Styresak 26/2010: Resultat og tiltaksrapport per 03/2010.

Transkript

1 Styresak 26/2010: Resultat og tiltaksrapport per 03/2010. Møtedato: Møtested: Telefon Resultatet og resultatanalysen Resultatet per 03/2010 for viser et akkumulert underskudd på 2,986 mill. kr. Det er en forverring sammenlignet med forrige måned i år da underskuddet var på 2,056 mill. kr. Det er også en forverring sammenlignet med samme måned i 2009 da underskuddet var på 2,698 mill. kr. Resultatkravet 2010 for helseforetaket er et overskudd på 5 mill. kr. (fellesområdet). Totalbudsjettet 2010 er på 1,334 milliarder kroner. Resultatavviket i % av inntekter er på 0,9 og budsjettavviket i % av inntekter er på 1,3. Tabellen under viser resultatet for de fire store resultatområdene: Resultat Resultatkrav Resultat Resultat Resultat (hele 1.000) per 03/2009 per 03/2010 Endring Mo i Rana Mosjøen Sandnessjøen Fellesområde Totalt Resultat Basisrammen 2010 justert av Helse Nord RHF gjennom den somatiske inntektsfordelingsmodellen er redusert med 5 mill. kr. i 2010 (befolkningsnedgang) i tillegg til reduksjonen på 14,4 mill. kr. i 2009 (UNN-labprøver). Til sammen 19,4 mill. kr. ISF-inntektene 2010 er redusert pga. omlegging av finansieringssystemet og nye kostnadsvekter, herunder dagkirurgi og vridning fra kirurgi til medisin (omstillingsprosjektet 2007 i kirurgi og føde er i tillegg stipulert til et årlig tap på om lag 10 mill. kr.). Kostnadsperiodiseringen 2010 er økt med bakgrunn i erfaringene fra de to siste årsoppgjørene. Gjestepasienter og andre kostnader på fellesområdet tildeles en økt kostnad på 1 mill. kr. hver måned i 2010 sammenlignet med Helårseffekten av dette er om lag 12 mill. kr. Budsjettavviket per 03/2010: Inntektene har et negativt avvik på 4,1 mill. kr. (hovedsakelig overbudsjettering ISF) og kostnadene har et negativt avvik på 1,3 mill. kr. (bl.a. underbudsjettering variabellønn). Etterregninger gjestepasientkjøp 2009 er på 1,5 mill. kr. og økte energikostnader 2010 er på 1,2 mill. kr. Pasientreise leverer et svakere resultat i 2010 på 0,9 mill. kr. sammenlignet med Finansresultat og likviditet 2010 er forbedret. Prognose 2010 justeres fra overskudd til balanse. Oppsummert er resultatet per 03/2010 ikke svakere enn resultatet per 03/2009 pga. nevnte endringer som utgjør minst 4,2 mill. kr. per 03/2010 (basisramme og kostnadsperiodisering). Likevel representerer resultatet et avvik mot resultatkravet og det er behov for ytterligere tiltak. Investeringsrammen 2010 er redusert med 15 mill. kr. av Helse Nord RHF pga. svakt resultat 2009, mens tiltaksmidlene 2009 ikke er oppbrukt. Viser til vedlegg 2: Resultat- og tiltaksrapport per 03/2010 Tabellen under viser den forenklede resultatanalysen for de fire store resultatområdene: Sykehusforbruk (DRG-poeng) Årsverksforbruk (faste og variable månedsverk) Resultatanalyse endring per 03/ /2010 endring per 03/ /2010 Mo i Rana -2,3 % -0,5 % Mosjøen 0,8 % -1,0 % Sandnessjøen -8,7 % 2,0 % Fellesområde - -0,1 % Totalt -4,1 % 0,2 % Variable månedsverk per 03/2010: 129 Mosjøen nye årsverk pasientreise per 01/2010: 10 STYREDOKUMENT Side 6 av 54

2 Resultatanalyse Sykehusforbruket per 03/2010 målt i akkumulerte DRG-poeng og sammenlignet med samme måned forrige år er redusert med 4,1 %. Liggedøgn gjennomsnittlig liggetid var i 2009 på 3,7 døgn og per 03/2010 økt til 4,0 døgn. Liggetid øker bl.a. pga. utskrivingsklare pasienter. Dette kostet i 2009 hele 17,1 mill. kr. og er en av hovedutfordringene inn i samhandlingsreformen. Ventetid herunder fristbrudd er spesielt utfordrende innenfor barne- og ungdomspsykiatrien som sliter med både aktivitet og personell. Årsverksforbruket per 03/2010 målt i akkumulerte faste og variable månedsverk og sammenlignet med samme måned forrige år har økt med 0,2 % tross mindre pasientaktivitet. Variabellønn innleie, vikarer og overtid utgjorde i 2009 hele 78,6 mill. kr. og per 03/2010 nådd et nivå på 16,7 mill. kr. Hvis det tas noen grep bare på dette området, skal det være mulig å bringe helseforetaket og resultatområdene i balanse. Sykefravær er et viktig fokusområde i tiltaksplanen som krever at ledere følger opp de vedtatte prosedyrene. Nettokostnad fravær i 2009 var på hele 23,3 mill. kr. (brutto 51,7). Høgt årsverksforbruk har liten sammenheng med høgt sykefravær. Ledelses- og styringsutfordringen 2010 (økonomistyring = aktivitetsstyring + personellstyring) er med andre ord fortsatt den samme. God kostnadskontroll er hovedverktøyet. Ledergruppen i helseforetaket gjorde følgende vedtak 26.03: Månedsverksforbruket er for høgt. Brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtid vil ikke bli tolerert og det er linjeledelsens ansvar at dette ikke skjer av hensyn til HMS, kvalitet og økonomi. Utfordringsbildet 2010 er stikkordsmessig samhandlingsreform, fødselsutredning, lokalsykehusstrategi, båtambulanse, rehabilitering og rusenhet samt askesky. Viser til vedlegg 1: Tiltaksplan per 03/2010 Sammenligningsrapportene Siste sammenligningsrapport fra Helse Nord RHF er per 2. tertial/2009: Sammenligningsrapporten per 2. terial/2009 utarbeidet av Helse Nord RHF for lokalsykehusene og somatikken viser høgest kostnadseffektivitet (kostnad per DRG) og arbeidsproduktivitet (DRG per årsverk) i : Totalt Andel Andel Kons per Kons per DRG-indeks DRG-indeks DRG-indeks Kostn per DRG per Sykehusenhet Liggetid dagopph dagkiropph DRG årsverk heldøgn dagopph dagkirurgi DRG årsv HAMMERFEST 3,8 0,04 0,14 2,8 35,3 0,76 0,18 0, ,2 HARSTAD 3,7 0,14 0,22 5,5 74,0 0,87 0,11 0, ,6 KIRKENES 4,4 0,17 0,20 5,3 62,9 0,85 0,11 0, ,8 LOFOTEN 5,1 0,25 0,15 4,4 64,5 0,75 0,11 0, ,7 MOSJØEN 3,8 0,20 0,39 8,8 112,2 0,70 0,14 0, ,6 NARVIK 4,3 0,04 0,22 3,9 44,6 0,82 0,20 0, ,0 RANA 4,8 0,15 0,24 4,7 73,6 1,07 0,11 0, ,0 SANDNESSJØEN 4,0 0,14 0,20 4,6 70,4 0,88 0,10 0, ,4 VESTERÅLEN 5,1 0,22 0,18 3,6 54,9 0,89 0,10 0, ,0 Totalt 4,3 0,15 0,21 4,6 63,0 0,85 0,11 0, ,6 Vi avventer nå sammenligningsrapporten for hele Disse rapportene er et viktig analyseunderlag ned på avdelingsnivå i tiltaksarbeidet. I tillegg avdekker disse rapportene store forskjeller i ressursbruk i Helse Nord. Helse Nord RHF: Styresak 101/2009 Innspill Statsbudsjettet 2011 Helse Nord har mange små lokalsykehus med krav om flere parallelle beredskapsordninger. Mange slike parallelle tilbud fordelt på en relativt liten befolkning og mange produksjonsenheter (sykehus) medfører høye faste kostnader og dermed høye gjennomsnittskostnader. Riksrevisjonens rapport viser at det er store forskjeller i antall fagårsverk innen psykisk helsevern for voksne. Mo i Rana skiller seg ut ved å ha lavest antall årsverk i hele landet pr innbyggere. De har samtidig god spesialistdekning. Det er et ønske å styrke tilbudet med stillinger i. STYREDOKUMENT Side 7 av 54

3 VEDTAKSFORSLAG: Styret i konstaterer at underskuddet i periode 03/2010 er økende og etterlyser effektene av vedtatt tiltaksplan spesielt med hensyn til årsverksforbruket. Jan Erik Furunes Foretaksdirektør Saksbehandlere: Foretaksledelsen, økonomisjefen og personalsjefen. Vedlegg STYREDOKUMENT Side 8 av 54

4 VEDLEGG 1 HELGELANDSSYKEHUSET HF TILTAKSPLAN MARS 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF STYREDOKUMENT Side 9 av 54

5 : Tiltaksplan per 03/2010 Personellstyring Årsverksforbruk Organisering Produktivitet Overtid/Vikar/Innleie Sykefravær HMS/kvalitet Ledelse Målsetting Lederkrav Fokusområder Økonomistyring Kostnadskontroll Avvik og tiltak Hva Hvor Hvorfor Hvordan Hvem Aktivitetsstyring Sykehusforbruk Innskriving Prioritering PHT Utskriving Døgn/Dag/Poliklinikk Liggetid Tiltaksstrategi Økonomisk balanse/overskudd gir oss handlefrihet til å kunne investere i bygg, utstyr, ansatte og pasienttilbud. Økonomistyring og fagutvikling må derfor ha like stort fokus fra alle ledere. Sengetallsreduksjonen har vært på 47 (MIR: 16 + MS: 14 + SS: 17) kombinert med omorganisering og aktivitetsstyring (MIR: helsepark + MS: sammenslåtte avdelinger + SS: felles sengepost). Tiltakseffekten og kostnadsreduksjonen har vært for svak spesielt hva angår personellstyring. Tiltaksplan (hele og helårseffekt) DOKUMENTDATO Tiltaksbetegnelse Målbeskrivelse Mål og resultatansvar Konsekvenser Status Hoved delansvar Økonomieffekt Start sluttdato Årsverkseffekt Virksomhetsstyring Virksomhetsanalyser Virksomhetsanalyser: Produsert av: Fargeforklaring: Resultatanalyser (måned) * HF - Gjennomført/drift Nøkkeltall (år) * HF - Iverksatt Sammenligningsrapporter RHF - Forsinket Mulighetsstudierapport RHF Tiltaksperiodisering (ØBAK) Styringsindikatorer Styringsindikatorer: Definert av: 1. Økonomi: Resultatkrav ( ) * HF/RHF 2. Økonomi: Tiltakseffekt (= 100 %) RHF 3. Personell: Sykefravær (< 7,5 %) * HF 4. Aktivitet: Utskrivingsklare (= 0) * HF 5. Fag: Epikrisetid (> 80 %) * HF 6. Fag: Operasjonstrykninger (< 5 %) * HF/RHF 7. Fag: Ventetidsgjennomsnitt (- 10 %) RHF Individuell plan (50 %) og færre tilsynsavvik RHF Avvik og tiltak Ledere med negative avvik skal iverksette tiltak. Avvik og tiltak skal rapporteres til overordnet leder og avdelingsdirektør med kopi til økonomisjefen. Avdelingsdirektørene er ansvarlige for kontinuerlige driftsmøter med fokus på avvik og tiltak. Støtte: Avviksskjema Fellesfokus Fullmaktstruktur Fullmaktstrukturen for ledere/resultatansvarlige må gjennomgås PMK/JIP/IJK TAL/TE Styrevedtak for å sikre at HF ikke blir påført ekstrakostnader Organisasjonsstruktur Organisasjonsstrukturen må gjennomgås for å vurdere færre PMK/JIP/IJK TAL/TE Styrevedtak ledere/avdelinger Organisasjonskultur Organisasjonskulturen må dreies med krav om større PMK/JIP/IJK TAL/TE Styrevedtak fleksibilitet blant ansatte på tvers av avdelingsgrenser Lederopplæring Lederopplæringen må dreies slik at det understøtter PMK/JIP/IJK TAL/TE Styrevedtak tiltaksarbeidet, for eksempel sykefraværsarbeidet Sykefravær Sykefravær må fortsatt fokuseres blant alle ledere og tillitsvalgte PMK/JIP/IJK TAL/TE Styrevedtak (jfr. IA-avtalen, GodVakt-tilsynet og vikarbankordning) Innkjøpstopp Ingen uten helt nødvendige innkjøp, herunder kurs og reiser, PMK/JIP/IJK TAL/TE Styrevedtak på resultatområder som ikke er i økonomisk balanse (jfr. video) Stillingsstopp Ingen uten helt nødvendige ansettelser, både somatikk og PMK/JIP/IJK FAM/RE/TE Styrevedtak psykiatri, på resultatområder som ikke er i økonomisk balanse Innleiestopp Ingen uten helt nødvendige innleie, vikarbruk og overtid på PMK/JIP/IJK FAM/RE/TE Styrevedtak res-ultatområder som ikke er i økonomisk balanse (jfr. Finnmark) Investeringsstopp Ingen uten helt nødvendige investeringer på resultatområder PMK/JIP/IJK FAM/JEF Styrevedtak som ikke er i økonomisk balanse (jfr. røntgeninvesteringer) ENØK ENØK-tiltak som identifiseres som lønnsomme forsøkes PMK/JIP/IJK Styrevedtak innarbeidet i budsjett Ferieavvikling Ferieavvikling evalueres og planlegges med mål om minimale kostnader RE/FAM PMK/JIP/IJK ,0 Pasientstrøm (se Gjestepasienter) Pasientstyring, ambulering, tiltak mot pasient/labprøvelekkasje, felles inntaksrutiner/kontor og nettinformasjon videreføres FAM/RE PMK/JIP/IJK ,0 Annet Stemplingsur/avspaseringsordninger, innkjøpsavtaler og annonse/rekrutteringskostnader vurderes TAL/TE/RE PMK/JIP/IJK Sum ,0 STYREDOKUMENT Side 10 av 54

6 Mo i Rana Omstillingstiltak Sengetallsreduksjon 16, Helsepark, dagkirurgienhet, dagbehandlingsenhet, dokumentsenter og vikarbank PMK FAM/RE (4.000) (10,0) Bemanning Bemanning justeres etter gjennomførte omstillingstiltak (se over) PMK FAM/RE ,0 Ekspedisjon Ekspedisjon felles og nye betalingsordninger etableres i inngangspartiet PMK FAM/RE ,0 Lokaler Lokaler moderniseres og for eksempel hørselsentralen og andre flyttes til mer egnede lokaler PMK FAM/RE ,0 Kreftpasienter Kreftpasienter i form av lindrende enhet vurderes for å gi et bedre tilbud PMK FAM/RE ,0 Sum ,0 Mosjøen Omstillingstiltak Sengetallsreduksjon 4, FAM/intensiv, fødestue, skrivetjeneste og beredskapsløsninger JIP FAM/RE (6.770) (14,6) Ombyggingsprosjekt Ombyggingsprosjekt gjennomføres for å optimalisere økonomi, aktivitet og personell dvs. drift og organisasjon JIP FAM/RE ,2 Vikarbank Vikarbank etableres for å ta ned variabellønn i form av innleie, vikarer og overtid JIP FAM/RE ,0 Kuttliste Kuttliste verifiseres og prioriteres slik at tiltakene kan gjennomføres med umiddelbare effekter JIP FAM/RE ,0 Sum ,2 Sandnessjøen Omstillingstiltak Sengetallsreduksjon 17, akuttpoliklinikk, akuttmottak, akuttavdeling, bakvakt, vikarbank, FMR, ØNH og felles sengepost IJK FAM/RE (2.000) (5,0) Bemanning Bemanning justeres etter gjennomførte omstillingstiltak (se over spesielt mht. veggfasade/sengepost/vaktordninger) IJK FAM/RE ,0 Poliklinikkenhet Poliklinikkenhet felles etableres med fleksibel bruk av personell mellom poliklinikk og sengepost IJK FAM/RE ,0 Rehabilitering Rehabilitering, herunder Sømna, gjennomgås med mål om kommunesamarbeid og kostnadsreduksjoner IJK FAM/RE Kreftpasienter Kreftpasienter i form av lindrende enhet vurderes for å gi et bedre tilbud IJK FAM/RE ,0 Sum ,0 Fellesområde Gjestepasienter Somatikk, psykiatri og rus FAM/RE PMK/JIP/IJK Underfinansiert (se Pasientstrøm) Rusenhetsprosjekt og vurderingsenheter Behandlingsmidler Lokale (jfr. investeringsplan og avtalelojalitet) IJK FAM Underfinansiert Ambulanser Ambulansehelikopter BRS (600) og bilturnus SS (600) m.m IJK JIP/FAM Balansekrav Båtambulanseprosjekt og fellesprosjekt pasientreiser Pasientreiser Samarbeid AMB/AMK/AMIS/PHT og opplæring NISSY m.m. JIP IJK/FAM Balansekrav Båtambulanseprosjekt og fellesprosjekt ambulanser Fødestue Husleieavtale (200) og feriestenging (200) IJK RE Balansekrav Høykostnadsmedisin/ Finansieringsverifikasjon TAL FAM/IJK Overskuddskrav Raskere tilbake Sum 0 0,0 Totalt Ikke gjennomførte tiltak ( =6.900) pluss nye tiltak 2010 (8.700) = ,2 Krisepakkemidler (hele 1.000) Kostnad Aktivering Utgiftsføring Drift Start Slutt Effekt Prosjektnr. Påløpt Mo i Rana: Helsepark April-09 Oktober I Mo i Rana: Søsterhjem Juni-09 Desember I Mo i Rana: Pasientventerom Mai-09 Desember I Mo i Rana: ENØK April-09 August I Mosjøen: Akuttmottak Juni-09 Desember I Mosjøen: Pasientventerom Mai-09 Juli I Mosjøen: ENØK Juni-09 September I Sandnessjøen: Veggfasade Mai-09 Oktober I Sandnessjøen: Pasientventerom Mai-09 Desember I Sandnessjøen: ENØK (ENOVA) Juni-09 September I Sum Omstillingsmidler (hele 1.000) Sandnessjøen: Akuttmottak Januar-09 Mai I Sandnessjøen: Sengepost April-09 Juni I Mosjøen: Akuttmottak Juni-09 Desember I Mo i Rana: Sum Samhandlingsmidler (hele 1.000) Mo i Rana: Helsepark (HOD-pilot) Mai I Mo i Rana: Rusutdanning Mars-10 Desember Mosjøen: Ambulant team Mars-10 Desember Sandnessjøen: Rehabilitering Mars-10 Desember Sum Totalt Reservemidler (hele 1.000) Balanse G-fond U-fond F-fond G: Gave U: Utdanning F: Forskning Mo i Rana Mosjøen Sandnessjøen Totalt I: Kostnadsført og inntektsført K: Kostnadsført STYREDOKUMENT Side 11 av 54

7 Oppsummering: Resultat- og tiltaksrapport per 03/2010 Resultatutvikling Basisrammen 2010 gjennom den somatiske inntektsfordelingsmodellen i Helse Nord RHF er redusert med 5 mill. kr. i tillegg til reduksjon 14,4 mill. kr. i ISF-inntektene 2010 er redusert pga. omlegging av finansieringssystemet og nye kostnadsvekter. Resultatkravet i 2010 for er et overskudd på 5 mill. kr. Driftsresultatet i 2010 er lik regnskapsresultatet (ingen ekstraordinære kostnader som åpningsbalanseavskrivinger og pensjonskostnader som har vært unntatt fra resultatkravet ). Totalbudsjettet i 2010 er på 1,334 milliarder kroner. Driftsresultatet per 03/2010 viser et akkumulert underskudd på 2,986 mill. kr. Det er en forverring sammenlignet med samme måned forrige år da underskuddet akkumulert var på 2,695 mill. kr. Budsjettavviket per 03/2010 viser et akkumulert negativt avvik med 4,235 mill. kr. Det er en forverring sammenlignet med samme måned forrige år da avviket var negativt med 3,879 mill. kr. Regnskapsresultatet hittil i 2010 er for mars verre enn mars i 2009, MEN kostnadsperiodiseringen 2010 er økt med bakgrunn i erfaringene fra de to siste årsoppgjørene. Gjestepasienter (0,7 mill. kr.) og andre kostnader (0,3 mill. kr.) på fellesområdet tildeles en økt kostnad på 1 mill kr. hver måned 2010 sammenlignet med Helårseffekten av dette er om lag 12. mill. kr. I sum betyr dette at resultatet per 03/2010 i realiteten ikke er svakere enn resultatet per 03/2009 pga. basisramme, ISF-inntekter og kostnadsperiodisering. Likevel representerer resultatet et avvik mot resultatkravet og det er behov for ytterligere tiltak Resultat akkumulert (hele 1.000) Styringsindikator 1 av 5 Økonomi - resultatkrav: STYREDOKUMENT Side 12 av 54

8 1 400 Personell - faste og variable stillinger (årsverksforbruk) Faste stillinger : Aktivitet - DRG-poeng heldøgn/dag (sykehusforbruk) Resultatvurdering Her følger en kortfattet resultatvurdering (hva-hvor-hvorfor-hvordan-hvem) med utgangspunkt i akkumulerte tall (økonomi-personell-aktivitet) og med fokus på de største utfordringene (se resultatkommentarer bak i rapporten, vedlegg A med resultatvurderinger og vedlegg B med resultatanalyser bakerst i rapporten): Tabell 1: Kontodimensjon (HVA er avvikene) Budsjett- Endring Kontodimensjon (HVA er avvikene) avvik Resultatvurdering per 03/2010 (se tabell 3) Driftsinntekter -4,090 6 % Lav aktivitet ISF egne pasienter -5,056 9% Lav produksjon i forhold til budsjett og fjoråret Polikliniske inntekter -0,537 6% Driftskostnader 1,268 6,3 % Kjøp av offentlige helsetjenester -2,987 9% Gjestepasienter, ISF-poliklinikk Kjøp av private helsetjenester -2,243 63% Gjestepasienter, spesielt rus. Andre driftskostnader -5, % Pasienttransport, Strøm og annen energi. Resultat -2, % Tabell 1 (hele 1.000) Tabell 2: Stedsdimensjon (HVOR er avvikene) Driftsresultat Resultatkrav Driftsresultat Driftsresultat Resultatendring Stedsdimensjon (HVOR er avvikene) Per 03/2009 Per 03/2010 Per 03/ Mo i Rana ,578 2,118 4,696 Mosjøen -2, , ,679 Sandnessjøen -9, ,354 0,388 Fellesområde -8, ,271-1,779-6,050 Resultat -19, ,698-2,986-0,288 Tabell 2 (hele 1.000) Inntektsavviket er negativt og skyldes lav aktivitet, spesielt i januar og februar på egen produksjon som har gitt lav ISF-inntekt. Kostnadsavviket er negativt. De negative kostnadsavvikene er i hovedsak kjøp av gjestepasienter pga økte prognoser og noe etterslep fra 2009, samt andre driftskostnader, spesielt strøm og annen energi. På lønnsområdet er det overforbruk på vikarer og overtid, mens det er under budsjett på fast lønn. Aktiviteten har etter en dårlig januar og februar forbedret seg i mars, spesielt heldøgns pasienter. Personellutviklingen er tilfredsstillende, men økende siste måned. Prognosen opprettholdes i tråd med resultatkravet på 5 mill.kr, men på grunn av økte gjestepasientkostnader er et resultat i balanse mer sannsynlig. Tiltaksgjennomføringen er veldig viktig og må ha stort fokus for å ha øke aktiviteten og redusere kostnadene. Likviditeten er tilfredsstillende og har forbedret seg hittil i år. Investeringsrammen er for 2010 på 59,500 mill.kr og hittil forbrukt med 3,090 mill.kr. Resultatet for mars er negativt, og gir et underskudd hittil i år på 2,986 mill.kr. Underskuddet skyldes i hovedsak lave isf-inntekter på egen produksjon, høye gjestepasient kostnader, samt store kostnader på strøm og annen energi. STYREDOKUMENT Side 13 av 54

9 Økonomi Resultat Resultat for mars måned viser et underskudd på 0,930 mill.kr. Resultatet hittil i år er urovekkende med et negativt resultat på 2,986 mill.kr. Se tabell 3. I forhold til mars i fjor er resultatet en forverring på 0,291 mill.kr. Det negative resultatet skyldes lav produksjon i januar og februar, noe som har gitt lave ISF-inntekter og polikliniske inntekter. For mars måned er aktiviteten forbedret seg betraktelig. Dette gjelder spesielt heldøgnsbehandling. Dagkirurgi er fremdeles noe lav og poliklinikk er lik Gjestepasientkostnadene på somatikk og rusområdet for 2009 økte veldig mye i desember (og januar 2010) måned, noe som har gitt økte prognoser på kostnadene på disse områdene for I tillegg er det kostnadsført i år 0,846 mill.kr som gjelder gjestepasientkostnader for 2009 og 0,630 mill.kr som gjelder psykiatri for Pasientransport kostnadene er høye og 0,398 mill.kr over budsjett. Det er også vært spesielt høye kostnader på strøm og fjernvarme pga en kald vinter med høye priser på energi. Resultatet på de ulike avdelingene ved Helgelandssykehuset spriker veldig. Mo i Rana har et stort positivt resultat. De har greid å holde kostnadene nede, uten at det har gått utover inntektene. Mosjøen har et negativt resultat som skyldes høye kostnader på lønnsområdet og andre driftskostnader. De har blant annet store rekrutteringskostnader. Sandnessjøen har et stort underskudd som skyldes spesielt lave ISFinntekter for januar og februar og høye andre driftskostnader. Når det gjelder månedsresultatet for Sandnessjøen i mars, så skulle dette ha vært 1,1 mill.kr bedre da det ble inntektsført tilsvarende for mye ISF-inntekt i februar. Fellesområdet har et stort underskudd som skyldes høye gjestepasientkostnader, samt pasienttransportkostnader der denne kostnaden har økt med 1,5 mill.kr. Der er også et overforbruk på ambulanseområdet men med en positiv tendens i mars. Tabell 3: Regnskap per måned 2009 (Inntekter i minus og kostnader i pluss. Minus resultat er overskudd, mens pluss resultat er underskudd) 2010 RESULTAT 2010 Jan Feb Mars Resultat hittil Basisramme ISF egne pasienter ISF somatisk poliklinisk aktivitet ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler UTENFOR sykehus Gjestepasienter Polikliniske inntekter Øremerkede tilskudd psykisk helsevern Øremerket tilskudd "Raskere tilbake" Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av offentlige helsetjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft - del av kto Lønn til fast ansatte Vikarer Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Finansresultat Ordinært resultat Ekstraord inntekter Ekstraord kostnader Skattekostnad (Års)resultat STYREDOKUMENT Side 14 av 54

10 Det er budsjettert med et overskudd på 0,413 mill.kr i mars. Dette innebærer et negativt budsjettavvik med ca. 1,343 mill. kr for mars måned. Se tabell 4. Tabell 4: Resultatrapport kontodimensjon (HVA er avvikene) Mars Akkumulert per Mars Akkumulert per Mars Resultatrapportering Resultat Budsjett Avvik i kr Avvik i % Resultat Budsjett Avvik i kr Avvik i % Endring ift 2009 Endring i % Basisramme % % % ISF egne pasienter % % % ISF somatisk poliklinisk aktivitet % % % ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler UTENFOR sykehus % % % Gjestepasientinntekter % % % Polikliniske inntekter % % % Øremerket tilskudd psykisk helsevern % % 0 0 % Øremerket tilskudd "Raskere tilbake" % % % Andre øremerkede tilskudd % % % Andre driftsinntekter % % % Sum driftsinntekter % % % Kjøp av offentlige helsetjenester % % % Kjøp av private helsetjenester % % % Varekostnader knyttet til aktivitet % % % Innleid arbeidskraft % % % Lønn til fast ansatte % % % Vikarer % % % Overtid og ekstrahjelp % % % Pensjon inkl arbeidsgiveravgift % % % Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft % % % Annen lønnskostnad % % % Avskrivninger % % % Nedskrivninger % % 0 0 % Andre driftskostnader % % % Sum driftskostnader % % ,3 % Driftsresultat % % % Finansinntekter % % % Finanskostnader % % % Finansresultat % % % Ordinært resultat % % % Resultatmessig er det en forverring fra forrige år med 0,291 mill.kr. Tallene er imidlertid ikke direkte sammenlignbare mellom årene pga. for eksempel økt basisramme og endring i føring av polikliniske inntekter. Oppsummert skyldes avviket mot budsjett per mars Lav ISF-inntekter fra egen produksjon spesielt i januar og februar (I Sandnessjøen er inntektene for høyt budsjettert) Kjøp av helsetjenester fra andre regioner. Høyere gjestepasientkostnader og -inntekter enn budsjett. Merforbruk av elektrisk kraft og annen energi. Skyldes en kald vinter med høye priser. De største endringene på kostnadssiden fra mars i fjor til mars i år har følgende hovedposter: Kjøp av offentlige helsetjenester har økt med 2,195 mill.kr eller 9 % Kjøp av private helsetjenester har økt med 4,151 mill.kr eller 63 % Overtid og ekstrahjelp har økt med 0,708 mill.kr eller ca 14% Andre driftskostnader som har økt med 10,400 mill.kr eller ca 19%. Denne må sees i sammenheng med bruk av sysselsettingspakken som også blir inntektsført i henhold til kostnadene. I tillegg har kostnadene på strøm og energi været ekstra store i år. De totale driftskostnadene i forhold til samme periode i fjor er ca 20,289 mill.kr høyere eller ca 6,3 %. Økning i de totale inntektene fra samme periode i fjor viser en økning på ca 18,881 mill.kr eller 6,0 %. STYREDOKUMENT Side 15 av 54

11 Funksjonsregnskap Tabell 5: Funksjonsregnskapet Brutto driftskostnader per funksjonsområde - akkumulert pr Andel av totale driftskostnader Funksjon R denne mnd JB denne mnd R hittil i fjor R hittil i år JB hittil i år Avvik hittil i år Vekst hittil i fjor - hittil i år JB 2010 R hittil i fjor R hittil i år JB hittil i år JB 2010 Sum Somatikk ,2 % ,4 % 69,0 % 68,4 % 68,9 % Sum Psykisk helse (4 738) 2,8 % ,1 % 11,7 % 13,2 % 13,1 % Sum Rusomsorg ,8 % ,7 % 1,2 % 1,1 % 1,2 % Sum Prehospitale tjenester ,3 % ,3 % 16,1 % 15,8 % 16,2 % Sum Personal ,4 % ,5 % 1,9 % 1,5 % 0,7 % Sum driftskostnader ,3 % ,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Netto finans (1 123) -69,0 % Feilkonto (0) - (0) (0) - (0) -90,1 % - Sum driftsinntekter ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ,9 % ( ) R = regnskap JB = justert budsjett Sum Somatikk: Kostnadene for Somatikk har et overforbruk i forhold til budsjett hittil i år med 3,152 mill.kr. Sum Psykisk helse: Har et positivt avvik med 4,738 mill kr hittil i år. Dette gjelder både VOP og BUP. Det positive avviket skyldes i hovedsak lave kostnader, og spesielt lønnskostnader. Sum Rusomsorg: Kjøp av behandlingsplasser. Har et negativt avvik hittil i år med 0,269 mill.kr. Dette er i samsvar med høyere prognose enn budsjett. Dette pga. stor økning i kostnadene på slutten av Sum Prehospitale tjenester: Har hittil i år 1,148 mill.kr. i negativt avvik i forholdt til funksjonsbudsjett. Det negative avviket skyldes ambulanseområdet og pasientransport som har et overforbruk. Sum Personal: Personal har et stort negativt avvik hittil i år på 1,438 mil.kr mot funksjonsbudsjett. Driftsinntekter Basisrammen, består for det meste av driftstilskuddet fra Helse Nord RHF, og er periodisert på 12 måneder. Periodiseringen er basert på månedlig variasjon i DRG-produserende aktivitet og poliklinisk aktivitet og justert i forhold til resterende inntekter og totale kostnader. Inntektene fra driftstilskuddet regnskapsføres i henhold til budsjett som er på totalt 957,927 mill.kr for Avviksprognose for basisramme er 0. ISF- egne pasienter(art 3200, 3201, 3205 og 3206) har et negativt avvik mot budsjett på 5,056 mill.kr hittil i år. For ISF-inntekt egenproduksjon er det et negativt avvik på 6,223 mill.kr. hittil i år. Dette oppveies av ISF-inntekt på kjøp fra andre regioner, som skyldes økte gjestepasientkostnader. En lav ISFinntekt skyldes lav aktivitet og endringer i plan og produksjonen. Når det gjelder ISF-inntekter for Sandnessjøen i mars, så skulle dette ha vært 1,1 mill.kr høyere da det ble inntektsført tilsvarende for mye ISF-inntekt i februar. Dette pga. problemer med å få ut korrekte aktivitetsrapporter. Heldøgnsaktivteten har vær høy. Selv med en reduksjon i Sandnessjøen på hele 17 senger fra i fjor. Dagkirurgi er lav på alle sykehusenhetene. ISF-somatisk poliklinisk aktivitet (art 3203 og 3204) Per mars er det et positivt budsjettavvik på 0,956 mill.kr. Poliklinikk aktiviteten er lik ISF av biologiske legemidler utenfor sykehus (art 3202) Per mars er det foretatt ISF inntektsføring på kr 2,149 mill.kr i henholdt til 40% av kostnaden. STYREDOKUMENT Side 16 av 54

12 Driftskostnader Kjøp av helsetjenester Kjøp av offentlige helsetjenester hittil i år viser et negativt avvik på kr 2,987 mill.kr, Dette er i samsvar med en prognose som er høyere enn budsjettet. I tillegg er det kostnadsført i år 0,846 mill.kr som gjelder gjestepasientkostnader og 0,630 mill.kr på psykiatri for I posten Kjøp av helsetjenester inngår estimatet på gjestepasientkostnader som er regnskapsført i henhold til en prognose på Gjestepasientkostnadene økte veldig mye i desember (og januar 2010) måned, noe som har gitt økte prognoser på kostnadene på disse områdene for Sammenslåingen av polikliniske og somatiske drg. poeng, gjør det vanskelig å beregne en korrekt prognose for Kjøp av private helsetjenester viser et negativt avvik på 2,243 som i hovedsak skyldes økt prognose på kjøp av Rus behandling. Mulighetene for redusere kostnadene på disse område er begrenset da det er en rettighetsstyrt ordning. Varekostnadene knyttet til aktivitet hittil i år er i henhold til budsjett. Innleid arbeidskraft fra firma viser et negativt avvik med 0,383 mill.kr. Det negative avviket skyldes i hovedsak innleie av leger (avvik 0,432 mill.kr). Sammenlignet med samme periode forrige år er imidlertid de akkumulerte kostnadene for innleie 1,086 mill.kr lavere. Lønn til fast ansatte har hittil i år et positivt avvik med 8,103 mill.kr mot budsjett. Lav fast lønn må sees i sammenheng med økte kostnader på innleie, vikarer, overtid og ekstrahjelp. Vikarer viser per mars et negativt avvik med 2,170 mill.kr. Overtid og ekstrahjelp har et negativt avvik med 1,600 mill.kr hittil i år. Andre driftskostnader som består av alle øvrige driftskostnader viser et negativt budsjettavvik på ca. 5,323 mill.kr. De områdene som har overforbruk i mars er pasienttransport, elektrisk kraft og annen energi. Differansen på elektrisk kraft skyldes også at kostnaden er periodisert over 12 måneder og ikke med økte kostnader på vinteren. Finansposter Finansielle poster viser et positivt budsjettavvik hittil i år med 1,123 mill.kr. som er en effekt av lav rente og forbedret likviditet. Prognose Prognosen er i henhold til budsjett og resultatkrav fra Helse Nord RHF på 5 mill.kr i overskudd, men på grunn av økte gjestepasientkostnader, vil et resultat i balanse være mer sannsynlig. Etter en resultatmessig dårlig vinter, vil det å opprettholde prognosen kreve stort fokus og tiltak på å holde en økt aktivitet og redusere enkelte kostnader. STYREDOKUMENT Side 17 av 54

13 Sysselsettingspakke Sysselsettingspakken er per mars brukt ca 73% av tildelt budsjett og investering. Noen av disse prosjektene måtte ut på anbud og blir ikke ferdigstilt før uti Ubrukte midler er lagt inn i budsjettet for 2010 og blir inntektsført i henhold til forbruk. Det er for i mars inntektsført 2,885 mill.kr. For omstillingspakken er ca 74% brukt i Resterende er overført Helgeland Sysselsettingspakke Prosjekt Navn Regnskap siste periode Regnskap hittil i år Inntektsført 2009 Totalt forbrukt av prosjekt Totalbudsjett Overført 2010 Rest av prosjekt Brukt av tot bud % Sysselsettingspakke ENØK MiR % Alt Sysselsettingspakke ENØK Msj % Ferdigstilles Sysselsettingspakke ENØK Ssj % Ferdigstilles Sysselsettingspakke Pasientventesone MiR % Ferdigstilles Sysselsettingspakke Pasientventesone Msj % Ferdigstilles Sysselsettingspakke Pasientventesone Ssj % Ferdigstilles Sysselsettingspakke Helsepark MiR % Ferdigstilles Sysselsettingspakke Pasienthotell MiR % Ferdigstilles Sysselsettingspakke Vegg Ssj % Alt Investeringsmidler: Regnskap per Sum % Sysselsettingspakke Akuttmottak Msj % Ferdigstilles 2010 Sum % Forventes ferdig Helgeland Omstillingspakke Regnskap siste Totalt forbrukt av Brukt av tot Prosjekt Navn periode Regnskap hittil i år Inntektsført 2009 prosjekt Totalbudsjett Overført 2010 Rest av prosjekt bud % Forventes brukt Akuttmottak Ssj % Ferdig Felles sengepost % Ferdigstilles 2010 Ssj Sammenslåing Fam/intensiv Msj % Ferdigstilles Pilotsyskehus % Sum 1 0 Likviditet og investeringer Likviditeten er så langt tilfredsstillende og forbedret. med 18,941 mill.kr hittil i år. Ved utgangen av mars er det brukt 117 mill.kr. Forbrukt trekkramme pr var 136,503 mill.kr. Trekkrammen er på 250 mill.kr. Likviditet 2010 Budsjett Regnskap Limit kassakreditt Regnskap Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des STYREDOKUMENT Side 18 av 54

14 Investeringsrammen for 2010 er på 59, 5 mill kr. Ca 5 % er forbrukt per mars. Investeringer 10 Investeringer Ramme overført 10 Ramme 10 jan feb mar Investert hittil 10 Forbruk av ramme IKT utstyr 0 #DIV/0! Medisinteknisk utstyr % Annet 0 0 % Utstyr/ombygging % EK KLP 0 0 % SUM øvrig ramme % Prosjekter: 0 Psykiatri mosjøen 0 #DIV/0! Psykiatri SSJ 0 #DIV/0! Psykiatri Brønnøy 0 #DIV/0! Samarbeidsprosjekt Helsebygg - Mo 0 0 % Rusenhet % Psykiatri utbygging Mo i Rana 0 0 % Trombolyse 0 #DIV/0! Fam 0 #DIV/0! Nødmeldetjenesten 0 #DIV/0! Ambulanser % Sammenslåing FAM/intensiv msj % Sammenslåin sengepost SSJ % Omstillingsmidler % Omstillingsmidler akuttmottak % Helikopterlandingsplass #DIV/0! Pandemi 0 0 % Sysselsettingspakke % SUM total % Personell Det har vært en økning i månedsverkforbruket på 7 for perioden jan - mars 2010 i forhold til jan - mars Gj.sn. månedsverkforbruk i perioden jan mars 2010 var på mot i samme perioden i Endringen pr. enhet: Mo i Rana reduksjon på 3 - tilsvarer 0,6 % Mosjøen + 2 mnd.verk, 0,6% Forbrukstallene for Mosjøen inkluderer økningen på avd. for Pasientreiser, som i perioden har økt med 10,25 månedsverk - (overflytting fra NAV til Helgelandssykehuset) Sandnessjøen + 12 mnd.verk, 3,2 % - økning innenfor akutt og gyn/føde Akutt: - overflytting fra AMK(under ambulanse) 5,6 mnd.verk - nytilsatt ved mottakelsen 1 mnd.verk - svangerskapsperm-effekt: 2,8 mnd.verk Gyn/føde: + 3 pga svangerskapsperm og ekstra forbruk pga personalsak Ambulanse - 3 mnd.verk, - 2,5% Tabell D: Avviksanalyse faste og variable stillinger (HVORFOR oppstår avvikene) Mo i Rana Mosjøen Sandnessjøen Ambulanse Totalt Periode Per Per Per Per Per Per Per Per Per Per Per Per Gjennomsnitt STYREDOKUMENT Side 19 av 54

15 Sykefravær Det er feil i systemet for beregning av sykefraværet og vi har derfor ingen gode data på dette og noen kommentarer. Aktivitet Somatikk Akkumulert aktivitetsutvikling kommenteres i forhold til utvikling i fjor. Plantallene for somatisk virksomhet er foreløpig ikke periodisert. Data inkl. gjestepasienter (andre RHF er / utlandet): Det vises til tabeller. Fortsatt er ikke plantallene somatikk periodisert, slik at aktiviteten kan bare kommenteres ift aktivitet. Aktivitetsdata for de enkelte sykehusavdelingene foreligger heller ikke. Akkumulert pr mars er det nå en økning i antall heldøgnsopphold ved alle enhetene, til sammen 4,6%, som er høyere enn totalt planlagt, størst økning i Sandnessjøen. Økningen i Sandnessjøen representerer en produktivitetsøkning siden sengetallet er redusert siden mars Antall opphold dagkirurgi/cyt.kurer og polikliniske konsultasjoner er lavere enn 2009 og for dagkir/cyt.kurer er avviket omtrent uforandret både mht. antall konsultasjoner og DRG-poeng fra forrige mnd. Avviket for antall polikliniske konsultasjoner er halvert fra forrige mnd. Avviket i antall DRG-poeng ift er redusert fra - 9,7% til -3,3%, noe som er en positiv utvikling. Økningen i antall DRG-poeng i mars skyldes heldøgnsopphold med størst økning i Sandnessjøen. Mosjøen har en akkumulert økning ift. 2009, mens Mo i Rana og Sandnessjøen fortsatt ligger under 2009-aktivitet. Økningen i antall heldøgnsopphold krever nærmere analyse, og spesielt krever også det fortsatt store avviket mht dagkirurgi/cytkurer nærmere analyse mtp tiltak for å øke aktiviteten innen dagkirurgi. Aktivitetstall Helgelandssykehuset Korrigert: Mars 2010 OPPHOLD INKL GJESTEPASIENTER Heldøgn Dag innl Dag polikl Polikl DRG470 DD Alle opphold Endring Endring Endring Endring Endring MIR MSJ SSJ HF DRG-POENG MIR MSJ SSJ HF Merknader: Tallene er levert i en foreløpig 2010 utgave av ASL_LIS. En del opphold i DRG 470 gjelder poliklinikk og vil gi et lite tillegg i antall DRG-poeng for hver av sykehusene tallene er regrupperte med 2010 logikk. STYREDOKUMENT Side 20 av 54

16 Psykiatri Akkumulert aktivitetsutvikling kommenteres i forhold til utvikling i fjor og i forhold til plan VOP (konsultasjoner / tiltak) Økning 20,6 % ift. 2009, men aktiviteten er lavere enn plantallene, (22,2 %). VOP Mosjøen over plantall, de andre VOP ene lavere aktivitet enn plantallene. Dette skyldes dels vakante stillinger og dels ikke oppnådde produktivitetstall. BUP (konsultasjoner / tiltak) Omtrent som 2009, men -28,5 % ift. plan. Forklaring på avvik er det samme som for aktiviteten ved VOP ene, men det er negativt avvik ift 2009 og avviket fra plantallene er større. Både innen VOP og BUP må fortsatt tilpassing til produktivitetstallene følges nøye. Ansettelser i vakante stillinger vil være avhengig av den økonomiske situasjonen i helseforetaket. Rusomsorg Det er ikke egne aktivitetsrapporter knyttet til rusomsorg. STYREDOKUMENT Side 21 av 54

17 HELGELANDSSYKEHUSET HF VEDLEGG A: RESULTATVURDERINGER Mars 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF STYREDOKUMENT Side 22 av 54

18 : Resultatvurderinger per 03/2010 Innhold Type Område Tema Tabeller Økonomi Mo i Rana (Personell) Mosjøen (Aktivitet) Sandnessjøen Fellesområde Økonomi Økonomistyring (kostnadskontroll) Inntekter Kostnader = Driftsresultat Pasientfokus og samhandling Aktivitetsstyring (sykehusforbruk) Aktivitetsinntekter og aktivitetskostnader Fagområder Personellstyring (årsverksforbruk) Personalkostnader IT Organisasjon Økonomi Økonomifunksjonen Kontroll/styring og beslutningsstøtte Pasientfokus og samhandling Datafangst/ kontroll Økonomidata Personelldata Aktivitetsdata Konto Sted Prosjekt Transaksjonshåndtering Kvalitetsdata Regnskapsavslutning/ kontroll Vurdering Periodisering Avstemming Resultatrapportering RHF-rapportmal (VDOK) RHF-regneark (ØBAK) HF-regneark (STAB FDIR) Faktura, innkjøp, lønn, reise, arbeidsplan og økonomi Pasientadministrative system (DIPS POLK NPR) Lover, fullmakter, rutiner, internkontroll og revisjon Bokføring Økonomistyring Virksomhetsmål/ styring Resultatvurderinger/analyser Kontodimensjon (HVA er avvikene)? Stedsdimensjon (HVOR er avvikene)? Avviksanalyse (HVORFOR oppstår avvikene)? Tiltaksplan (HVORDAN løse avvikene)? Ansvarlig (HVEM: XXX og FRIST: XXX)? Økonomi personell aktivitet Styresak: Resultat- og tiltaksrapport (Ledelsesinformasjonssystem) Benchmarking og risikostyring Budsjettdokument (fag økonomi) IT Organisasjon STYREDOKUMENT Side 23 av 54

19 Avviksanalysene under er bl.a. delunderlag for resultatvurdering (tabell 1 og tekst) under oppsummering i resultat- og tiltaksrapporten. Tiltaksplanene under skal være underlag for øyeblikkelige tiltak og en eventuell revisjon av helseforetakets samlede tiltaksplan. Tabell: Avviksanalyse (HVORFOR oppstår avvikene) og tiltaksplan (HVORDAN løse avvikene) Budsjett- Avviksanalyse per 03/2010 Tiltaksplan per 03/2010 Mo i Rana (HVOR og HVA) avvik (HVORFOR oppstår avvikene) (HVORDAN løse avvikene) Driftsinntekter ISF egne pasienter Avvik innenfor område Kirurgi. Mye høyere antall øyeblikkelig hjelp og færre elektive behandlinger enn forrige år. Færre fødsler enn forrige år. ISF poliklinikk 198 Andre driftsinntekter -203 Internt salg av arb.kraft lavere enn planlagt pga at Ressursbanken ikke er fullt bemannet ennå. - Tilsvarende positivt avvik på Internt kjøp av arbeidskraft på kostnadssiden. Driftskostnader Kjøp av offentlige helsetj -46 Innleid arb.kraft fra firma 64 -Personellstyring Lønn totalt Negativt avvik på vikarer og overtid, men større positive avvik på fast lønn, sosiale kostnader og refusjoner -Personellstyring Avskrivninger 335 Ikke gjort investeringer ennå Andre driftskostnader -220 Elkraft, fjernvarme ENØK-tiltak Resultat 818 Tabell A (hele 1.000) Ansvarlig (HVEM: PMK) Budsjett- Avviksanalyse per 03/2010 Tiltaksplan per 03/2010 Mosjøen (HVOR og HVA) avvik (HVORFOR oppstår avvikene) (HVORDAN løse avvikene) Driftsinntekter 184 ISF egne pasienter -326 Foreløpige rapporter viser ikke fordeling mellom avd., ikke lokalisert avvik Gjennomgå detaljer når de er klare, oppnå plantall, driftsfokus Poliklinikkinntekter 478 Sum polikl.innt./egenbet har positivt avvik Fortsett god drift Driftskostnader Sum lønn Mest på fast lønn pga vakante still. Herav Sum vikarer -590 Mest på vik an årsak, må sjekkes/gat Vikarbank også mot overtid Refusjon sykefravær 428 Mer ref. enn budsjettert Sykefraværsprosjekt Innleie leger fra firma -697 Pga vakanser,bl.a. med.leger + psyk Rekruttere/fast ansettelse Andre driftskostnader Herav el-kraft/fjernvarme -900, rekr.firma avd.dir + leger, omb.psyk pga skade + kontorbehov, lisenser, bet eiendoms/festeavgift for 2010 med 208 Resultat -970 Tabell B (hele 1.000) Ansvarlig (HVEM: JIP) STYREDOKUMENT Side 24 av 54

20 Budsjett- Avviksanalyse per mars 2010 Tiltaksplan per 03/2010 Sandnessjøen (HVOR og HVA) avvik (HVORFOR oppstår avvikene) (HVORDAN løse avvikene) Driftsinntekter Avviket skyldes i all hovedsak ISFinntekter egenprod. ISF egne pasienter Negativt avvik på ISF-inntekter egenprod. Aktiviteten er lavere en i 09 samtidig som om at sammensetningen av produksjonen Analyse av prod. Sammensetningen. Aktivitets reduksjonen er planlagt. er endret. Dette er alarmerende. Andre driftskostnader Overforbruk energi ca 1 mill Etter betaling vaskeri for 08/09 ca kr var avsatt i balansen. Stort beløp på periodiserings kontoen gjør analyse vanskelig. Kostnadene på tiltakspakkene kommer her det beløper seg til kr Sum lønn Mindre forbruk på de fleste lønnsartene. Noe overforbruk på overtid og ekstrahjelp. På arten 5113 er det foretatt en utbetaling på kr i forbindelsen med avslutting av et arbeidsforhold. Total utbetaling i denne forbindelsen er kr Resultat mars 632 Akkumulert resultat pr mars er 2,3 mill.(underskudd). Det er alarmerende at somatikken går med 4,6 mill i underskudd og psykiatrien går med 2,2 mill i overskudd Tabell B (hele 1.000) Ansvarlig (HVEM: JIP) Budsjett- Avviksanalyse mars 2010 Tiltaksplan per 03/2010 Fellesområde avvik (HVORFOR oppstår avvikene) (HVORDAN løse avvikene) Gjestepasienter som/psy Økte prognose, enn budsjettert. Buffer fellesområde (ALLE) Etterregning 2009 på som 0,871 og psyk 0,630. Rus 875 Økte prognose, enn budsjettert Ambulanse båt/luft 298 Forbruket i 2010 er noe lavere enn Lars Inge sjekker saken Dette virker unormalt. Behandlingshjelpemidler 695 BHM er som kjent underfinansiert. Resultatet pr. mars 2010 er noe bedre enn (IJK) Høykostnadsmedisin - (FAM) Fødestue 82 Sjekker avtale om reduser husleie Resultat Tabell D (hele 1.000) Ansvarlig (HVEM: (XXX)) STYREDOKUMENT Side 25 av 54

21 HELGELANDSSYKEHUSET HF VEDLEGG B: RESULTATANALYSER MARS 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF STYREDOKUMENT Side 26 av 54

22 : Resultatanalyser per 03/2010 Innhold Type Område Tema Grafer Økonomi Driftsresultatendring (hele 1.000) og tabeller Inntektsendring i % Kostnadsendring i % Personalkostnadsendring i % Driftskostnadsendring i % Driftsresultat akkumulert (hele 1.000) Styringsindikator 1 Personell Faste og variable stillinger (årsverksforbruk) Sykefravær i % (årsverksforbruk) Styringsindikator 2 Faste og variable stillinger endring i % Sykefravær endring i % Aktivitet DRG-poeng heldøgn/dag (sykehusforbruk) ISF-poliklinikk (sykehusforbruk) Utskrivingsklare (sykehusforbruk) Styringsindikator 3 DRG-poeng heldøgn/dag endring i % ISF-poliklinikk endring i % Forholdstall Utskrivingsklare endring i % Inntekter og kostnader per årsverk Driftsresultat per årsverk Totalt og Kvalitet Epikrisetid somatikk i % Styringsindikator 4 resultatområder Operasjonsstrykninger i % Styringsindikator 5 Utfordringen Mer penger alene løser i hvert fall ikke problemene. Stadig mer tyder på at sykehuskrisen først og fremst har sammenheng med ledelse og organisering. A-pressen leder Utfordringen God drift er nøkkelen til suksess! Jens P. Heyerdahl, tidligere toppleder i Orkla, var klar i talen da han snakket til alle styrene i Helse Nord 10. oktober. Å få til god drift er mye vanskeligere enn å for eksempel legge strategier. For at en organisasjon skal lykkes, må drifta være god. Helse Nord nytt nr. 11/2007 Økonomi Økonomistyring (kostnadskontroll) Inntekter Kostnader = Driftsresultat Pasientfokus og samhandling Økonomi Økonomifunksjonen Kontroll/styring og beslutningsstøtte Pasientfokus og samhandling Aktivitetsstyring (sykehusforbruk) Aktivitetsinntekter og aktivitetskostnader Fagområder Personellstyring (årsverksforbruk) Personalkostnader Datafangst/ kontroll Økonomidata Personelldata Aktivitetsdata Konto Sted Prosjekt Transaksjonshåndtering Kvalitetsdata Regnskapsavslutning/ kontroll Vurdering Periodisering Avstemming Resultatrapportering RHF-rapportmal (VDOK) RHF-regneark (ØBAK) HF-regneark (STAB FDIR) Faktura, innkjøp, lønn, reise, arbeidsplan og økonomi Pasientadministrative system (DIPS POLK NPR) Lover, fullmakter, rutiner, internkontroll og revisjon Bokføring Økonomistyring Virksomhetsmål/ styring Resultatvurderinger/analyser Kontodimensjon (HVA er avvikene)? Stedsdimensjon (HVOR er avvikene)? Avviksanalyse (HVORFOR oppstår avvikene)? Tiltaksplan (HVORDAN løse avvikene)? Ansvarlig (HVEM: XXX og FRIST: XXX)? Økonomi personell aktivitet Styresak: Resultat- og tiltaksrapport (Ledelsesinformasjonssystem) Benchmarking og risikostyring Budsjettdokument (fag økonomi) IT Organisasjon IT Organisasjon Budsjett- Avviksanalyse per XX/2009 Tiltaksplan per XX/2009 XXXX (HVOR og HVA) avvik (HVORFOR oppstår avvikene) (HVORDAN løse avvikene) Tabell X (hele 1.000) Ansvarlig (HVEM: XXX) STYREDOKUMENT Side 27 av 54