PROSJEKT TUNGT BINDINGSVERK

Transkript

1 PROSJEKT TUNGT BINDINGSVERK SAMMENDRAG Ikke en skrue er blitt brukt! Mange av de tradisjonelle byggemetodene er i dag glemt. Vi har hentet det frem igjen. I samarbeid har verksdrift og skole gjennomført et prosjekt med tradisjonsbygging tungt bindingsverk, for nettopp å sette fokus på deler av læreplanen innen tømrerfaget. Ikke bare ville vi se bilder og snakke om det. Vi ville oppleve det. Så vi satte oss fore å bygge selv. Dette er resultatet Arendal Fengsel - Håvet Samarbeidsprosjekt Verksdrift & Skole

2 Tungt bindingsverk Samarbeidsprosjekt Verksdrift og skole avd. Håvet Oppdrag: lavvo i tungt bindingsverk Materialer: skåret gran 5x5 bindingsverk, grovskåret kledning Sammenføyninger: tapping, svalehaleblad, hjørnekamblad, skrått blad, rett blad, enkel forsats Verktøy: hammer, håndsag, øks, stemjern, vinkel, vater og en «ku» Læreplanmål VG3 Tømrerfaget: ta vare på byggjeskikkar og byggjetradisjonar ved utføring av rehabiliterings- og vedlikehaldsarbeid gjere greie for den historiske utviklinga av faget og kor viktig det er for samfunnet i dag Prosjektet Fikk oppdrag for kunde å bygge en lavvo. I samtale med kunde fikk vi lov å bygge den som et tradisjonsbygg med grovt bindingsverk. Grunnen til dette er samtaler mellom skole og verksdrift og et ønske om å utfordre oss selv og lage et utfordrende prosjekt for innsatte hvor en kan få kjennskap til ulike sammenføyningsmetoder. Det ville være spennende og lærerikt for alle å se og utføre et byggeprosjekt med grovt bindingsverk. Det ble mye planlegging. Mange fine samtaler og diskusjoner om løsninger på sammenføyninger, materialvalg, fremdrift og ulike løsninger. Ingen av de involverte har tidligere utført slik type arbeid så det var en spennende prosess fra start til slutt. Kunde oppga mål på ønsket størrelse. Vi fikk skjært materialer til prosjektet og det ble laget maler for å lage de ulike sammenføyningene. Det passet godt at Sam Eyde vgs i samarbeid med Kulturminnevernavdelingen i fylket skulle ha en fagdag på Blakstad for sine elever om temaet tradisjonsbygg. Vi fikk anledning til å være med der og få snakket med andre fagpersoner om utfordringer vi kunne se og få forslag på løsninger for vårt prosjekt. Det var meget nyttig og interessant.

3 Først litt historie Tungt bindingsverk Først i 1929, da bygningsloven av 1924 ble satt ut i livet, ble det lov å bygge bolighus av tre, med bindingsverk uten utsmuring eller annet fyll i veggen, såkalt åpent bindingsverk. Stendere, sviller og reimer skulle normalt være av 5 x5 boks. For mindre bygninger kunne det lokale bygningsrådet tillate dimensjoner ned til 4 x4. Avstanden mellom stenderene skulle ikke være over 1,5m og ikke over 2m når det var skråbånd i feltet. Alle treforbindelsene i veggen ble utført på tradisjonell måte med tapper, forsatser, kammer og låser. I stedet for utfylling med planker eller murstein i fakkene kunne bindingsverket kles med to lag panel og to lag papp på hver side. Tungt bindingsverk ble etter 1929 brukt ved bygging av bolighus i funkis-stil, særlig i bystrøk i Sør-Norge. Men bindingsverksveggene hadde relativt liten varmeisoleringsevne, og mange foretrakk derfor vegger av plankreisverk eller av laftetømmer (lafteplank). I hus fra 1930-tallet kan vi noen ganger møte på bindingsverkvegger der hulrommet i bindingsverkveggene er delt i to med bord, papp og liknende. Det ble gjort for å bedre varmeisoleringen. Både på og 1900-tallet har derimot yttervegger av åpent bordkledd bindingsverk vært mye brukt i bygninger der det ikke ble stilt krav til oppvarming, for eksempel driftsbygninger i landbruket, uthus, sjøboder, lagerbygninger og lignende. I laftede bolighus finner vi også uoppvarmede trapperom og mellombygg som er bygd i bordkledd bindingsverk.

4 Bygging Vi begynte med bunnsvillene. Malene for sammenføyningene viste seg å bli meget nyttige. Tradisjonelt er disse malene i ett og samme stykke og ble kalt «en ku». Vi laget vår egenversjon av dette, med samme formål, men enklere å bruke og ikke minst tilpasse for vårt prosjekt. Med malene kunne vi merke opp for låser svillene. Sag, hammer og stemjern ble brukt for å skjære ut. Håndarbeid fra begynnelse til slutt. Sammenføyning Hjørnekamblad, på bunnsvillene.

5 Malene ble også brukt for å merke ut for tappene. Selv om dette er tungt bindingsverk, kreves det nøyaktighet for å få gode sammenføyninger av tappene. Her brukes rett tapp (i hjørnene brukes halv tapp (hjørnetapp)). Det begynner ta form. Bunnsvillene på plass, samt stavene er blitt reist og tapper laget ferdig.

6 Mye skal stemme på sammenføyningene av hjørnene på reim (toppsvillen). Hjørnekamblad må tilpasses, og man må passe på dybden for ikke ødelegge tappene på stavene. Presisjons-håndarbeid, med grove tunge materialer. Reima i front prøvde vi oss på en annen løsning. Denne løsningen kalles svalehaleblad. Satt inn skråbånd med enkel forsats og plugger for avstivning. Også her skal mye stemme, og de tunge materialene gjør det utfordrende.

7 Låsing av skjøter ble gjort ved å borre hull og slå inn plugger. Rundstokker for låsing må lages for hånd. Dette for at de ikke skal være helt runde så de har plass å «bevege og tilpasse seg» når de skal slås på plass. Dragerne på taket ble låst med gjennomgående tapper slått igjennom.

8 Grov-skåren panel ble spikret på. Selvfølgelig spikret for hånd. Spikrene ble kjøpt Grovskåret panel på både vegger og tak. Det ble lagt papp på tak etter ønske fra kunde. Samt våre muligheter for å legge torv var noget utfordrende, samt det ville gjort frakten av bygget mye vanskeligere pga vekt. Under tak vil man gjerne sitte. Selvfølgelig ble også benkene utført med tradisjonelle skikker tapping.

9 Komfort ble også ivaretatt med skrå rygg på benkene. Takket være utrolig flinke innsatte gikk arbeidet fort og effektivt. God planlegging og møysommelig utføring ga kjapt resultater. Enkelte endringer og tilpasninger ble til underveis. Et dynamisk prosjekt, og mange fine samtaler rundt byggemåte og løsninger. En klapp på ryggen til oss selv ble gitt med en kunde som ble stående og måpe når de så det ferdige resultatet. Dette var langt utover det de hadde sett for seg og forventet.