RKBU Nord - Rapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RKBU Nord - Rapport"

Transkript

1

2 2 RKBU Nord - Rapport

3 RKBU Nord - Rapport Tittel Evaluering av Tromsø kommunes innsats i forhold til barn av psykisk syke og rusavhengige foreldre. Prosjektleder Monica Martinussen Forfattere Monica Martinussen, Camilla Lauritzen, Helene Eng og Bente Høiseth Oppdragsgiver RKBU Nord og Tromsø Kommune Elektronisk arkivkode Antall sider 19 ISBN Dato Sammendrag Tromsø kommune er med i Modellkommuneforsøket som er en del av Regjeringens satsning på tiltak for barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre. Disse barna har forhøyet risiko for selv å utvikle problemer og det er derfor viktig med tidlig innsats for å kunne identifisere disse barna og tilby hjelp. Formålet med denne studien er å kartlegge de ansattes erfaringer med det arbeidet som gjøres i kommunen i forhold til disse barna, både kunnskap, rutiner, holdninger og opplevelse av samarbeid mellom ulike etater. Et elektronisk spørreskjema ble sendt til alle ansatte i Tromsø kommune som arbeider med barn og unge eller deres foreldre. Vi fikk inn svar fra 68 personer, og dette utgjør en svarprosent på omtrent 21 %. På spørsmålet om kjennskap til Modellkommuneforsøket svarte 53 personer (78 %) bekreftende på at de kjente til prosjektet, og svært mange (82 %) mente satsningen hadde oppnådd å øke fokuset på barn av psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre. Flertallet av deltakerne hadde en positiv holdning til å arbeide med barn av psykisk syke, rusmisbrukende eller voldelige foreldre, og de oppgav at personell i deres tjeneste bør kunne identifisere disse barna og tilby relevante tiltak. Deltakerne ble også spurt om tjenestene hadde rutiner for å registrere og følge opp barn i denne gruppen og omtrent 60 % oppgav at de hadde mer eller mindre systematiske rutiner for å registrere dette, og omtrent 75 % rapporterte at det fantes noen form for rutiner i den tjenesten vedkommende arbeidet i for å sikre disse barna oppfølging. En metodisk svakhet ved denne studien var den beskjedne svarprosenten som gjør at resultatene må tolkes med stor forsiktighet. RKBU Nord - Rapport

4 innholdsfortegnelse Modellkommuneforsøket i Tromsø kommune 5 Bakgrunn 6 Aktører 6 Mål 7 Utviklingstiltak 7 Problemstillinger i denne studien 9 Metode 10 Deltagere og prosedyre 10 Spørreskjema 12 Resultater 13 Kjennskap og meninger om Modellkommuneforsøket 13 Samarbeid med andre tjenester 15 Arbeid med barn av psykisk syke og rushavhengige 16 Ressurser i jobben 18 Oppsummering 19 Metodiske begrensninger 20 Referanser 21 Informasjon om forskningsprosjekt: Barn som pårørende RKBU Nord - Rapport

5 modellkommuneforsøket i tromsø kommune Tromsø kommune er en del av Regjeringens satsing på tiltak for barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre kommunemodeller for langsiktig og systematisk oppfølging av familiene. Tromsø kommune ble valgt ut som aktør i Modellkommuneforsøket, etter en søknad om deltakelse sendt i Kommunen ble plukket ut som en av i alt 26 kommuner i Norge som er modellkommuner. Prosjektet har fokus på å oppdage tidlig, og gi langsiktig hjelp til barn i aldersgruppen 0 6 år som har foreldre som har en psykisk lidelse og/eller rusavhengighet. I løpet av prosjektperioden har også barn som lever med vold i nære relasjoner blitt inkludert i satsingen. Ansvaret for oppfølging av modellkommuneforsøket er lagt til Barne-, ungdomsog familieetaten (Bufetat). Tromsø kommune mottar årlig statlige tilskuddsmidler på bakgrunn av den aktivitet man har i kommunen, sett opp mot formålet med satsingen. Det er ansatt fem regionale koordinatorer i Bufetat som har ansvar for oppfølging av modellkommunene i hver region gjennom en regional koordinator. I region nord er modellkommunene Bodø, Tromsø, Nordreisa og Fauske. Bufetat skal bidra til å sikre framdrift i kommunene, etablere kontakt mellom kommunene, samt styrke kompetansen på områdene barn av psykisk syke og rusavhengige foreldre. RKBU Nord - Rapport

6 Bakgrunn Det finnes ingen nøyaktige tall på hvor mange barn som lever med foreldre som har psykiske vansker og/eller rusproblematikk. Det er anslått at ca barn i Norge har det vanskelig som en følge av foreldrene sitt rusmisbruk (Arbeidsog sosialdepartementet, 2005). Av de ca voksne som til enhver tid er til behandling for sine psykiske lidelser, er ca barn berørte (Helse- og omsorgsdepartementet, 2008). Forskning viser at det ofte er en sammenheng mellom rusmisbruk og psykiske lidelser, og disse barna er i en høyrisiko for selv å utvikle problemer (Kvello, 2007). Mange av barna sier som ungdommer og voksne selv i fra om at de ikke ble sett, og ikke fikk hjelp (Rambøll, 2011). Aktører Et systematisk og langsiktig arbeid i forhold til disse barna og deres foreldre krever et fokus på tidlig innsats og tverrfaglighet. I Tromsø kommune har derfor Modellkommuneforsøket en bred og tverretatlig sammensatt arbeidsgruppe: helsestasjonene, barneverntjenesten, PPT, tildelingskontor, barnehager, rådgiver forebyggende barnevern, overlege barne- og ungdomsmedisin, representant Voksne for barn, representant fra Utdanningsforbundet, Home start og Bufetat. Styringsgruppa i prosjektet består av enhetsledere for Forebyggende helsetjenester, Barneverntjenesten, PPT, barnehagene, Rus- og psykiatritjenesten, rådgiver Fag- og utviklingsenheten samt kommunalsjefer med ansvarsområde innen oppvekst og pleie- og omsorg. Utviklingsarbeidet ledes av prosjektkoordinator (40 %) ansatt i Forebyggende helsetjenester. 6 RKBU Nord - Rapport

7 Mål Utviklingsarbeidet har følgende mål i Tromsø kommune: Økt kompetanse i både identifisering og handling overfor barna og deres foreldre. Gode modeller for tverrfaglig systematisk samhandling overfor barna og deres foreldre. Forebyggende og behandlende tiltak som kommer barna direkte til gode. Utviklingstiltak Utviklingsarbeidet i Tromsø kommune har så langt hatt fokus på alle tre hovedmålsettingene. I økonomiplanen er tverrfaglig arbeid i forhold til barn og unge ett av Rådmannen sine tre satsingsområder. Dette innebærer at det er et stort fokus på tverrfaglig samhandling i kommunen, og at det gjøres mye utviklingsarbeid som er i tråd med målene for Modellkommuneforsøket. Det er fokus på kompetanseheving i forhold til tidlig innsats og barn som pårørende i kommunen. I den forbindelse har Tromsø kommune bidratt inn i etableringen av studiemodulen Psykisk helse arbeid med barn og unge i regi av Universitetet i Tromsø ved RKBU. Målgruppen for studiemodulen er ansatte i kommunen som jobber med førskolebarn. I tillegg er kommunen i en forberedelsesfase med fokus på kompetanseheving i barnehagene, for å prøve ut Kvello (2007) sin modell for tidlig innsats i barnehagene. Det er planlagt oppstart høsten På helsestasjonene har det blitt gitt opplæring i screeningverktøyet EPDS fra RBUP Øst og Sør via Modellkommuneforsøket. Screeningverktøyet ble tatt i bruk ved alle helsestasjonene i kommunen våren Alle mødre fyller ut skjemaet og får tilbud om samtale 7 uker etter fødsel. RKBU Nord - Rapport

8 I forbindelse med endring i Lov om helsepersonell, er det er innført barneansvarlige i Rus- og psykiatritjenesten og Tildelingskontoret. Disse var på plass vår og høst De barneansvarlige har et særlig ansvar for å se til at barn som pårørende blir kartlagt og fulgt opp ut fra de behovene de måtte ha. Det er svært positive erfaringer så lang med dette arbeidet, i forhold til en mer systematisk og strukturert måte å kartlegge og ivareta disse barna på. Man har i løpet av 2010 kartlagt ca 140 barn under 18 år i de ulike tjenestene som har barneansvarlige. Dette er barn som tidligere i liten grad ble sett av hjelpeapparatet som skulle ivareta foreldrene deres. Det er etablert et Familiens hus i kommunen. Åpen barnehage og helsestasjon sentrale elementer i huset. Huset hadde offisiell åpning oktober Det er etablert et samarbeidsutvalg for Familiens hus bestående av enhetsledere for barnehage, PPT, barnevern og forebyggende helsetjenester. Den åpne barnehagen i Familiens hus har vært svært godt besøkt, og politikerne har nå vedtatt at det skal opprettes to nye Familiens hus. Som et av tiltakene i Familiens hus, prøver kommunen nå ut gruppetilbud til familier der foreldrene har psykiske vansker eller problematikk knyttet til rus. Tilbudet retter seg mot hele familien, og er bygget rundt positive aktiviteter, samhandling og fokus på foreldrerollen. Man har nå etablert en stabil gruppe, men det har vært utfordrende å rekruttere deltakere til gruppa i oppstarten. I tillegg til dette, har man jobbet med kompetanseheving via kurs, etablering av rutiner i og mellom kommunale enheter, etablering av samarbeid med spesialisthelsetjenesten, og utforsking av konkrete modeller for tverrfaglig samhandling i kommunen 8 RKBU Nord - Rapport

9 Problemstillinger i denne studien I denne studien ville vi kartlegge de ansattes erfaringer med det arbeidet som gjøres i Tromsø kommune i forhold til barn av psykisk syke og rusavhengige foreldre, både kunnskap, rutiner, holdninger og opplevelse av samarbeid mellom ulike etater. Formålet med undersøkelsen er å sikre at de tiltak kommunen utvikler og implementerer i det videre arbeidet er riktige i forhold til målgruppa. I løpet av 2010 har også barn som lever med vold i nære relasjoner blitt inkludert i målgruppa, og enkelte spørsmål vil derfor omhandle disse barna. RKBU Nord - Rapport

10 metode Deltakere og prosedyre Et spørreskjema med informasjonsskriv ble sendt til alle ansatte i Tromsø kommune som arbeider med barn og unge eller deres foreldre. I forkant ble det informert om evalueringen av satsningen via kommunens nettsider, samt via felles e-post. Prosjektleder i Modellkommunesatsningen informerte videre om evalueringen i møter med enhetsledere i de ulike tjenestene. Utvalget inkluderte de som arbeidet i barneverntjenesten, helsestasjoner, PPT, barnehager, rus- og psykiatritjenesten, tildelingskontoret og fastlegene. Undersøkelsen ble sendt ut via Questback til felles e-postadresser for ansatte i de ulike tjenestene. Vi fikk inn svar fra 68 personer ansatt i Tromsø kommune. Av disse svarte 85 % at de arbeidet direkte med barn og halvparten oppgav at de hadde veiledningsansvar for annet personell. Øvrige variabler er presentert i Tabell RKBU Nord - Rapport

11 Tabell 1 Oversikt over demografiske og arbeidsplassvariabler for hele utvalget Kjønn Prosent Antall Kvinner 94 % 64 Menn 6 % 4 Alder < 31 år 13 % år 37 % år 25 % år 24 % 16 Høyeste utdanning Inntil 3 års utdanning etter vg. skole 27 % 18 Mer enn 3 års utdanning ved høgskole 74 % 50 eller universitet Arbeidstid Heltid 85 % 58 Deltid 15 % 10 Antall år i nåværende jobb 0-3 år 28 % år 44% 30 Mer enn 9 år 28 % 19 Arbeidssted Barneverntjenesten 13 % 9 Helsesøstertjenesten 40 % 27 Barnehage 29 % 20 Rus-og psykiatritjenesten 10 % 7 Annet 7 % 5 RKBU Nord - Rapport

12 spørreskjema I spørreskjemaet ble følgende områder kartlagt: Demografiske variabler og aspekter ved arbeidsplassen. Alder, kjønn, utdanningsbakgrunn, hvilken tjeneste de arbeidet, i antall år i tjenesten de arbeider i, samt spørsmål om veilederansvar og erfaring med arbeid med barn og familier. I tillegg inngikk spørsmål om de arbeidet heltid eller deltid. Spørsmål om kjennskap til Modellkommunesatsningen. Spørsmål om hvordan de har fått kjennskap til satsningen. I tillegg målte vi i hvilken grad de ansatte opplevde å ha hatt utbytte av satsningen. Spørsmål om rutiner i forhold til kartlegging av barn med psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre. Vi kartla dagens praksis med hensyn til registrering av barn av psykisk syke eller rusavhengige, og i hvilken grad det er systemer for oppfølging av disse barna. Spørsmål om samarbeid med andre tjenester. Vi inkluderte også en del spørsmål om tverrfaglig samarbeid på tvers av tjenester/etater. Spørsmål om holdninger i forhold til arbeid med barn av psykisk syke foreldre. For å måle om det eksisterer en motstand mot å bruke tid og ressurser på barn av psykisk syke eller rusmisbrukere i hjelpeapparatet, inkluderte vi noen spørsmål om dette temaet. Spørsmål om kunnskaper og opplæring. For å måle om kommunen når sitt mål om å øke kunnskapen om denne barnegruppa, inkluderte vi spørsmål om de hadde fått tilbud om kurs eller opplæring i tiltak og/eller kartleggingsverktøy. Vi ba respondentene svare på om de hadde hatt utbytte av kursene eller ikke. Vurdering av kvaliteten på tjenestene. To spørsmål ble formulert om kvaliteten på tjenestene og om det hadde skjedd noen endring i løpet av det siste året. 12 RKBU Nord - Rapport

13 resultater Kjennskap og meninger om Modellkommuneforsøket På spørsmålet om kjennskap til Modellkommuneforsøket svarte 53 personer (78 %) bekreftende på at de kjente til prosjektet, og 58 personer (85 %) svarte at de arbeidet direkte med barn. Deltakerne ble også spurt om hvor de hadde fått informasjon om Modellkommuneforsøket fra. Det var mulig å angi flere kilder til informasjon. Av disse 53 personene oppgav 59 % hadde de hadde fått informasjon om prosjektet via informasjonsmøter, 53 % oppgav kollegaer, 13 % gjennom kommunens nettsider og 8 % oppgav media. Personene ble også bedt om å angi sin mening om Modellkommuneforsøket (MK). Resultatene er angitt i Tabell 2 og indikerer hvor stor prosentandel som i stor grad eller svært stor grad sier seg enig i utsagnet. Tabell 2 Oversikt over meninger om Modellkommuneforsøket (n = 48-49) Ikke/i liten grad I noen grad I stor grad/ svært stor grad Det er mer fokus på barn av psykisk syke og rusavhengige i min tjeneste etter at prosjektet ble startet. Jeg føler at vi i min tjeneste har fått tilført kompetanse om barn av psykisk syke og rusavhengige som en følge av deltakelse i MK de siste to årene. MK har bidratt til forbedring av måten samarbeidet mellom de ulike tjenestene organiseres på. MK har ført til endringer i hvordan vi i min tjeneste arbeider i forhold til barn av psykisk syke og rusavhengige. Jeg anvender ny kunnskap om barn av psykisk syke og rusavhengige i arbeidet mitt. Jeg har fått kjennskap til hvordan andre tjenester i egen kommune jobber gjennom MK. Jeg har fått et større faglig nettverk gjennom deltakelse i MK. 18 % 37 % 45 % 37 % 39 % 24 % 28 % 51 % 21 % 25 % 56 % 19 % 35 % 44 % 20 % 40 % 52 % 8 % 65 % 31 % 4 % RKBU Nord - Rapport

14 Deltakerne ble også spurt om tjenesten som de tilhørte, hadde rutiner for å registrere barn av psykisk syke, rusmisbrukere eller barn som lever med vold. Resultatene er presentert i Tabell 3. Tabell 3 Oversikt over rutiner for oppfølging av barn (N = 68 ) Nei Ja, men ikke systematisk Ja systematisk Har din tjeneste rutiner for å registrere om barn har foreldre som er rusmisbrukende eller psykisk syke? Har din tjeneste i dag rutiner for å sikre barn av psykisk syke eller rusmisbrukende foreldre oppfølging? Har din tjeneste i dag rutiner for å sikre barn som lever med vold i nære relasjoner oppfølging? 41 % 39 % 20 % 24 % 59 % 18 % 28 % 52 % 19 % Deltakerne ble også spurt om i hvilken grad de kjente til kartleggingsverktøy som er egnet til identifisere barn som har en psykisk syk eller rusmiddelbrukende forelder. På dette spørsmålet oppgav 15 av 68 at de kjente til slike verktøy (22 %). De målinstrumentene som ble oppgitt var ASQ, EPDS og TWEAK. 14 RKBU Nord - Rapport

15 Samarbeid med andre tjenester Deltakerne ble bedt om å vurdere samarbeidet med andre tjenester i forhold til barn av psykisk syke, rusmisbrukende og barn som lever med vold i nære relasjoner. Tabell 4 Synspunkter på samarbeid mellom etater (N = 68) Det er mangler arenaer for tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon Ikke/i liten grad I noen grad Stor/svært stor grad 11 % 49 % 40 % De ulike instansene vet ikke hva de andre gjør 23 % 41 % 36 % Samarbeidet mellom etatene preges av gjensidig respekt 3 % 64 % 33 % Det er enkelt å få hjelp fra andre etater i arbeidet med barn/unge og deres familie, samt barn som lever med vold i nære relasjoner 20 % 53 % 27 % Samarbeidet er vanskelig på grunn av ressursmangel 16 % 65 % 19 % Det er enighet i problemforståelse og iverksetting av tiltak mellom de ulike etatene De ulike profesjonene har god kunnskap om hverandres kompetanse 19 % 69 % 13 % 33 % 59 % 8 % Det er ofte ansvarsfraskrivelse mellom de ulike etatene 19 % 65 % 16 % Til sammen 14 personer (av 68) rapporterte at de hadde samarbeid med aktører fra frivillig sektor som tiltak i forhold til barn eller kompetanseheving. Det som ble nevnt av flest var Bymisjonen og Home start. RKBU Nord - Rapport

16 Arbeid med barn av psykisk syke og rusavhengige. I spørreskjemaet ble det også kartlagt holdninger til barn av psykisk syke og rusavhengige. Disse er presentert i Tabell 5. Tabell 5 Holdninger til barn av psykisk syke og rusavhengige Enig/svært enig Personell hos oss bør kunne identifisere barn av psykisk syke og rusavhengige 88 % Personell hos oss bør tilby våre brukere støtte og/ellers tiltak i forhold til foreldreroller 91 % Personell hos oss bør ta initiativ til dialog om barn av psykisk syke og rusmisbrukere med foreldrene 91 % Personell hos oss bør ta initiativ til kontakt mellom brukere/foreldre og andre tjenester. 95 % Personell hos oss bør søke samarbeid med andre instanser som kan støtte familien. 95 % Praksis i vår organisasjon bør evalueres slik at de tiltak vi tar i bruk er kvalitetssikret. 94 % Deltakerne ble også bedt om å vurdere kvaliteten på tjenestene og om tilbudet til barn og unge hadde endret seg siste året. Svarene er presentert i Figur 2 og Figur 3. Til sammen 47 % mente at tilbudet som gis fra tjenesten til barn og unge, var gode eller svært gode (Figur 2). 16 RKBU Nord - Rapport

17 Figur 2 Svarfordeling på spørsmålet om kvalitet på tjenestene (Tilbudene som gis fra vår tjeneste er: ) Dårlige/svært dårlige Verken gode el dårlige Gode Svært gode Har ingen tilbud til gruppen Figur 3 Svarfordeling på spørsmålet om kvaliteten på tilbudene til disse barna hadde endret seg siste året. Forverring Uforandret Bedring Betydelig bedring Ikke tilbud til gruppen Vet ikke RKBU Nord - Rapport

18 Ressurser i jobben Et av spørsmålene i skjemaet gjaldt hvilke ressurser i jobben som var viktige for å kunne gjøre en god jobb i forhold til barn og unge (se Figur 3). Til sammen fem alternativer var listet og det som fikk høyest skåre var bedre samarbeid med andre tjenester. Figur 3 Prosent Viktig i stor grad/svært stor grad Opplæring/kurs Veiledning Bedre samarbeid Mer tid til hvert barn Lavere arbeidsbelastning Oversikt over ønskede ressurser i jobben basert på hele utvalget (N = 68). Deltakerne ble også spurt om de hadde deltatt på kurs innen temaet barn av psykisk syke og rusmiddelbrukende foreldre de siste to årene, og halvparten av de spurte svarte bekreftende på dette (34 av i alt 68). Av de som ikke hadde deltatt på kurs, svarte de aller fleste at dette skyldtes at de ikke hadde fått tilbud om å delta på slike kurs. Mange oppgav (70 %) at de kjente til RKBU s videreutdanningstilbud i psykisk helsearbeid for barn, og av disse oppgav 58 % at det ville vært interessant for dem å delta på utdanningstilbudet mens 13 % allerede hadde gjennomført utdanningen. Litt over halvparten av deltakerne (56 %) kjente til databasen UNGSINN (ungsinn. uit.no) og hadde besøkt den, og av disse mente 71 % at UNGSINN ville bli en nyttig informasjonskilde. 18 RKBU Nord - Rapport

19 oppsummering I alt 78 % av de som svarte på undersøkelsen, oppgav at de hadde kjennskap til Modellkommuneforsøket, og de fleste hadde fått informasjon om dette via informasjonsmøter eller kollegaer. På spørsmålet om hvorvidt satsningen hadde oppnådd å øke fokuset på barn av psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre sa 82 % seg enig i noen, stor eller svært stor grad i dette. Det var videre litt færre som mente at prosjektet hadde bidratt til å øke kompetansen om tematikken (63 %) eller at prosjektet har medført endringer i tjenestene arbeidet på i forhold til barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre (75 %). Deltakerne ble også spurt om tjenestene hadde rutiner for å registrere og følge opp barn av psykisk syke, rusmisbrukere eller barn som lever med vold. Omtrent 60 % oppgav at de hadde mer eller mindre systematiske rutiner for å registrere dette, og omtrent 75 % rapporterte at det fantes noen form for rutiner i den tjenesten vedkommende arbeidet i, for å sikre disse barna oppfølging. Når det gjelder samarbeid på tvers av tjenestene, oppgav flertallet at det til en viss grad manglet arenaer for tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon. Deltakerne oppgav videre som den viktigste ressursen for å gjøre en bedre jobb i forhold til denne gruppen barn og unge, var nettopp å etablere et bedre samarbeid med andre tjenester. Mer opplæring og kurs ble også nevnt av mange. Flertallet av deltakerne hadde en positiv holdning til å arbeide med barn av psykisk syke, rusmisbrukende eller voldelige foreldre, og de oppgav at personell i deres tjeneste bør kunne identifisere disse barna og tilby relevante tiltak. Omtrent halvparten av deltakerne vurderte kvaliteten på tjenestene til barn av psykisk syke og rusmisbrukende til å være god eller svært god. Tilsvarende mente litt over halvparten at det hadde skjedd en bedring i kvaliteten på tilbudene i løpet av det siste året. Halvparten av de spurte oppgav at de hadde deltatt på kurs innen temaet barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre i løpet av de siste to årene, og av de som ikke hadde deltatt på kurs oppgav at det skyldtes at de ikke har fått tilbud om relevante kurs i tematikken. RKBU Nord - Rapport

20 Metodiske begrensninger En stor svakhet med denne evalueringen er den lave svarprosenten. Bare 68 av 349 ansatte svarte, noe som utgjør en svarprosent på 19 %. Den lave svarprosenten gjør at det er vanskelig å trekke noen sikre konklusjoner ut fra evalueringen. Hvorfor så få har svart på undersøkelsen er det vanskelig å si noe sikkert om. Det kan være at bruk av felles e-postadresser gjorde at undersøkelsen ikke rakk fram til alle. En annen mulighet er at undersøkelsen ikke ble opplevd som relevant eller at man på grunn av tidspress eller for dårlig informasjon valgte å ikke delta. 20 RKBU Nord - Rapport

21 referanser Arbeids- og sosialdepartementet. (2005). Statusrapport Rusmiddelsituasjonen i Norge. pdfv/ statusrapport_rus_juli_2005.pdf Helse- og omsorgsdepartementet. (2008). Barn som pårørende. regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/psykisk_helse/barn-som-parorende. html?id= Kvello, Ø. (2007). Utredning av atferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling. Oslo: Universitetsforlaget. Rambøll Management. (2010). Rapport 2010 Modellkommuneforsøket. Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. RKBU Nord - Rapport

22 Informasjon om pågående forskningsprosjekt: Barn som pårørende Å vokse opp med foreldre som har psykiske vansker er en kjent risikofaktor for utvikling av psykiske vansker i barndom og ungdom. Over en tredjedel av barn som har psykisk syke foreldre eller foreldre som er rusmisbrukere utvikler alvorlige og langvarige problemer selv. Tegnet av Sofie 9 år I tråd med disse forutsetningene skal helsepersonell i psykisk helsevern for voksne ved UNN iverksette nye rutiner og tiltak for barn som pårørende *. Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord), brukerorganisasjonen Voksne for barn (VFB) og UNN vil samarbeide om implementering awv nye rutiner og tiltak, samt evaluering av praksisendringer i voksenpsykiatrien for pasienter med barn som pårørende i Allmennpsykiatrisk klinikk ved UNN. Til tross for at risikofaktorene er kjent når det gjelder barn av psykisk syke eller rusmisbrukende foreldre, er fagfeltet og norske myndigheter enige om at man ikke har lykkes i å etablere en endring i praksisfeltet slik at barna får hensiktsmessig hjelp. Prosjekt Barn som pårørende springer ut av denne erkjennelsen, og er en innsats for å legge til rette for bedre oppfølging som er i tråd med lovendringene. i psykisk helsevern for voksne gjennom å implementere nye rutiner i form av et kartleggingsverktøy for å registrere pasienter som har barn, samt implementering av tiltaket Barneperspektivsamtalen. Gjennom tiltaket Barneperspektivsamtalen kan man tilby pasienter som er foreldre og deres barn støtte og hjelp, noe barn som pårørende etter lovendringene har formelt krav på. I prosjektet vil implementering av nye rutiner og tiltak være i fokus, og vi evaluerer om praksis endres i tråd med det nye lovverkets forutsetninger. Les mer om prosjektet på rkbunord.uit.no Kontaktinformasjon: E-post: Telefonnummer: Det overordnede målet med prosjektet er å legge til rette for praksisendringer * I henhold til endringer i lovverket; Helsepersonelloven ( 33 og 10a) og Spesialisthelsetjenesteloven ( 3-7a), forventes det at helsepersonell skal identifisere og ivareta barn som pårørende. Se Rundskriv IS-5/2010 utgitt av Helsedirektoratet for utfyllende informasjon om lovendringene 22 RKBU Nord - Rapport

23 RKBU Nord - Rapport

24

Årsrapportering 2009. I. Status; med bakgrunn i planer for 2009:

Årsrapportering 2009. I. Status; med bakgrunn i planer for 2009: Årsrapportering 2009. I. Status; med bakgrunn i planer for 2009: 1. Status med bakgrunn i framdriftsplan: Informasjonsrunde til kommunale enheter, politisk komité og brukerorganisasjoner: Modellkommuneforsøket

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Modellkommuneforsøket 2007-2014

Modellkommuneforsøket 2007-2014 Modellkommuneforsøket 2007-2014 Psykologspesialist/regional koordinator Astrid Nygård Side 1 Fra bekymring til handling - gjør noe med det / 06.10.2010 Side 2 Fra bekymring til handling - gjør noe med

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE SANDNES 21.12.12 Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn for prosjektet:...

Detaljer

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Husk barnet - Bodø, 18. mars 2014 Solveig Vilhelmsen, koordinator og foreldreveileder Mørkved Familiesenter Solveig.vilhelmsen@bodo.kommune.no

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET v/ Hilde Pedersen Modellkommuneforsøket er et landsomfattende prosjekt i regi av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Det er 26 kommuner som deltar. Satsingen

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Barneblikk-satsingen Ålesund

Barneblikk-satsingen Ålesund Barneblikk-satsingen Ålesund Utvikling av lavterskeltilbud i Ålesund for gravide og småbarnsfamilier med rus eller psykiske vansker Koordinator Mette Grytten, Psykisk helsevern for barn og unge, HMR Oppdrag

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING: FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.

Detaljer

BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker

BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker Mai 2017, koordinator Mette Grytten, Psykisk helsevern for barn og unge H-dir. sin definisjon av

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling. Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune

Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling. Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune 2013-2014 Bakgrunn Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest -psykisk

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Satsingen på barn som har foreldre med psykiske vansker og/eller problemer med alkohol og andre rusmidler Modellkommuneforsøket ( )

Satsingen på barn som har foreldre med psykiske vansker og/eller problemer med alkohol og andre rusmidler Modellkommuneforsøket ( ) Satsingen på barn som har foreldre med psykiske vansker og/eller problemer med alkohol og andre rusmidler Modellkommuneforsøket (2007-2014) v/regional koordinator/psykologspesialist Astrid Nygård Side

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Siw Lisbet Karlsen, seniorrådgiver BUFetat Kjersti Sandnes, psykologspesialist og universitetslektor RBUP Sensitiv omsorg Når foreldrene opplever

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Vi ser Vi samhandler. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år. Vi ser Vi samhandler 31.01.

Vi ser Vi samhandler. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år. Vi ser Vi samhandler 31.01. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år Revidert 31.01.15 Formål med Modellkommuneprosjektet og veilederen Økt kompetanse på målgrupper som vekker bekymring

Detaljer

Registrering av barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre i Bodø kommune

Registrering av barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre i Bodø kommune Registrering av barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre i Bodø kommune Cathrine Hunstad-Ulriksen, kommunepsykolog/fagansvarlig Liv Kristin Olsen, jordmor/prosjektkoordinator Bakgrunn for

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland

PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland Psykiatrisk Senter Ytre Helgeland PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland 1. Innledning Ved DPS Ytre Helgeland har prosjektet Barn som pårørende som hovedmål å fange opp samt tilby

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Fagdag barn som pårørende

Fagdag barn som pårørende Fagdag barn som pårørende Steinkjer rådhus 20.10.2016. Mette Holte, koordinator Barn som pårørende Britt Helen Haukø, psykiatrisk sykepleier Tema Innledning Lovverk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i Helse

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Et verktøy for bedret kjennskap til helsefremmende og forebyggende tiltak

Et verktøy for bedret kjennskap til helsefremmende og forebyggende tiltak Et verktøy for bedret kjennskap til helsefremmende og forebyggende tiltak Disposisjon Hvorfor ungsinn.uit.no? Politisk og faglig bakgrunnen for etableringen av Ungsinn Tall, begreper og teori Etableringen

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD

Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende Kristine Amlund Hagen, PhD Oversikt Hva menes med psykososial situasjon? Kort om utvalget av barna og ungdommene Hva målte vi? Forskjeller mellom

Detaljer

KUNNSKAPSTORG. Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis. Erfaringer fra Fauske kommune. Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere.

KUNNSKAPSTORG. Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis. Erfaringer fra Fauske kommune. Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere. KUNNSKAPSTORG Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis Erfaringer fra Fauske kommune Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere 100 fødsler/år 600 barn alder 0 6 år 6 kommunale + Åpen barnehage ved familiesenteret

Detaljer

Barneblikk-satsingen. Kartlegging av arbeidet med målgruppene samlet oversikt for Ålesund, Molde og Kristiansund

Barneblikk-satsingen. Kartlegging av arbeidet med målgruppene samlet oversikt for Ålesund, Molde og Kristiansund Barneblikk-satsingen utvikling av lavterskeltilbud for gravide og småbarnsfamilier med rus eller psykiske vansker Kartlegging av arbeidet med målgruppene samlet oversikt for Ålesund, Molde og Kristiansund

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats Folk først 15. mars 2016 v/ Tine Kristiansen Tessem og Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge BTI

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner OPPLÆRINGSPROGRAMMET I BRUK AV KARTLEGGINGSVERKTØY OG SAMTALEMETODIKK I MØTE MED GRAVIDE OG SMÅBARNSFORELDRE

Detaljer

Tidlig I nn og M otiverende samtale i BTI modellen

Tidlig I nn og M otiverende samtale i BTI modellen Tidlig I nn og M otiverende samtale i BTI modellen Solveig Storbækken KoRus vest, Bergen KoRus Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus Bergen arbeider på oppdrag fra Opplæringsprogrammet Tidlig Inn Nasjonal

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE Tromsø, 25. November 2009 1 09.00 Velkommen ved Anette Moltu Thyrhaug, RBUP Nord 09.15 Familieråd ved regional koordinator Per Aandahl, Bufetat 10.15 Pause med kaffe

Detaljer

på vegne av barn og unge

på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET SKAL BIDRA TIL AT BARN OG UNGE FÅR UTNYTTE SINE RESSURSER OG BLI GODT INKLUDERT I DET ORDINÆRE OPPLEGGET I BARNEHAGE OG SKOLE 4 hovedområder for

Detaljer

UTVIKLING AV MODELL FOR IDENTIFIKASJON OG OPPFØLGNING AV BARN AV PSYKISK SYKE OG BARN AV FORELDRE SOM MISBRUKER RUSMIDLER AUDNEDAL KOMMUNE

UTVIKLING AV MODELL FOR IDENTIFIKASJON OG OPPFØLGNING AV BARN AV PSYKISK SYKE OG BARN AV FORELDRE SOM MISBRUKER RUSMIDLER AUDNEDAL KOMMUNE UTVIKLING AV MODELL FOR IDENTIFIKASJON OG OPPFØLGNING AV BARN AV PSYKISK SYKE OG BARN AV FORELDRE SOM MISBRUKER RUSMIDLER AUDNEDAL KOMMUNE 1 Februar 2017 SLUTTRAPPORT Organisering For å nå målet om å utvikle

Detaljer

Kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan

Kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan D A G 1D E L EN September 2016 Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Presentasjon Hvem er jeg Hvem er dere? Hva er Tidlig

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid,

Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid, Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid, 2002 2005 Trine Myrvold, NIBR Konferansen Kommuner og psykisk helsearbeid Oslo 12.02.07 Disposisjon Om evalueringen og

Detaljer

Birus 2006/2007 Barn i familier med rusvansker

Birus 2006/2007 Barn i familier med rusvansker Birus 2006/2007 Barn i familier med rusvansker En presentasjon av prosjektet v/ingjerd Woldstad Birus 2006/2007 Bistand til barn under 23 år til brukere av spesialisthelsetjenestene i Midt- Norge Visjon

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Til ledere og koordinatorer i kommuner Dette skrivet er laget for ledere og koordinatorer som har ansvaret for å organisere arbeidet med barn som pårørende i kommuner.

Detaljer

Nasjonal satsing på tidlig intervensjon. Status pr 21.oktober 2010 Og hva i 2011

Nasjonal satsing på tidlig intervensjon. Status pr 21.oktober 2010 Og hva i 2011 Nasjonal satsing på tidlig intervensjon Status pr 21.oktober 2010 Og hva i 2011 STATUS PR OKTOBER 2010 Implementering av veilederen Studietur til Danmark Gjennomgang av tidlig intervensjonsprosjekter hvilke

Detaljer

Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede

Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede Personer med utviklingshemming har oftere helsesvikt enn resten av befolkningen De får sjeldnere hjelp til sin helsesvikt

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 Hva jeg skal snakke om U@ordringer sea fra Helsedirektoratet innen psykisk helsevern for barn og unge AkGvitetsdata Planlegging av retningslinje

Detaljer

Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten

Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten 15.11.12 Det sosiale spedbarnet Spedbarnsforskningen har gitt oss ny viten om spedbarnets kapasiteter

Detaljer

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune Innhold Hva er DUÅ?... 1 Hvorfor DUÅ..... 2 Barnehage- og skoleprogrammet i DUÅ.. 3 Foreldreprogram i DUÅ.. 3 Gjennomføring av evaluering... 3 Funn og resultat i

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen Fremtidens tjenester Monica Martinussen Bestilling fra Gerd til RKBU-Nord Hvordan ser dere at psykiske lidelser og rusmiddelproblemer utvikler seg og forandrer seg i den tiden vi er inne i nå? Hva kan

Detaljer

Bedre tverrfaglig samarbeid i kommunene

Bedre tverrfaglig samarbeid i kommunene Bedre tverrfaglig samarbeid i kommunene Erfaringer fra arbeidet i Siljan kommune Tidlig innsats Tverrfaglig samarbeid Bildet lånt fra Skien kommune «For å oppdage og hjelpe barn og unge som trenger det,

Detaljer

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

Akuttarbeid i barnevernet. Anders Henriksen, seksjonssjef barneversnavdelingen

Akuttarbeid i barnevernet. Anders Henriksen, seksjonssjef barneversnavdelingen Akuttarbeid i barnevernet Anders Henriksen, seksjonssjef barneversnavdelingen Lov om barnevernstjenester (Barnevernloven) 1-1. Lovens formål. Formålet med denne loven er å sikre at barn og unge som lever

Detaljer

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Seniorrådgiver Lars Wikdahl Fylkesmannens møte med NAV-ledere og rådmenn 4.mars 2016 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken

Detaljer

YSS BrukerPlan TI HLøftet BTI. noe for helse torget?

YSS BrukerPlan TI HLøftet BTI. noe for helse torget? YSS BrukerPlan TI HLøftet BTI noe for helse torget? Rus, psykisk helse, kommune, helseforetak, kjenner vi hverandre, snakker vi sammespråk, samhandling, hva kommer først høna eller Ytre Sunnhordland Samhandlingsteam

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)

Detaljer

barn med psykisk syke foreldre

barn med psykisk syke foreldre Studieplan for videreutdanning i Arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 04.05.05 Etableringstillatelse

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. Informasjon for en bedre kunnskapsbasert praksis

Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. Informasjon for en bedre kunnskapsbasert praksis Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge Informasjon for en bedre kunnskapsbasert praksis Hva er Ungsinn? På Ungsinn finner du artikler om tiltak, intervensjoner, metoder og programmer en grundig

Detaljer

Stafettloggen. Oslo 18. november 2015. Bedre tverrfaglig innsats. 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1

Stafettloggen. Oslo 18. november 2015. Bedre tverrfaglig innsats. 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Oslo 18. november 2015 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 2 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

TILSKUDDSKONFERANSE. Ellen Gjeruldsen. Fylkesmannen i Rogaland 14. januar Rådgiver Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

TILSKUDDSKONFERANSE. Ellen Gjeruldsen. Fylkesmannen i Rogaland 14. januar Rådgiver Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet TILSKUDDSKONFERANSE Fylkesmannen i Rogaland 14. januar 2015 Ellen Gjeruldsen Rådgiver Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet NYTT FRA BUFDIR Informasjon om: Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom

Detaljer

Barn som pårørende satsning og lovendring

Barn som pårørende satsning og lovendring Barn som pårørende satsning og lovendring Tromsø, 24. november 2009 Vegard Pettersen, Helse- og omsorgsdepartementet (Gunder Christophersen, BarnsBeste) Tema Behovet og tiltak Om lovendringene Plikt til

Detaljer

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune Vedtatt i politiråd 12.03.15 Vedtatt i politirådsmøte 12. mars 2015 Mål Gjennom et forpliktende tverrfaglig forebyggende samarbeid skal SLT-arbeidet bidra til å

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15 Rus og psykisk helsetjeneste Namdal legeforum 16.04.15 Organisering av tjenestene Helse og omsorgssjef Stab Hjemmetjenester Rus og psykisk helsetjeneste Familiens hus Organisering av tjenestene Rus og

Detaljer

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser Midler til brukermedvirkning 1. Hvilket beløp bevilget kommunen til brukermedvirkning i organisert form i 2011? Vennligst oppgi svaret i 1000 kr Omfatter bevilgninger til organisasjoner for mennesker med

Detaljer

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa..

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa.. Prosjektplan Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år Januar 2017- januar 2018 Vedtatt av styringsgruppa.. 1 Innhold Bakgrunn... 3 Prosjektmål... 3 Målgruppe... 4 Prosjektorganisering...

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 28/12 Administrasjonsutvalget 13.11.2012

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 28/12 Administrasjonsutvalget 13.11.2012 Søgne kommune Arkiv: 406 Saksmappe: 2011/1568-34348/2012 Saksbehandler: Monica Nordnes Dato: 01.11.2012 Saksframlegg Statusrapport prosjekt ufrivillig deltid Utv.saksnr Utvalg Møtedato 28/12 Administrasjonsutvalget

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Høringsuttalelse vedrørende forslag til endringer av helsepersonelloven m.v. for å styrke rettstillingen til barn av pasienter

Høringsuttalelse vedrørende forslag til endringer av helsepersonelloven m.v. for å styrke rettstillingen til barn av pasienter Oslo, 19.08.08 Til Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo Ta barn på Stortorvet 10 0155 Oslo Tlf 23 10 06 10 fax 23 10 06 11 Høringsuttalelse vedrørende forslag til endringer av helsepersonelloven

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

Utviklingsarbeid og prosjekter virksomhet for barn og unge Ålesund kommune. Samhandling Helse Sunnmøre/ Helse Midt Norge og div kommuner på Sunnmøre.

Utviklingsarbeid og prosjekter virksomhet for barn og unge Ålesund kommune. Samhandling Helse Sunnmøre/ Helse Midt Norge og div kommuner på Sunnmøre. Utviklingsarbeid og prosjekter virksomhet for barn og unge Ålesund kommune. Samhandling Helse Sunnmøre/ Helse Midt Norge og div kommuner på Sunnmøre. Edinburgmodellen Utviklingsarbeid. Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer

TIBIR programmet og implementeringen

TIBIR programmet og implementeringen TIBIR programmet og implementeringen Familjecentraler en arena för tidiga insatser i Norden Helsinki 8. Maj 2012 Elisabeth Askeland, Fagdirektør Atferdssenteret, Universitetet i Oslo 09.05.2012 Side 1

Detaljer

Sluttrapport for POP gruppe nr: 8. Prosjektets tittel: Pilotprosjekt Implementering av kunnskapsbaserte fagprosedyrer for barn som pårørende

Sluttrapport for POP gruppe nr: 8. Prosjektets tittel: Pilotprosjekt Implementering av kunnskapsbaserte fagprosedyrer for barn som pårørende Sluttrapport for POP gruppe nr: 8 Prosjektets tittel: Pilotprosjekt Implementering av kunnskapsbaserte fagprosedyrer for barn som pårørende Navn deltakere i prosjektet: Arnstein Lona Ellen Walnum Siv Pettersen

Detaljer

Samordningsprosjektet

Samordningsprosjektet Samordningsprosjektet Arbeidsgruppe - tverrfaglig Samarbeid jordmor/lege/helsesøster Åpen helsestasjon felles, tverrfaglig veiledningstjeneste for gravide og foreldre Felles kartleggingsopplæring for barnevern/helsestasjon

Detaljer

To SIRUS rapporter er utarbeidet Barn innlagt sammen med foreldre som er i behandling for rusmiddelproblemer Rapport 5/2005 Tilbud til barn av foreldr

To SIRUS rapporter er utarbeidet Barn innlagt sammen med foreldre som er i behandling for rusmiddelproblemer Rapport 5/2005 Tilbud til barn av foreldr SIRUS mottok et oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet i 2005 Todelt: Tilbud til barn i Norge som er sammen med sine foreldre i behandling for rusmiddel problemer Spesifikke tilbud til barn av

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer