Kontakt. Innhold i forelesningene. Metode. Teori. Ulikheten i verden. Økonomisk utvikling

Transkript

1 Kontakt Innhold i forelesningene Š E-post: Jostein.Vik@svt.ntnu.no Š Hjemmeside: Š Telefon Š Kontor nr (Inngang ved grava) Š Modul 2 s hjemmeside: Š Teorier og perspektiver på utvikling og globalisering Š Sammenligning av utvikling, med fokus på utvalgte forklaringsvariabler Š Bærekraftig utvikling, og internasjonalt samarbeid Sosiologi og Statsvitenskap 1 Sosiologi og Statsvitenskap 2 Teori Metode Š En samfunnsfaglig teori er en begrunna og presis spekulasjon omkring svarene på et forskningsspørsmål, inkludert en påstand om hvorfor et foreslått svar er riktig (King Keohane and Verba, 1994:19) Š Metoder er teknikker for å organisere et møte mellom teori og den virkelige verden Š 1. Avlede forventninger fra teorier Š 2. Se om forventningene stemmer Š 3. Dra slutninger om det vi ikke vet fra det vi vet Sosiologi og Statsvitenskap 3 Sosiologi og Statsvitenskap 4 Økonomisk utvikling Ulikheten i verden Š Kan defineres som: Økt kunnskap og evne til å utnytte og manipulere naturlige og sosiale omgivelser Š Dette innebærer generelt at samfunnet blir materielt rikere og tryggere Š Kan måles ved hjelp av BNP/innbygger Sosiologi og Statsvitenskap 5 De rike landene mellomgruppen De fattige landene BNP/ Millioner Spedbarns Innbygger innbyggere dødelighet $ ,9% $ $ ,7% 9,8% Sosiologi og Statsvitenskap 6 1

2 Liberalismen 1 Liberalismen 2 Š Sentrale tenkere: J.Locke, J.S.Mill, Adam Smith, David Ricardo Š Vektlegger fornuft, mulighet for å beherske naturen, frihet, likeverd, eiendomsrett Š Grunnleggende utviklingsoptimistisk Š Frie markeder og åpen økonomi er viktig for utvikling Š Fellesinteresse i internasjonal politikk Š Alle tjener på internasjonal handel og samhandling Sosiologi og Statsvitenskap 7 Sosiologi og Statsvitenskap 8 Radikalismen 1 Radikalismen 2 Š Sentrale tenkere: Rousseau, Marx, Lenin, Andrè Gunder Frank m.fl. Š Vektlegger fornuft, frihet og likhet Š Privat eiendomsrett korrumperer fornuften og skaper ulikhet Š Markeder må kontrolleres Š Internasjonal politikk preges av strukturell ulikhet Š Det kapitalistiske system skaper fattigdom Š Økende gap mellom fattige og rike land pga et systematisk misforhold mellom verdiskapning i råvareproduksjon og ferdigvareproduksjon Sosiologi og Statsvitenskap 9 Sosiologi og Statsvitenskap 10 Konservatismen 1 Konservatismen 2 Š Sentrale tenkere: Robert Bruke, Thomas Malthus, Friedrich List Š Legger vekt på lov, orden, tradisjon og regulerende sosiale normer Š Mennesket styres av drifter, vaner, begjær og tilfeldigheter. Š Derfor er fornuften et skrøpelig fundament for vekst og utvikling Š Internasjonal politikk og økonomi er en alles kamp mot alle. Š Økonomisk utvikling handler om å vinne markedsandeler i sentrale, gjerne nye næringer. Š Ingen harmonitanke som i liberalismen, men heller ikke en kritikk av det kapitalistiske system som i radikalismen. Sosiologi og Statsvitenskap 11 Sosiologi og Statsvitenskap 12 2

3 Tre forklaringsvariabler Š Hva sier de tre teorikategoriene om de følgende forklaringsvariablene? Befolkning og ressursgrunnlag Internasjonal handel og spesialisering Teknologi og kunnskap Befolkning og ressursgrunnlag 1 Š Malthus Konservative variant: Utvikling fordrer at ressurstilgangen øker mer enn befolkningsveksten Befolkningsveksten tenderer til å være større enn veksten i tilgjengelige ressurser z Løsning 1: Bedre befolkningens moral- begrense befolkningsveksten z Løsning 2: Øke ressursgrunnlaget ved å dyrke ny jord Sosiologi og Statsvitenskap 13 Sosiologi og Statsvitenskap 14 Befolkning og ressursgrunnlag 2 Š I liberal økonomisk teori er befolkningen en viktig innsatsfaktor i økonomien, og en høy befolkningstetthet kan være et konkurransefortrinn Š Radikale teoretikere er mer opptatt av hvem som eier ressursene enn hvor mange det er å dele dem på Det liberale argument Š Spesialisering og internasjonal handel gagner alle pga komparative fortrinn Š Hvis alle spesialiserer seg i å produsere det de produserer mest effektivt, blir hvert enkelt lands ressurser, og verdens totale ressurser, utnyttet optimalt. Š Globalisering, og økonomisk åpenhet, er et gode og fører til økt utvikling Sosiologi og Statsvitenskap 15 Sosiologi og Statsvitenskap 16 Det radikale argument 1 Š Problem: Fordi de rike landene er ferdigvarevareprodusenter og de fattige landene er råvareprodusenter får de rike alltid mer igjen for det de produserer, og gapet mellom fattig og rik vokser. Š Det eksisterer en nedarvet strukturell ulikhet Det radikale argument 2 Š Løsningen: importsubstitusjonsstrategien Det innebærer å bygge opp en nasjonal industri som produserer substitutter for det en ellers ville ha importert. Kombineres med at den nasjonale industrien beskyttes mot konkurranse ved hjelp av for eksempel høye tollmurer. Š Globaliseringen gjør slike nasjonale strategier svært vanskelig å gjennomføre. Fattige land mister enda mer innflytelse og får enda færre valgmuligheter Sosiologi og Statsvitenskap 17 Sosiologi og Statsvitenskap 18 3

4 Det konservative argument 1 Š Internasjonal handel er en kamp head to head Š For å vinne i denne kampen er det avgjørende å erobre markedsandeler i viktige high value industri. Det vil oftest si næringer i den teknologiske frontlinjen Š Det konservative argument 2 Løsningen, eller Friedrich Lists bootstrap strategi. Tre stadier: 1. Isolasjon; Bryte økonomiske forbindelser med omverden 2. Industrialisering; Bygge opp hjemlig industri under beskyttelse av proteksjonisme 3. Tilbakekobling; Delta i internasjonal handel igjen, spesielt fokus på eksport. Sosiologi og Statsvitenskap 19 Sosiologi og Statsvitenskap 20 Liberalisme om teknologi Konservatisme om teknologi Š Teknologi vektlegges ikke spesielt som forklaring på utvikling, men: Teknologi er grunnlaget for spesialisering Produksjon bør foregå med den best tilgjengelige teknologi Š Teknologisk nivå i forhold til konkurrentene er avgjørende i den internasjonale konkurransen Š Å etablere seg, og å skaffe seg fortrinn i strategisk viktige og teknologisk avanserte næringer blir derfor viktig Sosiologi og Statsvitenskap 21 Sosiologi og Statsvitenskap 22 En sammenlignende studie av utvikling og underutvikling Š Sterk økonomisk utvikling Vesten De asiatiske tigrene Š Svak økonomisk utvikling Afrika sør for Sahara Latin Amerika Vestens utvikling 1 Š Utgangspunkt etter sammenbruddet av Romerriket (Tidlig middelalder) Š Vesten, en fragmentert og sårbar region hvor vikinger herjet i nord, den arabiske ekspansjon nådde Spania, og det bysantiske rike var sterkt i øst. Š Vesten, en tynn befolket ødemark, med små og ubetydelige byer, London ca , mens Istanbul hadde en million innbyggere Sosiologi og Statsvitenskap 23 Sosiologi og Statsvitenskap 24 4

5 Vestens utvikling 2 Vestens utvikling befolkning og ressurser Š Š Tre faser eller sprang i vestens utvikling: 1. Middelalderen ( ) 2. Det lange 16. Århundre ( ) 3. Den industrielle revolusjon (1800 tallet) Vi skal se på: 1. Befolkning og ressurser 2. Teknologi 3. Handel Š Alle tre faser preget av sterk befolkningsvekst Fra 1000 til ca 1300: økning fra 15 til 45 millioner, (stoppet med svartedauden) Fra 1400 tallet til 1600 tallet fordobling fra 50 til 100 millioner (stagnasjon under 30-års krigene) Dobling fra 1800 til 1900 (fra ca 200 til ca 400 millioner i vest Europa) Š Samtidig sterk økning i tilgjengelige ressurser pga nydyrking og teknologisk utvikling Sosiologi og Statsvitenskap 25 Sosiologi og Statsvitenskap 26 Vestens utvikling ny teknologi Vestens utvikling internasjonal handel Š I første fase: teknologiske innovasjoner i landbruket og transportsektoren. Mye av den nye teknologien kom fra andre kulturer Š I andre fase: Betydelige teknologiske innovasjoner innen transport og militærsektorene (Både mht utstyr og organisering) Š I tredje fase: Enorme sprang i teknologisk utvikling; Overgang fra menneskelige og animalske til mekaniske produksjonsmidler. Militært befestes vestens teknologiske forsprang Sosiologi og Statsvitenskap 27 Š Handelsvolumet ekspanderte kraftig i de tre fasene. 11 og 12 hundretallet: 20 dobling av handelsvolumet 14 og 15 hundretallet: Nye langdistanse handelsruter. En begynnende globalisering -kolonialismens begynnelse 18 hundretallet: Handelen vokste 5 ganger fortere enn befolkningen, Europa sto for 60% av verdenshandelen Š Årsaker? Bedret transportteknologi, mer stabil politisk orden, militær kontroll Sosiologi og Statsvitenskap 28 De asiatiske tigrene 1 De asiatiske tigrene 2 Š De asiatiske tigrene: (Singapore, Hong Kong, Taiwan, Sør Korea) Årlig vekst i BNP mellom 6 og 9 % (85-95) Š Befolkningsvekst under 1.1 %, men: Š Befolkningstettheten er blant de høyeste i verden Š Teknologi: Meget sterk satsing på avansert teknologi - teknologiske produkter og teknologisk produksjon Er de innovative eller er de bare flinke å benytte teknologi? Š Handel: Sterk og planmessig eksportorientering Delvis restriksjoner på import av kapitalvarer Sosiologi og Statsvitenskap 29 Sosiologi og Statsvitenskap 30 5

6 Områder med sterk økonomisk vekst Afrika sør for Sahara Befolkning og ressursgrunnlag Teknologi Handel Vesten ŠLav befolkningsvekst nå, stor i tidligere vekstperioder ŠStor befolkningstetthet Š ressursgrunnlag ŠHøyt teknologisk nivå ŠHøy deltagelse i internasjonal handel De asiatiske tigrene ŠLav befolkningsvekst ŠStor befolkningstetthet Š ressursgrunnlag ŠHøyt teknologisk nivå ŠHøy deltagelse i internasjonal handel Jostein ŠStor Vik, åpenhet NTNU, Institutt for Š åpenhet Sosiologi og Statsvitenskap 31 Š Befolkning og ressurser Svært stor befolkningsvekst i mange land Meget lav befolkningstetthet i mange land ressurstilgang Š Handel Råvareeksport og kapitalvareimport Lavt handelsvolum Š Teknologi Lavt teknologisk nivå Mange ulike årsaker til dette Sosiologi og Statsvitenskap 32 Latin Amerika Den kombinerte forskjell og samsvarsmetode Š Befolkning og ressurser Svært stor variasjon med hensyn til befolkningsvekst, befolkningstetthet og ressurstilgang Š Handel Mange land forsøkte seg med en importsubstitusjonsstrategi Relativt lav deltagelse i det internasjonale varebytte Š Teknologi Forsøkte å bygge opp en egen teknologibase. Finnes en del tungindustri, men lite høyteknologi Sosiologi og Statsvitenskap 33 Befolkningstetthet Befolkningsvekst Ressursgrunnlag Teknologisk nivå Internasjonal handel Betydelig økonomisk utvikling Vesten De Asiatiske Tigrene Høy Høyt Stor Høy Lav Høyt Stor Svak økonomisk utvikling Afrika sør for Sahara Lav Stor Lavt Liten Latin Amerika Relativt lavt Relativ liten Sosiologi og Statsvitenskap 34 Utvikling utelatte forklaringer? Š Demokrati Š Politisk orden Š Institusjonell innretning Š Kunnskap og utdanning Š Gjeldsbelastningen Š Samspill mellom faktorene Š I Framtida Miljøproblemene? Globaliseringsdebattens politiske posisjoner Š To dimensjoner: Ideologi: Hva er den gode løsning? Liberalistene mot de radikale. Interesser: Hvem tjener på liberalisering og på proteksjonisme Er dette to sider av samme sak? Sosiologi og Statsvitenskap 35 Sosiologi og Statsvitenskap 36 6