Målereglement sagtømmer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Målereglement sagtømmer"

Transkript

1 Side B1-1 B1 Målereglement sagtømmer Godkjent av styret i Norsk Virkesmåling Erstatter tilsvarende dokument fastsatt av NVM styre A B1 C D Målereglement Sagtømmer, Generelle bestemmelser B2 Kontroll av tømmermåling Definisjoner Målereglement Massevirke INNHOLDSFORTEGNELSE. 1. GENERELT 2. BESIKTELSE OG MOTTAKSKONTROLL 3. KRAV TIL VIRKE 3.1 Dimensjoner 3.2 Treslag 3.3 Kvalitetsklassifisering 4. MÅLEMETODER 4.1 Stokkmåling/kontrollmåling 4.2 FMB- og fotowebmåling 4.3 Stikkprøvemåling

2 Side B GENERELT Partene kan avtale lokale bestemmelser. Tvil om tolking av lokale avtaler må avklares med avtalepartene i hvert enkelt tilfelle. 2. BESIKTELSE OG MOTTAKSKONTROLL Besiktelse og mottakskontroll utføres etter regler fastsatt i A., generelle bestemmelser. Vedborende insekter. Vedborende insekter er insekter som borer seg inn i trevirket, og godtas ikke i sagtømmer. Slike skader kan ikke godtas som toleransefeil, og kan ikke kortes bort. Det er tilstrekkelig med ett eneste borehull for å avvise virket. Insekter som lever mellom barken og veden er ikke vedborende, men fører ofte til at virket angripes av blåvedsopp. Dersom man ser slike angrep, må det vurderes om virket holder kravet til ferskhet. Partier som er avvist på grunn av ferskhet og vedborende insekter, skal meldes partene i henhold til måleforeningens prosedyrer. Partene kan avtale særskilte bestemmelser for innmåling av slike partier. Tømmer vraket som sagtømmer. Hvis andelen av sortimentene utlegg og vrak bedømmes til å være over 10 %, skal virket avvises og partene varsles etter nærmere avtalte rutiner (se A. Generelle bestemmelser). Det er viktig å merke seg at man i denne sammenheng skal vurdere summen av utlegg og vrak. Dersom et tømmerparti viser seg å ha mer enn 10 % utlegg og vrak etter at innmålingen er påbegynt, skal den enkelte stokk registreres med aktuelt sortiment. Når sot og brannskadd virke oppdages under måling skal målingen avbrytes, hele partiet sorteres ut og partene varsles. Ved måling på automatanlegg skal resten av partiet skilles ut i egen lomme så snart sot og brannskadd virke oppdages. 3. KRAV TIL VIRKE Sagtømmer er rundvirke som skal anvendes til råstoff for produksjon av trelast. Den enkelte stokk skal være egnet for skur. Med dette forstås at stokken skal kunne barkes og skjæres uten nevneverdige problemer. En stokk skal måles inn som utlegg når den etter målerens skjønn ikke er egnet til produksjon av trelast, selv om det ikke er konkrete bestemmelser i reglementet som gir grunnlag for vraking. Partene kan avtale lokale bestemmelser dokumentert i innmålingsspesifikasjonen Alle stokker skal bedømmes slik de er framstilt for måling. Dette innebærer at stokkene skal bedømmes i sin helhet slik de er. 3.1 Dimensjoner Minste toppdiameter under bark, største diameter under bark hvor som helst på stokken, minste lengde og største lengde skal være spesifisert i innmålingsspesifikasjon. Stokker som måles inn som utlegg, skal holde avtalte dimensjonskrav. Volumet for utleggsstokker beregnes på samme måte som for sagtømmer på grunnlag av stokkens lengde og toppdiameter. 3.2 Treslag Sagtømmer av bartre inndeles i følgende treslag: gran: vanlig gran (Picea abies) og etter avtale andre granarter. furu: vanlig furu (Pinus silvestris) og etter avtale andre furuarter. Sagtømmer av bartre leveres for måling enten treslagsrent eller treslagsblandet i henhold til innmålingsspesifikasjon. Reglene for innmåling av ev andre bartrearter skal også framgå av spesifikasjonen.

3 Side B Kvalitetsklassifisering Type feil Toleransetabell Spesial Prima Sekunda Emba Frisk kvist (LA) Godtas ikke 2,5 4,0 cm 4,0 8,0 cm Ubegrenset Tørr kvist (LA) Godtas ikke Maks 7 stk 1,5 3,0 cm Maks 8 stk 2,0 5,0 cm Ubegrenset Råtekvist (LA) Godtas ikke Maks 1 stk Inntil 1,5 cm Maks 3 stk 1,5 4,0 cm Ubegrenset inntil 4,0 cm Kvistknøler > 5 mm (LA) Godtas ikke Godtas, teller som tørrkvist Godtas, teller som tørrkvist Godtas Sum frisk, tørrkvist, kvistknøler og råtekvist innen nevnte grenser 0 stk Maks 7 stk. Maks 10 stk. Ubegrenset (råtekvist inntil 4,0 cm) Gankvist (LA) Godtas ikke Godtas ikke Godtas 1 stk inntil 1,0 cm uten stammekrok 3,0 cm uten stammekrok Årringbredde Jevne og minst 20 stk i intervallet 2,0 8,0 cm fra marg i rotenden Middel høyst 4 mm i toppenden 2,0 cm fra marg og ut. Største årring 6 mm. Middel høyst 6 mm i toppenden 2,0 cm fra marg og ut. Største årring 10 mm. Ubegrenset Tennar (utenfor 3,0 cm fra marg) Godtas ikke Godtas i et areal tilsvarende 4 årringer i halve omkretsen Godtas i et areal tilsvarende 10 årringer i halve omkretsen Ubegrenset Rotjarer (LA, DA) Rotbein Maks 10,0 cm over 20,0 cm Maks 10,0 cm over 20,0 cm Maks 10,0 cm over 20,0 cm Maks 10,0 cm over 20,0 cm Langkrok Vinkelkrok Pilhøyde maks 0,5 % av lengden Pilhøyde maks 0,5 % av lengden Pilhøyde maks 1,0 % av lengden Pilhøyde maks 1,5 % av lengden Slengkrok Godtas ikke Godtas ikke Dobbeltsleng Rotkrok Godtas ikke Godtas ikke (LA, DA) (LA, DA) (LA, DA) Tverrkrok Godtas ikke Godtas ikke Godtas ikke Godtas ikke

4 Side B1-4 Type feil Toleransetabell Spesial Prima Sekunda Emba Tømmerblått Godtas ikke Godtas ikke Godtas ikke Godtas Overflateblått Godtas ikke Godtas Godtas Godtas Anilinfarget ved Godtas ikke Godtas ikke 90,0 cm 90,0 cm Skogsråte Godtas ikke Godtas ikke Godtas ikke (LA) Godtas ikke (LA) Tørrved/tyri Godtas ikke Godtas ikke 1 meters lengde på høyst halvparten av omkretsen 1 meters lengde på høyst halvparten av omkretsen Føyre i gran Godtas ikke Godtas ikke Godtas ikke (LA) Godtas ikke (LA) Åpen føyre i furu (LA, DA) Godtas ikke Overvokst føyre i furu Godtas ikke Godtas ikke Godtas uten avdrag Godtas uten avdrag Tørkesprekk 15,0 cm 15,0 cm 15,0 cm 15,0 cm Margsprekk (LA) Godtas ikke Godtas ikke 5,0 cm i fra margen 5,0 cm i fra margen Lagringsråte og brent. Avvirkningsskader som påvirker toppsylinder (LA, DA) Skader av vedborende insekter. Kløft Dobbel marg (LA) Ring/kolvsprekk. Metall, stein, sot, brannskadd virke. Godtas ikke Godtas ikke Godtas ikke Godtas ikke Krav til kvisting 3 cm kvistddiam ved 5 cm kvistlengde 3 cm kvistddiam ved 5 cm kvistlengde 3 cm kvistddiam ved 5 cm kvistlengde 3 cm kvistddiam ved 5 cm kvistlengde

5 Side B1-5 Tillemping av reglementet Generelt Toleransefeil Utlegg og vrak Tabellen angir tillatt mengde synlige feil på stokkens overflate og ender. På den enkelte stokk tillates kun en type feil i maksimal utstrekning. Forekommer flere feil skal disse være forholdsvis mindre. Feilene årringsbredde, tennar, margsprekk og en for stor kvist som i følge toleransetabellen skulle føre til nedslag i lavere klasse, kan likevel tolereres dersom kvaliteten i stokken for øvrig ligger tydelig over klassens nedre grense. Feil som sitter nærmere en av stokkens ender enn 15 cm, og ytefeil som er mindre enn 0,5 cm betraktes som toleransefeil. Toleransefeil godtas bare i en av stokkens ender. Det godtas bare en type av toleransefeil pr stokk; enten på lengden eller på diameteren. Skogsråte godtas ikke som toleransefeil. Stokker innmåles som utlegg: når de ikke holder kravene til sagtømmer etter tillatt avdrag når de holder kvalitetskravene til prima massevirke når de holder avtalte dimensjonskrav for utlegg Stokker som ikke holder disse kravene skal vrakes, og volumet registreres. Dårlig kvisting kan være årsak til vraking av enkeltstokker selv om partiet som helhet er godt kvistet (se krav til virke i A. generelle bestemmelser). Avdrag etter toleransetabellen Avdrag gjøres for å kompensere for feil som betinger at stokken klassifiseres som utlegg. Tillatt avdrag kan skje som lengdeavdrag (LA), som diameteravdrag (DA) eller som kombinasjonskorting (LA, DA) slik det er angitt i toleransetabellen. Hele feilen skal fjernes ved avdrag, og det tillates ikke toleransefeil etter avdrag: Lengdeavdrag (korting) med inntil 3 lengdeenheter à 3 dm. Etter lengdeavdrag skal stokken tilfredsstille lengde- og kvalitetskravene til sagtømmer. Diameteravdrag med inntil 3 diameterenheter à 1 cm. Etter diameteravdrag skal stokken tilfredsstille diameter og kvalitetskravene til sagtømmer. Lengde- og diameteravdrag i kombinasjon kan foretas på den enkelte stokk med i alt inntil 3 enheter. Følgende kombinasjoner er maksimalt tillatt for avdrag: Alle diameterklasser Lengde + Lengde + diameter diameter 9 dm + 0 cm 6 dm + 1 cm (3+0) (2+1) Lengde + diameter 3 dm + 2 cm (1+2) Lengde + diameter 0 dm + 3 cm (0+3) Det kan ikke gjøres avdrag for å heve en stokk til en bedre kvalitetsklasse, men en utleggsstokk som etter korting holder kvalitets- og dimensjonskravene til sagtømmer kan innmåles som sagtømmer. Stokken registreres i den kvalitetsklasse som den godtatte del av stokken tilfredsstiller, men ved avdrag p.g.a. skogsråte registreres stokken som sekunda. Råte kan maksimalt kortes 6 dm. Avdrag på lengden skal foretas når feilen sitter i stokkens ender og påvirker. Avdrag på diameteren skal foretas når feilen sitter inne på stokken og påvirker. Både ved avdrag på lengden og diameteren skal hele feilen fjernes.

6 Side B1-6 All korting skal gjøres i så begrenset omfang som mulig. Dette betyr at hvis en stokk holder kravene til sekunda etter at lengden er kortet med 3 dm, og prima etter at lengden er kortet med 6 dm, skal den kortes 3 dm og registreres som sekunda. Avdrag skal gjøres med færrest mulig enheter. En feil som kan kortes bort med et avdrag på 1 cm på diameteren eller 2 enheter på lengden, skal kortes på diameteren. En feil som kan kortes bort med et avdrag på 2 cm på diameteren eller 1 enhet på lengden, skal kortes på lengden. Kvist I toleransetabellen skilles mellom frisk, tørr og råtekvist. Ingen kvist tillates i spesial, for de andre kvalitetsklassene er det regler om antall og størrelse på kvist. Frisk kvist er kvist med vekstsamband med omkringliggende ved. Det er tilstrekkelig at vekstsamband i det hele tatt forekommer fordi kvisten vil ha større vekstsamband innover i stokken. Tørr kvist er kvist helt uten vekstsamband med omkringliggende ved. Råtekvist er kvist som er helt angrepet av råte. Det er ofte vanskelig å avgjøre om dette er tilfellet fordi kvistveden i slike tilfeller som regel er ganske mørk. Kvistvedens konsistens og hardhet må derfor vurderes. Antall og størrelsen på kvist slik det er angitt i toleransetabellen gjelder innen den 1,5 meters seksjon på stokkens kvistmessig dårligste halvside. Toleransegrensen på 15 cm gjelder i denne sammenheng. Kvist aksepteres som toleransefeil i en av stokkens ender, og teller ikke med (gjelder også spesial). Det er den kvistmessig dårligste halvside på en 1,5 meters seksjon som skal vurderes. Det er ikke nødvendigvis slik at den kvistrikeste 1,5 meters seksjon er avgjørende for hvilken kvalitet stokken holder på grunn av kvist. Det kan tenkes at en eller flere kvister utenom denne seksjonen betraktes som en større feil, og blir avgjørende for kvaliteten. På figuren er den kvistrikeste delen i stokkens toppende. Hvis den råtekvisten som sitter utenfor denne seksjonen betinger en lavere kvalitet, blir denne avgjørende for bedømmelsen av stokken. Det tillatte antall kvister må ha en jevn fordeling innen 1,5 meters seksjonen. Fordelingen av kvist vil variere med årsskuddenes lengde, og vil derfor til en viss grad være ujevn. Bestemmelsen om jevn fordeling må tillegges større vekt når kvistmengden er opp mot det maksimalt tillatte. Kviststørrelsen på grensestokker tillegges større vekt når kvisten finnes mot stokkens toppende enn når den finnes mot stokkens rotende. All kvist måles på tvers av stokkens lengderetning i plan med stokkens overflate under bark. Både kvistens kjerneved og yteved regnes med i diameteren. Frisk kvist har ofte relativt tydelig kjerneved og yteved. På friske kvister kan det ofte være vanskelig å avgjøre nøyaktig hvor stor kvisten er fordi grensen mellom kvistved og stammeved kan være uklar. Diameteren på tørrkvist er normalt entydig. Diameteren på råtekvist, barkdragende kvist etc. er som regel også grei å avgrense, og skal omfatte kvisten inkludert eventuell bark som har vokst inn i veden. Friske og tørre kvister forekommer ofte i blanding, og det er naturlig å se kravene til disse kvisttypene i sammenheng. Friske kvister anses for en mindre alvorlig virkesfeil enn tørrkvist og råtekvist. Kvist under de oppgitte minstemål skal ikke vurderes.

7 Side B1-7 Regelen om at kvist skal vurderes innenfor en seksjon på 1,5 meter gjelder også for råtekvist. Dette innebærer at det tillates en råtekvist for hver 1,5 meters seksjon. Råtekvist som har større avstand enn 1,5 meter skal ikke telles sammen. Det tåles at en enkelt kvist i følge toleransetabellen er for stor dersom kvaliteten i stokken for øvrig er god. Det er her bare snakk om kviststørrelsen, og ikke antall kvister. Det kan gjøres avdrag for kvist som sitter inntil 9 dm fra en av stokkens ender dersom slik kvist fører til at stokken ikke holder kravene til sagtømmer. Stokk som er dårlig kvistet og har gjensittende kvist med diameter på over 3 cm ved 5 cm høyde vrakes (det kan ikke gjøres avdrag for dårlig kvisting og er heller ikke toleransefeil) (se krav til virke A. Generelle bestemmelser). Kvistknøler Toleransetabellen tillater ikke kvistknøler eller kvister i det hele tatt i spesial. I prima og sekunda teller kvistknøler som tørrkvist, i Emba er de tillatt. Fordi kvistknøler er overvokste tørrkvister, skal kvistknøler telles som tørrkvist innenfor den 1,5 meter kvistrikeste halvside, når de er mer enn 5 mm. Dette gjelder både for prima og sekunda. Synlig, ikke overvokst tørrkvist avgjør stokkens kvalitetsklasse. Hvis det innen seksjonen på 1,5 meter bare finnes kvistknøler og ingen andre kvisttyper, og antallet kvistknøler ikke er større enn 7, bedømmes stokken som prima uansett størrelsen på kvistknølene, under forutsetning av at stokken ellers holder kravene. Kvistknøler er overvokst tørrkvist. De er vanligst på furu, og gjerne nokså regelmessig for hver kvistkrans oppover stammen. En kvistknøl dannes som en kul på stokkoverflaten når stammeveden vokser over en avbrutt kvist. Denne prosessen tar flere år, og går gradvis over fra ordinær tørrkvist til forhøyninger rundt tørrkvister, og til slutt er tørrkvisten helt overvokst. Disse forhøyningene, hvor tørrkvisten er mer eller mindre overvokst, skal vurderes som kvistknøler. Hvis denne ikke ferdig overvokste kvistknølen skulle telles som tørrkvist, ville størrelsen på tørrkvisten blitt regnet med for liten diameter. Helt og delvis overvokste tørrkvister (kvistknøler) skal telles med som kvistknøler i den aktuelle kvalitetsklasse. Figuren viser at helt eller delvis overvokste tørrkvister (kvistknøler) skal vurderes som kvistknøler. Det kan gjøres lengdeavdrag for kvistknøler. Gankvist Gankvist oppstår ved toppbrekk, eller når toppskuddet dør av andre årsaker. En sidegrein tar over som toppskudd og danner ny stamme. Gankvisten som blir synlig på stokkens overflate kan være den avbrutte toppen, eller en annen sidegrein som kjempet om å bli ny stamme. Disse gankvistene har ofte mye bark omkring seg inne i veden, og ved stokkens marg er det ofte tennar og vekstforstyrrelser (vre), samt av og til råte. I forbindelse med gankvist har stokken ofte en tverrkrok som viser at en sidegrein har dannet nytt toppskudd og en får følgelig en forskyvning av stokkens sentrum.

8 Side B1-8 Gankvist godtas verken i spesial eller prima. I sekunda godtas en liten gankvist med diameter på inntil 1,0 cm målt på tvers av stokkens lengderetning innen en seksjon på 1,5 meter. Forutsetningen er at det på stedet ikke er antydning til krok knyttet til kvisten. Innenfor denne seksjonen skal det for øvrig ikke være maksimalt med andre kvisttyper. Det kan følgelig være flere små gankvister på en sekundastokk hvis de er mindre enn 1,0 cm i diameter og at det er større avstand mellom dem enn 1,5 meter. I emba kan gankvisten være inntil 3,0 cm uten stammekrok. Det kan gjøres lengdeavdrag for gankvist. Årringbredder Tette og jevne årringer nær margen indikerer at treet har stått i et tett bestand fra starten, og at oppkvistingen har skjedd tidlig. I toleransetabellen spesifiserte krav til årringsbredde for spesial, prima og sekunda. I Emba kan det være ubegrenset. Figuren viser kravene til årringbredde i prima og sekunda. Årringene måles i toppenden 2 cm fra margen og ut til stokkens overflate. I spesial skal årringbredden vurderes i stokkens rotende, og det skal minst være 20 årringer i intervallet fra 2 til 8 cm fra margen. Årringene skal være jevne. Årringbredden kan variere noe rundt stokken, og må vurderes som et gjennomsnitt. Årringene i spesial vurderes i stokkens rotende i intervallet fra 2 til 8 cm fra margen. Det må være minst 20 jevne årringer. Både for prima og sekunda skal årringene vurderes i toppen. Årringbredden vurderes som en midlere årringbredde 2 cm fra margen og ut til stokkens overflate. Bredden av største årring bedømmes som et middel i hele årringens omkrets. I prima skal den gjennomsnittlige årringbredden ikke overstige 4 mm, og den største 6 mm. Tilsvarende årringbredder for sekunda er 6 og 10 mm. Disse grensene kan overskrides noe dersom stokken ellers har en kvalitet som ligger tydelig over klassens nedre grense. Årringbredden er vanskelig å bedømme under ordinær måling. Vanligvis hører brede årringer sammen med mye og stor kvist, og slike stokker blir ofte nedklasset pga. kvisten.

9 Side B1-9 Tennar Tennar er en reaksjonsved i bartrær, og dannes for å rette opp stammer som enten er ute av lodd, eller som påvirkes ensidig av vind, snø eller lignende. Tennar består av hard, brunrød ved med brede årringer, og fører ofte til eksentrisk vekst i stammens tverrsnitt. "Tett tennar" er tennar der sommerveden i hver årring er bredere enn vårveden. Tennar krymper og sveller annerledes enn annen ved, og skaper spenninger i forhold til normal ved. Den er vanskeligere å bearbeide enn normal ved, og er en betydelig feil i trelast. Tennar som ligger nærmere margen enn 3 cm regnes ikke som feil, og tas ikke med ved vurderingen. Tennar i sentrum skyldes gjerne at treet har stått undertrykt fra starten, og slik tennar strekker seg sjelden langt. I toleransetabellen står det at tennar ikke godtas i spesial. I prima og sekunda godtas det et begrenset areal tennar, mest i sekunda. Utbredelsen er knyttet til antall årringer, og det angitte antall årringer gjelder tillatt årringbredde for prima og sekunda. For prima tillates inntil 4 mm årringbredde, og for sekunda 6 mm: Prima: Godtas i et areal tilsvarende 4 årringer i halve omkretsen, dog ikke gjennomgående. 4 årringer à 4 mm gir 1,6 cm i halve omkretsen. For åpen tennar økes arealet til 2.4 cm i halve omkretsen. Sekunda: Godtas i et areal tilsvarende 10 årringer i halve omkretsen. 10 årringer à 6 mm gir 6,0 cm i halve omkretsen. For åpen tennar økes arealet til 9,0 cm i halve omkretsen. Ved åpen tennar er sommerveden i hver årring mindre enn vårveden, ved tett tennar lik eller større enn vårveden. Hvis stokken ligger godt over klassens nedre grense kan kravet til tenner utvides noe. Figuren viser hvordan utbredelsen av tennar skal vurderes. 4 årringer i halve omkretsen tilsvarer 8 årringer i kvarte omkretsen, osv. For prima tillates tennar i et areal tilsvarende 1,6 cm i halve omkretsen og 3,2 cm i kvarte omkretsen. For sekunda er arealet 6,0 cm i halve omkretsen, og 12,0 cm i kvarte omkretsen. Rotjarer Rotjarer er dype innsøkk i rotenden på en rotstokk. Innsøkkene kan være så dype at de virker inn på. I toleransetabellen står det at rotjarer godtas inntil for samtlige kvalitetsklasser. Det kan gjøres lengde- og diameteravdrag for rotjarer. Rotbein Figur viser hvordan rotbein skal måles. Rotbein skal ikke være høyere enn 10 cm målt i forhold til stokkens overflate 20 cm lenger inn på stokken. Det tillates flere rotbein rundt stokken. Rotbein godtas ikke som toleransefeil, og kan heller ikke kortes for. Dermed skal stokker med rotbein over 10 cm måles inn som utlegg. Rotbein skal ikke overstige 10 cm over 20 cm noe sted.

10 Side B1-10 Krok En stokk har krok når stokkens sentrumslinje ikke danner en rett linje. Krok dannes av en rekke årsaker, og det er i realiteten svært få stokker som har en helt rett sentrumslinje. Synlig krok som ikke er større enn at stokkens går hel igjennom uten at den må forskyves, aksepteres som ubetydelig krok. Slik krok aksepteres i prima når kvaliteten i stokken for øvrig ligger tydelig over klassens nedre grense, dette gjelder dog ikke tverrkrok, Ved kvalitetsbedømmelse av stokker som ligger på grensen for krok, tas det hensyn til margens plassering. Skjev marg indikerer krok og tennar, og gir vanligvis sekunda. En stokk har langkrok når stokkens sentrumslinje danner en jevn krummet linje i mer enn halve stokkens lengde. Krokens størrelse angis ved pilhøyden.. Langkrok der sentrumslinjen danner en jevn krummet linje i mer enn halve stokkens lengde. Størrelsen på kroken måles ved pilhøyden, og skal måles over hele stokkens lengde. En stokk har vinkelkrok når stokkens sentrumslinje danner en vinkel. Det kan av og til være vanskelig å skille mellom langkrok og vinkelkrok og de måles på samme måte med pilhøyde og har samme krav i toleransetabellen. Figuren viser en stokk med vinkelkrok. Stokkens sentrumslinje danner en vinkel. Definisjonen på pilhøyde er den største avstand mellom stokkens midtlinje og en tenkt rett linje fra sentrum i stokkens toppende og sentrum i stokkens rotende. Tillatt pilhøyde regnes ut på grunnlag av stokkens lengde. En stokk på 40 dm tåler i emba en pilhøyde på 6 cm, 4 cm i sekunda, samt 2 cm i spesial og prima. Pilhøyden måles over hele stokkens lengde. Det er ikke tillatt å gjøre avdrag for langkrok og vinkelkrok. I toleransetabellen godtas ikke slengkrok, rotkrok eller dobbeltsleng i spesial eller prima. I sekunda og EMBA godtas det inntil. En stokk har slengkrok når stokkens sentrumslinje danner en S-formet kurve. Slengkrok godtas i sekunda hvis gir fullt skurutbytte, eventuelt etter avdrag på diameter eller lengde. Slengkrok stokkens sentrumslinje danner en S- formet kurve. En stokk har dobbeltsleng når stokkens sentrumslinje danner en kurve i mer enn ett plan. Dobbeltsleng godtas i sekunda hvis går hel gjennom. Det er ikke tillatt å gjøre avdrag for dobbeltsleng, unntatt for emba. En stokk har rotkrok når stokkens sentrumslinje får en markert avbøyning mot stokkens rotende, nærmere rotenden enn 1,2 meter. Bare rotstokker kan ha rotkrok. En stokk har rotkrok når stokkens sentrumslinje får en markert avbøyning mot stokkens rotende, nærmere rotenden enn 1,2 meter.

11 Side B1-11 Rotkrok godtas i sekunda hvis går hel gjennom stokken. Toppsylinderens rotende skal ikke forskyves uforsvarlig ut til siden (maksimalt 50% av det som er mulig for at toppsylinder skal gå gjennom stokken). Rotkrok er oftest forbundet med tennar, som også må tilfredsstille kravene. Det er ikke tillatt å gjøre avdrag for rotkrok unntatt for emba. En stokk har tverrkrok når stokkens sentrumslinje danner to relativt rette parallelle linjer som ligger i en viss avstand fra hverandre. I noen tilfeller opptrer tverrkrok som et kne slik at de to sentrumslinjene nærmest faller sammen. Det godtas ikke tverrkrok i noen av kvalitetsklassene for sagtømmer. Det kan ikke gjøres avdrag for tverrkrok.. Figuren viser en stokk med tverrkrok. Stokkens sentrumslinjer danner to parallelle linjer. Tømmerblått Tømmerblått skyldes angrep av blåvedsopper som misfarger veden. Virkets opprinnelige styrkeegenskaper er ikke endret, og blåved er nærmest en skjønnhetsfeil. I toleransetabellen godtas ikke tømmerblått i spesial, prima eller sekunda, det godtas i Emba. De stokker som er angrepet av blåvedsopper kan måles inn som emba. Det er ikke satt noen grense for hvor sterkt disse stokkene kan være angrepet, og de kan derfor i ekstreme tilfeller være blå i hele tverrsnittet i hele stokkens lengde. Det skal ikke kortes for blåved. Men dersom blåveden sitter klart avgrenset sammen med en annen feil som det må kortes for i enden av en stokk, og stokken etter korting er fri for blåved, kan den måles inn i en bedre kvalitetsklasse enn emba hvis den gjenværende del av stokken holder denne kvaliteten. Overflateblått Overflateblått godtas ikke i spesial, men i øvrige kvalitetsklasser. Overflateblått (yteblått) er blåved som ikke går mer enn 5 mm inn i stokkoverflaten, Anilinfarget ved Anilinfarget ved er ikke skogsråte, men en reaksjonsved som opptrer som et forstadium før råteangrepet inntrer. Veden er farget uten at vedens opprinnelige styrkeegenskaper er endret. Fargen er gråfiolett, og dannes ofte i en sirkel utenfor sentrumsråten. Anilinfarget ved kan være nokså mørk, og den kan være vanskelig å skille fra ved der råteangrepet har kommet lenger og blitt til mørk råte. Anilinfarget ved dannes ofte i en ring. Ringen følger gjerne årringene, og kan være utbredt en hel eller deler av en sirkel. Anilinfarget ved godtas ikke i spesial eller prima. Det godtas i sekunda og Emba inntill 9 dm. Anilinfargen opptrer i slike tilfeller som en ring eller deler av en ring som i hovedsak følger enkelte årringer. Det må vurderes nøye om råte finnes. Det kan ikke gjøres avdrag for anilinfarge innenfor. Når anilinfargen er tydelig og danner en hel sirkel, går den ofte lenger enn 9 dm, og stokken kan ikke godtas som sagtømmer. Utbredelsen av råte og anilinfarget ved er svært vanskelig å vurdere, og måleren bør fra tid til annen kontrollere sitt skjønn ved bruk av øks, sag, bor eller liknende.

12 Side B1-12 Skogsråte Skogsråte godtas ikke i noen kvalitetsklasse. Skogsråte og løs råte i sentrum godtas ikke i noen kvalitetsklasse. En stokk som har løs råte i sentrum, eller skogsråte som påvirker, kan innmåles som sekunda hvis all råten blir fjernet med korting 6 dm på lengden. Stokker som må straffes mer, innmåles som utlegg i sin helhet hvis stokken holder kravene til prima massevirke. For skogsråte tillates ikke korting på diameter. Tørrved/tyri Tørr ved og tyri godtas ikke i spesial eller prima. Tørrved/tyri godtas i sekunda inntil en meters lengde på høyst halvparten av stokkens omkrets. Forekommer flere felter med tørrved og tyri skal summen av disse feltene ikke overstige en meters lengde. I emba godtas tørrved/tyri. Føyre Føyrer skyldes at stammen har vært utsatt for en mekanisk skade som f.eks. felleskader, kjøreskader, gammel blink og lignende. Føyrer kan være mer eller mindre overvokste, og er overvokste først når årringene i veden er vekst sammen igjen over føyren. Overvokste føyrer er vanskeligere å vurdere. Spesielt gjelder dette for gran, hvor føyrer ofte er angrepet av råte Figuren viser en føyre som ikke er overvokst. Markerte, overvokste føyrer danner en langsgående stripe i stokkens overflate. Figuren over viser hva en mener med markert overvokst føyre. Store og tydelige føyrer er ofte forholdsvis nye, og går ikke langt inn i stokken. Fra tid til annen forekommer uregelmessigheter i barken på gran som ser ut som overvokst føyre, men som kan være punkterte kvaelommer. Når slike uregelmessigheter er kortere enn 15 cm, kan de etter nærmere vurdering aksepteres. Furu: Råte oppstår sjelden i furu. Derfor godtas en overvokst føyre i sekunda og emba. Føyrer som ikke er overvokst og som påvirker, skal kortes på lengden hvis den sitter i enden, eller på diameter hvis den sitter inne på stokken. Gran: Føyrer er ikke tillatt i gran. Det kan gjøres avdrag på lengde for føyre som er fri for råte, til emba og sekunda. NB! Bedømmes føyrer å ha råte, skal stokken vurderes ut fra reglementets råtebestemmelser. Tørkesprekk Forekomst av tørkesprekker må vurderes i forhold til bestemmelsene om ferskhet. Tørkesprekker forekommer normalt i større eller mindre grad på våren og sommeren. Når det er tørkesprekker bare i en ende på en stokk, godtas det at disse går inntil 15 cm inn i stokkens ende. Dette gjelder samtlige kvalitetsklasser Når det er tørkesprekker i begge ender, godtas det at disse til sammen går inntil 15 cm inn i stokkens ender. Tørkesprekker fra overflaten godtas inntil

13 Side B1-13 toppsylinder, og bør dermed primært vurderes i stokkens toppende. Det kan ikke gjøres avdrag for tørkesprekk Margsprekk dannes på begge sider av margen, vanligvis som en rett linje gjennom margen. Tørkesprekker er oftest mer stjerneformet, og opptrer mer eller mindre over hele endeflaten. Margsprekk Margsprekk er sprekker som har oppstått i stammens mens treet sto på rot. Margsprekk går normalt som en tilnærmet rett sprekk gjennom margen, jfr figur. Margsprekker kan kortes men de strekker seg gjerne langt, og lar seg sjelden fjerne ved korting. Margsprekk godtas bare i sekunda og Emba, og kan ikke gå lenger ut fra margen enn 5 cm til hver side. Innenfor denne grensen godtas også gjennomgående margsprekk. Hvis margsprekken er større, er det anledning til å korte på lengden hvis en antar at sprekken blir mindre lenger inne på stokken. For øvrig kan noe større margsprekk godtas i sekunda og Emba hvis stokken ellers har en kvalitet tydelig over klassens nedre grense. Lagringsråte, brent, avvirkningsskader som påvirker toppsylinder, skader av vedborrende insekter, dobbel marg, ring/kolvsprekk, metall, stein, sot, brannskade Lagringsråte, brent, avvirkningsskader som påvirker toppsylinder, skader av vedborrende insekter, dobbel marg, ring/kolvsprekk, metall, stein, sot og brannskade godtas ikke. Lagringsråte må vurderes i sammenheng med kravet til ferskhet og leveringstidspunkt i forhold til hogsttidspunkt. Lagringsråte godtas ikke i noen kvalitetsklasse. Avvirkningsskader som påvirker toppsylinder godtas ikke. Unntatt er skader som er påført stokken innenfor toleransegrensene på lengde eller diameter. Særlig aktuelle skader i denne sammenheng er slureskader forårsaket av hogstaggregatet. Utrevne kvister bedømmes på samme måte. Det kan kortes for slike skader, og den gjenværende del etter korting vurderes i kvalitet. Piggvalseskader handteres partivis etter regler fastsatt av Norsk Virkesmåling styre. Felle- og kappesprekker kan oppstå i forbindelse med hogst, og skal vurderes nøye i partier der slike sprekker er observert. Disse sprekkene er en betydelig feil i trelast, og kommer ofte til syne etter tørking. Stokker med felle- og kappesprekker skal kortes med minimum 6 dm avdrag på lengden. Når hele feilen ikke lar seg fjerne med korting, vrakes stokken som sagtømmer. Toppsylinderen skal ikke forskyves uforsvarlig for å unngå avvirkningsskader som påvirker skurutbyttet. Det aksepteres å forskyve med inntil halvparten av det som er mulig i rotenden. Dette skal forstås slik at dersom maksimalt kan forskyves 6 cm i rotenden, skal den ikke forskyves mer enn 3 cm. Dersom skaden påvirker etter denne forskyvingen, må det gjøres avdrag. Den gjenværende del etter korting vurderes i kvalitet. Stokk med dobbelt marg. Dobbel marg godtas ikke i noen av kvalitetsklassene. Det kan gjøres avdrag for dobbelt marg. Denne feilen må ikke forveksles med kapp i gankvist. Ring og kolvsprekk er sprekk som følger en årring, og ses som en hel eller deler av en ring i endeflaten. Ring- eller kolvsprekk oppstår i nærheten av stokkens sentrum når det er brå overgang

14 Side B1-14 mellom partier med tette og brede årringer. Når kjerneveden utvikles krymper de tette årringene mer enn de brede, og det oppstår spenningsforskjeller som fører til sprekker. Sprekkene kan danne mer eller mindre deler av en sirkel, først når sprekken er åpen i mer enn halve omkretsen regnes den som ring- eller kolvsprekk. Ring- og kolvsprekk godtas ikke i noen kvalitetsklasse, og det kan ikke gjøres avdrag for ring- eller kolvsprekk. Bestemmelsene om vedborende insekter er omtalt under mottakskontroll tidligere i dette dokument. Metall, stein, sot og brannskadd virke er behandlet under mottakskontroll i A. Reglement for skogsvirke, generelle bestemmelser. Krav til kvisting av enkelt stokk Virket skal være godt kvistet og rett avkappet i begge ender, slik at det er egnet i den videre produksjon. Selv om partiet er akseptert av måler som generelt godt kvistet, kan enkeltstokker være så dårlig kvistet at de er uegnet i produksjonen. Forskjellige bedrifter kan ha ulike grenser i denne sammenheng. Tømmerhåndtering, særlig ved kjerrattransport, og barking i enstokks barkemaskiner eller barktrommer blir ofte vanskelig ved dårlig kvisting, og belastningen på utstyret blir unødig stor. Stokker med kvister som bare delvis er fjernet, og som har en kvistdiameter større enn 3 cm målt 5 cm over stokkens overflate (kvistens lengde), anses for å være uegnet i produksjon og skal vrakes. Kvisten måles på hel vedoverflate. 4. MÅLEMETODER Sagtømmer av bartre kan måles ved stokkmåling, FMB-måling, fotowebmåling og stikkprøvemåling. Det er partene som avtaler bestemmelser om hvilke målemetoder som skal brukes. Likevel er det måleren som på målefaglig grunnlag avgjør om målemetodene kan benyttes i de enkelte tilfellene. Stikkprøvemåling kan benyttes etter avtale mellom partene og målefaglig godkjenning av måleforeningen. 4.1 Stokkmåling/kontrollmåling. Lengdemåling. A.Målereglemente for skogsvirke, generelle bestemmelser: Lengden er den korteste avstand mellom stokkens rotende og toppende uten at det tas hensyn til ordinært felleskår. A.Målereglemente for skogsvirke, generelle bestemmelser: Med fallende lengder forstås at stokkene kan kappes og leveres med en hvilken som helst lengde innenfor største og minste tillate lengde. Fallende lengder registreres normalt i 1 dm intervall, sagtømmer registreres med nedslag til nærmeste dm. Hvis partene har avtalt lengre intervall (f eks 3 dm eller 5 dm) registreres lengden til nærmeste lengdeenhet. Med standardlengder forstås at alle stokker i leveransen har avtalt standardlengde. Ved standardlengder registreres stokkene som ved registrering av fallende lengder. Tillatt over- og undermål for både fallende lengder og standardlengder er ± 10,0 cm, hvis ikke annet er spesifisert i innmålingsspesifikasjonen.

15 Side B1-15 Diametermåling. A., generelle bestemmelser: Fasit for diametermåling er måling på midlere kant i rett vinkel på stokkens lengderetning. Ved optisk-elektronisk måling registreres diameter ved en eller flere måleretninger. Diameter måles som toppdiameter (sagtømmer): 10 cm innenfor stokkens toppende. Ved ujevnhet på målestedet registreres diameteren lenger inn på stokken der denne anses for normal.diameter skal registreres på midlere kant i rett vinkel på stokkens lengderetning, toppdiameter måles 10 cm innenfor stokkens toppende. Ved ujevnhet på målestedet registreres diameteren lenger inn på stokken der denne anses for normal. Diameter på midlere kant beregnes som gjennomsnittet av største og minste diameter på målestedet. Ved praktisk klavemåling stilles det ikke krav om at største og minste diameter måles for å beregne midlere kant, men måler må gjøre dette fra tid til annen som støtte for skjønnet. Kryssvis klaving skal likevel gjøres på ovale stokker der forholdet mellom største og minste diameter overstiger 1,10. Ved ordinær klavemåling vil en helning på klaven i 45 graders vinkel for et større antall stokker i gjennomsnitt gi midlere kant. Diametermålingen kan som hovedregel gjennomføres slik, men måleren har ansvar for å kontrollere om spesielle forhold gjør annen klaveretning eller kryssvis klaving nødvendig. Optisk-elektronisk måleutstyr kan registrere diameteren ved en eller flere måleretninger. Det er måleforeningens ansvar å sørge for at diametermålingen i gjennomsnitt blir korrekt, uavhengig av om en eller flere måleretninger benyttes. Dersom måleutstyret ikke gir tilfredsstillende korrekt måling, plikter måleforeningen å nedlegge forbud mot bruk av måleutstyret. Diameter måles på bar (bastfri) ved 10 cm fra stokkens toppende. Er diameteren mindre noe sted lenger inne på stokken, måles den der den er minst. Dette gjelder for all diametermåling for toppmålt sagtømmer. Sted for diametermåling flyttes ikke selv om det gjøres avdrag på lengden på grunn av feil i toppenden. A., generelle bestemmelser: Ved stokkemåling registreres diameter i hele cm med nedslag til klassebunn. Volumet av den enkelte stokk beregnes etter klassemidt. For sortimenter hvor diameter skal registreres under bark skjer må det trekkes for bark.. Ved klavemåling trekkes skjønnsmessig for eventuell bark, og man får vanligvis et godt inntrykk av barktykkelsen ved å se på stokkenden. Barktykkelsen kan variere med lagringsforholdene; tørke fører til at bark og bast krymper, og vanning fører til at bark og bast sveller. Barktykkelsen bør rutinemessig kontrolleres med barkmåler, øks, barksag eller lignende. Måleren må også være oppmerksom på at løse barkflak kan forstyrre diametermålingen. Ved optisk-elektronisk registrering benyttes barkfunksjoner. Barktykkelsen registreres med koder i 4 ulike klasser. Kode Gran Furu 0 - Normal bark Overgangsbark 1 - Ingen bark Ingen bark 2 - Tynn bark Glansbark 3 - Tykk bark Skorpebark For gran vurderes barktykkelsen i toppenden, og skjønnsmessig som tynn, normal eller tykk. For furu vurderes barktykkelsen i toppenden, og etter følgende: a) Glansbark. Fargen kan variere fra grønn, gulbrun til rødbrun, men aldri mørk brun som skorpebark. Overflaten er alltid glatt, ofte med løse, tynne flak av bark (barkflass). b) Overgangsbark. Barken har en relativt jevn overflate, og er mørk brun og til dels korket. Klassen benyttes når barken verken er typisk glansbark eller skorpebark. c) Skorpebark. Barken er mørk brun, og har en oppsprukket og korket overflate. Koden 1 ingen bark skal brukes når barken er slitt av på målestedet 10 cm fra stokkens toppende. Koden skal også brukes når barken er avslitt på stokkens overside over et område som er så stort at diameteren måles på bar ved. Dette kan kontrolleres ved f.eks. å bruke armen på en klave.

16 Side B1-16 Når koden for ingen bark brukes konsekvent, vil stokker med avslitt bark bare på oversiden bli registrert med en diameter som er for stor. Stokker med avslitt bark bare på undersiden vil derimot bli trukket for dobbel bark, og får dermed en diameter som er tilsvarende for liten. Summen av disse to forholdene gir i gjennomsnitt en diametermåling som er korrekt. Kvalitet Ved stokkmåling bedømmes hver sagtømmerstokk i kvalitetsklasser etter kriteriene i toleransetabellen. At alle stokker skal bedømmes slik de er framstilt for måling, innebærer at stokkene skal bedømmes i sin helhet slik de er. Stokker som ikke holder kravene til sagtømmer, vurderes i henhold til bestemmelsene om avdrag. Av praktiske grunner stilles det ikke krav om at hver enkelt stokk skal snus for kvalitetsbedømmelse. Minst 70 % av stokkens overflate skal kunne besiktiges både ved automatmåling og ved klavemåling. Begge endeflatene skal kunne besiktiges. Ved kjerratmåling kan en ta i bruk speilanordninger eller kameraer for å tilfredsstille kravene til besiktigelse. Det er viktig at speil eller kameraer plasseres riktig for å oppnå en best mulig besiktigelse. Figuren viser en stokk som har en ujevn fordeling av kvist. Det er sannsynlig at det er mye kvist på den del av stokken som måleren ikke ser. Den del av stokken som ikke kan ses forutsettes å ha samme kvalitet som tilliggende flater. Dette fører til at eventuelle feil som er skjult på undersiden av stokken ikke kommer med i kvalitetsvurderingen, slik at den kvalitet måleren angir kan avvike fra metodekontrollen der stokken skal snus. For å kompensere dette, må grensestokker klassifiseres slik at fordelingen i de ulike sortimenter stemmer med metodekontrollen. Spesial er et verdifullt sortiment, og det kreves at slike stokker besiktiges nærmere, om mulig skal stokken snues. Ved måling på automatanlegg skal spesialstokker besiktiges nærmere ved å stoppe kjerraten. Måleforeningen kan etter nærmere vurdering av måleforholdene og måleresultatene og i forståelse med partene bestemme at stopp ikke er nødvendig. Ved måling på tomt snus spesialstokker med mindre forholdene gjør dette umulig. Ved måling i distrikt måles stokker inn som spesial bare når forholdene er lagt til rette slik at stokkene kan snus. 4.2 FMB- og fotowebmåling. Beskrivelsen nedenfor er felles for FMB og fotowebmåling, der ikke annet angis. Hvis mer enn 10 % av måleobjektets volum bedømmes som utlegg og vrak (totalt), skal innmåling etter FMB-metodene ikke foretas uten at en med sikkerhet kan angi dette volumet tilfredsstillende. Det er måleren som avgjør om et parti tilfredsstiller disse kravene, eller må avvises for FMB. Måleren ser bare yttersidene og endeflatene av et FMB-målt parti, og dermed bare en begrenset del av enkeltstokkene. FMB-måling forutsetter at det måleren ser er representativt for hele måleobjektet, og at målingen kan gjennomføres på en akseptabel måte på dette grunnlaget. Hvis måleobjektet er lagt opp slik at den synlige del ikke er representativ for hele objektet, skal FMB-måling ikke benyttes. Lass som avviker mye fra det gjennomsnitt som måleren er vant med å vurdere bør legges ut for stokkmåling. Dette gjelder alle faktorer, både opparbeiding, lessing, snø og is, kvalitetssammensetning osv. Lass med uvanlig liten eller stor andel sekunda bør også stokkmåles.

17 Side B1-17 Det er spesielt viktig å vurdere om opplasting har foregått på en tendensiøs måte slik at måleren får et uriktig inntrykk av tømmeret. I slike tilfeller skal FMB-måling ikke benyttes. Måleren er ansvarlig for denne vurderingen, og avgjør om FMB-måling kan gjennomføres. I spesielle tilfeller kan FMB-måling benyttes selv om andelen utlegg og vrak overstiger grensene på 10 % Det er et ufravikelig krav at andelen utlegg og vrak i slike tilfeller skal kunne fastslås med tilstrekkelig sikkerhet. Et typisk eksempel er når et lass inneholder en eller flere stokker som overstiger kravene til største diameter, og disse er målbare både med hensyn til lengde og diameter. Det er en forutsetning at partiet for øvrig framstår som normalt, og er godt opparbeidet. Ved FMB- og fotoweb-måling av sagtømmer telles antall stokker i måleobjektet, dette er målers ansvar. Middelstokkens volum beregnes ved å dividere måleobjektets fastvolum med antall stokker. Måleobjektets volumveide middellengde etter eventuelle avdrag benyttes for å beregne middelstokkens toppdiameter. Middelstokken benyttes ved verdiberegning av godkjente sortimenter. Prisoppslaget for middelstokken foretas ved interpolering i mm for diameter og cm for lengden i gjeldende prisforholdstabell med eventuell korreksjon. Verdiberegningen foregår i datasystemet, og bygger på registrerte data fra FMB-målingen. Det er derfor viktig at alle delmål tas så korrekt som mulig, det er f.eks. målt lengde som benyttes ved beregning av gjennomsnittsstokkens dimensjoner. Måleren vurderer som regel andelen vrak og utlegg først. Den prosentiske fordeling av kvalitetsklassene, utlegg og vrak angis. Antall sortiment Metode for å finne andel av sortimentene Metode for å finne utlegg-andel Metode for å finne vrakandel FMB-måling Inntil 2 sagtømmersortimenter samt utlegg og vrak. Teller stokker i «minste» sortiment og ganger opp med støttetabell, se nedenfor. Teller utleggsstokker og ganger opp med støttetabell. Måler synlig vrakandel og ganger opp med støttetabell. Fotoweb-måling Maks 1 sagtømmersortiment samt utlegg og vrak. Ikke aktuelt, kun et sortiment. Måleren ser på bilde på aktuell måleenhet. Utfra inntrykket fra bilde setter måleren en utleggsandel. Måleren utgår da fra snittverdi på utleggsandel på måleplass eller for tømmertype og korrigerer opp eller ned. Måleren ser på bilde på aktuell måleenhet. Utfra inntrykket fra bilde setter måleren en vrakandel. Måleren utgår da fra snittverdi på vrakandel på måleplass eller for tømmertype og korrigerer opp eller ned. 4.3 Stikkprøvemåling. Se i A., generelle bestemmelser.

Målereglement sagtømmer

Målereglement sagtømmer Side B1-1 B1 Målereglement sagtømmer Godkjent av styret i Norsk Virkesmåling 01.01.2014. Erstatter tilsvarende dokument fastsatt av NVM styre 07.03.2013 A B1 C D Målereglement Sagtømmer, Generelle bestemmelser

Detaljer

Målereglement massevirke

Målereglement massevirke Side B2-1 B2 Målereglement massevirke Godkjent av styret i Norsk Virkesmåling 03.09.2014. Erstatter dokument B2 fastsatt av NVM styre 01.01.2014 A B1 C D Målereglement Sagtømmer, Generelle bestemmelser

Detaljer

Definisjoner. Godkjent av styret i Norsk Virkesmåling 29.02.2012. Erstatter tilsvarende dokument fastsatt av FUNT 12.03.1998. Generelle bestemmelser

Definisjoner. Godkjent av styret i Norsk Virkesmåling 29.02.2012. Erstatter tilsvarende dokument fastsatt av FUNT 12.03.1998. Generelle bestemmelser Side D - 1 D Definisjoner Godkjent av styret i Norsk Virkesmåling 29.02.2012 Erstatter tilsvarende dokument fastsatt av FUNT 12.03.1998 A B1 C D Målereglement Sagtømmer, Generelle bestemmelser B2 Kontroll

Detaljer

Målereglement for skogsvirke Generelle bestemmelser

Målereglement for skogsvirke Generelle bestemmelser Side A - 1 A Generelle bestemmelser Godkjent av styret i Norsk Virkesmåling 03.09.2014. Erstatter tilsvarende dokument fastsatt av NVM styre 01.01.2014 A B1 C D Målereglement Sagtømmer, Generelle bestemmelser

Detaljer

Kontroll av tømmermåling

Kontroll av tømmermåling Side C - 1 C Kontroll av tømmermåling Godkjent av styret i Norsk Virkesmåling 04.09.2012 (Erstatter tilsvarende dokument fastsatt av Funt 12.03.1998) A B1 C D Målereglement Sagtømmer Målereglement for

Detaljer

Bransjenorm for ujusterte kledningsbord

Bransjenorm for ujusterte kledningsbord Bransjenorm for ujusterte kledningsbord Innhold 1. Forord... 2 2. Omfang... 2 3. Normative referanser... 3 4. Måleregler... 3 4.1 Kvistmåling... 3 4.1.1 Flatsidekvist... 3 4.1.2 Bladkvist... 3 4.1.3 Hornkvist...

Detaljer

Bransjenorm for ukantede kledningsbord

Bransjenorm for ukantede kledningsbord Bransjenorm for ukantede kledningsbord Innhold 1. Forord... 2 2. Omfang... 2 3. Normative referanser... 3 4. Måleregler... 3 4.1 Kvistmåling... 3 4.1.1 Flatsidekvist... 3 4.1.2 Bladkvist... 3 4.1.3 Hornkvist...

Detaljer

FORKLARING TIL PUNKTER I KONTROLLSKJEMA FOR MOTTAK AV STOLPER 02.02.2011

FORKLARING TIL PUNKTER I KONTROLLSKJEMA FOR MOTTAK AV STOLPER 02.02.2011 FORKLARING TIL PUNKTER I KONTROLLSKJEMA FOR MOTTAK AV STOLPER 1 Definisjoner / beskrivelser Til virke skal det benyttes skandinavisk furu, med gjennomsnittlig bruddspenning på ca. 560 kp/cm2 Stolpene skal

Detaljer

SPREKKDANNELSER I LAFTEVIRKE

SPREKKDANNELSER I LAFTEVIRKE Oppdragsrapport 22/2009 fra Skog og landskap ------------------------------------------------------------------------------------------------------ SPREKKDANNELSER I LAFTEVIRKE Effekt av å lage sagsnitt

Detaljer

Tømmermåling med ny teknologi

Tømmermåling med ny teknologi Tømmermåling med ny teknologi Norsk Virkesmåling Terje Sjøvaag TREFF 2008 1 TREFF 2008 2 Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening TREFF 2008 3 TREFF 2008 4 Tømmermålingens hovedoppgave Fastsette tømmervolum

Detaljer

Frode Grøntoft. November 2002

Frode Grøntoft. November 2002 Løvskogskjøtsel (på høy bonitet) hvorfor og hvordan Frode Grøntoft. November 2002 1. Innledning Løvtrærs viktigste forskjeller fra gran: 1. Løvtrevirke beholder høy vedtetthet og styrke ved høy veksthastighet.

Detaljer

Laser- og fototeknologi i virkesmålingen

Laser- og fototeknologi i virkesmålingen Sluttrapport fra utviklingsprosjektet Laser- og fototeknologi i virkesmålingen Gjennomført 2006-2008 Norsk Virkesmåling 1.12.2008. Forord Bruk av ny teknologi er en forutsetning for å oppnå en vesentlig

Detaljer

Trevirkets oppbygging

Trevirkets oppbygging Trevirkets oppbygging Mikroslip av løvtre Litt utenlandske treslag-snitt Fiber og hygroskopisitet Vannplassering i nåletrestokk og anisotropi Anisotropi og fasthetsegenskaper Trevirkets forhold til vann

Detaljer

Kvalitetsbeskrivelse Øydna gulv

Kvalitetsbeskrivelse Øydna gulv Gulv av lauvtre Teknisk kvalitet Krav til teknisk kvalitet skal overholdes for alle visuelle sorteringsklasser. Sorteringsreglene gjelder for bredder fra 45 mm til 120 mm. Geometriske egenskaper Dimensjonskrav

Detaljer

Lag et bilde av geometriske figurer, du også!

Lag et bilde av geometriske figurer, du også! Lag et bilde av geometriske figurer, du også! 6 Geometri 1 MÅL I dette kapitlet skal du lære om firkanter trekanter sammensatte figurer sirkler KOPIERINGSORIGINALER 6.1 Tangram 6.4 Felles problemløsing

Detaljer

Kvalitetsbeskrivelse Øydna panel

Kvalitetsbeskrivelse Øydna panel Panel av lauvtre Tekniske kvalitetskrav Krav til teknisk kvalitet skal overholdes for alle visuelle sorteringsklasser. Sorteringsreglene gjelder for bredder fra 45 mm til 120 mm. Geometriske egenskaper

Detaljer

Avtale skogsdrift og virkeskjøp

Avtale skogsdrift og virkeskjøp SKOGEIERAVTALE Avtale skogsdrift og virkeskjøp mellom skogeier og ALLSKOG: 1. ALLSKOG påtar seg hogst og framkjøring til anvist lunneplass ved godkjent leveringssted. Ca: m 3 tømmer. Antydet tidsrom for

Detaljer

Evaluering av ny ordning for måling avvalseskader 2010-12-03 Terje Sjøvaag

Evaluering av ny ordning for måling avvalseskader 2010-12-03 Terje Sjøvaag Evaluering av ny ordning for måling avvalseskader 2010-12-03 1. Sammendrag Ordningen for måling av matevalseskader som ble innført 1. november 2009 er enkel og rasjonell. Den tillater dypere skader enn

Detaljer

Sorteringsregelverk for FjordtreE

Sorteringsregelverk for FjordtreE Sorteringsregelverk for FjordtreE «Abies Lasiocarpa» Sorteringsregelverk for juletre av Abies Lasiocarpa FjordtreE Innledning Sorteringsregelverk for juletre av Abies Lasiocarpa Fjordtree er utarbeidet

Detaljer

FOKUS på tre. Trevirkets oppbygging og egenskaper

FOKUS på tre. Trevirkets oppbygging og egenskaper Nr. 40 FOKUS på tre Trevirkets oppbygging og egenskaper Hovedprinsippet hos bartrær Årringgrense Trestruktur Cellulose Cellevegger Celle Fibrillstruktur 2 Norsk Treteknisk Institutt Trefokus Treets oppbygging

Detaljer

Fasit til øvingshefte

Fasit til øvingshefte Fasit til øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Geometri Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren fasit Matematikk Mellomtrinn Geometri 1 Geometri Seksjon 1 Oppgave 1.1 Fargelegg a) 4 ruter

Detaljer

Fasit til øvingshefte

Fasit til øvingshefte Fasit til øvingshefte Matematikk Ungdomstrinn/VGS Geometri Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren fasit Matematikk U-trinn/VGS Geometri 1 Geometri Seksjon 1 Oppgave 1.1 Finn omkrets

Detaljer

Øvingshefte. Geometri

Øvingshefte. Geometri Øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Geometri Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Geometri 1 Geometri Seksjon 1 Oppgave 1.1 Fargelegg a) 4 ruter

Detaljer

Dette bør du tenke gjennom før du begynner

Dette bør du tenke gjennom før du begynner Gode Rom Dette bør du tenke gjennom før du begynner Rommets form kan være av gjør ende for hvor og hvordan du skal benytte panel. Her gir vi deg noen ideer om hvordan rommet endrer form og karakter ved

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema med betingelser

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema med betingelser Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3071 Trafikkdeler (ID=172) Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2015-12-21 Definisjon: Fysisk skille mellom trafikkstrømmer (1). Kommentar:

Detaljer

OVERFLATE FRA A TIL Å

OVERFLATE FRA A TIL Å OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c

Detaljer

Øvingshefte. Geometri

Øvingshefte. Geometri Øvingshefte Matematikk Ungdomstrinn/VGS Geometri Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren øvingshefte Matematikk U-trinn/VGS Geometri 1 Geometri Seksjon 1 Oppgave 1.1 Finn omkrets (O)

Detaljer

PERIODISK KJØRETØYKONTROLL

PERIODISK KJØRETØYKONTROLL PERIODISK KJØRETØYKONTROLL Eksempelsamling på hvordan rustskader bør/kan bedømmes Statens vegvesen Bedømming av rustskader i bærende konstruksjoner ved periodisk kjøretøykontroll Dette dokumentet er ment

Detaljer

Kapittel 7. Lengder og areal

Kapittel 7. Lengder og areal Kapittel 7. Lengder og areal Dette kapitlet handler om å: Beregne sider i rettvinklede trekanter med Pytagoras setning. Beregne omkrets av trekanter, firkanter og sirkler. Beregne areal av enkle figurer,

Detaljer

Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold)

Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) 1a (Frøspredning) 50-60 meter (Børset I side 260). 30 meter fra kanten (Solbraa s. 70), dvs. 60 m fra den ene

Detaljer

Dreid treverk. Søyler Spiler Balustre Takåser

Dreid treverk. Søyler Spiler Balustre Takåser Dreid treverk Søyler Spiler Balustre Takåser Inngangsparti - Rekkverk Art. nr. 0418, 0705 Art. nr. 0424 Vi produserer søyler tilpasset ditt hus. Søylene er med på å skape det inntrykk og stil du vil gi

Detaljer

FOKUS på tre. Konstruksjonsvirke

FOKUS på tre. Konstruksjonsvirke Nr. 43 FOKUS på tre Konstruksjonsvirke Bruksområder Egenskaper Standarder Sortering De vanligste anvendelsene for konstruksjonsvirke er som bjelkelag, takbjelker, taksperrer og stendere samt limtre og

Detaljer

Produktspesifikasjon. Trekkerør/kanal (ID=852) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Produktspesifikasjon. Trekkerør/kanal (ID=852) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Trekkerør/kanal (ID=852) Sist endret: 2014-09-08 Definisjon: Rør eller kanal for trekking av kabel. Kommentar: Oppdateringslogg

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4760 Skjerm (ID=3) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2015-06-10 Definisjon: En frittstående konstruksjon som skal være et hinder for f.eks

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.5440 Tunnel (ID=581) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2013-04-25 Definisjon: Sted hvor veg passerer gjennom jord/fjell eller under større

Detaljer

Fuglenebb. --------------------------------------------------------------------------------

Fuglenebb. -------------------------------------------------------------------------------- Fuglenebb. -------------------------------------------------------------------------------- For sikkerhets skyld, bør disse fresestålene BARE brukes I fresebord aldri på frihånd. For å lage stolper og

Detaljer

REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV!

REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! 1 INNHOLD 3 Innledning 4 Fasade 5 Ensidig Redi Støttemur 6 Tosidig Redi Støttemur / Redi Topplate 7 Redi Portstolpe

Detaljer

Geografisk navigasjon. Lengde- og breddegrader

Geografisk navigasjon. Lengde- og breddegrader Geografisk navigasjon Kartreferanse er en tallangivelse av en geografisk posisjon. Tallene kan legges inn i en datamaskin med digitalt kart, en GPS eller avmerkes på et papirkart. En slik tallmessig beskrivelse

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.5440 Tunnel (ID=581) Datakatalog versjon: 1.94-637 Sist endret: 2013-04-25 Definisjon: Sted hvor veg passerer gjennom jord/fjell eller under større

Detaljer

Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 23 Leveres mandag 27. januar 2014 3 (10 (-4) 9 + 1) = 3 (10 + 36 + 1) = 3 47 = -44

Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 23 Leveres mandag 27. januar 2014 3 (10 (-4) 9 + 1) = 3 (10 + 36 + 1) = 3 47 = -44 Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 23 Leveres mandag 27. januar 2014 Løsningsforslag Oppgave 1. Regn ut. a) 8 + 3 (2 6) + 16 : 2 = 8 + 3 (-4) + 8 = 8 12 + 8 = 4 b) + - = 4 + 5 10 = -1 c) 5 + 5

Detaljer

FOKUS på tre. Konstruksjonsvirke

FOKUS på tre. Konstruksjonsvirke Nr. 43 FOKUS på tre Konstruksjonsvirke OKTOBER 2012 Bruksområder Egenskaper Standarder Sortering De vanligste anvendelsene for konstruksjonsvirke er som bjelkelag, takbjelker, taksperrer og stendere samt

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Teaktona. Teaktona. Leggeanvisning for Teaktona heltre parkettgulv. Generelt. Viktige forutsetninger før legging av massivt tregulv

Teaktona. Teaktona. Leggeanvisning for Teaktona heltre parkettgulv. Generelt. Viktige forutsetninger før legging av massivt tregulv Leggeanvisning for heltre parkettgulv Generelt For best mulig resultat, bør leggeanvisningen studeres før arbeidet begynner og instruksene følges nøye. Det er to hovedmetoder et gulv kan legges på. Flytende

Detaljer

Vi brukte dette bur som utgangspunkt for tiler, beitski og døråpning (uten dør). Dette bur står ikke så langt fra Rauland sentrum.

Vi brukte dette bur som utgangspunkt for tiler, beitski og døråpning (uten dør). Dette bur står ikke så langt fra Rauland sentrum. 7.1. Beitski og sval - Analogi av bur på Rauland JUUL RESTAURERING Bilde 19) Bur ved Rauland. Vi brukte dette bur som utgangspunkt for tiler, beitski og døråpning (uten dør). Dette bur står ikke så langt

Detaljer

Restaureringsarbeide på ytterdøra til butikken i Berggården i Rørvik

Restaureringsarbeide på ytterdøra til butikken i Berggården i Rørvik Rørvik 27.09.09 Restaureringsarbeide på ytterdøra til butikken i Berggården i Rørvik Berggården i Røvik (Nord-Trøndelag) er et handelssted bygd av Johan og Betzy Berg på slutten av 1870- årene. Anlegget

Detaljer

Kapittel 5. Lengder og areal

Kapittel 5. Lengder og areal Kapittel 5. Lengder og areal Dette kapitlet handler om å: Beregne sider i rettvinklede trekanter med Pytagoras setning. Beregne omkrets av trekanter, firkanter og sirkler. Beregne areal av enkle figurer,

Detaljer

MONTERINGSVEILEDNING 31 cm overhøyde Versjon 2014-3 Med PVC lister

MONTERINGSVEILEDNING 31 cm overhøyde Versjon 2014-3 Med PVC lister Denne veiledningen inneholder viktig informasjon. Les den før monteringen igangsettes. MONTERINGSVEILEDNING 31 cm overhøyde Versjon 2014-3 Med PVC lister GENERELLE INSTRUKSER: For montering, bruk og vedlikehold

Detaljer

Regler for: - Regning med tall! Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene!

Regler for: - Regning med tall! Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Regler for: getsmart Kids - Regning med tall! Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Sjekk hjemmesiden for flere powerpoint-presentasjoner.

Detaljer

Tradisjonell materialkunnskap

Tradisjonell materialkunnskap Tradisjonell materialkunnskap Byggnettverksmøte - 2012 Dovre handverksenter AS Kva slags material er vi ute etter? Varig material Stabil material Material med stor styrke Andre eigenskapar Tilpassa vyrkje

Detaljer

Skal fylles ut av kunden: Kjøpssted: Nr på kvittering og dato: Leveringsdato: Kundens adresse: Telefon: Reklamasjonsgrunn:

Skal fylles ut av kunden: Kjøpssted: Nr på kvittering og dato: Leveringsdato: Kundens adresse: Telefon: Reklamasjonsgrunn: Kontrollskjema: Ta vare på dette dokumentet! Produktet du har kjøpt, ble produsert i henhold til høye kvalitetskrav. Produktet har blitt kontrollert nøye og deretter omhyggelig pakket. For å unngå mulige

Detaljer

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU NIKU Oppdragsrapport 140/2010 Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU Gjenanvendte bygningsdeler i Jostedalen kirke? Rapport I forbindelse med et prosjekt for Riksantikvaren

Detaljer

AB 000 Kl 1. Norsk Standards tekniske spesifikasjon for terrassebord SN/TS 3188

AB 000 Kl 1. Norsk Standards tekniske spesifikasjon for terrassebord SN/TS 3188 Impregnert tre Norsk Standards tekniske spesifikasjon for terrassebord SN/TS 3188 Standard Norge har utgitt en teknisk spesifikasjon for trykkimpregnerte terrassebord Spesifikasjonen vil være naturlig

Detaljer

METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV)

METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV) METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV) Optisk televiewer kan benyttes til inspeksjon av grunnvannsbrønner, grunnvarmebrønner, forundersøkelser for fjellanlegg (tunneler, fjellrom), og er i mange tilfeller

Detaljer

Dokumentasjon Fagprøve i Trebåtbygging. Michael Grøstad-Torjusen. Bytting av bordganger

Dokumentasjon Fagprøve i Trebåtbygging. Michael Grøstad-Torjusen. Bytting av bordganger Dokumentasjon Fagprøve i Trebåtbygging Michael Grøstad-Torjusen Bytting av bordganger Jeg startet med å feste to klosser på det sprukne bordet som skulle byttes. Disse klossene har som hensikt å hindre

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgaver 2. runde - Bokmål

KappAbel 2010/11 Oppgaver 2. runde - Bokmål Regler for poenggivning på oppgavene (i henhold til konkurransereglene) : Riktig svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Ubesvart oppgave gir 1 poeng. NB: På oppgavene 2 og 5 gis 5 poeng for 2 korrekte

Detaljer

Leggeanvisning for plastrør

Leggeanvisning for plastrør Leggeanvisning for plastrør Nordisk Plastrørgruppe Norge Leggeanvisning for plastrør Denne leggeanvisningen omfatter valg av masser og utførelse i ledningssonen for termoplastrør med ringstivhet SN 8 eller

Detaljer

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3

Detaljer

Energibærere brenselved og flis

Energibærere brenselved og flis Typetegninger bioenergianlegg Truls Erik Johnsrud Skogbrukets Kursinstitutt Energibærere brenselved og flis Brenselved: Brennverdi Stammeved av de fleste treslag er egnet til brenselved. Variasjonen i

Detaljer

Overbygning/Bygging/Helsveist spor/vedlegg/arbeidsanvisning for sveisekontroll

Overbygning/Bygging/Helsveist spor/vedlegg/arbeidsanvisning for sveisekontroll Overbygning/Bygging/Helsveist spor/vedlegg/arbeidsanvisning for sveisekontroll Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Overbygning Bygging Helsveist spor Innhold 1 Hensikt og omfang 1.1 Kontrollutrustning

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 2. Observasjoner Det ble på befaringen opplyst om at det kun er registrert sprekker og riss i øverste etasje i trapperom mot vest, se figur 1 for trapperommets beliggenhet. Øvrige deler av bygningen er

Detaljer

Monteringsanvisning - Norsk. 1 Generell informasjon. Kjære kunde, Garanti

Monteringsanvisning - Norsk. 1 Generell informasjon. Kjære kunde, Garanti Monteringsanvisning - Norsk 1 Generell informasjon Kjære kunde, det gleder oss at du valgte hagehuset vårt! Les monteringsanvisningen grundig før du går i gang med å sette sammen huset! For å unngå problemer

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3700 Vegoppmerking, tversgående (ID=519) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-12-02 Definisjon: Kommentar: Vegoppmerking som ikke har

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4260 Grøft, åpen (ID=80) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Forsenkning i terrenget for å lede bort vann.

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Statens vegvesen. 14.713 Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker

Statens vegvesen. 14.713 Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker Statens vegvesen 14.4 Andre materialer 14.71 Lette masser/frostisloasjon 14.713 - side 1 av 5 14.713 Trykkstyrke av skumplast Gjeldende prosess (nov. 1996): NY Omfang Prinsipp Metode for bestemmelse av

Detaljer

Kapittel 6. Beregnings- og måleregler

Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.07.2013 Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Innledning Dette kapitlet omfatter beregnings- og måleregler. Kapitlet

Detaljer

TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR.

TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR. PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD I ANKERLØKKER? RAPPORT NR.2006-0898 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Innholdsfortegnelse Side 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 1 3 KJETTING

Detaljer

Strekning som har enhelig bredde på vegen. Inneholder bredde på dekke, kjørebane og total vegbredde. Driftskontrakter

Strekning som har enhelig bredde på vegen. Inneholder bredde på dekke, kjørebane og total vegbredde. Driftskontrakter Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2013-03-06 Definisjon: Kommentar: Alle Vegbredde (ID=583) Strekning som har enhelig bredde på vegen. Inneholder

Detaljer

Byggeinstruks tradisjonell lavvo fra Bison Telt

Byggeinstruks tradisjonell lavvo fra Bison Telt Byggeinstruks tradisjonell lavvo fra Bison Telt Gratulerer med din nye tradisjonelle lavvo i fra Bisontelt. Oppsett av denne lavvoen er en trivelig jobb for 2-5 personer. Utstyr som må til for å bygge

Detaljer

Produktspesifikasjon. Vegsperring (ID=607) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Produktspesifikasjon. Vegsperring (ID=607) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekt: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Alle Vegsperring (ID=607) Angir at veg er fysisk sperret. Dette er et vegobjekt

Detaljer

ENC - 100. ENKEL AKSE og KLIPPE LENGDE KONTROLLER for PLATESAKSER

ENC - 100. ENKEL AKSE og KLIPPE LENGDE KONTROLLER for PLATESAKSER ENC - 100 ENKEL AKSE og KLIPPE LENGDE KONTROLLER for PLATESAKSER 1. GENERELLE SPESIFIKASJONER Membran tastatur med lang levetid. Klart og lett lesbart display. Viser hver av de 6 sifrene for aktuell og

Detaljer

LAGRING AV SKOGSBRENSEL

LAGRING AV SKOGSBRENSEL Oppdragsrapport fra Skog og landskap 11/2010 ------------------------------------------------------------------------------------------------------ LAGRING AV SKOGSBRENSEL - En orienterende undersøkelse

Detaljer

Naturfag etter 7. årstrinn Naturfag etter 7. årstrinn Kjennetegn: Gul vest med svart glidelås Svart på hodet Hva heter denne fuglen? Kjennetegn: Gul vest med tynn, svart glidelås Blå på hodet Hva heter

Detaljer

Observasjoner. Observatørkurs Nivå 2. Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen

Observasjoner. Observatørkurs Nivå 2. Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen Observasjoner Observatørkurs Nivå 2 Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen Varslingsprosessen 1. Nå-situasjon stabilitet, faregrad 2. Værutvikling hvordan vil det påvirke stabiliteten? 3.

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp 12-16. Trapp Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2013 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder

Detaljer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Rørstyringer For montering av aksialkompensatorer

Detaljer

1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU

1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU 1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU Før vi begynner å bygge modeller med solceller, må vi vite litt om solcellenes elektriske og mekaniske egenskaper. I

Detaljer

Teknisk informasjon, tips og monteringstegninger Terrassehus 380 cm x 563 cm

Teknisk informasjon, tips og monteringstegninger Terrassehus 380 cm x 563 cm Teknisk informasjon, tips og monteringstegninger Terrassehus 380 cm x 563 cm 1 Hjørnekonstruksjon 1. 45 mm profilerte bord utgjør en stabil veggkonstruksjon. 2. Skjult vindavstivning for optimal plassutnyttelse.

Detaljer

Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING. Presentasjon av sammenhengen

Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING. Presentasjon av sammenhengen 1 Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING Presentasjon av sammenhengen Oppgaven dreier seg om å bygge en trygg trapp for en privatbolig ved hjelp av en vanlig trekonstruksjon, slik en snekker eller tømrer

Detaljer

Nr. 54/137 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende VEDLEGG IV

Nr. 54/137 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende VEDLEGG IV Nr. 54/137 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 23. 11. 2000 VEDLEGG IV GLØDELAMPER BEREGNET PÅ BRUK I TYPEGODKJENTE LYKTER FOR MOPEDER OG MOTOR- SYKLER MED TO OG TRE HJUL Tillegg 1 Glødelamper

Detaljer

Tevlingsreglement STIHL-CUP. Revidert våren 2014 av Stener Bratlien og tevlingsnemda i NBU

Tevlingsreglement STIHL-CUP. Revidert våren 2014 av Stener Bratlien og tevlingsnemda i NBU Tevlingsreglement STIHL-CUP Revidert våren 2014 av Stener Bratlien og tevlingsnemda i NBU REGEL FOR STIHL-CUP FORORD NBU og Andreas Stihl AS samarbeider om arrangering av Stihl-cup. Tevlinga legges opp

Detaljer

Lastsikring ved transport på vei. Lastsikringen skal forhindre at godset glir og tipper

Lastsikring ved transport på vei. Lastsikringen skal forhindre at godset glir og tipper Lastsikring ved transport på vei Lastsikringen skal forhindre at godset glir og tipper Lastsikringen skal tåle Hele lastens vekt framover Halve lastens vekt bakover og til siden Ikke formstabilt gods Hvis

Detaljer

PRØVESPESIFIKASJON FOR

PRØVESPESIFIKASJON FOR 1 av 7 PRØVESPESIFIKASJON FOR AUTOMATISKE BRANNALARMANLEGG FOR GÅRDSBRUK OG GARTNERIER Utgitt av: Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd. FG November 2003. FG prøvespesifikasjon lanbruk, gjelder fra:

Detaljer

Kul geometri - volum og overflate av kulen

Kul geometri - volum og overflate av kulen Kul geometri - volum og overflate av kulen Helmer Aslaksen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning/matematisk institutt Universitetet i Oslo helmer.aslaksen@gmail.com www.math.nus.edu.sg/aslaksen/

Detaljer

SKARPNES TAKTEGL RG12

SKARPNES TAKTEGL RG12 SKARPNES TAKTEGL RG12 Utgave 6 Siste utgave kan lastes ned fra www.skarpnes.com Vakre tak - år etter år 2 INNHOLD Viktige momenter ved lekting...........................................................................

Detaljer

www.ringalm.no Interiørpanel tilpasset deg

www.ringalm.no Interiørpanel tilpasset deg www.ringalm.no Interiørpanel tilpasset deg 2 Ditt rom, din farge, din stil... Fra skog til kunde... RingAlm Tre har lang erfaring med produksjon av trelast og trebaserte produkter. Med det beste tømmeret

Detaljer

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Boondocks AS - 2005 sveinung@boondocksconsulting.com truls@boondocksconsulting.com Denne håndboken bygger på Nasjonal merke- og graderingsstandard

Detaljer

Transaksjonsstandard for virkesomsetningen i Norge. Transportert virke. Versjon 2.0. Desember 2007 SKOG-DATA AS

Transaksjonsstandard for virkesomsetningen i Norge. Transportert virke. Versjon 2.0. Desember 2007 SKOG-DATA AS Transaksjonsstandard for virkesomsetningen i Norge Transportert virke Versjon 2.0 Desember 2007 SKOG-DATA AS Innhold 1 INNLEDNING 3 2 DOKUMENTASJON AV MELDING OM TRANSPORTERT VIRKE 3 2.1 Oversikt 3 2.1.1

Detaljer

Arbeidsrapport for Bur på Urdbø, Vinje kommune, Telemark 2010

Arbeidsrapport for Bur på Urdbø, Vinje kommune, Telemark 2010 Arbeidsrapport for Bur på Urdbø, Vinje kommune, Telemark 2010 Bilde 1) Bur før restaurering. Restaureringen ble utført av: Casper Juul Berthelsen med hjelp fra Jurij Osipov, Hans Marumsrud, Tore Krossli

Detaljer

Forslag til forskrift om endring av forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere (plantehelseforskriften)

Forslag til forskrift om endring av forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere (plantehelseforskriften) Vedlegg 2 Forslag til forskrift om endring av forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere (plantehelseforskriften) Fastsatt av Landbruks og matdepartementet xx.xx.2007

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 26 Innstøpningsgods av ubrennbart materiale kan benyttes i steget, forutsatt at avstanden mellom innstøpningsgods og armeringen ikke er mindre enn krav til armeringsdybde. Innstøpningsgods og sveiseplater

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. UML-skjema med assosiasjoner

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. UML-skjema med assosiasjoner Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3150 Siktsone (ID=518) Datakatalog versjon: 2.00-695 Sist endret: 2014-09-08 Definisjon: Siktsone er et areal som krever tiltak for å tilfredsstille

Detaljer

BEAUCERON Nordisk Kennel Union

BEAUCERON Nordisk Kennel Union Gruppe: 1 FCI rasenr: 44 FCI dato: 29.11.200 1 BEAUCERON Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto Finska Kennelklubben

Detaljer