BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

Transkript

1 Forslag til revisjon av: BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN For perioden Forslag pr

2 Elektronisk versjon av denne planen finner du på kommunens hjemmeside Søkeord: boligsosial Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 2

3 FORORD Kristiansund formannskap oppnevnte i november 2009 et planutvalg som fikk i mandat å revidere kommunens boligsosiale handlingsplan. Mandatet inneholdt blant annet 4 sentrale oppgaver: Ajourføring av behov og justering av endrede forutsettinger Utarbeide forslag til helhetlig plan for de kommunale boligene i Tollåsenga Kartlegge støtte og tilskuddsordninger samt drifts og investeringsutgifter knyttet til nye tiltak Foreslå tiltak for god samordning og koordinering Vår kommune har mange utfordringer på det boligsosiale området og planutvalget har arbeidet videre med de hovedføringer som ble lagt til grunn i vedtatt boligsosial handlingsplan. Revisjonsarbeidet har vært mer omfattende enn ved vanlige planrevisjoner og har sammenheng med at utvalget har brukt mye tid på å utrede forslag til helhetlig plan for Tollåsengaområdet. I det forslag til revidert plan som utvalget nå legger frem er det foreslått en rekke tiltak som vil ha betydning for utvikling av kommunens tilbud til vanskeligstilte på boligmarkedet. Utvalget har gjennom arbeidet erfart at boligsosial planlegging og boligsosialt arbeid omfatter ulike nivå og mange kommunale tjenesteområder. Det er derfor svært viktig at dette arbeidet er godt forankret og at tiltakene er koordinert. Med de utfordringer kommunen har er det viktig at man har et langsiktig perspektiv og arbeider systematisk med forbedring og utvikling av tiltak og tjenester. Utvalgets forslag til tiltak og sentrale føringer er enstemmige. Utvalget håper at forslagene kan danne utgangspunkt for en bred diskusjon om utvikling og prioritering av det boligsosiale tilbudet i kommunen. Kristiansund 2. mai 2011 Maritta B. Ohrstrand Sven Erik Olsen Anton Monge Leder Nestleder Helena Havnen Anette Thomsen Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 4 SAMMENDRAG 7 1 GRUNNLAG FOR REVISJON AV BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Vedtatt plan og tidligere planarbeid Et langt planperspektiv og store utfordringer Sentrale erfaringer fra gjennomføringsarbeidet Utfordringer knyttet til Tollåsengaområdet Mandat og organisering av planarbeidet Arbeidet med revisjonen En helhetlig plan for Tollåsengaområdet Avgrensing av målgrupper og samordning i forhold til andre planer Føringer i kommuneplanen 17 2 STATENS MÅL OG FØRINGER FOR DEN KOMMUNALE BOLIGPOLITIKKEN Visjoner, mål og strategier Oppgaver og ansvar i boligpolitikken Boligsosiale handlingsplaner Statlige utredninger og satsinger Husbanken som sentral samarbeidspart Nytt statlig boligutvalg 21 3 DAGENS BOLIGTILBUD OG AJOURFØRING AV BEHOV Bruken av den kommunale boligmassen Boligtildeling og eierforhold Stiftelser Tildelingsgrunner Søknader om bolig Dagens tilbud/disponering og foreløpig oppsummering av behov på kort og lengre sikt Boliger til personer med psykiske lidelser Personer med rusmiddelavhengighet Boliger til Flyktninger Andre vanskeligstilte Behovet for småhusetableringer Korttidsboliger og gjennomgangsleiligheter 26 Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 4

5 3.6 Planutvalgets forslag, føringer og prioriteringer for bruk og utvikling av den kommunale boligmassen Hovedmål for det boligpolitiske og boligsosiale arbeidet 27 4 BRUKEN AV DE STATLIGE VIRKEMIDLER Husbankens økonomiske virkemidler Bostøtte Startlån Startlån erfaringer og praksis Boligtilskudd til etablering og tilpasning Husbankens virkemidler utvalgt statistikk og Kostratall for Kristiansund Virkemidler som gjelder kommuner og andre Planutvalgets forslag, føringer og prioriteringer når det gjelder Husbankens virkemidler mv Samarbeidsavtale med Husbanken Bostøtte Startlån og tilskudd Startlån - grunnlag for overgang fra kommunal bolig og alternativ til tildeling av kommunal bolig 33 5 ANDRE TILTAK OG FØRINGER Avsetting av areal og sikring av tomter til boligsosiale formål Medvirkning i planprosesser Organisering av det boligsosiale arbeidet Videreføring av tverretatlig boligsosial gruppe Oppfølgingstjenester knyttet til bolig Tildeling av kommunale boliger økte oppgaver Planutvalgets forslag, føringer og prioriteringer når det gjelder andre tiltak Avsetting av areal og føringer for areal og reguleringsplanarbeidet Organisering og utvikling av det boligsosiale arbeidet Styrking av oppfølgingstjenester i bolig Styrking av arbeidet med tildeling av boliger 39 6 FORSLAG TIL HELHETLIG PLAN FOR DE KOMMUNALE BOLIGENE I TOLLÅSENGAOMRÅDET Grunnlag Mål og føringer for prosjektet Organisering, deltakere og gjennomføring Organisering Deltakere og gjennomføring Bedring av dagens botilbud Beboerne kartlegging og ønsker Sentrale ressurser og kvaliteter i området Sentrale utfordringer og behov Mulige bygningsmessige løsninger Utredninger og avgrensinger Området nord for Ivar Aasensgt Kostnadsvurdering for området nord for Ivar Aasensgt Området sør for Ivar Aasensgt Forslaget fra Slyngstad og Husby 46 Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 5

6 6.4.6 Forslaget fra Solem:arkitektur Samlede kostnadsanslag for hele området Fylkeskonservatorens merknader Organisering av tjenester og aktivitet Utvikling av Tollåsengaakademiet Gjennomføring, forutsettinger og muligheter En gjennomføring over flere hovedfaser? Planutvalgets forslag, føringer og prioriteringer når det gjelder helhetlig plan for boligene i Tollåsenga Et omfattende arbeid De bygningsmessige muligheter/løsninger Tjenester og aktivitet Gjennomføring Kostnader, finansiering og hovedprioriteringer 56 7 PLANUTVALGETS FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN PERIODEN Oppsummering av driftsmessige forutsettinger og konsekvenser Oppsummering av driftsmessige tiltak Oppsummering av foreslåtte investeringer i perioden Oppsummering av andre tiltak og føringer i perioden 59 VEDLEGG 61 Vedlegg 1. Fra leie til eie Skisse til prosjekt for å øke mulighetene for overgang fra leid til egen bolig 61 Vedlegg 2 Organisasjonsplan Tollåsengaprosjektet 63 Vedlegg 3. Mandat for arbeidsgruppene i Tollåsengaprosjektet 64 Vedlegg 4. Skisser og kostnadsoverslag for området nord for Ivar Aasensgt. 66 Vedlegg 5. Utredning, skisser og kostnadsanslag for området sør for Ivar Aasens gt 72 Vedlegg 6. Utredning, skisser, kostnadsanslag - området sør for Ivar Aasens gt. 76 Vedlegg 7. Tollåsengaprosjektet foreløpig vernefaglige kommentarer februar/april Vedlegg 8. Søknad om kompetansetilskudd Etablering av Tollåsengaakademiet 84 Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 6

7 SAMMENDRAG Bakgrunn Formannskapet oppnevnte i november 2009 et planutvalg som fikk i mandat å revidere kommunens boligsosiale handlingsplan. Mandatet inneholdt blant annet 4 sentrale oppgaver: Ajourføring av behov og justering av endrede forutsettinger Utarbeide forslag til helhetlig plan for de kommunale boligene i Tollåsenga Kartlegge støtte- og tilskuddsordninger samt drifts og investeringsutgifter knyttet til nye tiltak Foreslå tiltak for god samordning og koordinering Vår kommune har mange utfordringer på det boligsosiale området og planutvalget har arbeidet videre med de hovedføringer som ble lagt til grunn i vedtatt boligsosial handlingsplan. Revisjonsarbeidet har vært mer omfattende enn ved vanlige planrevisjoner og har sammenheng med at utvalget har brukt mye tid på å utrede forslag til helhetlig plan for Tollåsengaområdet. Hovedmål for det boligpolitiske og boligsosiale arbeidet Planutvalget vil foreslå at de visjoner, mål og strategier som regjeringen har trukket opp også er styrende for kommunens arbeid. Dette innebærer at alle innbyggere i kommunen skal kunne bo trygt og godt og at følgende boligpolitiske og boligsosiale føringer legges til grunn: Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Øke antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger Samordne og utvikle tjenester og boveiledning slik at flest mulig kan leve et selvstendig og verdig liv Dette innebærer at følgende prinsipper skal være styrende for arbeidet: Det må sørges for tilstrekkelige, varierte og rimelige boliger slik at færrest mulig stenges ut av markedet Kommunen må ha særskilt fokus på tilrettelagte boliger og individuell oppfølging av de mest vanskeligstilte innbyggerne i kommunen. Alle som har mulighet for det skal ved hjelp av statlige og andre virkemidler få hjelp til å bo i en eiet bolig Utvikling og bruk av de kommunale boliger Planutvalget har vært opptatt av at de føringene som ble lagt til grunn i vedtatte plan også blir fulgt opp fremover. Planutvalget slutter seg derfor til de hovedføringer som er lagt i tidligere boligsosial plan og som innebærer at kommunen fremdeles må disponere det antall boliger som man har i dag og at antallet må økes gradvis iht. de behov som er kartlagt. Dette medfører også at kommunen fortsatt må legge hovedvekt på å ha et variert tilbud av boliger for å kunne dekke de behov som de ulike vanskeligstilte grupper har for en god bolig. Utvalget har også lagt vekt på at de kommunale boligene i Tollåsenga og i Freiveien må prioriteres når det gjelder rehabilitering og modernisering. Arbeidet med å omstrukturere de deler av boligmassen som har den dårligste standarden og er uhensiktsmessig for dagens behov må fortsette. En samling av all tildeling av kommunale boliger til Enhet for Tildeling og koordinering gir muligheter for en god og samordnet bruk av boligene. I forbindelse med utredning og tildeling av boliger må en sikre at de mest vanskeligstilte får tilbud om bolig og at avtaler og oppfølging stimulerer til at de som har muligheter kan få hjelp til å skaffe sin egen bolig. For å kunne få større gjennomstrømming i den kommunale boligmasse må det etter utvalgets vurdering settes i verk ulike tiltak for å bistå flere vanskeligstilte over i en eid eller leid bolig på det private markedet. Jfr. tiltak under Kap. 4. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 7

8 På bakgrunn av de kartlegginger og gjennomganger som er gjort i forbindelse med revisjonsarbeidet legger utvalget til grunn at det er behov for utbygging og etablering av nye boliger for følgende målgrupper/brukere: Personer med rusmiddelavhengighet Det er behov for 25 til 30 boliger i perioden og at minst 5 av disse bør være tilrettelagte boliger med daglig bistand og tilsyn. Utvalget vil foreslå at størstedelen av dette behovet dekkes ved rehabilitering i Tollåsenga og ved endret bruk av noen av dagens boliger. Restbehovet (5 til 7 boliger) foreslås dekket ved nybygging ev. kjøp av boliger. Boliger til flyktninger Utvalget vil peke på at det i de siste årene har vært knyttet særlige utfordringer til å skaffe tilstrekkelige og hensiktsmessige boliger i forbindelse med bosetting av flyktninger. For å kunne skaffe tilstrekkelige boliger i forbindelse med bosetting de nærmeste årene mener utvalget at det må legges en plan for denne perioden. Med bakgrunn i de behovsanslag som er utarbeidet vil det være behov for 80 til 100 boliger til denne målgruppen i perioden. Flyktninger disponerer allerede 18 % av den samlede kommunale boligmasse og en stor del av tilveksten må skje gjennom nyanskaffelser. Utvalget vil foreslå at det utarbeides en plan for anskaffelse av minst 15 nye boliger årlig i perioden og at man i denne planen vurderer og konkretiserer følgende muligheter for å skaffe boliger: At kommunen kjøper andeler i borettslag hvor man ikke har fylt opp 10% muligheten for kommunale andeler. Kommunen inngår avtaler med utbyggere som kan føre opp et visst antall boliger i løpet av fire års perioden. Kommunen benytter eget tomteareal og er ansvarlig for oppføring av boliger Det gjøres systematiske innsatser for at flyktninger enten kan leie eller kjøpe egen bolig i det private markedet Ansvaret for utarbeidelse av denne planen foreslås lagt til kommunens boligsosiale arbeidsgruppe og med Bygg- og eiendom som gjennomføringsansvarlig for planen. Denne planen bør rulleres årlig og behandles i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Utvalget mener at et sentralt mål for kommunens bosettingsarbeid bør være at alle flyktninger har skaffet seg en egen bolig i løpet av de 5 årene de har status som bosettingsflyktninger og kommunen får tilskudd. Andre vanskeligstilte Det er anslått at det er behov for 10 nye boliger ut over det antallet som disponeres i dag og at det spesielt er behov for 3 til 5 roms leiligheter. Utvalget vil foreslå at det anskaffes 2 leiligheter for hvert av årene i perioden og at dette skjer ved kjøp av borettslagsleiligheter/rekkehus (8) og omdisponering av kommunale leiligheter (2). Småhus Utvalget vurderer at det er nødvendig å fortsette utbyggingen av dette tilbudet til vanskeligstilte boligsøkere med spesielle behov. Utvalget vil foreslå at det etableres 2 småhus i året i perioden 2012 til Det foreligger allerede godkjennelse for plassering på kommunalt areal i Pilotveien. Det må også utredes muligheter for plassering på kommunalt areal på Nordlandet (tidl. sykehjemstomt) og på kommunalt areal på Rensvik. Korttids og gjennomgangsleiligheter De kartlegginger som er foretatt viser at det er et økende behov for kortids- og gjennomgangsleiligheter. Utvalget mener at det både er behov for å øke kapasiteten og få bedre tilpassede løsninger for vanskeligstilte som har akutt behov for bolig. Utvalget vil foreslå at det etableres 6 nye kortidsleiligheter i perioden og disse legges til renoverte boliger i Tollåsenga. Ved avtaler og oppfølging må det legges opp til en så rask overføring til varig tilbud som mulig. I påvente av etablering av nye kortidstilbud må det midlertidig benyttes tilgjengelige kommunale leiligheter og med mulighet for bistand og oppfølging. Utvalget vil peke på at en midlertidig løsning kan opprettes ved å benytte to leiligheter i tilknytting til boligfellesskapet som drives av enhet for psykisk helse i Tollåsenga. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 8

9 Bruk av leiligheter i kommunale stiftelser Det er ca. 30 leiligheter som i dag drives av kommunale stiftelser. Tildeling av disse leilighetene skjer gjennom stiftelsenes respektive styrer. Utvalget vil foreslå at det nedsettes en arbeidsgruppe med representanter fra styrene, tildelingstjenesten og Bygg- og eiendomsseksjonen for å vurdere muligheten for å samordne tildeling og bruken av disse leilighetene til vanskeligstilte søkere. En bedre samordning vil kunne gi et økt tilbud til kommunens prioriterte målgrupper av vanskeligstilte boligsøkere. DE STATLIGE VIRKEMIDLER Samarbeidsavtale med Husbanken De evalueringer som er gjennomført viser at det systematiske samarbeidet som er etablert mellom kommunen og Husbanken Region Midt-Norge har hatt vesentlig betydning for utvikling av det boligsosiale arbeidet på ulike nivå i kommunen. Planutvalget vil anbefale at dette samarbeidet videreføres og at gjeldene samarbeidsavtale også legges til grunn fremover. Utvalget vil også tilrå at samarbeidstiltaket med felles årsplan mellom kommunen og Husbanken videreføres og at prioritering av arbeidsmål og tiltak justeres regelmessig. Vår kommune har mange utfordringer på det boligsosiale feltet og utvalget ser det som naturlig at vi får status som en av Husbankens satsingskommuner i hele handlingsplansperioden. Bostøtte Kommunen har i de seinere år arbeidet aktivt for at innbyggere som har rettigheter til bostøtte skal utnytte denne muligheten. Planutvalget er opptatt av at dette informasjons og oppfølgingsarbeidet skal videreføres. Det må derfor fortsatt legges vekt på å utvikle informasjonsarbeidet og at aktuelle søkere kan få individuell veiledning og hjelp til å fremme sine søknader. Alle kommunale tjenesteytere og andre som kommer i kontakt med potensielle søkere må ha oppdatert kunnskap om bostøtteordningene. Regelmessige kurs for nyansatte og oppdatert veiledningsmateriell er blant annet viktige tiltak som må videreføres. Startlån og tilskudd Bruken av startlån og tilskudd er en av de viktigste virkemidler for at ulike vanskeligstilte kan finansiere sin egen bolig. Utvalget registrer at kommunen har økt startlånsutbetalingene de siste årene og at en mer aktiv kombinert bruk av de statlige virkemidlene har gitt flere muligheter for å finansiere egen bolig. Utvalget mener at det er grunnlag for en ytterligere satsing på startlån og at rammene for dette bør økes i årene fremover. Utvalget har vært spesielt opptatt av å øke andelen vanskeligstilte boligsøkere som kan få hjelp til å eie egen bolig, jfr. nedenfor. Startlån - grunnlag for overgang fra kommunal bolig og alternativ til tildeling av kommunal bolig Utvalget har hatt ulike drøftinger om hvordan en kan øke gjennomstrømmingen i kommunale boliger. Etterspørselen etter kommunale boliger er stor og utvalget er opptatt av at flere vanskeligstilte i perioder kan få tilgang til en kommunal bolig. Samtidig er det også viktig å redusere behovet for å bygge nye kommunale utleieboliger. For svært mange, også for vanskeligstilte, vil det å eie sin egen bolig ha stor betydning for identitetsopplevelse og livskvalitet. For mange vil det allikevel være en lang vei fra kommunal leietaker til eier av egen bolig, selv om man inntektsmessig kan betjene sine økonomiske forpliktelser. Dette kan ha sammenheng med flere forhold liten motivasjon til å ta opp lån, manglende tiltro til egen evne til å ivareta sine forpliktelser og til manglende kunnskap om hvilke muligheter som foreligger. Utvalget vil foreslå at det etableres et 3-årig prosjekt hvor målsettingen er at en gjennom en fleksibel utnyttelse av startlån og tilskudd i kombinasjon med bostøtte og andre trygdeytelser legger til rette for at flere kommunale leietakere får hjelp over til en eid bolig. En tilleggsmålsetting for et slikt prosjekt vil også være at flere personer som søker om kommunal bolig kan få hjelp til kjøp av bolig gjennom en tilsvarende utnyttelse av Virkemidlene og systematisk veiledning og hjelp fra kommunalt ansatte. Både i forbindelse med behandling av søknad om bolig og ved kontraktsfornyelser kan altså en overgang til egen eid bolig vurderes. Utvalget mener at det her ligger klare potensialer for at kommunen kan spare investeringer samtidig som en reduserer presset mot de kommunale utleieboligene og sikrer større gjennomstrømming. En forutsetning for et slikt prosjekt er at kommunen må være villig til å ta noe større risiko enn i dag og være villig til at startlånet både kan brukes til toppfinansiering, fullfinansiering og refinansiering. På den Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 9

10 andre side mener utvalget at det er mindre sjanse for at et startlån blir misligholdt enn et privat lån fordi kommunen kan tilby den vanskeligstilte økonomisk hjemmehjelp. Kommunen har gjeldsrådgivning, kompetanse om den enkelte vanskeligstiltes situasjon og kompetanse om bostøtteordningen. En bevisst bruk av dette kan forebygge misslighold. For å gjennomføre prosjektet må det gjøres noen organisatoriske tilpasninger, men at man i hovedsak bygger på de ansvarsforhold og tildelingsrutiner som kommunen har i dag. En forutsetning for gjennomføringen av et slikt prosjekt er at veilednings- og saksbehandlingsressursene styrkes med 1,5 årsverk i prosjektperioden fordelt på henholdsvis 1 årsverk ved Tildelingstjenesten og 0,5 årsverk ved Servicekontoret. Utvalget legger til grunn at de økonomiske potensialene for kommunen er betydelig ved et slikt prosjekt, og at reduksjon av investeringsutgifter, samt høyere omløp i kommunale boliger totalt sett vil gi kommunen en innsparingseffekt på sikt. Utvalget foreslår at det gjennomføres evaluering etter 1,5 år. En nærmere beskrivelse av prosjektet følger som vedlegg til utvalgets revisjon av planen, jfr. Vedlegg 1. ANDRE TILTAK OG FØRINGER Avsetting av areal og føringer for areal og reguleringsplanarbeidet Kommunen har i dag begrensede tomtearealer som er avsatt til boligsosiale formål. Utvalget mener at det må gjennomføres vurderinger som sikrer at egnede kommunale tomter blir øremerket til boligsosiale formål. Utvalget foreslår at area ved sundbåtkaia på Goma (plankekaia), kommunalt tomteareal på Rensvik (tidl. Speiderhytta), areal øst for Røde kors-huset på Goma, tidligere sykehjemstomt på Nordlandet vurderes avsatt til boligsosiale formål. I tillegg må det gjøres en ny gjennomgang av mulige tomtearealer på Frei til dette formålet. Utvalget vil også foreslå at kommunen innfører en mer omfattende medvirkning i planprosesser både i forbindelse med arealplanarbeidet, men også i forhold til den løpende reguleringsplanlegging som er initiert av private utbyggere. Utvalget slutter seg til at det etableres et planpanel som i første omgang kan høste erfaring og utvikle flerfaglig kompetanse i planarbeidet. Utvalget vil også foreslå at de tradisjonelle oppstartsmøter i forbindelse med reguleringsplanarbeid får en bredere sammensetting og at boligsosiale behov kan fremmes på et tidlig tidspunkt i prosessen. Utvalget vil også påpeke at kommunen i større grad må benytte seg av muligheten til å inngå utbyggingsavtaler med private utbyggere for å påvirke bygging av nøkterne boliger tilpasset vanskeligstilte boligsøkere. Organisering og utvikling av det boligsosiale arbeidet Utvalget vil legge vekt på at kommunen fortsatt arbeider mot en best mulig koordinering av det boligsosiale arbeidet. Dette krever både et organisasjonsutviklingsfokus og en løpende evaluering av samarbeid og koordinering. Planutvalget mener også at en fortsatt bør legge betydelig vekt på plan og utviklingsarbeid på dette området og at en gjennom politisk forankring og behandling legger grunnlaget for sentrale føringer og prioriteringer. Det er viktig at det strategiske ansvaret for arbeidet legges til rådmannsnivå og at kommunalsjefene følger opp de ulike koordineringsutfordringer på dette arbeidsfeltet. Utvalget mener også at det er viktig å opprettholde en tverretatlig arbeidsgruppe som har mandat til å koordinere og utvikle det løpende boligsosiale arbeidet i kommunen. Utvalget vil foreslå at rådmannen i samråd med de involverte enhetsledere velger ut medlemmer til den tverretatlige arbeidsgruppen. Styrking av oppfølgingstjenester i bolig Individuelt tilpassende støtte og oppfølgingstjenester er avgjørende for at mange vanskeligstilte kan få nødvendig bistand og hjelp knyttet til bolig og boligsituasjonen. Behovet for slike tjenester er økende og kommunen er i dag avhengig av statlige tilskudd for blant annet å kunne gi nødvendige bo-oppfølgingstjenester til rusavhengige og andre vanskeligstilte. Utvalget vil derfor foreslå at miljøarbeidertjenesten som i dag drives av psykisk helse styrkes med ett årsverk årlig i perioden fra 2012 og med til sammen tre årsverk i handlingsplanperioden. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 10

11 Disse stillingene innrettes mot oppfølgingstjeneste av rusavhengige og spesielt ungdom med sammensatte vansker og lav boevne. Det må fremdeles satses på å utnytte statlige tilskuddsordninger for å opprettholde og utvikle oppfølgingstjenestene til de mest vanskeligstilte brukerne. Styrking av arbeidet med tildeling av boliger En samordning av all boligtildeling i kommunen har medført betydelig økning av oppgaver spesielt til Tildelingstjenesten. Tildelingstjenesten har i dag store kapasitetsutfordringer og kan resultere i ventelister og manglende oppfølging av søknader og søkere. Utvalget vil derfor foreslå at dette arbeidet styrkes og at Tildelingstjenesten tilføres 0,5 årsverk i 2012 og tilsvarende i 2013 slik at denne tjenesten over en toårsperiode blir styrket med et årsverk. EN HELHETLIG PLAN FOR BOLIGENE I TOLLÅSENGA Et omfattende arbeid Gjennomføring av arbeidet med utarbeidelse av helhetlig plan for Tollåsengaområdet har vært en sentral del av planutvalgets arbeid. Dette har vært organisert som et eget prosjekt hvor den sentrale målsettingen har vært å legge grunnlaget for nye løsninger både når det gjelder boliger og bomiljø. Det har vært lagt vekt på å organisere dette arbeidet slik at det har sikret bred medvirkning av beboere, naboer, relevante fagmiljø og andre aktører. Planutvalget har vært styringsgruppe og lagt ulike føringer for arbeidet. Etter utvalgets vurdering har de sentrale utfordringene for dette arbeidet blant annet vært å balansere en rekke ulike hensyn: Forholdet mellom rehabilitering og nybygging, mellom universell utfordring og kostnadseffektive løsninger, mellom nye energikrav, eksisterende bygningskonstruksjoner, bevaringsverdig arkitektur og funksjonskrav. Ikke minst har det vært viktig å utvikle løsninger og tiltak som kan ivareta sammenhengen mellom gode boliger, gode tjenester og et involverende og trygt bomiljø. De bygningsmessige muligheter/løsninger Med bakgrunn i den planprosessen som er gjennomført er det utarbeidet ulike skisser og forslag til mulige bygningsmessige løsninger som deler Tollåsengaområdet i to områder: Området nord for Ivar Aasensgt. Området sør for Ivar Aasensgt. Når det gjelder området nord for Ivar Aasensgt. er utvalget kommet frem til at forslaget som er utarbeidet gir en god balanse mellom viktige hensyn og at denne rehabiliteringsløsningen både ivaretar kravet til funksjonelle og varierte boliger for målgruppen, et godt utemiljø og de sentrale vernemessige hensyn. Utvalget er derfor kommer frem til at en vil tilrå at en bygningsmessig rehabilitering av dette området bygger på de føringer som er lagt i den konseptskissen og beskrivelsene som fremkommer i utredningen. Når det gjelder området sør for Ivar Aasensgt. er det utredet to ulike forslag/mulighetsstudier hvor det ene (Slyngstad og Husby) skisserer en løsning basert på riving og nybygging, mens det andre forslaget (Solem:arkitektur) skisserer en løsning som innebærer i hovedsak å beholde eksisterende bebyggelse, men supplere denne med nybygging. Etter utvalgets vurdering har begge utredningene tatt opp i seg de sentrale funksjonskrav som er stilt til varierte boliger og fellesløsniger i dette området. Begge har relevante og gode løsninger for universell utforming, varierte leilighetstyper og effektive og tilpassede fellesarealer. Utvalget har imidlertid kommet frem til at de skisserte løsningene om bruk av de eksisterende bygninger supplert med nybygg tilfører en del viktige ekstrakvaliteter. I første rekke gjelder dette at bruken av eksisterende og ny bebyggelse blir en god tilpasning og harmoni til den øvrige bebyggelse i området og at nybyggløsningene skaper et naturlig midtpunkt for fellesareal og møteplasser. Løsningene er oversiktlige, innbydende og tilgjengelige, utearealet gir spennende muligheter og nødvendig avskjerming. Ut fra en samlet vurdering vil derfor utvalget tilrå at løsningene som skisserer bruk av eksisterende bygninger og noe nybygging, blir lagt til grunn i det videre plan og utredningsarbeidet for området sør for Ivar Aasensgt. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 11

12 Tjenester og aktivitet Felles for beboerne i Tollåsenga vil være at de vil ha ulike vansker på boligmarkedet og vil ha varierte behov for tjenester. Basert på den foreliggende plan er det anslått at antall ansatte som har sitt daglige arbeid i området vil øke fra ca årsverk i dag til ca. 30. årsverk når ombyggingen er ferdig. En stor del av disse årsverkene vil være omdisponering innenfor dagens tjenester, men også tilføring av nye årsverk. Organisering av tjenester og aktivitet vil derfor være en avgjørende faktor for utviklingen av området og den omleggingen som er nødvendig. Etter utvalgets vurderinger er det svært viktig å samordne og koordinere tjenestene og tilbudet til beboerne. Utvalget er kommet frem til at de tilrådninger som er gjort av den nedsatte arbeidsgruppen bør legges til grunn. Dette innebærer at en på sikt samler de fleste tjenestetilbud opp mot en enhet, men at det brukes tid på denne prosessen og at en gjennomfører ulike overgangsordninger med gradvis samling av tjenestene. Utvalget vil også understreke betydningen av ulike fellesaktiviteter og at tilbudet som i dag er etablert i Tempokjelleren kan videreføres. For å videreføre dette tilbudet er det nødvendig å tilføre et årsverk i 2012 og ytterligere ett årsverk når ombyggingen av området sør for Ivar Aasensgt. er gjennomført. Utvalget har også vært opptatt av å kunne skape organisasjoner og tiltak i nærmiljøet som kan ha et langvarig og målrettet fokus på opprettholdelse og utvikling av byggende prosesser. Med bakgrunn blant annet i erfaringer fra andre områdeløft foreslår planutvalget at det etableres og utvikles et beboerakademi med et bredt spekter av tilbud som skal styrke den enkelte beboer, ansatte, boligområdets anseelse og fellesskapstilknytningen. Utvalget har tatt initiativ til at det søkes Husbanken om tilskuddsmidler til etablering og gjennomføring av et slikt tiltak. Gjennomføring Utvalget har vært opptatt av å komme frem til en realistisk gjennomføringsplan for det omfattende arbeidet som omleggingen i Tollåsenga innebærer. For å kunne tilpasse de bygningsmessige arbeider, investerings og driftsmessige forutsettinger, samt hensynet til beboerne vil utvalget skissere en etappevis gjennomføring. Dette må basere seg på flere faser med en samlet tidshorisont på 5 til 6 år. Utvalget finner det naturlig at gjennomføringen starter med en gradvis ombygging av boligene nord for Ivar Aasensgt. og at etappe A som strekker seg fra høsten 2011 til høsten 2012 blir starten på gjennomføringen. Dette innebærer følgende hovedprioriteringer: Detaljprosjektering av boligfellesskap med 10 plasser og klargjøring for byggestart av dette og resten av Bendixensgt. 39 (bygg B) Etablering av Tollåsengaakademiet, utarbeide og gjennomføre omflyttingsplan for området Starte prosjektering fram til forprosjekt av øvrige bygninger (bygg A og C) Kartlegge brukertjenester og starte samordning av disse De gjennomføringsplanene som skisseres vil strekke seg over to handlingsplanperioder og gjennomføringen må justeres etter eventuelle endringer i utfordringer og forutsettinger. Kostnader, finansiering og hovedprioriteringer Brutto prosjektkostnad er til sammen anslått fra 105 til 110 mill.kr. for gjennomføring av de bygningsmessige arbeidene. Dette fordeler seg med i underkant av 50 mill.kr. for området nord for Ivar Aasensgt. og vel 55 mill.kr. for området sør for Ivar Aasensgt. På det nåværende stadium er det noe usikkerhet knyttet til hvilke statlige tilskudd som prosjektet vil kunne få. Dette har først og fremst sammenheng med at de nåværende tilskudd til kommunale utleieboliger kan variere fra 20 % til 40 % av prosjektkostnadene. Generelt har utvalget lagt til grunn at kommunen i gjennomsnitt vil kunne motta 30 % i investeringstilskudd i forbindelse med gjennomføringen. Netto investeringer for de to områdene vil da ligge på henholdsvis 35 mill.kr. og 38.5 mill.kr. Utvalgets viser til at tiltakene er foreslått gjennomført i økonomiplanperioden Konsekvensene av den foreslåtte handlingsplanen er ikke budsjettinndekket i denne perioden. Utvalget legger derfor til grunn at gjennomføringen av de foreslåtte tiltakene må finansieres innenfor de nåværende budsjetter for de aktuelle rammeområder ved omlegging og effektivisering av driften, og/eller gjennomføring og budsjettilpasning over en lengre tidshorisont. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 12

13 En gjennomføring av planen etter de fasene som er skissert vil gi følgende nye investeringsbehov: Aktivitet Etappe A-Prosjektering/gjennomføring (*) (*) (*) bofellesskap Prosjektering/gjennom-føring rest bygg B Prosjektering/gjennomføring bygg A + C Prosjektering bygg sør for Ivar Aasensgt Brutto investeringer Tilskudd 0, Netto investeringer (*) Er innarbeidet i vedtatt budsjett og økonomiplan. Tabellen viser behovet for nye investeringer for å gjennomføre planen. Prosjektering og bygging av boligfellesskapet er ikke inkludert da dette er innarbeidet i vedtatt budsjett og økonomiplan. Utvalget vil tilrå at gjennomføring av etappe A og B prioriteres i første handlingsplanperiode og at dette innarbeides i budsjett og økonomiplan. Når det gjelder fremtidig entrepriseform for gjennomføringen av byggearbeidene har ikke utvalget tatt stilling til dette. Både totalentreprise og delte entrepriser kan være aktuelle, men dette må utredes i forbindelse med videre utredning og prosjektering. Når det gjelder eieform for fremtidige boliger i Tollåsenga har utvalget tatt utgangspunkt i at dette i hovedsak bør være kommunale utleieboliger. Til grunn for dette vil utvalget peke på at en stor del av boligene i Tollåsenga skal dekke spesielle behov og det er viktig at kommunen har god styring med boligene. Imidlertid kan det være aktuelt å utrede mulige andre eieformer for deler av boligmassen, eksempelvis organisert i et borettslag. Handlingsplan Drifts og investeringsmessige konsekvenser Oppsummering av driftsmessige tiltak (Alle beløp i mill.kr.) Tiltak Merknader Prosjekt fra leie til eie 0,8 1,5 årsverk i tre år Styrking Miljøarbeidertjenesten 0,5 0,5 0,5 1,0 årsverk for hvert av årene i perioden med til sammen 3 årsverk Styrking Tildelingstjenesten 0,3 0,3 0,5 årsverk i to år, til sammen 1 årsverk Videreføring Tempokjelleren mv. 0,5 1,0 årsverk fra 2012, ytterligere 1,0 årsverk i 2016 SUM driftsmessige tiltak 0 2,1 0,8 0,5 Til sammen behov for å tilføre 3,4 mill.kr. i perioden Oppsummering av foreslåtte investeringer (alle beløp i mill.kr.) Tiltak Merknader Boliger til rusmiddelavhengige 1,4 1,4 1,4 Til sammen 6 boliger i perioden Plan for boliger til flyktninger 10,5 10,5 10,5 10,5 15 boliger for hvert av årene Andre vanskeligstilte 1,4 1,4 1,4 1,4 2 boliger per år i 4 år Småhus 1,4 1,4 1,4 1,4 2 småhus per år i 4 år Gjennomføring av plan for 1,6 8,4 11,6 26,5 17,5 Til sammen boliger over 6 år Tollåsengaområdet Sum netto investeringer 16,3 23,1 26,3 39,8 17,5 Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 13

14 Kapittel 1 1 GRUNNLAG FOR REVISJON AV BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 1.1 Vedtatt plan og tidligere planarbeid Boligsosialt program med handlingsplan for perioden ble vedtatt av bystyret i mars Dette var kommunens første boligsosiale plan og har vært det sentrale grunnlaget for kommunens prioriteringer, tiltak og føringer på dette området i de siste fire årene. Planens handlingsdel inneholdt seks ulike bygge /renoveringsprosjekter og syv ikke-fysiske tiltak. Fire av bygge /-renoveringsprosjektene er gjennomført og alle de syv ikke-fysiske tiltak er gjennomført. I tillegg har bystyret vedtatt at det i 3 års perioden 2009 til 2011 skal anskaffes seks boliger (to hvert år) i forbindelse med det såkalte Småhusprosjektet. Målgruppen for dette prosjektet er beboere med spesielle boligbehov som krever bevisste tomtevalg/boligløsninger og tilpasset oppfølging og tjenester. Det er etablert to slike boliger i 2009 og to boliger i Et langt planperspektiv og store utfordringer Planutvalget som ledet arbeidet i forbindelse med vedtatt boligsosial handlingsplan oppsummerte følgende hovedbetraktninger når det gjelder utfordringene på kort og lengre sikt. Et realistisk perspektiv for planperioden er at man får øket standarden for sentrale brukergrupper og startet arbeidet med en gradvis fornying og omstrukturering av den kommunale boligmassen. Selv om man ideelt sett burde øke antallet utleieboliger, innebærer planen en mindre reduksjon i den første planperioden ( ) ved at man gir hovedprioritet til å gjøre noe med de dårligste boligene og de mest problembelastede boligområdene redusere antall leiligheter og ruste opp Dalegt. 52 selge Freiveien 92, Arken starte rehabiliteringen og omstruktureringen av de kommunale boligene i Tollåsenga. Den langsiktige målsetting er tilnærmet full dekning når det gjelder tilrettelagte boliger for alle vanskeligstilte grupper ved utgangen av Dette gir muligheter for en gradvis utvikling og etablering av fremtidsrettede boliger samtidig som opptrappingen av nødvendige tjenester i tilknytting til boligene kan ha et realistisk økonomisk perspektiv. Ved revisjon av planen må man derfor legge til grunn at tilnærmet full behovsdekning skal være gjennomført i løpet av to planperioder. Tatt i betraktning de relativt store genererte behov på dette området og den underprioritering som flere av brukergruppene har vært gjenstand for, både på kommunalt og statlig nivå, er dette en ambisiøs målsetting som vil kreve systematiske prioriteringer og innsatser i årene framover Sentrale erfaringer fra gjennomføringsarbeidet En rekke brukergrupper har behov for hjelp til å skaffe tilpassende boliger og tjenester. Dette krever tilgang på varierte boligløsninger og tilstrekkelig og god koordinering av tjenestene. Opprusting og renovering av eksisterende kommunale boliger i Dalegt. 52 har gitt fullverdige boliger med god standard. Aktiv involvering og medvirkning fra beboerne i alle faser av renoveringen har vært et viktig virkemiddel for å utvikle større boevne, større mulighet for deltagelse i arbeid og aktivitet, samt forebygge institusjonsopphold. Omfattende samarbeid med Husbanken og Helsedirektoratet har gitt kommunen muligheter til å utvikle både nye boligløsninger og tjenester/tiltak til beboerne. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 14

15 Utfordringer knyttet til Tollåsengaområdet I vedtatt boligsosiale plan var det lagt føringer for en gradvis opprusting av de kommunale boligene i Tollåsenga. De kommunale utleieboligene i Tollåsenga består i dag av ca. 105 leiligheter. I første omgang ble det vedtatt at det skal gjennomføres en opprusting som skal gi 10 omsorgsboliger med fellesareal (boligfellesskap) for brukere innenfor psykisk helse. Tollåsengaområdet har i de siste årene vært preget av forfall og en negativ utvikling når det gjelder bomiljø og konflikter i forhold til nabolag mv. På bakgrunn av de erfaringene man har gjort de siste årene er det nå en faglig erkjennelse av at dersom man skal skape et tilstrekkelig grunnlag for rehabilitering, endring og nye tilpassende tjenester og tilbud i dette området, så er det nødvendig med en mer omfattende innsats og ikke minst en helhetlig plan for dette arbeidet. For å kunne utvikle en slik helhetlig plan, som både omfatter bygningsmessig rehabilitering/utforming og avklaring av brukertilbud/tjenester, samt utvikling av uteområder og andre bo og bokvaliteter mv. er det nødvendig med en tverrfaglig innsats fra mange aktører. Det ble derfor tatt initiativ til å søke om midler gjennom Husbanken (Kompetansemidler) til et forprosjekt hvor målsettingen er å komme frem til rammer og forutsettinger for å skape et nytt fremtidsrettet boligområde i Tollåsenga. 1.2 Mandat og organisering av planarbeidet Formannskapet vedtok i sak PS 09/116 føringer for mandat og organisering av arbeidet med revisjon av boligsosial handlingsplan. Det ble opprettet et nytt planutvalg som både har ledet revisjonsarbeidet og vært styringsgruppe for gjennomføring av forprosjektet i Tollåsenga. Følgende representanter ble oppnevnt: Maritta B. Ohrstrand (leder) Nora Korsnes Wårle (nestleder) Sven Erik Olsen Anton Monge Anette Thomsen Nora Korsnes Wårle ble i mai 2010 fritatt for videre politiske verv i forbindelse med flytting, og Sven Erik Olsen ble oppnevnt som ny nestleder i utvalget og Helena Havnen ble ny representant etter Korsnes Wårle. Som vararepresentanter ble oppnevnt: Marian Brennesvik Hansø Anne Elisabeth Nilssen Kirsten Skaret Gerhard Sæther Steinar Berge Planutvalget Foran fra venstre: Steinar Betten (vara), Maritta Ohrstrand, Anette Thomsen. Bak fra venstre Antor Monge og Sven Erik Olsen Steinar Betten ble i mai 2010 oppnevnt som ny vararepresentant og erstattet Anne Elisabeth Nilssen. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 15

16 Sekretariatsoppgavene for revisjonsarbeidet ble forutsatt delt mellom Utviklingsseksjonen, Bygg og eiendomsseksjonen og NAV. Prosjektleder Svein Arve Sivertsen fra NAV og spesialkonsulent Bjarne Sandvik fra Utviklingsseksjonen har hatt hovedansvaret for sekretariatsarbeidet. Det ble gitt følgende mandat for revisjonen: Utarbeide forslag til revidert boligsosial handlingsplan for perioden 2010 til 2013, herunder A) Gjennomføre en ajourføring av behov og justering av endringer/forutsetninger. Samordne tiltak i øvrige planer (Plan for psykisk helse og Plan for utbygging og utvikling av pleie- og omsorgstjenestene ). B) Gjennomføre forprosjekt for opprusting av de kommunale boligene i Tollåsenga og fremme forslag til helhetlig plan for renovering av dette området. C) Søke å klarlegge hvilke støtte og tilskuddsordninger, både når det gjelder investering og drift, en realistisk kan regne med de nærmeste årene og hvilke driftsmessige konsekvenser utbygginger og tiltak vil innebære. D) Foreslå tiltak for god samordning og rolleavklaring når det gjelder tildeling, oppfølging/tjenester og forvaltning/vedlikehold av boliger. E) Vurdere andre forhold som har betydning for realisering av fremtidige tiltak/tilbud til vanskelig stilte på boligmarkedet i vår kommune. F) Forslag til revidert plan bør foreligge høsten 2010 slik at tiltak og prioriteringer vurderes i forbindelse med budsjett 2011 og økonomiplan Arbeidet med revisjonen Planutvalget ble konstituert i desember 2009 og har til sammen hatt 14 arbeids- og drøftingsmøter. En rekke virksomheter, tjenester, etater mv har vært invitert til gruppens møter for å redegjøre for behov, problemstillinger og tiltak på det boligsosiale området. Blant annet har det vært gjennomført møter med følgende: NAV- og flyktningtjenesten Omsorgstjenesten og Tildelingstjenesten Enhet for psykisk helse Bygg og eiendomsseksjonen Husbankens Regionkontor i Trondheim Kristiansund Boligbyggelag Fra et av utvalgets mange arbeidsmøter I tillegg har utvalget under arbeidet innhentet ulike opplysninger om spesielle boligsosiale problemstillinger/vinklinger/tiltak både fra statlige, kommunale og andre aktuelle virksomheter. Utvalget har vært på befaring til utvalgte kommunale boliger/områder. Det foreligger referat fra alle utvalgets møter En helhetlig plan for Tollåsengaområdet En sentral del av utvalgets arbeid med revisjonen har vært å gjennomføre et eget delprosjekt for Tollåsengaområdet. Utvalget har vært styringsgruppe for dette arbeidet som har involvert en rekke aktører. Dette omfattende arbeidet førte også til at utvalget måtte be om forlenget frist for ferdigstillelse av planarbeidet og bystyret godkjente en slik forlengelse frem til Både gjennomføring av Tollåsengaprosjektet, organisering og forslag til tiltak er behandlet i eget kapittel kapittel 6 En helhetlig plan for Tollåsengaområdet. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 16

17 1.2.3 Avgrensing av målgrupper og samordning i forhold til andre planer I vedtatt boligsosial handlingsplan fra 2005 ble følgende målgrupper inkludert: Utviklingshemmede, personer med psykiske lidelser, rusmisbrukere, flyktninger og andre vanskeligstilte. Gruppen andre vanskeligstilte er personer i ulike livssituasjoner med spesielle utfordringer i forhold til å skaffe seg eller holde på en bolig. Dette kan være vanskeligstilte gravide/enslige forsørgere, familier i en separasjon - /skillsmissesituasjon, bostedsløse, vanskeligstilt ungdom/eldre. Mange i denne gruppen kan ha flere belastninger som gjør at de regnes som vanskeligstilt i forhold til bolig for eks lav inntekt og langvarig sykdom. Siden 2005 er det utarbeidet og vedtatt en rekke planer som omhandler disse målgruppene: Plan for psykisk helse hvor det blant annet er anslått behovet for boliger for denne gruppen i årene fremover. Plan for boliger og tjenester for utviklingshemmede hvor boligbehov og tjenester er foreslått. Plan for utbygging og utvikling av pleie- og omsorgstjenesten hvor behovet for utbygging av omsorgsboliger mv. for personer med pleie- og Komsorgsbehov er foreslått. I alle tre planene er det foreslått tiltak som berører mandatet i revisjon av boligsosial handlingsplan. Kristiansund kommune Forslag til revisjon av FORSLAG TIL PLAN FOR BOLIGER OG TJENESTER FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING Opptrappingsplan psykisk helse FORSLAG TIL KORTSIKTIGE TILTAK( ) OG LANGSIKTIGE TILTAK ( ). Plan for videre utbygging og utvikling av pleie- og omsorgstjenestene I plan for psykisk helse er det foreslått et bofellesskap i Tollåsenga for 10 personer med behov for heldøgnstjenester. Samt at det foreslås at ytterligere boliger i dette området bør legges til rette for denne målgruppen. I plan for boliger og tjenester for utviklingshemmede er det også foreslått at det bør vurderes å legge til rette for 4 til 6 boliger for disse brukerne i Tollåsenga området. I plan for utbygging og utvikling av pleie- Desember og omsorgstjenesten er det foreslått å etablere 20 omsorgsboliger for eldre i Tollåsenga området. Planutvalget har derfor funnet det naturlig at boligbehov både til utviklingshemmede og eldre er holdt utenfor dette revisjonsarbeidet. De sentrale målgrupper har derfor vært personer med psykiske lidelser, rusmisbrukere, flyktninger og andre vanskeligstilte. I den grad tilbud til disse målgruppene er innarbeidet i andre planer har planutvalget tatt hensyn til dette og samordnet tiltakene i sine forslag Føringer i kommuneplanen Kommuneplanen legger en rekke føringer for kommunens utvikling fram mot Når det gjelder boligbygging er det i forbindelse med kommuneplanen gjennomført kartlegginger som viser at det er arealer for mellom 1600 og 3000 boliger. Spredt utbygging og små boligfelt er ikke tatt med i dette. I perioden frem til 2020 er det fra befolkningsprognosen grovt anslått et boligbehov på 1500 boliger. I videre utbygging vil kommunen legge vekt på universell utforming ved planer for utbygging av boligområder og at det innføres krav som fastsetter hvor stor andel av boligene i det enkelte boligfelt som skal tilfredstile kravene til universell utforming. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 17

18 I kommuneplanen blir det også fremhevet økt satsing på bedring av levekår for utsatte grupper. I tråd med dette er det igangsatt et større utredningsarbeid som skal gi grunnlag for et bredt og langsiktig arbeid med levekårsutfordringene. Boligsosialt arbeid og boligsosiale tiltak vil naturlig være knyttet opp mot denne satsingen. Utsikt fra Sommero/Gløsvågen Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 18

19 Kapittel 2 2 STATENS MÅL OG FØRINGER FOR DEN KOMMUNALE BOLIGPOLITIKKEN 2.1 Visjoner, mål og strategier Det overordnede mål for statens boligpolitikk ble allerede trukket opp i stortingsmelding nr. 23 ( ) om boligpolitikken og visjonene er at alle skal kunne bo trygt og godt. Hovedmål og strategier har blant annet vært: Legge til rette for et velfungerende boligmarked Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder 2.2 Oppgaver og ansvar i boligpolitikken Som på så mange andre samfunnsområdet er ansvaret for utforming og gjennomføring av boligpolitikken delt mellom tre hovedaktører: Statlige myndigheter har som hovedoppgave å utforme sentrale mål, fastsette lover og andre rammebetingelser, tilby gunstige finansierings- og støtteordninger og stimulere til forskning og utredningsvirksomhet. Kommunene har hovedansvaret for den praktiske gjennomføring av boligpolitikken. De skal gjennom sitt planarbeid sørge for arealer, infrastruktur og til dels stimulere til bygging av nye boliger og vedlikehold av eksisterende. Kommunene har hovedansvaret for å realisere målsettingene i det boligsosiale arbeidet og fremskaffe boliger til dem som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Private aktører ivaretar prosjektering og oppføring av boliger, samt forvaltning, vedlikehold og utbedring av deler av boligmassen. Kommunens lovmessige ansvar for å skaffe og tilrettelegge boligtilbud er først og fremst knyttet til deler av befolkningen med særskilte behov. Disse kan grovt deles inn i følgende tre hovedgrupper: Eldre og funksjonshemmede med omsorgsbehov Andre vanskeligstilte på boligmarkedet Tjenestemenn, (prester, turnuskandidater og lignende) I Lov om sosiale tjenester i Arbeids og velferdsetaten heter det i paragraf 15 Kommunen i Arbeids og Velferdsetaten skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. I samme lovs paragraf 27 heter det Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig bolig for dem som ikke klarer det selv. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 19

20 2.3 Boligsosiale handlingsplaner Staten har over flere år lagt ned et betydelig arbeid for å stimulere kommunene til å utarbeide tverrsektorielle, boligsosiale handlingsplaner. Staten ved Husbanken har ansett dette som et viktig virkemiddel for å utvikle en helhetlig boligpolitikk og dreie fokus fra den tradisjonelle tekniske innfallsvinkelen til boligspørsmål til et velferdsmessig perspektiv. Utvikling av boligsosial planlegging og boligsosialt arbeid har derfor vært et sentralt virkemiddel for å få en mer målrettet innsats mot vanskeligstilte grupper på alle nivå. Statens planer, føringer og satsinger de siste årene har derfor vært innrettet mot at virkemidler og tiltak må sees i en sammenheng og at disse er rettet både mot kommuner, personer og hushold og at de kommunale virkemidler omfatter alt fra økonomiske støtteordninger til oppfølgingstjenester og veiledning. Siden vår kommune utarbeidet og vedtok den første boligsosiale planen har staten utviklet og forsterket de føringer og innsatser som ble lagt til grunn for dette arbeidet. Boligsosiale handlingsplaner ansees fremdeles som et av de mest sentrale virkemidler for å nå viktige målsettinger i boligpolitikken. 2.4 Statlige utredninger og satsinger Allerede i St.meld. nr. 6 ( ) Tiltaksplan mot fattigdom ble det fremmet flere forslag til virkemidler for å sikre vanskeligstilte gode og nøkterne boliger. Dette ble videreført i den nye boligmeldingen (St.meld. nr. 23) og samtidig ble det foreslått bevilgninger til videreføring av tiltak mot bostedsløshet, større satsing på universelt utformede boliger, støtte til etablering av sosiale utleieboliger, samt en forsterking av innsatsen for å sikre kvalitet på alle plan i boligutformingen (miljøvennlige boliger, tilgjengelighet og universell utforming, samt byggeskikk og estetikk). I tillegg ble Husbankens tradisjonelle støtteordninger endret noe. Dette gjelder både tilskudd til utleieboliger, tilskudd til kjøp av egen bolig, tilskudd til utbedring/tilpassning og bostøtten jfr. for øvrig kap. 4 Statens handlingsplan mot fattigdom er blitt videreført i hele perioden og med utvikling av nye virkemidler. Tiltak fra fire ulike departementer har vært forsøkt samordnet for å utvikle en helhetlig politikk i forhold til målgruppene. Både bolig, tjenester og kompetanse/metodeutvikling har vært viktige satsingsområder i dette arbeidet. I 2004 kom også en omfattende utredning om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren NOU nr. 22 Velholdte bygninger gir mer til alle. I denne utredningen foreslås en rekke tiltak, blant annet lån og tilskudd for å få til en bedre forvaltning av den kommunale boligmasse. Prosjektet På vei til egen bolig har vært regjeringens strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Denne satsingen har hatt flere ulike virkemidler for å stimulere til igangsetting av prøve, - utviklings- og forskningsprosjekter i kommunene. Selv om noen av støtteordningene har vært rettet mot de store byene er det også avsatt bevilgninger hvor alle kommunene kan søke om midler. Blant annet tilskudd til oppfølgingstjenester i bolig, tiltak for å redusere utkastelser, ut av fengsel til egen bolig, ut av behandlingsinstitusjon til egen bolig, bedre kvalitet ved døgnovernatting, kartlegging av bostedsløshet, samarbeidsprosjekt mellom kommuner og opprettelse av kontaktfora m.v. Kristiansund kommune har fått flere tilskudd gjennom denne ordningen blant annet til oppfølgingstjenester i bolig og tiltak for å redusere utkastelser. Den statlige satsingen På vei til egen bolig har vært gjenstand for en omfattende evaluering. Evalueringene viser at mange av målene er nådd. Samtidig påpekes at mangel på boliger er den viktigste hindringen for å nå de nasjonale målene i strategien. Evalueringens konklusjoner og anbefalinger peker også på følgende: Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 20

21 Husbanken i samarbeid med kommunene må intensivere arbeidet med å spre kunnskap om de ordinære boligsosiale ordningene - startlån, tilskudd og bostøtte og gi mer målrettet veiledning og informasjon om hvordan disse ordningene kan brukes for å hjelpe ulike vanskeligstilte brukere på boligmarkedet. Det anbefales også at det utarbeides kriterier som skiller midlertidig akuttilbud døgnovernatting/hospits klarere fra overgangstilbud med mer permanente boligløsninger. Det anbefales også at det er behov for en tilsynsmyndighet som følger opp hvordan kommunene følger opp sine forpliktelser til å bistå til å skaffe bolig til personer og husstander som ikke klarer dette selv. I tillegg understrekes behovet for sterkere satsing på booppfølging for disse målgruppene. (Dyb m.fl.(2008)- På vei til egen bolig Evaluering av nasjonal strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet ( ) 2.5 Husbanken som sentral samarbeidspart Husbanken er fortsatt en av de viktigste aktører for å nå de boligpolitiske mål. Husbanken har i de siste årene fått en styrket rolle som sentral støttespiller for kommunene i det boligsosiale arbeidet. I tildelingsbrevet til Husbanken fra Kommunal og regionaldepartementet for 2011 er det blant annet understreket følgende satsinger: Husbanken skal ha en langsiktig og strategisk tilnærming til kommunene og prioritere de som har de største boligsosiale utfordringene. En slik målrettet og systematisk tilnærming skal bidra til at kommunene kan gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet, og bidra til å øke effektiviteten av de statlige virkemidlene. Arbeidet med å forebygge og motvirke bostedsløshet skal være en sentral del av innsatsen rettet mot kommunene. Kristiansund kommune har hatt et omfattende samarbeid med Husbanken knyttet til gjennomføring av den boligsosiale handlingsplanen. Vår kommune er nå en av satsingskommunene i regionen og det er inngått en egen samarbeidsavtale mellom Husbanken og kommunen. Dette er nærmere omtalt i kapittel Nytt statlig boligutvalg I oktober 2010 oppnevnte regjeringen et nytt utvalg med ordfører Bjørn Arild Gram som leder. Dette utvalget skal drøfte og gi tilrådninger om oppgaver og utfordringer i den sosiale boligpolitikken i årene fremover. Utvalget skal både vurdere boligens rolle i et velferdspolitisk perspektiv, kommunenes rolle i denne sammenhengen og den statlige styringen av boligpolitikken. Av særlige oppgaver skal utvalget vurdere boligbehov spesielt til personer med funksjonssvikt, unge i etableringsfasen, flyktninger, bostedsløse og økonomisk vanskeligstilte generelt. Utvalgets mandat indikerer at regjeringen ønsker å gå videre, og utvide tiltakene for å skaffe varierte og gode boliger for vanskeligstilte, forebygge bostedsløshet og ha et spesielt fokus på boliger for fattige barnefamilier. I mandatet blir det også slått fast at tiltak for å sikre at kommunene disponerer tilstrekkelige boliger med tilrettelagte tjenester blir utredet og at utvalget vil komme med forslag til å styrke samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Utvalget skal legge fram sitt forslag i løpet av juni 2011 med stortingsbehandling høsten 2011 eller våren Dette arbeidet vil derfor kunne ha betydning for kommunens boligsosiale tiltak som blir iverksatt fra Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 21

22 Kapittel 3 3 DAGENS BOLIGTILBUD OG AJOURFØRING AV BEHOV 3.1 Bruken av den kommunale boligmassen Pr disponerte kommunen 623 boliger til ulike formål, og som kan deles i to hovedgrupper: Gruppe A 313 boliger, Omsorgsboliger og andre tilrettelagte boliger. Gruppe B 310 boliger, Øvrige utleieboliger uten spesiell tilrettelegging: Totalt 623 boliger Omfatter kommunens omsorgsboliger og andre boliger med tilnærmet omsorgsboligstandard som boligene på Barmannhaugen eldresenter, Oma mv. De fleste av disse boligene tildeles eldre og funksjonshemmede med ulike pleie og omsorgsbehov. Omfatter resterende kommunale boliger fra boligene i Tollåsenga til borettslagsleiligheter og andre boliger spredt rundt i byen. Disse boligene tildeles til ulike vanskeligstilte. I tillegg har kommunen 27 baser og 5 avlastningsboliger. Pr besto kommunens boligmasse av følgende leiligheter: Fordeling av leiligheter og standard for de kommunalt disponerte boliger pr Tilnærmet livsløpsstandard: (A) Ikke tilrettelagt bolig: (B) Sum boliger type A + B: 1-roms roms roms roms roms roms roms roms roms 1 1 Sum Oversikten viser at kommunen har et variert tilbud av leiligheter og boenheter. Et overveiende flertall (ca. 60 %) av de kommunale boligene er toroms leiligheter knyttet til omsorgsboliger, bofellesskap eller som andelsleiligheter i borettslag mv. De fleste av disse er knyttet opp mot personellbaser og fellesareal. Over halvparten av boligene er oppført eller renovert etter I september i 2008 ble oppgraderingsbehovet for m2 (BTA) kommunalt eide boliger i Kristiansund anslått til 155 mill kroner, jf KS-rapporten Vedlikehold i kommunesektoren fra forfall til forbilde. Etter september 2008 har kommunen solgt Freiveien 92b, 92c og 92d (Arken) med 14 utleieenheter og kjøpt 8 nye boliger med til sammen 15 utleieenheter. Oppgraderingen av Dalegata 52a og 52b var igangsatt og regnet som gjennomført i forbindelse med KS-rapporten. Bygg og Eiendom er i ferd med å gjennomgå hele bygningsmassen på nytt, for å få mer spesifiserte og oppgraderte tall på kommunens vedlikeholdsbehov. Det oppgraderte vedlikeholdsbehovet for skolene og barnehagene stemmer godt overens med tallene fra KS-undersøkelsen i For tiden pågår arbeid med vedlikeholdsplan for kirkebyggene. Estimatet for vedlikeholdsetterslepet for de kommunalt eide boligene er 155 mill kr (2008 kroner). Det budsjetteres med begrensede midler til planlagt vedlikehold av kommunens bygningsmasse, men boligene blir innvendig vedlikeholdt ved hver inn og utflytting. Vedlikehold av bygningene kommer gjerne i form av kjøp, salg, fornying som en konsekvens av investeringsprosjekter, samt ikke planlagte hms - tiltak. Det samme gjelder for kommunens boliger. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 22

23 3.2 Boligtildeling og eierforhold Med virkning fra har enhet for Tildeling og koordinering overtatt ansvaret for all boligtildeling i kommunen. De aller fleste av kommenes boliger er utleieboliger. 40 beboere er andelseiere i borettslag, men kommunen har vedtektsfestet tildelingsrett. 11 boliger er leid hos private Stiftelser Til sammen 38 leiligheter er organisert i kommunale stiftelser. Dette gjelder følgende stiftelser: Stiftelsen Frei Utleieboliger, Sæterhaugen (12 boliger). Styret i stiftelsen har søkt om oppløsning og det legges opp til at beboerne får tilbud om å overta sine respektive leiligheter som selveiere. Stiftelsen Omsundet Trygdeboliger, Sæterhaugen 44A og 44B, (4 boliger + base-/aktivitetsareal) Stiftelsen Frei Trygdeboliger, Kårhaugen (10 boliger) Grimsteds stiftelse, Langveien (12 boliger) I prinsippet er det styrene for de enkelte stiftelser som tildeler boligene. Med bakgrunn i at kommunen nå har samlet all tildeling av boliger bør det gjennomgås om tildeling av boliger i stiftelsene også kan samordnes bedre. 3.3 Tildelingsgrunner Tabellen nedenfor viser tildelte leiligheter og tildelingsgrunner pr Antall av totale Hovedtildelingsgrunn: Andel i % boliger 18 Fysisk funksjonshemmede 3 % 79 Mennesker med utviklingshemming 13 % 60 Mennesker med psykiske lidelser 10 % 208 Behov for pleie og omsorg 35 % 57 Mennesker med rusmiddelavhengighet 10 % 57 Andre vanskeligstilte på boligmarkedet jf. lov om sosiale tjenester. (Økonomisk 10 % vanskeligstilte, enslige forsørgere, barnevern, krisesituasjoner, etc) 109 Flyktninger 18 % 8 Tjenestemenn og prester 1 % 27 Ledige leiligheter pr Totalt 3.4 Søknader om bolig I 2010 mottok kommunen 224 søknader om bolig. Av disse er 124 søknader knyttet til pleie og omsorgsformål for eldre og funksjonshemmede, mens 100 gjelder andre vanskeligstilte boligsøkere. Av de samlede søknader er 200 fra husstander/personer som ikke bodde i kommunalt disponert bolig på søknadstidspunktet. 110 personer fikk innvilget søknad om bolig i 2010, mens 59 fikk avslag. Til sammen 55 personer står på venteliste til kommunal bolig pr. utgangen av Gjennomgang av kommunens søknadsmasse viser følgende hovedtendenser: Søkere til omsorgsboliger og tilsvarende har vært stabil Søkere med rusmiddelavhengige har økt Også mennesker med psykiske lidelser utgjør en økende del av søknadsmassen Andelen flyktninger i kommunalt disponerte boliger har økt Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 23

24 Andelen unge søkere (18-24 år) med sammensatte vansker har også økt Andelen søkere til akutt og korttidsboliger har økt Andel personer uten bolig på søknadstidspunktet (bostedsløse) er økt Også andre kartlegginger og registreringer som er gjennomført i forbindelse med revisjonsarbeidet bekrefter de hovedtendenser som er nevnt overfor. 3.5 Dagens tilbud/disponering og foreløpig oppsummering av behov på kort og lengre sikt Målgrupper/brukere Gruppe A (Omsorgs- og tilrettelagte boliger) Dagens dekning Gruppe B (Boliger uten tilrettelegging) Sum Kortsiktige behov (I handlingsplan perioden ) Langsiktige behov (I perioden ): Eldre med pleie og omsorgsbehov *) Jfr. egen plan Personer med utviklingshemming *) Jfr. egen plan Personer med psykiske lidelser Vurderes ved rullering Fysisk funksjonshemmede Personer med flyktningebakgrunn til 100 Egen utredning til bystyret Personer med rusmiddelavhengighet Vurderes ved rullering Andre vanskeligstilte Vurderes ved rullering Tjenestemenn og prester 8 8 Ledige leiligheter Sum *) Inngår ikke som målgruppe for revisjonen Kartleggingen viser at kommunen har behov for å skaffe/legge til rette for ca. 140 til 170 nye boliger i perioden for å dekke behovet til de målgrupper som inngår i denne planen og som kommunen har et ansvar for å bistå med bolig. Det er tre forhold som vil kunne virke inn på behovet for boliger og hvordan dette kan dekkes i de nærmeste fire årene. 1. For det første er det foreløpig noe usikkert hvor stor reduksjon i antall leiligheter en ombygging og fornyelse i Tollåsenga vil innebære. I de utredningene som foreligger viser en reduksjon på omlag boliger fra 105 til Denne reduksjonen må kompenseres. 2. For det andre er det noe usikkerhet knyttet til hvor mange flyktninger kommunen vil motta og hvilken familiestatus fremtidige flyktninger vil ha. 3. Det tredje forholdet er knyttet til muligheten for å bistå flere personer som i dag leier en kommunal bolig til å skaffe seg en eid eller leid bolig på det private markedet. Det samme gjelder for vanskeligstilte personer som søker kommunal bolig. Alle tre ovennevnte forhold er nærmere omtalt i punktene nedenfor. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 24

25 Boliger til personer med psykiske lidelser Det er anslått at det er behov for 25 til 30 boliger for personer med psykiske lidelser og hvor om lag 15 personer har behov for en tilrettelagt bolig med heldøgns bistand og tilsyn. De resterende 10 til 15 personer har behov for regelmessig oppfølging og bistand, men vil med oppfølging kunne enten eie sin egen bolig, eller leie en tilpasset kommunal/privat utleiebolig. Når det gjelder den førstnevnte gruppen er det allerede vedtatt at det skal etableres 10 plasser i boligfellesskap i Tollåsenga Personer med rusmiddelavhengighet Det er kartlagt at det er behov for 25 til 30 tilrettelagte boliger i perioden og at minst 5 av disse trenger tilrettelagt bolig med daglig bistand og tilsyn (i hovedsak ungdom mellom år). De øvrige har variert behov for oppfølging og tilsyn og det er anslått at det er 10 boliger i ulike størrelser som spesielt kan brukes i forbindelse med ettervern og overgangssituasjoner (utskrivelse fra institusjon, løslatelse fra fengsel, personer under rehabilitering/ behandlingsprogram mv.) Boliger til Flyktninger Personer med flyktningebakgrunn disponerer i dag 109 kommunale boliger. For 2011 har bystyret vedtatt at det skal tas imot 35 nye flyktninger. I de tre forutgående årene har kommunen tatt imot henholdsvis 67 personer i 2008, 75 personer i 2009 og 50 personer i Familiegjenforening er inkludert i disse tallene. Bosetting av flyktninger og vedtak om antall har vært behandlet hvert år av bystyret på bakgrunn av henvendelser fra IMDI. Dette har medvirket til at det har vært vanskelig å anlegge en langsiktig strategi for å fremskaffe boliger for flyktninger. Dette har også innvirket på arbeidet med å skaffe hensiktsmessige boliger til denne gruppen. Fra år til annet har det vært store svingninger når det gjelder hvor mange boliger kommunen har måttet skaffe og det har vært avhengig av om det har vært overveiende enslige eller familier som kommunen har bosatt. I de siste årene er det anskaffet relativt få nye boliger og andelen som har fått sin førstegangsbolig gjennom tildeling av en ordinær kommunal utleiebolig har derfor økt vesentlig. Det har også vist seg vanskelig å skaffe utleieboliger på det private markedet, og dersom kommunen skal opprettholde mottak av et tilsvarende antall flyktninger i årene fremover må det anskaffes nye boliger ved nybygging eller kjøp. Opplysninger fra IMDI indikerer at 80 % av flyktingene er enslige og at færre enn tidligere har familie i hjemlandet. Dersom en tar utgangspunkt i at kommunen skal ta imot 35 flyktninger årlig vil det være behov for å anskaffe fra 80 til 100 boliger i perioden 2011 til Et sentralt spørsmål for planutvalget har vært hvordan kommunen skal forholde seg til dette fremover? Et alternativ vil være at en ikke foreslår spesielle tiltak eller føringer, men at bosetting av flyktninger og fremskaffelse av boliger til enhver tid må tilpasses (egen sak) det antall flyktninger som bystyret vedtar å bosette. Et annet alternativ er at en foreslår føringer for hvordan dette arbeidet skal legges opp og hvilke langsiktige strategier og tiltak som bør følges for at dette skal være vellykket. I tilfelle må det anslås at det skal anskaffes et vist antall vært år i handlingsplansperioden og at det startes en konkret planlegging for hvordan denne anskaffelsen skal gjennomføres. Anskaffelse av boliger kan for eksempel skje gjennom følgende: Kommunen kjøper andeler i borettslag hvor man ikke har oppfylt 10 % muligheten for kommunale andeler Kommunen inngår avtaler med utbyggere som kan føre opp et vist antall boliger i løpet av fireårs perioden Kommunen kan også sikre tomteareal og selv føre opp boliger for denne målgruppen Det gjøres en mer systematisk innsats for at flyktninger kan enten leie eller kjøpe egen bolig i det private markedet Sannsynligvis må alle disse mulighetene utnyttes for å kunne skaffe boliger både til flyktninger og andre vanskeligstilte som har behov for boliger i handlingsplansperioden. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 25

26 3.5.3 Andre vanskeligstilte Her er det anslått et behov for ytterligere 10 boliger ut over det antallet som disponeres i dag. Spesielt er det behov for leiligheter av varierende størrelse i vanlige boligområder for vanskeligstilte familier med barn. Både kjøp av borettslagsleiligheter, nybygging og øremerking av hensiktsmessige leiligheter som kommunen allerede disponerer kan være reelle alternativer for å sikre behovet for familieleiligheter Behovet for småhusetableringer Over flere år har kommunen registrert store utfordringer med å skaffe egnede boliger til noen vanskeligstilte boligsøkere. Dette gjelder i særdeleshet beboere som har en adferd og livsførsel som medfører at de har vanskeligheter med å bo i nærheten av andre mennesker. Bystyret vedtok i 2009 å avsette investeringsmidler til fire slike boliger. Frem til nå er det etablert tre slike tilbud og det fjerde er under etablering. En hovedutfordring har vært å finne egnede tomtearealer, jfr. for øvrig pkt.5. I handlingsplanperioden er det kartlagt at det er behov for ytterligere seks småhus. Etablering av småhus forutsetter et nært samarbeid med den enkelte beboer og alle som får tildelt slik bolig må forplikte seg til individuell oppfølging i boligen Korttidsboliger og gjennomgangsleiligheter Kommunen disponerer i dag fire korttidsboliger/gjennomgangsleiligheter for vanskeligstilte boligsøkere. Dette har vist seg å være alt for få og det er derfor behov for å øke antall korttidsleiligheter i perioden. Kommunen registrerer et økende antall reelt bostedsløse (primært i aldersgruppen år) og som har behov for midlertidig husvære i en overgangssituasjon. En stadig økende andel av disse bør ha tilsyn og oppfølging og vanlige hospits/pensjonat er ikke et tilfredsstillende tilbud. I løpet av perioden bør kommunen etablere minst seks slike korttidstilbud og dette kan blant annet legges til renoverte boliger i Tollåsenga. Inntil disse står ferdige må det etableres midlertidige løsninger ved å benytte tilgjengelige kommunale leiligheter og med mulighet for bistand og tilsyn. En slik midlertidig løsning kan være å bruke to leiligheter i tilknytning til boligfellesskapet som enhet for psykisk helse driver i Tollåsenga. Ved Bergan boligfellesskap er det også korttidsleiligheter Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 26

27 3.6 Planutvalgets forslag, føringer og prioriteringer for bruk og utvikling av den kommunale boligmassen Hovedmål for det boligpolitiske og boligsosiale arbeidet Planutvalget vil foreslå at de visjoner, mål og strategier som regjeringen har trukket opp også er styrende for kommunens arbeid. Dette innebærer at alle innbyggere i kommunen skal kunne bo trygt og godt og at følgende boligpolitiske og boligsosiale føringer legges til grunn: Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Øke antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger Samordne og utvikle tjenester og boveiledning slik at flest mulig kan leve et verdig liv Dette innebærer at følgende prinsipper skal være styrende for arbeidet: Det må sørges for tilstrekkelige, varierte og rimelige boliger slik at færrest mulig stenges ut av markedet Kommunen må ha særskilt fokus på tilrettelagte boliger og individuell oppfølging av de mest vanskeligstilte innbyggerne i kommunen. Alle som har mulighet for det skal ved hjelp av statlige og andre virkemidler få hjelp til å bo i en eiet bolig Utvikling og bruk av de kommunale boliger Planutvalget har vært opptatt av at de føringene som ble lagt til grunn i vedtatte plan også blir fulgt opp fremover. Planutvalget slutter seg derfor til de hovedføringer som er lagt i tidligere boligsosial plan og som innebærer at kommunen fremdeles må disponere det antall boliger som man har i dag og at antallet må økes gradvis iht. de behov som er kartlagt. Dette medfører også at kommunen fortsatt må legge hovedvekt på å ha et variert tilbud av boliger for å kunne dekke de behov som de ulike vanskeligstilte grupper har for en god bolig. Utvalget har også lagt vekt på at de kommunale boligene i Tollåsenga og i Freiveien må prioriteres når det gjelder rehabilitering og modernisering. Arbeidet med å omstrukturere de deler av boligmassen som har den dårligste standarden og er uhensiktsmessig for dagens behov må fortsette. En samling av all tildeling av kommunale boliger til Enhet for Tildeling og koordinering gir muligheter for en god og samordnet bruk av boligene. I forbindelse med utredning og tildeling av boliger må en sikre at de mest vanskeligstilte får tilbud om bolig og at avtaler og oppfølging stimulerer til at de som har muligheter kan få hjelp til å skaffe sin egen bolig. For å kunne få større gjennomstrømming i den kommunale boligmasse må det etter utvalgets vurdering settes i verk ulike tiltak for å bistå flere vanskeligstilte over i en eid eller leid bolig på det private markedet. Jfr. tiltak under Kap. 4. På bakgrunn av de kartlegginger og gjennomganger som er gjort i forbindelse med revisjonsarbeidet legger utvalget til grunn at det er behov for utbygging og etablering av nye boliger for følgende målgrupper/brukere: Personer med rusmiddelavhengighet Det er behov for 25 til 30 boliger i perioden og at minst 5 av disse bør være tilrettelagte boliger med daglig bistand og tilsyn. Utvalget vil foreslå at størstedelen av dette behovet dekkes ved rehabilitering i Tollåsenga og ved endret bruk av noen av dagens boliger. Restbehovet (5 til 7 boliger) foreslås dekket ved nybygging ev. kjøp av boliger. Boliger til flyktninger Utvalget vil peke på at det i de siste årene har vært knyttet særlige utfordringer til å skaffe tilstrekkelige og hensiktsmessige boliger i forbindelse med bosetting av flyktninger. For å kunne skaffe tilstrekkelige boliger i forbindelse med bosetting de nærmeste årene mener utvalget at det må legges en plan for denne perioden. Med bakgrunn i de behovsanslag som er utarbeidet vil det være behov for 80 til 100 boliger til denne målgruppen i perioden. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 27

28 Flyktninger disponerer allerede 18 % av den samlede kommunale boligmasse og en stor del av tilveksten må skje gjennom nyanskaffelser. Utvalget vil foreslå at det utarbeides en plan for anskaffelse av minst 15 nye boliger årlig i perioden og at man i denne planen vurderer og konkretiserer følgende muligheter for å skaffe boliger: At kommunen kjøper andeler i borettslag hvor man ikke har fylt opp 10% muligheten for kommunale andeler. Kommunen inngår avtaler med utbyggere som kan føre opp et visst antall boliger i løpet av fire års perioden. Kommunen benytter eget tomteareal og er ansvarlig for oppføring av boliger Det gjøres systematiske innsatser for at flyktninger enten kan leie eller kjøpe egen bolig i det private markedet Ansvaret for utarbeidelse av denne planen foreslås lagt til kommunens boligsosiale arbeidsgruppe og med Bygg og eiendom som gjennomføringsansvarlig for planen. Denne planen bør rulleres årlig og behandles i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Utvalget mener at et sentralt mål for kommunens bosettingsarbeid bør være at alle flyktninger har skaffet seg en egen bolig i løpet av de 5 årene de har status som bosettingsflyktninger og kommunen får tilskudd. Andre vanskeligstilte Det er anslått at det er behov for 10 nye boliger ut over det antallet som disponeres i dag og at det spesielt er behov for 3 til 5 roms leiligheter. Utvalget vil foreslå at det anskaffes 2 leiligheter for hvert av årene i perioden og at dette skjer ved kjøp av borettslagsleiligheter/rekkehus (8) og omdisponering av kommunale leiligheter (2). Småhus Utvalget vurderer at det er nødvendig å fortsette utbyggingen av dette tilbudet til vanskeligstilte boligsøkere med spesielle behov. Utvalget vil foreslå at det etableres 2 småhus i året i perioden 2012 til Det foreligger allerede godkjennelse for plassering på kommunalt areal i Pilotveien. Det må også utredes muligheter for plassering på kommunalt areal på Nordlandet (tidl. sykehjemstomt) og på kommunalt areal på Rensvik. Korttids og gjennomgangsleiligheter de kartlegginger som er foretatt viser at det er et økende behov for kortids- og gjennomgangsleiligheter. Utvalget mener at det både er behov for å øke kapasiteten og få bedre tilpassede løsninger for vanskeligstilte som har akutt behov for bolig. Utvalget vil foreslå at det etableres 6 nye kortidsleiligheter i perioden og disse legges til renoverte boliger i Tollåsenga. Ved avtaler og oppfølging må det legges opp til en så rask overføring til varig tilbud som mulig. I påvente av etablering av nye kortidstilbud må det midlertidig benyttes tilgjengelige kommunale leiligheter og med mulighet for bistand og oppfølging. Utvalget vil peke på at en midlertidig løsning kan opprettes ved å benytte to leiligheter i tilknytting til boligfellesskapet som drives av enhet for psykisk helse i Tollåsenga. Bruk av leiligheter i kommunale stiftelser Det er ca. 38 leiligheter som i dag drives av kommunale stiftelser. Tildeling av disse leilighetene skjer gjennom stiftelsenes respektive styrer. Utvalget vil foreslå at det nedsettes en arbeidsgruppe med representanter fra styrene, tildelingstjenesten og Bygg- og eiendomsseksjonen for å vurdere muligheten for å samordne tildeling og bruken av disse leilighetene til vanskeligstilte søkere. En bedre samordning vil kunne gi et økt tilbud til kommunens prioriterte målgrupper av vanskeligstilte boligsøkere. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 28

29 Kapittel 4 4 BRUKEN AV DE STATLIGE VIRKEMIDLER 4.1 Husbankens økonomiske virkemidler Det er Husbanken som forvalter de fleste av de statlige økonomiske boligvirkemidlene. De sentrale økonomiske virkemidlene er bostøtte, boligtilskudd og startlån Bostøtte Bostøtte er den statlige økonomiske støtteordningen som skal sikre de med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. Alle kan søke om bostøtte og boligen må være helårsbolig med bad/wc og med muligheter for matlaging og hvile. Bostøtten ble lagt om fra juli 2009 for å tilpasse regelverket til alle vanskeligstilte på boligmarkedet. Som det går fram av tabellen nedenfor har forbruket av bostøtte økt i Kristiansund og vi har nå et tilskudd pr. innbygger på 792 kr pr. år (2010). Dette ligger over landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Det har vært arbeidet systematisk for å markedsføre bostøtteordningen og sikre at de som har rettigheter også benytter ordningen. Det er viktig å videreføre dette arbeidet. Målrettet informasjonsarbeid og god kunnskap om bostøtte hos de som jobber med målgruppene er de viktigste tiltakene for å nå nye søkere. Undersøkelser viser fremdeles at en andel søkere med rettigheter aldri søker bostøtte. Gode rutiner i hele det kommunale tjenesteapparat er sentralt i dette arbeidet. Blant annet at: NAV bidrar til at alle mottakere av økonomisk sosialhjelp må søke om bostøtte Flyktningekontoret sørger for at alle på introduksjonsstønad søker bostøtte Bygge og eiendomsseksjonen sørger for rutiner som bidrar til at de som flytter inn i kommunale boliger søker bostøtte Sørge for god kunnskap om bostøtte hos alle som jobber i førstelinjetjenesten i kommunen Opplæring av personalet som yter tjenester i hjemmet, for eksempel hjemmetjenesten og boveiledere, slik at de kan hjelpe beboerne å søke bostøtte Aktiv bruk av kommunens nettsider er også et viktig tiltak for å nå fram med god informasjon om bostøtte Startlån Startlån er en låneordning for personer som har problemer med å skaffe egenkapital for å etablere seg på boligmarkedet. Kommunene tildeler startlånene. Lånet kan gis både til kjøp av bolig og til refinansiering. Lånet kan også finansiere hele boligkjøpet eller være topplån der andre gir grunnfinansieringen. Boligen det gis lån til skal være nøktern, egnet og rimelig i forhold til antall beboere og lokalt prisnivå. Det er opp til den enkelte kommune å avgjøre om lånet skal innvilges og hvor stort lånet blir. Kommunen kan også gi tilskudd som supplement til lånet for å redusere låneopptaket. Oppsummeringstabellen på side 14 viser at Kristiansund kommune i 2010 økte startlånsutbetalingene fra vel 25 mill. kroner i 2009 til 30 mill. kroner i Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 29

30 4.1.3 Startlån erfaringer og praksis Flere kommuner har i de siste årene hatt en mer offensiv praksis nå det gjelder startlån og tilskudd. Det har vært ulike årsaker til dette, men kommuner som har få kommunale uleieboliger (eks. Malvik kommune) har satset sterkt på at flere vanskeligstilte kan eie sin egen bolig. Også kommuner som ønsker en økt gjennomstrømning i kommunal boligmasse har økt innsatsen for å få til dette. Blant annet har kommunene anledning til å fravike 20 % regelen for startlån ved finansiering av bolig. En fleksibel utnyttelse ved fullfinansiering, delfinasiering med annen prioritet, som refinansiering av annen type gjeld. Dette i kombinasjon med bostøtte og andre tilskuddsordninger kan gi husstanden en ny start og spare kommunen for utgifter. Konsulentfirmaet Econ Poyry har på oppdrag fra Kommunal og Regionaldepartementet gjennomført en undersøkelse om bruken av startlån i norske kommuner. En viktig del av denne rapporten har vært å synliggjøre økonomiske fordeler for kommuner ved en mer offensiv bruk av startlån. Econ Poyry har på bakgrunn av denne gjennomgangen gitt ulike anbefalinger og vurderinger for god praksis med startlån. Viktig med en reell vurdering av kommunens låneramme og at dette skaper god praksis og forutsigbarhet Utvikle godt samarbeid med private banker og felles markedsføring av startlån Utvikle gode retningslinjer og organisatorisk samhandling mellom kommunale instanser er vesentlig Mest mulig skreddersøm og individuell tilpasning til den enkelte søker God organisering og oppfølging av mislighold er vesentlig Samlet sett mener Econ Poyry at de fleste kommuner kan utnytte startlånsordningene bedre og at dette vil kunne ha positive effekter slik at flere kan bli i stand til å eie sin egen bolig og at vanskeligstilte på boligmarkedet kan få løsninger som er tilpasset deres situasjon Boligtilskudd til etablering og tilpasning Boligtilskuddet skal bidra til å skaffe og sikre boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligtilskudd til refinansiering eller etablering i egen bolig er behovsprøvd i forhold til økonomisk situasjon og gis bare til de mest vanskeligstilte. Statistikken viser en viss økning når det gjelder tildeling av boligtilskudd i vår kommune. På grunn av forsinket utbetaling er deler av tilskuddet for 2010 utbetalt i første kvartal Tilskuddsrammen for 2010 ligger på ca. 3 mill.kr. og det er forventet samme tilskuddsbeløp for Husbankens virkemidler utvalgt statistikk og Kostratall for Kristiansund Personrettede virkemidler Opptak av Startlån/etableringslån fra Husbanken (tall i tusen) Utbetalt startlån fra kommunen(tall i tusen) Utbetalt startlån pr. innbygger Tapsfond (pr , (tall i tusen) Tildelt Boligtilskudd etablering (tall i tusen) Tildelt Boligtilskudd tilpasning Bostøtte pr. innbygger (tall i kr) Gjennomsnittlig bostøtte i fylket Antall husstander som har mottatt bostøtte 1033 Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 30

31 4.1.6 Virkemidler som gjelder kommuner og andre Boligtilskudd kan også søkes av kommuner og andre juridiske personer direkte til Husbanken for bygging, kjøp eller utbedring for økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet. Her kan det også søkes om tilskudd til fagkonsulent for å vurdere bedre tilgjengelighet og miljø i egen boligmasse eller til prosjektering av heis. Tilskudd til bygging, utbedring og kjøp av boliger til vanskeligstilte er foreløpig satt til 20 % av anskaffelsesprisen og kan innvilges uavhengig av lån. Dette tilskuddet kan økes til 40 % for kommunale utleieboliger hvor det foreligger en plan for oppfølgingstjenester til den enkelte beboer. Kristiansund kommune har mottatt slikt tilskudd blant annet i forbindelse med småhusetablering og mange av de nye boligene som planlegges er rettet mot målgrupper som har behov for tilrettelagte oppfølgingstjenester. Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem Investeringstilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger. Investeringstilskuddet til bygging og fornying av sykehjem og omsorgsboliger skal gi omsorgsplasser fra 2008 til I 2011 er måltallet boenheter. Tilskuddet gjelder for etablering av boliger til personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester uavhengig av alder og diagnose. Tilskuddet kan brukes til: økt kapasitet av sykehjem og omsorgsboliger både til korttidsplasser og langtidsopphold ombygning og utbedring av gamle og uegnede bygninger fellesarealer nødvendig for å oppnå heldøgns tjeneste i eksisterende omsorgsboliger og sykehjem Kringsjå sykehjem Regjeringen har fra 2011 økt tilskuddet slik at det nå tilsvarer i underkant av 30 % i forhold til investeringene for en omsorgsbolig med fellesareal. Foreløpig ser det ut til at tilskuddsordningene som gjelder boligtilskudd til vanskeligstilte med oppfølgingsplan er det gunstigste for den enkelte kommune. Regelendringen som åpner for at kommunen kan videretildele tilskuddet til private utbyggere som boligbyggelag mv. kan i noen tilfelle være gunstig. For vår kommune vil det være aktuelt å benytte begge disse tilskuddsordningene for å finansiere boliger for vanskeligstilte. Kompetansetilskudd Husbanken tildeler også kompetansetilskudd hvor målgruppen både er kommuner, frivillig sektor, brukerorganisasjoner og andre aktører innen det boligsosiale feltet. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 31

32 Tilskudd kan gis til prosjekter og tiltak som skal bidra til: a) boligsosial planlegging og gjennomføring av boligsosial politikk i kommunene b) kunnskapsutvikling om boligsosialt arbeid blant annet gjennom utredning, forsøksprosjekter og informasjonstiltak c) formidling av kunnskap, gode eksempler, planleggingsverktøy mv. til aktørene på boligmarkedet d) kunnskapsutvikling og -formidling om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk. Tilskuddet gis til utviklings- og forsøksprosjekter og informasjonstiltak. Det skal rapporteres om hvert tiltak. Resultatene skal være offentlige og må kunne presenteres og videreformidles til alle. Rapporter publiseres på Husbankens hjemmesider. Kristiansund kommune har mottatt kompetansetilskudd både i forbindelse med rehabilitering av Dalegata 52 og til gjennomføring av Helhetlig plan for Tollåsengaområdet. Det søkes også om ytterligere kompetansetilskudd for etablering og utvikling av Tollåsengaakademiet - i Tollåsenga, jfr. kap. 6. Områdeløft Husbanken kan også gi ulike tilskudd og hjelp i forbindelse med områdeløft. Områdeløft innebærer en langsiktig satsing og forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Områdeløft skal bidra til gjennomføring av en helhetlig, varig og lokalt forankret områdeutviklingsarbeid i en utvalgt del av kommunen. Med bakgrunn i lokale utfordringer kan både fysiske og sosiale tiltak gjennomføres. Eksempler på tilskuddsformål kan være: Lekeplasser, beplantning, parsellhager, belysning og utsmykking. Det kan også være møtesteder inne som nærmiljøsenter, frivillighetssentral, klubblokale eller en kulturscene. Husbanken har også gitt tilskudd i forbindelse med lokalsenterutvikling spesielt i tilknyttning til Grorudalsatsingen. For vår kommune er det spesielt gjennomføring av en rehabilitering av Tollåsengaområdet som kan gi grunnlag for støtte og tilskudd i forbindelse med områdeløftsordningene. I forbindelse med gjennomføring av rehabilitering og ombygging må det i samarbeid med Husbanken vurderes hvilke søknader som kan fremmes etter denne ordningen. Ved renovering av Dalegata 52 fikk kommunen kompetansetilskudd gjennom Husbanken Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 32

33 4.2 Planutvalgets forslag, føringer og prioriteringer når det gjelder Husbankens virkemidler mv Samarbeidsavtale med Husbanken De evalueringer som er gjennomført viser at det systematiske samarbeidet som er etablert mellom kommunen og Husbanken Region Midt-Norge har hatt vesentlig betydning for utvikling av det boligsosiale arbeidet på ulike nivå i kommunen. Planutvalget vil anbefale at dette samarbeidet videreføres og at gjeldene samarbeidsavtale også legges til grunn fremover. Utvalget vil også tilrå at samarbeidstiltaket med felles årsplan mellom kommunen og Husbanken videreføres og at prioritering av arbeidsmål og tiltak justeres regelmessig. Vår kommune har mange utfordringer på det boligsosiale feltet og utvalget ser det som naturlig at vi får status som en av Husbankens satsingskommuner i hele handlingsplansperioden Bostøtte Kommunen har i de seinere år arbeidet aktivt for at innbyggere som har rettigheter til bostøtte skal utnytte denne muligheten. Planutvalget er opptatt av at dette informasjons og oppfølgingsarbeidet skal videreføres. Det må derfor fortsatt legges vekt på å utvikle informasjonsarbeidet og at aktuelle søkere kan få individuell veiledning og hjelp til å fremme sine søknader. Alle kommunale tjenesteytere og andre som kommer i kontakt med potensielle søkere må ha oppdatert kunnskap om bostøtteordningene. Regelmessige kurs for nyansatte og oppdatert veiledningsmateriell er blant annet viktige tiltak som må videreføres Startlån og tilskudd Bruken av startlån og tilskudd er en av de viktigste virkemidler for at ulike vanskeligstilte kan finansiere sin egen bolig. Utvalget registrer at kommunen har økt startlånsutbetalingene de siste årene og at en mer aktiv kombinert bruk av de statlige virkemidlene har gitt flere muligheter for å finansiere egen bolig. Utvalget mener at det er grunnlag for en ytterligere satsing på startlån og at rammene for dette bør økes i årene fremover. Utvalget har vært spesielt opptatt av å øke andelen vanskeligstilte boligsøkere som kan få hjelp til å eie egen bolig, jfr. nedenfor Startlån - grunnlag for overgang fra kommunal bolig og alternativ til tildeling av kommunal bolig Utvalget har hatt ulike drøftinger om hvordan en kan øke gjennomstrømmingen i kommunale boliger. Etterspørselen etter kommunale boliger er stor og utvalget er opptatt av at flere vanskeligstilte i perioder kan få tilgang til en kommunal bolig. Samtidig er det også viktig å redusere behovet for å bygge nye kommunale utleieboliger. For svært mange, også for vanskeligstilte, vil det å eie sin egen bolig ha stor betydning for identitetsopplevelse og livskvalitet. For mange vil det allikevel være en lang vei fra kommunal leietaker til eier av egen bolig, selv om man inntektsmessig kan betjene sine økonomiske forpliktelser. Dette kan ha sammenheng med flere forhold liten motivasjon til å ta opp lån, manglende tiltro til egen evne til å ivareta sine forpliktelser og til manglende kunnskap om hvilke muligheter som foreligger. Utvalget vil foreslå at det etableres et 3-årig prosjekt hvor målsettingen er at en gjennom en fleksibel utnyttelse av startlån og tilskudd i kombinasjon med bostøtte og andre trygdeytelser legger til rette for at flere kommunale leietakere får hjelp over til en eid bolig. En tilleggsmålsetting for et slikt prosjekt vil også være at flere personer som søker om kommunal bolig kan få hjelp til kjøp av bolig gjennom en tilsvarende utnyttelse av virkemidlene og systematisk veiledning og hjelp fra kommunalt ansatte. Både i forbindelse med behandling av søknad om bolig og ved kontraktsfornyelser kan altså en overgang til egen eid bolig vurderes. Utvalget mener at det her ligger klare potensialer for at kommunen kan spare investeringer samtidig som en reduserer presset mot de kommunale utleieboligene og sikrer større gjennomstrømming. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 33

34 En forutsetning for et slikt prosjekt er at kommunen må være villig til å ta noe større risiko enn i dag og være villig til at startlånet både kan brukes til toppfinansiering, fullfinansiering og refinansiering. På den andre side mener utvalget at det er mindre sjanse for at et startlån blir misligholdt enn et privat lån fordi kommunen kan tilby den vanskeligstilte økonomisk hjemmehjelp. Kommunen har gjeldsrådgivning, kompetanse om den enkelte vanskeligstiltes situasjon og kompetanse om bostøtteordningen. En bevisst bruk av dette kan forebygge misslighold. For å gjennomføre prosjektet må det gjøres noen organisatoriske tilpasninger, men at man i hovedsak bygger på de ansvarsforhold og tildelingsrutiner som kommunen har i dag. En forutsetning for gjennomføringen av et slikt prosjekt er at veilednings- og saksbehandlingsressursene styrkes med 1,5 årsverk i prosjektperioden fordelt på henholdsvis 1 årsverk ved Tildelingstjenesten og 0,5 årsverk ved Servicekontoret. Utvalget legger til grunn at de økonomiske potensialene for kommunen er betydelig ved et slikt prosjekt, og at reduksjon av investeringsutgifter, samt høyere omløp i kommunale boliger totalt sett vil gi kommunen en innsparingseffekt på sikt. Utvalget foreslår at det gjennomføres evaluering etter 1,5 år. En nærmere beskrivelse av prosjektet følger som vedlegg til utvalgets revisjon av planen, jfr. Vedlegg 1. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 34

35 Kapittel 5 5 ANDRE TILTAK OG FØRINGER 5.1 Avsetting av areal og sikring av tomter til boligsosiale formål Kommunen har i dag for få tomter avsatt til boligsosiale formål. I de kommunale områdene som nå er under utbygging må det gjøres en vurdering om øremerking av tomter til boligsosiale formål. Det samme gjelder for utbygging av nye kommunale utbyggingsområder, og utbygginger i privat regi. Her må det på bakgrunn av kartlagte behov avsettes tomter som kan sikre mulighet for oppføring av boliger til boligsosiale formål. Plankekaia på Gomalandet Medvirkning i planprosesser I sammenheng med arealplanarbeidet har det vært en tradisjonell arbeidsdeling at utbyggerne gjennom hele planprosessen selv ivaretar sine interesser, mens kommunens ansvar er å ivareta direkte berørte interesser, samt allmennhetens / storsamfunnets interesser. Ulike grupper vanskeligstilte faller innenfor sistnevnte oppgave. I forbindelse med levekårsprosjektet har det vært drøftet hvordan man skal styrke interessene til svakerestilte målgrupper gjennom en bedre organisering av planprosessene som kan bli en mer inngående og systematisk (institusjonell) ivaretakelse av disse målgruppenes interesser. Det er pekt på to aktuelle tiltak som kan ivareta dette: Etablering av et planpanel som følger hele planprosessen En mer flerfaglig representasjon i de formaliserte oppstartsmøtene som avholdes før reguleringsarbeid i privat regi igangsettes Planpanel Etablering av et planpanel vil kunne gi en bedre mulighet for å ivareta et bredt levekårsperspektiv i kommunens planprosesser og trenger ikke avgrenses til planarbeid innenfor teknisk sektor. Planer med vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn skal konsekvensutredes og levekår vil i den forbindelse være et viktig aspekt i flere plan og plantyper. Det samme gjelder for utvidede boligsosiale hensyn. Deltakere i et slikt panel bør være personer som kan ivareta vanskeligstilte gruppers interesser på en god måte. Ulike fagpersoner i kommuneorganisasjonen er viktige deltakere, men også andre med interesse og oppgaver for dette området kan være aktuelle. I forbindelse med gjennomføring av levekårsprosjektet vil det bli foreslått opprettet et slikt panel slik at man høster erfaringer og utvikler flerfaglig kompetanse når det gjelder dette planarbeidet. Oppstartsmøter I forbindelse med reguleringsplanarbeid har kommunen rutinemessige oppstartsmøter med utbyggere/- private reguleringsplanleggere, jfr. bestemmelser i den nye plan og bygningsloven: Oppstart av reguleringsplanarbeid Når planarbeidet igangsettes, skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles. Når forslagstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, skal planspørsmålet legges fram for planmyndigheten i møte. Kommunen kan gi råd om hvordan planen kan utarbeides, og kan bistå i planarbeidet. Forslagstilleren skal alltid kunngjøre en melding av oppstart av planarbeidet i minst en avis som er alminnelig vist på stedet, og gjennom elektroniske medier. Registrerte grunneiere og festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet, samt naboer til planområdet, skal når de blir direkte berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om at planarbeidet tas opp. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 35

36 Tradisjonelt har det vært representanter fra tekniske tjenester (spesielt bygningssjefen og byingeniørens saksfelt) som har deltatt på oppstartsmøtene. Disse har også ivaretatt berørte interesser, men det er ønskelig med en bredere deltakelse av personer for å ivareta både levekårsperspektiv og boligsosiale konsekvenser av utbyggingstiltaket. Dette vil kunne gi en bedre konsekvensutredning og at man på et tidlig tidspunkt kan legge føringer for utbyggingen blant annet med hensyn til bomiljø og innslag av tilpassede boliger. På samme måte som ved etablering av planpanel må en høste erfaringer med utvidet representasjon i oppstartsmøter. Det bør kartlegges hvilke fagpersoner som er aktuelle for å delta og at oppstart av reguleringsplaner oversendes til den boligsosiale arbeidsgruppen som kartlegger behov og peker ut deltakere. Utbyggingsavtaler I henhold til plan og bygningsloven kan kommunene inngå utbyggingsavtaler med private utbyggere. Dette kan være et viktig virkemiddel for blant annet å påvirke boligstørrelse, utforming, standard og kostnader i forbindelse med utbygging. 5.2 Organisering av det boligsosiale arbeidet Flere kartlegginger og undersøkelser viser at kommunene organiserer det boligsosiale arbeidet svært forskjellig. Hovedmønstrene viser imidlertid at enheter under bygg-, og eiendoms og tekniske tjenester har en dominerende rolle i fremskaffing og forvaltning av kommunale boliger, og er ofte viktige også ved tildeling av boliger. Sosialkontorene hadde den viktigste rollen i forbindelse med tildeling av bo-oppfølgingstjenester, men har også vært sentral i forbindelse med bostøtte og startlån. Etter at NAV kontorene ble etablert har de også hatt sentrale oppgaver knyttet til tildeling av midlertidig bolig i tillegg Medlemmer av tverretatlig boligsosial gruppe til bo-oppfølgingstjenester. Tverretatige team er ofte de dominerende organer når det gjelder tildeling av boliger og servicekontorene i kommunen er mye brukt til saksbehandling av bostøtte. Også organiseringen av det boligstrategiske arbeidet; vurdering av behov, fastsetting av ressursrammer og retningslinjer for bruken av boligsosiale virkemidler, varierer mye fra kommune til kommune. Variasjonene er mange, men ofte utføres dette av politisk eller administrativ ledelse, rådmannskontoret eller via ad.hoc.grupper. Den fragmenterte organiseringen av det boligsosiale arbeidet har flere årsaker. I et historisk perspektiv har kommunale boliger opprinnelig blitt etablert for bestemte målgrupper, og forvaltet av de kommunale sektorer som hadde ansvaret for den offentlige omsorgen til de ulike målgruppene. Organiseringen har derfor over tid vært utsatt for eksterne føringer som interne krav om funksjonalitet. Fragmentert organisering sammen med svak samordning fører ofte til lite helhetlig og urasjonell bruk av virkemidlene, med negative konsekvenser for den enkelte bruker. Fragmentert organisering betyr også en oppsplittet boligsosial kompetanse i kommunene. Samforvaltning av alle eller de fleste boligsosiale oppgavene gir det beste grunnlaget for samordning av virkemidlene. Et sentralt grep som ble gjennomført i vår kommune er knyttet til den betydelige satsingen på boligsosial planlegging og at en gjennom dette arbeidet også har søkt å organisere tjenestene så effektivt og koordinert som mulig. Den strategiske del av arbeidet er nå knyttet opp til den politiske og administrative ledelse og hvor kommunalsjefene har et administrativt koordinerende ansvar for utvikling av det boligsosiale arbeidet. Alle tildelinger av kommunale boliger er nå samlet hos Tildelingstjenesten og som sammen med Servicekontoret har ansvar for dokumentasjon og innhenting av opplysninger både i forbindelse med Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 36

37 søknader om bolig og bostøtte. Tildelingstjenesten har også ansvar for tildeling av de fleste tjenester i forbindelse med bolig. Saksbehandling for lån og tilskudd er lagt til Servicekontoret supplert med en tverrfaglig gruppe med representanter fra Økonomiseksjonen og NAV. Bygg- og Eiendomsseksjonens ansvar er knyttet til husleiekontrakter, oppfølging, vedlikehold og praktisk bistand i forhold til installasjoner mv Videreføring av tverretatlig boligsosial gruppe I 2007 opprettet kommunen en tverretatlig boligsosial gruppe som både skulle ha ansvar for å koordinere gjennomføringen av de boligsosiale tiltak som var vedtatt i handlingsplanen, men som også skulle arbeide for god tverretatlig samordning og utvikling av det boligsosiale arbeidet i kommunen. Denne gruppen har bestått av ledere og fagpersonell fra Tildelingstjenesten, Psykisk helse, NAV, Bygg- og eiendom og Utviklingsseksjonen. Evalueringene viser at denne arbeidsgruppen har hatt stor betydning for å koordinere og utvikle kommunens boligsosiale kompetanse. I tillegg til at arbeidsgruppen er et naturlig bindeledd mellom ulike instanser, har den hatt viktige oppgaver i sammenheng med utvidet samarbeid med Husbanken og andre sentrale utviklingsaktører. Med bakgrunn i de utfordringer som vår kommune står ovenfor på dette området er det naturlig at denne arbeidsgruppen videreføres og at oppgavene fortsatt primært er knyttet til koordinering og utvikling av kommunens boligsosiale arbeid. Det er også naturlig at oppnevning av medlemmer i arbeidsgruppen gjøres av rådmann i samråd med ledelsen for de involverte enhetene. 5.3 Oppfølgingstjenester knyttet til bolig Det er i dag ulike enheter som yter booppfølging og tjenester i tilknytning til bolig. Når det gjelder slike tjenester til målgruppene som omfattes av denne revisjonen, så kan både bistand fra hjemmetjenestene (både somatisk og psykiatrisk hjemmetjeneste), og fra miljøarbeidertjenesten knyttet til psykisk helse være aktuelle. Både den somatiske og psykiatriske hjemmetjenesten gir oppfølging til beboere med sikte på å opprettholde funksjonsnivå og styrke funksjonsevne og ivaretakelse av sentrale funksjoner knyttet til å fungere i egen bolig. Tilbud fra begge disse enheter ytes som individuelle tjenester og er forankret i enkeltvedtak. Kommunen innvilger også i henhold til lov om sosiale tjenester i NAV spesifikk boligsosial oppfølging. Dette ytes også etter søknad. I første rekke er det miljøarbeidertjenesten, som faglig og administrativt er knyttet til psykisk helse, som yter boligsosial oppfølging. Til sammen er det 4,5 årsverk knyttet opp til denne tjenesten som primært har oppfølging av rusavhengige som hovedmålgruppe. Av de 4,5 årsverk som er knyttet til miljøarbeidertjenesten er 2,5 årsverk øremerkede prosjektstillinger finansiert gjennom tilskudd fra staten. De statlige prosjektmidlene har derfor hatt vesentlig betydning for kommunens mulighet til å bygge opp en oppfølgingstjeneste både i forhold til booppfølgingstjeneste til rusavhengige og for personer som får et tilrettelagt oppfølgingstilbud i forbindelse med småhusprosjektene. På bakgrunn i de behov som er kartlagt vil det være nødvendig å styrke denne tjenesten for å kunne gi et tilbud til det økende antall personer med behov for oppfølging og tilpassende tjenester. I tillegg vil det også være nødvendig å kompensere for eventuell bortfall av statlige tilskuddsmidler. Dagens tilskuddsordning innebærer at tilskuddene gradvis faller bort fra 2012 og at i løpet av 2014 vil dagens 2,5 årsverk være falt helt ut, dersom staten ikke innfører nye oppfølgingstilskudd til disse målgruppene. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 37

38 5.4 Tildeling av kommunale boliger økte oppgaver Enhet for tildeling og koordinering har nå overtatt alle oppgavene knyttet til tildelinger av kommunale boliger. I forbindelse med dette er det utarbeidet nye retningslinjer både i forhold til saksbehandling, kriterier for tildeling, botid mv. Det er også foretatt en ny gjennomgang av oppgavefordelingen når det gjelder boligforvaltningen og ansvaret mellom Servicekontoret, Enhet for Tildeling og koordinering og Bygg og Eiendomsseksjonen. I tabellen nedenfor fremkommer hovedoppgavene til de tre enhetene. Servicekontoret i Langveien 19 Servicekontoret Tildeling og koordinering Bygg og eiendom Saksbehandling og utredning av søknader Tildeling og vedtak om bolig/- tjenester Føre oversikt over ledige boliger Klagebehandling Koordinere/evaluere målsettinger for bistand knyttet til boligen Mottar søknad og informasjon i forbindelse med søknader Skanning av søknad og svarbrev mht. saksbehandlingstid Oversikt over ledige boliger Teknisk utstyr og boligenes standard Inngåelse av husleiekontrakt og utlevering av nøkler Vedlikehold og oppfølging av boligene I tilknytning til ny tildeling er det etablert et tverretatlig tildelingsorgan med representanter fra Hjemmetjenestene Enhet for psykisk helse Nav kommune Bygg og eiendom Enhet for Tildeling og koordinering (enhetsleder og saksbehandlere) Erfaringene etter 4 måneder med felles tildeling er at dette arbeidet er mer ressurskrevende enn tidligere. Nødvendig saksbehandling og utredning av den enkelte søker er tidkrevende og antall søknader har økt betydelig etter at tildelingstjenesten overtok ansvaret. Enheten har foretatt omprioriteringer for å kunne utføre de økte oppgaver, men vil ha store kapasitetsutfordringer knyttet til behandling av boligsøknader. I forbindelse med overgangen ble enheten ikke personellmessig styrket og det generelle presset i forhold til alle typer søknader medfører at enheten har vanskeligheter med å foreta ytterligere interne omprioriteringer. Foreløpig har kapasitetsproblemene resultert i lengre saksbehandlingstid og ventelister for behandling av søknader om bolig og institusjonsplasser mv. På sikt vil dette derfor ha svært negativ innvirkning på tilbud og oppfølging til den enkelte søker. Tempokjelleren et viktig treffsted i Tollåsenga Miljøarbeider Eva Gjersvold har mange aktiviteter Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 38

39 5.5 Planutvalgets forslag, føringer og prioriteringer når det gjelder andre tiltak Avsetting av areal og føringer for areal og reguleringsplanarbeidet Kommunen har i dag begrensede tomtearealer som er avsatt til boligsosiale formål. Utvalget mener at det må gjennomføres vurderinger som sikrer at egnede kommunale tomter blir øremerket til boligsosiale formål. Utvalget foreslår at area ved sundbåtkaia på Goma (plankekaia), kommunalt tomteareal på Rensvik (tidl. Speiderhytta), areal øst for Røde kors-huset på Goma, tidligere sykehjemstomt på Nordlandet vurderes avsatt til boligsosiale formål. I tillegg må det gjøres en ny gjennomgang av mulige tomtearealer på Frei til dette formålet. Utvalget vil også foreslå at kommunen innfører en mer omfattende medvirkning i planprosesser både i forbindelse med arealplanarbeidet, men også i forhold til den løpende reguleringsplanlegging som er initiert av private utbyggere. Utvalget slutter seg til at det etableres et planpanel som i første omgang kan høste erfaring og utvikle flerfaglig kompetanse i planarbeidet. Utvalget vil også foreslå at de tradisjonelle oppstartsmøter i forbindelse med reguleringsplanarbeid får en bredere sammensetting og at boligsosiale behov kan fremmes på et tidlig tidspunkt i prosessen. Utvalget vil også påpeke at kommunen i større grad må benytte seg av muligheten til å inngå utbyggingsavtaler med private utbyggere for å påvirke bygging av nøkterne boliger tilpasset vanskeligstilte boligsøkere Organisering og utvikling av det boligsosiale arbeidet Utvalget vil legge vekt på at kommunen fortsatt arbeider mot en best mulig koordinering av det boligsosiale arbeidet. Dette krever både et organisasjonsutviklingsfokus og en løpende evaluering av samarbeid og koordinering. Planutvalget mener også at en fortsatt bør legge betydelig vekt på plan og utviklingsarbeid på dette området og at en gjennom politisk forankring og behandling legger grunnlaget for sentrale føringer og prioriteringer. Det er viktig at det strategiske ansvaret for arbeidet legges til rådmannsnivå og at kommunalsjefene følger opp de ulike koordineringsutfordringer på dette arbeidsfeltet. Utvalget mener også at det er viktig å opprettholde en tverretatlig arbeidsgruppe som har mandat til å koordinere og utvikle det løpende boligsosiale arbeidet i kommunen. Utvalget vil foreslå at rådmannen i samråd med de involverte enhetsledere velger ut medlemmer til den tverretatlige arbeidsgruppen Styrking av oppfølgingstjenester i bolig Individuelt tilpassende støtte og oppfølgingstjenester er avgjørende for at mange vanskeligstilte kan få nødvendig bistand og hjelp knyttet til bolig og boligsituasjonen. Behovet for slike tjenester er økende og kommunen er i dag avhengig av statlige tilskudd for blant annet å kunne gi nødvendige bo- /oppfølgingstjenester til rusavhengige og andre vanskeligstilte. Utvalget vil derfor foreslå at miljøarbeidertjenesten som i dag drives av psykisk helse styrkes med ett årsverk årlig i perioden fra 2012 og med til sammen tre årsverk i handlingsplanperioden. Disse stillingene innrettes mot oppfølgingstjeneste av rusavhengige og spesielt ungdom med sammensatte vansker og lav boevne. Det må fremdeles satses på å utnytte statlige tilskuddsordninger for å opprettholde og utvikle oppfølgingstjenestene til de mest vanskeligstilte brukerne Styrking av arbeidet med tildeling av boliger En samordning av all boligtildeling i kommunen har medført betydelig økning av oppgaver spesielt til Tildelingstjenesten. Tildelingstjenesten har i dag store kapasitetsutfordringer og kan resultere i ventelister og manglende oppfølging av søknader og søkere. Utvalget vil derfor foreslå at dette arbeidet styrkes og at Tildelingstjenesten tilføres 0,5 årsverk i 2012 og tilsvarende i 2013 slik at denne tjenesten over en toårsperiode blir styrket med et årsverk. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 39

40 Kapittel 6 6 FORSLAG TIL HELHETLIG PLAN FOR DE KOMMUNALE BOLIGENE I TOLLÅSENGAOMRÅDET 6.1 Grunnlag Tollåsengaområdet. I vedtatt boligsosiale plan var det lagt føringer for en gradvis opprusting av de kommunale boligene i Tollåsenga. De kommunale utleieboligene i Tollåsenga består i dag av ca. 105 leiligheter. I første omgang ble det vedtatt at det skal gjennomføres en opprusting som skal gi 10 omsorgsboliger med fellesareal (boligfellesskap) for brukere innenfor psykisk helse. En sentral del av utvalgets arbeid med revisjonen har vært å gjennomføre et eget delprosjekt for Tollåsengaområdet har i de siste årene vært preget av forfall og en negativ utvikling når det gjelder bomiljø og konflikter i forhold til nabolag mv. På bakgrunn av de erfaringene man har gjort de siste årene er det nå en faglig erkjennelse av at dersom man skal skape et tilstrekkelig grunnlag for rehabilitering, endring og nye tilpassende tjenester og tilbud i dette området, så er det nødvendig med en mer omfattende innsats og ikke minst en helhetlig plan for dette arbeidet. For å kunne utvikle en slik helhetlig plan, som både omfatter bygningsmessig rehabilitering/utforming og avklaring av brukertilbud/tjenester, samt utvikling av uteområdene og andre bo og bokvaliteter mv. er det nødvendig med en samordnet innsats på mange nivå Mål og føringer for prosjektet Kommunen har fått tilskudd og støtte gjennom Husbanken Region Midt-Norge til å gjennomføre et slikt forprosjekt hvor målsettingen har vært å komme frem til rammer og forutsettinger for å skape et nytt fremtidsrettet boligområde i Tollåsenga. I søknaden til Husbanken ble blant annet følgende føringer og delmål fremhevet: Skape grunnlag for at ulike vanskeligstilte brukere kan få et nytt tilpasset botilbud og bomiljø Vektlegge brukermedvirkning ved tilretteleggelse for aktivitet og samhandling mellom beboere, naboer og andre lokale aktører, utvikle uteområder med vekt på fellesrom og avskjerming. Involvere brukere/beboere og naboer i alle deler av plan, utvikling og gjennomføringsfasen. I forprosjektet er det ønskelig å vektlegge tverrfaglig / flerfaglig perspektiver på utvikling av området, samt være søkende i forhold til ny kunnskap og innspill fra ulike aktører og fagmiljøer. Søke kunnskap, kartlegge erfaringer fra både lokale og nasjonale fagmiljø og instanser for å se på nye måter og perspektiver på utvikling av bo og bokvaliteter for vanskeligstilte grupper. En aktiv styring og involvering fra politisk nivå. I grunnlaget for søknaden til Husbanken ble det også understreket at et slikt forprosjekt kunne ha overføringsverdi til andre kommuner og også ha nasjonal overføringsverdi i forbindelse med tiltak og utbedring av forsømte og problembelastende boligområder. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 40

41 I første rekke så en for seg at overføringsverdier vil være knyttet til følgende; Hvordan få til en systematisk brukermedvirkning i alle faser av gjennomføringen Systematisk kartlegging av flerfaglige perspektiver i områdeutvikling og hvilke faktorer/metoder som er vesentlig i en helhetlig utviklingsplan Nye modeller/organisering og synergier i forhold til organisering og tilrettelegging av brukertjenester og aktivitetstilbud i bomiljøer Nye spennende utforminger når det gjelder planløsninger, bomiljø og bokvaliteter ved rehabilitering av eldre bebyggelse Veien fra problemområde til levende og positivt lokalsamfunnsprosjekt Anvendelse, bruk og utnyttelse av ulike støtte og tilskuddsordninger i utvikling av slike prosjekter. 6.2 Organisering, deltakere og gjennomføring Organisering Som det fremgår av vedlagte organisasjonsskisse har planutvalget fungert som styringsgruppe for arbeidet. I tillegg ble det opprettet en prosjektgruppe og 3 arbeidsgrupper med bred representasjon en for arkitektur og uteareal en for medvirkning og involvering en for tjenester og aktivitet. Styringsgruppen fastsatte mandat for hver av arbeidsgruppene. Mandatene for disse arbeidsgruppene følger som vedlegg til planen, jfr. vedlegg Deltakere og gjennomføring Det ble utarbeidet en prosjekt og aktivitetsplan som har styrt fremdrift og prioriteringer i arbeidet. Det er lagt vekt på å skape en kreativ medvirkning fra ulike aktører og gjennom prosessen har det vært arrangert ulike arbeidsverksteder og idédugnader med deltakelse fra styringsgruppen, Husbanken, REBO, velforening, beboerrepresentanter og ansatte. De tre arbeidsgruppene har hatt en viktig rolle når det gjelder innspill og utvikling av forslag på sine respektive områder. Gruppene har både arbeidet hver for seg og i fellesskap for å få fram viktige premisser for arbeidet. Fra arbeidsverkstedet I første fase av arbeidet ble arkitektfirmaet Solem:Hartmann engasjert som arkitekt og bygningsfaglige rådgivere og har i samarbeid med arbeidsgruppen for arkitektur og utemiljø utredet grunnlaget for skisser, beskrivelser og mulighetsvurderinger både når det gjelder bygningsmessige løsninger og uteareal. Disse arbeidene legger derfor grunnlaget for de bygningsmessige forslag til løsninger for området nord for Ivar Aasensgt. Det er også utarbeidet kostnadsanslag som bygger på disse utredningene. I forbindelse med forprosjektet har styringsgruppen også inngått avtale med REBO om bistand og rådgivning. REBO er et fireårig forskningsprogram som gjennomføres av SINTEF Byggforsk i samarbeid med NTNU Samfunnsforskning og finansieres av Husbanken. Fra arbeidsverkstedet Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 41

42 Programmet er basert på en flerfaglig tilnærming og fokuserer på oppgradering av etterkrigstidens flereboligbygg med vekt på miljøvennlig energibruk og universell utforming. I forbindelse med arbeidet med utredning av mulige løsninger for området sør for Ivar Aasensgt. engasjerte styringsgruppen både arkitektfirmaet Bugge og Slyngstad og Solem:Arkitektur til å komme med forslag om byggningsmessige løsninger og kostnadsoverslag, jfr. for øvrig pkt. 6.4 nedenfor Bedring av dagens botilbud Styringsgruppen har også vært engasjert i arbeidet med å forbedre dagens botilbud og miljø i Tollåsenga og har blant annet medvirket til opprettelse av Tempokjelleren, som er et forsamlings og treffsted med vekt på ulike aktiviteter. Både tilbudet og aktivitetene er preget av stor grad av beboerstyring og involvering. Tempokjelleren har også vært et sentralt utgangspunkt for informasjon til beboerne både gjennom informasjonsmøter og oppsøkende virksomhet. I forprosjektperioden er det også gjennomført flere andre tiltak med sikte på bedring av bomiljø og tilbud til beboerne Beboerne kartlegging og ønsker I forbindelse med forprosjektet har det også vært gjennomført en kartlegging av beboerne i området. Denne kartleggingen har hatt som målsetting å systematisere data om beboerne og få innspill og synspunkter på både nåværende og fremtidig bosituasjon. Dagens beboere har en variert bakgrunn. Omkring 40 % er flyktninger/innvandrere. Det er også et stort innslag (ca.40 %) med utfordringer knyttet til rus og/eller psykiske helseproblemer. De fleste beboerne faller inn under det en kan betegne som vanskeligstilt på boligmarkedet og over halvparten har bodd i området i mer enn 8 år. Mellom % av beboerne er mellom 25 og 55 år. Beboerrep. Steinar Jakobsen intervjues av NRK Når det gjelder andre hovedfunn og data fra kartleggingene kan blant annet følgende nevnes: 49 beboere mener at det i dag er vesentlige mangler ved boligen/leiligheten 25 beboere mener at bomiljøet er så dårlig at det er helsefarlig I alt 77 beboere har rapportert om behov for endring/tilpasning, og har til sammen foreslått 198 ulike tiltak for å bedre sin/beboernes situasjon. Tiltakene spenner blant annet fra bedre tjenester som boveiledning, personlig hjelp og praktisk bistand, opprusting og tilpassing av bolig til tilskudd og lån til kjøp av egen bolig. I kartleggingene er det også fremkommet følgende: 21 beboere ønsker å bo i nåværende bolig uten større endringer. 30 beboere ønsker en ordinær bolig uten oppfølging 13 beboere ønsker en ordinær bolig med oppfølging 17 beboere ønsker en samlokalisert løsning med oppfølging På spørsmål om de fortsatt ønsker å bo i Tollåsenga etter at boligene er renovert er svarene følgende: a) Ja, dersom leien ikke blir vesentlig høyere - 35 beboere b) Ja, avhengig av leilighetens størrelse - 6 beboere c) Nei, - 8 beboere d) Vet ikke, - 26 beboere Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 42

43 6.3 Sentrale ressurser og kvaliteter i området Bygningene i Tollåsenga er en viktig del av byhistorien og har en særpreget gjenreisningsarkitektur. Symmetrien og de valmede tak har et innslag av klassisisme, mens det sulagte horisontale panelet, utforming av inngangspartiene og vindusutformingen peker i retning av den norske gren av nordisk funksjonalisme. Dette ble endret på 1970-tallet under en renovering. De kraftige hjørnebordene er av nyere dato, bordkledningen hadde opprinnelig gjærede hjørner. Taktekkingen var opprinnelig betongstein i fargene grått og rødt. Ut fra et vernemessig synspunkt er det derfor utfordringer knyttet til en renovering med utgangspunkt i byggenes arkitektoniske uttrykk. Viktige føringer er å ta vare på den stramme fasadekomposisjonen, inngangspartiene med omramming og dørblad og bordkledningen. De hjørnestilte vinduene er også karakteristisk for de opprinnelige bygningene. De kommunale utleieboligene består av 9 bygninger fordelt på 2 områder, delt av Ivar Aasens gate, til sammen ca 105 leiligheter.. Det er i dag til sammen 42 1-roms, 53 2-roms- Resten er 3 og 4 roms leiligheter. Boligene har på mange måter det en kan kalle tidløse kvaliteter med gjennomlys /gode lysforhold og uterom med stort potensial. De har en sentral beliggenhet med gangavstand til viktige sentrumsfunksjoner og kollektivknutepunkter. Flere helse, sosial og kulturinstitusjoner er plassert i nærheten av området Sentrale utfordringer og behov Utfordringer som er trukket opp i mandatet forutsetter at man vektlegger og balanserer en rekke ulike hensyn. Når det gjelder fremtidige bygningsmessige løsninger er det knyttet til forholdet mellom rehabilitering og nybygging, mellom universell utforming og kostnadseffektive løsninger, mellom nye energikrav, eksisterende bygningskonstruksjoner, bevaringsverdig arkitektur og funksjonskrav. Kartleggingene viser at kommunen har behov for det antall utleieboliger som disponeres i dag. Løsninger i Tollåsenga som innebærer en vesentlig reduksjon av antall leiligheter vil måtte resultere i at kommunen etablerer leiligheter andre steder. I utgangspunktet skal fremtidige leiligheter dekke ulike og skiftende behov. Omfang og organisering av tjenestene har stor betydning. Tilretteleggelse for aktivitet, og møteplasser som kan styrke tilknytting og identitet, har også vært avgjørende faktorer i prosjektet. 6.4 Mulige bygningsmessige løsninger Utredninger og avgrensinger I det arbeidet som er gjennomført for å utrede mulige bygningsmessige løsninger har en skilt boligene i Tollåsenga i to områder: 1. Området nord for Ivar Aasensgt. Dette gjelder de seks bygningene/blokkene mot Clausensgt. og Bendixensgt. Utredning av skisser, situasjonsplan / planløsninger mv. følger som vedlegg nr Området sør for Ivar Aasensgt. Dette gjelder de tre bygningene/blokkene som alle grenser opp mot Ivar Aasensgt. Det er utredet to mulige forslag til løsninger, jfr. vedlegg nr. 6 og 7. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 43

44 Ivar Aasensgt. deler boligene i Tollåsenga i et sørlig og nordlig område Området nord for Ivar Aasensgt Skisseforslaget viser flere mulige løsninger for rehabilitering av bygningene nord for Ivar Aasens gate. De 4 bygningene nærmest J. P. Clausens gate er vurdert til å ha størst verdi i forhold til bevaring av gjenreisningsarkitekturen. Boligene ligger langs J. P. Clausensgt. og opp mot krysset P. Bendixensgt.,og har stor utsagnsverdi i bybildet. En gjennomført renovering og tilbakeføring til opprinnelig eksteriør vil her gi stor uttelling for respektfull tilnærming til gjenreisningskulturen. Likeså er utearealet og områdene mellom disse husene av stor verdi, som danner naturlige avdelte tunareal med private soner. Helhet og samspill mellom hus og utomhus har en viktig karakter både arkitektonisk, bydelsmessig og funksjonelt. Det er derfor skissert som en viktig føring at disse bygningene eksteriørmessig bevares i størst mulig grad, men at de innvendig gjennomgår en full modernisering. Disse 4 bygningene er skissert uten universell utforming. De øvrige 2 bygningene (langhusene) foreslås rehabilitert med universell utforming. Trinnfri atkomst løses ved utvendige svalganger og en sentralt plassert felles heis. Her endres karakteren på bebyggelsen noe, men det søkes å gjøre dette på en måte som bryter minst mulig med de viktigste karakteristika: Den uvanlige lengden på bygningskroppene, takformen, vindusformat, materialbruken m.m. Slik vil områdets karakter bevares. Grad av universell utforming For det rehabiliterte området er det til sammen vist 64 enheter med varierende størrelse, hvorav 34 med universell utforming og 30 uten universell utforming. Fastsettelse av størrelsen på leilighetene kan tilpasses behovet. Reduksjon i antall boenheter er avhengig av leilighetsstørrelser Den samlede reduksjon av leiligheter på det rehabiliterte området er cirka 12 i forhold til dagens situasjon. Dette kan reduseres ytterligere ved valg av mindre leiligheter. Leiligheter rehabilitert, 4 bygninger Boenhetene består av 2 og 3-roms leiligheter. Det er lagt vekt på å organisere leilighetene innenfor byggenes opprinnelige struktur med begrensede bygningsmessige og konstruktive endringer. Vinduer og hovedinnganger/trapperom beholdes og romløsninger er forsøkt løst innenfor eksisterende bæreveggskonstruksjoner. Dette gir en rasjonell og kompakt løsning med stor grad av fleksibilitet. Disse leilighetene er ikke tilpasset universell utforming, men oppjustert til å oppfylle tidsriktige, moderne og funksjonelle krav. Det vektlegges å oppnå gode og tilfredsstillende lydkrav mellom boenhetene. Materialbruk skal være robust og utformes med hensyn til hard bruk, men med omtanke for å oppnå kvaliteter med boligpreg. Boenhetene vil fremstå som lyse og åpne med gode kompakte løsninger som letter vedlikehold og minsker slitasje. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 44

45 Alle leiligheter utstyres med egne vaskemaskiner på bad og med tilstrekkelig garderobefasiliteter. Boder er lagt til kjeller og loft som fellesareal. 2-romsleilighetene er vist i to varianter med størrelse på 22 og 32m2. Dette gir fleksibilitet til å få varierte løsninger tilpasset ulike brukergrupper. 3-romsleilighetene er plassert i midtseksjonen i bygget og består av to sammenslåtte 2- roms leiligheter. Arkitekt Sverre Sevaldsen fra Solem:arkitektur Leiligheter med universell utforming, 2 bygninger (langhusene) Boenhetene i disse byggene består av 1- og 3- roms leiligheter med universell utforming. Det er også her lagt vekt på å finne gode løsninger innenfor eksisterende bygningsmessige strukturer. Bygningene får heis og svalgang som gir trinnfri adkomst til alle boenheter.boder er lagt til kjeller. Loft er tenkt disponert til tekniske rom. Planorganiseringen er løst med tanke på stor grad av funksjonalitet. Alle bad utstyres med egne vaskemaskiner. Leilighetene innredes med universelt tilpassede løsninger for alle komponenter i fast innredning og utstyr. Uteareal i rehabilitert del Det skal i størst mulig grad legges opp til et bilfritt bomiljø mellom husene, men det etableres en ny tilkomst fra J. P. Clausensgate for nyttetrafikk, brannbil etc., og mot Ivar Aasensgate for langbygget mot vest. Parkering desentraliseres i utkanten av tomteområdet mot J. P. Clausensgate. Avfall/containere plasseres i avskjermede, låsbare nisjer/bod ut mot gatene. Utearealer har i dag gode kvaliteter med grønne plener i et småskala urbant bomiljø. Denne kvaliteten bør så langt som mulig opprettholdes, men uteområder skal også intimiseres og øremerkes de enkelte boenheter. Uteområdet vil med dette forbli et fellesområde, men i større grad være inndelt i private soner ved hjelp av beplanting, dekkelegging, møblering osv. Uteområdet er løst med hensyn til universell utforming. Maritta Ohrstrand, Kari Melhuus og Lene Frosthammer fra Husbanken Presentasjon av skisser for Tollåsengaområdet Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 45

46 6.4.3 Kostnadsvurdering for området nord for Ivar Aasensgt. Det er gjennomført kostnadsvurderinger som viser følgende: Bygg A (De fire bygningene mot Clausensgt.) Samlet rammekostnad er beregnet til vel 20,3 mill. kr. noe som gir en rammekostnad per leilighet på kr ,- og en kvm. pris på kr ,- Bygg B (Ivar Aasensgt.10) Kostnadsvurderingen viser en rammekostnad på 17,6 mill.kr. og som gir en gjennomsnitts rammekostnad per leilighet på kr ,- og en kvm. pris på kr ,- Bygg C (Ivar Aasensgt.12) Kostnadsvurderingen viser en rammekostnad på vel 11.9 mill.kr. og som gir en gjennomsnitt rammekostnad per leilighet på kr ,- og en kvm. pris på kr ,- Samlet rammekostnad for hele området nord for Ivar Aasensgt. er i underkant av 50 mill.kr. De estimatene som foreligger er noe usikker og kommunens Bygg og eiendomsseksjon har blant annet pekt på usikkerhetsmomentene som er knyttet til myndighetskrav eksempelvis krav om skifertak mv Området sør for Ivar Aasensgt. Det ble utarbeidet et foreløpig romprogram som grunnlag for utredning av mulige løsninger for dette området. I dette romprogrammet ble det gjort følgende spesifikasjoner: 1. etg. I første etasje foreslås kafé, forsamlingslokale, aktivitetsrom mv. Samlet bør dette arealet kunne gi plass til ca. 100 personer, men må kunne deles opp slik at arealet kan disponeres til ulike formål/ parallelle aktiviteter. Må inneholde et fullverdig kjøkken og et stueareal på minst 50 til 60 kvm. Hoved/fellesbase Hovedbasen skal kunne tilfredsstille arbeids, garderobe, toalett samt arbeidsplasser og kurs/møterom for 20 til 25 personer. Arbeidsrom + samtalerom for personalet. Gjennomgangsleiligheter/natthjem Det foreslås 5 ettroms leiligheter med bad og minikjøkkenløsning. Samlet areal ca kvm. Treningsleiligheter Det forslås fem treningsleiligheter ca. 40 kvm. Felles kjøkken og stueløsning inklusiv bad og soverom. Annet Innretting for ladestasjon og parkering for permobiler og rullestoler2 og 3. etg. Bofellesskap 10 enheter med fullt utstyrte leiligheter (2x5) med fellesareal kvm. på midten. Privatareal leiligheter ca. 40 kvm. Resten av 2. og 3. etasje tilrettelegges for 2 roms leiligheter ca. 40 kvm. med felles stue, kjøkkenløsning og eget bad og soverom. Universell utforming og livsløpsstandard i alle etasjer. Uteareal/område; Skjermet uteareal planlegges i forbindelse med fellesareal nybygg. Fokus på tilgjengelighet og må ha direkte utgang fra kafeen. I rehab.område ivaretas skjermede soner i forbindelse med hver lamell (iht. tidl. forslag) Forslaget fra Slyngstad og Husby Som det fremgår av vedlagte skisser har Slyngstad og Husby ved arkitekt Torfinn Carlsen vurdert muligheten av å rive den eksisterende bebyggelsen og erstatte den med ny bebyggelse. Årsaken til dette er ønsket om å kunne ha de publikumsrettete arealene (kafé, arbeidsverksted osv.) så nær gaten som mulig, og å kunne etablere en god forbindelse mellom de forskjellige arealene på første plan og utearealene på gårdsplassen. I tillegg får boligene på grunnplanet inngang direkte utefra. Arkitekt Torfinn Carlsen fra Slyngstad og Husby Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 46

47 Arkitekten ønsker å gi bebyggelsen en utforming som viser tilbake på den opprinnelige bebyggelsesstrukturen, og har derfor utformet bebyggelsen som to langstrakte bygningskropper med tilnærmet samme mål som de opprinnelige, og et mellombygg som forbinder de to langstrakte bygningene. Materialbruk utvendig er tenkt å gjenspeile bruken av utvendig panel ellers i området. Planer I plan 1 ligger hovedinngangen i østre del av den søndre bygningskroppen. Hovedinngangen er trukket inn under et overdekket areal som også kan brukes som oppstillingsplass og ladestasjon for elektrisk drevne hjelpemidler. Plan 1 inneholder ellers kafé med tilhørende kjøkken, aktivitetsarealer og base for ansatte med nær tilknytning til 5 gjennomgangsleiligheter som ligger for seg selv langs Ivar Aasens gate. I tilknytning til inngangshallen ligger trapp og heis, samt garderobe og toaletter for brukerne av anlegget. Det ligger også garderober for ansatte i tilknytning til inngangshallen. Fra kafeen er det utgang til gårdsplassen med terrasse og hage. Rundt gårdsplassen ligger også fem treningsleiligheter med inngang fra gårdsplassen og private uteplasser mot utsiden av bygningen. På denne måten ønsker man å oppnå aktivitet og mulighet for sosial aktivitet i dette arealet. Gårdsplassen åpner seg mot Tempohuset, og gir mulighet for å knytte til seg og eventuell videreføring av aktivitetene som foregår der. I plan 2 og 3 bygges 10 leiligheter med fellesareal og felles terrasse i hvert plan. Leilighetene har adkomst fra svalgang som vender mot gårdsplassen, og private uteplasser mot utsiden. I plan 2 foreslås også kurs / møterom, og i plan 3 et større teknisk rom som kan dekke boligenes behov sammen med behovene for kjøkken, kafé og arbeidsplasser. Kostnadsanslag Arkitekten mener at en prosjektkostnad på rundt ,- per kvm. er relevant, og at dette gir et anslag på mellom mill kr. inkludert riving og utenomhusarbeider Forslaget fra Solem:arkitektur Som det fremgår av vedlagte skisser har Solem:arkitektur ved arkitekt Sverre Sevaldsen i sin utredning i hovedsak valgt å beholde eksisterende bebyggelse og supplere denne med noe nybygging. Hovedgrepet er preget av ønsket om å bevare deler av den opprinnelige strukturen og at nybyggene er knyttet opp mot gaten i front og ved lukkede svalganger på sidene av eksisterende bebyggelse. Dette danner et skjermet uteareal/atrium mellom byggene. Fellesarealene er plassert i nybygget, og utformingen av inngangsparti mv. søker å gjøre dette til et naturlig midtpunkt i området. Forslaget innebærer at ubenyttet kommunal tomt øst for bygningene brukes til park/grøntareal, mens parkering i hovedsak er lagt mot vestsiden av tomten. Nybyggene er tenkt oppført i lette konstruksjoner i glass/trekledning. Svalgangene med murfelt mot boligfasaden, transparente felt på ytre side og enkle flate isolerte tak med ordinær tekking. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 47

48 Planer I plan 1 er det avsatt areal til kafé med kjøkken, inngangshall samt kontor, møte og garderobefasisliteter for ansatte. I tillegg er 5 gjennomgangsleiligheter/natthjem lagt hit. Fellesarealet kan deles av etter behov og det er direkte utgang til felles utearealer/bydelspark. På plan 1 er det også 10 toroms leiligheter. Alle leiligheter har felles inngangsparti, universell utforming og livsløpsstandard. I plan 2 er felles og støtteareal lagt i nybyggdelen, samt 5 treningsleiligheter. I eksisterende bygninger i plan 2 er lagt 2 bofellesskap organisert i grupper på 5 og 5 leiligheter i hver sin fløy. Organiseringen gir hvert enkelt bofellesskap egne fellesfunksjoner med spiseplass, kjøkkenløsning og sosial møteplass. Kostnadsanslag Det er anslått en samlet rammekostnad på vel 58 mill. kr. for denne løsningen. Dette fordeler seg på 28,4 mill kr. for ombyggingsdelen, 26,6 mill kr. for nybyggdelen og 2,9 mill kr. for svalgangsløsningene Samlede kostnadsanslag for hele området Med bakgrunn i de kostnadsestimatene som foreligger vil en samlet ombygging/renovering av alle bygningene inkludert utearealet beløpe seg til brutto mellom 105 og 110 mill.kr. De løsningene som er skissert kan kvalifisere til ulike typer investeringstilskudd som blant annet: a) Investeringstilskudd til omsorgsboliger - de maksimale tilskuddsatsene er inntil kroner for en omsorgsbolig innenfor en maksimal anleggskostnad på kroner 2.22 mill.kr. inkludert nødvendig fellesareal b) Tilskudd til kommunale utleieboliger - maksimalt tilskudd skal normalt ikke overstige 20% av prosjektkostnadene, men kan økes til inntil 40% for personer som krever helhetlig oppfølging/hjelp. c) Tilskudd til bomiljøtiltak fra opparbeidelse av utearealer til ulike fellestiltak mv. maksimalt tilskudd er inntil 50% av støtteberettigede kostnader. 6.5 Fylkeskonservatorens merknader I forbindelse med de bygningsmessige utredningene har det vært gjennomført drøftingsmøte med fylkeskonservatoren. Dette møtet ble gjennomført med utgangspunkt i føringer om at man rehabiliterte området nord for Ivar Aasensgt. i tråd med de skissene som er utarbeidet, mens man var åpen for en mulig nybyggløsning på området sør for Ivar Aasensgt. Som det fremgår av vedlegg nr.7 uttaler bygningsantikvar Christ Allan Sylthe fra fylkeskonservatoren følgende om prosjektet: Jeg finner det framlagte prosjekt interessant, men annerledes, i forhold til den type bygningsvernprosjekt vi vanligvis er engasjert i. Her er det ved siden av bygningsvern også snakk om videreutvikling og fornying av deler av bygningsmassen. Dette for å skape bedre sosiale forhold og boforhold i et boligområde som i senere tid har slitt med en del sosiale problemer. Vi er inneforstått med viktigheten av å finne løsninger på disse problemene. Samtidig vil vi understreke at Tollåsenga er et eldre bygningsmiljø av høy verneverdi med et klart enhetlig preg. Verneverdien er knyttet både til det enhetlige preget i det samla bygningsmiljøet, samt hovedutforming, materialbruk og detaljering i den enkelte bygnings eksteriør. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 48

49 Fylkeskonservatoren oppsummerer følgende utfordringer for de bygningsmessige løsningene: DELOMRÅDE 1: Sikre at husrekka mot Clausens gate, som skal bevares, blir restaurert etter antikvariske retningslinjer, slik at eksteriørets autentisitet (ekthet) og særpreg i størst mulig grad blir beholdt. DELOMRÅDE 2: Sikre at de to langbygg lenger mot vest i kvartalet Ivar Aasens gate, Clausens gate, Politimester Bendixens gate, som skal bygges om, får beholde sitt arkitektoniske særpreg. Dette ved at planlagte ombygginger av østfasaden i størst mulig grad blir tilpasset bygget sitt særpreg, både når det gjelder hovedutforming materialbruk og detaljering. DELOMRÅDE 3: Sikre at de nybygg, som skal erstatte de to langbygg sør for Ivar Aasens gate, får en utforming som sikrer et helhetlig preg innen området for Tollåsengaprosjektet. I sin foreløpige vurderinger har fylkeskonservatoren gitt en rekke konkrete kommentarer og merknader om detaljmessig utforming, materialvalg, isolering, kledning, overflatebehandling mv. Konklusjonen er at det meste av dette må innarbeides i forbindelse med videre prosjektering og detaljering og det er fullt mulig å ivareta de verneverdige hensyn innenfor de føringene som er lagt. Når det gjelder området sør for Ivar Aasensgt., har fylkeskonservatoren avgitt en egen uttalelse basert på de to forslagene som foreligger. Her oppsummerer fylkeskonservatoren følgende: Bugge og Slyngstads nybygg gjentar den eksisterende bebyggelses orientering, og søker også å gjenta noe av den funkispregede egenarten ved å anvende hjørnestilte vinduer. Hovedinntrykket er likevel en bebyggelse som er litt vel fremmed i formspråket i forhold til det øvrige verneverdige bygningsmiljø. Solem og Hartmanns prosjekt er et spennende eksempel på kombinasjon av gammelt og nytt. Det er i seg selv positivt at de eksisterende strukturer får stå. Dette gjør at anlegget samla sett får et uttrykk som på en god måte ivaretar Tollåsengas identitet. De supplerende nye bygningsvolum står i spennende kontrast til de bevarte tradisjonelle strukturer samtidig som det nye formspråk er såpass lite påtrengende at det ikke overdøver uttrykket i den eldre boligarkitekturen. Fargebruken og høyden binder gammelt og nytt sammen. Det kan være nødvendig med videre bearbeidelse av prosjektet, blant annet når det gjelder inndeling og størrelse på de store glassfelt i fellesarealet, samt vinduskomposisjonen i det nye bygningsvolum lengst mot vest. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 49

50 6.6 Organisering av tjenester og aktivitet Både arbeidsgruppen for tjenester og aktivitet og medvirking og involvering har gitt sentrale innspill til arbeidet med utforming av arkitektur og utemiljø. De sentrale føringer for en helhetlig plan må basere seg på sammenhengen mellom gode boliger, gode tjenester og et involverende og trygt fellesskap. Basert på de skisseforslag som foreligger er det estimert at man kan opprettholde 90 til 95 boenheter etter gjennomført rehabilitering. Felles for beboerne vil være at de vil ha ulike vansker på boligmarkedet og mange har behov for varierte tjenester. Beboertreff i Dalegt 52. mai 2009 i forbindelse med innvielse av terrassen på baksiden. Det er anslått at antall ansatte som har sitt daglige arbeide i området vil øke fra cirka årsverk i dag til cirka 30 årsverk når ombyggingen er ferdig. Den største økningen vil skje ved omdisponering av personell innenfor dagens tjenester, men også ved nye årsverk. Tjenesteytere og bistandspersonell vil derfor utgjøre en vesentlig ressurs i området. Organisering av tjenester og aktivitet vil derfor være en avgjørende faktor for utviklingen av området og den omleggingen som er nødvendig. I dag er det flere enheter / tjenesteområder som gir tilbud til brukerne. Dette er blant annet: Hjemmetjenester - hjemmesykepleie og hjemmehjelp Rehabiliteringstjenester (ergo, fysio) Miljøarbeidertjeneste Psykiatritjenester NAV flyktningtjeneste Miljøvaktmester Bygg og eiendom Når det gjelder fremtidig organisering av tjenestene har det vært fremsatt ulike alternativer. Fra en tradisjonell organisering slik vi har innrettet tjenestene i dag, med en blanding av stasjonær og ambulant personell i tilknytning til sine enheter og til at alle tjenester knyttes til en enhet og at fellesareal og basefunksjoner i minst mulig grad blir knyttet til enkelte boliger eller brukergrupper, men lagt i boligområdet. Arbeidsgruppen har tilrådd at en på sikt bør knytte de fleste tjenestetilbud opp mot en enhet for å kunne gi et best mulig samordnet og koordinert tilbud til beboerne. Gruppen tilrår imidlertid at det brukes tid på prosessen i forbindelse med organisering og at en gjennomfører ulike overgangsordninger med gradvis samling av tjenestene. Det foreslås også at det innføres utvidede kontrakter med alle beboerne som fokuserer på plikter og ansvar for boligene og bomiljøet. Trygghetsskapende fellesregler må utvikles, ( Kardemommeloven ). Gruppen har skissert at dette kan gjennomføres ved overflytting av personell fra aktuelle enheter, men at det også vil kreve en styrking av miljøarbeiderressurser (personell med særlig ansvar for aktivitet og fellesoppgaver). Så langt har gruppen stipulert at det er behov for minimum 1,5 årsverk Utvikling av Tollåsengaakademiet Gjennom forprosjektarbeidet er det innhentet ulike erfaringer når det gjelder områdeutvikling og omstillingsprosesser. En sentral utfordring er å skape organisasjoner og tiltak i nærmiljøet som kan ha et langvarig og målrettet fokus på opprettholdelse og utvikling av positive og byggende prosesser. Blant annet med bakgrunn i Husbankens erfaringer har planutvalget utarbeidet et forslag til prosjekt om Etablering og utvikling av Tollåsengaakademiet. Det er allerede sendt søknad om kompetansetilskudd for å finansiere dette 3 årige prosjektet jfr. Vedlagte søknad. De sentrale arbeidsmål, strategier og utvikling av Tollåsengaakademiet er blant annet: Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 50

51 Forene sentrale elementer i folkeakademitanken - med fokus på hva beboerne har behov for å lære og tilrettelagt i en opplæringsform som gjør dette tilgjengelig. Samtidig skape en organisasjon som søker konkrete og praktiske løsninger for fellesoppgaver sosialt, kulturelt og tilknyttingsmessig. Målet er også å skape et beboerakademi med et bredt spekter av tilbud som skal styrke den enkelte beboer, ansatte, boligområdets anseelse og fellesskapstilknytningen. Sentrale stikkord vil derfor være å utvikle en organisasjon som har fokus på kompetanse, holdninger og adferd til alle som har tilknytning til området. På sikt er det et mål at alle som bor i kommunalt disponerte boliger eller har tilrettelagte botilbud og tjenester gjennom kommunen skal kunne få ulike tilbud om kurs og opplæring ved Tollåsengaakademiet. 6.7 Gjennomføring, forutsettinger og muligheter Gjennomføring av en helhetlig plan for de kommunale boligene i området vil innebære et omfattende utviklings og omstillingsarbeid. Erfaringer fra tilsvarende områdeløft viser at det er nødvendig å gjennomføre arbeidet over flere faser. Viktige momenter i denne sammenheng er blant annet: Omflytting av beboere tilsier at bygningsmessige arbeider bør gjennomføres etappevis for å unngå for mange midlertidige boløsninger Behov for å spre investeringer og driftsutgifter for å kunne tilpasse til budsjett og økonomiske forutsettinger Gi tilstrekkelig tid til å bygge opp aktiviteter, tilbud og organisere tjenester De vurderinger som er foretatt av de bygningsfaglige konsulenter tilsier at det er mulig å rehabilitere bygg for bygg, slik at omflyttingsutfordringene kan reduseres når det gjelder området nord for Ivar Aasensgt. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 51

52 For området sør for Ivar Aasensgt. er det avhengig av hvilke løsninger man velger. En nybyggløsning som innebærer riving av dagens bebyggelse vil gi de største omflyttingsutfordringene. Også en løsning med delvis bevaring av dagens bygninger vil gi behov for midlertidige løsninger. Begge alternativene vil kreve at det utarbeides omflyttingsplaner og som en viktig del av gjennomføringen. Det er flere momenter som tilsier at det vil kunne være naturlig å starte de bygningsmessige arbeider på området nord for Ivar Aasensgt. På dette området vil en kunne rehabilitere bygg for bygg og tilpasse gjennomføringen både til økonomiske og omplasseringsmessige utfordringer. Det er også vurdert at boligfellesskapet med 10 plasser for psykisk helse kan eksempelvis legges til Ivar Aasensgt. 10 (det midterste bygget på dette området). I vedtatt økonomiplan er det ført opp til sammen 13,4 mill. kr. til gjennomføringen og det er også avsatt midler til drift (personell). Til sammen er det behov for 10,2 årsverk til drift av dette boligfellesskapet og det forutsettes at de resterende årsverk innarbeides i forbindelse med revisjon av plan for psykisk helse. Etablering av dette boligfellesskapet er blitt utsatt flere ganger og sist i påvente av utarbeidelse av en helhetlig plan for området. Det er et stort behov for boliger til denne brukergruppen, og det er derfor naturlig at dette blir prioritert. Når det gjelder organisering av gjennomføringen er det svært vesentlig at en sikrer god koordinering. Normalt vil kommunens faste byggekomité få et ansvar for det bygningsmessige planleggings og gjennomføringsarbeidet. Gjennomføring av øvrige tiltak og tjenester må også samordnes. Det bør derfor utarbeides et forslag til organisering som ivaretar disse hensynene En gjennomføring over flere hovedfaser? Hvor mange hovedfaser en bør legge til grunn i gjennomføringsarbeidet er blant annet avhengig av omfanget av arbeidene som skal utføres og muligheten for finansiering av disse. Dersom en tar utgangspunkt i en tidshorisont over 6 år kan følgende prosjekt og fremdriftsplan skisseres: Hovedfase 1 Fra høsten 2011 til desember 2013 Etappe A, høsten 2011 til høsten 2012 Detaljprosjektering av boligfellesskap med 10 plasser, klargjøring for byggestart av dette (bygg B) Etablering av Tollåsengaakademiet, utarbeide og gjennomføre omflyttingsplan for området Starte prosjektering fram til forprosjekt av øvrige bygninger (bygg A og C) Kartlegge brukertjenester og starte samordning av disse Etappe B, fra høsten 2012 til desember 2013 Gjennomføring av ombygging og etablering av boligfellesskap Fullføre detaljprosjektering for de øvrige bygninger nord for Ivar Aasensgt. og starte ombygging av disse Evaluere Tollåsengaakademiet og organisering av tjenester Hovedfase 2 Fra januar 2014 til høst 2015 Fullføre ombygging av byggene nord for Ivar Aasensgt. Starte og gjennomføre prosjektering av byggene sør for Ivar Aasensgt. Utarbeide og justere omflyttingsplan Hovedfase 3 Fra høst 2015 til desember 2016 Fullføre ombygging av bygningene på området sør for Ivar Aasensgt. Utarbeidelse av plan for bruk av boliger og fellesareal mv. Den skisserte gjennomføringsplanen vil strekke seg over to handlingsplanperioder og den etappevise gjennomføringen vil selvsagt kunne justeres, avhengig av endringer i utfordringer og forutsettinger. Først og fremst viser den at ved å spre gjennomføringen over en såpass lang tidshorisont vil en kunne ha muligheter til å legge opp til en realistisk fremdrift. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 52

53 Fra en av planutvalgets befaringer i Tollåsenga Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 53

54 6.8 Planutvalgets forslag, føringer og prioriteringer når det gjelder helhetlig plan for boligene i Tollåsenga Et omfattende arbeid Gjennomføring av arbeidet med utarbeidelse av helhetlig plan for Tollåsengaområdet har vært en sentral del av planutvalgets arbeid. Dette har vært organisert som et eget prosjekt hvor den sentrale målsettingen har vært å legge grunnlaget for nye løsninger både når det gjelder boliger og bomiljø. Det har vært lagt vekt på å organisere dette arbeidet slik at det har sikret bred medvirkning av beboere, naboer, relevante fagmiljø og andre aktører. Planutvalget har vært styringsgruppe og lagt ulike føringer for arbeidet. Etter utvalgets vurdering har de sentrale utfordringene for dette arbeidet blant annet vært å balansere en rekke ulike hensyn: Forholdet mellom rehabilitering og nybygging, mellom universell utfordring og kostnadseffektive løsninger, mellom nye energikrav, eksisterende bygningskonstruksjoner, bevaringsverdig arkitektur og funksjonskrav. Ikke minst har det vært viktig å utvikle løsninger og tiltak som kan ivareta sammenhengen mellom gode boliger, gode tjenester og et involverende og trygt bomiljø De bygningsmessige muligheter/løsninger Med bakgrunn i den planprosessen som er gjennomført er det utarbeidet ulike skisser og forslag til mulige bygningsmessige løsninger som deler Tollåsengaområdet i to områder: Området nord for Ivar Aasensgt. og området sør for Ivar Aasensgt. Når det gjelder området nord for Ivar Aasensgt. er utvalget kommet frem til at forslaget som er utarbeidet gir en god balanse mellom viktige hensyn og at denne rehabiliteringsløsningen både ivaretar kravet til funksjonelle og varierte boliger for målgruppen, et godt utemiljø og de sentrale vernemessige hensyn. Utvalget er derfor kommer frem til at en vil tilrå at en bygningsmessig rehabilitering av dette området bygger på de føringer som er lagt i den konseptskissen og beskrivelsene som fremkommer i utredningen. Når det gjelder området sør for Ivar Aasensgt. er det utredet to ulike forslag/mulighetsstudier hvor det ene (Slyngstad og Husby) skisserer en løsning basert på riving og nybygging, mens det andre forslaget (Solem:arkitektur) skisserer en løsning som innebærer i hovedsak å beholde eksisterende bebyggelse, men supplere denne med nybygging. Etter utvalgets vurdering har begge utredningene tatt opp i seg de sentrale funksjonskrav som er stilt til varierte boliger og fellesløsniger i dette området. Begge har relevante og gode løsninger for universell utforming, varierte leilighetstyper og effektive og tilpassede fellesarealer. Utvalget har imidlertid kommet frem til at de skisserte løsningene om bruk av de eksisterende bygninger supplert med nybygg tilfører en del viktige ekstrakvaliteter. I første rekke gjelder dette at bruken av eksisterende og ny bebyggelse blir en god tilpasning og harmoni til den øvrige bebyggelse i området og at nybyggløsningene skaper et naturlig midtpunkt for fellesareal og møteplasser. Løsningene er oversiktlige, innbydende og tilgjengelige, utearealet gir spennende muligheter og nødvendig avskjerming. Ut fra en samlet vurdering vil derfor utvalget tilrå at løsningene som skisserer bruk av eksisterende bygninger og noe nybygging, blir lagt til grunn i det videre plan og utredningsarbeidet for området sør for Ivar Aasensgt Tjenester og aktivitet Felles for beboerne i Tollåsenga vil være at de vil ha ulike vansker på boligmarkedet og vil ha varierte behov for tjenester. Basert på den foreliggende plan er det anslått at antall ansatte som har sitt daglige arbeid i området vil øke fra ca årsverk i dag til ca. 30. årsverk når ombyggingen er ferdig. En stor del av disse årsverkene vil være omdisponering innenfor dagens tjenester, men også tilføring av nye årsverk. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 54

55 Organisering av tjenester og aktivitet vil derfor være en avgjørende faktor for utviklingen av området og den omleggingen som er nødvendig. Etter utvalgets vurderinger er det svært viktig å samordne og koordinere tjenestene og tilbudet til beboerne. Utvalget er kommet frem til at de tilrådninger som er gjort av den nedsatte arbeidsgruppen bør legges til grunn. Dette innebærer at en på sikt samler de fleste tjenestetilbud opp mot en enhet, men at det brukes tid på denne prosessen og at en gjennomfører ulike overgangsordninger med gradvis samling av tjenestene. Utvalget vil også understreke betydningen av ulike fellesaktiviteter og at tilbudet som i dag er etablert i Tempokjelleren kan videreføres. For å videreføre dette tilbudet er det nødvendig å tilføre et årsverk i 2012 og ytterligere ett årsverk når ombyggingen av området sør for Ivar Aasensgt. er gjennomført. Utvalget har også vært opptatt av å kunne skape organisasjoner og tiltak i nærmiljøet som kan ha et langvarig og målrettet fokus på opprettholdelse og utvikling av byggende prosesser. Med bakgrunn blant annet i erfaringer fra andre områdeløft foreslår planutvalget at det etableres og utvikles et beboerakademi med et bredt spekter av tilbud som skal styrke den enkelte beboer, ansatte, boligområdets anseelse og fellesskapstilknytningen. Utvalget har tatt initiativ til at det søkes Husbanken om tilskuddsmidler til etablering og gjennomføring av et slikt tiltak Gjennomføring Utvalget har vært opptatt av å komme frem til en realistisk gjennomføringsplan for det omfattende arbeidet som omleggingen i Tollåsenga innebærer. For å kunne tilpasse de bygningsmessige arbeider, investerings og driftsmessige forutsettinger, samt hensynet til beboerne vil utvalget skissere en etappevis gjennomføring. Dette må basere seg på flere faser med en samlet tidshorisont på 5 til 6 år. Utvalget finner det naturlig at gjennomføringen starter med en gradvis ombygging av boligene nord for Ivar Aasensgt. og at etappe A som strekker seg fra høsten 2011 til høsten 2012 blir starten på gjennomføringen. Dette innebærer følgende hovedprioriteringer: Detaljprosjektering av boligfellesskap med 10 plasser og klargjøring for byggestart av dette og resten av Bendixensgt. 39 (bygg B) Etablering av Tollåsengaakademiet, utarbeide og gjennomføre omflyttingsplan for området Starte prosjektering fram til forprosjekt av øvrige bygninger (bygg A og C) Kartlegge brukertjenester og starte samordning av disse De gjennomføringsplanene som skisseres vil strekke seg over to handlingsplanperioder og gjennomføringen må justeres etter eventuelle endringer i utfordringer og forutsettinger. Forslag til organisering av gjennomføringen som sikrer og koordinering under hele prosessen er svært vesentlig og utvalget vil foreslå at forslag til dette utarbeides i forbindelse med bystyrets behandling av denne planen. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 55

56 6.8.5 Kostnader, finansiering og hovedprioriteringer Brutto prosjektkostnad er til sammen anslått fra 105 til 110 mill.kr. for gjennomføring av de bygningsmessige arbeidene. Dette fordeler seg med i underkant av 50 mill.kr. for området nord for Ivar Aasensgt. og vel 55 mill.kr. for området sør for Ivar Aasensgt. Det er fremkommet noe usikkerhet når det gjelder de kostnadsanslagene som foreligger, men utvalget har ikke i denne fasen ikke funnet grunnlag for å foreslå endringer. På det nåværende stadium er det noe usikkerhet knyttet til hvilke statlige tilskudd som prosjektet vil kunne få. Dette har først og fremst sammenheng med at de nåværende tilskudd til kommunale utleieboliger kan variere fra 20 % til 40 % av prosjektkostnadene. Generelt har utvalget lagt til grunn at kommunen i gjennomsnitt vil kunne motta 30 % i investeringstilskudd i forbindelse med gjennomføringen. Netto investeringer for de to områdene vil da ligge på henholdsvis 35 mill.kr. og 38.5 mill.kr. Utvalgets viser til at tiltakene er foreslått gjennomført i økonomiplanperioden Konsekvensene av den foreslåtte handlingsplanen er ikke budsjettinndekket i denne perioden. Utvalget legger derfor til grunn at gjennomføringen av de foreslåtte tiltakene må finansieres innenfor de nåværende budsjetter for de aktuelle rammeområder ved omlegging og effektivisering av driften, og/eller gjennomføring og budsjetttilpasning over en lengre tidshorisont. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 56

57 En gjennomføring av planen etter de fasene som er skissert vil gi følgende nye investeringsbehov: Aktivitet Etappe A-Prosjektering/gjennomføring (*) (*) (*) bofellesskap Prosjektering/gjennom-føring rest bygg B Prosjektering/gjennomføring bygg A og C Prosjektering bygg sør for Ivar Aasensgt Brutto investeringer Tilskudd 0, Netto investeringer (*) Er innarbeidet i vedtatt budsjett og økonomiplan. Tabellen viser behovet for nye investeringer for å gjennomføre planen. Prosjektering og bygging av boligfellesskapet er ikke inkludert da dette er innarbeidet i vedtatt budsjett og økonomiplan. Utvalget vil tilrå at gjennomføring av etappe A og B prioriteres i første handlingsplanperiode og at dette innarbeides i budsjett og økonomiplan. Når det gjelder fremtidig entrepriseform for gjennomføringen av byggearbeidene har ikke utvalget tatt stilling til dette. Både totalentreprise og delte entrepriser kan være aktuelle, men dette må utredes i forbindelse med videre utredning og prosjektering. Når det gjelder eieform for fremtidige boliger i Tollåsenga har utvalget tatt utgangspunkt i at dette i hovedsak bør være kommunale utleieboliger. Til grunn for dette vil utvalget peke på at en stor del av boligene i Tollåsenga skal dekke spesielle behov og det er viktig at kommunen har god styring med boligene. Imidlertid kan det være aktuelt å utrede mulige andre eieformer for deler av boligmassen, eksempelvis organisert i et borettslag. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 57

58 Kapittel 7 7 PLANUTVALGETS FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN PERIODEN Oppsummering av driftsmessige forutsettinger og konsekvenser Som det fremgår av tabellen nedenfor er planutvalgets forslag til driftsmessige tiltak i perioden 2011 til 2014 oppsummert. Når det gjelder årsverkskostnader har planutvalget generelt beregnet gjennomsnittskostnader uavhengig av faggrupper. Øvrige driftsutgifter er basert på dagens utgiftsnivå. Dersom det er vesentlige avvik fra ovenstående blir dette kommentert i tabellteksten. Fra åpningsmarkering av nye Dalegata Oppsummering av driftsmessige tiltak (Alle beløp i mill.kr.) Tiltak Merknader Prosjekt fra leie til eie 0,8 1,5 årsverk i tre år Styrking Miljøarbeidertjenesten 0,5 0,5 0,5 1,0 årsverk for hvert av årene i perioden med til sammen 3 årsverk Styrking tildelingstjenesten 0,3 0,3 0,5 årsverk i to år, til sammen 1 årsverk Videreføring av Tempokjelleren mv. 0,5 1,0 årsverk fra 2012, ytterligere 1,0 årsverk i 2016 SUM driftsmessige tiltak 0 2,1 0,8 0,5 Til sammen behov for å tilføre 3,4 mill.kr. i perioden Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 58

59 7.1.2 Oppsummering av foreslåtte investeringer i perioden Som det fremgår av tabellen nedenfor er planutvalgets forslag til investeringstiltak for perioden 2012 til 2016 oppsummert. Når det gjelder investeringskostnader per bolig har utvalget beregnet 1 mill. kr. i gjennomsnitt. Gjennomsnittlig tilskudd per bolig er satt til 30 % slik at netto investeringer er ført opp med 0,7 mill. per bolig. Når det gjelder boligene i Tollåsenga er investeringene ført opp i samsvar med de kostnadsanslag som er utarbeidet. I oversikten er alle boliger ført opp som kommunalt eide boliger. Flere av boligprosjektene kan være aktuelle for annen eieform, men dette må utredes på et senere tidspunkt. Utvalget legger også til grunn at dekning av kommunens finansieringsutgifter i forbindelse med investeringene forutsettes inndekket ved tilskudd og husleie. Oppsummering av foreslåtte investeringer (alle beløp i mill.kr.) Tiltak Merknader Boliger til rusmiddelavhengige 1,4 1,4 1,4 Til sammen 6 boliger i perioden Plan for boliger til flyktninger 10,5 10,5 10,5 10,5 15 boliger for hvert av årene Andre vanskeligstilte 1,4 1,4 1,4 1,4 2 boliger per år i 4 år Småhus 1,4 1,4 1,4 1,4 2 småhus per år i 4 år Gjennomføring av plan for Tollåsengaområdet 1,6 8,4 11,6 26,5 17,5 Til sammen 90 til 95 boliger over 6 år Sum netto investeringer 16,3 23,1 26,3 39,8 17, Oppsummering av andre tiltak og føringer i perioden 1 Beskrivelse Utrede muligheten for samordning av boliger i stiftelser 2 Utarbeidelse av plan for anskaffelse av boliger til flyktninger 3 Videreføre samarbeidsavtale med Husbanken 4 Informasjon om bostøtte Merknader/begrunnelse Det er ca. 30 leiligheter som i dag drives av kommunale stiftelser. Tildeling av disse leilighetene skjer gjennom stiftelsenes respektive styrer. Utvalget vil foreslå at det nedsettes en arbeidsgruppe med representanter fra styrene, Tildelingstjenesten og Bygg- og eiendomsseksjonen for å vurdere muligheten for å samordne tildeling og bruken av disse leilighetene til vanskeligstilte søkere. En bedre samordning vil kunne gi et økt tilbud til kommunens prioriterte målgrupper av vanskeligstilte boligsøkere. Utvalget vil foreslå at det utarbeides en plan for anskaffelse av minst 15 nye boliger årlig i perioden og at man i denne planen vurderer og konkretiserer tiltak for å skaffe boliger. Ansvaret for utarbeidelse av denne planen foreslås lagt til kommunens boligsosiale arbeidsgruppe og med Bygg-og eiendom som gjennomføringsansvarlig for planen. Denne planen bør rulleres årlig og behandles i forbindelse med budsjett og økonomiplan De evalueringer som er gjennomført viser at det systematiske samarbeidet som er etablert mellom kommunen og Husbanken Region Midt-Norge har hatt vesentlig betydning for utvikling av det boligsosiale arbeidet på ulike nivå i kommunen. Planutvalget vil anbefale at dette samarbeidet videreføres og at gjeldene samarbeidsavtale også legges til grunn fremover. Vår kommune har mange utfordringer på det boligsosiale feltet og utvalget ser det som naturlig at vi får status som en av Husbankens satsingskommuner i hele handlingsplanperioden Kommunen har i de seinere år arbeidet aktivt for at innbyggere som har rettigheter til bostøtte skal benytte denne muligheten. Planutvalget er opptatt av at dette informasjons og oppfølgingsarbeidet skal videreføres. Det må derfor fortsatt legges vekt på å utvikle informasjonsarbeidet og at aktuelle søkere kan få individuell veiledning og hjelp til å fremme sine søknader. Regelmessige kurs for nyansatte og oppdatert veiledningsmateriell er blant annet viktige tiltak som må videreføres. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 59

60 5 Økt låneopptak Startlån - tilskudd 6 Avsetting av tomteareal til boligsosiale formål 7 Medvirkning i planprosesser og reguleringsplanlegging 8 Organisering av det boligsosiale arbeidet Bruken av startlån og tilskudd er en av de viktigste virkemidler for at ulike vanskeligstilte kan finansiere sin egen bolig. Utvalget registrerer at kommunen har økt startlånsutbetalingene de siste årene og at en mer aktiv kombinert bruk av de statlige virkemidlene har gitt flere muligheten for å finansiere egen bolig. Utvalget mener at det er grunnlag for en ytterligere satsing på startlån og at rammene for dette bør økes i årene fremover. Kommunen har i dag begrensede tomtearealer som er avsatt til boligsosiale formål. Utvalget mener at det må gjennomføres vurderinger som sikrer at egnede kommunale tomter blir øremerket til boligsosiale formål. Utvalget foreslår at areal ved sundbåtkaia på Goma (Plankekaia), kommunalt tomteareal på Rensvik (tidl. Speiderhytta), areal øst for Røde korshuset på Goma og tidligere sykehjemstomt på Nordlandet vurderes avsatt til boligsosiale formål. I tillegg må det gjøres en ny gjennomgang av mulige tomtearealer på Frei til dette formålet. Utvalget vil foreslå at kommunen innfører en mer omfattende medvirkning i planprosesser både i forbindelse med arealplanarbeidet, men også i forhold til den løpende reguleringsplanlegging som er initiert av private utbyggere. Utvalget vil også foreslå at de tradisjonelle oppstartsmøter i forbindelse med reguleringsplanarbeid får en bredere sammensetting og at boligsosiale behov kan fremmes på et tidlig tidspunkt i prosessen. Utvalget vil også påpeke at kommunen i større grad må benytte seg av muligheten til å inngå utbyggingsavtaler med private utbyggere for å påvirke bygging av nøkterne boliger tilpasset vanskeligstilte boligsøkere. Utvalget vil legge vekt på at kommunen fortsatt arbeider mot en best mulig koordinering av det boligsosiale arbeidet. Planutvalget foreslår at en bør legge betydelig vekt på plan og utviklingsarbeid på dette området og at en gjennom politisk forankring og behandling legger grunnlaget for de sentrale føringer og prioriteringer. Det er viktig at det strategiske ansvaret for arbeidet legges til rådmannsnivå og at kommunalsjefene følger opp de ulike koordineringsutfordringer på dette arbeidsfeltet. Utvalget foreslår at man viderefører den tverretatlige arbeidsgruppen for å koordinere og utvikle det løpende boligsosiale arbeidet i kommunen. Utvalget vil foreslå at rådmannen i samråd med de involverte enhetsledere velger ut medlemmer til den tverretatlige arbeidsgruppen. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 60

61 VEDLEGG Vedlegg 1. Fra leie til eie Skisse til prosjekt for å øke mulighetene for overgang fra leid til egen bolig Bakgrunn Ulike undersøkelser viser at flere vanskeligstilte på boligmarkedet kan ha muligheter for å skaffe seg sin egen bolig. Dette krever en aktiv oppfølging og veiledning fra kommunenes side og en målrettet og bevist bruk av Husbankens virkemidler kombinasjonen mellom startlån, tilskudd og bostøtte, samt et aktivt samarbeid mellom kommuner, banker og finansieringsinstitusjoner. Erfaringene viser også at disse virkemidlene både kan brukes i forhold til å hjelpe vanskeligstilte fra en leid kommunal utleiebolig til en selveid bolig og være et alternativ for vanskeligstilte som søker om kommunal utleiebolig. Gjennom en treårig satsing er det ønskelig å legge opp til et prosjekt med følgende 2-delte hovedmålsettinger: Bidra til at leietakere i kommunale utleieboliger får mulighet til overgang til egen selveid bolig og at søkere til kommunale utleieboliger får hjelp til vurdering, støtte og veiledning til finansiering av egen bolig. Viktige delmål for et slikt prosjekt vil blant annet være knyttet til: at overgang til egen eid bolig vil ha positiv innvirkning på livskvalitet og identitet for den enkelte, Gi større omløp i kommunale boliger og spare investeringsutgifter for kommunen. Sentrale prosjektforutsettinger Det må etableres gode rutiner og prosedyrer for veiledning, motivasjon og hjelp til den enkelte gjennom hele prosessen. Dette innebærer individuell hjelp og oppfølging til å avklare alternativer, beregning av finansieringsmuligheter og nødvendig bistand i forbindelse med søknader og eventuelt kontakt med finansieringsinstitusjoner og lignende. Det er viktig å legge til rette for å benytte saksbehandlernes kompetanse og risikovurdering i enkeltsaker. Det må anlegges en fleksibel definisjon av varig inntekt og fokuseres på sannsynligheten for varig inntekt og betalingsevne. Saksbehandlingen må tilpasses den enkelte søker og for leietakere med store hjelpebehov kan bruk av startlån ses i sammenheng med andre ytelser fra kommunen og hjelpetiltak som for eksempel økonomiske rådgivning og boligtilskudd. Kontakt og dialog med søkeren under hele prosessen er derfor viktig og at det er rutiner for rask oppfølging ved risiko for mislighold. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 61

62 Etablering av samarbeidsløsninger med lokale banker. God dialog med lokale banker og finansieringsinstitusjoner er vesentlig for å få til løsninger hvor bankene er delaktig i samfinansiering mellom privatlån og startlån. Kommunen må øke rammene for startlån og tilskudd og være villige til å ta noe økt risiko i forbindelse med prosjektgjennomføringen. Organisering/forankring Det foreslås at gjennomføring av denne satsingen organiseres som et prosjekt, men at man i hovedsak følger dagens ansvar og oppgavefordeling når det gjelder behandling av startlån og tildeling av bolig mv. Boligsosial arbeidsgruppe supplert med representant fra enhetsledelsen ved økonomiseksjonen foreslås som styringsgruppe for prosjektet. Dagens tverretatlige startlånsgruppe (Representanter fra Servicekontoret, Økonomiseksjonen og NAV) utvidet med representanter fra Tildelingstjenesten og Bygg og Eiendom foreslås som prosjektgruppe. Det løpende administrative prosjektlederansvaret deles mellom enhetsleder for Servicekontoret og enhetsleder for Tildeling og koordinering. For å gjennomføre prosjektet er det nødvendig med en resursmessig styrking av enhet for Tildeling og Koordinering og Servicekontoret med henholdsvis 1,0 årsverk og 0,5 årsverk. På årsbasis innebærer dette en samlet utgift 0,75 mill. kr. Resultatmål og evaluering Styringsgruppen får ansvar for å fastsette årlige resultatmål og evaluere prosjektet. Basert på erfaringer fra andre kommuner kan potensialet for å øke andelen vanskeligstilte som eier sin egen bolig anslås å være fra 15 til 30 personer årlig. Hvilke realistiske resultatmål det er mulig å oppnå i vår kommune er avhengig av flere forhold og må vurderes nærmere. Gjennomsnittskostnadene for en nøktern selveiet bolig ligger i dag mellom 1 og 2 mill.kr. avhengig av størrelse og beliggenhet. Mulighetene for betydelige invisteringsreduksjoner og større omløp i den kommunale boligmassen bør derfor være til stede. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 62

63 Vedlegg 2 Organisasjonsplan Tollåsengaprosjektet Planutvalg/Styringsgruppe Maritta B. Ohrstrand (leder), Sven Erik Olsen (nestleder), Helena Havnen, Anton Monge, Anette Thomsen Kommunalsjefer Helge A. Carlsen Kjell Sæther Sekretariat; Bygg og Eiendom, Nav, Utviklingsseksjonen Prosjektgruppe - Faste medlemmer Svein Arve Sivertsen Prosjektleder Nav Kristiansund Bjarne Sandvik Planlegger, Utviklingsseksjonen Anett Hauknes Teamkoordinator, Nav Kristiansund Elisabeth Iversen- Enhetsleder, Komm.Psyk.helse Petter Jørgensen Vedlikeholdsleder, Bygg & eiendom Pål Jakobsen Enhetsleder, Tildeling og koordinering Arbeidsutvalg / koordinering Bjarne Sandvik, Svein A. Sivertsen, Knut Stai, Eva Gjersvold, Pål Jakobsen 1. Arkitektur - Uteareal Miljø 2. Medvirkning/involvering 3. Tjenester/Aktiviteter Leder; Knut Stai; Bygg og Eiendom Leder; Eva Gjersvold Miljøarbeider Leder; Pål Jakobsen, Tildeling og Koord. Petter Jørgensen (Bygg & Eiendom) Sverre Sevaldsen (konsulent arkitektur) Inger Aarsund (Brukerrepr. velforening) Bente Elshaug (Folkehelsekoordinator) Hild Fagerli (Nav-Kristiansund) Torbjørn Lysø (Oasen kreativt senter) Elin Bamberg (Frivillighetssentralen) Steinar Jakobsen (Beboerrepresentant) Atle Søbstad (Bebeorrepresentant) Therese Ingeborgvik (Brukerrep.velfor.) - Atle Betten (Prosjektleder) - Ragnhild Svardahl (Enhetsleder) - Elisabeth Iversen (Enhetsleder) - Eva Gjersvold (Miljøarbeider) - Vanja Knudsen (Konst.Enhetsleder) Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 63

64 Vedlegg 3. Mandat for arbeidsgruppene i Tollåsengaprosjektet Mandat og grunnlag for arbeidsgruppene. Det opprettes tre arbeidsgrupper: 1. Arkitektur, uteareal og miljø 2. Medvirkning og involvering 3. Tjenester og aktivitet. Generelle oppgaver og føringer; Utgangspunktet for en helhetlig plan for Tollåsengaområdet er ønsket om å inkludere alle vanskeligstilte brukere/beboere som kommunen har et ansvar for. Et flerfaglig perspektiv/tilnærming legges til grunn for arbeidet. Gjennom tilrettelegging av boliger, utemiljø og tjenester skal det skapes et inkluderende og trykt bomiljø preget av fellesskap og aktivitet. Arbeidsgruppene har et hovedansvar for å samle informasjon/data, systematisere innspill og komme med forslag til tiltak og løsninger som gjelder sitt område. Gruppene får et særlig ansvar for å gjennomføre idedugnadene i samråd med prosjektgruppen. Det praktiske forberedelsesarbeidet til idedugnadene fordeles blant arbeidsgruppenes medlemmer. Mandat og føringer for den enkelte arbeidsgruppen Arkitektur, uteareal og miljø I forslag til løsninger må det vurderes både nybygging og rehabilitering. Det er viktig å ivareta et samlet uttrykk for området. Planløsninger skal ta utgangspunkt i kostnadseffektive og funksjonelle løsninger tilpasset ulike brukegrupper. Livsløpsstandard, universell utforming og energieffektive løsninger må være retningsgivende. Et sammenfattet romprogram og funksjonsbeskrivelse skal utarbeides. Utearealet må vies særlig oppmerksomhet og møte og oppholdsplasser som stimulerer til fellesaktiviteter må vektlegges samtidig som avskjermede lunger bør innarbeides. Opparbeidelse og beplanting må reflektere aktivitet og fellesskap samt mulighet til privat uteareal (balkonger/terrasser). Medvirkning og involvering Når det gjelder medvirkning og involvering er det et overordnet mål at beboere, naboer, ansatte og andre aktører trekkes med i alle deler av arbeidet. Arbeidsgruppen må fortløpende drøfte og komme med forslag om tiltak for å sikre medvirkning. En viktig føring for denne gruppen vil være hvordan tjenesteyterne i området kan bidra til å opprettholde og utvikle et godt bomiljø, stimulere til samhold og fellesskap og tilrettelegge for aktiviteter som kan utvikle og berike boligområdet. Kartlegging og identifisering av aktivitetstyper og samarbeidsparter (eks. Oasen) må gjennomføres. Tjenester og aktivitet Gruppen for tjeneste og aktiviteter må ha hovedfokus på hvordan tjenesteyting og bistand kan organiseres på en god og hensiktsmessig måte, slik at de ivaretar et mangfold av behov for ulike brukere og arbeidsmiljøet for de ansatte. Gruppen får ansvar for å komme med innspill til kartleggingen av beboerne i området, både med hensyn til funksjonsnivå, fremtidige boligbehov/ønsker og tjenestebehov. Arbeidsgruppen utarbeider premisser for romprogram i samarbeid med prosjektgruppen. Sammensetting og arbeidsform mv. Arbeidsgruppene settes sammen med fire til seks medlemmer. Gruppene står fritt til å invitere andre aktuelle personer, organisasjoner, instanser mv. som kan ha innspill og tanker om temaene til arbeidsgruppene. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 64

65 Hver arbeidsgruppe kan etter avtale med prosjektgruppen vurdere å knytte kontakt med et særskilt kompetent fagmiljø som kan komme med innspill og tips i forhold til erfaringer, forskning og / eller annen kunnskap om området. Arbeidsgruppene fører fortløpende notater som beskriver sentrale problemstillinger, tips og ideer som er kommet frem. Arbeidsgruppene rapporterer til prosjektleder. Lederne for de tre gruppene koordinerer sitt arbeid, både i forbindelse med gjennomføring av idedugnaden og i forhold til gjennomføring av forprosjektet generelt. Leder for hver enkelt gruppe har ansvar for å innkalle gruppen for å drøfte oppgaver og ansvar for gruppens medlemmer. Medlemmer gruppe 1 En representant fra Bygg og eiendom (Leder) En representant lokalt konsulentfirma En brukerrepresentant Gruppen foreslår to til andre medlemmer Medlemmer gruppe 2 To representanter fra Nav Kristiansund (leder) En brukerepresentant En representant fra Oasen Kreativt Senter Gruppen foreslår en til to andre medlemmer Medlemmer gruppe 3 En representant fra Tildeling og koordinering (leder) En representant fra psykisk helse En representant fra hjemmetjenestene En brukerrepresentant Gruppen foreslår en til to andre medlemmer (velforrening) Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 65

66 Vedlegg 4. Skisser og kostnadsoverslag for området nord for Ivar Aasensgt. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 66

67 Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 67

68 Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 68

69 Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 69

70 Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 70

71 Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 71

72 Vedlegg 5. Utredning, skisser og kostnadsanslag for området sør for Ivar Aasens gt. Utbygging i søndre del av Tolaasenga skisseprosjekt bakgrunn Den kommunale bebyggelsen i Tollaasenga er svært karakteristisk, og et markant trekk i bybildet i vestre del av Kristiansund sentrum. Det er tidligere avgjort at bebyggelsen nord for Ivar Aasens gate vil bli rehabilitert og restaurert. I møte med bygningsantikvar Christ Allan Sylthe hos fylkeskonservatoren i Møre og Romsdal har man gjennomgått premissene for denne rehabiliteringen og restaureringen. Bebyggelsen sør for Ivar Aasens gate består av to bygninger av samme type som bygningene nord for Ivar Aasens gate og en nyere bygning i Ivar Aasens gate 13. Her ønsker kommunen å etablere et anlegg med boliger, fellesarealer, kafe og arbeidsverksteder og rom for personalet. Her er det åpnet for å kunne rive og fornye den kommunale bebyggelsen. Utforming Man har valgt å rive den eksisterende bebyggelsen og erstatte den med ny bebyggelse. Årsaken til dette er ønsket om å kunne ha de publikumsrettete arealene (kafe, arbeidsverksted osv.) så nær gaten som mulig, og å kunne etablere en god forbindelse mellom de forskjellige arealene på første plan og utearealene på gårdsplassen. I tillegg får boligene på grunnplanet inngang direkte utefra. Man har imidlertid ønsket å gi bebyggelsen en utforming som viser tilbake på den opprinnelige bebyggelsesstrukturen, og har derfor utformet bebyggelsen som to langstrakte bygningskropper med tilnærmet samme mål som de opprinnelige, og et mellombygg som forbinder de to langstrakte bygningene. Materialbruk utvendig er tenkt å gjenspeile bruken av utvendig panel ellers i området. Planer I plan 1 ligger hovedinngangen i østre del av den søndre bygningskroppen. Hovedinngangen er trukket inn under et overdekket areal som også kan brukes som oppstillingsplass og ladestasjon for elektrisk drevne hjelpemidler. Plan 1 inneholder ellers kafe med tilhørende kjøkken, aktivitetsarealer og base for ansatte med nær tilknytning til 5 gjennomgangsleiligheter som ligger for seg selv langs Ivar Aasens gate. I tilknytning til inngangshallen ligger trapp og heis, samt garderobe og toaletter for brukerne av anlegget. Det ligger også garderober for ansatte i tilknytning til inngangshallen. Fra kafeen er det utgang til gårdsplassen med terrasse og hage. Rundt gårdsplassen ligger også fem treningsleiligheter med inngang fra gårdsplassen og private uteplasser mot utsiden av bygningen. På denne måten ønsker man å oppnå aktivitet og mulighet for sosial aktivitet i dette arealet.gårdsplassen åpner seg mot Tempohuset, og gir mulighet for å knytte til seg eventuell videreføring av aktivitetene som foregår der. I plan 2 og 3 bygges 10 leiligheter med fellesareal og felles terrasse i hvert plan. Leilighetene har adkomst fra svalgang som vender mot gårdsplassen, og private uteplasser mot utsiden. I plan 2 foreslås også kurs / møterom, og i plan 3 et større teknisk rom som kan dekke boligenes behov sammen med behovene for kjøkken, kafe og arbeidsplasser. Kostnadsanslag Skisseprosjektet har en detaljeringsgrad som ikke gir holdepunkter for noe nøyaktig kostnadsanslag. En prosjektkostnad på rundt kr./m2 synes å være relevant. Dette fører til et anslag på rundt ,- kroner for fullt utbygget anlegg. I tillegg kommer kostnader til riving, sortering og deponering av avfall. Man antar at bygningen er forholdsvis enkle trebygninger og anslår rivingssoterings- og deponeringskostnader til å ligge i underkant av kroner. Kostnader for utomhusarbeider vil være avhengig av hvilket nivå man legger seg på, og man antar at man også her bør regne med en kostnad på rundt kroner. Totale prosjektkostnader vil med utgangspunkt i ovenstående ligge på mellom 50 og kroner. Kristiansund, Med vennlig hilsen ARKITEKTKONTORET SLYNGSTAD & HUSBY AS Torfinn Carlsen Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 72

73 Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 73

74 Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 74

75 Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 75

76 Vedlegg 6. Utredning, skisser, kostnadsanslag - området sør for Ivar Aasens gt. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 76

77 Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 77

78 Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 78

79 Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 79

80 Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 80

81 Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 81

82 Vedlegg 7. Tollåsengaprosjektet foreløpig vernefaglige kommentarer februar/april 2011 Jeg viser til drøftingsmøte om Tollåsengprosjektet i Kristiansund rådhus Til stede var Bjarne Sandvik, Knut Stai og Svein Arve Sivertsen fra Kristiansund kommune, arkitektene Torfinn Carlsen og Sverre Sevaldsen, samt bygningsantikvar Christ Allan Sylthe fra Fylkeskonservatoren. Jeg finner det framlagte prosjekt interessant, men annerledes, i forhold til den type bygningsvernprosjekt vi vanligvis er engasjert i. Her er det ved siden av bygningsvern også snakk om videreutvikling og fornying av deler av bygningsmassen. Dette for å skape bedre sosiale forhold og boforhold i et boligområde som i senere tid har slitt med en del sosiale problemer. Vi er inneforstått med viktigheten av å finne løsninger på disse problemene. Samtidig vil vi understreke at Tollåsenga er et eldre bygningsmiljø av høy verneverdi med et klart enhetlig preg. Verneverdien er knyttet både til det enhetlige preget i det samla bygningsmiljøet, samt hovedutforming, materialbruk og detaljering i den enkelte bygnings eksteriør. Utfordringene er etter vår vurdering, ut fra dette, som følger: DELOMRÅDE 1: Sikre at husrekka mot Clausens gate, som skal bevares, blir restaurert etter antivariske retningslinjer, slik at eksteriørets autentisitet (ekthet) og særpreg i størst mulig grad blir beholdt. DELOMRÅDE 2: Sikre at de to langbygg lenger mot vest i kvartalet Ivar Aasens gate, Clausens gate, Politimester Bendixens gate, som skal bygges om, får beholde sitt arkitektoniske særpreg. Dette ved at planlagte ombygginger av østfasaden i størst mulig grad blir tilpasset bygget sitt særpreg, både når det gjelder hovedutforming materialbruk og detaljering. DELOMRÅDE 3. Sikre at de nybygg, som skal erstatte de to langbygg sør for Ivar Aasens gate, får en utforming som sikrer et helhetlig preg innen området for Tollåsengprosjektet. Vi vil ut fra dette komme med mer konkrete kommentarer til de ulike deler av prosjektet: DELOMRÅDE 1: Vi vil primært rå til at man kutter ut utvendig isolering av veggene slik at den eksisterende utvendige bordkledning kan bevares. Ødelagte deler må selvsagt skiftes ut med ny i nøyaktig kopi. Dersom man likevel går inn for utvendig tilleggsisolering er det viktig at den nye bordkledningen får nøyaktig samme utforming som den eksisterende kledning av horisontale høvla, sulagte bord. I hjørnene må borda være gjæra sammen, ikke vertikale hjørnebord. Dessuten må vinduer og vindusomramming, eventuelt også dører og døromramming flyttes ut slik at relieffvirkningen i fasaden blir den samme. Ein må male eksteriøret med linoljemaling, enten i eksisterende farger, eller i en farge som man kan dokumentere at eksteriøret har hatt opprinnelig (basert på skrapeprøver i opprinnelige fasadematerialer). DELOMRÅDE 2: Det er viktig at man i utformingen av svalgangen bruker trematerialer i stedet for metall eller betong. Hovedutformingen av svalgang og inngangsparti bør tilpasses den øvrige bygnings formuttrykk. De opprinnelige dørene og døromramming bør brukes om igjen i de nye hevede inngangspartiene. Vi er skeptiske til den foreslåtte pulttaksløsning i forbindelse med inngangspartiene i andre etasje, og ber om at man i stedet vurderer flatt tak. DELOMRÅDE 3: Bygningene bør få en hovedutforming og materialbruk som er tilpasset særpreget i den øvrige bebyggelse (innen Tollåsengprosjektet) sitt formuttrykk. Detaljeringen bør derimot signalisere vår egen tid. Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 82

83 KONKLUSJON: Vi ber dere ta stilling til våre foreløpige kommentarer, og ta kontakt for videre dialog. Med vennlig hilsen for fylkeskonservatoren Christ Allan Sylthe, bygningsantikvar Til Kristiansund kommune Bygg og eiendom v/knut Andreas Stai. SKISSEPROSJEKT FOR FORNYELSE AV KOMMUNAL BEBYGGELSE SØR FOR IVAR AASENAS GATE - VERNEFAGLG VURDERING AV Jeg viser til de 2 skisseprosjekt for fornyelse av kommunal bebyggelse sør for Ivar Aasens gate som Fylkeskonservatoren har fått oversendt for vurdering. De 2 prosjektene har noe forskjellig hovedgrep. Bugge og Slyngstad river den eksisterande bygningsmasse og bygger nytt. Solem og Hartmann bevarer eksisterende bygningsmasse, men suplerer med nybygg som til dels skjærer seg gjennom de eksisterende bygningsvolum, og som er kontrasterende i hovedform, materialbruk og detaljering. Bugge og Slyngstad nybygg gjentar den eksisterende bebyggelses orientering, og søker også å gjenta noe av den funkispregede egenarten ved å anvende hjørnestilte vinduer. Hovedinntrykket er likevel en bebyggelse som er litt vel fremmed i formspråket i forhold til det øvrige verneverdige bygningsmiljø. Solem og Hartmanns prosjekt er et spennende eksempel på kombinasjon av gammelt og nytt. Det er i seg selv positivt at de eksisterende strukturer får stå. Dette gjør at anlegget samla sett får et uttrykk som på en god måte ivaretar Tollåsengas identitet. De supplerende nye bygningsvolum står i spennende kontrast til de bevarte tradisjonelle strukturer samtidig som det nye formspråk er såpass lite påtrengende at det ikke overdøver uttrykket i den eldre boligarkitekturen. Fargebruken og høyden binder gammelt og nytt sammen. Det kan være nødvendig med videre bearbeidelse av prosjektet, blant annet når det gjelder inndeling og størrelse på de store glassfelt i fellesarealet, samt vinduskomposisjonen i det nye bygningsvolum lengst mot vest. Med vennlig hilsen for fylkeskonservatoren Christ Allan Sylthe bygningsantikvar Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE tlf arb: mob arb: fax arb: christ.allan.sylthe@mrfylke.no Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 83

84 Vedlegg 8. Søknad om kompetansetilskudd Etablering av Tollåsengaakademiet Søknad om kompetansetilskudd Etablering og utvikling av Tollåsengaakademiet Kristiansund kommune Et beboerakademi med fokus på tilbud til beboere, ansatte og naboer Mars 2011 Forslag til revisjon av Boligsosial handlingsplan Side 84