Innføring i utviklingsteori
|
|
- Trine Aamodt
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Senter for utvikling og miljø SUM Innføring i utviklingsteori Tanja Winther Dr. Sosialantropologi og Siviling. elkraft SUM
2 Hva er utvikling?
3 Planlagt eller tilfeldig?
4 Planlagt: mål m l eller middel? BNP Teknologi Leseferdigheter Barn som dørd Livskvalitet
5 Utvikling som prosess: mål l + middel Men mål, m indikatorer og metoder: må defineres!
6 Utviklingsteori: politisk bakteppe Kolonitid, vestlig vekst 1940-årene: FN og Truman 1950 og 60s: Frigjøring ring av koloniene Bistand og samarbeid Økt globalisering TEORI OPPSTÅR I SIN SAMTID
7 Teori Modell av virkeligheten Mål: Systematisere og forklare fenomener Mål: Produsere anvendbar kunnskap Koplingen teori empiri er avgjørende Spørsm rsmål: Hva skiller samfunnskunnskap fra mat-nat nat.?
8 Moderniseringsteori (1950 -) Mål: økonomisk vekst definert ut fra vestlige erfaringer tid Indikator: makroøkonomi Midler: teknologi, marked, statlig styring, eksport Skala/fokus: nasjonen
9 Moderniseringsteori: Rostow: : fem stadier 1. Tradisjon (jfr. Tönnies) 2. Opptakt gjennom tilføring av kapital 3. Take-off 4. Modning 5. Masseforbruk og Trickle-down
10 Moderniseringsteori: Richardo: : komparative fordeler Produsér den vare du produserer relativt billigst i forhold til andre
11 Spørsm rsmål: Eksempler påp land som har erfart take-off? Hvorfor kan proteksjonisme (subsidier, toll og avgifter) være v viktig for et land?
12 Avhengighetsteori ( ) (og strukturalisme) Mål: økonomisk vekst + løsrivning fra vestlig dominans Indikator: makroøkonomi + politisk Senter versus periferi Midler: teknologi, statlig styring, isolasjon, kopling mot sosialistiske stater Skala/fokus: det globale NB Fremdeles lineær utvikling
13 Avhengighetsteori: Viktige momenter Kolonihistorien Maktforhold i verden Ny-marxisme Mye uforandret ifht modernisering Brakte inn viktig kritikk
14 Eks: Zanzibar (Tanzania) Arabisk herredømme Britisk protektorat Frigjøring ring (1963) Revolusjon (1964) Øst-tysktysk og sovietisk hjelp til utvikling Isolasjon
15 Spørsm rsmål: Hvorfor brukes ordene avhengighet og strukturalisme om denne typen utviklingsteori? Har vi periferier i Norge? Hvorfor kan senter-periferi periferi-perspektivetperspektivet være viktig i samfunnsforsning?
16 Neo-liberalisme ( ) Mål: økonomisk vekst og fordeling via trickle down Indikator: makroøkonomi Midler: frihandel Skala/fokus: det globale NB Lineær utvikling, men alle er med samtidig på ideelt like vilkår (WTO)
17 Bærekraftig utvikling (1987) Mål: sikre behovene både til dagens og fremtidens befolkning Indikator: fattigdom, miljø Midler: økonomisk vekst frakoplet miljøbelastning Skala/fokus: det globale og lokale NB Term med mange tolkninger!
18 Bærekraftig utvikling: Viktige momenter, FN Stockholm 1972 Vår r felles framtid (1987) Fattigdom er årsak til miljøproblemer Rio (1992) Johannesburg (2002): Miljøtiltak gir mindre fattigdom Store interessemotsetninger mellom land og regioner: gjør r forhandlinger vanskelige FN har ingen sanksjonsmuligheter
19 Spørsm rsmål: Hva skiller Verdens handelsorganisasjon (WTO) fra FN? Hvilke fordeler kan den enkelte org. ha i forhold til å skape bærekraftig b utvikling?
20 Post-utvikling Alternativ utvikling (1980..) (kritikken) NB Avviser utviklingsbegrepet! Ingen form for linearitet! Mål: endring på lokale premisser UTVIKLING Indikator: folks egne vurderinger Midler: lokalt definerte mål og lokal deltakelse Skala/fokus: problem: det globale løsning: det lokale
21 Oppsummering Moderniseringsteori (1950) tid Avhengighetsteori, strukturalisme ( ) Neo-liberalisme (1980) Bærekraftig utvikling (1987) Post-utvikling utvikling, alternativ/deltakerbasert utvikling (1980) (Nyere retninger: kapabilitet, rettighet)
22 Til bruk under egne studier (kilde: Benedicte Bull) Utviklingsparadigmet Utviklingskritikk Aktørorientert utviklingskritikk Spørsm rsmål l i utviklings debatten Hva er utvikling? Moderni- seringsteori Avhengighet steori Økonomisk vekst, industrialisering, modernisering Ny-liberal teori Alternativ utvikling Realisering av lokalt potensiale Post utvikling En diskurs Kapabilitets tilnærming Frihet Rettighets basert utvikling Oppfyllelse av menneske rettigheter Hva er årsaken til fattigdom/ manglende utvikling? Indre mangler -Kapital -Teknologi Utbyttings mekanismer i verdens systemet Indre forstyrrelser av markeds- krefter Under- trykking, utplyndring av natur- ressurser Avviser problem- stilingen Manglende muligheter/ friheter -Politiske -Sosiale -Økonomisk Komplekse Hva måm til for å skape utvikling? Tilførsel av kapital og teknologi Avkobling fra verdens systemet Indre politisk endring Til rette- legging for privat initiativ, markeds krefter Deltakelse Høre alternative diskurser Tilretteleg- ging for å kunne leve et verdifullt liv Politiske og sivile rettigheter i tillegg til investering i produktiv virksomhet, etc. Hvem er den viktigste utviklings- aktøren ren? Staten Staten Klassene Privat sektor Markedet Lokal befolkning Marginali serte grupper Individet Institusjoner Individet Staten Markedet
Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi
Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common
DetaljerEnergi (og bærekraftig) utvikling er kjønnsdimensjonen relevant?
Senter for utvikling og miljø SUM Energi (og bærekraftig) utvikling er kjønnsdimensjonen relevant? Case: Elektrifisering og matlaging på Zanzibar SUM1000 30.10. 2006 Tanja Winther Occupations Uroa Early
DetaljerINNHOLD DEL I INTERNASJONAL ØKONOMISK OG POLITISK INTEGRASJON 19
Figurer...11 Bokser...13 Tabeller...14 Forkortelser...15 Forord...17 DEL I INTERNASJONAL ØKONOMISK OG POLITISK INTEGRASJON 19 1 Innledning...23 1.1 Bokas fokus...23 1.2 Internasjonal handel og økonomisk
Detaljerkunnskap Jakten påp driverne
Et spørsm rsmål l om kunnskap Jakten påp driverne Endringsledelse og ledelsesendring Hvorfor Hva betinger Hvilke konsekvenser Hva endres Hvordan Hvordan kan vi forstå bedre? Kilder til bedre erkjennelser
DetaljerInnhold. Del I Livsvilkår
Innhold Innledning... 15 Målsettinger for internasjonale studier i globaliseringens tid... 16 Menneskerettigheter og statenes forpliktelser... 18 Makt og eksklusjon... 21 Bokens formål og inndeling...
DetaljerInnledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!
Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal
DetaljerGlobalisering og konflikt
Globalisering og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 23 oktober-2003 Tanja Ellingsen Globalisering En historisk prosess der verden knyttes tettere sammen
DetaljerNår dere vurderer oppgavene se hovedsakelig etter disse kriteriene uavhengig av oppgavevalg:
Sensorveiledning UTV1000 2017 Høst EMNEOPPGAVENE: Takk for at dere sensurerer oppgavene i UTV1000. Emneoppgaven som skal vurderes her teller 60% av karakteren, og studentene har hatt et par måneder på
DetaljerEn verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag
Samfunnsfag En verden - rike og fattige land - mot en global økonomi Med utgangspunkt i læreverket Underveis Geografi 10 del 5 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Likheter og forskjeller Hvilke likheter
DetaljerØkonomi. mandag 29. april 13
Økonomi Penger erstatter tidligere byttehandel Skiller mellom privatøkonomi og offentlig økonomi Økonomi består av inntekter, utgifter og prioriteringer Inntekter I 2004 var 76% av arbeidsstokken ansatt
DetaljerBedriftens omgivelser
Bedriftens omgivelser Makro-, mikro og bedriftsøkonomi Samfunnsøkonomiske problemstillinger Prismekanismens virkemåte Forskjellige økonomiske systemer Den Nye Økonomien John-Erik Andreassen 1 Høgskolen
DetaljerTilbud og etterspørsel av jordbruksvarer... 25
Forord... 11 Forkortelser.... 15 Kapittel 1 Vil jordbruket lykkes?... 17 Utfordringen i dag... 19 Problemstillingene... 23 Kapittel 2 Tilbud og etterspørsel av jordbruksvarer... 25 Hvor dyrkes hva?...
DetaljerDen norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid?
En presentasjon fra NOVA Direktør Kåre Hagen Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? Innlegg på VOX Norskkonferansen 2015, Oslo kongressenter 28. April PAGE 1 En presentasjon fra NOVA Aldri
DetaljerKeitsch 2001 Seminar Lecture
Problemløsnings-diskursen Utfordrer ikke økonomisk vekst og den liberale kapitalismen (reformistisk) Miljøproblemene kan løses med tradisjonelle virkemidler (prosaisk) Tre måter å løse miljøproblemene
DetaljerInnhold. Forord... 5. Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16 Kapittel 2 Velferd ulike perspektiver... 20 Innledning... 20 Velferd som preferanseoppfyllelse
DetaljerPengespill i nyhetene
Pengespill i nyhetene - en statistisk diskursanalyse Innspill til diskusjon - Bryter statistisk diskursanalyse med Foucaults diskursanalyse? Epistemologisk? Metodisk? I så fall, hvordan? Teoretisk fundament
DetaljerOm å avdekke vold i familien
Om å avdekke vold i familien Skoleprosjektet: Fjell og Askøy Kurs 13.11.2008 Magne Raundalen,, barnepsykolog Senter for Krisepsykologi DET DREIER SEG OM Å: OPPDAGE BESKYTTE HJELPE DAGENS SPØRSM RSMÅL:
DetaljerUT Utvikling, miljø og samfunnsendring
KANDIDAT 8435 PRØVE UT-113 1 Utvikling, miljø og samfunnsendring Emnekode UT-113 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 12.12.2017 09:00 Sluttid 12.12.2017 14:00 Sensurfrist 04.01.2018 01:00 PDF opprettet
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Internasjonal politisk økonomi (vår 2019) Studiepoeng: Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter
DetaljerForord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 15 Velferd et komplekst begrep... 15 En foreløpig begrepsavklaring... 25 Kan vi se bort fra menneskets natur?... 31 Gangen videre... 37 Kapittel 2 Velferdsbegrepets
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 UT-113 forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
UT-113 1 Utvikling, miljø og samfunnsendring Kandidat-ID: 9410 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 UT-113 forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 UT-113 H15, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerInnhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37
1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver
DetaljerLast ned En innføring i makroøkonomi - David A. Moss. Last ned
Last ned En innføring i makroøkonomi - David A. Moss Last ned Forfatter: David A. Moss ISBN: 9788271461935 Format: PDF Filstørrelse:11.80 Mb Boken gir en innføring i makroøkonomisk teori og praksis. Forfatteren
DetaljerUtdanning, styring og marked
Gustav E. Karlsen Utdanning, styring og marked Norsk utdanningspolitikk i et internasjonalt perspektiv 2. utgave Universitetsforlaget Innhold Forord 11 Forord til 2. utgave, 13 Kapittel 1 Innledning -
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling
DetaljerLast ned Kampen om utviklingen - Hans Morten Haugen. Last ned
Last ned Kampen om utviklingen - Hans Morten Haugen Last ned Forfatter: Hans Morten Haugen ISBN: 9788202515942 Antall sider: 195 sider Format: PDF Filstørrelse:19.56 Mb Boka drøfter hvorfor noen stater
DetaljerKeitsch 2001 Seminar Lecture
Bærekraft-diskursen Finne løsninger som både ivaretar miljøhensyn og økonomisk vekst (reformistisk) Inneholder tenkning omkring nye virkemidler (imaginative) Bærekraft-diskursen blir av Dryzek inndelt
DetaljerHvorfor bor vi her? Fiskerihistorisk bakteppe. Edgar Henriksen
Hvorfor bor vi her? Fiskerihistorisk bakteppe. Edgar Henriksen Hvorfor bor folk i Hasvik? Eller, bedre i denne konteksten: Hvorfor bor det fortsatt folk i fiskerikommunen Hasvik når vi vet at: Justert
DetaljerOPPGAVE 1: UTVIKLING, UNDERUTVIKLING OG UTVIKLINGSTEORIER
OPPGAVE 1: UTVIKLING, UNDERUTVIKLING OG UTVIKLINGSTEORIER Det finnes forskjellige definisjoner på begrepet utvikling. Hva begrepet innebærer, avhenger av hvem man spør. Betydningen har variert opp gjennom
DetaljerMatvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov
Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele
DetaljerSFEL0002 Sensurveiledning H-07
SFEL0002 Sensurveiledning H-07 Oppgave 1 A) Gjør rede for den tredelte bunnlinjen og noen tiltak for å virkeliggjøre bedrifters samfunnsansvar (CSR) på globalt nivå. I denne oppgaven må studentene gjøre
DetaljerGevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO
Gevinster ved handel Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Kilder til gevinster ved handel Effektiv ressursbruk: Handel tillater spesialisering i den type produksjon
DetaljerDisposisjon over forelesningen
SOS2100 Moderne sosiologisk teori 6. april 2010 Hvordan forstår sosiologer kjønn? av Gunn Elisabeth Birkelund Disposisjon over forelesningen 1950 tallet: Strukturfunksjonalismen og Parsons kjernefamilie
DetaljerEtikk og motivasjon. CSR - Stavanger 11.11. 2008. Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH
Etikk og motivasjon CSR - Stavanger 11.11. 2008 Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH 1 Innledning Det er mange grunner til at en virksomhet bør b være opptatt av etikk og samfunnsansvar
DetaljerKontakt. Innhold i forelesningene. Metode. Teori. Ulikheten i verden. Økonomisk utvikling
Kontakt Innhold i forelesningene Š E-post: Jostein.Vik@svt.ntnu.no Š Hjemmeside: www.svt.ntnu.no/iss/jostein.vik Š Telefon73 59 06 73 Š Kontor nr 10446 (Inngang ved grava) Š Modul 2 s hjemmeside: www.sv.ntnu.no/modul-2/
DetaljerMakroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen?
Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Boken har en anvendt tilnærming til makroøkonomisk teori i et lettfattelig språk der bruken av matematikk holdes på et moderat nivå, blant annet ved hjelp
DetaljerBokens overordnede perspektiv
Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerFagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10
uke Emne/tema Kompetansemål Nedbrutte mål/ læringsmål Lærestoff/ kilder Arbeidsmetoder aktiviteter Vurderingsformer 33-37 Den store fedrelands-krigen Holocaust Drøfte årsaker til og virkninger av sentrale
DetaljerStudieplan 2015/2016
Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går over ett år på heltid. Innledning Årsstudiet i samfunnsfag
DetaljerINNHOLD DEL 1 -MENNESKERETTIGHETENE
Innhold KAPITTEL 1 Innledning 9 Hva handler boka om? 9 Å kunne, å bruke, å vurdere... 10 Pildiagrammer 11 IT som hjelpemiddel 14 Filene på disketten 15 DEL 1 -MENNESKERETTIGHETENE KAPITTEL 2 Idealene 17
DetaljerStudieplan 2016/2017
Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering 1 / 11 Studieplan 2016/2017 Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går på heltid over ett år. Bakgrunn for studiet Årsstudiet
DetaljerKrFs utviklingspolitikk
KrFs utviklingspolitikk 2013-2017 Programkomiteens førsteutkast april 2012 Per Kristian Sbertoli medlem av programkomiteen KrFs utviklingspolitiske seminar 27. april 2012 Programprosessen April: 1. høringsrunde
DetaljerMatvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet
Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4
DetaljerUtfordringer for sektoren
Utfordringer for sektoren Noen viktige tema sett fra UHR Jan I. Haaland Styreleder UHR og rektor NHH Hovedtema UHRs strategi og rolle Noen viktige saksområder Statsbudsjett: Innspill og reaksjoner Studieplasser
DetaljerNaturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi 25. Oktober 2010
Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi 25. Oktober 2010 1 2 1 Eksperter vs. motekspertise 3 Hva skal vi stole på? p Ekspertene? Hvilke eksperter?
DetaljerInnspill fra strategimøte NB! Gjennomstrekede punkter gikk ut i løpet av møtet
Innspill fra strategimøte 8.1.2018 NB! Gjennomstrekede punkter gikk ut i løpet av møtet Strategiske mål 2018 2022: Vi skal være en internasjonal arena for kunstutdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid
DetaljerDRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?
Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med
Detaljer...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang
...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de
DetaljerLæreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerLÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerVirkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt
Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt Sigve Tjøtta Institutt for økonomi Universitet i Bergen RENERGI seminar om virkemiddel: Norge som lavutslippssamfunn i 2050: Teknologisk og økonomisk
DetaljerÅrsaker til uførepensjonering
økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden
DetaljerMiljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:
Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon: Nasjonale perspektiver med globalt bakteppe Nils Vagstad Bioforsk Miljø, klima og bærekraft kan ikke frikobles fra hovedmandatet til landbruket:
DetaljerGevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Økonomisk institutt, UiO
Gevinster ved handel Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Kilder til gevinster ved handel Effektiv ressursbruk: Handel tillater
DetaljerGlobalisering og demokratisering
Globalisering og demokratisering Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Koblingen mellom globalisering og demokratisering Begrepsavklaring Hva er demokratisering?
DetaljerDRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?
Temaer: DRI 1001 Forelesninger 7.11.2007 Hva innebærer det å styre Teknologideterminisme versus sosial forming av en Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet
DetaljerNorwegian Ministry of Fisheries. Seminar om oppdrett. Måløy - fredag 4. juli Statssekretær Janne Johnsen
Seminar om oppdrett Måløy - fredag 4. juli Statssekretær Janne Johnsen Bekymringsfull situasjon Vekst og investeringer i struktur som ikke har stått i forhold til inntjeningen Lånefinansiering av konsesjoner
DetaljerKS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon?
Noralv Veggeland KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? EUs historiske utvikling knyttes gjerne til hendelser. Men hva representerer drivkreftene og hvordan formes institusjonene? 1. EU
DetaljerSOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Foucault: : makt. 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet?
SOS2001 Moderne sosiologisk teori 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet? Oversikt over forelesningen 1) Michel Foucault 2) Samtidsdiagnostisk sosiologi 1a) Foucault: : makt Utgangspunkt:
DetaljerHVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410
HVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe Finanskrise og handelskollaps En gjentakelse av 30-årene? Finanskrise og kollaps i Flernasjonale foretaks investeringer Hva skal dere lære i? 5 Hva
DetaljerHva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø
Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Utfordringer For å skape livskraftige økosystemer og samfunn må vi utvikle en økonomi som:
DetaljerSamfunnsøkonomiske analyser av offentlige investeringer - Kvalitet og praktisk bruk
Samfunnsøkonomiske analyser av offentlige investeringer - Kvalitet og praktisk bruk Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) 21. oktober 2010 25.10.2010 Senter for statlig økonomistyring
DetaljerRegjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006
Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 5. oktober Knut Thonstad, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal strategi
DetaljerSikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket
Helge Onsrud Direktør Senter for eiendomsrettigheter og utvikling Statens kartverk SPATIAL DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket KARTVERKET Forvaltningsorgan
DetaljerÅrsplan samfunnsfag 10.trinn 2019/2020
Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-37 Valg Kommune- og Fylkestingsvalget 2019 Kompetansemål (K-06) Gjøre greie for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike verdier og interesser, knytte dette til
DetaljerØkonomisk vekst November 2014, Steinar Holden
Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte
DetaljerInternasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 30.01.2018 1 Forelesning 3 Oversikt Forrige uke begynte vi med Ricardos modell for internasjonal handel Vi brukte modellen til å se på hvordan
DetaljerInternasjonal produksjon og handel mot bærekraftig utvikling?
Internasjonal produksjon og handel mot bærekraftig utvikling? Audun Ruud, ProSus - SUM e-mail: audun.ruud@prosus.uio.no Hva har følgende bedrifter til felles? Bama gruppen Mester Grønn Coop REMA 1000 Nidar
DetaljerInnhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik
7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og
Detaljer5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS
5 fakta om Norges handel med EU og Europa EØS 1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen
DetaljerCase 1 Makt og demokrati i Norge
Case 1 Makt og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og hva er
DetaljerValgemner master samfunnsøkonomi Hildegunn E. Stokke
Valgemner master samfunnsøkonomi 2016-17 Hildegunn E. Stokke Omfanget av valgemner i masterstudiet Master i samfunnsøkonomi (2-årig) - 30 studiepoeng fra de valgbare SØK3500 og FIN3000 emnene Integrert
DetaljerMer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler
1 Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler av Fagdirektør Torstein Bye, SSB Hva er egentlig det relevante
DetaljerFøringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass?
Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2 (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Ny infrastruktur og global utvikling Et gass rør fra Barentshavet
DetaljerInternasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 16.01.2018 1 Introduksjon Praktisk informasjon Forelesninger Onsdager kl. 8.15-10 på ES i Aud. 1 To avvik: 9.2 kl. 8.15-10 på ES i Aud. 1 og 27.2
DetaljerSAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse
SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Utforskeren: Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. formulere spørsmål om forhold i samfunnet,
DetaljerNæringspolitikk for vekst og nyskaping
Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker
DetaljerVERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING
Oppdal, 29. November 2007 Harald Gether, dr.techn. Program for Grønn Innovasjon Satsingsområdet Energi & Petroleum Ressurser & Miljø, NTNU VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING INNHOLD Energi
DetaljerMatvarenes plass i internasjonale handelsavtaler
Matvarenes plass i internasjonale handelsavtaler Fagdirektør Magnar Sundfør Norsk Landbrukssamvirke Hva skal vi snakke om? Befolkningsutvikling Produksjon av matvarer i verden Handel med matvarer Handelsavtaler
DetaljerEØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle
EØS TISA TTIP Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar 21.11.2016 Gunnar Rutle Er det egentlig handelsavtaler? I den offentlige debatten fremstilles disse avtalene som (fri)handelsavtaler, og av stor
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går på heltid over ett år. Bakgrunn for studiet Årsstudiet
DetaljerSamfunnanalysen. Revidert desember 2016
Samfunnanalysen Revidert desember 2016 Hvorfor samfunnsanalyse? Kommunal planlegging krever kunnskap om hvordan samfunnet i og rundt oss er, og hvordan det utvikler seg. En samfunnsanalyse er et lovkrav
DetaljerDigitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO
Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/
DetaljerØkonomisk Vekst. ECON november, 2016 Holden kapittel 18
Økonomisk Vekst ECON 1310 16. november, 2016 Holden kapittel 18 Disposisjon Hvordan måle vekst? Vekst i historien Vekstteori Vekstteori i praksis Hva er produktivitet? Vekstpolitikk Teknologiutvikling
DetaljerMarin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer
Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer Innhold Marin sektor Makrotallenes tale Konkurransefortrinn Muligheter og trusler Flyttestrøm og lokale fortrinn Globalisering og lokaliseringsvalg
DetaljerPsykisk helse i et folkehelseperspektiv. -Hva har det med rusfeltet å gjøre?
Psykisk helse i et folkehelseperspektiv. -Hva har det med rusfeltet å gjøre? 1 Folkehelsearbeidets utvikling 03.01.2019 2 Sosial ulikhet i helse Årsaker til årsakene Materialistisk forklaring Helseatferd
DetaljerSandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Samfunnsfag. Hovedområde: Historie. Kompetansemål
Kjennetegn på ved utgangen av 10.trinn Fag: Samfunnsfag Hovedområde: Historie finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom
DetaljerGrønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.
Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar
DetaljerBærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU
Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil
DetaljerDRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?
Temaer: DRI 1001 Forelesninger 4.11.2008 Hva innebærer det å styre Teknologideterminisme versus sosial forming av en Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerHva er klimanøytralitet?
Hva er klimanøytralitet? Medlemsmøte om klimautslipp fra bygg 3. desember 2009 Naomi Sørsdahl Senior rådgiver E post: naomi@co2focus.com Tlf: +47 99 40 43 38 Om CO2focus AS Etablert våren 2007, lokalisert
DetaljerHelseOmsorg21 og veien videre mot 2030 Et forskning- og innovasjonssystem for bedre folkehelse
DEKANMØTET LILLEHAMMER 27 mai 2019 HelseOmsorg21 og veien videre mot 2030 Et forskning- og innovasjonssystem for bedre folkehelse Camilla Stoltenberg Direktør for Folkehelseinstituttet og leder av HelseOmsorg21-rådet
DetaljerForberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner
Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Læreplan i samfunnsfag, Silje Syddall Medlemmer i læreplangruppa Lusie Gjersvoll Sunndal voksenopplæring Erling Haakstad Oslo voksenopplæring Helsfyr
DetaljerBNP per innbygger 1960
Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)
DetaljerÅrsplan samfunnsfag 10.trinn
Årsplan samfunnsfag 10.trinn 2018-2019 Uke Tema Mål Arbeidsmåter Vurdering 34-39 Samfunnskunnskap: Hva er et samfunn? Matriks samfunn 10 Kap 1 Gi eksempler på og diskutere kulturelle variasjoner og drøfte
DetaljerKandidat UT Utvikling, miljø og samfunnsendring
UT-113 1 Utvikling, miljø og samfunnsendring Kandidat 1112 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 UT-113, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 UT-113, spørsmål Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerGjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter
Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober
DetaljerProduktivitet og urbanisering. Jørn Rattsø
Produktivitet og urbanisering Jørn Rattsø Urbaniseringsseminaret, Fredag 24. november 2014 Bykonkurransen FT/26. april 2014: Byer, ikke land, er nøkkelen til morgendagens økonomi De beste studentene søker
Detaljer