DET NYE UNIVERSITETET

Transkript

1 NYHETSBREV DET NYE UNIVERSITETET NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NR. 19, 15. FEBRUAR INFORMASJON 3 ØKT BEMANNING I SEKRETARIATET 4 TILSETTINGSORGANER VED NMBU 5 UTVIKLINGEN AV NMBUS DESIGNPROFIL I GANG 7 VÅRKONFERANSEN VED UMB: AKVA KOMMUNIKASJONS- OG KULTURPLAN FOR FELLESSTYRET I BEVISST MARKEDSFØRING ØKER POPULARITETEN 10 SAMARBEID PÅ TVERS I BIOLOGIENS ÅRHUNDRE 12 REGIONAL OG LOKAL ENTUSIASME 14 HUND SOM SMITTEBÆRER AV NY, DØDELIG SYKDOM Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap blir slått sammen til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fra 1. januar Det nye universitetets fagområder samles i tre fakulteter: Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap, Fakultet for miljøvitenskap og teknologi og Fakultet for samfunnsvitenskap.

2 INFORMASJON MØTEDAGER FOR FELLESSTYRET I mars på UMB 25. april på NVH 23. mai på UMB 18. juni på NVH ORGANISASJONSKART FOR ADMINISTRATIVE FUNKSJONER PÅ NMBU Fellesstyret drøftet 30. januar to modeller for organiseringen av den øverste administrasjonen til NMBU. Deler av drøftingene foregikk i lukket møte. Styret ba sekretariatet om å legge fram et endelig forslag til organisasjonskart på styremøtet 5. mars Se sakspapirene til FS-08/13 for mer informasjon. PARKERINGSOBLAT GYLDIG BÅDE PÅ NVH OG UMB Med parkeringsoblat fra NVH eller UMB kan du nå benytte ansattparkering ved begge institusjonene. Som et første skritt i å bli et nytt universitet likestilles parkeringsoblatene fra NVH og UMB. Endringer i parkeringsbestemmelsene gir også alle tjenestebiler merket med riksvåpen de samme rettighetene. NVH OG UMB ARRANGERER ÅPEN DAG Begge institusjonene arrangerer åpen dag 14. mars. For ytterligere informasjon og FOR YTTERLIGERE INFORMASJON: Jan Olav Aasbø, sekretariatsleder: jan-olav.aasbo@lifesciences.no Telefon: Mobil: Universitetet for miljø- og biovitenskap Postboks Ås REDAKSJON: Finn-Hugo Markussen (leder), sekretariatet, Birgitte Bye, NVH Kai Einar Tilley, UMB GRAFISK DESIGN: Åslaug Borgan UTGIVER: Sekretariatet INFORMASJON OM FUSJONSPROSESSEN LEGGES UT SUKSESSIVT PÅ:

3 ØKT BEMANNING I SEKRETARIATET Institusjonene avgir ressurser til sekretariatet for å øke bemanningen fram mot fusjonen. Ny sekretariatsleder blir Jan Olav Aasbø. Jan Olav Aasbø fra UMB skal lede sekretariatet fram mot sammenslåingen. Foto: UMB Byggeprosessen går nå inn i en avgjørende fase, og det er nødvendig med koordineringen av byggeprosessen på heltid for å sikre nødvendig framdrift. Knut Moksnes, som har skjøttet denne funksjonen på en utmerket måte ved siden av å være sekretariatsleder, koordinerer nå byggeprosjektet på heltid. Dette orienterte fellesstyrets leder Siri Hatlen om på styremøtet onsdag 30. januar. Hun takket Moksnes for hans store innsats og engasjement i en prosess som har vært krevende å lede blant annet på grunn av små ressurser. Jan Olav Aasbø fristilles fra sin stilling på UMB og rapporterer direkte til fellesstyrets leder. SEKRETARIATET BESTÅR I DAG AV: Utlånt fra KD: Karina Vistven og Finn-Hugo Markussen Fra NVH: Hans Gran og Birgitte Bye Fra UMB: Paul Stray, Kai Tilley, Jan Olav Aarflot og Geir Tutturen. Malena Bakkevold, engasjert som prosjektleder OPAD Les mer om sekretariatet på lifesciences.no. Tidligere sekretariatsleder, Knut Moksnes, koordinerer byggeprosessen på heltid. Foto: Even Onsager. 3

4 TILSETTINGSORGANER VED NMBU Fellesstyret vedtok på sitt møte 30. januar hvilke organer som skal tilsette ved NMBU. TILSETTINGSORGAN Universitetsstyret Fakultetsstyret Instituttvise ansettelsesutvalg (ledet av dekan) Sentralt tilsettingsutvalg TYPE STILLINGER Rektor Administrative lederstillinger i universitetsadministrasjonen Senterledere Dekaner Ansettelse i faste og midlertidige undervisnings- og forskerstillinger uten forutgående utlysning (kallelse) Professorer i stillingskode 1404 (som skal godkjennes i FAD) Instituttledere Forsker- og undervisningsstillinger Administrative og tekniske stillinger INNSTILLINGSMYNDIGHET Styringsreglementet inneholder også bestemmelser om hvem som skal være innstillingsmyndighet for de forskjellige stillingene. Se protokollen fra fellesstyrets møte 30. januar 2013 som ligger på Siste versjon av styringsreglementet hvor de nye bestemmelsene er innarbeidet, ligger også på lifesciences.no. PERSONALREGLEMENT Det arbeides nå med å utarbeide et personalreglement for NMBU som beskriver både tilsettings- og innstillingsmyndigheten. 4

5 UTVIKLINGEN AV NMBUS DESIGNPROFIL I GANG Denne vinteren og våren inviteres et utvalg forskere, studenter og ansatte ved dagens UMB og NVH til å legge premissene for identiteten til Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU). De ansatte står helt sentralt i arbeidet med å legge designpremissene for identiteten til NMBU. De skal legge grunnlaget for hvordan det nye universitetet skal framstå og oppleves, og hvordan skal de to tradisjonsrike og unike institusjonene bli til én. HALOGEN LEDER PROSESSEN Fellesstyret for Norges veterinærhøgskole (NVH) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har i samråd med Norsk Designråd, engasjert design- og kommunikasjonsselskapet Halogen i et forprosjekt som avsluttes i løpet av våren Hensikten med prosjektet er å sikre involvering og forankring i NVH og UMB for å skape felles forståelse for og innhold til merkevareprosessen som skal igangsettes til høsten. Halogen bruker metoder fra tjenestedesign i sitt arbeid. Sentrale spørsmål som denne prosessen skal svare på er; hvem skal NMBU eksistere for, og hvilken rolle skal universitetet ta i Norge og verden? Og hva skal til for å nå disse ambisjonene? TJENESTEDESIGN er planlegging og organisering av mennesker, infrastruktur, kommunikasjon og fysiske elementer. Målet er å forbedre kvalitet, samhandling og kommunikasjon mellom avsender og mottaker. I løpet av februar og mars gjennomfører Vegard Iglebæk og Emma Börjesson fra Halogen institusjonsbesøk og workshops på Adamstuen og Campus Ås. Foto: Halogen. Jonathan Romm fra Halogen leder forprosjektet. Foto: Halogen. MER ENN BARE EN NY LOGO I slutten av januar 2013 etablerte sekretariatet et brukerorientert forprosjekt som skal gi innspill til premisser for utviklingen av en unik identitet for NMBU. I løpet av februar og mars gjennomfører Vegard Iglebæk og Emma Börjesson fra Halogen institusjonsbesøk og workshops på Adamstuen og Campus Ås. NMBU har muligheten til å sette sitt preg på den offentlige samtalen om mat og helse, matproduksjon, miljø og biologisk samspill i tiden som kommer. Det nye universitetet vil styrke sin sentrale rolle innenfor det bioøkonomiske vitenskapsområdet, sier Jonathan Romm, leder for tjenestedesign hos Halogen. 5

6 GRUNNPLANET INVOLVERES Romm, som er tidligere instituttleder ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, mener det er klokt av sekretariatet å involvere grunnplanet i utformingen av et design (blant annet visuelt uttrykk) for den nye institusjonen. Benedicte Wildhagen, rådgiver i Norsk Designråd, legger til at logo, fargevalg og andre uttrykk (eksempelvis audiovisuelle) er noe som skal følge NMBU i mange år framover. Hva som kan bli et riktig uttrykk bør derfor utforskes sammen med de som hver dag utgjør «sjela» til dagens institusjoner. Benedicte Wildhagen fra Norsk Designråd er fellesstyrets rådgiver i arbeidet med merkevareplattform og helhetlig profilprogram. Foto: Norsk Designråd. HVORDAN SKAL FREMTIDENS UNIVERSITET SE UT Formålet med besøkene og workshop-ene på Adamstuen og Ås er å finne ut hvordan de som studerer og jobber ved UMB og NVH allerede nå blir invitert til å sette retningen for hvordan framtidens universitet skal være, og hvordan de to institusjonene skal bli til én. Spørsmål som må besvares er: Hvem vil NMBU egentlig eksistere for, hvilken rolle skal universitetet ta i Norge og verden, og hva skal til for å nå hvilke ambisjoner? FUNNENE VIL VÆRE PREMISSGIVENDE Resultatet av det brukerorienterte forprosjektet vil være en anbefaling til Fellesstyret om hvilke designmessige premisser som bør legges til grunn når merkevareplattform og profilprogram til det nye universitetet skal utvikles høsten Profilprogrammet vil inneholde elementer som grafisk, digital og audiovisuell profil. 6

7 VÅRKONFERANSEN VED UMB: AKVA2013 Kan mer kunnskap om akvakultur og havbruk bli en global plattform for løsninger på verdens mattilgang? Det er sentrale problemstillinger som blir belyst under UMBs årlige vårkonferanse som denne gangen arrangeres den 30. mai. VANVITTIGE MULIGHETER Konferansen vil omhandle en rekke viktige temaer og tar opp mulighetene og begrensingene innen akvakultur. Hvordan blir eksempelvis villaksens fremtid når sykdommer truer? Hvordan kan Norge fortsatt være en ener innen akvakultur når store internasjonale aktører inntar markedene og teknologien endrer seg? MILJØ, DYREVELFERD OG UTVIKLING - AKVA2013 er valgt som tema fordi fisk og havbruk er viktig for mennesker og miljø over hele verden. Norge går for å være en av verdens fremste sjømatnasjoner og har lykkes stort med lakseoppdrett. Men hvor konkurransedyktig er egentlig norsk akvanæring og hvordan skal vi klare å kombinere effektivitet og økonomi i fiskeoppdrett med miljø og dyrevelferd, spør prorektor for forskning Ruth Haug. Velkommen til oss for inspirasjon og faglig påfyll den 30. mai, inviterer prorektor for forskning Ruth Haug. Foto: Håkon Sparre MØTEPLASS MED BIOØKONOMI I SENTRUM AKVA2013 ved universitetet vil være et viktig møtested for aktører som ønsker å vite mer om hvordan en skal bruke bioøkonomien i forhold til matproduksjon, utvikling av arbeidsplasser og øvrig vekst og samfunnsutvikling alt knyttet opp mot akvakultur. - Vi ser at det blir utfordringer på miljøsiden når produksjonen blir større. Hvordan sikrer vi utvikling på best mulige måte slik at en skaper konkurransekraft, innovasjon, arbeidsplasser og varige verdier? Hvordan kan vi samtidig sikre at sykdommer forhindres og at maten er sunn og trygg å spise, samtidig som dette skjer på en bærekraftig måte. Det er dette vi jobber med, understreker Haug. DELER KUNNSKAP Konferansen har stor spennvidde og gir grunnlag for mange spennende diskusjoner. For eksempel i forbindelse med etableringer av landbasert oppdrettsanlegg. Hvordan skal Norge skal forholde seg til dette? Vi er i sterk konkurranse med store internasjonale aktører og skal vi se muligheter som gir fornying og videreutvikling av eksempelvis sjømat må vi arbeide kunnskapsbasert. 7

8 KOMMUNIKASJONS- OG KULTURPLAN FOR FELLESSTYRET I 2013 Fellesstyret har vedtatt at UMB og NVH i stadig større grad skal rette sitt løpende kommunikasjons- og kulturarbeid inn mot etableringen av det nye universitetet. Fellesstyret vedtok 30. januar en kommunikasjons- og kulturplan for Planen gjelder fellesstyrets arbeid i de elleve månedene som gjenstår til NMBU blir opprettet. Den dekker fellesstyrets behov for å informere om fusjonsprosessen eksternt og internt ved UMB og NVH. Planen skal bidra til å bygge opp et positivt omdømme for NMBU. Den skal også bidra til å fremme felleskap og samarbeid på tvers av institusjonsgrensene. Planen gjelder for samorganiserings- og samlokaliseringsprosessen i Fellestyret vil senere vedta en kommunikasjonsstrategi for NMBU som vil gjelde fra Etter hvert som fusjonen nærmer seg, vil de to planene måtte overlappe noe. Blant annet vil arbeidet med rekruttering av studenter til vårsemesteret 2014 og studieåret måtte skje på vegne av fellesstyret og ikke de to institusjonsstyrene. Kommunikasjons- og kulturplanen kan leses på lifesciences.no 8

9 BEVISST MARKEDSFØRING ØKER POPULARITETEN Målrettet markedsføringsarbeid gjør at UMB kan vise til en årlig økning i søkningen siden Bak suksessen ligger målrettet og et nøye planlagt markedsføringsarbeid i hovedsak gjennom utdanningsmesser og Universitetsturneen. Før søknadsfristen 15. april har UMB deltatt på ni større utdanningsmesser fordelt fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Rundt ungdommer er innom disse messene for lukte på utdanningsmulighetene. Sertifiserte studenter, UMBambassadører, deltar på utdanningsmesser og besøker videregående skoler over hele landet for å markedsføre studier ved UMB. Foto: Håkon Sparre UNIVERSITETENE BESØKER 200 SKOLER Universitetsturneen er et samarbeid mellom Universitetene i Oslo, Bergen, Agder, Stavanger, Nordland, NTNU, Norges handelshøgskole og UMB. Planlegging av turneen skjer gjennom hele året og det legges ned et stort arbeid for å tilby studiesøkende informasjon de har brukt for alt fra hybeltilværelsen til mulige studieløp. FANTASTISK TILBUD Konseptet er enkelt, på hver videregående skole får elevene en fellespresentasjon av høyere utdanning og en smakebit fra hver enkel utdanningsinstitusjon. Så følger en parallellsesjon hvor elevene velger hvilken institusjon de ønsker å vite mer om. Og det er rift blant de videregående skolen om å få besøk av Universitetsturneen. SERTIFISERTE UMB-AMBASSADØRER For å få lov til å markedsføre og representere UMB overfor studiesøkende må interesserte UMB-studenter gjennomføre en 16 timers opplæring. Den omfatter alt fra en grundig gjennomgang av studiemulighetene ved UMB til presentasjonsteknikk. For å sikre høy kvalitet på opplæringen benyttes eksterne rådgivere blant annet innen presentasjonsteknikk. GIR RESULTATER Arbeidet gir resultater. Søkningen (førsteprioritetssøkere) til UMB har økt fra 821 til 1666 i Bare fra 2011 til 2012 var økningen på hele 12,4 %. 9

10 SAMARBEID PÅ TVERS I BIOLOGIENS ÅRHUNDRE NVH, Veterinærinstituttet, UMB, NOFIMA, NIVA og UiO arrangerte forskersamling akvakultur 9. januar. Over 90 forskere, forskningsledere, representanter fra myndigheter, Forskningsrådet og havbruksnæringen var til stede. Samlingen var en «kick-off» med intensjon om å øke samarbeidet mellom forskere og forskergrupper på tvers av institusjonsgrensene som er engasjert i forskning mot havbruksnæringen. Forskersamlingen var støttet av Fiskeri- og kystdepartementet. Det 21. århundre er biologiens århundre, understreket Nils Christian Stenseth, professor på UiO, leder av CEES og vise-preses i Det Norske Videnskaps-Akademi. Av Birgitte Bye og Halvor Hektoen Samlingen ble åpnet av ekspedisjonssjef Raymond Jenssen fra Fiskeri- og kystdepartementet. Han understreket betydningen som forskningsmiljøet i Østlandsregionen har for utvikling av havbruksnæringen. Og ikke minst var forventningene store til den nasjonale satsingen på Ås med etablering av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU. Han var også opptatt av at forskermiljøene i Østlandsregionene måtte koordinere sin innsats mot EU og påpekte viktigheten av samarbeid med de andre forskningssentrene innen havbruk; Bergen, Tromsø, Stavanger og Bodø. Konstituert ekspedisjonssjef Raymond Jenssen, Fiskeri- og kystdepartementet. Foto: FKD Professor Nils Christian Stenseth, Universitetet i Oslo og Det Norske Videnskaps-Akademi. Foto: Eva C. Simensen DET 21. ÅRHUNDRE ER BIOLOGIENS ÅRHUNDRE Nils Christian Stenseth fra Universitetet i Oslo var i sitt innlegg opptatt av forskningsinstitusjonenes bidrag til vekst og bærekraftig oppdrettsnæring basert på grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon. - Det er tre former for forskning og vitenskap: 1) Grunnforskning eller den nysgjerrighetsdrevne forskningen, 2) Forskning for anvendelse og innovasjon og 3) Forskning for samfunnet. Han understreket videre nødvendigheten av å skape tverrfaglige miljøer og møteplasser, og samarbeidet mellom universitetssektoren og instituttsektoren. De tre kategoriene er gjensidig stimulerende, påpekte Stenseth, og fortsatte: -Havbruksforskningen i Norge har for fragmenterte miljøer, for mye territoriell eierskap, for fragmenterte programmer og programmer med for sterke føringer. Etableringen av Centre of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ble tatt fram som et eksempel på hvordan verdifulle overvåkingsdata ga opphav til nysgjerrighetsdreven forskning og torskegenomprosjektet til relevant forskning for fiskerier og havbruk. Til slutt påpekte han også hvor viktig synlighet er for forskningsmiljøene. STERKE FORSKNINGSMILJØER I ØSTLANDSREGIONEN Edgar Brun fra Veterinærinstituttet viste til betydningen av epidemiologisk forskning for bekjempelse og kontroll av fiskesykdommer og beskrivelse av risikofaktorer. Som eksempel ble det vist til infeksiøs lakseanemi (ILA) hvor kunnskapen om smittespredning og risikofaktorer, selv før viruset var identifisert, gjorde det mulig 10

11 å kontrollere sykdommen. Epidemiologiske modeller er videre nyttig ved strukturering av næringen, bruk av branngater og regionalisering som sykdomsforebyggende tiltak samt evaluere nytteeffekten av forskjellige tiltak, for eksempel vaksinering, nedslakting og så videre. Bente Ruyter fra Nofima viste til forskning som gjør det mulig å øke omega-3 innholdet i laksefôr og dermed også øke innholdet i laksen. I en situasjon hvor kampen om fôrressursene til lakseoppdrett hardner til er det særdeles viktig at det utvikles fôr som kan gi grunnlag for fortsatt vekst og samtidig sikrer at laksen er sunn og gir et sunt produkt for oss mennesker. Viktige strategier for å oppnå dette er blant annet å optimalisere bruken av eksisterende omega-3 kilder, utvikle nye kilder som er rike på omega-3 eller forbedre fiskens egen evne til å produsere omega-3. Asbjørn Wøllestad fra Institutt for biovitenskap ved UiO viste flere eksempler på økologisk og evolusjonsbiologisk grunnforskning og anvendt forskning med direkte relevans til oppdrettsnæringen, blant annet forskning på marine alger og giftige alger, torskegenomet, og populasjonsdynamikk. Wøllestad fremhevet videre viktigheten av god infrastruktur for god forskning, og ikke minst studentenes og ph.d.- studentenes betydning for å utvikle levende forskningsmiljøer. Øystein Evensen fra NVH viste til grunnleggende forskning om ulike strategier som fiskepatogene virus nyttet seg av for å tilpasse seg og utmanøvrere fiskens immunforsvar. Denne forståelsen er særdeles viktig blant annet for å utvikle effektive vaksiner mot tapsbringende virussykdommer hos laks og andre oppdrettsarter. Åse Åtland fra NIVA presenterte resultater fra viktig forskning for å bedre og kontrollere vannkvaliteten i oppdrettsnæringen. Vannkvaliteten i norske og chilenske settefiskanlegg er nøye kartlagt, og gjennom omfattende forskning er det utviklet vannbehandlingsmetoder for å redusere giftigheten av metaller og surt vann. Sammen med Veterinærinstituttet gjøres det også oseanografiske målinger som inngår i smittemodeller og risikovurderinger for oppdrettslokaliteter og regioner. Per Olav Skjervold påpekte at Norge er det første land i verdenshistorien der oppdrettsfisk er større enn kjøttproduksjon. Landbruksrelatert forskning og innovasjon vil fortsatt bidra med betydelig overføringsverdi o kunnskapsutvikling og teknologi med innen havbruksnæringen. Han grunnet også over at forskningsmiljøene på Østlandet har dårligere forutsetninger for å etablere gode forsøksfasiliteter for fisk i sjøen. Han stilte spørsmålet om dette kan være en driver for å utvikle alternative forsøksteknologi og metodikk som han gi konkurransefortrinn for forskning? Rasmus Hansson som er sekretær i CIENS Toppsenter, mente at norsk oppdrett blir bærekraftig når vi i Norge vil det. Han mente det er fullt mulig å bli kvitt miljøproblemene i oppdrettsnæringen. Han hadde også forslag til tiltak som for eksempel så kunne man hindre parasitter/ smitte og forurensing ved å merke fisken. FINANSIERINGSKILDER På slutten av dagen var det presentasjoner fra ulike finansieringskilder for forskning. Sigve Nordrum, som er leder i Havbruksprogrammet i Norges forskningsråd, var opptatt av at det ble satset på utdanning både på master og doktorgradsnivå for å styrke konkurransefortrinnet. Kristin Thorud i Forskningsrådet orienterte om JPI- OCEAN og Petter Arnesen som er styremedlem i European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATIP), orienterte om hva som skjer rundt utviklingen av EUs 8 rammeprogram Horisont

12 REGIONAL OG LOKAL ENTUSIASME Interessen for NMBU og Campus Ås er stor og både Akershus fylkeskommune og Ås kommune og de begge vil bidra som pådriver i prosessen for etableringen av NMBU og utbyggingen og utviklingen av campus. Styreleder for fellesstyret, Siri Hatlen, orienterer formannskapet i Ås kommune, Akershus fylkeskommune og Follo Næringsråd om NMBU. Foto: Ås kommune I begynnelsen av januar møtte fellesstyret politikere fra Ås kommune og Akershus fylkeskommune, og Follorådet. Det var formannskapet i Ås som tok initiativ til møtet mellom lokale og regionale politikere. For fellesstyret stilte koordineringsgruppen, som består av fellesstyrets leder og sekretær, universitetsdirektør ved UMB, administrerende direktør ved NVH og de to rektorene. Hensikten med møtet var å diskutere utvikling av Campus Ås, potensialet for innovasjon og næringsutvikling og utvikling av Ås som universitetsbygd. INFRASTRUKTUR Ordfører Johan Alnes i Ås kommune la vekt på Campus Ås som en drivkraft til sentrums- og byutvikling i Ås. - Kommunen ønsker å tiltrekke seg kompetansebedrifter og det vil vi være med på å legge til rette for. Vi har utfordringer når gjelder å få til et bedre tilbud innen kollektivtransporten, sa Alnes. ÅS SOM UNIVERSITETSBY - Universitetet på Ås er fylkets eneste universitet. Det nye universitetet som nå skal dannes vil legge grunnlaget for en spennende utvikling av Ås som universitetsby, sa fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Jegstad ønsket også å utvikle det gode samarbeid mellom universitetet og videregående skoler i fylket. Fylkeskommunen ønsker videre å bidra til et tett samarbeid mellom forskningsmiljøene og næringsutvikling i regionen. SATSER PÅ CAMPUS ÅS Akershus fylkeskommune ser på Campus Ås som et svært viktig kunnskapsmiljø. UMB, snart NMBU, og fylkeskommunen ønsker her, som for kunnskapsmiljøet på Kjeller, å være en betydelig utviklingsaktør. 12

13 BEVILGER MIDLER Leder for hovedutvalg for plan, næring og miljø i Akershus fylkeskommune, Solveig Schytz (V), påpeker at fylkeskommunen følger opp møtet mellom fellesstyret og formannskap og fylkeskommune med konkret handling. I møtet i hovedutvalg for plan, næring og miljø den 31. januar behandlet vi en rekke saker som er en konkretisering av Akershus fylkeskommunes satsing på næringsutvikling rundt kunnskapsmiljøet på Ås. Til sammen bevilget fylket ca 4,5 millioner kroner i utvalgsmøtet. Dette vil også utløse betydelig midler fra andre aktører, påpeker Schytz. NÆRMERE 9 MILLIONER KRONER Hvis vi i tillegg tar med midler fra regionale forskningsfond, bidrar fylkeskommunen med mellom 8 og 9 millioner kroner for å styrke Ås-miljøet på forskning, næringsutvikling rundt kompetansemiljøene, og by- og tettstedsutvikling, avslutter Schytz. Se også Ås kommunes og Akershus fylkeskommunes omtale av saken. 13

14 HUND SOM SMITTEBÆRER AV NY, DØDELIG SYKDOM Forskere på Adamstuen advarer om at Norge kan få en ny dødelig sykdom dvergbendelorm. Årsaken er at mange ikke får riktig råd hos veterinær før de tar med hunder inn i landet. Av Nina Kraft Foto: Crestock Nordmenn har vært heldige hittil. Vi har verken rabies eller en svært dødelig type parasitt som heter dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis). Begge disse svært farlige sykdommene finnes på Svalbard, men ikke i fastlands-norge. Verdens helseorganisasjon har rangert dvergbendelormen som den tredje viktigste av parasitter som kan smitte til mennesker via mat. Sykdommene kan komme inn i landet ved at noen tar med seg et smittet dyr over grensen. I praksis er det oftest en hund. Det kan dreie seg om folk som ta med hunden sin til utlandet, og den blir smittet der. Men vel så ofte kan det være smittede valper som blir importert f eks Øst-Europa, hvor sykdommene utbredt. Eller det kan være personer som kommer til Norge etter opphold land hvor det fins dvergbendelorm eller rabies. Professor Lucy Robertson ved Norges veterinærhøgskole. Foto: NVH ELLEVE PROSENT FÅR RIKTIGE OPPLYSNINGER Professor Lucy Robertson ved Norges veterinærhøgskole er bekymret. -Vi vet vært lite om hvor mange som tester og vaksinerer hundene sine før de tar dem inn i Norge, men vi tror det kan være et lite mindretall. De fleste vet ikke hva de skal gjøre, og da kan det være enklest ikke å gjøre noe, sier Robertson. NVH-professoren baserer dette på en undersøkelse om hun har gjort sammen med Rebecca Davidson ved Norsk Veterinærinstitutt, European Pet Travel: Misleading information from veterinarians and government agencies, som er publisert i desember 2012 i tidsskriftet «Zoonoses and Public Health». Den viste at bare elleve prosent av veterinærene (fra 9 forskjellig land i Europa) som var med i undersøkelsen ga riktig informasjon om hva hundeeiere plikter å gjøre før de tar med seg en hund inn i landet. De fleste veterinærene ba hundeeierne slå opp på nettet, men 13 prosent henviste til nettsider som ikke ga nok informasjon. Flere veterinærer henviste også til nettsi- 14

15 der som igjen viser til andre nettsider - en runddans som endte i en engelsk versjon av den første nettsiden. At norske veterinærer ser ut til å være så lite oppdatert er ganske sjokkerende, særlig i lys av den store debatten det har vært om dette i Sverige etter at det er funnet dvergbendelorm der, mener Robertson. ÅPNE GRENSER, INGEN KONTROLL Robertson påpeker at Norge er med i Schengen-avtalen, og grensene til andre EUland er åpne. Etter at Norge sluttet seg til Schengen i 2001 har det vært slutt på at dyr blir satt i karantene, med mindre de kommer fra land utenfor området. Det er nok størst risiko for at smittede dyr kan bli ført inn i landet med bil. På flyplassene har de rutiner for innførsel av dyr. Når en hund blir tatt med inn over grensen i bil er det ingen kontroll overhodet, og vi vet at regelverket brytes forholdsvis hyppig. Vi vet også at det har vært tilfelle av ulovlig smugling inn i landet av særlig dyre hunderaser, tilføyer hun. Robertson mener det er grunn til å være på vakt overfor hunder som kommer via Sverige fra Latvia og Estland, som er blant de landene med mest dvergbendelorm. En internasjonal risikovurdering som Robertson har gjort sammen med tre forskere, konkluderer med at dvergbendelorm trolig vil nå Norge innen de neste ti årene. Ifølge rapporten er det lite sannsynlig at man da vil oppdage det med en gang. Mange kan bli smittet før man oppdager at vi har fått en ny, dødelig sykdom. Siden Robertson og Davidson skrev sin artikkel i 2011, er regelverket i ferd med å bli noe forenklet og kan på enkelte punkter strengere Men å endre reglene litt er langt fra nok, understreker Robertson. Hovedproblemet ligger fremdeles i mangel på kontroll. Et regelverk som er dårlig kjent og som aldri kontrolleres, gir bare et skinn av at myndighetene har situasjonen under kontroll. 15