Følg NILF på NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

Transkript

1 Følg NILF på NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

2 Norsk landbrukspolitikk Per Harald Grue Presentasjonsseminar NILF Oslo, 20. mai 2014

3 Boka er min versjon av norsk landbrukspolitikk Tar utgangspunkt i og er basert på min aktør-rolle som utreder, politiker og embetsmann fra 1972 til 2009 Er preget av min bakgrunn som landbruksøkonom og av mine røtter Rådgivende gruppe i NILF har gitt råd Min versjon av historien skal kunne etterprøves EU-forhandlingene og EU-stridene i 1972 og 1994 er bare perifert berørt Eget kapittel med mine framtidsvurderinger

4 Viktige premissleverandører for norsk landbrukspolitikk fram til 1970 Gitt en kort oversikt over norsk landbrukspolitikk fram til 1970 Landbruksdepartementet var en lite viktig faglig og strategisk aktør med unntak for undervisning og forskning fram til slutten av 1960-tallet I mellomkrigstida var Stortinget hovedaktør Jon Sundby (Sp) og Haakon Five (V) var de faglig/politiske hovedpersonene Norges landbruksøkonomiske institutt (NLI) og Institutt for driftslære og landbruksøkonomi (IDL) ved NLH var de sentrale fagorganer John Ringen utviklet Landbruksdepartementet til en sentral aktør fra 1967 Jeg videreførte arbeidet fra 1978

5 Drivkreftene som skapte en endret landbrukspolitikk på 1970-tallet Reidar Almås og Berge Furre: Hitra-aksjonen og EUavstemningen hovedfaktorene Furre: Hitra-aksjonen det næraste eit sosialt opprør ein kan koma i etterkrigstida Almås: Bygdefolkets Krisehjelp og Hitra-aksjonen er de utenomparlamentariske aksjoner som har preget bondepolitikken i det 20. århundre Min konklusjon: Hitra-aksjonen viktig, men den hadde blitt en kortvarig populistisk episode dersom ikke andre viktige faktorer hadde kommet til

6 Mine konklusjoner om de viktigste drivkreftene på 1970-tallet Arbeiderpartiet gikk inn for økt produksjon og økt inntekt. Per Kleppes Tenkeloft var hovedmotoren Øksnesutvalget utformet fundamentet for en ny landbrukspolitikk Matvarekrisen og Verdens Matvarekonferanse i 1974 var basis for norsk ernærings- og matforsyningspolitikk høsten 1975 Stortingets vedtak om inntektsmålsettingen Jordbruksavtalen 1976 representerte en økonomisk og politisk oppfølging Stortingsmelding nr 14 høsten 1976 formaliserte en samlet landbrukspolitikk

7 Den spesielle vegen fram til stortingsvedtak og jordbruksavtalen 1976 (I) Ingen hadde tatt initiativ til å få avklart effektivitetskravet i inntektsmålsettingen i perioden 1965 til 1975 Øksnesutvalget hadde enstemmig lagt saken på is våren 1974 Norges Bondelags hovedstrategi fra våren 1975 var et forpliktende vedtak om gjennomføring av inntektsmålsettingen uten konkretisering av effektivitetskrav Sp, KrF, H og SV gikk høsten 1975 inn for tempoplan uten å konkretisere effektivitetskrav og økonomiske konsekvenser

8 Den spesielle vegen fram til stortingsvedtak og jordbruksavtalen 1976 (II) Bratteli-regjeringen forberedte avklaring av effektivitetskravet høsten 1975 i interdepartemental gruppe med ekstern ekspertdeltaking (Aukrustgruppa) Parlamentarisk leder Odvar Nordli og landbrukskomiteens leder Ingvar Bakken avgjorde Arbeiderpartiets forslag til vedtak om gjennomføring i tre avtaleperioder Det var avgjørende både for Odvar Nordli som statsminister,finansminister Per Kleppe og landbruksminister Oskar Øksnes å få enighet om jordbruksavtale våren 1976 Rammen var på 1800 mill kr ( i 2010-kroner) og opptrappingen ble gjennomført på to år

9 En landbrukspolitisk planøkonomi ble utviklet Utviklingen av landbrukspolitikken ble styrt av inntektsmålsettingen fastsatt i jordbruksavtalen i 1976 Modellbrukssystemet og det øvrige virkemiddelsystem ble utviklet med Ld som initiativtaker Kompetansen i NLI og Budsjettnemnda ble vesentlig styrket Levekårsfaktorene ble koblet inn i et overdrevet detaljert system En bred politisk enighet ble avløst av motkrefter og konfrontasjoner under Arbeiderparti-regjeringen Inntektsmålsettingen ble i jordbruksforhandlingene i 1982 erklært gjennomført under statsråd Johan C. Løken

10 Landbrukspolitikken under statsminister Kåre Willoch Landbrukspolitikken under Arbeiderpartiregjeringene ble videreført Overproduksjonsproblemene ble møtt med nye tiltak kvoteordningen for mjølk i 1983 og jordbrukets økonomiske ansvar for overproduksjonen i 1982 Regjeringens manglende ryggdekning for kontroversielle innstramminger i jordbruksforhandlingene i 1983 førte KrF og Sp inn i regjeringen Finn T. Isaksen (Sp) stoppet Småbrukarlagets urealistiske demonstrasjonspolitikk med endring i Hovedavtalen i 1984 Jordbruksforhandlingene i 1984 og 85 ble normalisert og reformer gjennomført Dragkampen i Bygdeutvalget ble møtt med sterk satsing på nye bygdenæringer i 1984

11 Landbrukspolitikken under Brundtland II og Syse Store økonomiske problemer og lovregulert inntektspolitisk samarbeid Liberalistiske vinder internasjonalt preget debatten men ikke den landbrukspolitisk praksis Store konflikter - to avtalebrudd og to avtaler under Øyangen Bruddet i 1987 møtes med mistillitsforslag fra H, Sp og KrF. Ender med mageplask av dimensjoner Inntektsmålet følges opp med om lag 95 pst måloppnåelse Forenklinger og økt satsing på bydenæringer Jordbruksorganisasjonene undergraver legitimiteten til inntektsmålsettingen Syse-regjeringen en viktig episode som viderefører landbrukspolitikken i åra før

12 WTO-avtalen og EØS-avtalen planlagte paradigmeskifter (I) Internasjonale forhold hadde liten eller ingen innvirkning på landbrukspolitikken fram til 1986 GATT-forhandlingene i 1986 bestemmer at landbruk skal inngå for første gang Norge taper eple-pærepanelet i GATT. Setter norsk importvern generelt i fare. Midtvegsvedtak i GATT våren 1989 med krav om frys i støtte og liberalisert importvern Vedtaket i 1989 møtt med norsk forklarende innlegg, offensiv forhandlingsstrategi og dugnadspreget samarbeid mellom departementene En offensiv WTO-politikk videreføres av Syse-regjeringen

13 WTO-avtalen og EØS-avtalen planlagte paradigmeskifter (II) WTO-avtalen i 1993 sikrer norsk landbruk et internasjonalt legalt importvern med god beskyttelse. Nordisk samarbei d var avgjørende Landbruksdepartementet omorganiseres gradvis. En slagkraftig internasjonal kompetanse ble bygd opp i LD og underliggende institusjoner Regjering og stortingsflertall (Ap, H og Frp) gjennomfører korreksjoner i WTO-avtalen for å bidra til økt internasjonal konkurranse Finansdepartementet hovedmotor og initiativtaker De mest omfattende vedtatte endringer i praktisering av importvernet ble utsatt og lagt til side i 1998

14 Fra stortingsmelding nr 14 i 1976 til stortingsproposisjon nr 8 i 1992 LO og Småbrukarlaget ba i felles henvendelse om ny utredning av landbrukspolitikken i januar 1987 Alstadheimutvalget ble oppnevnt i november 1987 og avga sine forslag i desember 1990 St. prp nr 8 ble lagt fram i oktober 1992 og behandlet i Stortinget i februar 1993 Alstadheimutvalget preget av omfattende utredninger og stor politisk uenighet på de fleste punkter. Hovedansvaret for uenighet ligger hos jordbruksorganisasjonene og lederen Jordbruksorganisasjonene gav frivillig opp en forpliktende inntektsmålsetting St. prp nr 8 Landbruk i utvikling :Robust landbruk med vesentlig lavere ambisjonsnivå inntekts- og produksjonsmessig. Øyangens proposisjon basert på samarbeid mellom Ap, H og Frp. I internasjonal sammenheng : Liberalisering basert på den norske landbrukspolitiske planøkonomien

15 Isfronten mellom jordbruket og Gunhild Øyangen Brudd i fire år, avtale i 1993 og 1995 Et landbrukspolitis k samarbeid Ap, H og Frp, Sp og SV førte lettvint opposisjonspolitikk og stemte mot de to inngåtte avtaler Isfronten forsterket av jordbruksforhandlingene i 1991 og 1992 og EU-striden Isfronten styrket Gunhild Øyangen i de aller fleste fora utenom landbruket Inntektsrammene redusert med 2.2 milliarder kr og budsjett redusert med 740 mill.kr i perioden Jordbruksorganisasjonene fortsatte med å dyrke intern uenighet Norges Bondelag og Bjørn Iversen prioriterte jordbruksavtale av politiske grunner i 1993 og 1995

16 Normalisering og økt internasjonalisering under Jagland Dag Terje Andersen (DTA) normaliserte forholdet til landbrukets organisasjoner både personlig og politisk Håndtering av veterinæravtalen med EU i Stortinget og i offentligheten gav DTA prestisje og tillit Norges Bondelag satset på å normalisere forholdet til Regjeringen - Småbrukarlaget brøt forhandlingene Med et nødskrik gav Regjeringen fullmakter som gjorde avtale med Bondelaget mulig Flertallet i Sp og SV stemte mot avtalen. Fire i Sp, herunder Terje Riis- Johansen stemte for Bjørn Iversen i Norges Bondelag tilrådde en ny konstellasjon i landbrukspolitikken basert på samarbeid med Ap, der alle jenker seg

17 Den gode viljen mellompartiene på den landbrukspolitiske arenaen Landbruksminister Kåre Gjønnes (KrF)mente landbrukspolitikken måtte ha bred støtte i Stortinget De sentrale personer i samarbeidet var Gjønnes, Odd Roger Enoksen(Sp) og Bjarne Håkon Hanssen(Ap) Mellompartiene hadde problemer med å få jordbruksoppgjørene igjennom i Stortinget fordi bortfall av investeringsavgift og kunstgjødselavgift ble koblet inn Den gode viljen løp løpsk i utformingen av virkemiddelsystemet Stortingsmeldingen Om norsk landbruk og matproduksjon ble lagt opp for å skape en ny og bred politisk platform for landbrukspolitikken Senterpartiet prøvde å endre meldingen og rendyrke en snever mellompartipolitikk i sluttfasen

18 Ny markedsordning for korn Kornmonopolet måtte avvikles som følge av EØS-avtalen fra Ove Fløtaker, Kjell Borgen og Reidar Due utformet opplegget for å skille ut Statens kornforretnings forretningsvirksomhet Utskillingen i 1994 endte opp med selskapene Cermaq, Norgesmøllene og Strand-Unikorn Forvaltningsdelen av Statens Kornforretning representerte kjernen i Statens Landbruksforvaltning Statens kjøpeplikt for korn ble beholdt fra 1995 til Administrasjonen i Ld den viktigste pådriver for å avvikle kjøpeplikten Nåværende markedsordning først etablert i 2001 Administrasjonen i LD gikk inn for en statlig markedsordning Jordbruksorganisasjonene med Bjarne Håkon Hanssens støtte innførte dagens markedsordning

19 Landbrukspolitikken under Stoltenberg-I Stoltenberg I og Bjarne Håkon Hanssen (BHH) videreførte stortingsmeldingen om Norsk landbruk og matproduksjon etter intern uenighet Stortingsbehandling basert på samarbeid med mellompartiene og BHH Jordbruksfradraget ble innført som et sentralt nytt virkemiddel Et bittert brudd i jordbruksforhandlingene i 2000 og avtale i 2001 H og Frp stemte mot avtalen i 2001 Mattilsynssaken ført fram til et samlende kompromiss av BHH BHHs virke som landbruksminister var viktig for å få etablert et rødgrønt samarbeid fra 2005

20 Omsettelige mjølkekvoter et viktig paradigmeskifte Kvoteordningen for mjølk prinsipielt uendret med små muligheter for tilpassing for den enkelte produsent Statlig kjøp av mjølkekvoter innført i 1997 Gjønnes` stortingsmelding la det prinsipielle grunnlaget for omsettelige mjølkekvoter Stoltenberg-I foreslo omsettelige kvoter i tilbudet i forhandlingene i 2001 Endte med at saken skulle utredes Fullt sprik i utredningsgruppen. Ld foreslår mellomløsning Bondelaget holder døra på gløtt våren Kristelig Folkeparti kan bare godta omsettelige mjølkekvoter som del av en avtale Jordbruksavtale på overtid med Norges Bondelag som innfører omsettelige mjølkekvoter Omsettelige mjølkekvoter vedtatt i Stortinget mot Frps stemmer

21 Samarbeid og strid under Bondevik-II og Sponheim Samarbeid og strid om forståelsen av Sem-avtalen mellom H og KrrF/V med Sponheim som hovedaktør Godt samarbeid med NB/NBS der Bondelaget prioriterte at KrF fortsatte i regjering i 2002 Inntektsrammene i økte med +800 mill kroner, bevilgningene reduseres med -950 mill kroner og jordbruksfradraget øker med +300 mill kroner Inntektsutvikling parallell med andre grupper prosentvis i fireårsperioden Betydelige strukturtiltak (1) omsettelige mjølkekvoter, (2) økte konsesjonsgrenser svin og fjørfe og (3) profil på virkemidlene Landbruk pluss, regionale og kommunale miljøprogram nye virkemidler Landbruks- og matdepartement fra høsten 2004

22 Mjølkestrid og mjølkeforlik (I) Ny markedsordning for mjølk ble utformet der administrasjonen flyttes fra NML til Omsetningsrådet Tre formål (1) Forenkling, (2) Tilrettelegge meieridrift utenom NML og (3) All mjølk skal være med i kvotesystem og markedsordning Like forhold mellom Tine og andre aktører var forståelsen fram til Fra 2000 ble det ansett som nødvendig at andre aktører skulle ha bedre vilkår enn Tine NILFs analyse i 2000 viste at -Tine hadde ikke innsikt i hvordan systemet virket -Tine kryssubsidierte i strid med forutsetningene -Tine tok 200 mill kroner mindre ut av markedet enn jordbruksavtalen gav adgang til

23 Mjølkestrid og mjølkeforlik (II) Opprydding fra avtalepartene i 2000 og spesialordning innføres for Q-meieriene Omfattende klager og rettssaker fra Synnøve Finden som delvis mått tas hensyn til Nye utredninger og endringer under Bondevik-II Mjølkeforlik våren 2007 ledet av Terje Riis-Johansen. Alle aktører deltar og vedtas i Stortinget i juni 2007 som del av jordbruksavtalebehandlingen Mjølkeforliket gav en årlig subsidiering av uavhengige aktører på 100 mill kroner i varige og tidsavgrensete ordninger

24 WTO-forhandlinger i et nytt årtusen (I) Samlet sett en aktiv WTO-politikk i alle regjeringer Betydelige spenninger på administrativ og politisk plan mellom UD og Ld Mindre oppslutning om forhandlingsstrategien i Stortinget. Høyre og Frp demper ambisjonene LD spilte en aktiv rolle for å bygge opp et faglig fundament for multifunksjonelt landbruk og bygge opp et internasjonalt samarbeid. UD motarbeidet arbeidet i perioden Samarbeidet mellom Du og Ld ble godt og tillitsfullt fra 2005 under utenriksminister Jonas Gahr Støre

25 WTO-forhandlinger i et nytt årtusen (II) Det holdt på å gå helt galt i WTO-forhandlingene i Seattle i 1999 under Bondevik-I Ikke-eksisterende interessemotsetninger mellom fisk og landbruk preget de interne prosessene ved flere korsveger Det hadde vært en fordel for norsk landbruk om vi hadde fått en WTO-avtale i 2008 I perioden har avstanden mellom de løpende jordbruksavtaler og en mulig WTO-avtale økt I EU, Sveits og Japan er nasjonal politikk blitt tilpasset en mulig WTO-avtale

26 En rød-grønn landbrukspolitikk (I) Dragkamp mellom Sp og Ap/SV om forståelsen av Soria- Moria-erklæringen Formell nivåheving 3070 mill kr, reell nivåheving 1330 mill kr i fireårsperioden Budsjett og jordbruksfradrag økt med 2150 mill kr, rammene økt med 5425 mill kr i fireårsperioden God produktivitetsutvikling, men manglende erkjennelse av behovet for økt produktivitet og strukturendringer som langsiktig politikk fra Senterpartiets side Færre strukturtiltak satt inn sammenliknet med Bondevik II

27 En rød-grønn landbrukspolitikk (II) Fordelingsprofilen hos Bondevik II vesentlig endret til fordel for mindre bruk Senterpartiet og Regjeringen ble offer for de stigende og urealistiske forventningers tyranni Økte motsetninger mellom Regjeringen og H/Frp/V i Stortinget om landbrukspolitikken En samlet landbruks- og klimapolitikk ble utviklet av Riis- Johansen/Brekk Et bredt mjølkeforlik ble inngått i 2007 En mulig WTO-avtale påvirket ikke norsk landbrukspolitikk

28 Følg NILF på NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning