 2020 er det fra befolkningsprognosen grovt anslått et boligbehov på 1500 boliger. I videre utbygging vil kommunen legge vekt på universell utforming ved planer for utbygging av boligområder og at det innføres krav som fastsetter hvor stor andel av boligene i det enkelte boligfelt som skal tilfredstile kravene til universell utforming. I kommuneplanen blir det også fremhevet økt satsing på bedring av levekår for utsatte grupper. I tråd med dette er det igangsatt et større utredningsarbeid som skal gi grunnlag for et bredt og langsiktig arbeid med levekårsutfordringene. Boligsosialt arbeid og boligsosiale tiltak vil naturlig være knyttet opp mot denne satsingen. Utsikt fra Sommero/Gløsvågen Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 22

23 Kapittel 2 STATENS MÅL OG FØRINGER FOR DEN KOMMUNALE BOLIGPOLITIKKEN 2.1 Visjoner, mål og strategier Det overordnede mål for statens boligpolitikk ble allerede trukket opp i stortingsmelding nr. 23 ( ) om boligpolitikken og visjonene er at alle skal kunne bo trygt og godt. Hovedmål og strategier har blant annet vært: Legge til rette for et velfungerende boligmarked Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder 2.2 Oppgaver og ansvar i boligpolitikken Som på så mange andre samfunnsområdet er ansvaret for utforming og gjennomføring av boligpolitikken delt mellom tre hovedaktører: Statlige myndigheter har som hovedoppgave å utforme sentrale mål, fastsette lover og andre rammebetingelser, tilby gunstige finansierings- og støtteordninger og stimulere til forskning og utredningsvirksomhet. Kommunene har hovedansvaret for den praktiske gjennomføring av boligpolitikken. De skal gjennom sitt planarbeid sørge for arealer, infrastruktur og til dels stimulere til bygging av nye boliger og vedlikehold av eksisterende. Kommunene har hovedansvaret for å realisere målsettingene i det boligsosiale arbeidet og fremskaffe boliger til dem som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Private aktører ivaretar prosjektering og oppføring av boliger, samt forvaltning, vedlikehold og utbedring av deler av boligmassen. Kommunens lovmessige ansvar for å skaffe og tilrettelegge boligtilbud er først og fremst knyttet til deler av befolkningen med særskilte behov. Disse kan grovt deles inn i følgende tre hovedgrupper: Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 23

24 - Eldre og funksjonshemmede med omsorgsbehov - Andre vanskeligstilte på boligmarkedet - Tjenestemenn, (prester, turnuskandidater og lignende) I Lov om sosiale tjenester i Arbeids og velferdsetaten heter det i paragraf 15 Kommunen i Arbeids og Velferdsetaten skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. I samme lovs paragraf 27 heter det Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig bolig for dem som ikke klarer det selv. 2.3 Boligsosiale handlingsplaner Staten har over flere år lagt ned et betydelig arbeid for å stimulere kommunene til å utarbeide tverrsektorielle, boligsosiale handlingsplaner. Staten ved Husbanken har ansett dette som et viktig virkemiddel for å utvikle en helhetlig boligpolitikk og dreie fokus fra den tradisjonelle tekniske innfallsvinkelen til boligspørsmål til et velferdsmessig perspektiv. Utvikling av boligsosial planlegging og boligsosialt arbeid har derfor vært et sentralt virkemiddel for å få en mer målrettet innsats mot vanskeligstilte grupper på alle nivå. Statens planer, føringer og satsinger de siste årene har derfor vært innrettet mot at virkemidler og tiltak må sees i en sammenheng og at disse er rettet både mot kommuner, personer og hushold og at de kommunale virkemidler omfatter alt fra økonomiske støtteordninger til oppfølgingstjenester og veiledning. Siden vår kommune utarbeidet og vedtok den første boligsosiale planen har staten utviklet og forsterket de føringer og innsatser som ble lagt til grunn for dette arbeidet. Boligsosiale handlingsplaner ansees fremdeles som et av de mest sentrale virkemidler for å nå viktige målsettinger i boligpolitikken. 2.4 Statlige utredninger og satsinger Allerede i St.meld. nr. 6 ( ) Tiltaksplan mot fattigdom ble det fremmet flere forslag til virkemidler for å sikre vanskeligstilte gode og nøkterne boliger. Dette ble videreført i den nye boligmeldingen (St.meld. nr. 23) og samtidig ble det foreslått bevilgninger til videreføring av tiltak mot bostedsløshet, større satsing på universelt utformede boliger, støtte til etablering av sosiale utleieboliger, samt en forsterking av innsatsen for å sikre kvalitet på alle plan i boligutformingen (miljøvennlige boliger, tilgjengelighet og universell utforming, samt byggeskikk og estetikk). I tillegg ble Husbankens tradisjonelle støtteordninger endret noe. Dette gjelder både tilskudd til utleieboliger, tilskudd til kjøp av egen bolig, tilskudd til utbedring/tilpassning og bostøtten jfr. for øvrig kap. 4 Statens handlingsplan mot fattigdom er blitt videreført i hele perioden og med utvikling av nye virkemidler. Tiltak fra fire ulike departementer har vært forsøkt samordnet for å utvikle Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 24