Årsmelding en renere Oslofjord Vestfjorden Avløpsselskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding 2011. en renere Oslofjord Vestfjorden Avløpsselskap"

Transkript

1 Årsmelding 211 en renere Oslofjord Vestfjorden Avløpsselskap

2 2 Vestfjorden Avløpsselskap Bjerkåsholmen 125, 347 Slemmestad Tlf Er et interkommunalt samarbeid med hjemmel i kommunelovens 27. Selskapet ble opprettet 26. september 1976, og eies av kommunene Asker, Bærum og Oslo (8%, 21,5% og 7,5%). Overenskomst og vedtekter er vedtatt av kommunestyrene i de 3 eierkommunene og fastsatt av Kongen i statsråd. Ved endringer av overenskomst og vedtekter har hver av eierkommunene vetorett. Selskapet ledes av et styre på 9 personer, 3 oppnevnt fra Oslo og 2 fra hver av Asker, Bærum og de ansattes organisasjoner. Rådet er selskapets høyeste organ med 21 medlemmer. 11 er oppnevnt fra Oslo, 6 fra Bærum og 4 fra Asker. Medlemmer i styre og råd, se 3. omslagsside. Omslagsbilde: Oslofjorden en sommernatt. VEAS historie 1967: NIVAs rapport «Oslofjorden og dens forurensnings-problemer», del 1. Basert på undersøkelser fra , finansiert av 1 kommuner med avrenning til indre Oslofjord. 197: NIVAs utredning, del 2 om tekniske løsninger, 48 alternativer. 1971: Etablering av Oslofjordkontoret. 1974: Alternativ for lokalisering av renseanlegg i fjell på vestsiden av fjorden velges. 1976: Det interkommunale selskapet VEAS opprettes av kommunene Oslo, Bærum og Asker, med eierandeler på henholdsvis 7,5%, 21,5% og 8%. Overenskomst og vedtekter stadfestet av Kongen i statsråd. 1977: Anleggsarbeider for byggingen av VEAS påbegynnes. Bygges som et mekanisk-kjemisk anlegg for fjerning av fosfor og organisk materiale. 1982: VEAS renseanlegg og Isi komposteringsanlegg i drift. Slemmestad, Løxa, Blakstad, Sandvika og Lysaker rense-anlegg tas ut av drift. 1983: Offisiell åpning av VEAS. Foretas av miljøvernminister Wenche Frogn Sellæg i nærvær av Kronprinsparet. Festningen og Skarpsno renseanlegg tas ut av drift. 1984: Fullskalaforsøk med sjøvannstilsetting for bedre renseresultat : Diverse optimaliseringsarbeide av eksisterende prosesser. Forsøk med bl.a biologisk fjerning av organisk materiale og nitrogen. 1992: Garantivedtak for lån fattet av alle eierkommunene slik at nitrogenbygging kunne påbegynnes. 1993: Driften av Isi komposteringsanlegg avvikles. 1995: Offisiell åpning av nitrogenrenseanlegget i oktober, ved miljøvernminister Thorbjørn Berntsen : Utbygging av anlegget med biologisk fjerning av nitrogen, utråtning og hygienisering av slam, utnyttelse av gass til el. produksjon og stripping av ammoniakk fra filtratvann : Utvikling av utstyr for termisk vakuumtørking av slam. 25-8: Utbygging av økt behandlingskapasitet for å redusere overløp på Lysaker. 28: RVR - regnvannsrenseanlegget tatt i bruk.

3 STYRETS ÅRSBERETNING Innledning VEAS betjener i dag avløpsvannet fra mer enn en halv million mennesker i Oslo, Bærum og Asker. Mer enn en million mennesker rundt Oslofjorden er berørt av selskapets arbeid. Anlegget skal fungere hele døgnet, hele året. Det ventes en betydelig befolkningsvekst i selskapets eierkommuner og tilsvarende økt stofftilførsel. Endringer i klima fører til økt og mer intens tilrenning. Sammen med store forventninger til et godt fjordmiljø, gir dette VEAS nye og store utfordringer. Anlegget for behandling av avløpsvannet er lokalisert i Asker kommune. VEAS styre må gjøre virksomheten klar til å møte de nye utfordringene og utvikle selskapet som miljøbedrift. Dette vil kreve investeringer i kompetanse, kapasitet og teknologi, også for å utnytte den infrastrukturen som allerede finnes. Hovedresultater Konsesjonskravene for fosfor og nitrogen på henholdsvis 9 % og 7 % inklusive overløp ble oppnådd. Resultatene ble 92 % og 7,5 % for henholdsvis fosfor og nitrogen inklusive overløp. Tilførselen av regnvann og avløpsvann til VEAS-systemet var på 18,4 mill. m 3. Anlegget behandlet 16,7 mill. m 3, hvorav 6,4 mill. m 3 i regnvannsrenseanlegget. Det gikk 1,7 mill. m 3 regnvannsfortynnet avløpsvann til overløp. Strømproduksjon basert på biogass var på 16,85 GWh, noe som utgjorde 46,7 % av strømforbruket ved VEAS. Styrets vurdering av selskapet Selskapet oppnår myndighetenes rensekrav, selv i et år med store og intensive nedbørsmengder. For befolkningen og brukerne av Oslofjorden er dette synlig ved at fjorden er ren. Derfor er det meget viktig at VEAS er i stand til å løse sine oppgaver og utfordringer, som følger av befolkningsvekst, så vel som klimaendringer. Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Mattilsynet gjennomførte høsten 211 systemrevisjon av selskapet. Det var første gang Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennomførte systemrevisjon av VEAS, mens Mattilsynets siste revisjon var i 28. Styret legger stor vekt på at selskapet etterlever resultatene fra systemrevisjonene. Det er gjennomført en kapasitetsstudie, som peker ut en rekke problemstillinger som det skal arbeides med, i de nærmeste årene. Den overgripende utfordringen vil være å prioritere rekkefølge og omfang, samtidig med at selskapet skal innfri myndighetenes rensekrav. Styret ser selskapets utfordringer, og vil innarbeide disse i langtidsplanene for det videre arbeidet. VEAS er Norges største produsent av biogass, og utnytter biogassen til produksjon av strøm og varme, noe som gir en systemvirkningsgrad på nær 75 %. Styret følger utviklingen, og mulighetene, for den best mulige fremtidige anvendelse. Styret mener det er hensiktsmessig med en ny selskapsavtale for VEAS, i tråd med lov om interkommunale selskaper. Hensikten er en klarere rollefordeling mellom eierorgan, styret og daglig ledelse, enn dagens organisering etter Kommunelovens 27. Det ble utarbeidet et forslag til ny selskapsavtale i tråd med lov om interkommunale selskaper, hvor styret og Råd anbefalte eierne å fatte vedtak for en omdanning til et IKS. Saken er oversendt eierne til videre behandling. VEAS holder seg orientert i nasjonale og internasjonale fagmiljøer, bl.a. ved deltagelse i Nordisk ledersamling, hvor selskapet sist var vertskap. Styret ser det som viktig at selskapet opprettholder engasjementet. Styrets virksomhet Styret avholdt syv møter i løpet av året. Styrets leder har gjennomført lønnsforhandlinger ved VEAS, samt gjennomgått mål og måloppnåelse med selskapets ledelse. Med fullmakt fra Rådet har styret tilsatt ny administrerende direktør. Revisjon Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) gjennomførte i oktober systemrevisjon av selskapet med det formål å vurdere det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Det ble avdekket ett avvik og åtte anmerkninger. Avviket ble gitt på at gjennomført risikovurdering hadde mangler innen klimatilpasning, befolkningsutvikling og slamdisponering. Avvik og anmerkninger er fulgt opp av administrasjonen. Under andre forhold bemerket FMOA at selskapet fremstår som en veldrevet organisasjon med mange faglig dyktige medarbeidere, samt at integrering av HMS i virksomhetens arbeid er et godt og synlig miljøprosjekt. Mattilsynet gjennomførte revisjon av slambehandling, produksjon og omsetning av gjødselvarer (VEAS-jord) i desember. Det ble ikke avdekket avvik, men det ble påpekt forbedringspotensialet i forhold til internkontrollsystemet. Siden revisjon i 28 har selskapet gjort en stor innsats i forhold til å sikre at produktet har tilfredsstillende hygienisk kvalitet. Administrasjonen gjør forbedringer av internkontrollsystemet. Helse, miljø og sikkerhet VEAS arbeider systematisk med HMS gjennom vernerunder, avviksrapportering og risikovurdering. VEAS sikkerhetsinformasjonsfilm med tilhørende spørreskjema er nå godt implementert i selskapets rutiner. Alle som skal jobbe for VEAS blir vist filmen og kontrollspørsmål besvares. Ved årsskiftet er det til sammen 154 personer som er godkjent for arbeid på VEAS. Arbeider med risikovurdering av brann og eksplosjon er iverksatt, hvor det i 212 skal gjennomføres risikokartlegging og utarbeidelse av handlingsplaner. Tilsvarende risikovurdering og handlingsplaner er gjennomført på kjemikalieanlegg og gasser. Det er gjennomført evakueringsøvelser, samt kurs i hjerte-lunge redning og bruk av hjertestarter. Øvelse i bruk av heisebårer er gjennomført. 3

4 I 211 ble det registrert: 1 ulykke med personskade med fravær; 1 ulykke uten personskader; 5 nesten-ulykker. Sykefraværet for 211 var 5, %. Kvalitet, dokumentasjon og rapportering Det ligger omfattende planer og kvalitetssystem for prøvetaking, måling, analyse og beregninger bak resultater og kvalitetsdata som VEAS rapporterer. Prøvetaking og tilhørende mengdemåling på avløpsvann og analyse av avløpsvann og VEASjord, er akkreditert i henhold til NS-EN ISO/IEC (25). Norsk Akkreditering gjennomførte i mars et oppfølgingsbesøk. Det ble gitt syv avvik og et mindre avvik. Alle avvik er lukket. Bedømmerne ga god tilbakemelding på arbeidet som gjøres på VEAS. Ledelsens årlige gjennomgang av kvalitetssystemet ble gjennomført 1 tertial. Kvalitetsmålene for akkreditert aktivitet er i all hovedsak basert på VEAS resultatmål. Planen for interne revisjoner av akkreditert virksomhet er gjennomført. De akkrediterte rutinene for prøvetaking er etablert og avvikssystemet fungerer godt, hvor innmeldte avvik gir grunnlag for forbedringer. Mengdemålingene ved VEAS foregår forskriftsmessig med en total usikkerhet på 4,3 %. Gjeldende Forurensingsforskrift setter krav til 1 % usikkerhet. VEAS-jord Mye nedbør og vanskelige kjøreforhold utover sensommer og høst har tydeliggjort behov for lagerkapasitet og synliggjort sårbarhet for avsetning av VEAS-jord. Godt omdømme i markedet og god etterspørsel hjelper lite når åkeren står full av vann. På kort sikt må det sikres tilstrekkelig lagerkapasitet. På lenger sikt trengs det en strategi med løsninger for å bli mindre sårbar for ytre, ukontrollerbare forhold som dette. Kapasitetsstudien Siden etableringen av selskapet har det skjedd betydelige endringer gitt av bl.a. befolkningsvekst, klimaendring og rammebetingelser. I tillegg har anlegg og utstyr kommet til fornyelsesalder. En kapasitetsstudie er gjennomført i regi av Aquateam som viser at hoved- og hjelpeprosesser er i ferd med å nå sine kapasitetsgrenser. Energi og biogass Gassmotorens strømproduksjon ble 16,85 GWh, en økning på 17,4 % sammenlignet med fjoråret. Bakgrunn for den vesentlige forbedringen er at gassmotoren hadde en større revisjon i 29, slik at driftsforholdene for gassmotoren har vært særdeles gode med høy oppetid. I 211 har Multiconsult/WSP vurdert tekniske, økonomiske og miljømessige sider ved å oppgradere biogassen til transportformål, hvor det uttrykkes: «Størst miljøeffekt gir anvendelse av biogassen til varme- og elektrisitetsproduksjon med oppgradering av overskuddet til transportformål» Selskapet vil arbeide videre med å avklare optimal bruk av biogassen. Påvirkning på ytre miljø Gjennom oppfylling av rensekravet, møter selskapet de krav som er stilt for utslipp til ytre miljø fra forurensningsmyndighetene. Ved Fylkesmannens systemrevisjon høsten 211 ble det gitt ett avvik, der tilsynsmyndighet anser at VEAS risikovurdering har mangler innen ytre miljø. Det ble bl.a. etterlyst vurderinger på områdene klimatilpasning, befolkningsutvikling og slamdisponering. Vannkvaliteten har vært bra i hele indre Oslofjord, etter dypvannfornyelser både vinteren 21 og 21/211. Som vanlig har oksygenkonsentrasjonen i fjordens dyplag avtatt i stagnasjonsperioden sommer og høst. Dette skyldes sedimentering av alger og organismer som forbruker oksygen ved nedbryting. Temperaturutviklingen siden 193-tallet i Vestfjordens dypvann viser en klar økning fra ca og fram til ca. 27. Siden har dypvannstemperaturen avtatt igjen, og er nå det laveste som har vært målt siden 1949, noe som skyldes nedblanding av kaldere vann fra mellomdyp som strømmet inn i indre Oslofjord senvinteren 211. Siden vannet som skal fortrenge dette dypvannet ved neste fornyelse må ha større egenvekt pga den lave temperaturen, betyr dette marginalt dårligere vilkår for neste dypvannsfornyelse. Effekten forventes likevel bare å være forbigående, og kan delvis oppveies av høyere oksygennivå i det kaldere vannet. Anleggets drift Det har vært et utfordrende år for driften med å oppnå krav til nitrogenrensing. Det pekes spesielt på: Utfall av blåsemaskiner fra 6. mai til 9. august, som for perioden ga en dårligere omsetning for nitrogenrensingen på anslagsvis 1 % Vedlikehold av stripping-anlegget fra 25. februar til 7. mars økte belastningen på det biologiske rensetrinnet med 2 25 % for perioden 4

5 Månedsnedbøren på Blindern for juni og august var henholdsvis 24 % og 21 % over normalen Skumming i råtnetrinnet gir opphav til resirkulering av slam, noe som medfører økt belastning på nitrifikasjonsfiltrene Regnvannsrenseanleggets reduksjon av overløp er betydelig. Til sammenligning med de to foregående år er overløpsmengden noe høyere for 211 grunnet intensive nedbørsmengder. Midlertidig endring av rensedistrikt grunnet bl.a. tetningsarbeider i Torshovtunnelen ga for 211 en samlet redusert tilførsel fra Oslo kommune på omtrent 3 mill. m 3. Forebyggende og korrektivt vedlikehold gjennomføres i henhold til ukentlige planer, noe som gir vesentlig reduksjon av uforutsette hendelser og mer stabil drift. Administrasjon og ledelse I september ble det inngått vaktavtale for ukedager med elektrikere og automatikere, noe som gir forutsigbarhet og trygger stabil drift. Selskapet har i samarbeid med juridisk kompetanse fått utarbeidet en veileder for anskaffelser. Veilederen er under implementering og det skal gjennomføres internkurs i bruk av veilederen. Det ble etablert nye rammeavtaler for kjøp og salg av henholdsvis salpetersyre og ammoniumnitrat. Det er utarbeidet tilbudsforespørsler på rammeavtaler for ingeniørgeologi, rørlegger og multidisiplinær ingeniørtjenester. Det ble ansatt to mekanikere, én laboratorieingeniør og én automatiker. En lærling i faget automasjon har bestått fagprøven. Bedriften har for tiden ansatt to lærlinger innenfor automasjonsfaget. Ny administrerende direktør tiltrådte stillingen 1. september. Ledelsen i VEAS er representert i European Federation of National Associations of Water and Waste Water Services (EUREAU) og Norsk Vann. Likestilling Selskapet har til sammen 49 ansatte, hvorav 13 kvinner og 36 menn. Det praktiseres ingen form for kvotering, men der det ellers er like forhold tillegges kjønn vekt. Selskapets ledergruppe består av fire kvinner og tre menn. Økonomi Driftsutgifter, eksklusiv avskrivninger, ble for 211 kr 133,4 mill. mot budsjettert kr 144,8 mill. Det er påbegynt drifts- og vedlikeholdsarbeider for omtrent kr 8,6 mill. som sluttføres i 212. Årets driftsinntekter, utenom overføringer fra eierkommunene, ble kr 1,4 mill. over budsjett som var på kr 8,3 mill. Det ble utført investeringer for kr 12,1 mill. som er kr 8,6 mill. under budsjett. En rekke investeringsprosjekter er startet og kommer til avslutning i 212, noe som utgjør en avsetning til fond på kr 7,6 mill. Overskuddet på kr 22,9 mill. for 211 plasseres på fond. Regnskapet for 211 samsvarer med forutsetningene som ble lagt til grunn for 212 budsjettet, noe som gir en positiv fondsmargin på omtrent kr 5 mill. I et interkommunalt samarbeid som har til oppgave å løse kommunalt pålagte oppgaver, vil samarbeidspartnerne måtte stille midler til disposisjon for å løse disse oppgavene. Dette betyr at forutsetning for fortsatt drift vil være til stede. Virksomhetens mål knyttet til behandling av avløpsvann anses dekket, budsjettrammene anses overholdt. Det har ikke inntruffet hendelser etter balansedagen som påvirker vurderingen av regnskapet for 211. Utsiktene for 212 I 212 vil det arbeides med å fjerne åpenbare kapasitetsbegrensninger, bl.a. resirkulering av slam. I tillegg skal det undersøkes og planlegges for utvidelse av kapasiteten for nitrogenrensing bl.a. ved utbygging av SED 5/6, samt rensekapasiteten til regnvannsrenseanlegget. Styret i Vestfjorden Avløpsselskap, Bjerkås Rehabilitering av betongbassengene i prosesshall 8 ferdigstilles i 212, og erfaringene fra disse legges til grunn for valg av metode og omfang for de øvrige 44 bassengene. Det vil være løpende rehabilitering av betongbassengene i årene fremover. VEAS er i gang med å vurdere den langsiktige utvikling av sitt anlegg på Bjerkås og må nødvendigvis sikre areal til fremtidig aktivitet. Det er tatt initiativ til et plansamarbeid med Asker kommune, der man må se på hvilke arealmessige konsekvenser den videre utvikling av anlegget vil få. Et slikt planarbeid vil også innebære en avveining mellom ulike arealbruksformål i nærområdet. Første etappe i et slikt planarbeid vil være å utarbeide et planprogram i løpet av 212. Målene for 212 er ambisiøse, hvor hver forbedring har sine utfordringer og veivalg samtidig som anlegget skal opprettholde optimal drift. I 212 skal veien videre klargjøres samtidig med utførelse av prosjekter som transporttunnel og nedleggelse av kloakkpumpestasjon. 5

6 DRIFTSRAPPORT TILFØRSLER Det ble i 211 behandlet 16,7 mill m 3 avløpsvann. Tilførselen av avløpsvann, regnvann og snøsmeltevann til tunnelsystemet var 18,4 mill m 3. Av dette gikk 1,67 mill m 3 urenset i overløp. 1,35 mill m 3 ble ledet ut via overløpstunnel til Lysakerfjorden,,15 mill m 3 via overløp Bislettbekken under Festningskaia i Oslo og,3 mill m 3 via overløp KLO ved Bjerkåsholmen ble overført til Bekkelaget. Netto økning fra Oslo i perioden var ca. 338 l/s. Over 11 døgn ble dette ca. 3,7 mill m 3. I perioden 25. februar til 23. mars ble luken på Frognerparken stengt og alt avløp oppstrøms luken ble overført til Bekkelaget. Dette medførte en reduksjon i tilførsel fra Oslo på ca. 163 l/s. Over hele perioden ble dette ca. 4,2 mill m 3. VEAS fikk netto,5 mill m 3 mindre tilførsel i første tertial. Fra fram til gjennomfører VAV tetningsarbeider på tunnelstrekningen Frognerparken-Fagerlia. De berørte påslippene er enten overført via Festningstunnelen til VEAS eller til Bekkelaget renseanlegg. Tilførselen fra Oslo i denne perioden er redusert med ca. 3 liter/ sekund. Fram til nyttår utgjør det ca. 2,5 mill m 3. I 211 betyr dette en samlet redusert tilførsel fra Oslo kommune med ca. 3 mill m 3. mill. m Tabell 1. Tilførte og behandlete vannmengder i 211 sammenliknet med foregående år Vannmengder 211 Gjennomsnitt Behandlet i hovedanlegget Mill m 3 1,3 13,8 Behandlet i RVR Mill m 3 6,4 6,6*) Sum behandlet Mill m 3 16,7***) 16,8 Overløp Mill m 3 1,7 4, Sum tilført Mill m 3 18,4**) 11, År Behandlet i hovedanlegget Behandlet i RVR Overløp *) 29 og 21 **) Med normal tilførsel av avløpsvann fra Oslo kommune, ville tilført vannmengde i 211 vært minst 111,4 mill m 3. ***) Vurdert ut fra tilrenningsforholdene i perioden ville det aller meste blitt behandlet, dvs at behandlet vannmengde ville vært nær 11 mill m 3, noe som er rimelig sett i lys av nedbørsforholdene i året. Figur 1. Tilførte og behandlete vannmengder Midlertidige endringer i VEAS rensedistrikt VEAS har imøtekommet forespørsler fra Vann- og avløpsetaten i Oslo, VAV, om endret tilførsel fra Oslo i to perioder i første tertial. Første gang på grunn av anleggsarbeid i tilknytning til Kværnerbyen og andre gang på grunn av tetting av tunnelen mot Fagerlia. I perioden 24.januar til 4. februar fikk VEAS 1 % av Fagerlia, mot normalt %, samtidig som påslipp Rosenhoff, Gladengveien og Helsfyr Nedbør Samlet årsnedbør ligger over normalen og var noe over snittet for foregående fem år, se tabell 2. På Blindern var månedsnedbøren for juni hele 24 % av normalen. I august var månedsnedbøren 21 % av normalen. Hele perioden fra juni til september var uvanlig nedbørsrike, med noen svært intense nedbørshendelser. Tilførslene til VEAS er sterkt påvirket av nedbør. Normal vannmengde i tunnelen ved Vækerø 6

7 er liter/sekund. Måleområdet går opp til 12. liter/sekund. Den 29. august ble det målt 12. liter/sekund, før den ene måleren ble oversvømt og den andre ble revet vekk. Tabell 2. Årsnedbør ved offisielle målestasjoner i 211 sammenliknet med foregående år Nedbør 211 Gjennomsnitt Blindern mm Horni i Bærum mm Asker mm Fordeling mellom kommunene Tabell 3 viser hvordan fordelingen mellom kommunene framkommer. Fordelingen mellom alle kommunene benyttes til å fordele tilførsler mv, blant annet for kommunenes rapportering til KOSTRA. Tabell 3. Avløpsmengder, fordelt på eierkommunene og fordelt på alle kommunene Avløp fra Levert mengde, korrigert Fordelig mellom eierkommunene Fordeling mellom alle leverandører mill m 3 % % Oslo 71,67 67,1 66,1 Bærum 25,37 23,7 23,4 Asker 9,83 9,2 9,1 Tot fra eierkommunene 16,88 1, Røyken 1,21 1,1 Nesodden,27,3 Total avløpsmengde 18,35 1, Overløp, inkl Røyken 1,67 Behandlet vannmengde 16,69 Tabell 4. Fordeling av avløpsmengden i 211 sammenliknet med foregående år Fordeling eierkommuner Oslo % 67,1 68,3 Bærum % 23,7 22,5 Asker % 9,2 9,2 Deler av VEAS rensedistrikt har i perioder vært overført til Bekkelaget renseanlegg og vice versa. Tilførselen fra Oslo kommune er netto redusert med ca. 3 mill m 3 i 211. Fordelingen mellom eierkommunene framgår av tabellene 3 og 4. Med normal tilførsel fra Oslo, ville Oslos andel vært ca. 68, %, Bærums andel ca. 23,1 % og Askers andel ca. 8,9 %. Tilførsel av nitrogen og fosfor Fordi VEAS rensedistrikt i perioder av 211 har vært redusert, var det ventet at stofftilførslene ville være tilsvarende mindre. Som det framgår av tabell 5, har tilførselen av både nitrogen og fosfor vært mindre enn gjennomsnittet av foregående år. Tabell 5. Tilførsel av nitrogen og fosfor i 211, sammenliknet med foregående år Stofftilførsel til tunnel 211 Gjennomsnitt Nitrogen Tonn Fosfor Tonn Miljøgifter og andre uønskete tilførsler Siden VEAS-anlegget ble startet opp, har det vært analysert mhp PCB, PAH, nonylfenoler og bromerte flammehemmere. Innholdet av PCB har vært under deteksjonsgrensen siden PROSESS OG DRIFT Krav og resultat Alle rensekrav er oppnådd, se tabell 6. Tabell 6. Rensekrav og -resultat for 211 Parameter KRAV RESULTAT Avløpsforskriften eksklusive overløp Utslippstillatelsen inklusive overløp Eksklusive overløp Inklusive overløp % % % % Nitrogen 7 7 7,8 7,5 Fosfor ,3 92, KOF BOF Anlegget har i 211 generelt hatt god tilgjengelighet, men havari på en av de to store prosessblåsemaskinene bidro til utfordringer med å oppnå rensegraden på nitrogen. 7 7

8 Regnvannsrenseanlegget RVR Regnvannsanlegget brukes ved høy tilrenning. Avløpsmengden som nå blir behandlet i RVR, ville tidligere vært overløp. Som det framgår av figur 1, har overløp blitt vesentlig redusert etter at RVR ble satt i drift. Gjennomsnittlig overløp i perioden var 5,9 mill m 3 mot et gjennomsnitt på 1,4 mill m 3 i perioden I 211 er det er kjørt 1,35 mill m 3 kun gjennom rister og 5,7 mill m 3 gjennom det kjemiske anlegget, med Actiflo-prosessen. Det er oppnådd 92 % fosforreduksjon i Actiflo. Forbruket av sand er redusert. To av de gamle ristene fra hovedanlegget benyttes i RVR. Når disse kjøres kontinuerlig, er de mindre effektive enn ønskelig. Forbehandlingen De fire nye ristene i hovedanlegget fjerner søppel effektivt. Slitasjen på grunn av sand og grus er imidlertid større enn forventet. Ved store tilførsler av ristgods, bla ved «first flush», dannes et belegg på ristene som er vanskelig å fjerne. Derved begrenses kapasiteten. Risttoppene er byttet til kraftigere utgaver og det forventes at dette forbedrer effektiviteten. Vannbehandlingen 8,9 % av vannmengden gjennom hovedanlegget har gjennomgått kjemisk rensing i SED5 og SED6, mot 5,6 % året før. Disse to linjene benyttes kun ved stor tilrenning. En av prosessblåsemaskinene havarerte i mai og førte til luftbegrensning i nitrifikasjonstinnet fram til fellesferien. Fra august ble det kompensert for tapt nitrifikasjon ved å bruke mer luft. I etterkant av havariet er det satt i gang utredning av tiltak for å sikre tilstrekkelig prosessluft. Det er etterfylt med filtermateriale, knust leca, i nitrifikasjonsbassengene. Fyllingshøyden økes fra 3,8 til nærmere 4, meter for å øke nitrifikasjonskapasiteten. Denitrifikasjonsprosessen har vært styrt med sikte på å oppnå lav utløpsverdi av nitrogen og forbruket av metanol er noe høyere enn budsjettert. De biologiske prosessene slipper ut klimagassen lystgass, N 2 O. Utslippet belastes Asker kommune ut fra en sjablongverdi, som KLIF har definert. Sammen med UMB er det gjort omfattende målinger ved VEAS. Foreløpige rapporter viser at utslippene fra VEAS er lavere enn sjablongverdien. Returstrømmer, slambehandling og biogassproduksjon Fjerning av nitrogen fra filtratvannet er et betydelig bidrag til den totale nitrogenfjerningen. I 211 ble 14 % av innkommende nitrogen avskilt i stripping-anlegget. Over året ble det oppnådd 92 % reduksjon av ammonium-nitrogen i dette anlegget. Med eget polymeranlegg til fortykkingen av slam oppnås det et høyere tørrstoff i slammet. Det medfører imidlertid også perioder med for høyt trykk i rør og pumper. Høyt trykk og skumming kan føre til at pumpingen av slam til råtnetankene blir begrenset og at slam går i retur og belaster vannbehandlingen. Det arbeides med ulike tiltak for å hindre slam i retur. Kontrollsystemet for dokumentasjon av hygieniseringen av slammet i pressene er nær fullført. Det er etablert en totrinns hygieniseringsalarm og mulighet for rehygienisering på en presse. Dette implementeres på de tre andre pressene. Gassproduksjonen i 211 ble 11,29 mill Nm 3, mot et gjennomsnitt for siste fem år på 1,535 mill Nm 3. Strømproduksjonen ble 16,9 GWh, mot 14,4 GWh i 21. Andelen egenprodusert strøm var 46,8 %. I 211 ble det håndtert tonn slamtørrstoff uten kalk, mot et snitt for siste fem år på tonn tørrstoff. Gjennomsnittlig tørrstoffinnhold i VEAS-jord ble 51 %, som året før. Innholdet av tungmetaller er lavt og viser en positiv tendens. Verdiene er godt under gjeldende grenseverdier for bruk. VEAS-jord I 211 ble det produsert i alt tonn VEAS-jord. Av dette er 7 % levert direkte til mottakere i jordbruket, mens 3 % er kjørt til mellomlager. Status på lager pr var tonn på Badstua og 3.38 tonn på Isi. Gjennomsnittlig transportavstand var 18 km, mot budsjettert 1 km. De fuktige værforholdene gjennom sommeren og høsten ga svært utfordrende leveringsforhold, og store mengder VEAS-jord måtte kjøres til sentral mellomlagring. Takket være stor innsats fra VEAS 8

9 transportør, som har et stort nettverk over hele Østlandsområdet, klarte en å sikre leveranser i områder og på jorder der det var kjørbart. Under normale omstendigheter er det et stort press fra gårdbrukerne som vil ha levert VEAS-jord fra medio august til ultimo oktober. Denne sesongen var utfordringen å unngå å kjøre for mye inn til lager. Den fuktige værtypen fortsatte mot slutten av året, og det var bekymring for lagerkapasiteten. Eksisterende mellomlagerplasser er ved Badstua på Hadeland (Oslo kommune), ved Isi Miljøstasjon i Bærum, og ved Yggeseth Miljøstasjon i Asker. Takket være fleksibel innstilling fra Bærum kommune og de ansvarlige ved Isi Miljøstasjon, ble det frigjort arealer som ble stilt til rådighet for mellomlagring av mer VEAS-jord. Det har vært noen episoder med lukt ved mellomlagring. For å unngå problem er det viktig med lokalisering av lagerplassen, bl.a. med god avstand til boligbebyggelse. Ved klager på lukt, blir bark eller kompostert hageavfall, brukt for tildekking. Dette fungerer tilfredsstillende som luktfilter. Kvalitetssikring av måledata og akkreditering Norsk Akkreditering (NA) gjennomførte oppfølgingsbesøk på VEAS i mars. Besøket var positivt og dialogen med akkrediteringsorganet oppleves som konstruktiv. Bedømmerne gir god tilbakemelding på arbeidet som er gjøres på VEAS. Det ble gitt 7 avvik og et mindre avvik. Alle avvik er lukket. Akkreditert prøvetaking Det er vurdert hvordan og hvor hyppig det skal tas prøve fra vaskevannet, som er den største returstrømmen i anlegget. Prøvestasjonen blir i januar 212 flyttet til et lettere tilgjengelig sted. Det er godkjent to nye prøvetakere, som derved kan utføre akkreditert prøvetaking. De akkrediterte rutinene har falt på plass og avvikssystemet fungerer akkreditert prøvetaking og tenking har blitt en del av hverdagen. Akkreditert mengdemåling Mengdemålerne og tilhørende rørstrekning på vaskevannet er byttet ut, slik at mengdemålingen skjer i henhold til gjeldende forskrift. Det er gjort en beregning av total usikkerhet for måling/beregning av tilført vannmengde. Total måleusikkerhet ble 4,3 % mens Forurensingsforskriftens krav er 1 %. Laboratorium Det er stor aktivitet på laboratoriet og antallet analyser har økt, bla i forbindelse med forbedret prøvetaking av vaskevann. Laboratoriet har i 211 hatt full dekning av sammenliknende laboratorieprøvinger, SLP, for de akkrediterte analysene. Resultatene fra SLP er tilfredsstillende. Nyansatt laboratorieingeniør har gjennomgått intern opplæring og er godkjent for å utføre de fleste analysene. Laboratoriet fokuserer på avvikshåndtering, og arbeider systematisk med årsaksanalyse, korrigerende og forebyggende tiltak og ikke minst overvåking av korrigerende tiltak. Metoden 5S på laboratoriet fungerer fint, og vises som rene og ryddige lokaler. Det er jobbet med forbedring av avtrekkspunkt, og dette blir utført i 212. KVALITET OG HMS Opplæring Det er utarbeidet nye kontrollspørsmål til VEAS sikkerhetsinformasjonsfilm for transportører som ikke skal inn i fjellanlegget. Filmen har blitt tekstet på engelsk, med tilhørende kontrollspørsmål. VEAS sikkerhetsinformasjonsfilm med tilhørende spørreskjema er nå godt implementert i VEAS rutiner. I september ble det gjennomført internt kurs i hjerte-lunge redning (HLR) og hjertestarter. Det ble også avholdt praktisk opplæring i bruk av heisebårer. Brannvern og øvelser Det er gjennomført en uanmeldt evakueringsøvelse. Øvelsen viste god respons og avdekket noen mindre forbedringspunkt. Førstehjelp, vernerunder og verneutstyr Det er etablert to nye førstehjelpstasjoner i fjellanlegget. Det er satt inn 6 plomberte verneskap og 9 mindre verneskap. Det ble gjennomført 15 vernerunder, 2 hovedvernerunder og 3 HMS-U møter i året som gikk. Forbedring Metoden 5S benyttes for å heve standard på orden og renhold. I 211 er 5S gjennomført området atkomst- og kjøretunnel ATU/KTU. Dette omfatter bl.a. merking av veibane, kjørehøyde, opprydding, opphenging av informasjonstavler og etablering av HMS bod, som skal være tilgjengelig for transportører på uteanleggene. 9

10 Det er gjennomført en intern gjennomgang/revisjon av HMS-systemet. Avvik I 211 er avvikssystemet blitt forbedret og prosedyrene er revidert og oppdatert. Kategorisering av avvik er noe endret for å få en tydeligere indikasjon på hvilke type avvik som dominerer. De fleste avvik opptrer i forbindelse med kvalitet/rutiner. I 211 er det registrert 362 avvik. Ved utgangen av året var 74 % lukket, noe som er en forbedring fra 21. Økt fokus på avvik, bla med ukentlig rapportering, har gitt resultater. Lukking av avvik % Registrert (ikke planlagt) Korr. tiltak opprettet 5 % 12 % 9 % Planlagt korrigert Lukket/korrigert Figur 2: Fordeling av avvik registrert og lukket i 211. VEDLIKEHOLD Anlegg og utstyr har kommet til fornyelsesalder med nye krav og forventninger til utforming, drift og arbeidsmiljø. Det betyr at VEAS i mange år fremover vil prioritere drift og vedlikehold. Anleggets driftstilgjengelighet er bedret, noe som bl.a. synes ved at antall vakt-utkall er redusert. Det er færre uforutsette hendelser. I løpet av 211 har det vært gjennomført mange fornyelser og forbedringer i anlegget, hvor de mest omfattende er: Stengeventiler i IPU er utskiftet med modernisering av styringssystemets grensesnitt Mengdemåling av vaskevann PHA4 og PHA8 er ombygd i henhold til krav for akkreditering Slampumper er utskiftet og tilpasset endret driftsmønster Den største uforutsette hendelsen for 211 var utfall av blåsemaskin nr. 3. Hovedårsaken var en fastbrent effektbryter som medførte at motoren ikke stanset ved signal om lavt oljetrykk. Dette medførte tre måneders stans for overhaling av blåsemaskin i Tyskland, samt utbedring av elektroinstallasjon. VEAS hadde hovedkomponenter på lager og reparasjonstiden ble betydelig redusert. Planlagt ettersyn og kontroll er sentralt i et moderne vedlikeholdsprogram. Det var ved slikt ettersyn at man i regnvannsrenseanlegget fant at store vibrasjoner i en omrører skyldtes en manglende vinge. Årsaken var en montasjefeil og alle omrørere i regnvanns-renseanlegget ble deretter kontrollert. Det største korrektive vedlikeholdstiltaket for 211 er etableringen av et revisjonsprogram for overhaling av større aktuatorer og ventiler i prosesshallene. PROSJEKTER Rehabilitering av betongbasseng Rehabiliteringen av denitrifikasjonsbasseng i prosesshall 8 er godt i gang. Erfaringene fra dette arbeidet legges til grunn for rehabilitering av øvrige basseng. Under arbeidet har det vist seg at fundamentene for dysedekket dels har løsnet fra bassenggulvet. Dette skyldes korrosjon av armeringen. Stikkprøver viser at dette kan ha skjedd i andre basseng og det får i så fall konsekvenser for omfanget av rehabiliteringen. Ristgodshåndtering og oppgradering av transporttunnel (TTU) Behandlings- og transportmetode er vurdert og funnet. Det utarbeides konkurransegrunnlag med forventet byggestart medio 212. Rehabilitering og sikring av tunneler/fjellhaller Rehabiliteringen av tunneler og fjellhaller vil pågå i flere år framover. Omfanget av arbeidet gis av sikkerhetsvurderingene fra ingeniørgeologi. Det vil samtidig bli gjennomført rehabilitering av ventilasjonsanlegget og montert duk i tunneltakene. Det har vist seg nødvendig å sikre stabiliteten til et område innenfor verkstedet og prosjekteringen av dette har startet. 1

11 Nedleggelse av kloakkpumpestasjon (KLO) Konkurransegrunnlaget for nedleggelsen av KLO legges ut i januar 212. Det forventes anleggsstart medio 212. Adgangskontroll Det er utarbeidet kravspesifikasjon og invitert til anbudskonkurranse for alarmanlegg og adgangskontrollsystem for administrasjonsbygget og fjellanlegget. Det forventes at adgangskontrollsystemet er montert innen utgangen av 212. MARKED Etterspørselen etter VEAS-jord er god. Et feltforsøk på Hadeland i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving Oppland måtte avsluttes pga en feil fra Landbruksrådgivingen. Nytt felt er planlagt i 212. Slike feltforsøk gir nyttig informasjon om effekt av VEAS-jord under de lokale forhold, samtidig gir det kompetanseøkning til Landbruksrådgivingen lokalt, og er et fint utgangspunkt for å møte kunder, for eksempel i forbindelse med «markdager». Utkast til revidert Gjødselvareforskrift skulle vært ute på høring, men er utsatt. Like før jul vedtok styret i Matfondet (Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og forskningsmidlene over Jordbruksavtalen) å innvilge søknaden fra Bioforsk om midler til et 4-årig prosjekt i samarbeid med bl.a. 14 renseanlegg, samt representanter fra kjemikalie- og kalkleverandørene, og fra Fylkesmannen. Prosjektet, som delvis bygger på et allerede etablert langtidsforsøk, skal i tillegg undersøke faktorer som påvirker plantetilgjengeligheten av fosfor i slam, samt problemstillinger knyttet til miljøgifter. Dette er et stort prosjekt i, med en økonomisk ramme på 2 mill kr pr år. Det er besluttet å implementere Norsk Vanns Bransjenorm for slam. Dette er et hjelpemiddel for å systematisere kvalitetsarbeidet for behandling og disponering av avløpsslam. Det er også opprettet en referansegruppe i tilknytning til Bransjenormen, med deltakelse fra KLIF, Mattilsynet, Bioforsk, Bondelaget og Norsk Landbruksrådgiving. Dette vil være et uformelt, men viktig organ der de sentrale aktører møtes for å utveksle informasjon og synspunkter. Interessearbeid Norsk Vann har gjennomført en omorganisering, med opprettelse av tre nye komitéer. Dette er samme organisering som i EUREAU. Markedssjefen er oppnevnt til nestleder i den nye Avløpskomitéen. Første fokusområdet vil være fremmedvann. De andre komitéene er Vannkomitéen (drikkevann) og komité for Samfunnsutvikling. Markedssjefen deltar i bransjens europeiske organ EUREAU. Gjennom dette arbeidet får en god kunnskap om, og kan påvirke prosesser som pågår i EU-systemet, samtidig som det er en arena for utveksling av informasjon om utvikling og nyvinninger i sektoren. Av viktige pågående prosesser i EU kan nevnes etablering av kriterier for når avfall ikke lenger skal klassifiseres som avfall (End of Waste EoW). Kriterier for kompost er under utvikling, men det er uvisst om slamkompost vil omfattes av regelverket. EU-kommisjonen arbeider med å revidere gjeldende Gjødseldirektiv, som er et rent mineralgjødseldirektiv, til å inkludere også organisk gjødsel, inkl. avløpsslam. Her deltar markedssjefen i en arbeidsgruppe på vegne av EUREAU, sammen med bl.a. det norske Mattilsynet. ORGANISASJON OG PERSONELL Høsten 211 ble det gjort noen mindre endringer i organisasjonen. Flere medarbeidere har byttet arbeids- og ansvarsområde. Prosessavdelingen har byttet navn til produksjonsavdeling. En medarbeider har gått av med AFP. Det er ansatt ny administrerende direktør, to nye mekanikere, en automatiker og en laboratorieingeniør. Det er leid inn to vikarer for driftsoperatører på slutten av året. En lærling i faget automasjon har bestått fagprøven. Det totale sykefraværet var 5, %. Det er stor interesse for å besøke anlegget, i 211 var det totalt 45 besøkende, av dette var 285 fra skoler

12 Hva koster det for ÉN person å få avløpsvannet behandlet* på VEAS? * Det vil si: bringe næringssaltene ut til jordbruket bringe rent vann ut på dypet i fjorden sørge for tilfredsstillende håndtering av avløps-søppel,87 kr pr. dag Til sammenlikning: 1 liter H-melk: 16,5 kr 1 eple: 5, kr 1 sekspakning (,5l) øl: ca 17 kr 1 bærepose på butikken:,9 kr I løpet av én dag: Driftskostnader:,65 kr Totale kostnader (inkl avskrivninger):,87 kr I løpet av et år: Driftskostnader: 236 kr Totale kostnader (inkl avskrivninger): 319 kr Driftskostnader 211: 133,43 mill.kr. Totale kostnader (inkl. avskrivninger) 18 mill.kr. Antall personer tilknyttet VEAS via avløpssystemet:

13 ENDA VÅTERE OG VILLERE? VEAS-anlegget ble bygget for å kunne behandle inntil 4 8 liter pr sekund. En tørrværsdag behandler VEAS liter avløpsvann pr sekund. Alt vannet gjennomgår både kjemisk og biologisk rensing i de 6 produksjonslinjene som har nitrogenfjerning. Her fjernes % nitrogen, 9 % fosfor og ca 9 % organisk stoff. Dersom det skulle oppstå problemer i anlegget, for eksempel at strømmen faller ut, kan det lagres vann i tilførselstunellen i mer enn 15 timer før noe går i overløp. Når det begynner å regne, eller snøen smelter, kan det lagres vann i tilførselstunnelen og flere linjer settes i drift i tur og orden. Disse linjene, SED5, SED6 og RVR-Actiflo, fjerner ca 9 % fosfor og 7-8 % organisk stoff, men bare om lag 3 % nitrogen. Til sammen kan det behandles inntil 9 liter fortynnet avløpsvann pr sekund i de linjene som nå er i drift. Dersom dette ikke er tilstrekkelig, kan en siste linje tas i bruk, RVR-Bypass. Her er det kun rister som fjerner grovsøppel. Når alle linjer er i drift, kan anlegget håndtere inntil 11 liter pr sekund. Når tilførselen er enda større, og magasinene er fylt opp, går det regnvannsfortynnet avløpsvann i overløp uten rensing. De fleste nedbørsepisodene er ikke større enn at overløp unngås, men overløp skjer hvert år. Figuren viser tilført og behandlet vannmengde en vanlig dag og to svært våte dager i 211. Tallene viser gjennomsnitt over døgnet. I kortere perioder var tilførselen langt større enn den røde søylen viser. Forskjellen mellom den blå og røde søylen utgjør overløp. Vannmengden måles bla. på Vækerø, ved grensen mellom Oslo og Bærum. Måleren, som kan måle inntil 12 liter pr sekund, nådde 29. august liter og ble deretter revet løs. Allerede ved Oslos grense, var tilførselen av vann større enn VEAS-anlegget maksimalt kan behandle. De forventete klimaendringene vil gi våtere og villere vær. Episoder som dette, vil skje oftere og være mer intense. Hvor tørt er tørrvær? Det er dramatisk forskjell på tilførselen ved tørrvær og ved stor nedbør eller snøsmelting, slik figuren viser. Men er det virkelig bare brukt vann, spillvann, som kommer til avløpssystem og renseanlegg på tørre dager? Det anslås normalt at hver person leverer gjennomsnittlig 16 liter spillvann pr døgn til avløpssystemet. Dette gir en tilførsel av spillvann til VEAS 33 mill m 3 pr år, eller 1 4 liter pr sekund. I de to tørreste ukene i året, mottar VEAS 2 3 liter pr sekund. Selv i de tørreste ukene, er om lag 1 26 liter pr sekund, eller mer enn halvparten av tilført vann, fremmedvann. På et år blir dette 4 mill m 3. Dette vannet er bla. innlekket drikkevann, grunnvann og lukkede bekker. Resten, 23 mill m 3 i 211, er overvann, et direkte resultat av nedbør. m 3 /s Behandlet og tilført vannmengde Normalt døgn Behandlet m 3 /s Tilført m 3 /s Over året utgjør spillvann 3-33 % av tilført vann. Fremmedvannet utgjør 67-7 %. Tallene for VEAS er typisk for norske renseanlegg. (Lindholm et al 212) Utfordringer Fylkesmannen i Oslo og Akershus antyder i et brev til kommuner og renseanlegg et mål om at andelen fremmedvann skal være mindre enn 3 % av tilført vann. Dette er en utfordring for kommunene, som allerede bruker store ressurser på tiltak. VEAS har kapasitet til å håndtere mye fortynnet avløpsvann, men det går etter hvert på bekostning av rensegrad for nitrogen og sikkerhetsmarginer for anlegg og utstyr. Det har vært ansett å være enklere/ha lavere kostnad å føre store mengder fremmedvann til renseanlegget fremfor å intensivere arbeidet med å redusere tilførselen. Når VEAS og andre renseanlegg, skal forberede seg på vekst i folketall, villere og våtere klima og økte miljøforventninger må det gjøres en totalvurdering av hva som er mulig og hva som er effektivt. Ref.: Oddvar Lindholm, J.T. Bjerkholt og O. Lien 212: Fremmedvann i nordiske avløpsledningsnett. VANN Nr

14 NØKKELTALL FOR 211 Anlegget Tunnelsystemet lengde 42,3 km lagringsvolum v/4 m 3 /s 187. m 3 lagringsvolum v/7,5 m 3 /s 137. m 3 Transporttid fra Majorstuen til Slemmestad ca. 5 timer Hovedanlegget Pumper Rister 8 stk hvorav 2 turtallsregulerte Kapasitet uten oppstuvning Kapasitet med 1m oppstuvning 4 stk. 3mm spalteåpning 8x92 l/s=7.36 l/s 8x15 l/s=8.4 l/s Sandfang 4 stk. totalt volum 2.1 m 3 Flokkulering Ved hjelp av luft i sandfang Sedimenteringsbasseng* 2 stk. 15.7m x 91,2m x 3,6 m dype 1.3 m 3 Sedimenteringsbasseng** 6 stk. 15.7m x 17,7m x 1,5 m dype 17.5 m 3 Nitrifikasjonsfilter** Denitrifikasjonsfilter** 24 stk 87m 2, 4 m filterdybde 24 stk 65m 2, 3 m filterdybde Fortrykkere 2 stk fortrykketromler med 1 stk utjevningstank 1.5 m 3 Råtneanlegg 1 stk råtnetank 6 m 3 (6-2 m 3 volum benyttes) hvor alt slam surgjæres 3 stk etterfølgende råtnetanker á 6 m 3 hvor biogass produseres. Samlet oppholdstid for slam i råtneanlegget er ca 25 døgn. Slampresser 4 stk à 12 kammer 1,5 x 1,5 m Dyputslipp 5 difffusorer dybde 4-55 m Innlagringsdyp m Avrenningsfelt og tilførselssystem Oslo Bærum AskerRøyken*** Nesodden Totalt Nedbørfeltets areal km² ,5 167 Personer ant Tilknyttet ledningsnett km ,5 Gj.sn. vannforbruk i 2 våteste uker mill.m³ *3,9,27,15,2,24 Vannforbr. i året mill.m³ *14,4 14,4 8,11 1,6,35 Lev. avløp i gj.sn. pr. uke i 2 våteste uker mill.m³ 2,68 1,6,34,31,86 4,197 Lev. mengde avløp gj.sn. av 2 tørreste uker mill.m³ 1,12,25,12,1,2 1,5 Gj.sn. vannforbr.i tørreste uker mill.m³ *4,8,28,15,7,19 Total avløpsmengde til tunnelsystemet mill.m³ 71,67 25,37 9,83 1,21,27 18,4 Septiktanker, tette tanker og slamavskillere pr. 31/12 stk Levert septikmengde m³ 6689 ** *) Gjelder hele Oslo **) Levert fra Røyken, Asker og Bærum til septikmottak Rud Regnvannsrenseanlegget RVR Pumper 4 stk kapasitet ca 1. l/s Rister 2 stk. 3 mm spalteåpning Actiflo 1 stk 8m x 17m x 6,75 m dype ca 918 m³ *) I opprinnelig anlegg **) I nytt anlegg 14

15 Langtidsoversikt over tilførsler og utslipp Avløp behandlet mill m 3 14,2 19,6 15,5 98,6 16,7 Overløp mill m 3 5,6 6,6 1,9 1,33 1,67 Sum tilført mill m 3 19,8 116,2 16,6 99,9 18,4 Tot-P inn VEAS tonn Tot-P ut VEAS tonn 28 25,2 24,3 24,9 27,5 Tot-P overløp tonn 5, 9,2 1,,9,8 Rensegr Tot-P eks. overløp % 92,4 93,7 94,3 93,1 92,3 Rensegr Tot-P inkl. overløp % 94,1 92,9 92, Tot-N inn VEAS tonn Tot-N ut VEAS tonn Tot-N overløp tonn 47,6 76,9 9,8 1,2 13,1 Rensegr Tot-N eks. overløp % 69,1 71,3 72,8 73 7,8 Rensegr Tot-N inkl. overløp % 72,5 72,7 7,5 Septikmengde m Avløpsfordeling: Oslo % 68, 67, ,8 67,1 Bærum % 22,7 23,8 21,7 21,4 23,7 Asker % 9,3 9,1 9,3 8,8 9,2 Nedbør: Blindern mm Dønski/Horni fra 23 mm Asker mm TOF dypvann inn VEAS* tonn O TOF dypvann ut VEAS** tonn O Tilførsler og utslipp 211 Til VEAS* fra VEAS** Avløpsmengde mill m 3 16,7 1,7 Rensegrad% Overløp* eks overløp inkl overløp Fosformengde tonn ,5,8 92,3 92, Totalt organisk karbon tonn ,9 78,8 78,3 Totalt nitrogen tonn ,1 7,8 7,5 Totalt oksygenforbruk, TOF dypvann tonn ,9 81,5 *) I henhold til NIVAs formel TOF dypvann = 1,33 TOC + 3,8 Tot-N + 5,5 Tot-P **) I henhold til NIVAs formel TOF dypvann = 1,33 TOC + 4,11 NH4 -N + 5,5 Tot-P Gjennomsnittskloakken inn til/ut fra VEAS 211 ph*) 7,5 7,5 Suspendert stoff (SS) mg/l 29 1,5 Alkalitet*) mekv/l 3,3 2,2 Total organisk karbon (TOC) mg/l 7 15 Biologisk oksygenforbruk (BOF 5 ) mg/l 136 8,4 Kjemisk oksygenforbruk (KOF) mg/l Total-fosfor (Tot-P) mg/l 3,3,26 Total nitrogen (TKN+NOX) mg/l 26 7,7 Ammonium*) mg/l 16,1 4,4 *) Beregnet som middelverdi av ikke-korrigert innløpsprøve. Inn Ut *) I henhold til inhold til NIVAs formel TOF dypvann = 1,33 TOC + 3,8 Tot-N + 5,5 Tot-P **) I henhold til NIVAs formel TOF dypvann = 1,33 TOC + 4,11 NH4 -N + 5,5 Tot-P 15

16 Langtidsoversikt over forbruk og produksjon Avløp behandlet mill m 3 14,2 19,6 15,5 98,6 16,7 -kjemisk og biologisk behandling i hovedanlegg mill m 3 91,7 94,2 9,9 87,8 91,4 -kjemisk behandling i hovedanlegg mill m 3 12,5 14, 6,2 6,1 8,9 Behandlet i hovedanlegget 14,2 18,2 97,1 93,8 1,3 -kjemisk behandling i RVR*** mill m 3,1 5,7 3,1 5,1 -mekanisk behandling i RVR*** mill m 3 1,3 2,7 1,7 1,4 Energi tunnel mill. kwh 4,3 4,4 4,98 4,2 4,7 Energi Veas mill. kwh 36,4 36,8 36,87 35,87 36,6 Energi pr. m³ Veas mill. kwh,35,34,35,36,34 Forbruk jernklorid (JKL) vann + slam tonn Forbruk PAX*) tonn Forbruk polymer til vann og fortykker tonn Økonomiske PAX-ekv** Forbruk polymer avvanning tonn Forbruk metanol tonn Forbruk brent kalk til vann og slam tonn Forbruk salpetersyre tonn Sand, bark o.l. m³ Rent vann m³ Sjøvann mill. m³,2,4,4,3,4 Utkjørt slam tonn Utkjørt ristgods tonn Utkjørt sand tonn Solgt ammoniumnitrat tonn *) Tom 2 PAX-XL1, fom 21 PAX-XL61 **) Økonomiske PAX-ekv = Kostnadene til (PAX XL-61 + JKL +polymer til vann og FOR) / (enhetspris PAX XL-1 aktuelt år) x vannmengde. ***) Regnvannsrenseanlegg (RVR) tatt i bruk høsten 28. Energiforbruk Innløpspumper mill. kwh 9,66 9,99 1,36 9,33 9,2 Vannbehandling mill. kwh 15,17 14,94 15,21 15,28 16, Slambehandling mill. kwh 9,78 1,1 9,47 9,43 9,12 Ventilasjon mill. kwh 1,73 1,86 1,83 1,83 1,74 Tot. forbruk Veas mill. kwh 36,34 36,79 36,87 35,87 36,6 Herav egenprodusert mill. kwh 14,54 13,1 9,41 14,35 16,9 Frognerparken mill. kwh 3,84 4,37 4,63 3,8 4,38 Tunnel mill. kwh,35,35,35,35,35 Egenprodusert energi Egenprodusert gass mill Nm 3 1,64 1,69 1,57 11,9 11,3 Energi i egenprodusert gass GWh 69,2 69,5 68,7 72,1 71,7 Egenprodusert el-strøm GWh 14,54 13,1 9,4 14,4 16,9 Egenprodusert gass til term energi GWh 46, , Utnyttelsesgrad egenprodusert energi % Slamdisponering Slammengde totalt tonn Tørrstoffinnhold (TS) % 55, 52, Kalktilsetning som Ca(OH)2 (% av TS før kalk) % Gløderest % 63,9 62,5 62,1 62,1 63,3 Tørrstoff uten kalk tonn Kjørt direkte til jordbruk % Kjørt via lagerplass % Annen disponering, grøntareal % 1 Utkjørt ristgods tonn Utkjørt sand tonn Tungmetaller i avløpsvannet 211 Til VEAS Fra VEAS Arsen (As) kg 98 5 Bly (Pb) tonn,37,6 Kadmium (Cd) kg 14, 5,9 Kopper (Cu) tonn 7,3 1,7 Krom (Cr) tonn,34,6 Kvikksølv (Hg) kg 6,5,46 Nikkel (Ni) tonn,48,25 Sink (Zn) tonn 7,7 2,3 Analyseverdier under deteksjonsgrensen beregnes som halve deteksjonsgrensen. Dette gjelder utløpsprøvene for metallene arsen, bly, kadmium, krom og kvikksølv, der mellom % av prøvene var under deteksjonsgrensen.

17 Tungmetaller i slammet mg/kg tørrstoff Grenseverdier*) Bly (8)* Kadmium (2)*,82,73,69,62,65 Kopper (65)* Krom (1)* Kvikksølv (3)*,7,8,7,6,5 Nikkel (5)* Sink (8)* *) Gjødselvareforskriftens grenseverdi for spredning i jordbruk pr Totalkostnad for rensetjenester 211 i mill. kr. Avskrivninger Kontormaskiner Utstyr, maskiner, transportmidler,7 Anlegg, pumpestasjoner, el.inst. 24,5 Tunneler, haller 1,31 Bygg, fjellanlegg, adm.bygg 2,66 Driftskostnader 133,43 SUM 179,97 Langtidsoversikt over kostnadsutvikling Behandlet avløpsmengde mill. m³ 14,2 19,6 15,52 98,6 16,7 Kapitalkostnader mill. kroner 7, 5 3,4 3,1 1,4 Ordinære investeringer mill. kroner 9,2 17,5 35,52 13,6 12,1 Driftskostnader brutto mill. kroner 9, 14,94 12,18 124,87 133,43 Driftskostnader/m³ avløp behandlet kroner,86,96 1,14 1,27 1,25 Konsumprisindeks pr. 15/7 117, ,7 128,1 13,2 Driftskostnader i mill. 211-kroner 99,4 111,1 124,5 126,9 133,4 Driftskostnader/m³ avløp 211-kroner,95 1,1 1,18 1,29 1,25 Kostnad pr forurensningsmengde 211 Totale årlige kostnader/m³ avløp Totale årlige kostnader/tonn P fjernet Totale årlige kostnader/tonn TOF dypv. fjernet Driftskostnader/m³ avløp Driftskostnader/tonn P fjernet Driftskostnader/tonn TOF dypv. fjernet 1,69 kr kr kr 1,25 kr kr 7 35 kr 17

18 REGNSKAP OG BUDSJETT 211 Regnskap 211 Budsjett 211 Regnskap 21 DRIFTSINNTEKTER Salg ammoniumnitrat Avgift særlig forurenset avløp Inntekter septikslam Diverse driftsinntekter Refusjon varmeuttak Refusjoner (sykep./lærlinger/2% pensj/ou-trekk) Overføring fra Røyken til drift Overføringer fra Nesodden til drift Netto driftstilskudd fra eierkommunene Fra eierkommunene til lån og renter Sum driftsinntekter note 4 note 4 note 4 note 5 og 6 note 1 note DRIFTSUTGIFTER Lønn, godtgjøring og feriepenger Arbeidsgiveravgift og pensjonskostn. Apparater og annet utstyr Vedlikehold Kalkulatoriske avskrivninger note 5 note 6 note 9 og Andre driftsutgifter Elektrisk kraft Kjemikalier Øvrig drift Til styrets disposisjon Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat note Finansinntekter Renteinntekter og andre finansinntekter Renteinntekter likviditetsbuffer Sum note

19 Regnskap 211 Budsjett 211 Regnskap 21 Finansutgifter Renter og andre finansutgifter Avdrag lån Sum Motpost kalkulatoriske avskrivninger note 2 note 2 og Ordinært resultat Interne finansieringstransaksjoner Bruk av midler avsatt på fritt fond Avsetning til fritt kap.fond ubrukte budsj.midler Avsetning til fritt kap.fond pensjon Avsetning til bundne kap.fond investering Sum Regnskapsmessig resultat note 1 og 12 note 6 og 12 note 1, 2 og KAPITALBUDSJETT/-REGNSKAP INVESTERINGER: Ordinære investeringer Erstatning fra byggeperioden Utbyggingsprosjektet Sum investeringer note 8 og FINANSIERING: Tilskudd og refusjoner vedr. investering Fra eierkommunene til investeringer Avsetning til bundet kapitalfond Bruk av / avsetning til fritt investeringsfond Sum finansiering Årets finansielle over-/underskudd på investeringsvirksomheten note 13 note

20 BALANSE PR EIENDELER ANLEGSMIDLER Pensjonsmidler Bedriftshytte Veas-anlegget Sum anleggsmidler note 6 note 9 Balanse pr Balanse pr OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Fordring på eierkommunene Netto premieavvik Til gode mva Andre fordringer Krav på komm. pål. renteutg., ikke forfalt note 3 note 6 note Kasse, bankinnskudd Kontanter og bank (herav bundet i skattetrekkskto ) Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Frie kapitalfond - fond pensjon - fond ubrukte budsjetterte investeringsmidler - fond ubrukte budsjetterte driftsutgifter Sum frie kapitalfond note 11 og

21 Bundne kapitalfond - fond til firmahytte - fond likv.buffer - fond pensjon Sum bundne fond note 11 og 13 Balanse pr Balanse pr Kapitalkonto Sum egenkapital note GJELD Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Obligasjonslån og fastrentelån Sum langsiktig gjeld note 6 note Kortsiktig gjeld Leverandører Skatt og arbeidsgiveravgift Feriepenger Skyldig merverdiavgift Påløpne renter, ikke forfalt Forskuddsfakturerte inntekter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld note SUM EGENKAPITAL OG GJELD

22 NOTER TIL REGNSKAPET FOR 211 VEAS er et interkommunalt samarbeid i henhold til 27 i Kommuneloven. VEAS hadde dispensasjon til å ta i bruk forskriftene for interkommunale selskaper i perioden 21 tom 23. Ihht uttalelse fra departementet om forskriftsendring som en midlertidig løsning, følger VEAS fortsatt de samme forskriftene. Regnskapet er derfor avlagt etter Kommunal- og regionaldepartementets budsjett- og regnskapsforskrifter av for interkommunale selskaper og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper I henhold til de kommunale regnskapsprinsippene følger VEAS anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet innebærer at kjente påløpte utgifter og inntekter henføres til den periode og det regnskapsår de tilhører, uavhengig av betalingstidspunktet. All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører VEAS virksomhet, fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. I den grad enkelte inntrufne transaksjoner ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. VEAS' primæroppgave er å ivareta eierkommunenes behov for avløpsrensing, med de drifts- og investeringskostnader dette medfører. I hht. vedtektene skal selskapet ikke drives med fortjeneste. Dette medfører at regnskapet i prinsippet er kostnadsorientert og skal hvert år balansere. Mindreforbruk ett år kan avsettes til bruk i senere budsjettår. Pensjonsforpliktelser VEAS har kollektiv pensjonsforsikring i DNB og KLP (ytelsesordning). Regnskapsføring av pensjon gjennomføres i samsvar med Forskrift om årsregnskap for kommuner (15/12-2 nr 1424) 13. Dette innebærer blant annet bruttoføring av midler og forpliktelser, samt bokføring av premieavvik. Grunnlaget for bokføringen er beregnet av aktuar. Se detaljer i note 6. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til historisk kostpris etter fradrag for avskrivninger. Avskrivningene er beregnet på grunnlag av kostpris og fordelt lineært over antatt økonomisk levetid. Vurderingsregler Omløpsmidlene, utenom pensjonspremieavviket, består av bankinnskudd, utestående fordringer og påløpte kostnader, oppgitt til anskaffelseskost, som også er vurdert å være virkelig verdi. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelsesverdi, som alle avskrives med like store beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmiddelet er anskaffet/tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Vurderingene som er gjort for eiendeler, gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Endring av regnskapsestimater regnskapsføres i den perioden endringen gjennomføres. Estimatendringer regnskapsføres som vanlige transaksjoner i drifts-, investerings- eller balanseregnskapet. Korrigeringer av tidligere års feil, føres direkte mot egenkapitalen. Behandlingen er i samsvar med GKRS nr Driftsbudsjettet Budsjettet bygger på en antatt behandlet avløpsmengde på 114 mill m 3. Behandlet avløpsmengde ble 16,69 m 3. Driftsutgiftene, kr (driftsutgifter - avskrivninger), fordeles mellom eierkommunene forholdsmessig etter levert avløpsmengde, etter at drifts- og renteinntekter er fratrukket og interne finansieringstransaksjoner er foretatt. Renteinntekter med totalt kr inngår i finansinntekter. Overskudd renteinntekter og lånekostnader avsettes til bundne investeringsfond. Det er avsatt kr 1,1 mill ubrukte driftsmidler til ubundne driftsfond, hvorav kr 8,6 mill til å finansiere påbegynte arbeider som skal sluttføres i 212. Oslo 67,63 % kr ,55 mill m 3 Bærum 23,739 % kr ,33 mill m 3 Asker 9,198 % kr ,81 mill m 3 Sum 1, % kr ,69 mill m 3 Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for virksomheten, andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer er omløpsmidler dersom de forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, ellers vil de bli klassifisert som anleggsmidler. VEAS følger GKRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skillet mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå, utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen, utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld utenom pensjonsforpliktelsene, blir kun benyttet til kapitalformål som investeringer. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Årets avdrag på lån inngikk ifjorårets langsiktige gjeld. 2. Lån, finansutgifter og -betalinger Fastrentelån i Kommunalbanken, lånenummer ble det tatt opp lån på kr 55 mill i Kommunalbanken, til finansiering av det nye renseanlegget (RVR). Lånet er nedbetalt med to like avdrag i henholdsvis 21 og 211. Kommunene har betalt etterskuddsrenter på lånet pr 15. november. Pr var alle renter og avdrag betalt. Differanse i periodiseringen fra 21 er avregnet mot avsetning av renteinntekter til investeringsfond. Fastrentelån i Kommunalbanken, lånenummer ble det tatt opp lån på kr 14 mill i Kommunalbanken, til sluttfinansiering av RVR utbyggingen. Lånet er nedbetalt med to like avdrag i henholdsvis 21 og 211. Kommunene har betalt etterskuddsrente på lånet pr 18. september. Pr var alle renter og avdrag 22

23 betalt. Differanse mellom periodisert renteutgift og budsjett er avregnet mot avsetning av renteinntekter til investeringsfond Fastrentelån Fastrentelån Øvrige Sum lånenr. lånenr. finanskostn Rentekostnad lån, påløpt Øvrige finanskostnader * Sum finanskostnader eksklusiv avdrag a Avdrag Sum finanskostnader * Kommunene var skyldig for påløpte renter pr : b - ihht betalingsplan ifbm budsjett reduserte påløpte renter i 21 regnskapet * Kommunene er skyldig for renter pr : * Finansiert via fond eller driftsbudsjettet: c - i stedet for å redusere betaling fra kommunene, overføres til fond øvrige finansutgifter dekkes over driftsbudsjettet *Sum mottatt fra kommunene til lånerenter (sum a+b+c) ihht betalingsplan ifbm budsjett 211, påløpt renter ihht betalingsplan ifbm budsjett 211, påløpte renter Ihht betalingsplan ifbm budsjett 211, sum renter Mottatt fra kommunene til avdrag lån Sum mottatt fra kommunene til finansutgifter Oslo 7,5 % kr Bærum 21,5 % kr Asker 8 % kr Sum 1, % kr Regnskapet viser årets påløpte rentekostnader, mens kommunene betaler etterskuddsvis når rentene forfaller, derfor er det differanse mellom regnskap og betaling fra kommunene. 3. Avregning eierkommunene Selv om det samlet ikke blir noen regulering av innbetalte beløp fra eierkommunene i 211, er den innbyrdes fordelingen endret etter at behandlet avløpsmengde for 211 er kjent. Dette resulterer i for mye innbetalt fra Oslo med kr , og for lite innbetalt fra Bærum og Asker med henholdsvis kr og kr , alle beløp er eks mva. Beløpene samlet gjøres opp i 212. Fordringer på eierkommunene pr består av: Oslo Bærum Asker Sum Eierkommunene er pr fakturert for drifts- og investeringstilskudd for januar Avregning iht behandlet avløpsmengde, ikke fakturert Sum fordring på eierkommunene pr Forskuddsfakturert inntekt av tilskudd for januar 211, inngår i kortsiktig gjeld med nettobeløp, kr 13,4 mill. 4. Inntekter fra særlig forurenset avløp, septikslam og varmeuttak Inntektene fra særlig forurenset avløp og fra behandling av septikslam, er basert på oppgitte mengder fra eierkommunene, utregnet etter vedtatte utregningsformler. Budsjettene er basert på historiske data og eventuelt informasjon om forventede endringer i tilførsel av mengder. Fakturert avgift for rensing av særlig forurenset avløp er nesten kr,5 mill over budsjett. Avgiften faktureres etterskuddsvis etter ett år og med akontofakturering for inneværende år. Økningen i forhold til budsjett skyldes økte tilførsler av avgiftspliktig avløpsvann fra berørte virksomheter. Refusjon for varmeuttak faktureres Fortum og Hafslund Fjernvarme iht inngåtte kontrakter. Inntektene fra varmeuttak ble i 211 kr,2 mill under budsjett, inkludert periodisering av forventet påløpt inntekt på i underkant av kr 1, mill. Det har vært noe redusert vannmengde fra Oslo i siste del av året, i forbindelse med revisjon av tunnelen oppstrøms Frognerparken. 5. Lønnsutgifter Lønnsutgiftene omfatter 45,1 årsverk. Det er i 211 regnskapsført kr 53 2 i honorarer til styret og rådets medlemmer. Stillingen som administrerende direktør har blitt ivaretatt av 2 personer, med 1,5 ukes overlapp. Stillingen har sammenlagt blitt lønnet med kr i 211. Administrerende direktør har samme pensjonsordning som de øvrige ansatte. Sykepenger ble refundert med kr , inkl. arbeidsgiveravgift. 6. Pensjon VEAS er dekket av to pensjonsordninger, av en kollektiv pensjonsordning i DNB Liv (tidligere Vital) og av en tidligere avtale med KLP for tre tidligere ansatte. Pensjonsordningene er ytelsesbaserte. En ytelsesbasert pensjonsordning medfører at pensjonsforpliktelsen ikke fullt ut vil være innfridd ved premiebetalingen, men først ved utbetaling av pensjonene. Premieinnbetalingene samles opp i et pensjonsfond hos forsikringsselskapet, som forvalter de innsamlede midlene (pensjonsfondet) frem til utbetalingstidspunktet for pensjonene. Ordningen gir 66% pensjon i forhold til pensjonsgrunnlaget etter 3 års opptjening med 67 år som pensjonsalder. Beregnet pensjon tar hensyn til forventede ytelser fra Folketrygden. DNB Liv og KLP aktuarberegner pensjonsforpliktelsen, som til enhver tid skal dekkes av de oppsamlede midlene (pensjonsfondet). Det kan likevel oppstå situasjoner hvor oppsamlede midler dekker mer eller ikke fullt ut dekker pensjonsforpliktelsen. I 211 er behandlingen av estimatavvik endret, slik at det er foretatt full amortisering, mot tidligere amortisering over 15 år. Dette har ført til en stor økning av balanseførte pensjonsforpliktelser. Fom 211 er arbeidsgiveravgift av premieavvik og netto pensjonsforpliktelse innført i regnskapet. De ansatte har også rett til AFP etter bestemte regler. AFP er ikke forsikringsmessig dekket, og det er ikke avsatt midler i forsikringsordningen til fremtidige AFP-pensjoner, men som nevnt ovenfor, inngår også AFP i aktuarutregningen og er nå implementert i regnskapet. I forbindelse med at VEAS er blitt medlem av KS i 24, blir premien for AFP for aldersgruppen 65 til 67 år, utregnet som en utjevningspremie mellom KS medlemmene. Pr var aktuarberegningen basert på totalt 19 personer tilknyttet pensjonsordningen i DNB Liv og KLP. Av disse er 43 ansatte, 4 sluttet med oppsatt pensjon (over 3 års tjenestetid) og 26 alderspensjonister. For 211 har aktuarene beregnet pensjonskostnaden, forpliktelsene og midlene for yrkesaktive og pensjonister og har oppgitt følgende forutsetninger: 23

24 Økonomiske forutsetninger DNB Liv KLP Diskonteringsrente 4,5 % 4,5 % Forventet avkastning 5,5 % 5,5 % Lønnsøkning 2,96 % 2,96 % G-regulering 2,96 % 2,96 % Regulering av løpende pensjon 2,96 % Arbeidsgiveravgiftssats 14,1 % 14,1 % Aktuarielle forutsetninger Kollektiv Forventet frivillig avgang før pensjonsalder Før 45 år: 2 % Etter 45 år: % Uførhet (tabellnavn/beskrivelse) IR2-nivå Dødelighet (tabellnavn/beskrivelse) K25-nivå Giftemålssannsynlighet mv (tabellnavn/beskrivelse) K25-nivå Uttakstilbøyelighet AFP 4 % Pensjonskostnad DNB Liv KLP Sum Årets pensjonsopptjening/periodisert rentekostnad avkastning på pensjonsmidler Netto pensjonskostnad amortisering av premieavvik Arbeidsgiveravgift tidligere års premieavvik Arbeidsgiveravgift premieavvik (inkl.tidl.års amortifisert avvik) Regnskapsført pensjonskostnad Spesifisert pensjonsforpliktelse DNB Liv KLP Sum Antatt påløpt pensjonsforpliktelse Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av antatt påløpt pensjonsforpliktelse Utbetalte pensjoner Amortifiserte estimatavvik Estimert påløpt pensjonsforpliktelse Spesifiserte pensjonsmidler DNB Liv KLP Sum Verdi av pensjonsmidler Forventet avkastning på pensjonsmidlene Premieinnbetaling ekskl. adm.kostnader Utbetalte pensjoner Amortiserte estimatavvik Estimerte pensjonsmidler Akkumulerte premieavvik DNB Liv KLP Sum Akkumulerte premieavvik Premieavvik i Amortiserte premieavvik i Sum uamortiserte premieavvik Arbeidsgiveravgift premieavvik Akkumulert estimatavvik DNB Liv KLP Sum Akk.estimatavvik forpliktelser Akk.estimatavvik midler Amortiserte estimatavvik i Sum uamortiserte estimatavvik Pensjonstrekk 2% fra ansatte, er ført som inntekt. Omkostningene som belastes via pensjonspremien, utgiftsføres som øvrig driftskostnad, og inngår derfor ikke i pensjonskostnaden, men inngår i beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift av årets premie. Differanse pga større premieinnbetaling enn pensjonskostnader og omkostninger iht aktuarutregningen, kr 2,59 mill, tilsvarende økning i premieavvik (inkl arbeidg.avg.), er ført mot frie fond. 7. Øvrig drift Revisortjenestene har vært ute på anbud, fom regnskapsåret 211 er BDO AS virksomhetens revisor. Revisjon av 21 og deler av 211 er utført for kr Revisorfimaene har i 211 utført konsulenttjenester for kr Ordinære investeringer Ordinære investeringer beløp seg i 211 til kr Det var budsjettert med kr De budsjetterte investeringene dekkes av kommunene etter eierprosent. Ubenyttede investeringsmidler kr 8,6 mill avsettes på fond, hvorav kr 7,6 mill til påbegynte investeringsarbeider, for sluttføring i 212. Eierkommunene ble i 211 belastet med: Oslo 7,5 % kr Bærum 21,5 % kr Asker 8, % kr Sum 1, % kr 2 78 Av investeringsarbeider som ble utført i 211, kan nevnes: Et forprosjekt for utbedring av transportsystemet for ristgods i transport tunnelen. Epoxybelegging av gulv i prosesshallene. Installering av nye mengdemålere. Oppgradering av rom for gassmotor. Merking av utstyr i anlegget. Netto balanseførte pensjonsmidler / (forpliktelser) Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelser

25 9. Anleggsmidler Utstyr, maskiner, transport- Kontormaskinemidler Anlegg, pumpestasjoner, el.inst. Tunneler, haller Bygg, fjellanlegg, adm.bygg Bokført verdi ,,72 182,57 34,68 596,87 814,84 Tilgang i 211 1,41,45 9,35,91 12,13 Avskrivning i 211 -,7-24,5-1,31-2,66-46,53 Bokført verdi ,41 1,1 167,43 34,28 576,22 78,44 Avskrivningtid 5 år 1 år 2 år 4 år 5 år Tallene i note 9 er vist i millioner med 2 desimaler. I 212 vil notetabellen bli justert, slik at samlet kostpris og akkumulerte avskrivninger vises. Årets avskrivninger utgjør kr 46,53 mill. 1. Andre fordringer Andre fordringer i balansen kr 1,34 mill, består av fakturerte inntekter med kr,2 mill hvorav alle er betalt primo 212, påløpte ikke fakturerte inntekter med kr 1,1 mill og resten i kortsiktige fordringer på ansatte. 11. Arbeidskapital Endringer Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Betalingsmidler Sum endring omløpsmidler Totalt 13. Bundne fond Bundne kapitalfond, sum pr Fra ubrukte investeringsmidler Fra ubrukte driftsmidler Sum frie kapitalfond pr Kapitalkonto Kapitalkontoen er redusert med kr 18,27 mill fra 21. Endringene fremkommer som følger i mill.kr : Kapitalkontoen pr ,3 Tilgang ordinære investeringer i ,13 Årets avskrivninger -46,53 Avdrag lån 34,5 Endring pensjonsmidler 3,19 Endring pensjonsforpliktelser inkl aga* -21,56 Sum endringer i ,27-18,27 Kapitalkontoen pr ,1 Tallene i note 14 er vist i millioner med 2 desimaler. * ref note 6 Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum endring kortsiktig gjeld Endring arbeidskapital Endring arbeidskapital består av: Endring frie fond Endring bundne fond Sum endring Frie fond Frie kapitalfond, sum pr Fra pensjonsregnskapet, pga premieavviket, inkl aga Til investering, påbegynte arbeider Til drift, påbegynte arbeider Fra øvrige ubrukte driftsmidler Sum frie kapitalfond pr

26 26 REVISORS BERETNING

Kjemisk rensing av flomtoppene på biologisk/kjemiske renseanlegg som alternativ til overløp

Kjemisk rensing av flomtoppene på biologisk/kjemiske renseanlegg som alternativ til overløp Kjemisk rensing av flomtoppene på biologisk/kjemiske renseanlegg som alternativ til overløp Vannforeningen 16 mars 2009 Kirsti Grundnes Berg Prosessjef, VEAS VEAS - tunnelsystemet Overløp VEAS tar i mot

Detaljer

Årsmelding 2010 Vestfjorden Avløpsselskap

Årsmelding 2010 Vestfjorden Avløpsselskap Årsmelding 21 Vestfjorden Avløpsselskap en renere Oslofjord Vestfjorden Avløpsselskap Bjerkåsholmen 125, 347 Slemmestad Tlf. 98 2 86 www.veas.nu Er et interkommunalt samarbeid med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

Asker kommune 12. juni 2012. Adm.dir. Ernst Petter Axelsen

Asker kommune 12. juni 2012. Adm.dir. Ernst Petter Axelsen Asker kommune 12. juni 2012 Adm.dir. Ernst Petter Axelsen Presentasjon Resultater 2011 Strategiske utfordringer Rammebetingelser Adm. dir. Marked Senior rådgiver Senior rådgiver Økonomi KVALITET Kval.sjef

Detaljer

ÅRSMELDING 2003 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD

ÅRSMELDING 2003 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD ÅRSMELDING 2003 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD Bjerkåsholmen 125, 3470 Slemmestad Tlf. 98 20 86 00 - www.veas.nu Vestfjorden Avløpsselskap Er et interkommunalt selskap med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

Kan framtidig utbygging av renseanleggene VEAS, Bekkelaget og Nordre Follo utsettes ved å redusere fremmedvannmengdene?

Kan framtidig utbygging av renseanleggene VEAS, Bekkelaget og Nordre Follo utsettes ved å redusere fremmedvannmengdene? 15.11.12 Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Kan framtidig utbygging av renseanleggene VEAS, Bekkelaget og Nordre Follo utsettes ved å redusere SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS

Detaljer

Årsmelding 2006 Vestfjorden Avløpsselskap

Årsmelding 2006 Vestfjorden Avløpsselskap Årsmelding 26 Vestfjorden Avløpsselskap Renere Oslofjord Vestfjorden Avløpsselskap Bjerkåsholmen 125, 147 Slemmestad Tlf. 98 2 86 www.veas.nu Er et interkommunalt selskap med hjemmel i kommunelovens 27.

Detaljer

Årsmelding 2007 Vestfjorden Avløpsselskap

Årsmelding 2007 Vestfjorden Avløpsselskap Årsmelding 27 Vestfjorden Avløpsselskap Sammen for en renere oslofjord Vestfjorden Avløpsselskap Bjerkåsholmen 125, 347 Slemmestad Tlf. 98 2 86 www.veas.nu Er et interkommunalt samarbeid med hjemmel i

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold:

Driftsassistansen i Østfold: Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no

Detaljer

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012 Rapport: Årsrapport: slam og slippskontroll 2012 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 05.02.2013 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning

Detaljer

Årsmelding 2008 Vestfjorden Avløpsselskap

Årsmelding 2008 Vestfjorden Avløpsselskap Årsmelding 28 Vestfjorden Avløpsselskap en renere Oslofjord Vestfjorden Avløpsselskap Bjerkåsholmen 125, 347 Slemmestad Tlf. 98 2 86 www.veas.nu Er et interkommunalt samarbeid med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking Avløpsforskriftens krav til prøvetaking Kolbjørn Megård Driftsassistansen 14. og 15.10.03 Nye rensekrav på høring SFTs forslag til ny forskrift om utslipp fra avløpsanlegg stiller strengere krav til rensing

Detaljer

ÅRSMELDING 2001 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD

ÅRSMELDING 2001 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD ÅRSMELDING 2001 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD Vestfjorden Avløpsselskap Er et interkommunalt selskap med hjemmel i kommunelovens 27. Selskapet ble opprettet 26. september 1976, og eies av

Detaljer

En renere Oslofjord. [ også for Labrus mixtus ] ÅRSRAPPORT 2013 1 ]

En renere Oslofjord. [ også for Labrus mixtus ] ÅRSRAPPORT 2013 1 ] En renere Oslofjord [ også for Labrus mixtus ] ÅRSRAPPORT 213 1 ] Innhold 3 VEAS - en avansert prosessindustribedrift 4 Direktøren har ordet 5 Årsberetning 213 8 Driftsrapport 2 Nøkkeltall for 213 28 Regnskap

Detaljer

Vestfjorden Avløpsselskap. Vi setter spor en renere oslofjord

Vestfjorden Avløpsselskap. Vi setter spor en renere oslofjord Årsmelding 200 Vestfjorden Avløpsselskap Vi setter spor en renere oslofjord Vestfjorden Avløpsselskap Bjerkåsholmen 125, 1470 Slemmestad Tlf. 98 20 86 00 www.veas.nu Er et interkommunalt samarbeid med

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 EN RENERE OSLOFJORD. [ også for krabbelysere ]

ÅRSRAPPORT 2014 EN RENERE OSLOFJORD. [ også for krabbelysere ] ÅRSRAPPORT 2014 EN RENERE OSLOFJORD [ også for krabbelysere ] ÅRSRAPPORT [ 1 ] 2014 Innhold 4 Direktøren har ordet 6 Årsberetning 2014 10 Miljøet i en miljøbedrift 12 Driftsrapport Jukse Jukse er et gammelt

Detaljer

Registrert tilrenning til anlegget var 559 978 m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010.

Registrert tilrenning til anlegget var 559 978 m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010. Sammendrag: Resultatene fra utslippskontrollen i 2010 viser at kravet til renseeffekt for totalfosfor i utslippstillatelsen og forurensningsforskriften er overholdt, men at kravene til K1 og K2 i utslippstillatelsen

Detaljer

ÅRSMELDING 2002 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD

ÅRSMELDING 2002 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD ÅRSMELDING 2002 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD Bjerkåsholmen 125, 3470 Slemmestad Tlf. 98 20 86 00 - www.veas.nu Vestfjorden Avløpsselskap Er et interkommunalt selskap med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype Ullensaker kommune Vann, avløp, renovasjon og veg Årsrapport for påslipp til kommunalt nett Etter lokal forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett. I Ullensaker

Detaljer

En renere Oslofjord. [ også for Lithodes maja ] ÅRSRAPPORT 2012 1 ]

En renere Oslofjord. [ også for Lithodes maja ] ÅRSRAPPORT 2012 1 ] En renere Oslofjord [ også for Lithodes maja ] ÅRSRAPPORT 212 1 ] Innhold 3 En renere Oslofjord Strandsnegle [ Littorina ] 4 Direktøren har ordet 5 Årsberetning 212 8 Livet i Oslofjorden 1 Driftsrapport

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

Hva skjer på slamfronten?

Hva skjer på slamfronten? Driftsassistansesamling Hamar 22-23 januar 2014 Hva skjer på slamfronten? 1 v/arne Haarr, Norsk Vann Stikkord 2 Revisjon av gjødselvareforskriften Pågående slamprosjekt - Matfondprosjektet - Bioforsk Bransjenorm

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

Vannforeningen 5.05.2014 Arne Haarr, Norsk Vann

Vannforeningen 5.05.2014 Arne Haarr, Norsk Vann Miljøgifter - Hvordan følger vi opp utfordringer og krav? Aktiviteter i regi av Norsk Vann Vannforeningen 5.05.2014 Arne Haarr, Norsk Vann 1 Stikkord Norsk Vanns verktøykasse Arbeidsgruppe kildekontroll

Detaljer

Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014

Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014 Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 27.01.2015 INNLEDNING Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ) har på oppdrag

Detaljer

Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007

Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007 Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007 Kildesporing av miljøgifter - viktig arbeid for å forbedre avløpsslammets kvalitet. Ny håndbok i kildesporing er under utarbeidelse. Steinar Nybruket, NORVAR 1

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten: ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-

Detaljer

Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften

Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr Kommunens navn Navn skjemaansvarlig Tlf nr E-post skjemaansvarlig 2 Anleggsdata

Detaljer

Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk

Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk 1 Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk Avløpskonferansen 2012 Ås 25-26. April 2012 Gisle Berge, Statistisk sentralbyrå 1 Dagens tema - innhold KOSTRA-rapporteringen (primærdatakilden) Avløpsstatistikk

Detaljer

Erfaringer fra ROS-arbeider på Hias

Erfaringer fra ROS-arbeider på Hias Norsk Vannforening Fagtreff ROS-analyser 19.09.11 Erfaringer fra ROS-arbeider på Hias Ove Sander, Hias IKS ROS arbeidet ved Hias Integrert del av balansert målstyring Del av grunnlag for sertifisering

Detaljer

ÅRSMELDING 2004 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD

ÅRSMELDING 2004 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD ÅRSMELDING 2004 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD Bjerkåsholmen 125, 3470 Slemmestad Tlf. 98 20 86 00 - www.veas.nu Vestfjorden Avløpsselskap Er et interkommunalt selskap med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

Rapport: Kontrollordning for minirenseanlegg i Spydeberg kommune 2015

Rapport: Kontrollordning for minirenseanlegg i Spydeberg kommune 2015 Rapport: Kontrollordning for minirenseanlegg i Spydeberg kommune 2015 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 22.09.2015 INNLEDNING Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ)

Detaljer

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS:

Driftsassistansen i Østfold IKS: Driftsassistansen i Østfold IKS: Årsrapport 26 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 73/ 41 69 15 65 E-mail:

Detaljer

STRATEGIPLAN VEAS MOT 2100. Blåere fjord og grønnere gress

STRATEGIPLAN VEAS MOT 2100. Blåere fjord og grønnere gress STRATEGIPLAN VEAS MOT 2100 Blåere fjord og grønnere gress Februar 2015 Forord VEAS løser et viktig oppdrag for sine eiere og for regionen; Vi bidrar til en renere Oslofjord, næringsstoffer til kretsløpet

Detaljer

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning

Detaljer

Asker kommunes eierdag 28. mai 2013. Adm.dir. Ernst Petter Axelsen

Asker kommunes eierdag 28. mai 2013. Adm.dir. Ernst Petter Axelsen Asker kommunes eierdag 28. mai 2013 Adm.dir. Ernst Petter Axelsen Ernst Petter Axelsen Administrerende direktør Øystein Moursund Seniorrådgiver Kirsti G. Berg Seniorrådgiver Terje Tonning Økonomisjef Anne

Detaljer

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir DR14.1 Måleprogram - utslipp til vann Måleprogrammet gjelder både for oljeutskiller i verksted og oljeutskiller for resten av området. Komponenter Frekvens Vurdering/usikkerhet Volum Usikkerhet Prøvetaking

Detaljer

Vår ref.: Rehabiliteringen krever at anlegget settes ut av drift. Sarpsborg kommune søker derfor om å stanse anlegget i perioden uke 13-21 (9 uker).

Vår ref.: Rehabiliteringen krever at anlegget settes ut av drift. Sarpsborg kommune søker derfor om å stanse anlegget i perioden uke 13-21 (9 uker). FRIuriii.STAD KOMMUNE Sarpsborg kommune Mottatt avkommunearkivet 02 MARS2012 Fylkesmannen i Østfold Postboks 325 1502 MOSS Saksnr.: sociq Deres ref.: Karsten Butenschøn Vår ref.: Dato: 10/00472-10 24.02.2012

Detaljer

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell.

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Vann for livet Sanitærløsninger for bedre helse og miljø VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Sverre Ottesen, daglig leder i FjellVAR as sverre.ottesen@fjellvar.as Disposisjon. Om Fjell kommune

Detaljer

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres

Detaljer

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten Forventninger.. overordnet helhetlig Antall per 100 ml vann Kilder Råvannskvalitet Maridalsvannet. Råvannskvalitet / barrierer i vannbehandlingen (Oset).

Detaljer

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg Helge Botnen DIHVA IKS Viktige VA-utfordringer for framtida Rammevilkår og reglar Bergen, 10. 11. april 2013 Kapittel 13 i Forurensningsforskriften

Detaljer

Energieffektive renseanlegg

Energieffektive renseanlegg Energieffektive renseanlegg Example of variation of visuals UMB 13. februar 2013 Vibeke Rasmussen Evolusjon 2 I dag 3 Fremtiden Kraftverk 4 Status Norske Renseanlegg Over 4000 kommunalt eide vann og avløpsanlegg

Detaljer

9/4/2014. Mengdemåling og overløp Akkrediteringsdagen 2014 NRV IKS. Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV) har Fet, Sørum, Lørenskog, Råvannskilde Glomma

9/4/2014. Mengdemåling og overløp Akkrediteringsdagen 2014 NRV IKS. Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV) har Fet, Sørum, Lørenskog, Råvannskilde Glomma Mengdemåling og overløp Akkrediteringsdagen 2014 NRV IKS Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV) har Fet, Sørum, Lørenskog, Skedsmo, Rælingen og Nittedal kommune som eiere Råvannskilde Glomma Grunnlagt i 1971,

Detaljer

Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover?

Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? «Forurensningstilførsler fra veg og betydningen av å tømme sandfang» Oddvar Lindholm Kg per

Detaljer

Behov for, og erfaringer med, bruk av veiledningene for påslipp og oljeutskillere.

Behov for, og erfaringer med, bruk av veiledningene for påslipp og oljeutskillere. Behov for, og erfaringer med, bruk av veiledningene for påslipp og oljeutskillere. Ved Brit Aase, VA-drift Bærum Kommune Brit.Aase@Baerum.kommune.no Hvorfor er det behov for veiledninger Nyttige punkt

Detaljer

1 eller 2 renseanlegg kommunal eller interkommunal rensing. Stategier og avveininger. v/ Herman Braüer og Dag Lauvås, Drammen kommune

1 eller 2 renseanlegg kommunal eller interkommunal rensing. Stategier og avveininger. v/ Herman Braüer og Dag Lauvås, Drammen kommune Case Drammen kommune: 1 eller 2 renseanlegg kommunal eller interkommunal rensing. Stategier og avveininger. v/ Herman Braüer og Dag Lauvås, Drammen kommune Noen fakta: Muusøya renseanlegg: Ferdigstilt

Detaljer

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029 UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG August 2011 Søknad om utslippstillatelse 1. Søker: Kommune: STEINKJER KOMMUNE Kommunens kontaktperson: EINAR NØVIK Avd: Avdeling for samfunnsutvikling Enhet: Enhet for

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg

Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg Versjon 2 Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg Rapportering på skjema mdir-010 kap. 13-anlegg Dette er en veiledning til private eiere av avløpsanlegg. Veiledningen beskriver hvilke opplysninger

Detaljer

Biogas och slambehandling Var ligger kunnskapsfronten och vad kan vi lära av andra länder?

Biogas och slambehandling Var ligger kunnskapsfronten och vad kan vi lära av andra länder? Biogas och slambehandling Var ligger kunnskapsfronten och vad kan vi lära av andra länder? Stockholm 24. november 2010 Slamhygienisering slik har vi løst det i Norge Bjarne Paulsrud, Aquateam Steinar Nybruket,

Detaljer

Avløpshåndtering Drammen kommune

Avløpshåndtering Drammen kommune Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen

Detaljer

Akkreditering av prøvetaking på renseanlegg

Akkreditering av prøvetaking på renseanlegg Akkreditering av prøvetaking på renseanlegg Nytt avløpsregelverk to år etter Utbygging og drift av renseanlegg Kursdagene på NTNU 8. 9. januar 2009 Siv.ing Ragnar Storhaug, Aquateam AS www.aquateam.no

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Solumstrand renseanlegg. Rehabilitering og oppgradering av Solumstrand renseanlegg v/sverre Lerbak, Drammen kommune, Byprosjekter

Solumstrand renseanlegg. Rehabilitering og oppgradering av Solumstrand renseanlegg v/sverre Lerbak, Drammen kommune, Byprosjekter Solumstrand renseanlegg Rehabilitering og oppgradering av Solumstrand renseanlegg v/sverre Lerbak, Drammen kommune, Byprosjekter KRP 1987-1995 1986: 20% tilsluttet renseanlegg. Kloakkrammeplanen besluttet

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Resultat av tilsyn med kommunene innen avløp

Resultat av tilsyn med kommunene innen avløp Resultat av tilsyn med kommunene innen avløp Renseanlegg > 2 000/10 000 PE Kjell Kvingedal, Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannens rolle Formidling av statlig politikk Konsesjonsbehandling Kontroll og

Detaljer

Påslippsavtaler hva bør vektlegges?

Påslippsavtaler hva bør vektlegges? Påslippsavtaler hva bør vektlegges? Påslipp til offentlig avløpsnett i Gjøvik kommune Marit Skjel Avdelingsleder Forvaltning og miljø, VAR-seksjonen VA-dagene for Innlandet 09.11.11 Agenda Historikk Regelverk

Detaljer

RA2 - Nøisomhed. Lars Petter Kjerstad

RA2 - Nøisomhed. Lars Petter Kjerstad RA2 - Nøisomhed Lars Petter Kjerstad RA2 - NØISOMHED RA2 Nøisomhed tar i mot avløp fra ca. 12200 personer (pe) pluss avløp fra næring/offentlige virksomheter, tilsvarende 1800 pe, til sammen ca. 14.000

Detaljer

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Presentasjon for styret i Norsk Gassforum 07.11.12 Fagdirektør Magnar Sekse Agenda Hvorfor skal vi bygge biogassanlegg i Bergen? Skisseprosjekt (2006) Forprosjekt

Detaljer

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Avfall Norge seminar om biologisk behandling

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

Veivann og forurensning

Veivann og forurensning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler

Detaljer

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier?

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Stein Petter Næss, Kemira Chemicals AS Kemira Water Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier?

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

NRA 2040. VA-yngre seminar i Ålesund, 20. mai 2014

NRA 2040. VA-yngre seminar i Ålesund, 20. mai 2014 NRA 2040 VA-yngre seminar i Ålesund, 20. mai 2014 Organisasjon Nedre Romerike Vannverk IKS Nedre Romerike Avløpsselskap IKS Ingar Tranum Daglig leder Økonomiansvarlig Michael Hagring Kvalitetssjef HMS

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Akkreditert prøvetaking av avløpsvann

Akkreditert prøvetaking av avløpsvann Akkreditert prøvetaking av avløpsvann Arbeidsseminar i vann- og miljøanalyser 26. og 27. mars 2009 Rica Hell Hotell Prosessingeniør Cecilie Larsen, Trondheim Bydrift Vann og Avløp Avløpsrenseanlegg i Trondheim

Detaljer

Fra plan til handling

Fra plan til handling Fra plan til handling Nasjonal vannmiljøkonferanse-10-11.mars 2010 VA-en hovedutfordring for norsk vannmiljø-v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus. GOD ØKOLOGISK TILSTAND OG BRUK Hva betyr

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Stabsenhet for byutvikling. Hvor mye bør vi rense avløpsvannet når resipienten er god?

Stabsenhet for byutvikling. Hvor mye bør vi rense avløpsvannet når resipienten er god? Stabsenhet for byutvikling Hvor mye bør vi rense avløpsvannet når resipienten er god? Desember 2008 Høvringen rensedistrikt Trondheimsfjorden - Bunntopografi Mørkere blåfarge mot økende dyp Trondheimsfjorden

Detaljer

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV RØMO AVLØPSRENSEANLEGG juli 2011 Ansv.nr.: 432962 Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene i avløpssonen: Eksisterende og planlagte avløpsledninger,

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG Med gårsdagens renseanlegg inn i fremtiden Hva er status med hensyn til vanndirektivets krav, nåværende og fremtidige utvikling samt regionale og nasjonale hensyn? v/ Simon

Detaljer

Rensing av overvann i byområder

Rensing av overvann i byområder Norsk Vannforening seminar 23. mai 2012 Håndtering av forurensning fra overvann Rensing av overvann i byområder Svein Ole Åstebøl, COWI # 1 Svein Ole Åstebøl, COWI Thorkild Hvitved-Jacobsen, Aalborg Univ.

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Verdens beste tekstilprodusent kommer fra Lillehammer. Vertikalt integrert tekstilproduksjon - alle prosesser under samme tak

Verdens beste tekstilprodusent kommer fra Lillehammer. Vertikalt integrert tekstilproduksjon - alle prosesser under samme tak Miljøforum 2015 Verdens beste tekstilprodusent kommer fra Lillehammer Vertikalt integrert tekstilproduksjon - alle prosesser under samme tak Våre verdier Fleksible og dynamiske Vi setter vår stolthet

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold

Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg Kristine Akervold Stikkord: Hvorfor: Økte slammengder Bygging av biogassanlegg Hva vi skal bygge Status Framdrift Gassproduksjon Biorest Kapasitet

Detaljer

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Gardermoen, 15. oktober 2013 Mattilsynet, Hovedkontoret Torhild T Compaore Seniorrådgiver, Seksjon planter, økologi og GM Oversikt over innhold

Detaljer

Aske - hva og hvorfor

Aske - hva og hvorfor Aske - hva og hvorfor Simen Gjølsjø NFR, 12.10.2014 Forbruk av trebrensel i Norge - 14,4 TWH (2011) > Trebasert industri 7 TWh > Årlig forbruk av ved 6-7 TWh > Flisfyringsanlegg, fjernvarmeanlegg ca 1,3

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg. Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS

Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg. Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Florø, 13-02-13 Utgangspunkt Stadig flere settefiskanlegg renser avløpet sitt

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet

Detaljer

Elvepromenaden i Sandvika; kommunens miljøtiltak i samarbeid med forskningsgruppe Mars 2011. Eiendom Prosjekt

Elvepromenaden i Sandvika; kommunens miljøtiltak i samarbeid med forskningsgruppe Mars 2011. Eiendom Prosjekt Elvepromenaden i Sandvika; kommunens miljøtiltak i samarbeid med forskningsgruppe Mars 2011 Hovedpunkter Mudring av forurensede sedimenter Gjenbruk av sedimenter til byggegrunn Lavere miljøbelastning på

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk

Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk Forurensning fra sterkt trafikkerte vegtunneler (Roseth og Meland 2006): Festning, Granfoss og Nordby Forurensningsproduksjon (km tunnel/år) 80 000

Detaljer

26B2. Avløpsanlegg iht. kapittel 1 4 i forureiningsforskrifta

26B2. Avløpsanlegg iht. kapittel 1 4 i forureiningsforskrifta 26B2. Avløpsanlegg iht. kapittel 1 4 i forureiningsforskrifta 1 Opplysningar om kommunen og ansvarleg for rapporteringa Kommunenr 0619 Kommunens Ål navn Navn skjemaansvarlig Harald Varlid Tlf nr 32085062

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Biovac AS - nøkkelinformasjon

Biovac AS - nøkkelinformasjon Biovac AS - nøkkelinformasjon Et firma i Goodtech konsernet Lokalisert på Sørumsand 17 ansatte 25 representanter Ca. 55% markedsandeler på minianlegg Omsetning ca. 50 mill. Forskjellige renseløsninger

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Komite KMBY 06.12.11 VA 1 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no VA-etatens oppgaver er å sørge for: God, tilstrekkelig

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse

Detaljer