Norsk trevirke som råstoff verdiskapingspotensial og industrielle muligheter

Transkript

1 Nytt fra SSFF-prosjektet 2005 Norsk trevirke som råstoff verdiskapingspotensial og industrielle muligheter SSFF SKOGBRUKETS OG SKOGINDUSTRIENES FORSKNINGSFORENING

2 Bakgrunn SSFF-prosjektet "Norsk trevirke som råstoff Verdiskapingspotensial og industrielle muligheter" er initiert av Skogbrukets og skogindustrienes forskningsforening (SSFF) som er et samarbeidsforum mellom Skogforsk, Papir- og fiberinstituttet AS og Treteknisk. Det er et kompetanseprosjekt med brukermedvirkning der det inngår gjennomføring av tre dr.gradsarbeider. Norges forskningsråd finansierer prosjektet sammen med Skogtiltaksfondet, norsk treforedlingsindustri og Fondet for treteknisk forskning ved Treteknisk. I tillegg bidrar mange aktører innenfor sentrale områder av den skogbaserte næringen. Prosjektet har en varighet på fem år og vil avsluttes i løpet av Prosjektet omfatter elementer innen hele næringskjeden fra skog til ferdig produkt, og i det følgende er det gitt en kort oppsummering av ulike resultater som har kommet fram så langt i prosjektets aktiviteter. For mer informasjon om prosjektet: Prosjektleder: Knut Magnar Sandland, Treteknisk (knut.sandland@treteknisk.no) Leder delprosjekt Skog: Kjell Vadla, Skogforsk (kjell.vadla@skogforsk.no) Leder delprosjekt Papir: Oddbjørn Eriksen, PFI (oddbjorn.eriksen@pfi.no) Leder delprosjekt Tre: Audun Øvrum, Treteknisk (audun.ovrum@treteknisk.no) Markedsstyrt trelastproduksjon og logistikk Aktiviteten Markedsstyrt trelastproduksjon har startet der sluttbrukeren møter produktene i byggevarehusene. I aktiviteten arbeides det sammen med Moelven Wood AS og Optimera AS, to av Norges store virksomheter innen produksjon, distribusjon og salg av trelast. Begge selskapene benytter avanserte IT-systemer til styringen av varestrømmene. Optimera er eier av Montérkjeden, og sitter sentralt og overvåker lagrene ute i butikkene. På samme måte har Moelven Wood et sentralt kundesenter som overvåker lagrene ute på høvleriene. Dermed kan de sentralt avgjøre hvilket høvleri som skal forsyne Montér-butikkene. I aktiviteten har det blitt utviklet en metode for kartlegging av Oversikt over hvordan informasjonsstrømmer og varestrømmer i hovedsak er organisert i kjeden. material- og informasjonsstrømmer i kjeder. Metoden er dokumentert i form av en hovedoppgave levert ved Norges landbrukshøgskole (NLH). Resultatene fra kartleggingen 2 SSFF

3 viste at forsyning av butikk og sentrallager med trelast er en kompleks prosess som kan brytes opp i sju delprosesser med til sammen nesten 50 aktiviteter. For å gjennomføre prosessen involveres mer enn 10 personer i de to selskapene. På tross av at avanserte IT-systemer er i bruk, avdekket kartleggingen flere steder i kjeden at informasjonsoverføringen er basert på manuell inntasting av allerede registrert informasjon. Dette øker muligheten for feilregistreringer. I tillegg er det flere eksempler på bruk av papirdokumenter som informasjonsmedium. I det videre arbeidet er målet å øke kunnskapen om salg og leveransemønstre for de ulike trelastproduktene. Noen trelastprodukter har typiske sesongsvingninger i salget, noen omsettes i stort volum, andre har lav salgsfrekvens. Hypotesen er at det er grunnlag for å sette opp ulike målsetninger for ulike produkter med hensyn til lagertilgjengelighet og ledetider. I tillegg skal det arbeides med utvikling av prestasjonsmål for ordreprosessen siden måling av prosesser er nødvendig for å oppnå forbedringer av informasjons- og varestrømmer. Måling av prosesser som krysser bedriftsgrenser er en stor utfordring, både for forskningen og for næringen. En annen aktivitet i prosjektet omhandler logistikk og framtidig tømmerforsyning. Dette er et dr.gradsarbeid som utføres av Erlend Ystrøm Haartveit ved Skogforsk. I en tid der skognæringen møter stadig hardere nasjonal og internasjonal konkurranse, er det interessant å studere de problemer som må løses med hensyn til framtidig råvareforsyning. Denne aktiviteten tar utgangspunkt i flere faktorer som kan øke kostnadene for tømmer levert ved industritomt i de nærmeste årene: Driftsveilengdene i skog er økende Avvirkningen har vært synkende og tømmertilgangen per arealenhet er derfor lavere Resultat: Lengre transportavstander Nedleggelse og sammenslåing av industri fører til færre leveransesteder Resultat: Lengre transportavstander Spesialisering av industri fører til færre leveransesteder for hvert treslag, og en lavere tømmertilgang per arealenhet siden det bare benyttes ett treslag Resultat: Lengre transportavstander Dette fører til at fokus på å effektivisere virkesforsyningen er viktig for industriens konkurranseevne. Dagens organisering av biltransporten gjør det mulig å kvantifisere mulige gevinster ved bruk av optimeringsverktøy for bedre styring. I dataene som er innsamlet, finnes kunnskap om hvor trelastindustrien på Østlandet kjøper tømmer, hvor mye de kjøper og hva som avvirkes i hver enkelt kommune. Med bakgrunn i topografi og data fra landsskogsstakseringen, bygges en modell som skal gi et realistisk bilde av avvirkningen geografisk sett. Optimeringsmodeller skal deretter benyttes for å kvantifisere konsekvensene av en endring i industristrukturen for forsyningskostnadene. Datasettet er fleksibelt og kan også benyttes til flere andre problemstillinger, som effekten av bruk av optimeringsverktøy i transportplanlegging, flaskehalsanalyser for veinettet og modellering av framtidige forsyningskostnader for enkeltbedrifter. Illustrasjon av hvordan tømmertilgangen per arealenhet har betydning for lokalisering av industri. SSFF 3

4 Aptering Lengdetilpasning av tømmer De fleste sagbruk av en viss størrelse i dag har sine egne, unike prisforholdstabeller for tømmer. Disse tabellene priser en stokk ut fra kvalitet, toppdiameter og lengde. Lengden blir stadig mer verdsatt, slik at det å levere riktig lengde er viktig for å få en god pris for tømmeret. I denne sammenheng er derfor hovedfokuset på doktorgradsarbeidet til Audun Øvrum ved Treteknisk rettet mot å undersøke hvordan trelastkvaliteten påvirkes av endret lengde på tømmerstokker. Foreløpig er det gjort grundige undersøkelser på tømmer og trelast fra 56 forskjellige trær der alle kvalitetsegenskaper er kartlagt. Ut fra dette er en kommet fram til sammenhenger mellom lengde og kvalitetsutfall på skurlast. Med dagens priser betyr dette en reduksjon i skurlastverdi på 0,25 % per dm lengdeøkning. Foreløpige resultater viser at denne effekten av lengde på kvalitetsutfall er temmelig konstant mellom stokktyper. Videreføringer av dette forsøket er i gang for å undersøke hvordan tvangskapp vil påvirke denne lengdeeffekten. I alt 162 trær fra seks forskjellige bestand er slavisk kappet i faste lengder på 2, 4 eller 6 meter. Stokkene er Sannsynlighet for beste kvalitet i forskjellige stokktyper. i etterkant skåret og kvalitetssortert, og analysearbeidet av dette materialet er i gang og skal supplere det som allerede er gjort. Produksjon av tømmer i etterspurte trelastlengder får økt oppmerksomhet, og resultatene fra det såkalte lengdeapteringsforsøket ved Skogforsk er klare. For produksjon av panel, kledning, stendere og bjelkelag er bestemte lengder avgjort mer aktuelle enn andre. Å produsere riktige trelastlengder allerede i skogen, betyr økt råstoffutnyttelse, og lengdetilpasset Sammenhengen mellom lengde og kvalitet i 56 prøvetrær, sortering etter Nordisk Tre (A er høyeste klasse, mens D er lavest). tømmer og trelast vil foretrekkes framfor fallende lengder. Lønnsomheten ved en streng fastlengdeaptering (FL) ble derfor sammenlignet med tradisjonell prima- og sekundaaptering (PS). Tømmeret var grov gran (G17) fra to bestand i Hurdal med varierende tømmerkvalitet. Ved fastlengdemetoden ble rotstokker kappet på 4 m til bjelkelagsdimensjoner i 50 mm x 200 mm og 50 mm x 225 mm, og øvrige stokker på 5 m til stendere, kledning og panel i varierende dimensjoner. Med utgangspunkt i volum sagtømmer, samt volum og priser fordelt på de ulike produktene og kvalitetene, ble total produktverdi per kubikkmeter sagtømmer beregnet. Gjeldende markedspriser ble brukt, og sentrumsplankene fikk pris etter kvalitetene i Nordisk Tre (NT-kvalitet). Prima og sekunda (PS) ga høyest kvalitet (NT-sortering). Sentrumsutbyttet var derimot statistisk sikkert høyere ved fastlengde aptering (FL), og gjorde at FL gikk forbi PS i akkumulert verdi. PS ga størst volumandel sidebord og celluloseflis, men 4 SSFF

5 disse produktene har lav verdi og hadde mindre effekt på lønnsomheten enn sentrumsutbyttet. Utnyttelsesgraden av stammevolum til diameter lik 13 cm var 96 % ved FL og 95 % ved PS og forsterket lønnsomheten til FL. Den totale verdien ved trelastproduksjon per kubikkmeter sagtømmer var 743 kr ved FL og 732 kr ved PS, det vil si 11,50 kr eller 1,6 % høyere lønnsomhet for FL enn for PS. Da er 1 % høyere utnyttelse av stammevolumet i FL tatt med i beregningene. Ved også å ta hensyn til 1 % mer massevirke ved PS, med pris 250 kr/m 3, ble forskjellen i lønnsomhet redusert fra 1,6 % til 1,2 %. Den korte rotstokken ved FL (4 m) hadde stor positiv effekt på kvalitet og trelastutbytte, og var avgjørende for metodens lønnsomhet. Merverdien av markedstilpassede lengder er Effekt av ulike faktorer på produksjonsverdien. Verdi FL/PS > 100 % betyr at FL er best. ikke med i beregningene, og vil ytterligere forsterke lønnsomheten i favør av FL-apteringen. Forsøket gir ingen grunn til å frykte de økonomiske konsekvensene av fastlengdeaptering i skog av høy og middels kvalitet. Nye forsøk er i gang for å avdekke hvor egnet metoden er for skog av lavere kvalitet. Årstidsvariasjoner i kvaliteten på mekanisk masse At det foreligger sykliske variasjoner i kvaliteten på mekanisk masse, er et velkjent fenomen. Doktorgradsstudenten Hilde Lyngstad, har gjennomført et meget omfattende måle- og analyseprogram for å avdekke årstidsvariasjonen i papirmasse og prosessvann ved en av Norske Skogs fabrikker i Norge. Arbeidet er også knyttet opp mot Institutt for kjemisk prosessteknologi ved NTNU gjennom doktorgradsstudiet. I Norden er det tidligere funnet at massen har høyest styrke om sommeren, samtidig som massens lyshet er lavest. Tilsvarende sesongvariasjoner er funnet for ubleket mekanisk masse i dette forskningsprosjektet. I papirfabrikkene jobbes det kontinuerlig for å oppnå en stabil, sterk og lys masse. Store variasjoner er derfor uønsket. Tidligere antok man at variasjonene kunne knyttes til ulikt innhold av bark i massen, lagringstid og temperatur. Senere er det hevdet at slike variasjoner kan skyldes den kjemiske sammensetningen av trevirket eller prosessvannet, eller sammensetningen og kvaliteten til veden. Ettersom mengde ekstraktivstoffer, deriblant harpiks, påvirker både massens styrke og optiske egenskaper, er det naturlig å tro at ekstraktivstoffene vil kunne være en faktor som er med på å bestemme de sykliske variasjonene i kvaliteten til massen. - Det ser riktignok ikke ut til at mengden ekstraktivstoffer varierer mye gjennom året, forteller stipendiat Hilde Lyngstad. Hun har analysert prosessvann og papirmasse jevnlig det siste året med mål om å avdekke årsakene til variasjonene. Hun og veileder, førsteamanuensis Størker Moe fra NTNU, tror derimot at det ikke nødvendigvis er mengden ekstraktivstoffer som er viktig, men sammensetningen av disse stoffene. Resultatene så langt i prosjektet tyder på det, men før en endelig konklusjon kan trekkes, vil stipendiaten og hennes veileder teste hypotesen gjennom styrte småskalaforsøk i laboratorium ved NTNU og Papir- og fiberinstituttet i SSFF 5

6 Sesongvariasjoner i slitindeks (øverst) og lyshet (nederst) for ubleket mekanisk masse. Trondheim. Doktorgradsarbeidet skal være avsluttet om et års tid, og da er det stor sannsynlighet for at årsakene er funnet og bekreftet. - Er det slik vi tror, at sammensetningen av ekstraktivsstoffer varierer i løpet av årets gang, er det håp om at vi kan bestemme hvilke typer ekstraktivsstoffer som forårsaker variasjonene og dermed foreslå tiltak som enten fjerner eller uskadeliggjør disse, påpeker Størker Moe. Dermed kan papirprodusentene få et hjelpemiddel til å redusere kvalitetsvariasjonene i papirmassen. Dr.stipendiat Hilde Lyngstad ved ekstraksjonsapparaturet. 6 SSFF

7 Råstoff til massivtreelementer Massivtreelementer er i ferd med å etablere seg som et viktig produkt innen trehusbygging. Ved produksjon av massivtreelementer er råstofforbruket stort. Råstoffkostnaden er derfor en viktig faktor for å få økonomi i en industriell framstilling av massivtreelementer. I prosjektet har det inngått en aktivitet som omhandler råstoff til massivtreelementer, der hovedmålsettingen har vært å undersøke hvilke egenskaper massivtreelementene får dersom de produseres av virkesråstoff med lave fasthetsegenskaper. Det har vært fokusert på to typer råstoff; utlegg fra trelast av gran beregnet til limtreproduksjon, og trelast skåret fra massevirke furu. Begge deler er råstoff som har liten verdi og begrenset bruksområde. Gjennomsnittlig E-modul for lamellene fra utlegg limtre var N/mm 2, lamellene fra massevirke hadde en gjennomsnittlig E-modul på N/mm 2. Begge verdiene er høyere enn kravet for fasthetsklasse C14 - bartrær. Forklaringsgraden (R 2 ) mellom stivhet lameller og stivhet massivtreelementer var 90,8 % og 96,6 % for spennvidder på henholdsvis mm og mm. Dette viser at gjennomsnittlig E-modul til råstoffet har meget nær sammenheng med E-modulen i de ferdige massivtreelementene. Massivtreelementer består av mange lameller satt sammen til ett element. Hvis en enkeltlamell har en stor styrkereduserende virkesegenskap i forhold til resten av lamellene, vil den med svært liten sannsynlighet virke inn på E-modulen til Testing av massivtreelement i laboratoriet ved Treteknisk. massivtreelementet, da det er lite sannsynlig at nabolamellene har tilsvarende virkesfeil i samme tverrsnitt av massivtreelementet. Forsøket viser at råstoff som i dag ikke brukes til konstruksjoner grunnet lave fasthetsegenskaper (T0 og lavere), er godt egnet til produksjon av massivtreelementer når det kombineres med virke med høyere fasthetsklasser på en riktig måte. Liming med EPI-lim I prosjektet har det inngått en aktivitet som omhandler testing av EPI-lim. Dette er et lim som det er ønskelig å benytte i en del sammenhenger fordi det innebærer korte pressetider ved romtemperatur, noe som betyr at det kan benyttes enkelt presseutstyr uten tilføring av varme. Dessuten gir det lyse limfuger. Limet er godkjent for bruk i klimaklasse 1 og 2 (innendørs og ute under tak). I forsøkene ble det brukt EPI-lim fra Dynea ASA, Lillestrøm. Det ble utført delaminerings- og skjærtester på materialet. Det var ønskelig å undersøke EPI-limets egenskaper med hensyn til treoverflatens beskaffenhet, trevirkets fuktighet og temperatur. For visse typer produkter er det ønskelig å lime på sagede flater, noe som i utgangspunktet er vanskelig for alle typer lim. Resultatene viser at EPI-lim fungerer under de fleste forhold, bortsett fra på sagede flater. Siden dette limet i utgangspunktet har korte limingstider, viser resultatene at det er forholdsvis følsomt for variasjoner i limebetingelsene (for eksempel tid og limmengde). Ved riktig bruk av EPI-lim, vil limfugenes kvalitet tilfredsstille kravene i de gjeldende standarder for aktuelle produkter. SSFF 7

8 Egenskaper i framtidig virkesråstoff Den norske virkesråstoffbasen er i stadig endring, og både tilgjengelighet og egenskaper forandrer seg med tiden. Dette gjør det viktig å hele tiden ha oppdatert kunnskap med hensyn til hvilke virkesegenskaper, og hvilke mengder, den skogbaserte industrien til enhver tid kan forvente som råstoff. På bakgrunn av dette er det satt i gang en svært omfattende undersøkelse for å beskrive egenskapene til framtidig virkesråstoff i utvalgte regioner. Det har blitt samlet inn et betydelig antall prøver, og det er foretatt registreringer av skoglige forhold, bestandsdata, stammedata, heltreegenskaper og fiberegenskaper. Dette er foretatt på det samme materialet, og det gir dermed en unik mulighet til å studere sammenhenger som tidligere ikke har vært undersøkt. På denne måten er dette en unik undersøkelse både i Norge og internasjonalt. Å undersøke fiberegenskaper fra marg til bark Måling av styrkeegenskaper på små prøver ved Treteknisk. på mikrometernivå er aldri foretatt i en slik skala som dette prosjektet har lagt opp til. Også internasjonalt er dette forskning som er i startfasen. Undersøkelsen er nemlig knyttet til et nylig utviklet måleinstrument (Silviscan) som det kun eksisterer to stykker av i verden. Totalt undersøkes 192 trær fra 32 bestand. Av disse er 22 gran og 10 furu. Fra hvert tre tas det ut stammeskiver fra stubbeavskjær, og ved 25 %, 50 % og 75 % av trehøyden. I hver stammeskive undersøkes variasjonene fra marg til bark. Virkesegenskaper som undersøkes på små feilfrie prøver ved Treteknisk er bøyefasthet og elastisitetsmodul, densitet, årringbredde, krymping og svelling. På PFI er det målt fiberlengde og fiberbredde ved gitte årringer fra marg til bark i fire ulike høyder på utvalgte trær. Tilsvarende prøver er sendt til CSIRO i Australia for måling og bestemmelse av en rekke variabler som densitet, mikrofibrillvinkel, elastisitetsmodul, fiberveggtykkelse og lignende. Målingene er foretatt med en oppløsning ned til 50 µm fra marg til bark. Tilsvarende målinger vil bli foretatt på furu ved STFI-Packforsk i Sverige. Analysearbeidet på granundersøkelsen er i full gang på PFI. Foreløpige data tyder på at spesielt vekstforholdene, som bestandstetthet, gir ulike fiberegenskaper gjennom treets livsløp. Skogforsk har ansvar for materialinnsamling og undersøkelse av blant annet densitet, avsmalning, tennarvedandel og barktykkelse. Det arbeides ennå med analyse og databehandling, blant annet ved hjelp av hovedfagstudenter. Potensialet med en slik undersøkelse er knyttet til industriens fremtidige valg av råvare. En selektiv utvelgelse av råstoff med gitte egenskaper kan gi en mulighet til å styre kvaliteten til ulike produkter. Logistikk og volum kan imidlertid sette en begrensning på utvalg, men med fordypet kunnskap om råstoffets egenskaper ned på fibernivå er det potensielt mulig å styre kvaliteten. Mye forskning gjenstår før denne type selektering kan settes ut i praksis, men dette prosjektet leder an og klargjør mulighetene. Datafangsten skal resultere i et vedbibliotek som kan gi oss informasjon om hvilke kvaliteter man kan forvente å finne ved fremtidig hogst i norske skoger, samt gi oss informasjon om hvor man finner på forhånd definerte egenskaper. På den måten blir dette en viktig database for industrien og forskningen med hensyn til å differensiere råstoffet til ulike produkter. I samme forbindelse er det en annen aktivitet på PFI som det er rettet en del oppmerksomhet mot i industriell sammenheng. På grunn av en fremtidig 8 SSFF

9 Et eksempel på fiberbreddens utvikling på tre tilgrensende trær, men med ulik sosial status i samme bestand. Fiberbredden på undertrykte trær (blå) viser en avvikende trend sammenliknet med herskende trær. Trenden er spesifikk for bestand ved høy tetthet. forventet knapphet på gran i Norden, spesielt i Finland, er furu som råstoff til mekanisk masse satt på dagsorden. I dette prosjektet skal PFI iverksette en rekke raffineringsforsøk i pilotskala som skal belyse årsakene til at furu krever 30 % mer energi for å produsere masse med samme egenskaper som gran. Fokus vil bli på å redusere dette energigapet. Til det vil informasjon fra egenskapsundersøkelsen bli benyttet, og det er i første rekke forskjeller i mikrofibrillvinkel og fibrenes elastisitetsmodul som vil bli vurdert. Også friksjonsegenskapene til furu og gran er i søkelyset. To hypoteser er fremsatt: 1) Andel eller sammensetning av ekstraktivstoffer i furu og gran påvirker raffineringsenergien gjennom innflytelse på friksjonsegenskapene mellom stål og fiber. 2) Fibrenes oppbygging gjennom mikrofibrillvinkel påvirker styrken til fibrene slik at behovet for energi ved mekanisk massefremstilling er forskjellig for furu- og granvirke. Begge disse hypotesene vil bli etterprøvd, samtidig som tiltak foreslås for å redusere energiforbruket ved raffinering av furu. Pilotforsøkene er planlagt gjennomført i pilotanlegget ved PFI/NTNU i løpet av første halvår i SSFF 9

10 Framtidig virkestilgang Det er godt dokumentert at vi har potensiale for økt avvirking i Norge. Det er imidlertid ikke godt dokumentert hvordan dette kvantumet fordeler seg på treslag, kvaliteter, boniteter, høydelag og geografi; forhold som har stor innvirkning på økonomien. Disse analysene, basert på data fra Landsskogtakseringen, gir svar på en del slike forhold. Dagens skogsituasjon avspeiler den skogbehandling som er gjennomført og de historiske markedsforhold. Avvirkingen har i stor grad foregått på de bedre boniteter, og gran er avvirket betydelig hardere enn furu og lauv. Avvirkingskvantumet de nærmeste år må derfor hentes fra svakere boniteter lenger vekk fra vei og i større grad fra treslagene furu og lauv. Riktignok har vi i dag ungskog og yngre produksjonsskog av gran med stor tetthet på de bedre bonitetene. Denne skogen vil en få stor glede av om mer enn 30 år. Region 1 har klart høyest avvirkingsnivå, nærmest potensialet, særlig for gran. Region 3 ligger svært lavt i dag, Avvirkingsprognose 1 og årlig avvirket kvantum 2 for salg (statistikk). 1 Prognose (kommende år) er lik netto kubikkmasse, fratrukket topp og avfall og miljøhensyn etc. (16-25 %). 2 Hjemmeforbruk er ikke er inkludert i avvirkingsstatistikken. Framtidige tømmerressurser mer furu, lenger vekk, høyere opp og lavere boniteter. selv om granas tilvekst på Vestlandet for alvor kommer etter prognoseperioden. Avvirkingen i region 2 og 4 er bare ca. halvparten av potensialet. Samlet er potensialet for økt avvirking i Norge ca. 4 mill. m 3, med relativt størst mulighet for økning i regionene 2, 3 og 4. Her finner vi riktig nok svakere boniteter, vanskeligere driftsforhold og større avstand til markedene enn i region 1. Hovedpotensialet ligger hos furu og lauv, og framtidige markedsforhold og rammebetingelser er avgjørende for i hvilken grad potensialet vil kunne utnyttes. Transport av tømmer er kostnadskrevende. Det er derfor viktig at en trelastbedrift kan hente mest mulig tømmer fra nærområdet. Som grunnlag for strategisk planlegging, er det derfor viktig å vite hvilke volum og type tømmer nærområdet kan gi i framtida. I mange områder er råstoffsituasjonen i forandring. En modell for beregning av potensielt framtidskvantum med 10 SSFF

11 sikte på størrelse og sammensetning er derfor utviklet. Moelven Soknabruket AS har vært pionerbruker av modellen, og analysene baserer seg på data fra Landsskogtakseringen. Nærområdet til bedriften er bestemt ut fra kostnaden for inntransport. Kostnadstaket ble satt til 75 kroner pr. m 3 tømmer inntransportert. Området er definert på kommunenivå, og består av 22 kommuner fra tre fylker (Buskerud, Oppland og Oslo/Akershus). Til sammen dekker nærområdet et produktivt skogareal på 6,8 mill. dekar med et stående volum på 65,3 mill. m 3. I gjennomsnitt består avvirket kvantum i perioden fra 1963 til 2000 av 83 % gran, 13 % furu og 4 % lauv. Dette har ført til oppbygging av furu og lauv i eldre skog, og vil gi en annen sammensetning av avvirkingskvantumet framover. De siste 10 årene har granavvirkingen ligget like under potensialet. For furu er det langt igjen før avvirkingen når potensialet. Moelven Soknabruket AS henter ca. 70 % av sitt tømmer i nærområdet. Innenfor området tar bedriften ca. 30 % av grankvantumet, og nesten hele furukvantumet. Det er derfor sterk konkurranse om grana i området, mens det for furu skulle være store ekspansjonsmuligheter for bedriften. SSFF 11

12 Litteratur Sandland, K. M Norsk trevirke som råstoff Verdiskapingspotensial og industrielle muligheter. Treteknisk Informasjon, nr Sandland, K. M Aktuelt fra SSFF-prosjektet: Prosjektstruktur og aktiviteter. Treteknisk Informasjon, nr Haartveit, E. Y Aktuelt fra SSFF prosjektet: Logistikkens strategiske betydning i råvareforsyningen. Treteknisk Informasjon nr. 1, Sandland, K. M Norsk trevirke som råstoff. Årsrapport for 2001, Norsk Treteknisk Institutt. Sandland, K. M. & A. Øvrum Norsk trevirke som råstoff. Treteknisk Informasjon, nr Birkeland, T., Houen, P. J., Haartveit, E. Y., Kilde, V., Lind, P., Sandland, K. M., Vadla, K. & Øvrum, A Norsk trevirke som råstoff Verdiskapingspotensial og industrielle muligheter. Litteraturrapport i SSFF-prosjektet. Rapport 52, Norsk Treteknisk Institutt, Oslo. Hobbelstad, K Framtidig virkestilgang. Aktuelt fra skogforskningen 7/02, Skogforsk/NLH, Ås. Chinga, G. & Toven, K Assessment of the microfibril angle in pulp fibres and wood sections. PFI-rapport 03/02. Sandland, K. M SSFFprosjektet delprosjekt Tre. Årsrapport for 2002, Norsk Treteknisk Institutt. Birkeland, T Aptering: Utfordringer og muligheter, del I. Treteknisk Informasjon nr Birkeland, T Aptering: Utfordringer og muligheter, del II. Treteknisk Informasjon nr Birkeland, T Nytenking på apteringsfronten mulighetene tas i bruk. Glimt fra skogforskningen 9/2003. Haartveit, E. Y. & Fjeld, D. E Simulating effects of supply chain configuration on industrial dynamics in forest sector. Journal of Forest Engineering Hobbelstad, K Virkestilgang for en skogindustribedrift. Aktuelt fra skogforskningen 2/04, Skogforsk/NLH, Ås. Haartveit, E. Y., Kozak, R. A. & Mannes, T. C Supply Chain Management Mapping for the Forest Products Industry: Three Cases from Western Canada. Journal of Forest Products Business Research. Houen, P. J Løvtrevirke i norsk masseindustri. PFI-rapport 11/04. Mjåland, O., Kilde, V., Glasø, G. & Aarstad, J Råstoff til massivtreelementer en aktivitet i SSFF-prosjektet. Rapport 56, Norsk Treteknisk Institutt. Bramming, J. & Øvrum, A Mapping of wood properties of Norway Spruce (Picea abies (L.) Karst.) and Scots Pine (Pinus sylvestris L.) grown in Norway. Paper presentert på "NSR Conference on Forest Operations", Hyytiälä, Finland, Hoem, L. & Haartveit, E. Y Mapping the distribution channel for solid wood products. Paper presentert på NSR Conference, Finland. Silva Carelica 45, NSR Conference on forest operations 2004 Proceedings, University of Joensuu, Faculty of Forestry. Kilde, V Aktuell råstoffkvalitet for massivtre? Årsrapport for Norsk Treteknisk Institutt Øvrum, A Lengdetilpasning av tømmer- og trelastkvalitet. Årsrapport for Norsk Treteknisk Institutt Birkeland, T Aptering for optimal utnyttelse av rotstokk. Treteknisk Informasjon nr Hoem, L. & Haartveit, E. Y Verdikapning fra skog til marked. Kontaktkonferanse for skogbruk og skogforskning Hedmark og Oppland. Honne Aktuelt fra skogforskningen 7/04. Haartveit, E. Y. & Fjeld, D. E Se helhetlig på skogindustriens verdikjeder. Glimt fra skogforskningen 9/2004. Haartveit, E. Y. & Lileng, J Kostnadsnivået i avvirkning og transport utfordringer og mulige løsninger. Kontaktkonferanse for skogbruk og skogforskning Hedmark og Oppland. Honne Aktuelt fra skogforskningen 7/04. Øvrum, A. & Birkeland, T Cross-cutting in fixed lengths. Paper presentert på NSR Conference, Finland. In: Silva Carelica 45, NSR Conference on forest operations 2004 Proceedings, University of Joensuu, Faculty of Forestry. Birkeland, T & Øvrum, A Aptering i faste lengder. Skogforsk Norsk institutt for skogforskning Høgskoleveien 8, N-1432 Ås Telefon: Telefaks: post@skogforsk.no Papir- og fiberinstituttet AS 7491 Trondheim Telefon: Telefaks: firmapost@pfi.no Norsk Treteknisk Institutt Postboks 113 Blindern, 0314 Oslo Telefon Telefaks firmapost@treteknisk.no