Voksne på skolebenken

Transkript

1 Nr 10 - desember 2012 Voksne på skolebenken side 8 13 SL 30 år side 4 5 Privatisering i Tromsø side år

2 leder I skolen Tillitsvalgt Spør SL Pilotprosjekt på Sogn Side Nr 10 - desember 2012 Side 8 9 Voksne på skolebenken SL 30 år side 4 5 Privatisering i Tromsø side Alf Nilssen (84) har fått overlevert utmerkelse fra Skolenes landsforbund for 60 års medlemskap i Landsorganisasjonen (LO). Statuetten (bildet) ble overlevert av leder i SL Forening Harstad, Frode Bygdnes, og kasserer Tor Magne Torbergsen. Alf ble medlem av Harstad Jern & Metall i 1952, da han var sivilt ansatt i Forsvaret. Han var lærer i 35 år i maskinering, matematikk og fysikk på Harstadbotn yrkesskole, og gikk av som pensjonist i side r å Foto: eivind senneset Nye tillitsvalgte FORSIDEN: Xander Eriksen fra Slipp praktikerne løs! Side 17 Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: år i SL Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Tlf.: Redaktør: Sidsel Valum sidsel.valum@fagforbundet.no Tlf.: Annonser: Lillian Lindberg Tlf / lillian.lindberg@fagforbundet.no Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. ISSN: L ayout: LO Media Tlf Trykk: BK Grafisk M 1 Ø M E R KE T ILJ 24 foto: erik m. sundt God jul og godt nytt år 19 Debatt år i LO Vivian Broberg (bildet) har jobbet på kontoret til Skolenes landsforbund i 25 år. Hun fikk overrakt 25-årsgave, blomster og takketale av forbundsleder Stein Grøtting da forbundsstyret var samlet 2. november. 7 Foto: sidsel valum Sidsel Valum Forbundslederen mener Foto:sidsel valum 4 Vossakonferansen 8 foto: erik m. sundt Hva kan Skolenes landsforbund gjøre for å bli mer synlig i mediebildet? Temaet har vært drøftet i landsstyret, og vil trolig også bli gjenstand for debatt når landsmøtet samles i Haugesund april. Det er ikke ofte de store mediene ringer til Skolenes landsforbund når utdanningspolitiske debatter topper seg. Det har kommet inn forslag til landsmøtet om å gjøre noe med saken. SL Telemark foreslår å opprette stilling for en egen presseansvarlig ved forbundskontoret, som skal arbeide for å synliggjøre SL i den offentlige debatten og være SLs talsperson utad. Bjørn-Kaare Strøm, hovedtillitsvalgt i Ørland kommune, foreslår at landsmøtet skal opprette et arbeidsutvalg som får i oppgave å utarbeide en mediestrategi og en milepælsplan. Eksemplene er bare to av mange forslag forbundsstyret i skrivende stund har fått inn. Det har kommet inn 61 forslag til utdanningspolitisk program, 9 forslag til endringer i vedtektene, 24 forslag til tariffpolitisk program og 6 forslag til andre saker inkludert de to som er nevnt om medietiltak. Alle forslag skal vurderes, og forbundsstyret legger fram en innstilling for landsstyret som møtes i februar. Landsstyret lager deretter en innstilling til landsmøtet. Hvis forslag som er fremmet blir avvist av forbundsstyret eller landsstyret, kan de fortsatt fremmes på landsmøtet. Landsmøtet er høyeste organ i Skolenes landsforbund. Delegater fra hele landet skal til våren velge ny forbundsledelse og legge kursen for forbundets virksomhet i de fire neste årene. Det blir et spennende år for Skolenes landsforbund! LOs kulturpris 2012 er lyst ut med søknadsfrist 28. februar Kulturprisen er på kroner og tildeles personer, grupper, organisasjoner eller institusjoner som arbeider for å fremme arbeiderbevegelsens kultur, som beriker vår hverdag og som gjennom sitt virke bidrar til å heve kvalitet og status for en kultur hvor arbeiderbevegelsens verdigrunnlag framheves. Prisen skal være en anerkjennelse for det verdifulle arbeidet som nedlegges for å skape kunnskap om og innsikt i den lokale arbeiderbevegelsens betydning. Med kulturbegrepet menes også idretts- og fritidsaktiviteter, bildende kunst, musikk, litteratur, teater, dans, film med videre. Alle organer i LO og forbundene kan fremme forslag på kandidater til prisen. 8 Trykksak 6 3 Et sterkt og synlig forbund LOs kulturpris SL 30 år Annonsepriser (4-farger): 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. Vadsø går på skole i voksen alder med støtte fra Nav for å ta fagbrev. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har lovet å løfte fram voksnes rett til opplæring. Det er nytt og bra at en kunnskapsminister ber om hjelp til å løfte fram retten voksne har, mener Benedikte Sterner i LO. Hun etterlyser en nasjonal strategi for kompetansepolitikk. Redaksjonen avsluttet: 11. desember Neste nummer: 16. januar 2013 I Skolen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. illustrasjon: colourbox.com 2 I skolen I skolen

3 sl 30 år sl 30 år Jubileums -konferanse i Tromsø år HØYTIDELIG: Det var høytidelig stemning i salen da SL Troms markerte 30-årsjubileum for Skolenes landsforbund og fylkeslaget. SYNGER: Sangheftet er framme, som tradisjonen er når Skolenes landsforbund er samlet på møter og konferanser. SÅ TILBAKE: Den første forbundslederen i Skolenes landsforbund, Sverre Worum, delte minner fra forbundets første dager. SL Troms feiret 30-årsjubileet til Skolenes landsforbund óg fylkeslaget på jubileumskonferansen i Tromsø i november. 30 år er ingen alder, men i en omskiftelig verden er det ikke mange fagforbund som har nådd den anstendige alder av 30 år, sa forbundsleder Stein Grøtting. Han takket SL Troms for initiativet til å arrangere en egen jubileumskonferanse 20. og 21. november, samtidig med representantskapsmøtet til fylkeslaget. Ros til SL Troms Dere har alltid hatt «ordning og reda». Det er som om dere alle har lest «Tillitsmannen» av Einar Gerhardsen, det er ikke sånn over alt. Dere er proffe, har saklige debatter, og er et viktig korrektiv for hovedkvarteret, sa Stein Grøtting, etter å ha vært til stede på representantskapsmøte tidligere den første dagen. Grøtting nevnte saker som har stått på dagsorden i forbundet de siste årene, og konstaterte at mye har gått i en annen retning enn det forbundet har ønsket. Han pekte likevel på lyspunkter, som at Gjørv-kommisjonen i 22. juli-rapporten har satt fingeren på målstyringssystemet, noe han understreket var positivt, på tross av de tragiske omstendighetene for rapporten. Vi må ikke bare kritisere måten det blir styrt på, men engasjere oss for å finne alternativer, sa Stein Grøtting, som minnet om at det er stortingsvalg høsten Det står øverst på dagsorden å få bort markedstenkningen i skolesektoren og i offentlig sektor, sa forbundsleder Stein Grøtting. Blant inviterte æresgjester på jubiléet var også de første forbundslederne i Skolenes landsforbund, Sverre Worum (83) (forbundsleder i perioden ) og Gro Standnes (forbundsleder i perioden ), foruten en rekke tidligere tillitsvalgte i SL Troms, blant dem tidligere fylkesleder Jarle Jakobsen. Lokale saker og foreningene I Tromsø raser debatten om privatisering, og hovedtillitsvalgt Knut Fyhn la vekt på at særlig ansatte i barnehager er utsatt. Som hovedtillitsvalgt ser jeg at våre medlemmer i barnehager risikerer store personlige tap hvis barnehagen deres blir privatisert, sa han. Fylkeslaget vedtok å undersøke hva det vil koste å få laget sin egen fane. I dag er det bare fylkeslagene i Bergen, Trondheim og Oslo som har egne faner. Blant sakene som ble reist, var spørsmål om lovligheten av digitale CV-er. ROSTE: Forbundsleder Stein Grøtting roste SL Troms for god organisasjonskultur, «ordning og reda». Før visste vi at mappa lå på rektors kontor, hvor er den nå, og hvem kan se hva som er i den? sa en av deltakerne i salen. Forbundskontoret ble oppfordret til å sjekke lovligheten. Representanter for de fire foreningene i Troms, SL Forening Harstad omegn, SL Forening Tromsø, SL Forening Midt-Troms og SL Forening Nord-Troms, la fram erfaringer fra lokale forhandlinger i høst og TAKKET: Ny fylkesleder i SL Troms, Astrid Sebulonsen, takket forgjengeren Asbjørn Pettersen for innsats gjennom mange år som nestleder og fylkesleder. fortalte om aktiviteten i lagene. Mange kunne fortelle om gode resultater, men flere tok til orde for å få slutt på lokale forhandlinger. Det gjør meg glad at vi for første gang på mange år har fått statusrapport fra alle fire foreningene igjen. Fylkesstyret er avhengig av de fire foreningene, sa nestleder Jan Vidar Kristiansen i fylkesstyret, med henvisning til at det er blitt nytt liv i SL VETERANER: Tidligere fylkesleder i SL Troms, Jarle Jakobsen fra Harstad, overrakte blomst til Sverre Worum. Forening Harstad. Frode Bygnes, nå leder for SL Forening Harstad, har vært primus motor for å blåse liv i foreningen i Sør-Troms, som i dag har et styre med representanter fra både grunnskolen og videregående skole. Han ble også valgt som observatør til landsmøtet i Haugesund i april 2013, hvor fylkeslaget har valgt fem representanter og fire observatører. 4 I skolen I skolen

4 utdanningspolitikk forbundslederen mener Politikere ønsker færre mål Målstyring i offentlig sektor var et hovedtema da Marianne Aasen (Ap) og Aksel Hagen (SV) deltok i debatt med SL Oslo i desember. Vi må tydeliggjøre målene og gjøre dem færre, sa Marianne Aasen, leder for kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget, da hun ble utfordret av en sal med rundt femti deltakere på kurs i SL Oslo 4. desember. Ikke masterutdanning Marianne Aasen trakk fram Finland, som ikke har nasjonale prøver, og som har en sertifiseringsordning for lærere. Finland gjør det som kjent godt på Pisa-prøver. I Finland må lærere ha masterutdanning i matte for å undervise i første klasse. De vet hva som skjer på hver skole, alle lærere gjør det samme. Vi har en mye mer differensiert skole. En gjennomsnittskole i Asker ligger ett år foran en skole i Nordland, og for meg er det helt uaktuelt at vi ikke skal måle, sa hun. Hun understreket at hun er imot at alle lærere skal ha masterutdanning. Det er bedre å gjøre de fire årene Ønsker mer praksis i lærerutdanningen Skolenes landsforbund understreker behovet for å styrke praksisopplæringen i all lærerutdanning. Tekst: SIDSEL VALUM Det er ett av hovedsynspunktene til Skolenes landsforbund i forbundets høringsuttalelse til forslag om forskrifter for rammeplaner for lærerutdanning trinn INNSPILL: Leder for kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget, Marianne Aasen (Ap), ønsker innspill om yrkesfagene til stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet. vi har med lærerutdanning enda bedre. Jeg vil ha intervju for å komme inn på lærerutdanningen, sa Marianne Aasen. Appell til fagbevegelsen Vi lever i en tid hvor New Public Management (NPM) er den herskende modell og de herskendes modell. Mange der ute er gjennom sitt daglige virke i ferd med å holde ved like og bygge ut NPM, som er i ferd med å infisere hele samfunnet, sa Aksel Hagen (SV). Han anbefalte å lese rapporten «Markedsstyring i staten», som NTL har laget. Han mente at markedsstyringen i staten bare øker. Kvalitetsheving Kunnskapsdepartementet (KD) har sendt på høring forslag til forskrifter om rammeplaner for følgende lærerutdanninger: 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag, Yrkesfaglærerutdanning for trinn 8 13, Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8 13, 5-årig integrert lektorutdanning for trinn POLITIKERE: Stortingspolitikerne Marianne Aasen (Ap) og Aksel Hagen (SV) møtte en engasjert forsamling i SL Oslo. Skal vi få til endring, må vi samarbeide på tvers, og ikke minst mobilisere fagforeningene, sa Aksel Hagen og Praktisk-pedagogisk utdanning for trinn Det overordnede mål er ifølge departementet å legge til rette for en kvalitetsheving av lærerutdanningene for trinn 8 13, tilpasset skolens behov for lærerkompetanse. «Skolenes landsforbund slutter opp om viktigheten av å styrke samspillet mellom fag, fagdidaktikk, profesjonsfag og praksisopplæring i lærerutdanningene, og ser at de foreliggende rammeplanforslagene i hovedsak legger et godt grunnlag for å få dette til,» skriver SL i sitt høringssvar. Bedre finansiering SL understreker at det er av avgjørende betydning at finansieringsordningene for lærerutdanningene forbedres, dersom intensjonene i forslaget skal virkeliggjøres. SL har ingen innvendinger til at det stilles krav om to undervisningsfag for opptak til PPU for allmennfag. «Forbundet går imidlertid imot at det skal stilles krav til at ett av fagene må være på masternivå. Vår begrunnelse er først og fremst generell, men som departementet også kommer inn på i høringsbrevet, vil et slikt krav føre til en rekke tilpasningsproblemer i forhold til kandidater/søkere med bakgrunn i 3 4-årige kunstfaglige utdanninger og bachelor-kandidater i realfag og teknologi,» skriver SL. Når det gjelder forslag til forskrift for yrkesfaglærerutdanning, mener SL at det er avgjørende at utdanningstilbudet bygges ut til flere enn de to høyskolene som har tilbudet i dag. I tillegg mener SL det er viktig at deler av denne utdanningen tilbys som videreutdanning for yrkesfaglærere med PPU-bakgrunn, slik at disse kan få formalisert en bachelorgrad. Yrkesfaglærere uten yrkesutdanning? Når det gjelder forslag til forskrift for praktiskpedagogisk utdanning (PPU) for yrkesfag, tar SL sterkt avstand fra at utdanningen skal forbeholdes søkere med profesjonsrettet bachelorutdanning. I høringsuttalelsen understreker SL at det er søkere som med få unntak ikke har yrkesutdanning innen de fag og fagområder de yrkesfaglige programmene utdanner til. «Det kan ikke være forsvarlig at man på denne måten nærmest etablerer en «firefelts motorvei» til yrkesfaglærerkompetanse for kandidater uten yrkesfaglig bakgrunn,» skriver forbundet. SL oppfordrer også på det sterkeste til at opptakskravene til studiet som foreslås skal gjelde i en overgangsperiode, gjøres permanent. «Vår holdning er også begrunnet i at rekrutteringssituasjonen for yrkesfaglærere vil bli svært vanskelig dersom departementets forslag settes ut i livet. En svært stor del av dem som ønsker å bli yrkesfaglærere har solid yrkesfaglig videreutdanning ut over fag-/svennebrev, og vil tilfredsstille skolens behov når de får fullført PPU,» skriver SL var et hardt år» er tittelen på en roman av den amerikanske «1931 forfatteren John Fante. Vi må tilbake til de harde 30-åra for å finne paralleller til gjelds- og eurokrisa som rir store deler av Europa kommer til å bli et hardt år for mange på vårt kontinent. Arbeidsledighetsraten er «all time high». Ledigheten blant ungdom er særlig dramatisk, ikke bare i Hellas, Spania og de landene vi stadig hører om som særlig rammet av krisa. Ungdomsledigheten brer seg over mesteparten av verdensdelen. Vi kan se for oss en tapt generasjon der en stor andel risikerer aldri å komme inn på arbeidsmarkedet. Den foreskrevne medisinen nedskjæringer og innsparinger på offentlige budsjetter og i velferd, kutt i lønninger og pensjoner truer med å «ta livet av «2013 må bli det året vi står opp for fagbevegelsens verdier til forsvar for velferdsstaten, trygge ansettelsesvilkår og rettferdig fordeling.» Stein Grøtting, leder i sl pasienten». Etterspørselen etter varer og tjenester stuper i en stadig nedadgående spiral. Her i vår hjemlige steinrøys har vi merket lite til krisetidene så langt. Foreløpig går økonomien så det suser. Men dersom etterspørselen fortsetter å gå ned i våre viktigste markeder, er det vel bare et tidsspørsmål før også vi vil komme til å bli berørt. Da vil også spørsmålet om hva som er riktig medisin komme opp i sin fulle bredde. Stortingsvalget i september 2013 vil være et viktig veivalg. Så lenge Norge er lite berørt av det pågående økonomiske jordskjelvet, er de politiske skillelinjene ikke særlig skarpe. Men i en situasjon der de økonomiske pilene peker nedover vil disse komme skarpere fram. Det er først og fremst oljeøkonomien som har reddet oss til nå, og dersom velferdsstaten faller i Europa, så faller den også her, og dersom fagbevegelsen nedkjempes i Europa, så vil den bli forsøkt nedkjempet også her. Høyresida setter sin lit til mer markedsliberalisme på bekostning av fellesskapsløsninger og store skattelettelser til de rikeste på bekostning av velferd til de mange. Vi ser forslag som angriper arbeidstidsbestemmelser og om kutt i sykelønnsrettigheter og stillingsvernsbestemmelser. Dette er elementer fra den politiske linja som er i ferd med å sende Europa ut for stupet må bli det året vi står opp for fagbevegelsens verdier til forsvar for velferdsstaten, trygge ansettelsesvilkår og rettferdig fordeling. GODT NYTT ÅR! Foto: Bo Mathisen 6 I skolen I skolen

5 vossakonferansen vossakonferansen måten kan SLs forbundskontor få en bredere geografisk dekning, heter det i vedtaket. SL Hordaland mener også at SL må programfeste at morsmålslærernes arbeidssituasjon må bedres. PÅ VOSS: Rundt femti deltakere fra SL Hordaland var samlet på årets Vossakonferanse. Tradisjonsrik samling på Vestlandet VOSS: SL Hordaland samlet rundt 50 deltakere på den årlige Vossakonferansen november. Kursansvarlig og ordstyrer Hans J. Berge ønsket velkommen til konferansen, som ifølge fylkesleder Tomas Reikvam i SL Hordaland er årets høydepunkt for mange i fylkeslaget, hvor festmåltid med smalahovud hører med. Tema for kurs og debatt på årets konferanse var blant annet lokale forhandlinger, lærerrollen i endring, målstyring i skolen og utfordringer med å rekruttere yrkesfaglærere i Hordaland og landet ellers. Det ble også gjort vedtak om forslag som skal fremmes til landsmøtet i SL Hordaland har sju delegater til landsmøtet. Lokale forhandlinger I Hordaland er medlemmer av Skolenes landsforbund organisert i fire ulike foreninger: SL Forening Bergen grunnskole, SL Forening Hordaland videregående skole, SL Krokeide på Krokeide videregående skole og SL Askøy. Nyvalgt leder for SL Forening Hordaland videregående skole, Rigmor Bjerche, innledet erfaringsutvekslingen blant de tillitsvalgte om årets lokale forhandlinger i lønnsoppgjøret i fylkeskommunen og kommunene. Både ferske og erfarne tillitsvalgte deltok. Mange rapporterte om gode resultater fra lønnsoppgjøret, men ikke alle var fornøyd. Jeg får ikke vite noe på skolen min, vet ikke hva som er rimelige krav, og kjenner meg ganske frustrert, var meldingen fra én i salen, som mente han var blitt forbigått både i år og tidligere. Det er veldig feil om du har blitt forbigått i lønnsoppgjør etter lønnsoppgjør, sa Rigmor Bjerche, som mente han bør ta kontakt med kommunens ledelse. Fylkesleder Tomas Reikvam påpekte at det er kommunens ledelse som har ansvar for å gi god informasjon, og oppfordret til i første rekke å søke hjelp hos den som er hovedtillitsvalgt i kommunen eller å ta kontakt med fylkeslaget. I vanskelige saker kan forbundet sentralt bistå. Hovedtillitsvalgt har krav på å få all informasjon, og de aller fleste NYE TILLITSVALGTE: Fra venstre Elin Hanevik, Audhild Øksnes og Heidi Laksemo. kommunene er greie, sa forbundssekretær Gunnvor Sen. Sertifisering av lærere Forbundssekretær Gunnvor Sen gav råd til tillitsvalgte om hva som skal til for å gjøre en god jobb. Vær godt forberedt og ha ryggdekning i klubben. Vis at du lytter til rektor. Ta initiativ i god tid. Ta og gi tillit er en væreform, sa hun blant annet. Hun innledet også til debatt om lærerrollen i tida, og var innom sentrale temaer som New Public Management, målstyring, og forslaget fra avtroppende leder Mimi Bjerkestrand i Utdanningsforbundet om sertifisering av lærere, som kunnskapsminister Kristin Halvorsen har stilt seg positiv til. Skolenes landsforbund er kritisk til forslaget. Tomas Reikvam påpekte at Sverige har innført sertifisering, men ikke for morsmålslærere og yrkesfaglærere. Sverige har fått A- og B-lærere, sa Gunnvor Sen. Når skal lærerne sette ned foten for oppgaver de pålegges? Er det lærernes oppgave å sette opp stoler på pultene fordi de som vasker ikke har tid til det, eller bør lærerne si nei til det? Det var et av spørsmålene som ble reist, og som ble gjenstand for debatt. Etter forslag fra Tomas Reikvam ble det vedtatt et forslag til landsmøtet om at SL må gi forbundssekretærer anledning til å få dekket merkostnader ved å bo i Oslo eller å bo i sitt eget distrikt dersom de selv ønsker det. Dette mener SL Hordaland kan gjøres ved at en enten dekker boutgifter i Oslo eller oppretter et SLkontor i det fylket forbundssekretæren har sin bopel (om forbundssekretæren ønsker det selv). På den Felles kurs på Østlandet Morsmålslærere «Morsmålslærere som arbeider ved tosifret antall skoler må innrømmes nedsatt leseplikt med minst tre timer per uke. Morsmålslærere med undervisning ved fem til ni skoler må få nedsatt leseplikt med minst to timer per uke,» heter det i et annet forslag til landsmøtet som ble vedtatt. SL Hordaland går også inn for at SL skal arbeide for å få tilbake den gamle teamledermodellen der en vanlig lærer i motsetning til en avdelingsleder med minimal undervisningspost har trinnledelsen. Fylkeslaget mener den gamle ordningen var mer demokratisk, og at lærerne fikk et sterkere eierforhold til skoleutvikling ved arbeidsplassene. Fylkeslaget ønsker også at Skolenes landsforbund skal skjerpe kampen mot lokale lønnsforhandlinger. Det var stort oppmøte og engasjert debatt da fylkeslagene SL Akershus, SL Buskerud, SL Vestfold og SL Østfold arrangerte felles faglig kurs i Vikersund 26. og 27. november. Tema for innlegg og debatt var blant annet forberedelser til landsmøtet i 2013, årets lønnsoppgjør og erfaringer fra lokale forhandlinger. Nestleder Anne Finborud og andre nestleder Geir Granås var til stede, og holdt innlegg om henholdsvis forbundets utdanningspolitiske program og årets lønnsoppgjør. Fylkeslagene er enige om å møtes igjen høsten 2013, og vurderer å invitere flere fylkeslag rundt Oslofjorden til å delta. 8 I skolen I skolen

6 barnehager barnehager Utreder privatisering i Tromsø Profitt og pedagogikk Ingrid Berglund I Frp- og Høyre-styrte Tromsø utreder byrådet privatisering av kommunale barnehager. Ansatte frykter at de blir taperne. 19. juni i år vedtok kommunestyret i Tromsø at det skal utredes overføring av de 44 kommunale barnehagene til et kommunalt aksjeselskap. På selvstendig grunnlag vil byrådet også utrede alternative modeller, som kommunalt foretak, overføring til privat drift, eller fortsatt kommunal drift som i dag. Barnehager i Tromsø 44 kommunale barnehager (inkludert distriktsbarnehager), med 602 ansatte og 2227 barn 41 private barnehager og 15 private familiebarnehager, med til sammen 2349 barn (Kilde: Tromsø kommune) Frykter dårligere pensjonsordning Ingrid Berglund (52) er pedagogisk leder i den kommunalt eide Kvamstykket barnehage og medlem av Skolenes landsforbund. Hun har jobbet i kommunale barnehager i Tromsø i 27 år, og er redd for å få en dårligere pensjonsordning hvis barnehagen hun jobber i blir privatisert. Jeg har ikke selv jobbet i noen privat barnehage, men jeg vet at noen av dem tilbyr bedre lønn enn vi har. Det er imidlertid en del frivillighet når det gjelder hva arbeidsgiverne betaler inn i pensjon. Tromsø kommune har ikke vært dårlig på det punktet, pensjon har vært en del av lønnsoppgjøret, og min bekymring er at den pensjonsordningen jeg har i dag plutselig kan falle bort, sier hun. 52-åringen frykter at hun vil kunne tape opptjent pensjonstid. Vil det fortsatt bli mulig å gå av med AFP (avtalefestet pensjon) ved fylte 52 år? Vil vi tape opptjent pensjonstid? Hvis opptjeningstiden øker fra 30 til 40 år, betyr det at jeg må stå i jobb til jeg er 67 år. Det ser jeg ikke for meg, og jeg tror ikke jeg vil være i stand til å gjøre en god jobb helt til jeg blir 67 år, sier Ingrid Berglund. 10. oktober i år var det offisiell åpning av barnehagen hvor hun jobber, en sentrumsbarnehage, i nybygde lokaler. Kvamstykket barnehage er den eldste barnehagen i Tromsø, og har siden 1954 holdt til i gamle lokaler, som nå er revet, på samme sted omtrent midt på Tromsøya. Barnetetthet øker Kvamstykket barnehage har 25 ansatte, og cirka 90 barn i seks baser: tre baser med barn fra null til seks år, to baser med barn fra null til tre år og én base med flyktningbarn. Ingrid forteller at antall barn per ansatt har økt siden hun begynte å jobbe i barnehage for 27 år siden. For få ansatte Barneombud Anne Lindboe mener det er for få ansatte i barnehagene. På en konferanse om barn og vold i Tromsø 23. november deltok nær 600 barnehageansatte, for å lære mer om hvordan de skal bli bedre til å oppdage og håndtere vold og overgrep mot barn. Frykter du at antall barn per ansatt vil øke hvis barnehagen blir privatisert? Der har ikke kommunen noe fortrinn sammenlignet med private. Den prøver å tøye grensen så langt den kan. Men barnetall er veldig viktig. Da jeg begynte, hadde vi tre- til seksårsavdeling med 16 barn per tre ansatte, så gikk vi opp til atten og tjue barn per tre ansatte, og i dag er det 20 barn per tre til seks ansatte. Hva venter du at SL skal gjøre for å ivareta interessene til medlemmer som er ansatt i de kommunale barnehagene? Det er viktig for oss å beholde våre avtaler hvis det blir privatisering. Det burde la seg gjøre, sier Ingrid Berglund. Hun viser til at ansatte i de tidligere kommunale avfallstjenestene fikk beholde sine avtaler da de ble privatisert ved omdanning til det som i dag heter Remiks AS. Det er noe også Fagforbundet jobber for, og Skolenes landsforbund bør også gjøre det, sier Ingrid Berglund. I Tromsø er man to voksne på 16 til 18 barn, da rekker de ansatte ikke annet enn det mest nødvendige, sa barneombud Anne Lindboe, ifølge avisa Nordlys. Stortinget skal våren 2013 behandle ny bemanningsnorm for barnehager. Det finnes ingen lovfestet bemanningsnorm i dag. Hvis barnehager skal drives med tanke på profitt, kan man stille spørsmål om hvordan det pedagogiske tilbudet blir, sier universitetslektor Sidsel Boldermo ved Universitetet i Tromsø. Hvis en barnehage skal drives med profitt og tjene penger, så kan det bare skje gjennom balansering av inntekter og utgifter. Det vil si at lønnsutgifter må balanseres mot inntjening KOMMUNALT AS: På oppdrag fra kommunestyret i Tromsø utreder byrådet overføring av barnehagene til et kommunalt aksjeselskap. I illustrasjonsfoto: Colourbox.com via foreldrebetaling og tilskudd, sier Sidsel Boldermo. Det mener hun kan føre til dårligere pedagogisk tilbud fordi fristelsen kan bli stor til å øke antall barn per ansatt. Sidsel Boldermo underviser studenter som går andre år på førskolelærerutdanningen ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. Hun understreker at barnehager i Tromsø generelt har et godt rykte, og at ikke alle private barnehager drives med formål i å gjøre profitt. Det finnes blant annet mange foreldreeide barnehager i kommunen, som drives ideelt. Tromsø kommune har opplevd en enorm barnehageutbygging de siste ti årene, mye takket være private utbyggere, sier Sidsel Boldermo. Hun har 17 års erfaring fra å jobbe i barnehage i Tromsø, og har i fire av dem vært styrer ved to ulike barnehager. Siden slutten av 1990-tallet har hun vært medlem av Skolenes landsforbund. Pedagogikk i fare Det har ikke vært gjennomført noen store undersøkelser i Norge av hvordan de små barna (ettog toåringer) har det i barnehager. Sidsel Boldermo viser til at det finnes resultater av slike undersøkelser fra utlandet. Førsteamanuensis May Britt Drugli ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse - NTNU omtaler i boka «Liten i barnehagen» (2011) undersøkelser som er gjort i USA og Nederland. Begge undersøkelsene konkluderer med at kvaliteten for de små barna blir mindre jo flere barn det er per ansatt, sier Boldermo. I utenlandske studier er det ifølge Boldermo påvist høyere nivå av stresshormonet cortisol hos små barn når de er i barnehagen enn når de er hjemme. Stressnivået stiger når antallet barn i en gruppe øker, og når det er stor spredning i alder. Stressnivået synker når barna går fra å være i en stor gruppe til mindre grupper, og når det er en voksen de har relasjon til. Det betyr at barnehager er bra for de små hvis det er nok voksne der med nok kompetanse, tilstrekkelig utdanningsnivå, som greier å være emosjonelt tilgjengelig for barna, sier Boldermo. Hun mener det er viktig at førskolelærere har nok kunnskap om de små barna, og at det må legges vekt på at små barn som skal være mange timer borte fra foreldrene sine, får mulighet til å etablere tilknytning til voksne i barnehagen som har tid og mulighet til å være emosjonelt tilgjengelige for dem. Det er stor interesse for dette temaet nå, og enormt fokus på de yngste barna fra Kunnskapsdepartementet og direktoratet, sier Sidsel Boldermo. Er bemanningssituasjonen god nok i barnehagene i Tromsø? Da jeg begynte å jobbe i barnehage, var det en voksen per seks barn i gruppen over tre år, og en voksen per tre barn i gruppen under tre år. Det mener jeg var en god bemanningsnorm, men nå tror jeg også Tromsø kommune har forlatt denne normen, og at det er flere barn per voksen både i avdelinger for store og små barn, sier hun. Det finnes ingen lovfestet bemanningsnorm for barnehager, men det finnes en lovfestet norm for pedagogiske ledere i barnehagen med krav om en pedagogisk leder per 18 barn i avdelinger med store barn, og en pedagogisk leder per ni barn i avdelinger med små barn (null tre år). Sidsel Boldermo 10 I skolen I skolen

7 VAKSENOPPLÆRING VAKSENOPPLÆRING SAMTALE: Elevar Odd Magne Jensen og Christian Arnø. UNDERVISNING: Elev Kjetil Jensen utfører feilsøk. KLASSEKAMERATAR: Ørnulf Immerstein (til venstre) og Xander Eriksen på data- og elektronikklinja. Frå Nav til jobb Vegen frå Nav til eit yrkesaktivt liv kan gå gjennom vakker natur i havgapet utanfor Bergen. Tekst: ingelin WESTEREN / Foto: EIVIND SENNESET Eg ber om å få den villaste hesten når eg er nede på ridesenteret, flirer Xander Eriksen, elev ved elektrolinja på skulen. Han kviler fingrane på eit datatastatur på elektroavdelinga, og driv feilsøk saman med medelevane på Vg2 Elektrofag. Eg var ikkje vanskeleg å be då Nav tilbaud meg studieplass på Krokeide vidaregåande skule, seier Eriksen. Han reiste den lange vegen frå Nesseby seks mil vest for Vadsø i Finmark til havgapet i Hordaland, for å få seg fagbrev og ein veg ut av Nav-systemet. Krokeide vidaregåande skule tilbyr studieplass og heilskapleg oppfølging av elevar som går på avklaringspengar frå Nav. Aktivitetar som riding, symjing og plass på internat kan vere bakt inn i pakka elevane mottar. Heilskapleg tilbod Dagleg leiar og rektor ved skulen, Hanne Guri Hellevang, er stolt over å ha ansvaret for eit tverrfagleg hjelpeapparat på huset. Fysioterapeutar, lege, psykolog, sjukepleiarar, rådgjevarar og spesialpedagogar er knytt til skulen. På internatet, med plass til 84 elevar, arbeider det i tillegg miljøterapeutar og nattevakter. Det er enklare å arbeide med utfordringane i elevgruppa når det tverrfaglege samarbeidet er godt, og når hjelpeapparatet er tett på, meiner Hellevang. Skulen er eigd av LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke), drivast non-profitt, og finansierast av Utdanningsdirektoratet. Det må vere rom for ei elevgruppe som denne innanfor det norske utdanningssystemet, og det må vere rom for attføringsskuler slik som Krokeide innanfor rammene av eit variert utdanningstilbod i landet, seier Hellevang. Elevgruppa er samansett, og speglar av problemstillingane i det vidare samfunnet. Samansett elevgruppe Ein ser at elevtalet med bakgrunn frå rus og psykiatri har auka dei siste fem seks åra, seier Bjarne Engan, lærar ved elektroavdelinga. Gjennomsnittsalderen har gått ned i løpet av tiåret, og er no nede på 31 år. Mange som har felle frå i den vidaregåande skulen kjem hit til PÅ ELEKTRO-AVDELINGA: Elev Per Øyvind Braathen. LÆRING: Ørnulf Immerstein (til venstre) og Xander Eriksen. 12 I skolen I skolen

8 VAKSENOPPLÆRING VAKSENOPPLÆRING Krokeide. Nokre har hatt lese- og skrivevanskar og har opplevd at dei blei stempla som «dumme» i tidlegare skulegang. Andre har belastingsskader, og treng ein veg bort frå tidlegare yrke. Mange elevar manglar trua på seg sjølv som lærande menneske. Her finn dei støtte og kjenner seg att i kvarandre, ettersom alle har sine eigne grunnar til å vere her på skulen, seier Engan. Som lærarar er vår jobb å støtte elevane i deira læringsarbeid, og hjelpe til med å avlære dårlege skuleerfaringar. Men, initiativet til å lære må kome innanfrå, legg han til. Læring for livet Dagens arbeidsliv endrar seg, og det er viktig at elevane lærer kunsten å ta til seg ny kunnskap. Vår jobb er derfor å gjere elevane bevisst om kva læringsstrategiar som finst. Slik kan dei bli kjent med kva læringsstrategi som passar best for dei sjølv, seier Engan. Skulen tilbyr utdanning innanfor service og samferdsel, IKTservicefag og elektrofag. Til neste år startast ei ny linje innanfor design og handtverk, og talet på elevar skal aukast frå dagens 160 til om lag 200 over dei neste tre åra. IKTansvarleg Arve Melheim seier at han sjølv har møtt att fleire tidlegare elevar ute i arbeidslivet, i forbindelse med oppdrag innan IKT og service. Hit kjem mange med «hovudet under armen», men dei dreg herifrå med rak rygg og fast jobb, seier han. Melheim meiner at lokaliseringa utanfor det urbane livet bidreg til ro og utvikling blant elevane. Nede på elektroavdelinga rår det ei optimistisk halding i høve til jobb-muligheiter etter utdanning. «Hit kjem mange med "hovudet under armen", men dei dreg herifrå med rak rygg og fast jobb.» Arve Melheim, avdelingsleiar i Elektroavdelinga Muligheiter og utfordringar Eg ser for meg arbeid i Hordaland etter utdanning, seier Xander Eriksen, og viser blant anna til at han har fått seg nettverk i Bergen etter at han flytta hit i Ein medelev luftar tankane sine om å starte eige firma med datasupport og reparasjonar, medan andre drøymer om IKTansvar på store cruiseskip, på plattformar eller i mindre bedrifter. Me lærer å skape og å drifte bedriftsnettverk, reparere maskiner og å legge kablar, fortel Xander Eriksen. I ei etterundersøking ser me at 55 prosent er i arbeid og seks prosent er i vidare utdanning, av dei som gjekk ut av skulen i 2011, seier rektor Hellevang, men legg til at det finst utfordringar ein må ta tak i på skulen: Me skal arbeide meir målretta i høve til at fråfallet er for stort, også hos oss, seier rektoren og viser til eit fråfall på om lag 25 prosent. Målsetnader Her fokuserer me ikkje på diagnose, men på kva eleven er frisk nok til å få til, seier Hellevang. Bjarne Engan utdjupar at dei tilsette ofte går i dialog med lokale Nav-kontor om å tilpasse målsetnadene til ulike individ sine evner. Vurdering av restarbeidsevne og delkompetanse kan vere aktuelt i nokre tilfelle. Målsetnaden med arbeidet på Krokeide er at flest mulig skal kunne gå inn i kollega-fellesskap der ein seier god helg til kvarandre på fredagsettermiddagane, og der ein oppnår sjølvstende i høve til jobb- og busituasjon, smiler rektor Hellevang. SL Krokeide Lokal SL-foreining med 25 medlemmar. Leiast av IKT-ansvarleg Arve Melheim. Organiserer medlemar frå kjøkken-, vedlikehald-, reinhald-, økonomi/administrasjons-, og rådgjevings- og lærar-staben. Foreininga vart stifta i REKTOR: Hanne-Guri Hellevang. IKT: Elevane utfører feilsøk. GYM: Lærar Kristin Moe instruerer. FOREININGS-LEIAR: IKT-ansvarleg Arve Melheim. VED SKULEN: Mette Halhjem (til venstre) og Grethe Bauge. 14 I skolen I skolen

9 VAKSENOPPLÆRING VAKSENOPPLÆRING Samarbeid om kompetansepolitikk I VAKSENOPPLÆRING: Elev Geir Ivar Kavlie på Krokeide vidaregåande skule. Kristin Halvorsen bad om hjelp til å lyfte fram vaksne si rett til opplæring på LO si Utdanningskonferanse. LO vil gjerne samarbeide, og har fleire råd til ministeren. Tekst: INGELIN WESTEREN LO ynskjer invitasjonen til å vere pådrivar og samarbeidspartner i kompetansepolitikken velkommen, seier rådgjevar i den samfunnspolitiske avdelinga i LO, Benedikte Sterner, og legg til: Det er nytt, og det er bra, at det frå ein kunnskapsminister blir bede om hjelp til å lyfte fram retten vaksne har til opplæring. Nasjonal strategi Me etterlyser ein nasjonal strategi i høve til kompetansepolitikk, seier Sterner. Mange departement har gode tiltak på kvar sine tuer, men eit tverrfagleg samarbeid mellom departementa manglar. Både EU og OECD oppmodar medlemslanda sine til å utarbeide nasjonale strategiar, der styrker og svakheiter ved kompetansesituasjonen kartleggast. Arbeidslivet stiller høgare kompetansekrav enn tidlegare, og me treng å kartlegge korleis dette kan dekkast framover, utdjupar Sterner. Det at kompetansekrava har auka vert lagt merke til av Kunnskapsdepartementet. Eit stort potensial Direktør for kommunikasjonsavdelinga i Kunnskapsdepartementet, Karin Steenstrup, seier at Programmet for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) er regjeringas viktigaste satsing innanfor grunnleggjande kompetanseheving. Målet er å bidra til at så mange som mulig er rusta til å stå i arbeidslivet når kompetansekrava aukar, og midlane til BKA har auka frå 14,5 millionar kroner i 2006 til 83,8 millionar kroner i 2012, fortel ho. Ifylgje Benedikte Sterner i LO er det svært mange kvalifiserte søknadar på prosjektstøtte til BKA som ikkje får midlar, og ho meiner at det er eit stort potensial for å auke ressursane. Ho viser til at det også frå fylkeskommunalt hald er eit forbetringspotensiale i høve til å tilby vaksenopplæring. Politisk prioritering Fylkeskommunane skal innfri den nasjonale retten til vidaregåande opplæring, men ein ser at dette ikkje alltid er tilfelle. Våre kompetansetillitsvalte kan illustrasjonsfoto: eivind senneset øve press på lokalpolitikarar, ved å stille spørsmål om kva nettopp dei har tenkt å gjere i høve til vaksenopplæring og studietilbod i fylket, seier Sterner. Slik kan ei gruppe, som ofte blir oversett til fordel for meir presserande saker som til dømes vegbygging, bli sett på dagsorden. Steenstrup i Kunnskapsdepartementet seier at ein god del av studietilboda i fylkeskommunane går føre seg på dagtid. Dette kan vere vanskeleg å kombinere med yrkesaktivitet, utdjupar ho, og held fram retten vaksne har til tilpassa opplæring, det vere seg ved til dømes kvelds- eller fjernundervisning. Vaksne utan vidaregåande utdanning er ikkje dei som hevdar rettane sine høgast, meiner Sterner i LO. Motivasjon gjennom arbeid Kartlegging av kompetansebehov, motivasjonsbygging i særskilde grupper, og informasjon om rettane til vidaregåande opplæring bør det arbeidast meir med, slik at fylkeskommunane tar ansvar for tilpassa opplæring for vaksne, seier Benedikte Sterner. Frå regjeringskvartalet meldast det at regjeringa ser det som hensiktsmessig å satse på tiltak der vidaregåande Slipp praktikerne løs! Våren 2013 blir det lagt fram en stortingsmelding om Kunnskapsløftet. Det er lovet en grundig gjennomgang av yrkesopplæringen. Det er bra, for yrkesopplæringen i Norge trenger heloverhaling. Undersøkelser viser at mange elever helt ned i ungdomstrinnet ønsker en mer praktisk opplæring. Cirka halvparten av 10. klasseelevene i ungdomsskolen mener de 10. klasseelevene som ønsker det, kan få noe av opplæringen i bedrift og noe på skole. Cirka 25 prosent av de samme elevene ønsker å få slik opplæring. Kristin Halvorsen sier praksis i skolen er viktig. Men to timer valgfag i uken er stort sett avkobling, og når bare metodene skal være praktiske og innholdet like teoretisk, da blir alt som før. Den kritiske barriere for bedre yrkesopplæring ser ut til å være skolen selv. Heving av utdanningsnivået i befolkningen har gjort praktisk orienterte elever til tapere i en teoriskole. Samfunnet er preget av planer laget av teoretikere. 22. juli-kommisjonen viste et planstyrt Norge som var handlingslammet. Vi trenger flere praktikere som kan få tingene gjort. Det praktiske må få høyere status. utdanning kombinerast med arbeid. Dette kan nå grupper som elles er lite motivert til opplæring, seier Steenstrup, og legg til: Ei utprøving med ufaglærte i helse- og sosialsektoren som får muligheita til å formalisere kompetansen sin medan dei er i arbeid, går føre seg i fleire fylke. Dette skal bidra med kunnskap om korleis fylkeskommunane og ulike verksemder kan samarbeide om vidaregåande utdanning for tilsette, forklarar Karin Steenstrup. For praktiske elever med praktisk bakgrunn er det lite motiverende stadig å få høre at de gjør det dårlig i skolen på grunn av sitt dårlige oppvekstmiljø. Det er altså foreldre, slekt og venner, menneskene de er glad i, som har skylda. En mer rettferdig skole i enhetskolens ånd vil være å dele elevene allerede i 10. klasse. Halve tiden sammen i basisopplæring og så velger man et praktisk eller teoretisk løp for andre halvdel. Det praktiske må få være på en arbeidsplass. Alle elever må ha greie ordninger for skifte av utdanning hvis de ombestemmer seg. En elev i videregående skole koster i gjennomsnitt cirka kroner i året, yrkeselevene noe mer. Hvis vi regner fire årskull (fra og med 10. klasse) og at 25 prosent av elevene velger et praktisk utdanningsløp, vil det årlig være cirka sju milliarder statlige kroner i potten for LO, NHO og staten til i samarbeid å lage framtidens yrkesopplæring. Oppfordringen må være: Det haster, se til å få dette gjort! Min mening Christian W. Beck, 1. amanuensis i pedagogikk UiO, 16 I skolen I skolen

10 profesjonsetikk tillitsvalgt Kritisk til lærerorganisasjonene Metodefriheten er et tegn på manglende profesjonalitet blant norske lærere, mener Magne Lindholm. Lærerorganisasjonene er uenige. Lærernes metodefrihet har vært et stridstema i mange læreplanreformer og i diskusjoner om kvalitetssikring i skolen. At metodefrihet fortsatt er et stridens eple, ble klart på et frokostmøte i regi av Kunnskap i skolen (Kis) ved Universitetet i Oslo i begynnelsen av desember. Tema for debatt hadde den retoriske tittelen «Lærernes metodefrihet, et tegn på manglende profesjonalitet?» Elevene forsøkskaniner Metodefrihet legitimerer en stor forskjell mellom klasserommene, og gjør norsk skole til et lotteri, sa hovedinnleder Magne Lindholm i en av sine mange spissformuleringer. Magne Lindholm er utdannet norsklektor, har lang erfaring som journalist, og arbeider i dag med å undervise journaliststudenter på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Han er for tiden stipendiat ved Senter for profesjonsstudier (HiOA) hvor han arbeider med en SKAPTE DEBATT: Høyskolelektor Magne Lindholm oppfordrer lærerorganisasjonene til å ta større grep om selvjustis i profesjonsutøvelsen. doktoravhandling. Han mener lærerne skiller seg fra alle andre yrkesgrupper i sin mangel på klare standarder, rutiner og modeller for profesjonsutøvelsen. Og videre: Metodefriheten gjør elever til forsøkskaniner. Kvaliteten på undervisningen blir varierende, noe evalueringen av Kunnskapsløftet har bekreftet, og mistilliten i samfunnet til skolen og lærerne får næring. Dette fører ifølge Lindholm igjen til at skolen blir marked for alle mulige slags konsulenter, og et rop om «Superlæreren», samt at samfunnet krever ytre kontroll med skolen og lærerne. Selvjustis Lindholm viste til at lærerorganisasjonene har utformet en profesjonsetisk plattform, og etterlyste initiativ fra organisasjonene selv til å gå i bresjen for å utvikle standardiserte metoder for grunnleggende ferdigheter. «Den eneste måten lærerne kan overbevise omverdenen om at lærerkollegiet har kontroll over det som skjer i klasserommet, er å utvikle kvalitetssikrete, standardiserte metoder. Hvis de ikke gjør det, vil de bare få enda flere kontrollskjemaer å fylle ut.» Magne Lindholm, høyskolelektor ved HiOA Det er eneste måten lærerne kan overbevise omverdenen om at dere holder orden i eget hus, er ved å rydde opp. Det er en oppgave for organisasjonene, og ikke for den enkelte lærer, sa Magne Lindholm. Han trakk paralleller til pressens selvjustis gjennom utvikling av sitt etiske regelverk og Pressens faglige utvalg (PFU), som har skånet pressen for statlig overstyring. Jeg tror ikke vi kan følge din oppskrift. Du prøver å isolere problemet til det som handler om metodefrihet, men så enkelt er det ikke, sa påtroppende nestleder i Utdanningsforbundet Steffen Handal, som også imøtegikk Lindholm i hans syn på skolen som arena for å bekjempe forskjeller mellom elevenes prestasjoner som blant andre Nova nylig har dokumentert henger sammen med foreldrenes økonomi og utdanning. Jeg er enig i at det er skolens oppgave å utjevne forskjeller. Det er vanskelig å tenke seg at den kan utligne dem, men jeg mener at det er et mål, sa Handal. Hvorfor ikke! utbrøt Magne Lindholm, i en debatt som til tider var preget av høy temperatur og heftige innlegg. Forskjellige planeter Utdanningsforbundet går heller ikke inn for et eget profesjonsetisk råd for lærere. Vårt landsmøte sa at vi skal utrede det de neste årene. Jeg tror ikke det i så fall er ønske om et sanksjonerende råd, men et stimulerende, sa Steffen Handal. Magne Lindholm og vi er på forskjellige planeter. Det må være et mål at lærerne får sjøltillit til egen profesjon, og det er veldig gledelig at departementet nå jobber med de fem profesjonsutdanningene, sa nestleder Anne Finborud i Skolenes landsforbund. Ny SL-klubb i Os Elin Hanevik meldte seg inn i Skolenes landsforbund i august. Hun har fått med seg fire andre lærere i den nye SL-klubben på Neset skule i Hordaland, som er den eneste i Os kommune. I november deltok Elin Hanevik på den tradisjonsrike Vossakonferansen, hvor hun var en av de tillitsvalgte som delte erfaringer fra årets lokale lønnsforhandlinger. På Neset skule i Os kommune jobber hun som lærer og kontaktlærer for 24 elever i sjuende trinn. Jeg trives kjempegodt som lærer, og har hatt klassen fra de gikk i femte trinn. Jeg underviser dem i absolutt alle fag, forteller Elin. Vemodig Hun synes det er vemodig å tenke på at hun snart skal slippe fra seg elevene i klassen sin, når de skal gå videre til ungdomsskolen. En av elevene sa til meg: «Jeg veit du kommer til å begynne å grine». Jeg har hatt klasser før, og klarer ikke å glemme elevene. Noen av dem lurer man på hvordan det går med videre, og hva det blir av dem. Og noen tidligere elever kommer fortsatt og banker på døra mi, forteller hun. Det er 248 elever på skolen, som er i vekst. En utbygging vil kanskje tvinge seg fram. Skolen har nylig fått ny rektor, ny inspektør og ny SFO-leder. Det er mange omveltninger. Vi har en del ubesatte stillinger og det er mye vikarbruk. Det gjør at lærerne er slitne, forteller Elin. Hvorfor SL? Jeg meldte meg inn i SL i juli august. Det gjorde alle vi fem som er medlemmer i klubben på skolen. Jeg har en far som er lærer og som har vært medlem av SL i alle år, som oppfordret meg til å bli medlem da jeg var misfornøyd med Utdanningsforbundet, fordi jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Det er spennende, jeg lærer kjempemasse. Som hovedtillitsvalgt sitter jeg i drøftingsmøter i kommunen, og synes jeg får innsyn i mye som jeg ellers ikke ville fått kjennskap til. Elin Hanevik Alder: 33 Sivilstatus: Gift med Halvor. De har tre sønner, en på seks år og tvillinger på fire år Arbeidsplass: Søre Neset skule, Os kommune i Hordaland Tillitsverv: Plasstillitsvalgt og hovedtillitsvalgt i kommunen Kameler å svelge Største utfordringen som tillitsvalgt? På medbestemmelsesmøter må man svelge noen kameler, ellers synes jeg det er veldig ok. Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag i din kommune/fylkeskommune? Ja, vi blir hørt i kommunen, og på skolen har vi like mye å si som Utdanningsforbundet. Det er veldig fint å være to på medbestemmelsesmøter. Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? At lover og avtaleverk skal følges, og at lederne, rektor og oppvekstsjef, skal kjenne det godt. Hva gjør du i fritiden for å hente nye krefter og inspirasjon? Da er jeg sammen med barna og familien. Vi hygger oss ofte sammen med å lage vafler eller gå i fjellet. Hvilken bok leste du sist? Triologien til Stieg Larsson. LÆRER OG TIL- LITSVALGt: Jeg lærer kjempemasse, sier Elin Hanevik om å være ny som tillitsvalgt. 18 I skolen I skolen

11 yrkesfag yrkesfag I PRAKSIS: Petter Erlandsen (16) er ute i sin første praksis allerede i Vg1 på bygg- og anleggslinja på Sogn videregående skole i Oslo. Raskt ut i praksis Vg1-elever på Sogn videregående skole har allerede fått prøve seg på arbeidslivet for tømrere og rørleggere gjennom et nytt pilotprosjekt. For meg er dette midt i blinken. Jeg synes jeg lærer mye, både om holdninger og om tømrerfaget, sier Petter Erlandsen (16), som i november er ute i sin første praksisuke innen det faget han ønsker å ta svennebrev i. Må tidlig opp Vi finner Petter Erlandsen iført kjeledress, med vernesko og vernehjelm, i fullt arbeid på taket til en privat bolig i Oslo i midten av november, som firmaet Kjetil Eriksen AS rehabiliterer. Han får brukt hammer, sag og tommestokk flittig. Dette er et gammelt bygg hvor det for eksempel er brukt gamle tettemetoder, og det er viktig å måle nøyaktig når det skal kappes, sier Petter, som synes han lærer ekstra mye fordi han også får innblikk i gamle byggemetoder. Han innrømmer at det er uvant å stå opp så tidlig om morgenen. Denne dagen har han stått opp klokka 0530 for å være på jobb klokka I likhet med de andre elevene som deltar i prosjektet, har han stor motivasjon for yrket han har valgt, og han hadde dessuten lyst til å komme raskt ut i praksis. Jeg har visst helt siden jeg var liten og bygde hytte i skogen at jeg ville bli tømrer, sier Petter. Pilotprosjekt Petter er en av 29 elever på linjene for bygg- og anlegg, rørleggerfaget og ventilasjon- og blikkenslagerfaget på Sogn videregående skole i Oslo som deltar i pilotprosjektet, som kalles Vekslingsmodellen. Elevene måtte søke for å bli med, og ble valgt ut nøye etter en intervjurunde. Alle er cirka 16 år. De som satte i gang prosjektet ville velge ut 16-åringene. Det er en del av forsøket å finne ut om de er modne nok. Alle elevene som deltar er veldig motiverte, sier Petter Mortensen, som er lærer i bygg- og anlegg, og dessuten leder for SLklubben på Sogn videregående skole. Skole og praksis hånd i hånd Skolen leder prosjektet, i samarbeid med Byggenæringens landsforening (BNL) og Utdanningsetaten i Oslo. Elevene går på skole første halvår, og er utplassert i bedrift et par uker i løpet av høsten. Etter det første halvåret blir elevene lærlinger i bedrift resten av tida fram til de tar fagbrev (til sammen fire år som før). I løpet av de fire årene skal de vekselvis ha teoriundervisning på skolen og praksis i bedrift. Det legges vekt på at teoriundervisningen skal være praksisrettet. Norsklærer Tone Røse er derfor med når programfaglærerne Trond Berg og Petter Mortensen på bygg- og anleggslinja besøker elevene på arbeidsplassene omkring i Oslo og omegn i denne første praksisuka. Vanligvis har elevene to timer norsk i Vg1 og Vg2. Jeg underviser dem nå fem timer i uka, sammen med en programfaglærer, og vi jobber tverrfaglig, sier Tone Røse. Hun forteller at norskundervisningen er rettet mot yrkesfag. Det legges vekt på rapportskriving, loggføring og krav til å dokumentere på PÅ ARBEIDSPLASSEN: Lærere på Sogn videregående skole som deltar i Vekslingsmodellen besøker elever som er ute i praksis. Fra venstre Trond Berg (bygg- og anleggsfag), Tone Røse (norsklærer), elev Petter Erlandsen (16) og Petter Mortensen (bygg- og anleggsfag). arbeidsplassen, som kan knyttes tett opp til den praksis elevene har. Det er mange kompetansemål som skal nås i norskfaget, og vi holder også på med et leseprosjekt. En bibliotekar kommer en gang i uka og leser skjønnlitteratur, og i tillegg holder elevene på med et klassesett med skjønnlitteratur, forteller hun. Som lærer synes hun prosjektet er spennende å delta i. Jeg lærer mye nytt. Tidligere visste jeg ikke noe særlig om verken rørfaget eller tømrerfaget. Før levde fellesfaglærere og programfaglærere i forkjellige verdener. Nå utfyller vi hverandre bedre, sier Tone Røse. Hun savner lærebøker innen norskfaget som kan være en hjelp til å yrkesrette undervisningen. Etter planen skal Petter Erlandsen og de andre elevene i prosjektet inngå lærekontrakter på nyåret i 2013 for resten av læretiden. Bedriftene vil motta lærlingtilskudd for den tiden elevene er i bedriften, men ikke når de er på skolen. I skolen

12 debatt debatt Lokale tillegg «Flyte oppå» eller «Spises opp»? Ett av de temaene som oftest kommer opp i møte med medlemmene for oss som forhandler med KS om hovedtariffavtalen, er det vi kan kalle flyte oppå-problematikken. I årets forhandlinger ble det enighet om at alle tillegg gitt i skal «flyte oppå» ny minstelønn i år, og at det samme gjelder kompetansetillegg gitt i Hva som skal skje videre med tillegg som gis lokalt i år, er ikke avtalt. Personlig er jeg svært skeptisk til å la alle lokale tillegg flyte oppå, men jeg må innrømme at jeg begynner å føle meg som den siste mohikaner i dette spørsmålet. Dersom landsmøtet vårt til våren vedtar at lokale tillegg skal flyte oppå, vil jeg selvfølgelig bøye meg for det, men fram til det skjer, vil jeg argumentere for mitt syn! Send inn din mening (maks 3500 tegn) e-post: sidsel.valum@fagforbundet.no Tlf: Sentralbord: Postadresse: I skolen, PB 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo Geir Granås Foto: Erik M. Sundt Siste gang jeg var med og diskuterte dette temaet, var på en samling fylkeslagene i Akershus, Østfold, Vestfold og Buskerud hadde 26. og 27. november. Der ble jeg utfordret til å lage en enkel skriftlig forklaring på hva dette går ut på. Det må sies å være en gedigen pedagogisk utfordring, men siden jeg jo er pedagog, gjør jeg med dette et forsøk. La oss se for oss to typiske lærere på en hvilken som helst norsk skole (om de er lærere eller renholdere spiller ingen rolle, systemet er akkurat det samme). Begge er adjunkter, og begge har 16 års lønnsansiennitet. La oss kalle dem Ola Olsen og Kari Karlsen. Både Ola og Kari er pliktoppfyllende lærere som kommer tidlig på skolen hver dag. Det første Ola gjør, er å sette på kaffen på personalrommet. Rektor, som alltid kommer litt etter Ola og Kari, setter umåtelig stor pris på dette fordi han da kan svinge innom personalrommet og fylle kruset sitt på vei til kontoret. Dersom Ola er borte en dag, setter ikke Kari på kaffen. Kari drikker nemlig te. Dette synes rektor grenser til respektløshet, men han sier ikke noe til Kari. Så dum er han tross alt ikke. Så nærmer det seg lokale forhandlinger, og etter at kommunens HR-avdeling har skolert alle virksomhetsledere, skal de nå prioritere sine ansatte etter et sinnrikt system som den nye dynamiske HR-lederen har utarbeidet i ferien. Det ender med at rektor setter en pluss etter Olas navn, og en minus etter Karis på det skjemaet han sender inn. Både Ola og Kari fyller ut kravskjema de får fra sin tillitsvalgte, den tillitsvalgte kvalitetssikrer skjemaene og fremmer krav på 5000 kroner for både Ola og Kari. Så starter forhandlingene. I første tilbud fra arbeidsgiver er Ola tilbudt 5000 kroner mens Kari står på null. Den tillitsvalgte argumenterer heftig for urettferdigheten i dette, og mot slutten av forhandlingene merker HR-lederen, som også er forhandlingsleder for kommunen, at SL sin tillitsvalgte holder på å gå sur, og at han kan risikere et brudd. Da slår han til med sitt siste tilbud: Du skal få de summene du har bedt om, og du kan plassere pengene hvor du vil hos dine medlemmer, men ikke hos Kari! Jeg skjønner at dette kan høres helt usannsynlig ut for de fleste som leser dette, men spør en som har deltatt i lokale forhandlinger. Slikt skjer! Etter at den tillitsvalgte har gått noen runder med seg selv og sin samvittighet (det gjør vi tillitsvalgte stadig vekk), ender han opp med å takke ja, og plasserer pengene på Ola som da får kroner mens Kari dessverre ikke får noe denne gangen. Så hopper vi fram til neste hovedtariffoppgjør. Når forhandlingene nærmer seg slutten, går vi inn for å justere minstelønnssatsene. Vi er enige om at denne gangen skal vi prioritere adjunkter med 16 års ansiennitet fordi de har kommet litt dårlig ut de siste årene. La oss si at det finnes i denne kategorien, og at vi har 150 millioner kroner igjen av potten som vi skal fordele. Fordelt likt på alle blir det da et tillegg på 5000 kroner på hver. Det som er viktig å være klar over er at når vi gjør slike endringer i minstelønnstabellene har vi et regneark vi bruker for å se virkningene. I dette regnearket ligger alle stillinger i KS-området inne med den grunnlønn hver enkelt har. Når vi så legger inn i regnearket en økning på 5000 kroner på hver adjunkt, ser vi at kostnaden blir bare 75 millioner kroner fordi halvparten av disse adjunktene har lokale tillegg som gjør at de ikke blir berørt av økningen. Dersom vi så vil bruke hele potten her, kan vi altså heve minstelønna med kroner for hver av dem fordi ti tusen ganger femten tusen er det samme som fem tusen ganger tredve tusen! Etter denne justeringen har Ola og Kari igjen samme lønn, men Ola klager på at tillegget hans har blitt spist opp. Det har det jo ikke. Han har ikke gått ned i lønn, og fordi han fikk denne økningen for to år siden, kan Kari nå få samme økning slik at likelønn er gjenopprettet mellom de to. Hadde tillegget skullet flyte oppå, ville hver av dem fått 5000 kroner og avstanden mellom dem ville fortsatt være kroner. Forestill deg så at det samme skjer i fire oppgjør etter hverandre. Alle som har drevet en stund med lokale På tide å si stopp Gjennom mange år har lærerne sakket akterut lønnsmessig. Samtidig har arbeidsmengden økt. Særlig de siste årene har den økende byråkratiseringen og skjemaveldet ført til at vi må arbeide stadig mer for også å få utført vår sentrale oppgave, som er å undervise. I tillegg til dette kommer at vi har fått mer stivbente vilkår i forhold til arbeidstid. Det er nå på tide at vår fagforening sier stopp og kommer på offensiven i forhold til dette. Det må fremmes klare krav overfor arbeidsgiver slik at den negative utviklingen ikke får fortsette. Vi vil peke på følgende: 1) Forlengelsen av vårt arbeidsår med én dag, slik det ble vedtatt våren 2012, må vekk omgående. 2) Den tiden læreren i dag har som bindingstid utenom undervisning skal i sin helhet styres av læreren forhandlinger, vet at det er de samme personene det er mulig å få tillegg på hver gang. Da ville Ola ligge kroner over Kari, som sannsynligvis ville være på utkikk etter en ny jobb snarest mulig. Og det er jo nettopp dette de vil de som ivrer for lokal, individuell lønnsdannelse. De tror nemlig at «markedet» er allmektig og sender tilleggene dit de hører hjemme, og at dette på sikt skal luke ut de dårlige lærerne. Jeg tror ikke på dette. Jeg tror skoleledere er mennesker, og at mennesker ikke gjør bare rasjonelle vel funderte valg. Tro meg, det er gitt lokale tillegg på mindre velfundert grunnlag enn kaffekoking på personalrommet! Om vi fortsetter å argumentere for at lokalt gitte tillegg skal flyte oppå, spiller vi altså etter min oppfatning rett i hendene på dem vi ikke vil sammenligne oss med. KS vil være kjempeglade for et slikt resultat fordi det er det som skal til for at det KONFERANSE: Rundt femti medlemmer i SL Hordaland var samlet på årets Vossakonferanse. Foto: Sidsel Valum med tanke på hvordan den skal brukes og hvor arbeidet i denne tiden skal utføres. 3) Den femte ferieuken må innføres for lærerne i løpet av maksimalt fem år. 4) De anonyme lærerevalueringene i videregående skole må fjernes. 5) Ved ulike typer pålagte tester (for dynamiske lokale individuelle lønnssystemet skal virke etter hensikten. Med dette vil jeg fremme følgende forslag til det tariffpolitiske handlingsprogrammet vi skal vedta på vårt landsmøte til våren: Skolenes landsforbund er i mot at lokalt gitte tillegg i 4 A 1 forhandlinger skal flyte oppå framtidig minstelønn. Unntatt herfra er kompetansetillegg. At tillegg gitt for økt kompetanse skal flyte oppå, synes jeg er selvsagt. Som tillitsvalgt i utdanningssektoren tror jeg at utdanning virker, og kroner for et år ekstra utdanning er noe som ikke skal bli borte ved minstelønnsjusteringer, for kompetansen blir jo ikke borte. Såpass dynamisk er selv en gammel mohikaner. Kaffekokertillegg synes jeg derimot med fordel kan ha begrenset holdbarhetsdato. Geir Granås, 2. nestleder i Skolenes landsforbund eksempel kartleggingsprøver og nasjonale prøver) som etter lærerens mening ikke tjener undervisningsformål, skal forberedelse og retting betales særskilt. Skolenes Landsforbund Hordaland, samlet på møte på Voss 15. og 16. november I skolen I skolen

13 Annonse informasjon fra Annonse Tryggest i landet Det er ingen hemmelighet at våre medlemmer har landets beste innboforsikring LOfavør kollektiv hjem. Så velkjent er det at konkurrerende forsikringsselgere gir opp når de forstår at de snakker med et forbundsmedlem tilknyttet LO. Heldigvis slipper de fleste å oppleve det, men når uhellet først er ute, er det trygt å vite at skadeoppgjøret er av like høy kvalitet som resten av forsikringen. I denne utgaven av Informasjon fra LOfavør forteller Frank Dybvad om sitt skadeoppgjør. Som medlem i et LO-forbund har du allerede LOfavør Kollektiv hjemforsikring inkludert i medlemskapet. Forsikringen dekker hele husstanden, og dermed er nesten halve Norges befolkning forsikret. Ikke alle er klar over hvor godt forsikret de er. Ønsker du mer informasjon, ta en titt på Send oss også gjerne dine kommentarer og gode historier til post@lofavor.no Med beste hilsen Gerd Kristiansen LOfavør Kollektiv hjemforsikring Høytid for brann Adventstiden er en kald og mørk periode hvor vi henter frem lysene, tenner i peisen og steker og baker mer enn resten av året. Sammen med et høyere strømforbruk betyr dette økt risiko for brann i hjemmet. Brannvernforeningen melder om omtrent 50 prosent flere boligbranner i jule- og nyttårsuka enn resten av året. Det er flere ting du kan gjøre for å sikre boligen bedre, for eksempel å skifte batteri i røykvarslere. Husk at 1. desember er røykvarslernes dag. Det er en fin anledning til å teste at de virker som de skal. Les mer om enkle, men viktige regler du bør ha i hjemmet på lofavor.no, hvor du blant annet finner en enkel og effektiv beredskapsplan til hjemmebruk. Kilde: og lofavor.no Beredskapsplanen kan du laste ned på Norges beste innboforsikring eies av forbundene og leveres av samarbeidspartner SpareBank 1 Forsikring. Den gir deg blant annet følgende fordeler: fakta Det så temmelig svart ut Da Frank Dybvad gikk inn i kjellerstuen sin på Flatåsen i Sør-Trøndelag en vårdag i år, fikk han seg en ubehagelig overraskelse. Hele rommet var dekket av et tjukt belegg med sot. Tidligere på dagen hadde feiervesenet vært innom for å feie pipa og Frank hadde stengt alle spjeld og luker slik han skulle. Jeg skjønte jo at det var i forbindelse med feiinga at kjellerstuen ble dekket av sot, og ble ganske fortvila. Det var itt no særlig, sier Frank. Økonomisk rådgivning Det blir stadig vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet. Høy befolkningsvekst og lav boligbygging presser prisene i været, samtidig som vi har historisk lave renter. Boligsparing for ungdom (BSU) er en super spareform for deg som er mellom 18 og 34 år. Her får du gode renter, samt skattefradrag på inntil kroner i året om du sparer maksbeløpet på kroner. Som medlem får du en god rentefordel på 0,25 prosentpoeng på toppen av den allerede høye BSU-renten du får hos vår samarbeidspartner SpareBank 1. For å opprette eller flytte en eksisterende BSU-konto, ta kontakt med din nærmeste SpareBank 1-bank. Ferie Soten hadde satt seg på alt. Sofaer, tepper, vegger, TV og stereo. Det var ikke noe poeng i å forsøke å vaske det bort. Frank er organisert i Fagforbundet og hans samboer er i Postkom. Dermed har begge LOfavør Kollektiv hjemforsikring. Frank ringte Sparebank 1 Forsikring og forklarte saken. Fordi begge har forsikringen, slipper de også egenandelen på kroner. Alt gikk kjempegreit. De kom allerede dagen etterpå. Etter et par dager var nesten alt i orden. Nordmenn reiser mer og mer, og vi bestemmer oss tidlig for hvor vi skal på ferie. Hele 7 av 10 planlegger lengre feriereiser i inntil et halv år i forveien. Da er det greit å vite at LOfavør har solide partnere som tar vare på dine feriereiser, både i inn- og utland. LOfavør Feriereiser gir deg 5 % rabatt på en rekke reiser. Les mer på lofavor.no Visste du at du som medlem får fordeler hos Rica Hotels og Nordic Choice Hotels? Hos Nordic Choice Hotels får du den beste tilgjengelige pris på overnattinger. Dette innebærer blant annet 20 % rabatt på alle kjedens norske hoteller. Hos Rica Hotels får du fast lavpris for dobbeltrom med frokost til 995,- fra fredag til mandag. SpareBank 1 leverer gode reiseforsikringer slik at du og familien kan være forsikret hele året, i hele verden. Teppene måtte byttes, men sofaen kunne heldigvis renses. TV-en og stereoen måtte sendes bort for totalrens, så det tok litt lengre tid, forteller Frank. De jobbet med nedvaskinga i en hel dag. Jeg så aldri en faktura for jobben, sier han. Men Frank fikk ikke slappet av så lenge i kjellerstuen sin. Et par måneder etter ble det oppdaget en lekkasje inne i betongveggen i huset deres. Et avløpsrør var lekk, sannsynligvis fordi en tidligere nabo hadde boret fast noen bademøbler i betongveggen på andre siden noen år tidligere. Eneste løsning var at betongen ble meislet opp for å finne og utbedre lekkasjen. Badet vårt var nesten nytt, bare 3 og et halvt år gammelt, sier Frank. Alt måtte brytes opp. Det endte med en fullstendig rehabilitering og vi måtte bo på hotell i fjorten dager, sier Frank, som nok en gang måtte slå nummeret til forsikringsselskapet. Servicen var like god som sist. Alt ble dekket, inkludert hotelloppholdet, forteller Frank. Det snakkes jo mye om det på arbeidet, at ingen greier å matche forsikringen vi har gjennom LOfavør. Nå fikk jeg dessverre bevist det. Forsikringen var kjempegod. Men det visste jeg jo egentlig fra før. De mest fornøyde kundene Norsk Kundebarometers siste undersøkelse viser at SpareBank 1 Skadeforsikring har landets mest fornøyde kunder. De er LOfavørs samarbeidspartner på forsikring. Undersøkelsen ble offentliggjort i mai På andre og tredjeplass kommer henholdsvis Gjensidige og If. Norsk Kundebarometer (NKB) er et forskningsprgram som gjennomføres ved Handelshøyskolen BI. Alt innbo og løsøre i hjemmet ditt er forsikret. Ingen øvre forsikringssum. Typiske uhell dekkes. Enkeltgjenstander er forsikret for inntil kr ,- Lav egenandel, kr 3000,- Innboforsikringen er inkludert i medlemskapet ditt med mindre du har reservert deg, er medlem av NJF, NLF eller er elevmedlem. Dersom to eller flere i husstanden din har LOfavør Kollektiv hjemforsikring, betaler du ingen egenandel ved skade på innbo. Kilde: Aftenpostens reiselivsundersøkelse og lofavor.no Ring MedlemsTelefonen tast 3 så 2 LOfavør Postboks 778 Sentrum,0106 Oslo post@lofavor.no facebook.com/lofavor.no

14 Kontakt SL spør sl Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: E-post: skolenes@skolenes.no, Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret Forbundsleder: Stein Grøtting, forbundskontoret 1. nestleder: Anne Finborud, forbundskontoret 2. nestleder: Geir Granås, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g.skole Aust-Agder, Ninni Jensen, Bodø v.g.skole Nordland, Marit Gislesen, Tinius Olsen skole Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g.skole Oslo, Terje Moen, Ladejarlen v.g.skole Sør-Trøndelag. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rolf Rotmo, Verdal v.g.skole Nord-Trøndelag, 2. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g.skole Finnmark, 3. Marius Arnason Bøe, Løvås skole Hordaland, 4. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms, 5. Erna Hamrum, Luster v.g.skole Sogn og Fjordane. Øvrige landsstyremedlemmer: Steinar Betten, Kr.sund v.g. skole Møre og Romsdal, Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.skole Vest- Agder, Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g. skole Telemark, Arnt Begby Karlsen, Andebu Komp.senter Vestfold, Sven Berggren, Valdres v.g.skole Oppland, Erik Hoff, Vestby v.g.skole Akershus, Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole Østfold. Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Bjørn Henriksen, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg kontor, Helene Rathke kontor, Svetlana Mitic regnskap, Tony Mossberg org.medarb. SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: leneness86@gmail.com Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Erik Andre Hoff, Espensvei 18, 1445 Heer, T: , hofferik@online.no, Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , kurt.ivan.rasmussen@risor.vgs.no Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: / , thor.backe@bfk.no Finnmark: Olav Sara Nikkinen, Samisk v.g.s., 9730 Karasjok, T: , olavsn@gmail.com Hedmark: Per H. Gunderrud, Solør v.g.s. T: , gundper@online.no, Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , reikvam@gmail.com Hjemmeside: Møre og Romsdal: Steinar Betten, Kristiansund v.g.skole, 6514 Kristiansund, T: , steinar.betten@krsund.vgs.no Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , cgh.polarsirkelen@nfk.no, Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , bodilgu@online.no Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , sven.berggren@ansatt.opplandvgs.no Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , oslo@skolenes.no, Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , monikakv@hotmail.no, Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Magnar Aase, Eid v.g.s, T: , magnar.aase@sfj.no, Sør-Trøndelag: Terje Moen, Ladejarlen skole. T: , terje.moen@stfk.no Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , geir-olav.tveit@t-fk.no Troms: Astrid Sebulonsen, Tromsø Maritime skole, pb 6341, 9293 Tromsø T: / sebulonsen.astrid@gmail.com Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , erda1@vaf.no Vestfold: Olav Wegge (kontaktperson inntil ny fylkesleder velges), Thor Heyerdahl v.g.s., Avd. Hoffsgt., postboks 2116 Stubberød, 3255 Larvik, T: , olavw@vfk.no Østfold: Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole i Sarpsborg, T: , peturhalldors@hotmail.com Vikarlønn Jeg har noen spørsmål angående punktet om lærer uten PPU i vedlegg seks i Hovedtariffavtalen. Jeg har en bachelor i engelsk og historie, og går første året på deltids-ppu. Jeg er ansatt i et årsvikariat ved en ungdomsskole, og mener jeg skal bli lønnet som adjunkt. Vedlegg seks sier: «Tilsatte i undervisningsstilling uten pedagogisk utdanning, men som fyller de faglige kravene til utdanning og har fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag, ved midlertidig eller fast stilling på vilkår eller vikartjeneste, innplasseres i stillingskode 7960 og får minstelønn som om vedkommende hadde fullført utdanningen i sin helhet.» Jeg mener at dette avsnittet helt tydelig sier at jeg skal bli lønnet som adjunkt. Enhetslederen ved skolen min har pratet med sitt forbund, og de sier at følgende vilkår må være oppfylt: Vikariatet må strekke seg over tid (hva nå enn «over tid» defineres som) og vedkommende må undervise i de fagene en har kompetanse i. Jeg mener også at det ikke står noe om i hvilke fag undervisningen må foregå i, men at det holder at jeg har kompetanse i fag som det undervises i ved skolen min. Jeg underviser i engelsk og dessuten et fag utenfor min fagkrets. De har gått med på å lønne meg som lærer i kode De vil egentlig gi meg fagarbeiderlønn når jeg underviser i andre fag enn historie og engelsk, men på grunn av for komplisert lønnsavregning får jeg lærerlønn i alle fag. Jeg har også hatt noen vikartimer ved en barneskole, hvor jeg underviser i gymnastikk, naturfag og diverse spesped- timer. Her har jeg blitt lønnet som fagarbeider. Jeg synes det er rart at dette ikke er informasjon jeg kan spore opp på internett selv. Jeg føler at jeg står mot et system som dikterer sine egne lover, og som tjener på at vikarer ikke kjenner rettighetene sine. Er det ledelsen eller jeg som har rett? Medlem SVAR: Hvis du bare har en bachelor (180 studiepoeng), så er det riktig at du ikke får adjunktlønn. Det er en felles forståelse mellom partene om at PPU ikke regnes med i grunnlaget for lønnsplasseringen. Så derfor er det riktig at du «bare» får lærerlønn. Når det gjelder de to punktene som din enhetsleder fikk fra sitt forbund, så er det ikke korrekt. Som du sier, hvis man har fag som er med i skolens læreplan, så er det tilstrekkelig. Det spiller ingen rolle hvilke fag man underviser i. Du har jo blant annet engelsk og oppfyller derfor kravet om «et fag i skolens læreplan». Så der har du en helt riktig oppfatning av vedlegg seks. Du skal også ha lærerlønn i vikarjobben på barneskolen, for engelsk er jo også der et fag i skolens læreplan. Og som sagt, det spiller ingen rolle om du ikke underviser i akkurat det faget. Og, bare for å ha det sagt, lønnen skal aldri deles opp, så det er ikke slik at du bare skulle fått lærerlønn for undervisningen i engelsk og fagarbeidelønn i andre fag. Du skal ha lærerlønn for hele stillingen så lenge du oppfyller kravet i et fag. Det er en del felles forståelse av tariffavtalen som organisasjonene sentralt (som UF, SL og KS) forvalter, men som ikke passer å ha med i tariffavtalen. Jeg er helt enig med deg i at det burde ligge noe på nettet som forklarte slik felles forståelse, men så langt har ikke det vært aktuelt. Imidlertid får vi flere og flere spørsmål om dette, så jeg ser ikke bort fra at det kan komme! Gunnvor Sen I forrige nummer falt en brøkstrek ut som gjorde at svar på følgende spørsmål ble meningsløst. Både spørsmål og svar trykkes derfor på nytt: Hvilken lønn? Jeg jobber i Oslo-skolen og lurer på hvordan reglene er for vikartimer. Får man betalt ut fra utdannelsen slik som på videregående skole, eller er det andre lønnsbestemmelser på barne- og ungdomsskoler? Er det forskjell mellom Oslo og resten av landet? Lærer Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: Bjørn Henriksen Telefon: Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: medlem.iskolen@fagforbundet.no SVAR: Man får betalt etter utdannelse, uansett skoleslag, det vil si at en lektor får lektorlønn enten han jobber på vgs eller på barneskolen. Forskjellen er at du har høyere undervisningsplikt på barnetrinnet enn på ungdomsskolen og vgs. Dette gjelder for hele landet. Oslo kommune og KS-området har litt forskjellig utregning av vikartimer, der KS blant annet trekker fra feriepenger. Det kan faktisk føre til at man kan få høyere timelønn i Oslo enn utenfor Oslo, selv med bedre årslønn i sistnevnte område. På den annen side får man de tre første ukene i Oslo kun 80 prosent av vikarlønnen, en bestemmelse som ikke finnes i KS-området. Det blir med andre ord et regnestykke! Reglene for betaling av vikartimer: KS: Årslønn x 1400 x 100 Årsramme x 1687,50 x 112 Oslo kommune: Årslønn x 1500 Årsramme x1687,50 Brit Langvik Telefon: Timelønn for tilfeldige vikartimer det vil si vikartimer inntil tre ukers varighet er 80 prosent av dette. NB! Årsrammen (undervisningsplikten) er den samme i Oslo og KS. Begge områder har også samme bestemmelse om at man går over til månedslønn etter en måneds sammenhengende vikartjeneste. Tilsettes man i vikariat som varer lenger enn en måned, får man månedslønn fra begynnelsen. Gunnvor Sen Gro Tove Andersen Telefon: I skolen I skolen

15 Aktørnr: Returadresse: Skolenens landsforb. Boks 8783 Youngst Oslo BEKYMRET MOR: Jeg vil ikke at de skal redusere bemanningen i barnehagene, sier Elisabeth Müller, som er urolig for tilbudet til døtrene Frida (4) og Mathilde (2) og de andre barna som går i Karslstua barnehage på Haugerud. Barnehagestreik i Oslo I bitende vind protesterte fagforeninger og streikende barnehageansatte mot kutt og privatisering av barnehager og andre velferdstjenester i Oslo. Byrådet i Oslo har foreslått å kutte 177 millioner kroner på bydelenes budsjetter for neste år. Det vil særlig ramme barnehagesektoren, frykter LO og fagforeningene i Oslo som mobiliserte til stormønstring foran Rådhuset 5. desember, samtidig som politikerne la siste hånd på budsjettet. Gjorde felles sak LO i Oslo og Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, og Musikernes fellesorganisasjon gjorde felles sak med foreldregruppa for Oslobarnehagene da Oslobudsjettet skulle avgjøres. Jeg vil ikke at de skal redusere bemanningen i barnehagene. Da kan de ikke passe godt nok på barna, sier Elisabeth Müller, som er urolig for tilbudet til døtrene Frida (4) og Mathilde (2) og de andre barna som går i Karslstua barnehage på Haugerud. Tobarnsmoren er ikke alene om å støtte de barnehageansatte som gikk ut i politisk streik fra klokka 14 til 16 samme ettermiddag. Foreldreaksjon En egen foreldreaksjon har samlet inn over 7000 underskrifter som ble overlevert til finansbyråd Kristin Vinje i rådhuset, i protest mot de borgerlige flertallspartienes kuttforslag. Barn, unge og bestemor på anbud. Kollektivtrafikken kan bli neste, advarte LO-leder i Oslo Roy Pedersen som ledet demonstrasjonen mot forslaget til oslobudsjettet. «Gode tjenester til Oslos befolkning» og «Ingen kutt og privatisering», var krav fra streikende barnehageansatte og fagforeninger foran Rådhuset. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE