Innføring i utviklingsteori

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innføring i utviklingsteori"

Transkript

1 Senter for utvikling og miljø SUM Innføring i utviklingsteori Tanja Winther Dr. Sosialantropologi og Siviling. elkraft SUM

2 Hva er utvikling?

3 Planlagt eller tilfeldig?

4 Planlagt: mål m l eller middel? BNP Teknologi Leseferdigheter Barn som dørd Livskvalitet

5 Utvikling som prosess: mål l + middel Men mål, m indikatorer og metoder: må defineres!

6 Utviklingsteori: politisk bakteppe Kolonitid, vestlig vekst 1940-årene: FN og Truman 1950 og 60s: Frigjøring ring av koloniene Bistand og samarbeid Økt globalisering TEORI OPPSTÅR I SIN SAMTID

7 Teori Modell av virkeligheten Mål: Systematisere og forklare fenomener Mål: Produsere anvendbar kunnskap Koplingen teori empiri er avgjørende Spørsm rsmål: Hva skiller samfunnskunnskap fra mat-nat nat.?

8 Moderniseringsteori (1950 -) Mål: økonomisk vekst definert ut fra vestlige erfaringer tid Indikator: makroøkonomi Midler: teknologi, marked, statlig styring, eksport Skala/fokus: nasjonen

9 Moderniseringsteori: Rostow: : fem stadier 1. Tradisjon (jfr. Tönnies) 2. Opptakt gjennom tilføring av kapital 3. Take-off 4. Modning 5. Masseforbruk og Trickle-down

10 Moderniseringsteori: Richardo: : komparative fordeler Produsér den vare du produserer relativt billigst i forhold til andre

11 Spørsm rsmål: Eksempler påp land som har erfart take-off? Hvorfor kan proteksjonisme (subsidier, toll og avgifter) være v viktig for et land?

12 Avhengighetsteori ( ) (og strukturalisme) Mål: økonomisk vekst + løsrivning fra vestlig dominans Indikator: makroøkonomi + politisk Senter versus periferi Midler: teknologi, statlig styring, isolasjon, kopling mot sosialistiske stater Skala/fokus: det globale NB Fremdeles lineær utvikling

13 Avhengighetsteori: Viktige momenter Kolonihistorien Maktforhold i verden Ny-marxisme Mye uforandret ifht modernisering Brakte inn viktig kritikk

14 Eks: Zanzibar (Tanzania) Arabisk herredømme Britisk protektorat Frigjøring ring (1963) Revolusjon (1964) Øst-tysktysk og sovietisk hjelp til utvikling Isolasjon

15 Spørsm rsmål: Hvorfor brukes ordene avhengighet og strukturalisme om denne typen utviklingsteori? Har vi periferier i Norge? Hvorfor kan senter-periferi periferi-perspektivetperspektivet være viktig i samfunnsforsning?

16 Neo-liberalisme ( ) Mål: økonomisk vekst og fordeling via trickle down Indikator: makroøkonomi Midler: frihandel Skala/fokus: det globale NB Lineær utvikling, men alle er med samtidig på ideelt like vilkår (WTO)

17 Bærekraftig utvikling (1987) Mål: sikre behovene både til dagens og fremtidens befolkning Indikator: fattigdom, miljø Midler: økonomisk vekst frakoplet miljøbelastning Skala/fokus: det globale og lokale NB Term med mange tolkninger!

18 Bærekraftig utvikling: Viktige momenter, FN Stockholm 1972 Vår r felles framtid (1987) Fattigdom er årsak til miljøproblemer Rio (1992) Johannesburg (2002): Miljøtiltak gir mindre fattigdom Store interessemotsetninger mellom land og regioner: gjør r forhandlinger vanskelige FN har ingen sanksjonsmuligheter

19 Spørsm rsmål: Hva skiller Verdens handelsorganisasjon (WTO) fra FN? Hvilke fordeler kan den enkelte org. ha i forhold til å skape bærekraftig b utvikling?

20 Post-utvikling Alternativ utvikling (1980..) (kritikken) NB Avviser utviklingsbegrepet! Ingen form for linearitet! Mål: endring på lokale premisser UTVIKLING Indikator: folks egne vurderinger Midler: lokalt definerte mål og lokal deltakelse Skala/fokus: problem: det globale løsning: det lokale

21 Oppsummering Moderniseringsteori (1950) tid Avhengighetsteori, strukturalisme ( ) Neo-liberalisme (1980) Bærekraftig utvikling (1987) Post-utvikling utvikling, alternativ/deltakerbasert utvikling (1980) (Nyere retninger: kapabilitet, rettighet)

22 Til bruk under egne studier (kilde: Benedicte Bull) Utviklingsparadigmet Utviklingskritikk Aktørorientert utviklingskritikk Spørsm rsmål l i utviklings debatten Hva er utvikling? Moderni- seringsteori Avhengighet steori Økonomisk vekst, industrialisering, modernisering Ny-liberal teori Alternativ utvikling Realisering av lokalt potensiale Post utvikling En diskurs Kapabilitets tilnærming Frihet Rettighets basert utvikling Oppfyllelse av menneske rettigheter Hva er årsaken til fattigdom/ manglende utvikling? Indre mangler -Kapital -Teknologi Utbyttings mekanismer i verdens systemet Indre forstyrrelser av markeds- krefter Under- trykking, utplyndring av natur- ressurser Avviser problem- stilingen Manglende muligheter/ friheter -Politiske -Sosiale -Økonomisk Komplekse Hva måm til for å skape utvikling? Tilførsel av kapital og teknologi Avkobling fra verdens systemet Indre politisk endring Til rette- legging for privat initiativ, markeds krefter Deltakelse Høre alternative diskurser Tilretteleg- ging for å kunne leve et verdifullt liv Politiske og sivile rettigheter i tillegg til investering i produktiv virksomhet, etc. Hvem er den viktigste utviklings- aktøren ren? Staten Staten Klassene Privat sektor Markedet Lokal befolkning Marginali serte grupper Individet Institusjoner Individet Staten Markedet

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Energi (og bærekraftig) utvikling er kjønnsdimensjonen relevant?

Energi (og bærekraftig) utvikling er kjønnsdimensjonen relevant? Senter for utvikling og miljø SUM Energi (og bærekraftig) utvikling er kjønnsdimensjonen relevant? Case: Elektrifisering og matlaging på Zanzibar SUM1000 30.10. 2006 Tanja Winther Occupations Uroa Early

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

kunnskap Jakten påp driverne

kunnskap Jakten påp driverne Et spørsm rsmål l om kunnskap Jakten påp driverne Endringsledelse og ledelsesendring Hvorfor Hva betinger Hvilke konsekvenser Hva endres Hvordan Hvordan kan vi forstå bedre? Kilder til bedre erkjennelser

Detaljer

Innhold. Del I Livsvilkår

Innhold. Del I Livsvilkår Innhold Innledning... 15 Målsettinger for internasjonale studier i globaliseringens tid... 16 Menneskerettigheter og statenes forpliktelser... 18 Makt og eksklusjon... 21 Bokens formål og inndeling...

Detaljer

Globalisering og konflikt

Globalisering og konflikt Globalisering og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 23 oktober-2003 Tanja Ellingsen Globalisering En historisk prosess der verden knyttes tettere sammen

Detaljer

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Samfunnsfag En verden - rike og fattige land - mot en global økonomi Med utgangspunkt i læreverket Underveis Geografi 10 del 5 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Likheter og forskjeller Hvilke likheter

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16

Innhold. Forord... 5. Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16 Kapittel 2 Velferd ulike perspektiver... 20 Innledning... 20 Velferd som preferanseoppfyllelse

Detaljer

SFEL0002 Sensurveiledning H-07

SFEL0002 Sensurveiledning H-07 SFEL0002 Sensurveiledning H-07 Oppgave 1 A) Gjør rede for den tredelte bunnlinjen og noen tiltak for å virkeliggjøre bedrifters samfunnsansvar (CSR) på globalt nivå. I denne oppgaven må studentene gjøre

Detaljer

Økonomi. mandag 29. april 13

Økonomi. mandag 29. april 13 Økonomi Penger erstatter tidligere byttehandel Skiller mellom privatøkonomi og offentlig økonomi Økonomi består av inntekter, utgifter og prioriteringer Inntekter I 2004 var 76% av arbeidsstokken ansatt

Detaljer

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid?

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? En presentasjon fra NOVA Direktør Kåre Hagen Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? Innlegg på VOX Norskkonferansen 2015, Oslo kongressenter 28. April PAGE 1 En presentasjon fra NOVA Aldri

Detaljer

Bedriftens omgivelser

Bedriftens omgivelser Bedriftens omgivelser Makro-, mikro og bedriftsøkonomi Samfunnsøkonomiske problemstillinger Prismekanismens virkemåte Forskjellige økonomiske systemer Den Nye Økonomien John-Erik Andreassen 1 Høgskolen

Detaljer

Last ned En innføring i makroøkonomi - David A. Moss. Last ned

Last ned En innføring i makroøkonomi - David A. Moss. Last ned Last ned En innføring i makroøkonomi - David A. Moss Last ned Forfatter: David A. Moss ISBN: 9788271461935 Format: PDF Filstørrelse:11.80 Mb Boken gir en innføring i makroøkonomisk teori og praksis. Forfatteren

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 UT-113 forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 UT-113 forside Flervalg Automatisk poengsum Levert UT-113 1 Utvikling, miljø og samfunnsendring Kandidat-ID: 9410 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 UT-113 forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 UT-113 H15, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Keitsch 2001 Seminar Lecture

Keitsch 2001 Seminar Lecture Bærekraft-diskursen Finne løsninger som både ivaretar miljøhensyn og økonomisk vekst (reformistisk) Inneholder tenkning omkring nye virkemidler (imaginative) Bærekraft-diskursen blir av Dryzek inndelt

Detaljer

Om å avdekke vold i familien

Om å avdekke vold i familien Om å avdekke vold i familien Skoleprosjektet: Fjell og Askøy Kurs 13.11.2008 Magne Raundalen,, barnepsykolog Senter for Krisepsykologi DET DREIER SEG OM Å: OPPDAGE BESKYTTE HJELPE DAGENS SPØRSM RSMÅL:

Detaljer

Last ned Kampen om utviklingen - Hans Morten Haugen. Last ned

Last ned Kampen om utviklingen - Hans Morten Haugen. Last ned Last ned Kampen om utviklingen - Hans Morten Haugen Last ned Forfatter: Hans Morten Haugen ISBN: 9788202515942 Antall sider: 195 sider Format: PDF Filstørrelse:19.56 Mb Boka drøfter hvorfor noen stater

Detaljer

Keitsch 2001 Seminar Lecture

Keitsch 2001 Seminar Lecture Problemløsnings-diskursen Utfordrer ikke økonomisk vekst og den liberale kapitalismen (reformistisk) Miljøproblemene kan løses med tradisjonelle virkemidler (prosaisk) Tre måter å løse miljøproblemene

Detaljer

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Gevinster ved handel Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Kilder til gevinster ved handel Effektiv ressursbruk: Handel tillater spesialisering i den type produksjon

Detaljer

Pengespill i nyhetene

Pengespill i nyhetene Pengespill i nyhetene - en statistisk diskursanalyse Innspill til diskusjon - Bryter statistisk diskursanalyse med Foucaults diskursanalyse? Epistemologisk? Metodisk? I så fall, hvordan? Teoretisk fundament

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Samfunnsfag. Hovedområde: Historie. Kompetansemål

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Samfunnsfag. Hovedområde: Historie. Kompetansemål Kjennetegn på ved utgangen av 10.trinn Fag: Samfunnsfag Hovedområde: Historie finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom

Detaljer

Disposisjon over forelesningen

Disposisjon over forelesningen SOS2100 Moderne sosiologisk teori 6. april 2010 Hvordan forstår sosiologer kjønn? av Gunn Elisabeth Birkelund Disposisjon over forelesningen 1950 tallet: Strukturfunksjonalismen og Parsons kjernefamilie

Detaljer

Fagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10

Fagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10 uke Emne/tema Kompetansemål Nedbrutte mål/ læringsmål Lærestoff/ kilder Arbeidsmetoder aktiviteter Vurderingsformer 33-37 Den store fedrelands-krigen Holocaust Drøfte årsaker til og virkninger av sentrale

Detaljer

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 15 Velferd et komplekst begrep... 15 En foreløpig begrepsavklaring... 25 Kan vi se bort fra menneskets natur?... 31 Gangen videre... 37 Kapittel 2 Velferdsbegrepets

Detaljer

Kontakt. Innhold i forelesningene. Metode. Teori. Ulikheten i verden. Økonomisk utvikling

Kontakt. Innhold i forelesningene. Metode. Teori. Ulikheten i verden. Økonomisk utvikling Kontakt Innhold i forelesningene Š E-post: Jostein.Vik@svt.ntnu.no Š Hjemmeside: www.svt.ntnu.no/iss/jostein.vik Š Telefon73 59 06 73 Š Kontor nr 10446 (Inngang ved grava) Š Modul 2 s hjemmeside: www.sv.ntnu.no/modul-2/

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går over ett år på heltid. Innledning Årsstudiet i samfunnsfag

Detaljer

OPPGAVE 1: UTVIKLING, UNDERUTVIKLING OG UTVIKLINGSTEORIER

OPPGAVE 1: UTVIKLING, UNDERUTVIKLING OG UTVIKLINGSTEORIER OPPGAVE 1: UTVIKLING, UNDERUTVIKLING OG UTVIKLINGSTEORIER Det finnes forskjellige definisjoner på begrepet utvikling. Hva begrepet innebærer, avhenger av hvem man spør. Betydningen har variert opp gjennom

Detaljer

INNHOLD DEL 1 -MENNESKERETTIGHETENE

INNHOLD DEL 1 -MENNESKERETTIGHETENE Innhold KAPITTEL 1 Innledning 9 Hva handler boka om? 9 Å kunne, å bruke, å vurdere... 10 Pildiagrammer 11 IT som hjelpemiddel 14 Filene på disketten 15 DEL 1 -MENNESKERETTIGHETENE KAPITTEL 2 Idealene 17

Detaljer

Utdanning, styring og marked

Utdanning, styring og marked Gustav E. Karlsen Utdanning, styring og marked Norsk utdanningspolitikk i et internasjonalt perspektiv 2. utgave Universitetsforlaget Innhold Forord 11 Forord til 2. utgave, 13 Kapittel 1 Innledning -

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering 1 / 11 Studieplan 2016/2017 Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går på heltid over ett år. Bakgrunn for studiet Årsstudiet

Detaljer

Hvorfor bor vi her? Fiskerihistorisk bakteppe. Edgar Henriksen

Hvorfor bor vi her? Fiskerihistorisk bakteppe. Edgar Henriksen Hvorfor bor vi her? Fiskerihistorisk bakteppe. Edgar Henriksen Hvorfor bor folk i Hasvik? Eller, bedre i denne konteksten: Hvorfor bor det fortsatt folk i fiskerikommunen Hasvik når vi vet at: Justert

Detaljer

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang ...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de

Detaljer

Utfordringer for sektoren

Utfordringer for sektoren Utfordringer for sektoren Noen viktige tema sett fra UHR Jan I. Haaland Styreleder UHR og rektor NHH Hovedtema UHRs strategi og rolle Noen viktige saksområder Statsbudsjett: Innspill og reaksjoner Studieplasser

Detaljer

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi 25. Oktober 2010

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi 25. Oktober 2010 Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi 25. Oktober 2010 1 2 1 Eksperter vs. motekspertise 3 Hva skal vi stole på? p Ekspertene? Hvilke eksperter?

Detaljer

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele

Detaljer

Globalisering og demokratisering

Globalisering og demokratisering Globalisering og demokratisering Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Koblingen mellom globalisering og demokratisering Begrepsavklaring Hva er demokratisering?

Detaljer

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Økonomisk institutt, UiO

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Økonomisk institutt, UiO Gevinster ved handel Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Kilder til gevinster ved handel Effektiv ressursbruk: Handel tillater

Detaljer

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen?

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Boken har en anvendt tilnærming til makroøkonomisk teori i et lettfattelig språk der bruken av matematikk holdes på et moderat nivå, blant annet ved hjelp

Detaljer

HVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

HVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 HVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe Finanskrise og handelskollaps En gjentakelse av 30-årene? Finanskrise og kollaps i Flernasjonale foretaks investeringer Hva skal dere lære i? 5 Hva

Detaljer

SOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Foucault: : makt. 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet?

SOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Foucault: : makt. 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet? SOS2001 Moderne sosiologisk teori 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet? Oversikt over forelesningen 1) Michel Foucault 2) Samtidsdiagnostisk sosiologi 1a) Foucault: : makt Utgangspunkt:

Detaljer

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006 Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 5. oktober Knut Thonstad, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal strategi

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

Internasjonal produksjon og handel mot bærekraftig utvikling?

Internasjonal produksjon og handel mot bærekraftig utvikling? Internasjonal produksjon og handel mot bærekraftig utvikling? Audun Ruud, ProSus - SUM e-mail: audun.ruud@prosus.uio.no Hva har følgende bedrifter til felles? Bama gruppen Mester Grønn Coop REMA 1000 Nidar

Detaljer

Politikk Rett Samfunn. Problemstilling. Oversikt. Begrepet «politikk» Grensen og skillet mellom rett og politikk.

Politikk Rett Samfunn. Problemstilling. Oversikt. Begrepet «politikk» Grensen og skillet mellom rett og politikk. Problemstilling Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Forholdet mellom politikk, rett og samfunn Politikk Rett Samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 24. September 2015 Oversikt Politikk,

Detaljer

KrFs utviklingspolitikk

KrFs utviklingspolitikk KrFs utviklingspolitikk 2013-2017 Programkomiteens førsteutkast april 2012 Per Kristian Sbertoli medlem av programkomiteen KrFs utviklingspolitiske seminar 27. april 2012 Programprosessen April: 1. høringsrunde

Detaljer

Valgemner master samfunnsøkonomi Hildegunn E. Stokke

Valgemner master samfunnsøkonomi Hildegunn E. Stokke Valgemner master samfunnsøkonomi 2016-17 Hildegunn E. Stokke Omfanget av valgemner i masterstudiet Master i samfunnsøkonomi (2-årig) - 30 studiepoeng fra de valgbare SØK3500 og FIN3000 emnene Integrert

Detaljer

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS 5 fakta om Norges handel med EU og Europa EØS 1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen

Detaljer

SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse

SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Utforskeren: Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. formulere spørsmål om forhold i samfunnet,

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 16.01.2018 1 Introduksjon Praktisk informasjon Forelesninger Onsdager kl. 8.15-10 på ES i Aud. 1 To avvik: 9.2 kl. 8.15-10 på ES i Aud. 1 og 27.2

Detaljer

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre? Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4

Detaljer

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Noen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal

Noen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal 1 Noen kommentarer til Europa i endring Kristen Ringdal 2 Internasjonale spørreundersøkelser European Social Survey (ESS), ca 30 land, 2002- European/World Values Survey (EVS/WVS), 80+ land, 1981- International

Detaljer

Samfunnanalysen. Revidert desember 2016

Samfunnanalysen. Revidert desember 2016 Samfunnanalysen Revidert desember 2016 Hvorfor samfunnsanalyse? Kommunal planlegging krever kunnskap om hvordan samfunnet i og rundt oss er, og hvordan det utvikler seg. En samfunnsanalyse er et lovkrav

Detaljer

Økonomisk Vekst. ECON november, 2016 Holden kapittel 18

Økonomisk Vekst. ECON november, 2016 Holden kapittel 18 Økonomisk Vekst ECON 1310 16. november, 2016 Holden kapittel 18 Disposisjon Hvordan måle vekst? Vekst i historien Vekstteori Vekstteori i praksis Hva er produktivitet? Vekstpolitikk Teknologiutvikling

Detaljer

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar? Temaer: DRI 1001 Forelesninger 7.11.2007 Hva innebærer det å styre Teknologideterminisme versus sosial forming av en Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet

Detaljer

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon: Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon: Nasjonale perspektiver med globalt bakteppe Nils Vagstad Bioforsk Miljø, klima og bærekraft kan ikke frikobles fra hovedmandatet til landbruket:

Detaljer

Etikk og motivasjon. CSR - Stavanger 11.11. 2008. Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH

Etikk og motivasjon. CSR - Stavanger 11.11. 2008. Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH Etikk og motivasjon CSR - Stavanger 11.11. 2008 Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH 1 Innledning Det er mange grunner til at en virksomhet bør b være opptatt av etikk og samfunnsansvar

Detaljer

Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt

Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt Sigve Tjøtta Institutt for økonomi Universitet i Bergen RENERGI seminar om virkemiddel: Norge som lavutslippssamfunn i 2050: Teknologisk og økonomisk

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar? Temaer: DRI 1001 Forelesninger 4.11.2008 Hva innebærer det å styre Teknologideterminisme versus sosial forming av en Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet

Detaljer

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket Helge Onsrud Direktør Senter for eiendomsrettigheter og utvikling Statens kartverk SPATIAL DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket KARTVERKET Forvaltningsorgan

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 11 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i samfunnsfag, Kongsvinger Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går over ett år på heltid. Bakgrunn for

Detaljer

KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon?

KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? Noralv Veggeland KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? EUs historiske utvikling knyttes gjerne til hendelser. Men hva representerer drivkreftene og hvordan formes institusjonene? 1. EU

Detaljer

GLOBALE HELSEUTFORDRINGER

GLOBALE HELSEUTFORDRINGER GLOBALE HELSEUTFORDRINGER FORSKNING OG INNOVASJON FOR BEDRE GLOBAL FOLKEHELSE INGER SCHEEL NASJONALT KUNNSKAPSSENTER FOR HELSETJENESTEN/ NORSK FORUM FOR GLOBAL HELSEFORSKNING DELTAKERE I GRUPPEN Inger

Detaljer

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37 Årsplaner Fokus Politikk og Årsplanen under er utarbeidet av tre lærere med tanke på undervisning etter læreverket Fokus Politikk og, derfor skiller de seg noe fra hverandre men viser også mangfoldet i

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Teorien om komparative fortrinn

Teorien om komparative fortrinn Teorien om komparative fortrinn Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Handelsteorier forklarer og predikerer handelsmønster forklarer hvorfor handel gir gevinster

Detaljer

Norwegian Ministry of Fisheries. Seminar om oppdrett. Måløy - fredag 4. juli Statssekretær Janne Johnsen

Norwegian Ministry of Fisheries. Seminar om oppdrett. Måløy - fredag 4. juli Statssekretær Janne Johnsen Seminar om oppdrett Måløy - fredag 4. juli Statssekretær Janne Johnsen Bekymringsfull situasjon Vekst og investeringer i struktur som ikke har stått i forhold til inntjeningen Lånefinansiering av konsesjoner

Detaljer

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016 Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 25-27. november 2016 Verden er skikkelig urettferdig. De rike landene i verden forsyner seg med stadig mer av verdens ressurser. Klimaendringer, i hovedsak forårsaket

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Demokratiet i Norge 36-37 Norge utviklet velferdsstaten. Kompetansemål (K-06) Gjøre greie for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike verdier og interesser,

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og

Detaljer

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer.

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

GATS, utdanning og kultur Arne Melchior, NUPI, 11. Oktober 2004

GATS, utdanning og kultur Arne Melchior, NUPI, 11. Oktober 2004 GATS, utdanning og kultur Arne Melchior, NUPI, 11. Oktober 2004 Stikkord om tjenester Stor del av økonomien (2/3 i en del rike land) Sterke ringvirkninger ( alle bruker bank ) Heterogen gruppe av næringer

Detaljer

Nasjonale kunnskapsbehov på e-helseområdet

Nasjonale kunnskapsbehov på e-helseområdet HelseOmsorg21 Rådet 14.9.2018 Nasjonale kunnskapsbehov på e-helseområdet Christine Bergland Kunnskapsbehovene skal gjenspeile kompleksiteten på e-helseområdet Behov for FoU-prosjekter i mange ulike former,

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn

ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn 1 / 12 ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn Karen Helene Ulltveit-Moe 20. januar 2015 0 / 12 Hva skal vi med handelsteorier? Forklarer og predikerer handelsmønster. Forklarer hvorfor handel

Detaljer

Hva er normative premisser?

Hva er normative premisser? En komparativ analyse av ulike typer normative premisser for transportsikkerhetspolitikken Oppsummering av resultater fra RISIT-prosjekt Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (re@toi.no) 16.10.2007

Detaljer

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006 Arbeidet med bærekraftig utvikling Storebrands Interessentkonferanse 7. september Statssekretær Roger Schjerva, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal

Detaljer

Alternativ 1: Strukturert etter boken og læreplanen

Alternativ 1: Strukturert etter boken og læreplanen Årsplaner Årsplanene under er utarbeidet av tre lærere med tanke på undervisning etter læreverket Fokus Politikk og. Derfor skiller de seg noe fra hverandre, men viser også mangfoldet i muligheter til

Detaljer

Case 1 Makt og demokrati i Norge

Case 1 Makt og demokrati i Norge Case 1 Makt og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og hva er

Detaljer

Kode/emnegruppe: IFO 100 Interkulturell forståelse

Kode/emnegruppe: IFO 100 Interkulturell forståelse Kode/emnegruppe: IFO 100 Interkulturell forståelse Kode/emne/studiepoeng: IFO 115 /Religion og utvikling (10 studiepoeng) Dato: onsdag 21.mai 2014 KL: 09:00 Gjør rede for hovedtrekk i buddhistisk lære

Detaljer

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser av offentlige investeringer - Kvalitet og praktisk bruk

Samfunnsøkonomiske analyser av offentlige investeringer - Kvalitet og praktisk bruk Samfunnsøkonomiske analyser av offentlige investeringer - Kvalitet og praktisk bruk Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) 21. oktober 2010 25.10.2010 Senter for statlig økonomistyring

Detaljer

ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Forelesning 9 Markedsvirkninger av miljøpolitikk Kapittel 4

ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Forelesning 9 Markedsvirkninger av miljøpolitikk Kapittel 4 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Forelesning 9 Markedsvirkninger av miljøpolitikk Kapittel 4 Foreleser: Finn R. Førsund Markedsvirkninger av miljøpolitikk 1 Sosiale og private grensekostnader

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

H03 - Årsstudium i offentlig organisering og styring. Fakta

H03 - Årsstudium i offentlig organisering og styring. Fakta H03 - Årsstudium i offentlig organisering og styring H03 - Årsstudium i offentlig organisering og styring Offentlig organisering og styring er et modulinndelt årsstudium som formidler kunnskap om offentlig

Detaljer

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet Notat Til: Via: Kopi: Fra: Personalseksjonen Seksjon for klima, global helse og bærekraftig utvikling Seksjon for budsjett og forvaltning Seksjon for etatsstyring, budsjett og forvaltning Seksjon for multilateral

Detaljer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler

Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler 1 Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler av Fagdirektør Torstein Bye, SSB Hva er egentlig det relevante

Detaljer

GLOBALE HELSEUTFORDRINGER

GLOBALE HELSEUTFORDRINGER GLOBALE HELSEUTFORDRINGER FORSKNING OG INNOVASJON FOR BEDRE GLOBAL FOLKEHELSE INGER SCHEEL NASJONALT KUNNSKAPSSENTER FOR HELSETJENESTEN/ NORSK FORUM FOR GLOBAL HELSEFORSKNING HVORDAN DEFINERE BEHOVET FOR

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Konjunkturer 25. august 2012 Den økonomiske sirkulasjonen i et samfunn Temaer for forelesning om konjunkturer og arbeidsmarked 1 Arbeidsmarkedet Noen definisjoner To mål på

Detaljer

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass?

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2 (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Ny infrastruktur og global utvikling Et gass rør fra Barentshavet

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Befolkningsutvik lingen i verden. Befolkningen har utviklet seg i faser. Folk flytter og flykter. 36 En bærekraftig befolkningsvekst. Verdenshandelen øker. Kompetansemål

Detaljer