Haakon Five; Driftsgranskingenes far liberalist, kunnskapsutvikler og landbrukspolitiker

Transkript

1 Haakon Five; Driftsgranskingenes far liberalist, kunnskapsutvikler og landbrukspolitiker Per Harald Grue 13. desember 2011 Driftsgranskingene 100 år. Jubileumsseminar

2 Haakon Five ( ) en kort CV Født på Østre Five i Kvam (Steinkjer), bonde fra 1917 Mære landbruksskole 1901 og Norges Landbrukshøgskole Eidgenössische polytechnische Schule, Zürich 1910 Sosialøkonomisk embetseksamen Lærer Sem landbruksskole i Asker Startet Norges Vel Driftsgranskinger Konstituert rasjonaliseringsdirektør Provianteringsminister i Gunnar Knudsens regjering , og landbruksminister (V) fylkesmann i Nord-Trøndelag Landbruksattache i USA og Stortingsrepresentant ,

3 Haakon Five en kunnskapsutvikler (I) Landbruksøkonomi og regnskap hadde liten vekt og status på Den høiere landbruksskole i Aas Norges Vel tok flere initiativ for å etablere en praktisk veiledning i regnskapsførsel (1887 og 1902) Haakon Five utprøver surveymetoden på 140 bruk i Forkaster den som for unøyaktig og uten tilstrekkelig kontinuitet 1909 Five får stipend til landbruksstatistiske studier i Tyskland og Sveits Finner opplegget for et enkelt og praktisk system i Sveits Basert på et enkelt bokholderisystem Basert på et opplæringsprogram, listeføring og noteringer utført av bønder med vanlig folkeskole Driftsgranskinger i jordbruket gjennom 50 år (1966)

4 Haakon Five en kunnskapsutvikler (II) Ledet Norges Vels Undersøkelser av driftsforhold i landbruket Five utviklet det nye regnskapssystem parallelt med aktiv undervisning og propaganda Five forenklet så langt som mulig startet smått for seinere bygge ut systemet Filosofien var Regnskap med listeføring på det enkelte bruket, og mest mulig kontinuitet fra år til år Driftsgranskinger i jordbruket gjennom 50 år (1966)

5 Haakon Five en kunnskapsutvikler (III) Haakon Fives filosofi: De ved jordbundsundersøgelser og plantekulturforsøg fundne resultater kan først gjøres fuldt frugtbringende ved at sees i sammenheng med den hele bedrifts økonomiske forhold. Disse tre grene av landbrugsvidenskapen kan ikke undvære hinanden. De må arbeide hånd i hånd Driftsgranskinger i jordbruket gjennom 50 år (1966)

6 Haakon Five den første lærebokforfatter i landbruksregnskap Fives lærebok Veiledning i landbruksregnskap kom i november 1910 Five skiftet ut fremmedord med norske uttrykk og skapte en ny terminologi i bokføringsfaget Åpningsterminen ble fastsatt til 1. april en termininndeling som ble brukt fram til 1954 Five la stor vekt på status i regnskapet og utarbeidet en grundig veileder for taksering Driftsgranskinger i jordbruket gjennom 50 år (1966)

7 Haakon Fives faglige ideologi Fives lærebok Veiledning i landbruksregnskap ble brukt uendret som lærebok fram til 1940 Har den enkelte gårdbruker anledning til å sammenlikne sitt eget regnskap med andres, så er det lettere å se hvor det er mangler og noe å hente igjen Det er særlig viktig at så mange gårdbrukere som mulig fører sitt gårdsregnskap etter samme system, så tallene blir sammenlignbare Regnskapsførsel virker oppdragende, fremmer orden og punktlighet, fordi den ubarmhjertig avdekker hvormeget det koster å være slurvet Regnskapsførsel utvikler evnen til økonomisk tenkning, til å gjøre overslag, beregne, yder en sikker veiledning for et pålitelig praktisk skjønn Haakon Five: Veiledning i landbruksregnskap

8 Haakon Five liberalist og fagideolog Ble håndplukket som Rasjoneringsdirektør 1917 og Provianteringsminister 1919 av statsminister Gunnar Knudsen Historikeren Leiv Mjeldheim mener Five var Gunnar Knudsens kronprins ved skiftet i Venstre i 1921 Medlem av Venstres landsstyre fra 1922 og nestleder fra 1927 Hadde dominerinde innvirkning på Venstres landbrukspolitkk og stor betydning for partiets økonomiske politikk i mellomkrigstida Var en konsekvent talsmann for frihandel i tollpolitiske spørsmål Representerte Venstre i Tollkommisjonen som utarbeidet ny tolltariff i 1927

9 Haakon Five liberalist og landbrukspolitiker Fives landbrukspolitiske program var å øke matproduksjonen gjennom nydyrking og produktivitetsfremmende tiltak Ønsket å stimulere rasjonelt drevne bruk som var mest mulig selvforsynt Ønsket å gi statlig støtte til nydyrking og infrastrukturtiltak. Regnes som Norges Veterinærhøgskoles far Hans filosofi mot økt tollbeskyttelse var: Vi låser oss efterhånden, hvis vi fortsetter på denne vei, ute fra verdenssamkvemet, vi gjør det stadig vanskeligere for oss selv å nytte den rikdom som verden byr oss i sine råstoffer, og vi vanskeliggjør våre egne økonomiske fremskritt

10 Haakon Five som landbrukspolitiker i kriseåra på 1930-tallet Five var meget skeptisk til krisetiltakene som Bondepartiet og Norges Bondelag fikk kjempet fram etter verdenskrisen i 1929 Motstander av Omsetningsloven av 1930, de markedsinngrep loven gjennomførte og organisasjonenes sterke maktstilling Five ønsket å avvikle krisetiltakene så snart som praktisk mulig, ta de midlertidige problemer dette medførte og etter hvert høste gevinsten av friere handel og færre statlige inngrep når verdenskrisen etter hvert ble avløst av økonomisk oppgang Five var på kollisjonskurs med Bondepartiet, men hadde betydelig sympati i deler av Høyre og Arbeiderpartiet

11 Haakon Five som landbruksminister Mowinckels Regjering (III) var avhengig av Bondepartiets støtte Bondepartiets viktigste krav var å videreføre krisetiltak og videreføre krisetiltakenes Lønnsomhetslinje. Landbruksminister Fives stortingsproposisjon i mai 1934 provoserte Bondepartiet og ble ansett som et løftebrudd Jon Sundby døpte proposisjonen Kalvekastingsproposisjonen etter det eneste nye tiltak som ble foreslått Etter harde forhandlinger i Stortinget ble nye tiltak innarbeidet et borgerlig forlik og regjeringskrise avverget i juni 1934 Forliket innebar at Regjeringen skulle legge fram en samlet plan for for å bedre lønnsomheten i jordbruket Jorunn Bjørgum; Kriseforliket 1935 en milepæl i landbrukspolitikken

12 Haakon Five utarbeider en motstrømsmelding Landbruksdepartementet startet arbeidet på normal måte Landbruksdirektør Aslak Lidtveit fortalte seinere at arbeidet startet på gjeldande politiske grunnlag Landbruksminister Five var ikke nøgd og begynte å skrive sjølv Aslak Lidtveit og andre åtvara statsråden Utkast til stortingsmeldingen desavuerte Bondepartiets syn og var internt ferdig i Landbruksdepartementet før nyttår 1934 Stortingsmelding nr 18 Tiltak og retningslinjer for å bedring av jordbrukets kår anså Haakon Five i ettertid som sitt politiske testamente Jorunn Bjørgum; Kriseforliket 1935 en milepæl i landbrukspolitikken

13 Fives stortingsmelding utløser kriseforliket mellom Bondepartiet og Arbeiderpartiet i 1935 Historikerne er enige om at St. meld nr 18 Tiltak og retningslinjer for å bedring av jordbrukets kår utløste regjeringens avgang og kriseforliket i mars 1935 Statsminister Mowinckels taktikk var å gi Bondepartiet skylda for regjeringskrisa og skylda for å slippe Arbeiderpartiet inn i regjeringskontorene Fives melding lagt fram vinteren 1935 provoserte både med kortsiktige tiltak og langsiktige mål og hindret et fortsatt borgerlig samarbeid Bondepartiet fikk gjennomført viktige deler av sin landbrukspolitikk gjennom kriseforliket med Nygaardsvoldregjeringen Fives stortingsmelding forliste og havnet på historiens søppelhaug Jorunn Bjørgum; Kriseforliket 1935 en milepæl i landbrukspolitikken