Muligheter og begrensninger med bruk av indikatorer og resultatmåling erfaringer fra jordbruket

Transkript

1 Muligheter og begrensninger med bruk av indikatorer og resultatmåling erfaringer fra jordbruket Frode Lyssandtræ Seniorrådgiver Landbruks- og matdepartementet

2 Hvorfor dette seminaret? Ønske om bedre oversikt over miljøresultater av tiltak i jordbruket. Prop. til stortinget jordbruksoppgjøret 2011 Partsammensatt arbeidsgruppe som skal se på felles rapporteringsstruktur for miljømål, virkemiddelbruk, og indikatorer for måloppnåelse. Dette seminaret skal danne grunnlaget for dette arbeidet. Arbeidsgruppa skal levere rapport til neste års jordbruksoppgjør. 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement

3 Hvorfor miljøindikatorer og miljørapportering i jordbruket? Kunne si noe om status og utvikling på miljø. Nødvendig for å vurdere effekter av ulike beslutninger om bruk av naturen. Miljømål og miljøeffekter må kunne veies opp mot næringsinteresser, både i primærjordbruket og for andre næringer som påvirker jordbruksarealer Når vi gjør tiltak og innfører virkemidler må vi kunne si noe om effekten av tiltakene og virkemidlene. 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement

4 Lang historie eller? Ønske om å måle miljøeffekter av jordbruk Eksempelvis Mjøsaksjonen på 1970-tallet for å rense opp i Mjøsa. Vern av kulturminner i landbruket kom også tidlig 80-tallet - Nordsjøavtalen og andre internasjonale avtaler Mest fokus på næringssalter og plantevernmidler Senere: biologisk mangfold, landskap, avfall, luftforurensing, klima med mer. Miljøindikatorer i jordbruket har en kort historie er sammenlignet med for eksempel økonomisk indikatorer: BNP, konsumprisindeks, sysselsetting, Dow Jones 4 Det kongelige landbruks- og matdepartement

5 Internasjonal oppmerksomhet Måle miljøeffektene av ulike landbrukssystemer (handelsdiskusjoner - OECD). Oppfølingen av internasjonale miljøavtaler mv. Nordsjøavtalen, OSPAR konvensjonen Brundlandrapporten genererte prosesser i FN-systemet (FAO, UNEP, UNFCCC ) OECD starter en større prosjekt midten på 90- tallet. EU starter også opp en indikatorutvikling (Eurostat, EEA) på 90 tallet i samarbeid med OECD. 5 Det kongelige landbruks- og matdepartement

6 Hva skal vi måle? Flere modeller: Pressure-state- response DPSIRdriving force-pressurestate-impact-response Osv. 6 Det kongelige landbruks- og matdepartement

7 Hva må på plass? Må vite noe om miljøstatus Årsak til eventuelle problem Hvilke tiltak hjelper - innføring Resultater av tiltak ny status Alt her møter vi mange utfordringer Skille naturlige hendelser fra jordbruksaktivitet Tidsmessig etterslep (time lag) på tiltak 7 Det kongelige landbruks- og matdepartement

8 Overvåking, datainnsamling og lange tidsserier Jordbruket har 2 større overvåkingssystemer JOVA (vannovervåking) 3Q kulturlandskapsovervåking Miljøvernmyndighetenes overvåkingssystemer Vannovervåking, luftovervåking, havovervåking, kulturminner, naturmangfold overvåking. SSB sine utvalgstellinger, spesialutvalgstellinger og landbrukstellinger SLF tilskuddsstatistikk. Vi kan ikke overvåke alle steder. Trenger utvalg (representativitet), indikatorer, modeller. Både JOVA og 3Q bygger på repr. 8 Det kongelige landbruks- og matdepartement

9 Indikatorer skal indikere noe! Kritterier for en god indikator: Politisk relevant Analytisk sikker at den er basert på beste tilgjenglige kunnskap Målbar Vi må ha eller forholdsvis lett kunne få nødvendig data til indikatoren. Enkel å tolke skal kunne forklare en tilstand eller en sammenheng på en god måte Vi sliter i dag med flere av disse punktene Bruker en del standarder, eksempel lystgassutslipp Modeller: for å enklere forklare komplekse sammenhenger, eksempel avrenning til Nordsjøen. 9 Det kongelige landbruks- og matdepartement

10 Vi ender ofte opp med å måle aktivitet Vanskelig og dyrt å måle status i naturen Overvåkingsprogrammer bruker lang tid på å vise endringer. Ender ofte med målinger av aktivitet. Lett å få data Kan være gode responsindikatorer, men mangler status før og etter. 10 Det kongelige landbruks- og matdepartement

11 Skriv inn tema Hvor er vi i dag: En tematisk gjennomgang Vannforurensing: God modell for Nordsjøen Data fra JOVA må kunne gi utsangskraft til andre vassdrag en utfordring Sårbare vassdrag god kunnskapshøsting fra MORSA, men må kunne utvides med lavere kostnader Klima: God modell for metanutslipp Svært utfordrende med lystgass Brukbar oversikt over forbruk av fossil energi Brukbar statusmodell for CO2 tap fra jord Luftforurensing NH3 Brukbar modell, kan fange opp endringer. 11 Det kongelige landbruks- og matdepartement

12 Skriv inn tema Hvor er vi i dag (2): Landskap: God oversikt gjennom 3Q og tilskuddsstatistikk. Time lag og årsak- virkning utfordringer for tolking av tiltak. Naturmangfold: Utfordringer på data, mangler status, årsakvirkning, svært krevende og langt fra mål. Noe i 3Q, men vanskeligere med hot spots. Kulturminner og kulturmiljøer Bedre på status en naturmangfold, men sliter med endringer. En god del i 3Q, samt miljøforvaltningen 12 Det kongelige landbruks- og matdepartement

13 Hvor er vi i dag (3) Plantevernmidler: God modell om bruk, krevende med måling av status i naturen Generelt: Mye aktivitetsdata, mangler på miljøstatus, vanskelig å måle endringer i status 13 Det kongelige landbruks- og matdepartement

14 Hvor skal vi? Vi har mye bra i dag! Øke utsagnskraften av de dataene vi i dag innhenter. Koble tilgjengelig data og databaser Trenger bedre indikatorer på flere områder Utfordringer mellom det generelle og det spesielle Ville vært enklere med målbare politiske målsettinger Forbedringer innenfor knappe økonomiske rammer! NB! Indikatoren er ikke målet! Husk kritteriene for en indikator: Politisk relevant, analytisk sikker, målbar og enkel å tolke 14 Det kongelige landbruks- og matdepartement