Aptering: utfordringer og muligheter

Transkript

1 APTERING: utfordringer og muligheter 1 Aptering: utfordringer og muligheter Av:, Skogforsk Innledning Aptering vil si en økonomisk optimal oppdeling av stammen i stokker ut fra gjeldende prislister og toleransekrav. En ting er da å utføre kappinga best mulig i forhold til de priser og det reglementet som gjelder. Minst like viktig er det imidlertid at sjølve apteringsinstruksen er hensiktsmessig. Markedsretta aptering og god råstoffutnyttelse er i fokus som aldri før, etter tiår der effektivisering i selve avvirkningen (mekanisering) har fått stor oppmerksomhet og betydd mye økonomisk. Hva som er best mulig råstoffutnyttelse, og hvilke apteringsinstrukser som da bør ligge til grunn, fanger nå stor interesse i skogbruk, skogindustri (særlig trelast) og tilknytta forskningsmiljøer. Det tradisjonelle systemet med (prima, sekunda) som kvalitetsvurdering av sagtømmer ble i hovedsak utvikla på 1960-tallet, og er basert på kvaliteten av skurlasta vurdert etter reglene i Østlandets Skurlastmåling (ØS). Utgangspunktet var toplankskur der en fra en primastokk skulle få to u/s-planker, mens sekunda skulle gi 5. sort. Ble en planke fra sekundastokken 6. sort, skulle parplanken tilsvarende bli u/s. Spesial skulle primært gi sløyd og u/s snekkerlast (Müller 1984). Undersøkelser gjort av Lier & Foslie ved NTI i perioden 1968 til 1969 (Lier & Foslie 1971) viste at prima sagtømmer av gran ga 70 % u/s, mens sekunda sagtømmer av gran ga 40 % u/s. Forsøkene til Müller (1984) viste en treffprosent på stokkvalitet mot parplankenes kvalitet på 55 %, og et utfall på 80 % u/s og 20 % 5. og 6. sort fra primatømmer, og 50/50 for sekundatømmer. Dalen & Høibø (1985) og Haugen (1996) viste at sammenhengen mellom sagtømmer- og trelastkvalitet var svak. De aller fleste sagbruk har i dag en helt annen skurteknikk enn når reglene ble etablert, og skjærer mange postninger der det tas ut flere enn to planker i sentrumsuttaket. I tillegg er det i dag vanlig å skjære tilnærma skarpkant på sentrumsutbyttet, i motsetning til 2/3 kant som var vanlig på 1960-tallet. Reglene gir derfor liten hjelp i sagbrukenes sortering av tømmeret, og de aller fleste sagbruk i Norge i dag skiller da heller ikke på prima og sekunda på tømmerlageret. De siste tiåra er nær sagt alt tømmer til alle sagbruk aptert og kappa etter samme standard prisforholdstabell og tømmerreglement. På sagbruk av en viss størrelse har det i praksis dreid seg om volumproduksjon ut fra et gitt råstoff, i form av prima og sekunda sagstokker. Det er tatt lite hensyn til variasjoner i råstofftyper og markeder med tanke på tømmerfangstens fordeling på kvaliteter og dimensjoner. I tråd med den stadig tøffere økonomiske hverdagen i skog- og sagbruksnæringa, tvinger det seg fram alternativer for bedre utnyttelse av tømmerråstoffet. Apteringsutførelsen er avgjørende i den sammenheng. Mye positivt er på gang, der skogbruk, sagbruk og forskning nå sammen ser nytten av, og mulighetene ved, en langt mer markedsretta og råstofftilpassa produksjon. De viktigste omsetningskanaler og sagbruk har nå i mer eller mindre grad tatt steget ut i praksis. Den senere tids forskning har gitt ny kunnskap om variasjon i virkesegenskaper. Dette er framkommet blant annet gjennom prosjektene Eurotre, Skogbehandling og virkeskvalitet, Mjøsskog 2000 og Vindu mot skogen. Resultatene fra disse prosjektene viser at det er potensial for å forbedre utnyttelsen av sagtømmer gjennom bedre tilpasning til naturlige variasjoner i virkesegenskaper (Vestøl 1998; Øyen 1999 (dr.avhandlinger)). Det tradisjonelle systemet for å fastsette kvalitet og pris på sagtømmer har i lang tid bestemt hvordan tømmeret kappes. Lengde- og diameterpremiering og prisspenning mellom ulike kvaliteter er avgjørende. Systemet har ført til liten sammenheng mellom sagtømmerkvalitet og trelastkvalitet. Resultatene fra prosjektet

2 APTERING: utfordringer og muligheter 2 Skogbehandling og virkeskvalitet tyder på at prima/sekunda- kapping av sagtømmer fører til at kvistegenskaper som er avgjørende for trelastkvaliteten, ikke utnyttes optimalt. Ulike tømmerdimensjoner (toppmål) egner seg optimalt til ulike postninger og sentrumsdimensjoner, og de ulike dimensjonene har i mange tilfeller klare prefererte sluttlengder. Dette kan overføres til apteringsinstruksjonen og hogstmaskinen og selvsagt innebære en aktiv sortering av tømmeret også på lengde. Kjennskap til markedet og hva man optimalt bør produsere av ulike tømmerdimensjoner er avgjørende. I tillegg til krav om økt gjennomsnittslengde ser vi i dag stadig større etterspørsel etter precut og eksakte lengder. Mange byggevarekjeder, proffkunder og privatkunder er skeptiske til fallende lengder (betaler for noe som ikke nyttes, tungvint ved håndtering og montering). Markedet krever lengder eksakt tilpassa deres sluttanvendelse av ulike dimensjoner og kvaliteter. Denne eksakte lengda bør i mange tilfeller kunne produseres i skogen, ved aptering, noe som vil være en fordel økonomisk og i praktisk henseende. I denne sammenheng skal vi ikke glemme de store utfordringene dette gir til logistikk og informasjonsflyt. Teknikken er kommet langt, problemet er å sette dette i et system som gjør flyt av varer og informasjon enda mer effektiv og enklere å utnytte. Samtidig vet vi at en plankedimensjon ofte har mer enn en anvendelse med forskjellige lengdeønsker, noe som kompliserer dette med klare tilbakemeldinger til skogen med hensyn til for eksempel lengder og kvalitet. Råstoffkvaliteten kan være avgjørende for hva slags aptering som er optimal, eller for hvilken kjøper virket får eller burde hatt. Uforutsette ting i forbindelse med driftsapparat, vær og føre kan videre føre til at et bestand av en viss kvalitet likevel ikke avvirkes. Likevel burde mye være mulig å forbedre, noe mange aktører i næringa har tatt inn over seg allerede. Mange sagbruk og leverandører har nå slutta med prising og aptering etter standard prisforholdstabell. Enkelte opererer fortsatt med differensierte priser på prima og sekunda ved oppgjør, men tendensen er helt klart mer bedriftsspesifikke prislister. Andre går helt bort fra å skille mellom kvaliteter og fokuserer på dimensjon, mens et annet alternativ er nye og mer produktretta måter å kvalitetssortere tømmer på. I praksis er det ofte en kombinasjon av minst to retninger som nyttes. Under vurderes tradisjonell aptering mot alternative metoder under frammarsj med mer fokus på lengde og kvalitet. Prima- og sekunda sagtømmer Tradisjonell prima- og sekundaaptering med standard prisforholdstabell er lite forutsigbart med tanke på trelastkvaliteten, særlig hva gjelder kvisttype (frisk og tørr), som er avgjørende for utfallet av konstruksjons- og interiørandelen og andel A, B og C- sort (Nordisk Tre) i trelasta. Dette betyr inoptimal utnyttelse av råstoffet på grunn av stor mix innad i planken. Tømmersortimentene fungerer i praksis ofte kun som oppgjørsform til skogeier, og ikke som et sorteringskriterie for den videre trelastproduksjonen. En prima rotstokk, som er mest verdt for skogeier, gir i enkelte tilfeller lavere kvalitetsutbytte og dekningsbidrag per m 3 trelast enn en mindre verdt sekundastokk lenger oppe i stammen. Dette skyldes misforhold mellom tømmer- og trelastsortimenter og mangel på prising av tømmer og utforming av prislister etter foredlingsverdi. I tillegg til uensarta kvaliteter på produktene, gir heller ikke metoden god treff på ønska lengder. Treff på kvaliteter og lengder er imidlertid råstoffavhengig, som for andre måter å aptere på. Toleransekrava og det tradisjonelle prisspennet mellom prima og sekunda tømmer fører til at skog av lav og middels kvalitet blir kappa uhensiktsmessig kort, nettopp for å bevare prima tømmerkvalitet. Et alternativ er selvsagt å redusere prisspennet mellom prima og sekunda, eller å kutte ut prisdifferansen og operere med en sams pris og ett reglement. De fleste

3 APTERING: utfordringer og muligheter 3 trelastbruk ønsker økt gjennomsnittslengde, og vil helst ha stokker på over 4,8 m lengde. For 50 mm x 200 mm og 50 mm x 225 mm (bredplank) er lange tømmerlengder imidlertid lite gunstig. Tradisjonell apteringsinstruksjon premierer lange rotstokker på 4,8-5,5 m. Av dimensjonsmessige årsaker er det som regel fra rotstokker man tar ut bredplank til for eksempel bjelkelag og takstoldimensjoner. 40 % av bredplankuttaket (50 mm x 200 mm og 50 mm x 225 mm) skjæres av tømmer på 4,8-5,4 m (pers. medd. Moelven 2002), mens ønsket lengde på 50 mm x 200 mm til bjelkelag svært ofte er 3,7-4,0 m, altså tømmerlengder på ca. 4,0 m. Tømmerlengder på 4,8-5,5 m er da svært ugunstig. Disse dimensjonene brukes også mye i takstoler/takkonstruksjoner, men her vil fingerskjøting ofte være nødvendig uansett, så reduserte lengder burde ikke by på store problemer. For framstilling av 38 mm x 100 mm, 50 mm x 100 mm og 38 mm x 125 mm opplever derimot mange produsenter et overskudd av kort tømmer. Som nevnt over skyldes dette tradisjonell apteringsinstruks, der toleransekrav og prisspenn gjør at stokker lenger oppe på stammen ofte kappes kortere enn ønskelig for vanlige standard uttak fra disse stokkene. Råstoff til liggende panel, lekter og ribb er imidlertid lite lengdeavhengig. For enkelte skogtyper og sagbruk vil det fortsatt være hensiktsmessig å nytte seg av de gamle toleransekrava og skille mellom prima og sekunda kvalitet. Dette for å unngå at gjennomsnittskvaliteten med hensyn til krok, tennar, gankvist, kviststørrelse og årringbredde påvirkes sterkt. Dette er likevel kvalitetskrav man kunne overført og tilpassa mer dagsaktuelle apteringsinstrukser, da man også i framtida vil måtte operere med toleransekrav i en eller anna form. Dimensjonsaptering, gjerne i form av ett sams sagtømmersortiment Dette er en mer direkte dimensjonsaptering med aktiv premiering av ønska toppdiametere og lengder gjennom utvikling av nye produksjons- og markedsretta pristabeller. Metoden innebærer økt fokus på toppmål og lengde, og mindre på kvalitetskrav. Dette betyr mindre tvangskapp som begrenser en optimering av dimensjon. Mange store leverandører (skogeierorganisasjoner og større skogeiere) leverer nå etter dimensjonsprinsippet til enkelte sagbruk., I praksis betyr dette at man opererer med et såkalt sams tømmersortiment og en råstoff- og produksjonstilpassa prisliste. Visse toppmål og lengder premieres kraftig, mens andre kanskje nulles ut og forekommer som hull i prislista. Man skiller ikke kvalitetsmessig på sagtømmeret som ved prima og sekunda. Kvalitetskravet er likt og tilsvarer gjerne sekunda toleransekrav, eller bygger på særavtaler. Dimensjonsaptering gir mulighet for bedre treff på ønska stokkfordeling (fordelingsaptering med hensyn til toppmål og lengde) og enklere aptering. Ved kun en tømmerkvalitet og ett reglement i stedet for differensiering på prima og sekunda, vil man oppnå økte gjennomsnittslengder. En blir med andre ord ikke belønna for å kappe korte primastokker. Lengre stokker gir mer rasjonell produksjon og høyere effektivitet på sagbruket. I tillegg er det generelt stigende etterspørsel etter økte lengder på trelast. Enda viktigere framover vil være å tilby eksakte lengder, noe dimensjonsprislister i samband med ett reglement åpner for. Ett sagtømmersortiment vil særlig gi seg utslag i skog av låg og middels kvalitet, der man ikke lenger kapper på korteste lengde for å opprettholde prima kvalitet og pris på stokken. På den annen side er det mulighet for noe lågere snittkvalitet på tømmeret da toleransekrava gjennomgående vil være slakkere. Dette blir imidlertid en avveiing mellom hva man ønsker og i hvor stor grad man mener at prima og sekunda er hensiktsmessig som sorteringskriterie for kvaliteten på sluttproduktet. Ulike krav til krok, tennar og årringbredde vil for enkelte skogtyper utvilsomt gi utslag både for skurutbytte og kvalitetsutbytte. Lite tyder derimot på at man vil komme dårligere ut på kvistkvalitet (tørr og frisk kvist) ved å gå bort fra prima og

4 APTERING: utfordringer og muligheter 4 sekunda og over til ett sagtømmersortiment. For furu, som gjerne inneholder store verdier i form av spesialkvaliteter, vil mange velge å fortsette med spesialsortimenter, selv om man velger å kutte ut differensiering på prima og sekunda. Praktisk anvendelse av denne måten å tenke aptering på avhenger av hva man prioriterer; kvalitet eller dimensjon, og av tilgjengelig råstoff og kvaliteten på dette, særlig i forhold til retthet. I fin rettvokst skog med lite tennar og avsmaling vil kanskje ikke gjennomsnittlig tømmerkvalitet reduseres selv om toleransekravene gjennomgående er slakkere. I andre tilfeller godtar man at kvaliteten går ned, nettopp fordi man prioriterer diametere og lengder framfor kvaliteter. Når det gjelder graden av ensartenhet med hensyn til tørrkvist og friskkvist i skurlasta, som er avgjørende for trelastanvendelsen, skal det mye til at resultatet blir dårligere enn ved tradisjonell aptering. Det samme vil nok gjelde også for andre egenskaper, men som nevnt er dette avhengig av råstoffet. Lengdeaptering kapping i standardlengder Denne metoden ligger i grenselandet til den forrige, men lengde alene som egenskap og kvalitet styrer utforming av prislister og instrukser. Ved produksjon av lengdetilpassa tømmer vil råstoffutnyttelsen og verdiskapinga kunne øke i foredlingskjeden. Svinnet i form av kapp per stokk eller trelastbit reduseres. For produksjon av paneler, bjelkelag og stendere er det bestemte lengder som er mer aktuelle enn andre. Årsaken til dette er ikke minst at det i boligbyggingen i dag er en tydelig tendens til standardisering, både av etasjehøyde og husbredde. En streng lengdeaptering innebærer prinsipielt streng kapping på lengder tilpassa plankens sluttanvendelse (bjelkelag, stendere, kledning etc.), og en ser i varierende grad vekk fra kvalitet og toppmål. Det er med andre ord snakk om lengdetilpassing og precut i skogen. Dette kan bety at alle stokker kappes likt på en lengde som er mye etterspurt til framstilling av ett eller flere trelastprodukter. Eller man kan differensiere mer og kjøre ulike lengder i de ulike stammehøyder for bedre å matche lengda mot de trelastdimensjoner som dimensjonsmessig (tømmer) er mulig og ønskelig å ta ut. Bjelkelag på 4 m tenkes produsert fra rotstokk, stendere og panelråstoff på 2,5 m fra 5 meters andre- og tredjestokk. Fordelene ved lengdetilpasning i skogen er mindre svinn og håndtering i form av kapp senere i produksjonen, på sagbruk og byggeplass, samt bedre råstoffutnyttelse. En slik streng lengdeaptering krever god kjennskap til markedet og hva det skal bli av den enkelte stokk. Metodens gjennomførbarhet er ikke minst råstoffavhengig, da det alltid vil være visse minimumskrav til kvalitet for produksjon av interiør- og konstruksjonsvirke. I praksis vil metoden også innebære visse dimensjonskrav til tømmer for at foredlingsverdien skal forsvares, da ulike lengder er retta mot visse anvendelser som har sine mer eller mindre faste tverrsnittsdimensjoner. Ved produksjon av eksakte lengder i skogen kreves alltid et lite overmål, på grunn av nødvendig kapp av endesprekk på tørrsorteringa. I aktivitet 5, delprosjekt Skog (Markedsretta Aptering og Skur, Sortiment) pågår nå et forsøk der hovedhensikten er å sammenligne kvalitetsutfall på trelast skåret fra tømmer aptert etter to ulike apteringsmetoder; Lengdeaptering og tradisjonell prima- og sekunda- aptering. Resultatene vil foreligge ved utgangen av år Videre skal det gjøres et arbeid på rotstokk, der tanken er aptering for optimale lengder til konstruksjonsformål, og hvordan dette påvirker kvaliteten i andrestokken (og rotstokk). Fingerskjøting er en annen og mye anvendt måte å lengdetilpasse på, riktignok senere i foredlingsprosessen. I visse tilfeller der sluttproduktet krever svært lange lengder (som i takkonstruksjoner), vil dette gjerne være det mest hensiktsmessige. Fingerskjøting vil også være eneste alternativ ved svært strenge krav til kvalitet, der det er nødvendig med skjøting av

5 APTERING: utfordringer og muligheter 5 svært korte feilfrie emner. Direkte lengdetilpassing i skogen er da selvsagt ikke noe alternativ, både av hensyn til produksjon og logistikk. Kvalitetsaptering Det stilles i dag stadig strengere krav fra markedssida, dette gjelder dimensjoner, men også kvaliteter. Kvalitet er et relativt begrep, men det er særlig mangel på forutsigbarhet og ensartenhet som har vært skogbrukets og sagbrukas problem. Denne kvalitetsmiksen gjør at råstoffet blir dårlig utnytta. Som en prinsipiell motpol til fokus på lengde og/eller diameter vil en ved kvalitetsaptering legge til rette for uttak av mest mulig ensarta og rene trelastkvaliteter på saga, nettopp for å unngå nedklassing på grunn av kvalitetsmiks innad i planken eller bordet. Frisk og tørr kvist er her en sentral kvalitetsfaktor med hensyn til sluttbruken (interiør, konstruksjon), et forhold prima og sekunda- aptering har hatt trøbbel med å håndtere. Kvalitetsaptering som metode vil igjen være markeds- og råstoffavhengig. Potensialet for å utnytte sagtømmeret bedre ligger i å utvikle kvalitets- og prissystemer som fører til at variasjonen i tømmerets egenskaper utnyttes (Vestøl 1999). Et viktig ledd i dette er å utvikle nye sortiment av sagtømmer som er basert på trelasten man vil produsere, og hvor prisen fastsettes etter sagtømmerets foredlingsverdi. Kvalitetsmodeller for prediksjon av kvist (type, størrelse, antall), kjerneved og styrkeegenskaper er i praktisk bruk og under stadig utvikling for å kunne ta hensyn til disse egenskapene ved aptering og skur, og slik utnytte råstoffet bedre kvalitetsmessig. Kvalitetsaptering kan innebære direkte bruk av kvalitetsmodeller under hogst, eller kun utsortering av stokker man mener inneholder ønskede egenskaper, for eksempel rotstokker. I begge tilfeller er kjennskap til skogtypen og råstoffet avgjørende for resultatet, og objektivt målbare parametere på tre- og bestandsnivå nyttes som input i ulike kvalitetsmodeller. Slike erfaringer og bedre utnyttelse av hogstmaskindata (stammedatafiler) og data om tilsvarende produserte trelast bør kunne utnyttes bedre for å oppnå større forutsigbarhet og en riktigere virkesdifferensiering. Dette er en informasjons- og logistikkoppgave, som mange nå tar inn over seg, blant annet ved oppbygging av stammedatabaser på grunnlag av stammedatafiler og hogstmaskindata. Diverse røntgen- og gjennomlysingsteknikker fins også for avdekking av indre kvaliteter, og kan anvendes industrielt ved aptering og på saga ettersom datakapasitet og -hastighet utvikles. Hva nå? Spesialisering og egne løsninger Teoretisk er det enkelt å skille klart mellom ulike strategier ved aptering, men i praksis vil det ofte bli mer kompromissløsninger som gjennomføres. De beskrevne metodene må heller ikke betraktes som absolutte og vedtatte, men mer som ulike alternative retninger. Ofte velges en hovedkurs, for eksempel maksimal kvalitets-/egenskapsutnyttelse. Dette må så tilpasses de nødvendige minstekrav til lengde og dimensjon, og sammen ligge til grunn for utarbeidelse av tømmerprislister og apteringsinstruksjoner. Motsatt vil ulike varianter av dimensjons- og lengeaptering som regel innebære visse minstekrav med hensyn til kvalitet. For å utnytte sagtømmeret bedre blir det uansett stadig viktigere å utvikle prissystemer som fører til at variasjoner i tømmerets egenskaper utnyttes, og at variasjoner i markedskrefter og prisspenn mellom ulike kvaliteter og dimensjoner fanges opp. Man må da som nevnt tidligere, utvikle nye sortiment av sagtømmer basert på trelasten man vil produsere og hvor prisen fastsettes etter sagtømmerets foredlingsverdi. Dette vil virke direkte inn på apteringsutførelsen.

6 APTERING: utfordringer og muligheter 6 Hva er så riktig aptering? Ett entydig svar fins ikke, og heller ikke en apteringsinstruksjon og en prisliste som til enhver tid er den riktige for alle leverandører og sagbruk. Behovene vil være ulike fra bedrift til bedrift, og de vil også kunne variere over tid. Derfor ser en i dag et klart behov for bedriftsspesifikke prislister og apteringsinstrukser. Dette henger også sammen med en økt spesialisering i sagbruksindustrien og nettopp tilpassing av produktspekter til i første rekke marked og tømmerråstoff. Spesialisering innebærer gjerne at mange sagbruk videreforedler en produktgruppe, mens resten av skurlasten selges videre. Trelastbedrifter går ulike veier og finner sine hovedmarkeder. Dette innebærer behov for forskjellige tømmerleveranser og apteringsmetoder. Som nevnt, må priser og apteringsinstrukser videre raskt og effektivt kunne forandres og tilpasses disse endringene. Salgsavtalen og sagbrukets ønsker er styrende for utarbeidelse av prislister og apteringsinstrukser. Det fins i dag flere verktøy som kan kvalitetssikre og effektivisere utarbeidelsen av prislister og salgsavtaler. I denne sammenheng kan det være svært nyttig og effektivt å benytte seg av verktøy à la OptApt (program for optimal aptering på bakgrunn av stammedata og sortimentsbeskrivelser) og Sawyer (regnearkmodell for skursimulering, teknisk/økonomisk utbytte, dekningsbidrag per m 3 produsert trelast i ulike tømmerklasser, mulighet for fordeling av kvantum på lengder og tømmerklasser). En klar fordel er at man under leveranse- og prisforhandlinger direkte kan påvise hva som skjer med sortiments- og dimensjonsfordeling ved endringer i kvantum og priser for ulike diametre, lengder og kvaliteter, og hvilken betydning dette får for begge parters økonomi. For å oppnå en riktig fordelingsaptering hva gjelder dimensjoner og kvaliteter, er første punkt å bli enige om en riktigst mulig prisprofil. Det reelle prisnivået kan for så vidt forhandles og avgjøres i neste omgang. Økt differensiering av sagtømmer bør også være mulig og god økonomi. Ettersom sagbrukstettheten går ned, kan det imidlertid bli vanskeligere å differensiere kvaliteter og dimensjoner på produsenter. Dette vil gi høyere transportkostnader. Samtidig er det generelt behov for alt det tømmeret hvert bruk kan skaffe. Flere sagbruk opplever i dag tømmermangel. Det er videre vanskelig for et sagbruk å kun kreve en bestemt type tømmerfangst. I praksis må bedriftene ta imot hele spekteret som råstoffområdet tilbyr. Alternativet er at leveransene gjerne stopper og går til konkurrenter. Dette betyr at man i sagbruksbransjen må regne med tapsdimensjoner, som for eksempel småtømmer. Hovedpoenget er likevel å styre tømmeret mot hovedproduktene med dynamiske prismatriser, og å best mulig utnytte det tømmeret man har til rådighet. Bedre samarbeid og differensiering mellom bedrifter med til dels ulike behov er nærliggende i denne sammenheng. Et anna sentralt forhold alle trelastprodusenter må leve med, er at en ordre av en kvalitet og dimensjon innebærer at alt det andre som produseres fra samme råstoff også må selges. Ved trelastproduksjon fra et gitt tømmerparti vil en alltid ende opp med flere andre og mindre ettertrakta produkter. Videre kan man diskutere hvilke minstekrav man skal ha til sagtømmerets kvalitet. Hvilke krav som er absolutte og nødvendige for produksjon av trelast, vil igjen avhenge av sagbruk, deres kunder, råstoff og hvilken apteringsfilosofi man velger. Ved å slakke på enkelte krav vil man oppnå mindre tvangskapp og dermed bedre treff på ønskede dimensjoner og kvaliteter (bedre utnytting av ønskede og modellerte egenskaper, som for eksempel interiørlast ved hjelp av friskkvistsylinder). Andelen tvangskapp på stokk- og trenivå er svært høy i Norge, og legger store begrensninger på den teoretiske utnyttelsen av tømmeret. Etterspørselen etter rene og forutsigbare kvaliteter i riktige lengder og dimensjoner øker. Dette kan være vanskelig å kombinere fullt ut, om ikke umulig, og i slike tilfeller må

7 APTERING: utfordringer og muligheter 7 produsentene av trelast og tømmer ta et valg. Et verktøy som sier noe om sannsynligheten for en trelastkvalitet ved ulike lengder og postninger vil være verdifullt for trelastbransjen. Sammen med kjennskap til marked og prisspenninger vil beslutningsgrunnlaget med hensyn til hva som er optimal produksjon på saga og dermed i skogen (lengder kontra kvaliteter) bli langt bedre. Mulighet for rask omstilling i produksjonen vil selvsagt gjøre en trelastbedrift enda sterkere i konkurransen med andre i et tøft innenlands- og eksportmarked. Det arbeides nå både med tvangskapp kartlegging og sammenhengen lengde kvalitet i aktivitet 4 (Audun Øvrums Dr. scient.- studium) i delprosjekt Tre i SSFF- prosjektet. Oppsummering Det fins ingen entydig fasit på hva som er riktig apteringsmåte og hvilke prislister som til enhver tid skal gjelde. Forhold som råstoff (treslag, kvalitet, kvantum), videreforedlingsgrad, kunder og prisspenn på trelast er bestemmende her. Man ser derfor i dag mer anvendelse av bedriftsspesifikke prislister og apteringsinstrukser tilpassa sine behov. Dette er nå på full fart inn i skogbruk og skogindustri i Norge. Så langt som mulig må priser og apteringsinstrukser effektivt kunne tilpasses endringer i produktsammensetning/marked for en optimal tømmerog trelastproduksjon. To retninger som synes å bli viktige for apteringsutførelsen framover: Ett sagtømmersortiment med vekt på dimensjon aktiv premiering av ønskede toppdiametre og lengder. Det vil si en dimensjonsaptering, med mindre vekt på kvalitetsskiller. Ved slik sams aptering kan tradisjonelle sekunda- toleransekrav eller andre særskilt avtalte krav gjelde. Kvalitetsaptering, det vil si at tømmeret kappes etter kvalitetsskiller og virkesegenskaper som er ønska i sluttproduktet, for eksempel friskkvist, kjerneved og bestemte styrkeegenskaper. Kvalitetsaptering vil i praksis gjerne fungere som en kombinasjon av kvalitet og dimensjon. Det synes å være bred enighet i skog- og trelastbransjen om at det er viktig å aktivt samarbeide om og jobbe med apteringsspørsmål, og at utarbeidelse av en god salgsavtale er avgjørende for selger og kjøper. Apteringa legger svært mye av grunnlaget for videre foredlingsmuligheter- og verdier i kjeden. Å se markedet og trelastproduksjonen klart for seg ved aptering blir stadig viktigere. Ved avvirkning fokuseres det derfor mer og mer på å hogge trelast, ikke tømmer. Det er trelastbrukerne som genererer penger bakover i kjeden, også til skogeierne. Litteratur Dalen, R. & Høibø, O. A Sammenhengen mellom kvalitetsmålt skurtømmer og skurlastkvaliteten. Inst. for treteknologi, NLH. Hovedoppgave. Haugen, J. V Sammenhengen mellom skurtømmerkvalitet og trelastkvalitet. Inst. for tekniske fag, NLH. Hovedoppgave. Lier, B. & Foslie, M Sammenhengen mellom det nye kvalitetsreglement for skurtømmer og trelastkvaliteten. Skurlastens avhengighet av dimensjon. Norsk Treteknisk Institutt. Intern rapport. Müller, M Sammenhengen mellom kvalitetsmålt skurtømmer og trelastkvaliteten. Arbeidsrapport. Norsk Treteknisk Institutt. Vestøl, G. I Single- tree Models of Knot Properties in Norway Spruce (Picea abies (L.) Karst.). Doctor scientiarum theses 1998: 34. Agricultural university of Norway, Ås.

8 APTERING: utfordringer og muligheter 8 Vestøl, G. I Sagtømmerets foredlingsverdi. Prosjektbeskrivelse (stensiltrykk, upublisert). Norsk institutt for skogforskning, Ås. Øyen, O Wood quality in Old Stands of Norway Spruce (Picea abies (L.) Karst.). Doctor scientiarum theses 1999: 15. Agricultural university of Norway, Ås.