Den brysomme profesjonaliteten. Utdanningsforbundet Oslo 6/ Jens Garbo
|
|
- Patrik Tønnessen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Den brysomme profesjonaliteten Utdanningsforbundet Oslo 6/ Jens Garbo
2 Tegn i tiden - Oslo
3 Tegn i tiden - Sandefjord Jeg stiller meg veldig undrende til at lærerne fikk prisen. Jeg begriper det ikke. Prisen er tuftet på demokratiske prinsipper, men lærerne som fikk prisen aksepterer jo ikke demokratiet, sier nestleder Anne Bente Løvdal Nygård (Frp) i skole- og barnehageutvalget i Sandefjord kommune til Kommunal Rapport. Er dette et perspektiv som muligens deles av flere? Hva ville dere si til dem?
4 Tegn i tiden - Sverige Pågående journalistikk fra STV avslører høsten 2013 skoleledere som bryter svensk lov. Se: Rektorer fører bestemte søkere bak lyset ved ikke å fortelle sannheten når disse spør om det er plass ved skolen til deres barn. Dette skjer på 27 av 50 skoler i reportasjen. Skolelederne kjenner loven og vet nøyaktig hva de gjør. En skoleleder har et uttalt dobbelt sett verdier, er egentlig mot loven. Han handler tro mot det han innerst inne mener. De andre flagger ikke slike synspunkt, tvert imot, men gjør det samme. Hva er de tro mot?
5 Kari Bergs viktige utfordring til lærerne Det profesjonelle perspektivet kan skygge for alle elevers rett til en undervisning med gjennomgående sikker kvalitet. Skapes tillit til lærerstanden gjennom autonomi og metodefrihet? Når styresmaktene ønsker kontroll over lærerne, kan det bunne i et ønske om effektive metoder, positive læringsresultater og større likhet i elevtilbudet landet over. Det er taust (i plattformen)om undervisningskvalitet og læringsutbytte. De svenske prinsippene er tett på betydningen av å utvikle en vitenskapelig kunnskapsbase for å sikre utviklingen av yrket og innholdet i undervisningen. Fra boka «Pedagogikk, politikk og etikk», kap. 8, skrevet av Kari Berg.
6 Noen forsøk på å beskrive virkelighet (1) Dagens tilstand med statistikk over testresultater og påfølgende rangering har over år skapt en tendens i retning av politisk og administrativ styring som i realiteten tar sikte på å instruere lærere i faglige spørsmål. Styring er legitimt og bra, men ikke overstyring. Grensen er ikke glassklar. Men det er kanskje også bra??
7 Noen forsøk på å beskrive virkelighet (2) Våre medlemmer ønsker seg aktive kommuner som tar ansvar for kvalitet og støtter og legger til rette for skolene og barnehagene. Mange lærere har sterk lagfølelse. De vil gjerne være stolte av den barnehagen/skolen og kommunen de er en del av. De ønsker at det skal være et trykk for hele tiden å utvikle kvaliteten
8 Noen forsøk på å beskrive virkelighet (3) En del medlemmer er også tilfredse med at det tas politiske/administrative beslutninger om fremgangsmåter og metodebruk som ledd i ambisiøse kvalitetsstrategier Når en hendelse som skaper reaksjoner oppstår, har vi derfor ofte medlemmer på begge sider av konfliktlinjen.
9 Noen forsøk på å beskrive virkelighet (4) Også når problemet er av faglig karakter forventes kollektiv opptreden med forbundet som spiss. Vi har fått på plass en god profesjonsetisk plattform. Arbeidet med å følge denne opp er godt i gang. Men fremdeles er det langt igjen mht å få etablert den rolleforståelsen som plattformen bygger på hos medlemmer og tillitsvalgte.
10 Noen forsøk på å beskrive virkelighet (5) De tunge fagmiljøene deler vår forståelse av profesjonsrollen, men de forventer også at vi lever opp til ansvarsdelen, kanskje metodeansvar er bedre enn metodefrihet??
11 Det umulige alternativet: skifte kommandosentral - problemets kjerne: instruks forsøkes satt i stedet for skjønnsutøvelse - kan ikke troverdig motarbeides gjennom kollektive og identiske boikotter - da bytter man bare instruktør
12 En krevende og spennende posisjon Lærere kan ikke ty til felles evidensbaserte standardgrep som hovedstrategi i sin yrkesutøvelse. Hvordan kan da en selvstendig og sterk profesjonsrolle praktiseres, samtidig som samfunnet lokalt og sentralt får tilstrekkeleg trygghet for at oppdraget blir ivaretatt på en god måte? Det er ikke godt nok å si at det må bare samfunnet ha tillit til.
13 Den komplekse lærerrollen Læreren, som fagperson og individ, er det ene elementet i den triangulære relasjonen som så å si skal bære hele oppdraget gjennom. Det andre elementet er den/de unike eleven(e). Og det tredje er det innholdsmessige som samhandlingen skal omhandle. Det høres kanskje elementært ut. Men profesjonelle lærere kjennetegnes av ydmykhet og respekt for det uhyre komplekse og unike i akkurat dette.
14 Den reelle profesjonsutøvelsen Pedagogisk arbeid handler om å bruke, forstå og justere seg selv i autentiske møter med andre det er svært krevende og det gjør deg sårbar, spesielt om du overlates til deg selv hele tiden Lærere foretar, under slike vilkår, rundt 700 valg pr dag!
15 Hvordan utvikle kvaliteten? «50 år med intervensjon i utdanningsfeltet har vist oss at omtrent alt kan fungere noen steder, mens ingen ting fungerer alle steder. Det kritiske spørsmålet er derfor ikke hva virker? Spørsmålet å stille er heller: Hvordan fremme effektivitet blant ulike lærere som møter varierte utfordringer i forskjellige elevgrupper og arbeider i ulike organisatoriske sammenhenger?» Professor Anthony S Bryk, på forskingsrådets konferanse Forsking om utdanning 2012.
16 Profesjonens grunnlag Terum og Molander om profesjon: - Profesjonsstatus som kontraktrelasjon mellom stat (prinsipal) og profesjon (agent) - Politisk-rettslig anerkjennelse ved delegering av skjønnsmyndighet - Koplet med forpliktelse til å kontrollere egen yrkesutøvelse og innestå for kvalitet - Innebærer i realiteten delegert statsmakt
17 Skjønnets kjennetegn (Grimen og Molander) En form for praktisk resonnering som sikter mot konklusjoner om handling i enkelttilfeller og der holdepunktene er for svake til at manual kan anvendes (hvis x så y går ikke alltid). Skjønnet skal lukke kildene til ubestemthet
18 Skjønn vs styring påstand nr.1 En kommune eller en barnehage- /skoleleder er ikke bemyndiget til å opptre enerådende når det gjelder å fastsette (nøyaktig) hva som i ulike og bestemte situasjoner er i barnas/elevenes interesse. Derfor kan de heller ikke påberope seg at dette kan reduseres til et styringsanliggende.
19 Skjønn vs styring påstand nr. 2 Det tilligger profesjonsutøverne å bruke sitt skjønn for å bedømme (nøyaktig) hva som er i barnas/elevenes beste interesse (i samsvar med lov og planverk) i bestemte situasjoner. Styringens viktigste oppdrag er å kvalifisere dem for og støtte dem i det arbeidet (legge til rette).
20 Smultringanalogien Skjønnet har et rom for frihet, innhegnet av bestemte restriksjoner. (Dworkin 1978) Hva består smultringen av?
21 Skjønnets avgrensning Den profesjonelle standard for kvalitetssikring Statens betingelser og intensjon De normative forventninger, også ut fra konkret situasjon: Likebehandlingsprinsippet Reproduserbarhet (konsistenskrav) Individualisering
22 Hvordan få økt handlingsrom?
23 Kan det være at hjortetakk er å foretrekke;-)
24 With a licence to kill
25 On a mission from the state, with a licence to be wise
26 Eksemplet Sandefjord i et avtaleperspektiv Hendelsene: Kommunal prosess og vedtak om å bli «topp ti» Utvikling av delmål og innlemmelse av disse i skolenes plandokumenter Utforming av vurderingsskjema (designet av et av våre ledermedlemmer) Dette var drøftet med tillitsvalgte som hadde innvendinger! Påberope seg styringsrett og beordre gjennomføring Hvor glapp det?
27 Profesjonsperspektivet er ikke først og fremst knyttet til avteleverket Profesjonsansvaret ligger i det delegerte oppdraget og anerkjennelsen av kompetansen Det skaper problemer dersom profesjonsutøvere ledes på en måte som underkjenner at de i sitt arbeid er delegert retten til å utøve skjønn Dermed har vi to grunnlag for samspill med ledelsen. Begge må vektlegges om dette skal fungere Ensidig vektlegging av partsperspektivet kan medføre overstyring, som i Sandefjord(«vi har drøftet, nå er det iverksettelse»)
28 Kritisk tenkning en profesjons plikt
29 Forandringens fire rom FORNØYD INSPIRASJON SENSUR Nullpunkt FORVIRRING
30 Fra Temahefte 2/2015 Utdanningsforbundet er tydelige på at de tillitsvalgte må styrkes som utviklingsaktører gjennom aktiv deltakelse i den medskaping og medledelse som bør foregå mellom arbeidsgiver og fagforening på alle nivåer. Dette innebærer at den tillitsvalgte sammen med lederen også tar ansvar for utvikling av den enkelte arbeidsplass.
31 Fra Temahefte 2/2015 For mange ledere og tillitsvalgte innebærer dette nye perspektiver på egen rolle. Tillitsvalgte må se utover funksjonen som forvaltere av rettigheter framforhandlet på vegne av medlemmene, og i tillegg ta rollen som en faglig bidragsyter på vegne av medlemmene på arbeidsplassen. For lederen vil den tillitsvalgte måtte betraktes som en lederstøtte framfor å tilskrive den tillitsvalgte en mer uforpliktende rolle som meningsaktør.
32 Tillitsvalgtes rolle Tillitsvalgte velges også til å opptre som representant for profesjonen. Det er en forutsetning for å kunne bygge dialogen med ledelsen på et profesjonsgrunnlag Klubbene må også fungere som kollektiv profesjonsarena. Det er nødvendig for å kunne bruke klubben som arena for å utvikle faglig argumentasjon Profesjonsrollen innebærer et selvstendig og kollektivt ansvar for arbeidet med kvalitet i yrkesutøvelsen
33 Samspill om de kollektive prosessene, noen påstander: Det er mulig å få på plass kollektive prosesser der profesjonen er i dialog med ledelsen om det faglige tilbudet Det må innebære at profesjonen får være medansvarlig for hvordan fellestid disponeres og at det prioriteres strengt. Vi skal kunne innestå for kvalitet, men det kan ikke være noen universell garanti for at alt til enhver tid går på skinner. Det er uklokt og risikabelt å predike «full kontroll» Ledelse av profesjonsutøvere er mer krevende og mer prestisjefylt nettopp fordi ledelsen ikke kan forankre sin legitimitet i styringsrett alene, men må argumentere faglig
34 Standard for profesjonell praksis? Ja! Men for prosess mer enn resultat: Når og hvordan foredles skjønnet? Når og hvordan undersøker vi vår egen praksis og inviterer til praksis-/teorirefleksjon? Når og hvordan skaffer vi oss kunnskap om elevers og barns ståsted og opplevelse av det vi gjør? Når og hvordan drøfter vi vår oppdragsforståelse? Når og hvordan gjennomføres kollegial veiledning og støtte? Når og hvordan tar vi tak i det som ikke fungerer godt nok? Når og hvordan undersøker og vurderer vi våre resultater?
35 Drøftingsoppgaver Drøft deres forståelse av lærerprofesjonalitet. Hva innebærer plikten til klok skjønnsutøvelse? Hva forstår dere med gode faglige utviklingsprosesser og hva betyr involvering av tillitsvalgte/profesjonsutøverne? Hvilke tema mener dere det er særlig viktig at ledelse og tillitsvalgte håndterer sammen for å understøtte de faglige utviklingsprosessene? Hva har dere/bør dere ha til rådighet mht tid og ressurser? Hva gjør dere for å sikre dette?
Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler
Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går
DetaljerLærerens profesjon og oppdrag. Lederkurs Hordaland 17/ Jens Garbo
Lærerens profesjon og oppdrag Lederkurs Hordaland 17/4-2015 Jens Garbo Om å bety noe Rune, du oppfattes av mange som litt overlegen og arrogant. Knut Myhrer Lærer Han så meg. Ingen er større enn at de
DetaljerProfesjonsetikk noe for ledere? Lederkonferanse Sør-Trøndelag, 16. april 2013 Jens Garbo
Profesjonsetikk noe for ledere? Lederkonferanse Sør-Trøndelag, 16. april 2013 Jens Garbo Noen utspring for (profesjons)etikken Man er ikke alene ergo forpliktelse mot den/de andre Maktperspektivet Det
DetaljerBarnehagen - en arena for profesjonell skjønnsutøvelse. Udf Oslo 20/ , Jens Garbo
Barnehagen - en arena for profesjonell skjønnsutøvelse Udf Oslo 20/11-2014, Jens Garbo Ett utgangspunkt: Sammen for den gode utdanningsledelse KS og Utdanningsforbundet, februar 2011 «Utdanningsledelse
DetaljerProfesjonsetikk. Utdanningsforbundet Oppland, 5. juni 2013 Jens Garbo
Utdanningsforbundet Oppland, 5. juni 2013 Jens Garbo Barnehage og skole - egenverdi eller transportetappe? Vi mottar ikke visdom. Vi må finne fram til den selv, etter en reise som ingen kan ta for oss
DetaljerProfesjonsetikk i praksis. Utdanningsforbundet Østfold 19. mars 2013 Steffen Handal
Utdanningsforbundet Østfold 19. mars 2013 Steffen Handal Barnehage og skole - egenverdi eller transportetappe? Vi mottar ikke visdom. Vi må finne fram til den selv, etter en reise som ingen kan ta for
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
DetaljerLEDER OG TILLITSVALGT FELLES MANDAT ULIKE ROLLER
LEDER OG TILLITSVALGT FELLES MANDAT ULIKE ROLLER Kurs for arbeidsplasstillitsvalgte UDF Akershus, 16 og 17. november 2015 Tore Fjørtoft Sentralstyremedlem Om å være tillitsvalgt Wikipedia : En person valgt
DetaljerProfesjon og yrkesutøvelse
Profesjon og yrkesutøvelse Hva innebærer det å være en del av en profesjon? En av flere mulige definisjoner: At vi har et oppdrag på vegne av samfunnet en felles kunnskapsbase og noen felles verdier et
DetaljerLedernes plass i Utdanningsforbundet. Lederkurs i Østfold 12.okt 2012, Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet
Ledernes plass i Utdanningsforbundet Lederkurs i Østfold 12.okt 2012, Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet Tre forventninger: 1. Hovedavtalen Det er avgjørende for et godt resultat at de
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform I perioden 2010 2012 arbeidet Utdanningsforbundet for å utvikle et felles uttrykk for lærerprofesjonens
DetaljerVadsø videregående skole
Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.
DetaljerSammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl
Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied
DetaljerLederkonferansen Bodø 11. oktober 2016 Tormod Korpås
Lederkonferansen Bodø 11. oktober 2016 Tormod Korpås Ledelse av barnehager og skoler hva skjer? Lederoffensiven og Utdanningsforbundets lederpolitikk. Lærerrollerapporten Nemndskjennelse arbeidstid barnehage
DetaljerLæringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen. Thomas Nordahl
Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen Thomas Nordahl 03.06.15 Innhold Bedre læringsmiljø en kartleggingsundersøkelse Forskningsbasert kunnskap i skolen Implementering av kunnskapsbasert praksis Forståelse
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform
Lærerprofesjonens etiske plattform Ungseminar Sanner 10. 11. oktober 2018 s2 s3 s4 s5 s6 s7 s8 s9 s10 s11 Plattformens oppbygning Vi er én profesjon av barnehagelærere, lærere og ledere i barnehage og
DetaljerIndividvurdering i skolen
Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling
DetaljerLÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD
1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under
DetaljerSTYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 LM-SAK 6.2/15 STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE 6.2.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak:
DetaljerHvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl
Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert
DetaljerUtdanningsforbundet og KS om lærerrollen
Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og
DetaljerRespekt for barn et profesjonsperspektiv Barnehagekonferansen 2017 Jens Garbo
Respekt for barn et profesjonsperspektiv Barnehagekonferansen 2017 Jens Garbo Respect Den umiddelbare assosiasjon for sånne som kjøpte plater på 60-tallet: I got to have (just a little bit) a little respect
DetaljerArbeidstidsordning - lærere
Rektorkonferansen 2014 Arbeidstidsordning - lærere Førde 26. februar 2014 Ørjan Raknes Forthun - rådmann Eid Leder rådmannsutvalget - KS Sogn og Fjordane Utdanningsledelse KS Sogn og Fjordane Utdanningsledelse
DetaljerProfesjonsetikk - fra vedtak til virkelighet Lederens rolle og betydning
Profesjonsetikk - fra vedtak til virkelighet Lederens rolle og betydning Ledersamling UDF Østfold Laholmen / Strømstad 10-11.oktober 2013 Tore Fjørtoft Sentralstyremedlem / leder av Sentralt lederråd Vedtak
DetaljerLedelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor
Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse
DetaljerMetodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen
Metodefrihetens vilkår i bergensskolen Bergenskurset 2014 Anders Pedersen «Sammen for kvalitet» Bergen kommune en ansvarlig skoleeier Et «helhetlig system for kvalitetsutvikling» Definere kvalitet Drøfte
DetaljerAnsvarliggjøring av skolen
Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Thomas Nordahl 02.06.15 Forskningsbasert kunnskap om læring Evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser
DetaljerProfesjonsrolle og kvalitetsutvikling Rogalandskonferansen 2018 Jens Garbo
Profesjonsrolle og kvalitetsutvikling Rogalandskonferansen 2018 Jens Garbo Lærerandakt og lidenskap Bergem: Vær bevisst på rolle det etiske motlys Tjener aldri herre Profesjoner arbeider skjønnsbasert
DetaljerSak 10. Profesjonsetisk råd
Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge
DetaljerElevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.
Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være
DetaljerLæreprofesjonalitet. Sølvi Lillejord. Ringer i vann-konferansen Hotell 33
Læreprofesjonalitet Sølvi Lillejord Ringer i vann-konferansen 21.01.2013 Hotell 33 Ringer i vann. En bevegelse fra sentrum og utover som skyldes en forstyrrelse og skaper ringvirkninger. Ingen sirkel er
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015
Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i
DetaljerTema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse»
Tema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse» Nokre sentrale punkt frå heftet «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode Utdanningsledelse» (KS/Utdanninngsforbundet) Sammen om
DetaljerUtenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform. Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus
Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus GRATULERER Plattformen skal: 1) veilede den enkelte profesjonelle
DetaljerFagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen
Fagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen DEKOM, Nyvågar, skoleledersamling Vesterålen 17 18 OKTOBER 2018 Lisbeth.Flatraaker@NORD.no Summegrupper på tre - fire Hva vet dere om fagfornyelsen? Bli enige
DetaljerLæringsmiljø Hadeland
felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker i samarbeid med Karrieresenteret OPUS og Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning Udir «Bedre læringsmiljø» Høgskolen
DetaljerVurdering av profesjonsutøvelse
Vurdering av profesjonsutøvelse Direktør Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning Hamar 10.03.15 Kunnskapssenterets oppdrag Kunnskapssenteret skal bidra til en kunnskapsbasert politikkutforming, forvaltning
DetaljerSkoleleder. i Utdanningsforbundet. www.utdanningsforbundet.no
Skoleleder i Utdanningsforbundet www.utdanningsforbundet.no Kjære skoleleder Utdanningsforbundet ønsker å være en best mulig fagforening for deg som skoleleder. Med 147.000 medlemmer er vi den desidert
DetaljerProfesjonsetikk og utdanningspolitikk
Sak 10 Profesjonsetikk og utdanningspolitikk Profesjonsetikk og utdanningspolitikk henger uløselig sammen. Som profesjonelle yrkesutøvere må vi være bevisst den etiske rammen vi opererer innenfor og kunne
DetaljerFørst, takk for invitasjonen. Det er bra at dere setter forventninger til lærerutdanningene på dagsorden.
Taleanledning: 2018 25.04.2018 Nasjonal lærerutdanningskonferanse Først, takk for invitasjonen. Det er bra at dere setter forventninger til lærerutdanningene på dagsorden. Lektorer og lærere har nøkkelposisjoner
DetaljerPå tvers av det meste sammen med de fleste
På tvers av det meste sammen med de fleste Unni Kristiansen psykiater Samvær i prosesser er bestemt av: saken det kommuniseres om situasjonen det kommuniseres i personene det kommuniseres mellom handlinger
DetaljerVurdering av profesjonsutøvelse for organisasjonslæring
Vurdering av profesjonsutøvelse for organisasjonslæring Direktør Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning Bergen 28.01.16 www.kunnskapssenter.no 28. januar 2016 Sølvi Lillejord Bergen 28.01.2016 2
DetaljerEkspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2016
Ekspertgruppa om lærerrollen Siw Skrøvset 2016 Disposisjon Hva er Ekspertgruppa? Hvorfor en slik gruppe? Hvem har vært med og hvem har ikke vært med? Rapportens inndeling Sluttrapporten: anbefalingene
DetaljerHvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering?
10 Landsmøtedebatten Sak: LM 10/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Jørgen Jakobsson Sted: Sundvolden 1 Landsmøtedebatten 2 3 4 5 6 7 8 Pedagogstudentene har som tradisjon å starte landsmøtet med
DetaljerEkspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2017
Ekspertgruppa om lærerrollen Siw Skrøvset 2017 Disposisjon Hva er Ekspertgruppa? Hvorfor en slik gruppe? Hvem har vært med og hvem har ikke vært med? Rapportens inndeling Sluttrapporten: anbefalingene
DetaljerSTYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring
STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk
DetaljerUtdanningsforbundet som samfunnsaktørpåvirkning
Utdanningsforbundet som samfunnsaktørpåvirkning / opinionsdanning Stillheten fra det norske skolevesen burde bekymre oss alle sammen. Kjersti Løken Stavrum (Aften-redaktør), 15.02.2011 s2 Utdanningsforbundets
DetaljerArbeidsrett vs. elevrett/barnehagebarnas rett Hvordan håndtere vanskelige personalsaker samtidig som en har ansvar for å utføre god ledelse for barna
Arbeidsrett vs. elevrett/barnehagebarnas rett Hvordan håndtere vanskelige personalsaker samtidig som en har ansvar for å utføre god ledelse for barna Hanne Skjønsberg Advokat, Utdanningsforbundet Elevenes
DetaljerVeiledning i praksis. Praksisforum 9.desember 2016
Veiledning i praksis Praksisforum 9.desember 2016 Ulike typer veiledning i barnehagelærerutdanningen Oppgavefaglig veiledning Profesjonsgruppeveiledning Studieveiledning Praksisveiledning Veiledning første
DetaljerKVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 LM-SAK 6.1/15 KVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE 6.1.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak:
DetaljerHvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh
Hvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh Profesjonsetiske forutsetninger Alvorlige diagnoser - er vi egnet til å møte dette? Moralske egenskaper
DetaljerUtarbeidet av Nina Nordvik/Eirik Lund Dato: Referanse: 17/ Utfordringer med dagens regelstyring innspill fra Utdanningsforbundet
Utdanningsforbundet Notat 1 av 5 Utarbeidet av Nina Nordvik/Eirik Lund Dato: 26.02.2018 Referanse: 17/02131 Kunnskapsdepartementet v/sekretariatet for opplæringslovutvalget Utfordringer med dagens regelstyring
DetaljerDialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet
Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Skolelederdagene 2012 Jorunn Møller og Eli Ottesen Prosjektets formål Å undersøke om det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer i tråd med intensjonene.
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerFoto: Carl-Erik Eriksson
Folkevalgtopplæring på Røros, oktober 2011 Presentasjon v/ Jorid Midtlyng, kommunaldirektør for oppvekst og utdanning Danning og læring i et mangfoldig fellesskap Foto: Carl-Erik Eriksson tenk hvor mye
DetaljerHva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune
Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune 1 Hva skal vi si noe om: Fremgangsrike skoler Hva legger
DetaljerMetodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag
Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll
DetaljerVeiledning som strategi for profesjonalisering. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Sørøst-Norge
Veiledning som strategi for profesjonalisering Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Sørøst-Norge knut.r.olsen@usn.no Problemstilling Hva karakteriserer en profesjonell yrkesutøver, og hvilken rolle
DetaljerLast ned Læreren i etikkens motlys - Trygve Bergem. Last ned
Last ned Læreren i etikkens motlys - Trygve Bergem Last ned Forfatter: Trygve Bergem ISBN: 9788205464834 Antall sider: 223 Format: PDF Filstørrelse:20.63 Mb Utfordringen for læreren som profesjonell kunnskapsformidler,
DetaljerTANA KOMMUNES ARBEIDSGIVERPOLITIKK
Deanu gielda - Tana kommune TANA KOMMUNES ARBEIDSGIVERPOLITIKK Et solidarisk fellesskap av frie, selvstendige mennesker der rettferdighet, trygghet og likeverd er bærende prinsipper. ARBEIDSGIVERPOLITISK
DetaljerUtviklingsarbeid på arbeidsplassen
Utviklingsarbeid på arbeidsplassen Fagsamling FM 041115 trond.lekang@uin.no Få kunnskap om hvilke utfordringer det er ved å drive utviklingsarbeid på arbeidsplassen Få kunnskap om kollektiv tenkning og
DetaljerPEDAGOGISK PLATTFORM
PEDAGOGISK PLATTFORM Årstad videregående skole er en skole med stolte fagtradisjoner. Vi legger vekt på at elevene utvikler høy faglig kompetanse og dermed et solid fundament for framtida. Sosial samhandling
DetaljerDEN GODE FINNMARKSSKOLEN
PEDAGOGISK PLATTFORM DEN GODE FINNMARKSSKOLEN Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, tillit og fritt for mobbing og krenkelser. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve
DetaljerBARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING
BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt
DetaljerNorsk Ledelsesbarometer HR vs den norske modellen. Eivind Falkum
Norsk Ledelsesbarometer 2015 HR vs den norske modellen Eivind Falkum Metoder Tillitsvalgte som lyttepost Kurs, seminarer, konferanser som lytteposter Dialog mellom fagforbundet Lederne og forskerne (tema
DetaljerBARNEHAGELÆREREN I DEN NYE FORSKRIFTEN Marianne Hatlem Beate Lund Høgskolen i Østfold 1.Juni 2017
BARNEHAGELÆREREN I DEN NYE FORSKRIFTEN Marianne Hatlem Beate Lund Høgskolen i Østfold 1.Juni 2017 Hvem er vi? Marianne Hatlem Høgskolelektor i pedagogikk Studieleder for barnehagelærerutdanningen, og masteren
DetaljerRektors rolle i hjem-skolesamarbeidet. Kontorsjef i FUG
Rektors rolle i hjem-skolesamarbeidet. Foredrag av: Stein A. Røssaak Kontorsjef i FUG 2 Hva handler det egentlig om? Barnas skolegang /rektors ansvar. Barnas faglige læring og mestring Barnas sosiale utvikling
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerForeldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn
Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen
DetaljerDekom. Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S<# #> Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag
Dekom Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S «Skal vi snakke om det?» s2 Hva er? Hva er Dekom? - Tilførsel av kompetanse og ressurser til å gjennomføre
DetaljerArbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune
Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1 Evne til å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere...
DetaljerBeate Indrebø Hovland og Jorunn Vindegg
Om yrkeskultur, ansvar og profesjonell feilbarlighet Beate Indrebø Hovland og Jorunn Vindegg FO-dagene Sundvollen, 14.11.2018 Hvorfor yrkesetikk? Hvorfor et yrkesetisk råd? Forholdet mellom profesjonsorganisasjon
DetaljerLÆRERE SOM KUNNSKAPSARBEIDERE OG SKOLELEDERE SOM KUNNSKAPSLEDERE
LÆRERE SOM KUNNSKAPSARBEIDERE OG SKOLELEDERE SOM KUNNSKAPSLEDERE L E D E L S E O G K V A L I T E T I S K O L E N, R I C A H E L L H O T E L, S T J Ø R D A L 9. F E B R U A R 2 0 1 2, K L. 1 6 5 0-1735
DetaljerEkstern vurdering Tanabru skole
Ekstern vurdering Tanabru skole Kvalitetsmål Alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø Ansatte i skolen fremstår som tydelige og samstemte voksne i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø Foreldre
DetaljerStrategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen
Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...
DetaljerOpplæringslovutvalgets sjekkliste om regelstyring - innspill fra Utdanningsforbundet
Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 23.01.2019 17/02131-33 Eirik Lund Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for samfunn og 300.1 24142095 analyse Kunnskapsdepartementet
DetaljerVurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS-prosjektet. Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU
Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS-prosjektet Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU Problemstillinger i FIVIS 1. Hvordan kommer skoleeieres,
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:
Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere
DetaljerSak 10 Utdanningspolitikk
Årsmøte 25. -26. mars 2015 Sak 10 Utdanningspolitikk Vårt profesjonelle verdigrunnlag Verdiene til lærerprofesjonen er basert på et humanistisk menneskesyn. Vi legger til grunn et demokratisk samfunnssyn
DetaljerVi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune
Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerLærerens profesjon og oppdrag
Lærerens profesjon og oppdrag av jens garbo Hvordan lærere oppfatter sin profesjon og sitt oppdrag er under forandring. Det innebærer at lærene selv må være bevisste på den rollen de spiller og ønsker
DetaljerPPU Utfordringer og mulige Tiltak
PPU Utfordringer og mulige Tiltak Oslo 13.04.2011 Per Ramberg Leder for NTNUs lærerutdanning 1 En Hovedutfordring Å styrke læreryrket som en profesjon! 2 Hva kjennetegner en profesjon noen fellestrekk
DetaljerLedelsesprinsipper i nye Stavanger kommune
Nye Stavanger Klikk her for å skrive inn tekst. Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune 1. Ledelse Gir det merverdi for innbyggerne at akkurat du er leder i Stavanger kommune? Å finne sin vei som leder
DetaljerBasert på det du nå har hørt, hvilke tiltak bør vi iverksette for å forberede førstegangsledere slik at de skal lykkes i praktisk ledelse? Utvikle mentorordning (=lederstøtte) med fokus på psykologisk
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerNår valgt strategi, kultur og ledelse forsterker hverandre. Gro Herheim, administrasjonssjef Nordre Follo kommune GLF
Når valgt strategi, kultur og ledelse forsterker hverandre Gro Herheim, administrasjonssjef Nordre Follo kommune GLF 19.0.18 Vi bygger en ny kommune basert på tillit, samhandling og gode relasjoner ORGANISASJONSUTVIKLING:
DetaljerKartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl
Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle
DetaljerSystem for lærervurdering.
System for lærervurdering. Kontrolltiltak eller profesjonsverktøy? Gro Elisabeth Paulsen Leder i Norsk Lektorlag Til Innlandets Utdanningskonferanse 10.03.2015 02.02.2009 Kvaliteten på utdanningssystemet
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer
DetaljerBarnehagepolitisk offensiv. Kurs 2. og 3. mars 2016 Lokallagsledere og hovedtillitsvalgte Nordland
Barnehagepolitisk offensiv Kurs 2. og 3. mars 2016 Lokallagsledere og hovedtillitsvalgte Nordland Barnehageoffensiven Kristian skal finne barnehagelærerne Karen teller barnehagelærere https://www.dropbox.com/s/q759fgj03lj966x/barneh
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv! Fyr som organisasjons- og kulturutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind Sæther - oyvind.sather@bi.no
DetaljerKurs for styrere og tillitsvalgte i PBL A. Nina Beate Jensen, sentralstyret
Kurs for styrere og tillitsvalgte i PBL A Nina Beate Jensen, sentralstyret Styrere og tillitsvalgte sammen Viktig med felles forståelse for avtaler og lover Respekt for hverandres roller Målet er gode
DetaljerInnledning Elementer fra skolens historie
Innhold Innledning... 13 Lærernes handlingsrom Peder Haug Eksempler på sammenhenger... 14 Utøya 22. juli 2011... 14 Kristendomsfaget blir til religion, livssyn og etikk... 15 Svekket lærerautoritet...
DetaljerÅpen post: innmeldte saker og aktuelle saker
Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker KURS ATV-VGO 15.-16.3.2011 Kurs ATV-VGO 24.-25.mars 2010, Tromsø E-post og sikkerhet Seniortiltak Medlemstall og verving Medlemsundersøkelsen Ny e-postløsning
DetaljerArbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune
Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon og verdigrunnlag... 2 2.1 Visjon... 3 2.2 Verdier... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1
Detaljer