Årsmelding 2010 Vestfjorden Avløpsselskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding 2010 Vestfjorden Avløpsselskap"

Transkript

1 Årsmelding 21 Vestfjorden Avløpsselskap en renere Oslofjord

2 Vestfjorden Avløpsselskap Bjerkåsholmen 125, 347 Slemmestad Tlf Er et interkommunalt samarbeid med hjemmel i kommunelovens 27. Selskapet ble opprettet 26. september 1976, og eies av kommunene Asker, Bærum og Oslo (8%, 21,5% og 7,5%). Overenskomst og vedtekter er vedtatt av kommunestyrene i de 3 eierkommunene og fastsatt av Kongen i statsråd. Ved endringer av overenskomst og vedtekter har hver av eierkommunene vetorett. Selskapet ledes av et styre på 9 personer, 3 oppnevnt fra Oslo og 2 fra hver av Asker, Bærum og de ansattes organisasjoner. Rådet er selskapets høyeste organ med 21 medlemmer. 11 er oppnevnt fra Oslo, 6 fra Bærum og 4 fra Asker. Medlemmer i styre og råd, se 3. omslagsside. VEAS historie 1967: NIVAs rapport «Oslofjorden og dens forurensnings-problemer», del 1. Basert på undersøkelser fra , finansiert av 1 kommuner med avrenning til indre Oslofjord. 197: NIVAs utredning, del 2 om tekniske løsninger, 48 alternativer. 1971: Etablering av Oslofjordkontoret. 1974: Alternativ for lokalisering av renseanlegg i fjell på vestsiden av fjorden velges. 1976: Det interkommunale selskapet VEAS opprettes av kommunene Oslo, Bærum og Asker, med eierandeler på henholdsvis 7,5%, 21,5% og 8%. Overenskomst og vedtekter stadfestet av Kongen i statsråd. 1977: Anleggsarbeider for byggingen av VEAS påbegynnes. Bygges som et mekanisk-kjemisk anlegg for fjerning av fosfor og organisk materiale. 1982: VEAS renseanlegg og Isi komposteringsanlegg i drift. Slemmestad, Løxa, Blakstad, Sandvika og Lysaker rense-anlegg tas ut av drift. 1983: Offisiell åpning av VEAS. Foretas av miljøvernminister Wenche Frogn Sellæg i nærvær av Kronprinsparet. Festningen og Skarpsno renseanlegg tas ut av drift. 1984: Fullskalaforsøk med sjøvannstilsetting for bedre renseresultat : Diverse optimaliseringsarbeide av eksisterende prosesser. Forsøk med bl.a biologisk fjerning av organisk materiale og nitrogen. 1992: Garantivedtak for lån fattet av alle eierkommunene slik at nitrogenbygging kunne påbegynnes. 1993: Driften av Isi komposteringsanlegg avvikles. 1995: Offisiell åpning av nitrogenrenseanlegget i oktober, ved miljøvernminister Thorbjørn Berntsen : Utbygging av anlegget med biologisk fjerning av nitrogen, utråtning og hygienisering av slam, utnyttelse av gass til el. produksjon og stripping av ammoniakk fra filtratvann : Utvikling av utstyr for termisk vakuumtørking av slam. 25-8: Utbygging av økt behandlingskapasitet for å redusere overløp på Lysaker. 2 Omslagsbilde: Tatt fra VEAS en vinterdag i 21 i retning Oslo og Nesoddlandet

3 Styrets årsmelding Innledning VEAS betjener i dag avløpsvannet fra en befolkning på over en halv million mennesker i Oslo, Bærum og Asker. Befolkningen og infrastrukturen VEAS skal betjene forventes å øke betydelig i årene som kommer. Kravene til rensing av avløpsvann kan også endres. Styret for VEAS må gjøre virksomheten klar til å møte denne utfordringen. Det kan kreve investeringer i nye løsninger og ny teknologi på dette samfunnsmessige og miljømessige viktige området. Den korte oppholdstiden avløpsvannet bruker gjennom anlegget gjør VEAS til et meget tidseffektivt anlegg. VEAS er også Norges største produsent av biogass. Ved hjelp av en gassdrevet generator produserer VEAS nær halvparten av sitt elektrisitetsforbruk ved hjelp av biogass. Rensing av avløpsvann er en viktig samfunnsoppgave med hensyn til å ivareta helse og miljø, og ved å bidra til effektiv infrastruktur i samfunnet. Hovedresultater Kravene til rensing med hensyn på fosfor og nitrogen ble nådd. Resultatet for fosforfjerning, inklusive overløp, ble 92,9 %, resultatkravet er 9 %. Resultatet for nitrogenfjerning, inklusive overløp, ble 72,7 %, resultatkravet er 7 %. Totalt ble det tilført 99,96 mill m 3 regnvann og avløpsvann til VEAS-systemet. 98,631 mill m 3 ble behandlet, herav 4,76 mill m 3 i det nye regnvannsrenseanlegget. Kun 1,33 mill m 3 regnvannsfortynnet avløpsvann gikk i overløp. Regnvannsrenseanlegget (RVR) er et viktig tiltak for å begrense overløp til fjorden. Det er produsert 14,35 GWh strøm av biogass. Dette tilsvarer 4, % av det totale strømforbruk. Styrets vurdering av selskapet Myndighetenes rensekrav er innfridd, og våre interne mål er i all hovedsak nådd for 21. For befolkningen og brukerne av Oslofjorden, er det meget viktig at VEAS drives på en slik måte at oppgavene løses, og at man kan glede seg over en ren fjord. Det er stort fokus på anleggets drift og tilstand. Det har derfor vært gjennomført betydelige oppgraderingsarbeider på anlegget i 21, samtidig som den daglige drift må gå sin gang. De mange prosjektene krever omfattende bruk av egne og eksterne krefter. 1-års plan for fremtidige investeringsbehov er gjenstand for årlig vurdering. Oversikten viser at det er omfattende arbeider som må gjøres hvert år fremover, for at anlegget skal holde ønsket standard. Det har vært foretatt en kompetansekartlegging av medarbeidere i 21. Det må arbeides videre med denne i fremtiden. Det er viktig at vi sørger for stadig å videreutvikle organisasjonen, og kompletterer kompetansen, slik at virksomhetens evne til å løse oppgavene til enhver tid er best mulig. Styret ser det som viktig, at VEAS holder seg godt orientert om utviklingen i nasjonale og internasjonale fagmiljøer. Styrets virksomhet Styret har avholdt 4 møter i løpet av året. Styrets leder og nestleder har gjennomført lønnsforhandlinger på VEAS. I forkant av lønnsforhandlingene ble det 6.oktober enighet mellom KS og foreningene om ny særavtale for konkurranseutsatte bedrifter (SGS 171). Med den nye særavtalen som grunnlag, ble det gjennomført lønnsforhandlinger. Styrets leder har også gjennomgått mål og måloppnåelse med selskapets ledelse. HMS VEAS jobber systematisk med HMS gjennom blant annet vernerunder, avviksrapportering og risikovurderinger. Det er et økende fokus på bruk av prosedyrer og revisjoner. I 21 ble det gjennomført en risikovurdering av biologiske faktorer på VEAS. Det var et stort arbeid som involverte mange i organisasjonen. Det ble utarbeidet en handlingsplan og gjennomført opplæring av alle ansatte med fokus på biologisk helsefare. VEAS sikkerhetsinformasjonsfilm med tilhørende spørreskjema ble implementert i rutiner. HMS håndboken ble utarbeidet og ferdigstilt sommeren 21. Regnvannsrenseanlegget RVR I 21 er det kjørt 1,68 mill m 3 gjennom rister alene og 3,8 mill m 3 gjennom det kjemiske anlegget. Utbedringen av røropphenget i pumpestasjonen er nå ferdig. Akkreditering Prøvetakingen med tilhørende mengdemåling ble akkreditert i henhold til NS-EN ISO/IEC Dette er en stor utvidelse av tidligere akkreditering. Kravet om akkreditering omfatter analyser av vann og VEAS-jord og prøvetaking av avløpsvann. Slik VEAS-anlegget er bygd, tas det ut prøver på 14 ulike punkt for å dokumentere rensegrad. Prøvetakerne styres av 15 mengdemålere. Dokumentasjonen og den daglige oppfølgingen er meget omfattende. VEAS laboratorium har vært akkreditert i 1 år og dette ble markert i sommer. VEAS har deltatt i sammenliknende laboratorieprøver for alle akkrediterte analyser. Testene viser at analysene er under god kontroll. VEAS-jord Det er god og stabil etterspørsel etter VEAS-jord. Det er knyttet spenning til forslag til revidert Gjødselvareforskrift, som blant annet er ventet 3

4 I 21 ble VEAS akkreditert for prøvetaking og mengdemåling. Her viser kvalitetsleder Pia Ryrfors og de tekniske lederne for prøvetaking, Jan Erik Eriksen, og mengdemåling, Marius K. Andersen, stolt frem akkrediteringsdiplomet. å medføre en reduksjon i tillatt spredemengde. Forskriften regulerer all organisk gjødsel, bl.a husdyrgjødsel og avløpsslam. Implementering av ny Vannforskrift medfører økt fokus på tiltak for å oppnå god tilstand i vassdragene. For å oppnå dette må tilførslene av næringsstoffer til vassdragene reduseres. Viktige kilder er utslipp fra kommunalt avløp, utslipp fra spredt bebyggelse og avrenning fra landbruket. Sammen med Norsk Vann er det avholdt møte med representanter for sentrale myndigheter fra landbruks- og miljøvernforvaltningen for å orientere om utfordringene knyttet til fosfor i avløpsslam og spredemengder. 4 Norsk Vann har tatt initiativ til etableringen av Vannforsk, en stiftelse som skal knytte sammen aktører med interesse og engasjement for vannrelaterte spørsmål. Siktemålet er å medvirke til å få fram gode søknader til Forskning og utviklings-prosjekt. VEAS har meldt seg inn i stiftelsen. Styret i Norges Bondelag behandlet en sak om avløpsslam, der resultatet av risikovurderingen fra Vitenskapskomitéen for Mattrygghet (VKM) drøftes. Selv om rapporten fra VKM slår fast lav eller neglisjerbar risiko for jordmiljø, matproduserende dyr og mennesker ved bruk av slam i jordbruket for de stoffene som er vurdert, pekes det på de stoffene som ikke er vurdert pga utilstrekkelig datamateriale. Bondelaget støtter en målsetting om en bærekraftig resirkulering av næringsstoffer og organisk materiale i avløpsslam, og ber samtidig om at myndighetene følger opp anbefalingene om videre tiltak fra VKM. Bl.a. med bakgrunn i dette ble ledelsen i Bondelaget invitert til et møte på VEAS, sammen med Norsk Vann. Her ble det bl.a. informert om etablering av Bransjenorm slam. Normen er utviklet av en arbeidsgruppe under Norsk Vann, og skal være et verktøy for renseanlegg og produsenter av avløpsslam for systematisk arbeid med kvalitetssikring og forbedring av alle prosesser i produksjon, behandling og bruk av avløpsslam. Miljøgiftutvalget leverte sin rapport NOU 21:9 Et Norge uten miljøgifter. Viktig for bransjen er at utvalget slår fast at avløpsslam er en ressurs og at avløpsnettet er sårbart. Dette siste gir viktige føringer for arbeidet med å redusere tilførsler av miljøgifter og potensielt skadelige stoffer til avløpsnettet. Påvirkning på ytre miljø Selskapet oppfyller de krav som er stilt fra forurensingsmyndighetene. Vannkvaliteten i indre Oslofjord har vært bra i Vestfjorden, med dypvannsfornyelser både vinteren 29-1 og høsten 21. Også dypvannet i Bunnefjorden ble fornyet vinteren Fagrådet for indre Oslofjord har gjennomført et omfattende arbeid med å kartlegge forventet befolkningsvekst og økt press på avløps-infrastrukturen fram til 23 og 25. Ikke uventet avdekkes betydelige utfordringer. Det gjenstår likevel mye arbeid før det kan trekkes sikre konklusjoner som kan gi grunnlag for beslutninger. Arbeidet med å etablere forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksplaner i forbindelse med innføring av ny Vannforskrift er nå startet. Blant annet skal det etableres forpliktende miljømål for indre Oslofjord. Kommunene og de store anleggene har en viktig rolle i dette arbeidet. Biogass og energi Strømproduksjonen ble 14,35 GWh, mot et snitt på 13,8 GWh i perioden 25-28, til tross for at motoren kom i normal drift etter overhalingen først ca 1. februar. Det er gjennomført en ekstern vurdering av VEAS utnyttelse av energien i biogassen. Konklusjonen er at VEAS har en svært god utnyttelse. Biogass brukes til å produsere strøm og skaffe nødvendig varme til prosessen. Biogassens totale virkningsgrad ligger på 75 %. Driftsforholdene til gassmotoren er blitt betydelig forbedret i 21. Arbeidet med å kartlegge alternativ bruk av biogassen starter i 211. Anleggets drift Det har vært høy aktivitet gjennom hele 21. Det har pågått flere prosjekter ved siden av den daglige driften av anlegget. Ristprosjektet har pågått gjennom hele 21. Avslutning av prosjektet vil bli tidlig i 211. Oppgradering av gassmotoren har vært et spennende og vellykket prosjekt. Etter oppgradering produseres nå nær 5 % av det totale strømforbruket av egenprodusert biogass. Utbedringsarbeidet av røroppheng i regnvanns-

5 renseanlegget har foregått gjennom store deler av 21. Rehabilitering av betongen i bassengene har begynt og vil foregå i flere år fremover. 48 basseng skal rehabiliteres. Det vil til enhver tid være ett eller flere basseng ute av drift. Ny blandestasjon for polymer er ferdigstilt i 21. Dette har gitt gevinster for driften. Styringssystemene byttes fortløpende, og dette vil foregå over flere år. Det arbeides også kontinuerlig med dokumentasjon og forbedring av drifts- og kontrollrutiner. Systematisk daglig oppfølging bidrar til færre feil, mer stabil drift og redusert utkalling av vakter. Administrasjon og ledelse Det ble på våren 21 inngått ny vaktavtale. Avtalen er ment å skulle motivere til bedre og mer stabil drift og dermed færre utkallinger utenom normal arbeidstid. Det er gjennomført lønnsforhandlinger og det er innført en ny lønnstabell for gruppe 1. I forkant av lønnsoppgjøret ble det gjennomført en kompetansekartlegging av mekanikere, elektrikere, automatikere og prosessoperatører. I 21 ble det inngått flere langtidskontrakter om levering av varer og tjenester. Det er gjennomført konkurranse for tjenestene vedlikeholdsassistanse (rørlegger, mekaniker, betongarbeid), tegnetjenester VVS/prosess og formidling elektrisk kraft. Etter åpen anbudskonkurranse er det inngått nye rammekontrakter på fellingsmidler, brent kalk og karbonkilde. Også revisjonstjenesten har vært ute på anbud. Det er ansatt en mekaniker og en prosessarbeider/mekaniker. En lærling i faget automasjon har bestått fagprøve i perioden og det er inngått kontrakt med ny lærling. 2 planlagte ansettelser ble ikke foretatt i 21 og er kompensert med innleie. Ledelsen i VEAS er representert i EUREAU og Norsk Vann. Likestilling VEAS er tradisjonelt en mannsdominert virksomhet. Det er ansatt totalt 13 kvinner og 32 menn. Det praktiseres ingen form for kvotering, men faktorer som kjønn tillegges vekt under ellers like forhold. Selskapets ledergruppe består av 4 kvinner og 3 menn Økonomi Driftsutgiftene i 21, eksklusive avskrivninger, ble 124,87 mill kroner, mot budsjett 13,74 mill kroner. I tillegg er det påbegynt drift- og vedlikeholdsarbeider for 2,84 mill kroner, som sluttføres i 211. Inntekter i 21 utenom fra eier kommunene, ble 9,88 mill. kroner, mot budsjett 6,49 mill. kroner. Utgift til investering, ble 13,64 mill kroner. I tillegg er det påbegynt investeringsarbeider for kr 3,19 mill kroner, som vil bli sluttført i 211. Budsjett var 27,2 mill kroner. Investeringsfond og driftsfond ble i 29 benyttet til å dekke utgifter knyttet til havarier og økte utgifter til store investeringsprosjekter. Spesielt var dette ekstra arbeider ifm regnvannsrenseanlegget og gassklokka. Fondene ble i 21 bygd opp igjen til et forsvarlig nivå. Utsiktene for 211 VEAS har vært igjennom to år med store, krevende prosjekter. Også i 211 vil det gjennomføres store prosjekter som vil kreve stor innsats fra hele organisasjonen. Transport-tunnelen for sand og ristgods skal oppgraderes og fornyes. Løsningen må være driftssikker og ivareta HMS. KLO(kloakkpumpestasjonen) skal nedlegges i løpet av 211/212. KLO er en egen pumpestasjon som tar avløpsvann fra deler av Røyken og deler av Asker. Pumpestasjonen er krevende både når det gjelder tilgjengelighet og arbeidsmiljø. Driftkontrollsystemet (DKS) skal oppdateres. Dette vil kombineres med innføring av en ny driftslogg integrert i DKS, ombygging av DKSbilder og oppfølging av alarmsystemet. Målene for 211 er ambisiøse og setter stort fokus på kvalitetsarbeid og HMS. Rutiner og prosedyrer skal gjennomgås og forbedres. Arbeidet med å identifisere flaskehalser og se nye muligheter vil starte i

6 driftsrapport TILFØRSLER Det ble i 21 behandlet 98,6 mill m 3 avløpsvann. Tilførselen av avløpsvann, regnvann og snøsmeltevann til tunnelsystemet var 1, mill m 3. Av dette gikk 1,33 mill m 3 urenset i overløp. 1,17 mill m 3 ble ledet ut via overløpstunnelen til Lysakerfjorden,,3 mill m 3 via overløp Bislettbekken under Festningskaia i Oslo og,15 mill m 3 via overløp KLO ved Bjerkåsholmen. 6 Vannmengder Gjennomsnitt Behandlet i hovedanlegget Mill m 3 93,9 97,1 15,2 Behandlet i RVR Mill m 3 4,8 8,4 2, - herav kun mekanisk behandlet i RVR Mill m 3 (1,68) (2,66) (1,2) - herav mekanisk og kjemisk behandlet i RVR Mill m 3 (3,8) (5,74) (,8) Sum behandlet Mill m 3 98,6 15,5 17,1 Overløp Mill m 3 1,33 1,9 4,2 Sum tilført Mill m 3 1, 16,6 111,3 I gjennomsnitt for de fem foregående årene, 25-29, ble det tilført 111,3 mill m 3, hvorav 17,1 mill m 3 ble behandlet og 4,2 mill m 3 gikk i overløp. Gjennomsnittsdata blir misvisende, i og med at regnvannsrenseanlegget (RVR) har vært i drift bare vel et år av de fem foregående. Mengde avløpsvann i overløp er vesentlig redusert etter at RVR ble tatt i bruk. Avløpsmengden fra eierkommunene fordeler seg som følger: Fordeling eierkommuner Oslo % 69,8 68, Bærum % 21,4 22,9 Asker % 8,8 9,2 Avløpsmengdene fra Røyken og Nesodden kommune: Tilførsler fra andre kommuner Røyken Mill m 3 1,11 1,14 Nesodden Mill m 3,25,28 Tabellen under viser vannmengder, fordelt på eierkommuner og fordelt på alle kommuner. Levert mengde, korrigert Fordelig mellom eierkommunene Fordeling mellom alle leverandører Avløp 21 mill m 3 % % Oslo 68,83 69,8 68,9 Bærum 21,8 21,4 21,1 Asker 8,7 8,8 8,7 Tot fra eierkommunene 98,61 1, Røyken 1,11 1,1 Nesodden,25,2 Total avløpsmengde 99,96 1, Overløp, inkl Røyken 1,33 Behandlet vannmengde 98,63 Samlet årsnedbør var litt under normalen og lavere enn snitt for foregående fem år. Dette gjenspeiler seg i samlet tilførsel. Januar, november og desember var uvanlig tørre, med nedbør omkring 3% av normalen, mens juli og august var nedbørrike. På Blindern var månedsnedbøren for august hele 177% av normalen. Nedbør 21 Gjennomsnitt Blindern mm Horni i Bærum mm Asker mm Tilførselen av nitrogen øker med om lag 2% i forhold til gjennomsnittet av foregående 5 år, mens tilførselen av fosfor er lavere. Stofftilførsel til tunnel 21 Gjennomsnitt Nitrogen Tonn Fosfor Tonn

7 Miljøgifter og andre uønskete tilførsler Siden VEAS-anlegget ble startet opp, har innog utløpsvann vært analysert mhp PCB og PAH. DEMP, nonylfenoler og bromerte flammehemmere er analysert siden 26. Innholdet av PCB har vært under deteksjonsgrensen siden prosess og drift Krav og rensegrad Alle rensekravene er oppnådd. Parameter Forskriftens krav (eks overløp) Utslippstillatelsens krav (inkl overløp) Resultat eks overløp Resultat inkl overløp % % % % Nitrogen , 72,7 Fosfor ,1 92,9 KOF 75 9 BOF Regnvannsrenseanlegget - RVR 21 var det andre hele året med det nye regnvannsrenseanlegget tilgjengelig. Anlegget har en kapasitet på inntil 4 m 3 /s regnvannsfortynnet avløpsvann, hvorav inntil 2 m 3 /s kan kjøres gjennom rister og kjemisk rensing i Actiflo-anlegget, og inntil 2 m 3 /s kan behandles gjennom rister hvor det fjernes avløpssøppel. I 21 er det er behandlet 1,68 mill m 3 gjennom rister alene og 3,8 mill m 3 gjennom det kjemiske anlegget, med Actiflo-prosessen. I første tertial, inkl snøsmelteperioden, var et av to pumpeløp til Actiflo-anlegget ute av drift, i påvente av reprosjektering og ombygging. Det er oppnådd gjennomsnittlig 93% fosforreduksjon i Actiflo. Forbehandlingen De fire nye innløpsristene ser ut til å fungere godt. Det er for stor usikkerhet i målingene til å si sikkert om mengden ristgods faktisk har økt. De tilhørende ristgodspressene ga de første månedene betydelige driftsproblemer og mye vann i utkjørt ristgods. Vannbehandlingen 6,5 % av vannmengden gjennom hovedanlegget har kun gjennomgått kjemisk rensing i SED5 og SED6, mot 7,5 % året før. Disse to linjene benyttes kun ved stor tilrenning. Det kjemiske rensetrinnet har fungert tilfredsstillende. Samlet forbruk av jernbasert fellingsmiddel er lavere enn budsjett, både fordi de rene kjemiske linjene har vært relativt lite i drift og fordi det brukes relativt mer av den aluminiumsbaserte PAX, som er spesielt utviklet for VEAS-prosessen. Et denitrifikasjonsfilter, DEN83, har vært ute av drift i påvente av prosjektering og utbedring av filterbunn og betong i vegger. De biologiske prosessene slipper ut noe N 2 O, lystgass, som er en klimagass. Utslippet belastes Asker kommune ut fra en sjablonverdi, som KLIF har definert. VEAS vil etterprøve denne verdien, som synes høy. Det er avtalt et måleprogram i samarbeid med Institutt for jordforskning ved UMB, som har utviklet praktiske og effektive målemetoder. Slambehandling og biogassproduksjon Gassproduksjonen i 21 ble 11,9 mill Nm 3, mot et gjennomsnitt for de fem foregående årene på 1,2 Nm 3. Strømproduksjonen ble 14,4 GWh, mot 13,8 GWH i perioden 25-28, til tross for at motoren kom i normal drift etter overhalingen først ca 1. februar. I tillegg til at gassmotoren er overhalt og kjølekapasiteten for motoren er forbedret, har tilgangen på gass vært god, også gjennom sommeren. Det er gjennomført en ekstern vurdering av VEAS utnyttelse av energien i biogassen. Konklusjonen er at VEAS har en svært god utnyttelse av energien. Første del av utredningen om biogassbruken på VEAS ble gjennomført høsten 21. Biogass brukes til å produsere strøm og skaffe nødvendig varme til prosessen. Etter års optimalisering av prosessen, inklusive tiltak i 21, er det ikke funnet noen store muligheter for å frigjøre mer biogass. Det betyr at prosessen nå er svært godt 7

8 termisk integrert. Biogassens totale virkningsgrad ligger på 75%. I 21 ble det håndtert tonn slamtørrstoff uten kalk, mot et gjennomsnitt for foregående fem år på tonn. Regulariteten på pressene har vært bra i 21. Gjennomsnittlig tørrstoffinnhold i VEAS-jord ble 51%, mot et gjennomsnitt de fem foregående årene på 54%. Det må igjen settes fokus på tørrstoff. Det har også i 21 vært perioder med skumming i råtnetankene. Det er etablert skumvarslere i samtlige råtnetanker og tiltak kan vurderes ved alarm. Bruk av skumdemper er god hjelp. VEAS-jord I 21 er det produsert i alt tonn VEASjord. Av dette er 82% levert direkte til mottakere i jordbruket, mens 17% er kjørt til mellomlager. I underkant av 1% er levert til Lindum for fullstendig behandling, i samband med unormal drift av råtnetankene i februar. Det er i alt kjørt ut fra lager 6.72 tonn. Innholdet av tungmetall er godt under gjeldende grenseverdier for bruk. Etterspørselen etter VEAS-jord er god, og det er ventelister for å motta. Endret praksis / anbefaling til spredemengde pga fosfor-nivå har ikke gitt merkbare negative reaksjoner i markedet, men mange kunder etterspør muligheten for å fordele mengden over to leveranser i 1-års perioden. Det er knyttet spenning til forslag til revidert Gjødselvareforskrift, som blant annet vil medføre innstramming i tillatt spredemengde. Dette pga økt fokus på balansert næringsforsyning. Sammen med Norsk Vann er det holdt møte med Norges Bondelag. Det ble informert om flere aktuelle tema, bl.a. om Norsk Vanns arbeid med å etablere Bransjenorm slam. Normen er etablert av en arbeidsgruppe under Norsk Vann. Etter initiativ fra VEAS var det 1. september et møte med KLIF (tidligere SFT), Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøverndepartmentet, Landbruks- og matdepartementet, Statens Landbruksforvaltning og Mattilsynet. Tema for møtet var utfordringer knyttet til fosfor i avløpsslam, sett opp mot spredemengder og fokus på balansegjødsling, samt oppfølging av risikovurderingen fra Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM). Det er fortsatt behov for mer kunnskap om bl.a. langtidsvirkningen av tilført fosfor med avløpsslam, og sammen med Norsk Vann og Bioforsk er det etablert et mer omfattende prosjekt for videreføring av vekst- og avrenningsforsøk med deltakelse fra 14 renseanlegg. Bransjens praksis blir utfordret i en slik grad at det er nødvendig med engasjement fra alle, slik at evt endringer i rammevilkår er fundert på et best mulig faktagrunnlag. Kvalitetssikring av måledata og akkreditering Kravet om akkreditering omfatter analyser av avløpsvann og VEAS-jord og prøvetaking av avløpsvann, inklusive mengdemålerne som styrer prøveuttaket. Kvalitetsarbeidet som omfatter akkreditert aktivitet, først og fremst prøvetaking og mengdemåling, har hatt prioritet i 21. I prinsippet dokumenteres rensegrad ved å måle vannmengde og analysere prøver fra inn- og utløp, dvs en mengdemåling og to prøvepunkt. Slik VEAS-anlegget er bygd, tas det ut prøver på 14 ulike punkt for å dokumentere rensegrad. Prøvetakerne styres av 15 mengdemålere. Daglige oppfølging og dokumentasjon av dette er omfattende. Prøvetakingen med tilhørende mengdemåling ble akkreditert i henhold til NS-EN ISO/IEC 1725 (25). Dette er en stor utvidelse av tidligere akkreditering, som omfattet kjemisk analyse av metaller, nitrogenforbindelser, fosfor, BOF5 og KOF i avløpsvann, og ph, glødetap, tørrstoff, nyttestoffer og metaller i slam. Det har bl.a. vært arbeidet med kvalitetssikring av vannmengdemåling på hovedvannstrømmen gjennom anlegget. Etter utført justering av hovedmengdemåleren, MTU-måleren, ble det gjennomført fullskala-kontroll ved å sammenlikne fire ulike målepunkt i anlegget. Dette har blitt mulig etter etablering av elektromagnetisk mengdemåling på fire av innløpspumpene. Forskjellen mellom målt mengde på innløpspumper og MTU-måler var mindre enn 1 %. Avviket mellom de to andre målepunktene og MTU-måler var mindre enn 2 %. Mengdemålingen av de store vannstrømmene er under god kontroll. Metoden for kontroll er beskrevet og utføres regelmessig. For å bli akkreditert var det nødvendig å for- 8

9 bedre prøvetaking og mengdemåling på den største returstrømmen i anlegget; vaskevann fra biologisk rensing som føres tilbake til innløpet før innløpsprøvetaking. Det er etablert automatisk prøvetaking. To mengdemålere, inklusive en rørstrekning, skal byttes ut. Utskiftingen av mengdemålerne er et omfattende prosjekt som er planlagt i 21 og er klart til utførelse tidlig i 211. VEAS laboratorium har vært akkreditert i 1 år og dette ble markert i sommer. VEAS har deltatt i sammenliknende laboratorietester (SLP) for alle akkrediterte analyser. Resultatene viser at analysene er under god kontroll. Instrumentet for analyse av kvikksølv i avløpsvann og slam er byttet ut. Det nye instrumentet har en lavere nedre bestemmelsesgrense og har vært i bruk siden august 21. Prøve- og analyseomfanget øker jevnt og trutt, som følge av økt dokumentasjon av returstrømmer og utløpsvann og andre produkter. I forbindelse med Fagrådets Strategi 21 har analyseprogrammet for utløpsvann blitt utvidet med flere analyser av ammonium. vedlikehold Fornyelse av gammelt utstyr og ombygging til bedre funksjon er fortsatt høyt prioritert. VEAS har teknisk utstyr som nærmer seg forventet levealder. Vi ser at driftstilgjengelighet øker og vakt-utkall reduseres på grunn av økt fokus på fornyelse. Elektroavdelingen med medaljer etter fullført opplæring i akkreditert mengdemåling I løpet av året er blant annet disse arbeidene gjennomført: Nytt polymeranlegg for slamfortykking etablert. Sjøvannspumpestasjon er totalrenovert Kapasitet på kjøling av gass til gassmotor økt. Nytt løfteutstyr montert PLSer skiftet ut Evakueringsanlegg utbedret Tegning av P&ID over gass-, slam- og hjelpesystemer Nytt tak på administrasjonsbygg Praktisk bruk av FDVØ har krevd stor innsats i hele 21. Programmet brukes til oppfølging av vedlikeholdsplaner, feil- og avviksmeldinger, arkiv og økonomioppfølging. Det er med tilfredshet vi ser at FDVØ systemet er på vei til å bli et funksjonelt verktøy. Det er gjennomført konkurranse og valgt leverandører for tjenestene vedlikeholds- assistanse (rørlegger, mekaniker, betongarbeid), tegnetjenester VVS/prosess og formidling elektrisk kraft. prosjekter Rehabilitering av betong i bassengene Utarbeidelse av anbudsgrunnlaget er sluttført. Arbeidet vil i første omgang omfatte utbedringen av filtrene i PHA8. Erfaringene etter denne utbedringen vil legge føringer for videre utbedringer av filtrene i prosesshallene. 9

10 Røroppheng IPUR Utbedringen av røropphenget er ferdig. Det gjenstår oppheng av duken i taket. Dette er påbegynt og vil være ferdig i månedsskiftet januar/februar 211. Oppgradering TTU (Ristgodshåndtering) Ristgodshåndteringen har ikke tilfredsstillende kapasitet. Ved store vann- og ristgodsmengder klarer ikke anlegget å behandle alt som kommer inn, med det resultat at riststasjonen oversvømmes med vann og avfall. Det er besluttet å oppgradere TTU (ristgodshåndtering). Kravet er et system som både ivaretar funksjon, kapasitet og HMS. Prosjektet startet opp i 21, men vil strekke seg inn i 211 og 212. Generell oppussing av tunneler Arbeidet med oppussingen av tunnelene vil pågå i flere år framover. Dette arbeidet samordnes med gjennomgang av sikkerheten i tunnelene og evt. sikringsarbeider. HMS/KVALITET Risikovurderinger I 1. tertial 21 ble det gjennomført en risikovurdering av biologiske faktorer på VEAS. Arbeidet involverte mange i organisasjonen. Det ble utarbeidet en handlingsplan, innført skitne og rene soner og gjennomført opplæring av alle ansatte med fokus på biologisk helsefare i det daglige arbeid på VEAS. Opplæring VEAS sikkerhetsinformasjonsfilm med tilhørende 1 Fornøyd vaktlag en tidlig søndagsmorgen. Frode Sørstrøm og Ruben Ottersen. spørreskjema ble implementert i rutinene. Alle ansatte har sett filmen. I tillegg har 145 innleide, inklusive sjåfører sett filmen. HMS-håndboken ble utarbeidet og ferdigstilt frem mot sommeren 21. Det har vært fokus på gasser i fjellanlegget i året som gikk og det har blitt gjennomført opplæring. Undersøkelser I mars gjorde STAMI målinger i VEAS renseanlegg for å se på mengde endotoksiner, bakterier og totalt støv. I enkelte områder lå det noe høyt. Dette blir det jobbet videre med i 211. Bedriftshelsetjenesten har gjennomført innemiljømålinger på ett av kontorene i administrasjonsbygget og støymålinger i ytre miljø. Støymålingene viste ingen overskridelser. Utstyr Bærbare gassmålere er byttet ut med en ny forbedret type. Førstehjelp - vernerunder I 2. tertial ble det kjøpt inn hjertestarter. HLRopplæring ble gjennomført. Det ble avholdt førstehjelpskurs med Eiker bedriftshelsetjeneste som også hadde fokus på hjertestarter og blødninger. Bedriftshelsetjenesten gjennomførte også en helseundersøkelse av ansatte. Det er etablert tre nye førstehjelpstasjoner i anlegget. Det ble gjennomført 17 vernerunder, 2 hovedvernerunder og 3 HMS-U møter i året som gikk. Forbedringsprosesser For å få satt fokus på rydding og renhold ble det igangsatt og gjennomført flere prosjekter i 21. Det er gjennomført en intern revisjon av kvalitetssystemet for VEAS-jord. Brannvern Øvelser Alarmsystem for «evakuer fjellanlegg» er blitt utbedret og det er gjennomført to evakueringsøvelser i løpet av året. Begge øvelsene gikk bra. Vi evakuerte fjellanlegget og hadde oversikt over alle ansatte, innleide og besøkende innen 1 minutter. Avvik I 21 ble det registrert 366 avvik. Per var 213 (58%) av avvikene lukket. ORGANISASJONEN Gjennomsnittsalderen på VEAS er relativt høy. Det er derfor et stadig behov for nyansettelser og opplæring av ansatte. Formann elektro og en elektriker gikk av med AFP i 29. Ved inngangen til 21 ble det ansatt to nye medarbeidere. Kompetansekartlegging er gjennomført med etterfølgende kompetansehevende kurs. De seniorpolitiske retningslinjene ble revidert i 21. Det totale sykefraværet ble 4,5% basert på gjennomsnittlig 45 ansatte.

11 Reduksjon av tilførte miljøgifter og miljøskadelige stoffer Tilførsel av miljøgifter til VEAS via avløpsnettet har over tid vist en klart synkende tendens. Som landets største renseanlegg, mottar VEAS brukt vann fra litt mer enn,5 millioner mennesker som er tilknyttet ledningsnettet i tilførselsområdet til VEAS. Dette brukte vannet er på mange måter samfunnets fingeravtrykk, der en i utgangspunktet må forvente å finne spor av alle de stoffer som er i bruk i husholdninger og næringsliv i et moderne velferdssamfunn. Dette gjelder både naturlige forekommende stoffer og fremstilte, syntetiske stoffer. Miljøgifter er stoffer som utgjør en trussel mot human helse og/ eller miljø. De siste tiårene har utfordringene ved miljøgifter endret karakter fra å redusere industrielle punktutslipp, til å redusere utslippene fra mange diffuse kilder. I VEAS rensedistrikt er mesteparten av den tradisjonelle industrien flyttet ut. De mest skadelige stoffene er blitt faset ut dvs forbudt å bruke og omsette. Et eksempel på dette er miljøgiften PCB, som ble forbudt i 198. I noen tilfeller har virksomheter fått krav om rensing av industriavløpsvannet før utslipp enten direkte til resipient (vassdrag eller fjord) eller til avløpsnettet. Et betydelig bidrag kommer fra ordinært husholdningsavløp som for noen miljøgifter utgjør den største enkeltkilde for miljøgifter til avløpsnettet. I husholdningene kan stoffene finnes i 11 kg/år Kadmium Kvikksølv tekstiler, møbler, overflatebehandling (maling, lakk etc), kosmetikk og personlig pleieprodukter, og i ulike hobbykjemikalier, som selvsagt ikke skal helles i avløpet Diagrammet viser hvor mange kg kvikksølv og kadmium som er målt i innkommende avløpsvann til VEAS pr. år. Det er en tydelig nedgang av metaller gjennom de siste 15 årene. VEAS samarbeider med eierkommunene om tiltak for å få enda bedre kontroll med tilførslene av miljøskadelige stoffer til avløpsnettet. Ved hjelp av etablerte rutiner for prøvetaking og analyse av avløpsvann og slam er det ved flere anledninger oppdaget ulovlige utslipp til 11

12 VEAS-tunnelen. Takket være godt samarbeid med eierkommunenes kildesporingsgrupper har en også klart å identifisere utslippskilden. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) har utviklet metoder for å analysere spor av narkotiske stoffer i avløpsvannet inn til renseanleggene. Selv om stoffene finnes i svært små konsentrasjoner ned til,1 gram pr liter vann er analysemetodene avanserte nok til å påvise de ulike forbindelsene. Ved hjelp av slike analyser og med andre opplysninger som vannføring med mer, kan en regne seg tilbake til hvor mange brukerdoser som er tilført avløpsnettet. Forskerne finner også spor av medisiner og medisinrester både i avløpsvann og i fjorden. Dette kan være medisiner som er brukt, men der noe av virkestoffet ikke er tatt opp av kroppen. Det er viktig at ubrukte medisinrester ikke kastes i toalettet, men leveres tilbake til apoteket. Også mer harmløse stoffer som koffein, og søtningsstoffet sukralose påvises i avløpsvann og i fjorden. Det virkelig kompliserte spørsmålet for forskerne å svare på er hvilken betydning slike stoffer kan ha, på kort eller lang sikt. En kompliserende faktor er at i naturen vil disse stoffene ikke opptre enkeltvis, men gjerne i en «cocktail» sammen med mange andre stoffer. Det regjeringsoppnevnte Miljøgiftutvalget la i august fram sin rapport NOU 21:9 «Et Norge uten miljøgifter». Utvalgets mandat var å foreslå tiltak for å nå målet om å stanse utslippene av miljøgifter innen 22. Det blir foreslått mange tiltak, bl.a. kan nevnes en generell kunnskapsheving i virksomheter og i befolkningen om miljøgifter, tilstrekkelig forskning og overvåking, utfasing av miljøgifter i produkter, rensing av miljøgifter i sigevann fra deponi, og ikke minst rensing av miljøgiftsholdige påslipp til kommunalt avløpsnett. Utvalget slår fast det viktige prinsipp om at avløpsnettet må betraktes som en resipient; følgelig må tiltak først og fremst iverksettes før utslipp til avløpsnettet. Dette underbygges også av hensynet til gjenbruk av avløpsslam som jordforbedringsmiddel, som også utvalget vurderer som viktig. VEAS har, siden anlegget ble satt i drift, overvåket tilførselen av ulike miljøgifter i vann og slam. PCB og PAH er analysert i innløps- og utløpsvann siden anlegget ble åpnet i Det siste tiåret har nivået av PCB i alle prøver fra VEAS vært under deteksjonsgrensen. Alle miljødata rapporteres til det nasjonale systemet KOSTRA, og det er egne retningslinjer for hvordan slike data skal rapporteres. Disse angir for eksempel at når en parameter ikke er påvist i prøven, dvs at stoffet er under deteksjonsgrensen, skal det rapporteres halve deteksjonsgrensen. I det totale utslippsregnskapet for året multipliseres total vannmengde ut fra anlegget med den halve deteksjonsverdien. Paradoksalt nok framstår da VEAS, pga mengde avløpsvann (ca 1 mill. m³), som den største utslippskilden for PCB til indre Oslofjord, til tross for at PCB ikke er påvist. PCB er for øvrig spesielt interessant fordi det er årsaken til myndighetenes kostholdsråd for indre Oslofjord, der konsum av lever fra fisk fanget innenfor Horten og Jeløya frarådes pga innholdet av PCB. Nedgangen i tilførsel av miljøgifter til avløpssystemet gjenspeiles også i konsentrasjonen av tungmetaller i VEAS-jord. Særlig har reduksjonen vært tydelig for de to viktigste metallene kadmium og kvikksølv. Nivåene er betydelig under de fastsatte grenseverdiene i Gjødselvareforskriften. Sammenlignet med for eksempel kravene i økologisk landbruk, er nivået av kadmium i VEAS-jord under grenseverdien, mens kvikksølv er litt over. Utviklingen viser at tiltak nytter og at bidraget fra hver enkelt av oss betyr noe. Vi kan alle gjøre en forskjell ved å håndtere miljøskadelige kjemikalier og produkter slik at stoffene ikke havner i avløpet! 12

13 Hva koster det for ÉN person å få avløpsvannet behandlet* på VEAS?,84 kr pr. dag * Det vil si: bringe næringssaltene ut til jordbruket bringe rent vann ut på dypet i fjorden sørge for tilfredsstillende håndtering av avløps-søppel Til sammenlikning: 1 liter melk: 14, kr,5 liter Farris: 12, kr 1 eple: 5, kr 1 trikkebillett: 27 kr I løpet av én dag: Driftskostnader:,61 kr Totale kostnader (inkl avskrivninger):,84 kr I løpet av et år: Driftskostnader: 224 kr Totale kostnader (inkl avskrivninger): 35 kr Driftskostnader 29: 124,87 mill.kr. Totale kostnader (inkl. avskrivninger) 17 mill.kr. Antall personer tilknyttet VEAS via avløpssystemet:

14 Nøkkeltall for 21 Anlegget Tunnelsystemet lengde 42,3 km lagringsvolum v/4 m 3 /s 187. m 3 lagringsvolum v/7,5 m 3 /s 137. m 3 Transporttid fra Majorstuen til Slemmestad ca. 5 timer Hovedanlegget Pumper 8 stk hvorav 2 turtallsregulerte Kapasitet uten oppstuvning 8x92 l/s=7.36 l/s Kapasitet med 1m oppstuvning 8x15 l/s=8.4 l/s Rister 4 stk. 3mm spalteåpning Sandfang 4 stk. totalt volum 2.1 m 3 Flokkulering Ved hjelp av luft i sandfang Sedimenteringsbasseng* 2 stk. 15.7m x 91,2m x 3,6 m dype 1.3 m 3 Sedimenteringsbasseng** 6 stk. 15.7m x 17,7m x 1,5 m dype 17.5 m 3 Nitrifikasjonsfilter** 24 stk 87m 2, 4 m filterdybde Denitrifikasjonsfilter** 24 stk 65m 2, 3 m filterdybde Fortrykkere 2 stk fortrykketromler med 1 stk utjevningstank 1.5 m 3 Råtneanlegg 1 stk råtnetank 6 m 3 (6-2 m 3 volum benyttes) hvor alt slam surgjæres 3 stk etterfølgende råtnetanker á 6 m 3 hvor biogass produseres. Samlet oppholdstid for slam i råtneanlegget er ca 25 døgn. Slampresser 4 stk à 12 kammer 1,5 x 1,5 m Avrenningsfelt og tilførselssystem Oslo Bærum AskerRøyken*** Nesodden Totalt Nedbørfeltets areal km² ,5 167 Personer ant Tilknyttet ledningsnett km ,5 Gj.sn. vannforbruk i 2 våteste uker mill.m³ *1,75,16,16,2,13 Vannforbr. i året mill.m³ *1,4 15,7 8,17 1,12,25 Lev. avløp i gj.sn. pr. uke i 2 våteste uker mill.m³ 2,55 1,19,42,48,12 4,22 Lev. mengde avløp gj.sn. av 2 tørreste uker mill.m³ 1,23,25,12,1, 1,62 Gj.sn. vannforbr.i tørreste uker mill.m³ 2,15,15,16,3,33 Total avløpsmengde til tunnelsystemet mill.m³ 68,83 21,8 8,7 1,11,25 99,97 Septiktanker, tette tanker og slamavskillere pr. 31/12 stk Levert septikmengde m³ 6127 ** *) Gjelder hele Oslo **) Levert fra Røyken, Asker og Bærum til septikmottak Rud ***) Tall fra 29 Regnvannsrenseanlegget RVR Pumper 4 stk kapasitet ca 1. l/s Rister 2 stk. 3 mm spalteåpning Actiflo 1 stk 8m x 17m x 6,75 m dype ca 918 m³ Dyputslipp 5 difffusorer dybde 4-55 m Innlagringsdyp m *) Brukes kun til regnvannsfortynnet avløp. **) I kontinuerlig drift 14

15 Langtidsoversikt over tilførsler og utslipp Avløp behandlet mill m 3 115,9 14,2 19,6 15,5 98,6 Overløp mill m 3 5,6 5,6 6,6 1,9 1,33 Tot-P inn VEAS tonn Tot-P ut VEAS tonn ,2 24,3 24,9 Tot-P overløp tonn 5,7 5, 9,2 1,,9 Rensegr Tot-P eks. overløp % 92,6 92,4 93,7 94,3 93,1 Rensegr Tot-P inkl. overløp 94,1 92,9 Tot-N inn VEAS tonn Tot-N ut VEAS tonn Tot-N overløp tonn 52,4 47,6 76,9 9,8 1,2 Rensegr Tot-N eks. overløp % 7,1 69,1 71,3 72,8 73 Rensegr Tot-N inkl. overløp 72,5 72,7 Septikmengde m Avløpsfordeling: Oslo % 67,5 68, 67, ,8 Bærum % 23,1 22,7 23,8 21,7 21,4 Asker % 9,5 9,3 9,1 9,3 8,8 Nedbør: Blindern mm Dønski/Horni fra 23 mm Asker mm TOF dypvann inn VEAS* tonn O TOF dypvann ut VEAS** tonn O Tilførsler og utslipp 21 Rensegrad% Til VEAS fra VEAS Overløp eks overløp inkl overløp Avløpsmengde mill m 3 98,6 1,3 Fosformengde tonn ,9,9 93,1 92,9 Totalt organisk karbon tonn ,5 84,4 84,1 Totalt nitrogen tonn ,2 73, 72,7 Totalt oksygenforbruk, TOF dypvann tonn * 4 5** 83* *) I henhold til NIVAs formel TOF dypvann = 1,33 TOC + 3,8 Tot-N + 5,5 Tot-P **) I henhold til NIVAs formel TOF dypvann = 1,33 TOC + 4,11 NH4 -N + 5,5 Tot-P Gjennomsnittskloakken inn til/ut fra VEAS 21 Inn Ut ph*) 7,4 7,5 Suspendert stoff (SS) mg/l 236 8,3 Alkalitet*) mekv/l 3,3 2,2 Total organisk karbon (TOC) mg/l 9 14 Biologisk oksygenforbruk (BOF5) mg/l 164 9,3 Kjemisk oksygenforbruk (KOF) mg/l Total-fosfor (Tot-P) mg/l 3,7,25 Total nitrogen (TKN+NOX) mg/l 29 7,8 Ammonium*) mg/l 16,6 5, *) I henhold til inhold til NIVAs formel TOF dypvann = 1,33 TOC + 3,8 Tot-N + 5,5 Tot-P **) I henhold til NIVAs formel TOF dypvann = 1,33 TOC + 4,11 NH4 -N + 5,5 Tot-P *) Beregnet som middelverdi av ikke-korrigert innløpsprøve. 15

16 Langtidsoversikt over forbruk og produksjon Avløp behandlet mill m 3 115,9 14,2 19,6 15,5 98,6 -kjemisk og biologisk behandling i hovedanlegg mill m 3 1,4 91,7 94,2 9,9 87,8 -kjemisk behandling i hovedanlegg mill m 3 15,5 12,5 14, 6,2 6,1 -kjemisk behandling i RVR*** mill m 3,1 5,7 3,1 -mekanisk behandling i RVR*** mill m 3 1,3 2,7 1,7 Energi tunnel mill. kwh 4,3 4,3 4,4 4,98 4,2 Energi Veas mill. kwh 35,3 36,4 36,8 36,87 35,87 Energi pr. m³ Veas mill. kwh,3,35,34,35,36 Forbruk jernklorid (JKL) vann + slam tonn Forbruk PAX*) tonn Forbruk polymer til vann og fortykker tonn Økonomiske PAX-ekv** Forbruk polymer avvanning tonn Forbruk metanol tonn Forbruk brent kalk til vann og slam tonn Forbruk salpetersyre tonn Sand, bark o.l. m³ Rent vann m³ Sjøvann mill. m³,2,2,4,4,3 Utkjørt slam tonn Utkjørt ristgods tonn Utkjørt sand tonn Solgt ammoniumnitrat tonn *) Tom 2 PAX-XL1, fom 21 PAX-XL61 **) Økonomiske PAX-ekv = Kostnadene til (PAX XL-61 + JKL +polymer til vann og FOR) / (enhetspris PAX XL-1 aktuelt år) x vannmengde. ***) Regnvannsrenseanlegg (RVR) tatt i bruk høsten 28. Energiforbruk Innløpspumper mill. kwh 1,9 9,66 9,99 1,36 9,33 Vannbehandling mill. kwh 14,43 15,17 14,94 15,21 15,28 Slambehandling mill. kwh 9,22 9,78 1,1 9,47 9,43 Ventilasjon mill. kwh 1,59 1,73 1,86 1,83 1,83 Tot. forbruk Veas mill. kwh 35,33 36,34 36,79 36,87 35,87 Herav egenprodusert mill. kwh 13,15 14,54 13,1 9,41 14,35 Frognerparken mill. kwh 3,95 3,84 4,37 4,63 3,8 Tunnel mill. kwh,35,35,35,35,35 16 Egenprodusert energi Egenprodusert gass Nm Energi i egenprodusert gass GWh 63 69,2 69,5 68,7 72,1 Egenprodusert el-strøm GWh 13,15 14,54 13,1 9,4 14,4 Egenprodusert gass til term energi GWh 42,4 46, ,9 Utnyttelsesgrad egenprodusert energi % Slamdisponering Slammengde totalt tonn Tørrstoffinnhold (TS) % 55,8 55, 52, Kalktilsetning som Ca(OH)2 (% av TS før kalk) % Gløderest % 64,3 63,9 62,5 62,1 62,3 Tørrstoff uten kalk tonn Kjørt direkte til jordbruk % Kjørt via lagerplass % Annen disponering, grøntareal %,3 1 Utkjørt ristgods tonn Utkjørt sand tonn Tungmetaller i avløpsvannet 21 Til VEAS Fra VEAS Arsen (As) tonn,11,6 Bly (Pb) tonn,41,8 Kadmium (Cd) kg 16,7 5,12 Kopper (Cu) tonn 7, 1, Krom (Cr) tonn,44,7 Kvikksølv (Hg) kg 7,,53 Nikkel (Ni) tonn,45,27 Sink (Zn) tonn 7,6 2,2 Det er tatt i bruk et nytt instrument for analyse av kvikksølv, med lavere deteksjonsgrense enn det forrige. Analyseverdier under deteksjonsgrensen beregnes som halve deteksjonsgrensen.

17 Tungmetaller i slammet mg/kg tørrstoff Grenseverdier*) Bly (8)* Kadmium (2)*,87,82,73,69,62 Kopper (65)* Krom (1)* Kvikksølv (3)*,85,7,8,7,6 Nikkel (5)* Sink (8)* *) Gjødselvareforskriftens grenseverdi for spredning i jordbruk pr Totalkostnad for rensetjenester 21 i mill. kr. Avskrivninger Kontormaskiner Mobile maskiner, utstyr Renseanlegg, pumpestasjon 23,23 Ledningsnett 1,31 Tunnel, bygg og fjellanlegg 2,62 Driftskostnader 124,87 SUM 17,3 Langtidsoversikt over kostnadsutvikling Behandlet avløpsmengde mill. m³ 115,9 14,2 19,6 15,52 98,6 Kapitalkostnader mill. kroner 7,1 7, 5 3,4 3,1 Ordinære investeringer mill. kroner 2,5 9,2 17,5 35,52 13,6 Driftskostnader brutto mill. kroner 91,5 9, 14,94 12,18 124,87 Driftskostnader/m³ avløp behandlet kroner,79,86,96 1,14 1,27 Konsumprisindeks pr. 15/ ,4 117, ,7 128,1 Driftskostnader i mill. 21-kroner 99,8 97,8 19,3 122,5 124,87 Driftskostnader/m³ avløp 21-kroner,86,94 1, 1,16 1,27 Kostnad pr forurensningsmengde 21 Totale årlige kostnader/m³ avløp 172 øre Totale årlige kostnader/tonn P fjernet kr Totale årlige kostnader/tonn TOF dypv. fjernet kr Driftskostnader/m³ avløp 114 øre Driftskostnader/tonn P fjernet kr Driftskostnader/tonn TOF dypv. fjernet kr 1 m³ innlekket drikkevann koster 21-kroner 22 øre 1 m³ ekstra tørrværs-avløp koster 21-kroner 49 øre 1 m³ gjennomsnitts regnvann koster 21-kroner 32 øre 17

18 Regnskap og budsjett 21 Regnskap 21 Budsjett 21 Regnskap 29 DRIFTSINNTEKTER Salg ammoniumnitrat Avgift særlig forurenset avløp Inntekter septikslam Diverse driftsinntekter Refusjon varmeuttak Refusjoner (sykep./lærlinger/2% pensj/ou-trekk) Overføring fra Røyken til drift Overføringer fra Nesodden til drift Netto driftstilskudd fra eierkommunene Fra eierkommunene til lån og renter Sum driftsinntekter note 4 note 4 note 4 note 5 og 6 note 1 note DRIFTSUTGIFTER Lønn, godtgjøring og feriepenger Arbeidsgiveravgift og pensjonskostn. Apparater og annet utstyr Vedlikehold Kalkulatoriske avskrivninger note 5 note 6 note 8, 9 og Andre driftsutgifter Elektrisk kraft Kjemikalier Øvrig drift Til styrets disposisjon Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat note Finansinntekter Renteinntekter og andre finansinntekter Renteinntekter egne obl., pål. ikke forfalt Renteinntekter og finansoverskudd til likviditetsbuffer Sum note 1 og

19 Regnskap 21 Budsjett 21 Regnskap 29 Finansutgifter Renter og andre finansutgifter Avdrag lån Sum Motpost kalkulatoriske avskrivninger note 2 note 2 og 15 note 1 og Ordinært resultat note Interne finansieringstransaksjoner Bruk av midler avsatt på fritt fond Avsetning til fritt kap.fond ubrukte budsj.midler Avsetning til dekning av underskudd investeringer Avsetning til fritt kap.fond pensjon Avsetning til bundne kap.fond investering Sum Regnskapsmessig resultat note 1 og 12 note 6 og 12 note 1, 2 og KAPITALBUDSJETT/-REGNSKAP INVESTERINGER: Ordinære investeringer Erstatning fra byggeperioden Utbyggingsprosjektet Sum investeringer note 8 og FINANSIERING: Tilskudd og refusjoner vedr. investering Fra eierkommunene til investeringer Fra bundet kapital fond til utbyggingsprosjekt Bruk av bundne fond til ordnære investeringer Bruk av fond til erstatning Bruk av driftsmidler til investering Bruk av lånemidler til utbyggingsprosjektet Avsetning til bundet kapitalfond Mottatt avdrag på egne obligasjoner Avsatt/bruk av bundne kapitalfond Bruk av / avsetning til fritt investeringsfond Sum finansiering Årets finansielle over-/underskudd på investeringsvirksomheten note 8 note 13 note

20 Balanse pr EIENDELER ANLEGSMIDLER Pensjonsmidler Bedriftshytte Veas-anlegget Sum anleggsmidler note 6 note 9 Balanse pr Balanse pr OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Fordring på eierkommunene Netto premieavvik Til gode mva Andre fordringer Krav på komm.pål.renteutg.,ikke forfalt note 3 note 6 note 1 note 2 og Kasse, bankinnskudd Kontanter og bank (herav bundet i skattetrekkskto ) Sum omløpsmidler note SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Frie kapitalfond - fond pensjon - fond ubrukte budsj. Invest.midler - fond ubrukte budsjetterte driftsutgifter Sum frie kapitalfond note 11 og

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Årsmelding 2008 Vestfjorden Avløpsselskap

Årsmelding 2008 Vestfjorden Avløpsselskap Årsmelding 28 Vestfjorden Avløpsselskap en renere Oslofjord Vestfjorden Avløpsselskap Bjerkåsholmen 125, 347 Slemmestad Tlf. 98 2 86 www.veas.nu Er et interkommunalt samarbeid med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Årsmelding 2011. en renere Oslofjord Vestfjorden Avløpsselskap

Årsmelding 2011. en renere Oslofjord Vestfjorden Avløpsselskap Årsmelding 211 en renere Oslofjord Vestfjorden Avløpsselskap 2 Vestfjorden Avløpsselskap Bjerkåsholmen 125, 347 Slemmestad Tlf. 98 2 86 www.veas.nu Er et interkommunalt samarbeid med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Årsmelding 2007 Vestfjorden Avløpsselskap

Årsmelding 2007 Vestfjorden Avløpsselskap Årsmelding 27 Vestfjorden Avløpsselskap Sammen for en renere oslofjord Vestfjorden Avløpsselskap Bjerkåsholmen 125, 347 Slemmestad Tlf. 98 2 86 www.veas.nu Er et interkommunalt samarbeid med hjemmel i

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Kjemisk rensing av flomtoppene på biologisk/kjemiske renseanlegg som alternativ til overløp

Kjemisk rensing av flomtoppene på biologisk/kjemiske renseanlegg som alternativ til overløp Kjemisk rensing av flomtoppene på biologisk/kjemiske renseanlegg som alternativ til overløp Vannforeningen 16 mars 2009 Kirsti Grundnes Berg Prosessjef, VEAS VEAS - tunnelsystemet Overløp VEAS tar i mot

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Asker kommune 12. juni 2012. Adm.dir. Ernst Petter Axelsen

Asker kommune 12. juni 2012. Adm.dir. Ernst Petter Axelsen Asker kommune 12. juni 2012 Adm.dir. Ernst Petter Axelsen Presentasjon Resultater 2011 Strategiske utfordringer Rammebetingelser Adm. dir. Marked Senior rådgiver Senior rådgiver Økonomi KVALITET Kval.sjef

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Årsmelding 2006 Vestfjorden Avløpsselskap

Årsmelding 2006 Vestfjorden Avløpsselskap Årsmelding 26 Vestfjorden Avløpsselskap Renere Oslofjord Vestfjorden Avløpsselskap Bjerkåsholmen 125, 147 Slemmestad Tlf. 98 2 86 www.veas.nu Er et interkommunalt selskap med hjemmel i kommunelovens 27.

Detaljer

ÅRSMELDING 2001 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD

ÅRSMELDING 2001 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD ÅRSMELDING 2001 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD Vestfjorden Avløpsselskap Er et interkommunalt selskap med hjemmel i kommunelovens 27. Selskapet ble opprettet 26. september 1976, og eies av

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2014 Inntekter Leieinntekter 12 893 864 Andre driftsinntekter 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler 7 917 811 Offentlige

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007

Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007 Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007 Kildesporing av miljøgifter - viktig arbeid for å forbedre avløpsslammets kvalitet. Ny håndbok i kildesporing er under utarbeidelse. Steinar Nybruket, NORVAR 1

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 2011. Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning

ÅRSREGNSKAP 2011. Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning ÅRSREGNSKAP 2011 Stiftelsen for Egersund Misjonshus Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Årsregnskapet er utarbeidet av Visma Services Norge AS RESULTATREGNSKAP FOR 2011

Detaljer

En renere Oslofjord. [ også for Labrus mixtus ] ÅRSRAPPORT 2013 1 ]

En renere Oslofjord. [ også for Labrus mixtus ] ÅRSRAPPORT 2013 1 ] En renere Oslofjord [ også for Labrus mixtus ] ÅRSRAPPORT 213 1 ] Innhold 3 VEAS - en avansert prosessindustribedrift 4 Direktøren har ordet 5 Årsberetning 213 8 Driftsrapport 2 Nøkkeltall for 213 28 Regnskap

Detaljer

ÅRSMELDING 2002 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD

ÅRSMELDING 2002 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD ÅRSMELDING 2002 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD Bjerkåsholmen 125, 3470 Slemmestad Tlf. 98 20 86 00 - www.veas.nu Vestfjorden Avløpsselskap Er et interkommunalt selskap med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsrapport for 2010 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsberetning 2010 Byen Vår Gjøvik Adresse: Postboks 25, 2801 GJØVIK MVA Virksomhetens art Byen Vår Gjøvik er

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

ÅRSMELDING 2003 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD

ÅRSMELDING 2003 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD ÅRSMELDING 2003 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD Bjerkåsholmen 125, 3470 Slemmestad Tlf. 98 20 86 00 - www.veas.nu Vestfjorden Avløpsselskap Er et interkommunalt selskap med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912 Årsregnskap 2013 for Sparebankstiftelsen SMN Foretaksnr. 897153912 Årsberetning 2013 Styrets årsberetning 2013 Virksomhetens art Stiftelsens hovedformål er å forvalte de egenkapitalbevis som stiftelsen

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld DRAMMEN HAVN NOTER TIL REGNSKAPET 2014 Note 1 Regnskapsprinsipper Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Regnskapet for Drammen Havn for 2014 er utarbeidet i henhold til regnskapslovens

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Årsregnskap for 2014 for Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Organisasjonsnr. 979 965 311 Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: A Fossan Regnskap AS Lundhøgda 17 7089 HEIMDAL

Detaljer

Årsregnskap. Norsk helse- og avholdsforbund. Org.nr.: 876 077 442

Årsregnskap. Norsk helse- og avholdsforbund. Org.nr.: 876 077 442 Årsregnskap 2012 Norsk helse- og avholdsforbund Org.nr.: 876 077 442 Resultatregnskap Norsk Helse- Og Avholdsforbund Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Subsidier 6 767 471 747 784 Annen

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012

SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012 Årsregnskap 2014 SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012 INNTEKTER Salgsinntekter Annen driftsinntekt Salgsinntekter med mva 0 5 050 0 Salgsinntekter

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

OSLO JOURNALISTKLUBB

OSLO JOURNALISTKLUBB RESULTATREGNSKAP Note 2002/2003 2001/2002 DRIFTSINNTEKTER: Medlemskontingent kr 0 kr 374.760 Tilskudd NJ drift (inkl. vederlagsmidler 01/02) 1.011.342 598.907 Tilskudd fra NJ vederlagsmidler 134.036 0

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

Årsregnskap. Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo. Organisasjonsnummer: 976 837 622

Årsregnskap. Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo. Organisasjonsnummer: 976 837 622 Årsregnskap 2014 Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo Organisasjonsnummer: 976 837 622 Association du Lycée Francais René Cassin Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Foreldrebetaling

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening

Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening Foretaksnr. 976431618 Utarbeidet av: Optimal Regnskap AS Autorisert regnskapsførerselskap Orkdalsveien 67 7300 ORKANGER Regnskapsførernummer 986464492 Årsberetning

Detaljer

JOURNALISTEN BA ÅRSBERETNING FOR 2002

JOURNALISTEN BA ÅRSBERETNING FOR 2002 BA ÅRSBERETNING FOR 2002 Bedriften produserer Journalisten på nett og papir og er lokalisert i Torggt 5 i Oslo. Forutsetningen om fortsatt drift er til stede og er lagt til grunn for årsregnskapet. Arbeidsmiljøet

Detaljer

Registrert tilrenning til anlegget var 559 978 m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010.

Registrert tilrenning til anlegget var 559 978 m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010. Sammendrag: Resultatene fra utslippskontrollen i 2010 viser at kravet til renseeffekt for totalfosfor i utslippstillatelsen og forurensningsforskriften er overholdt, men at kravene til K1 og K2 i utslippstillatelsen

Detaljer

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2012 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2012 2011 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 11 543 745 9 367 350 Annen driftsinntekt

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

ÅRSMELDING 2004 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD

ÅRSMELDING 2004 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD ÅRSMELDING 2004 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD Bjerkåsholmen 125, 3470 Slemmestad Tlf. 98 20 86 00 - www.veas.nu Vestfjorden Avløpsselskap Er et interkommunalt selskap med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

Resultatregnskap pr.:30.04.2007

Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Side 1 av 8 Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 66 306 60 774 187 947 Gebyrer og lisenser

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

FORENINGEN FOR HELE BYGGENÆRINGEN ÅRSREGNSKAP 2011. Side nr. Dokument Dato 1 buildingsmart Norge Årsregnskap 2011 22.02.2012

FORENINGEN FOR HELE BYGGENÆRINGEN ÅRSREGNSKAP 2011. Side nr. Dokument Dato 1 buildingsmart Norge Årsregnskap 2011 22.02.2012 GE GE FORENINGEN FOR HELE BYGGENÆRINGEN ÅRSREGNSKAP 2011 1 buildingsmart Norge Årsregnskap 2011 22.02.2012 Virksomhetens art Medlemsforeningens virke består i å bidra til bæredyktig bygd miljø ved å utvikle

Detaljer

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekt Driftsinntekter 7 436 489 9 887 025 Annen driftsinntekt 5 2 467 219 3 069 891 Sum driftsinntekt 9 903 708 12 956 916 Driftskostnad Varekjøp

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Merkur Regnskap SA. Organisasjonsnr. 985836949

Årsregnskap 2014 for Merkur Regnskap SA. Organisasjonsnr. 985836949 Årsregnskap 2014 for Merkur Regnskap SA Organisasjonsnr. 985836949 Årsberetning 2014 Selskapet driver virksomhet innen regnskapsføring i Hvittingfoss og Kongsberg i Kongsberg kommune, Fiskum i Øvre Eiker

Detaljer

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 1 376 867 1 164 550 1 056

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Vestregionens Styringsgruppe Regnskap Budsjett Regnskap Driftsregnskap 2015 2015 2015 2014

Vestregionens Styringsgruppe Regnskap Budsjett Regnskap Driftsregnskap 2015 2015 2015 2014 Regnskap Budsjett Regnskap Driftsregnskap 2015 2015 2015 2014 Driftsinntekter Salgsinntekter 257 445 5 000 31 458 Overføringer med krav til motytelse 2 675 172 3 290 000 3 978 300 Overføringer uten krav

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold:

Driftsassistansen i Østfold: Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no

Detaljer

Journalisten BA Årsberetning for 2001

Journalisten BA Årsberetning for 2001 Journalisten BA Årsberetning for 2001 Bedriften produserer Journalisten på papir og nett og er lokalisert i Torggt 5 i Oslo. Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede og er lagt til grunn for årsregnskapet.

Detaljer

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2014

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2014 Årsregnskap for 2014 Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekt Salgsinntekt 8 047 672 7 436 489 Annen driftsinntekt 5 2 522 451 2 467 219 Sum driftsinntekt 10 570 123 9 903 708 Driftskostnad Varekjøp

Detaljer

Årsregnskap. Sameiet Nylandshagen

Årsregnskap. Sameiet Nylandshagen Årsregnskap Sameiet Nylandshagen 2013 Resultatregnskap Budsjett Regnskap Regnskap Note Innteker og kostnader 2013 2013 2012 Felleskostnader 1 162 610 1 163 522 1 216 785 Leieinntekter 60 600 58 800 60

Detaljer

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG Resultatregnskap for 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Sum finansinntekter Annen rentekostnad Sum finanskostnader

Detaljer

DØNSKI BOLIGSAMEIE REGNSKAP REGNSKAP BUDSJETT BUDSJETT Noter 2005 31.12.2005 31.12.2004 2005 2006

DØNSKI BOLIGSAMEIE REGNSKAP REGNSKAP BUDSJETT BUDSJETT Noter 2005 31.12.2005 31.12.2004 2005 2006 Note 1 Regnskapsprinsipper: Årsregnskapet bestående av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger er avlagt i samsvar med regnskapsloven av 17. Juli 1998 og god regnskapsskikk for små foretak. Eiendeler

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Sunnfjord Golfklubb. Foretaksnr. 980518043

Årsregnskap 2013 for. Sunnfjord Golfklubb. Foretaksnr. 980518043 Årsregnskap 2013 for Sunnfjord Golfklubb Foretaksnr. 980518043 Resultatregnskap Note 2013 2012 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 1 194 072 1 298 568 Korrigering inntekstført

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010 ÅRSBERETNING 2010 Virksomhetens art og hvor den drives Tessta Connect AS leverer varer, kompetanse og tjenester innenfor området kabel-tv, parabol, digitalt bakkenettverk og TV-overvåkning. Selskapet har

Detaljer

Årsregnskap 2014 for. Sparebankstiftelsen Halden. Foretaksnr. 997534484

Årsregnskap 2014 for. Sparebankstiftelsen Halden. Foretaksnr. 997534484 Årsregnskap 2014 for Sparebankstiftelsen Halden Foretaksnr. 997534484 Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftskostnader Lønnskostnad 1 868 512 754 838 Avskrivning på varige

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Chamber of Commerce Org nr

Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Chamber of Commerce Org nr Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Org nr 970 540 636 RESULTATREGNSKAP Note 2015 2014 Kontingenter 3 334 175 3 072 137 Administrasjonsinntekter 1 362 710 1 372 148 Andre driftsinntekter

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

SANDNES TOMTESELSKAP KF

SANDNES TOMTESELSKAP KF SANDNES TOMTESELSKAP KF RESULTATREGNSKAP 31.12.2015 Regnskap Budsjett Regnskap Noter 31.12.2015 Driftsinntekt Salgsinntekter 3 256 333 192 264 006 289 198 708 213 Annen driftsinntekt 3 7 202 516 3 000

Detaljer

ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING.

ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING. ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING. STIFTELSEN STEINERSKOLEN I LILLEHAMMER Org.nr. 971 534 818

Detaljer

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015 KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014 7.april 2015 ÅRSBERETNING Selskapets art og hvor den drives Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS er et interkommunalt selskap

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag

Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag Foretaksnr. 974235919 Utarbeidet av: Halti Regnskap AS Autorisert regnskapsførerselskap Postboks 41 9156 STORSLETT Regnskapsførernummer Resultatregnskap Note 2013 2012

Detaljer

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO Årsregnskap for 2014 0185 OSLO Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Christiania Regnskapskontor AS Postboks 375 0102 OSLO Org.nr. 984868650 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS. Org.nr. 986 425 489 Mva

ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS. Org.nr. 986 425 489 Mva ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS Org.nr. 986 425 489 Mva Resultatregnskap VALEN VASKERI AS Driftsinntekter og driftskostnader Note 2005 2004 Salgsinntekter 18 358 702 17 368 682 Annen driftsinntekt 144

Detaljer

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Salgsinntekter 31.899 30.145 Gaveinntekter 2.831.948 2.182.463 Tilskudd IM 300.000 350.000 Husleieinntekter 446.440 500.104 Andre driftsinntekter

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Resultatregnskap. Lillehammer Skiklub. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. Lillehammer Skiklub. Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Medlemsinntekter 354 754 351 044 Stevne-/ arr. inntekter 3 856 514 3 782 582 Salgsinntekt 2 369 156 610 Inntektsbringende tiltak 245 650 178 800 Reklame/sponsorinntekter

Detaljer

ÅRSREGNSKAP SLETTELØKKA BOLIGSAMEIE

ÅRSREGNSKAP SLETTELØKKA BOLIGSAMEIE ÅRSREGNSKAP SLETTELØKKA BOLIGSAMEIE Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett DRIFTSINNTEKTER 2007 2006 2007 2008 Innbetaling til fellesutgifter (note 6) 11 071 968 11 013 078 11 013 078 11 071 968 Vedlikeholdsinntekt

Detaljer

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012 Rapport: Årsrapport: slam og slippskontroll 2012 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 05.02.2013 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning

Detaljer

Resultatregnskap. BSK Freeski. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK Freeski. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekter 376 920 466 137 Annen driftsinntekt 0 1 500 Offentlig tilskudd 5 50 525 37 663 Sum driftsinntekter 427 445 505 300

Detaljer

Årsoppgjør 2014 for. Ibestad Vassverk SA. Foretaksnr

Årsoppgjør 2014 for. Ibestad Vassverk SA. Foretaksnr Årsoppgjør 2014 for Ibestad Vassverk SA Foretaksnr. 954225267 Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 2 373 563 1 988 995 Annen driftsinntekt 42

Detaljer

Nesodden Tennisklubb

Nesodden Tennisklubb Årsregnskap for 2014 Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: OpusCapita Regnskap AS Rosenkrantzgt. 16-18, Postboks 1095 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 879906792 Utarbeidet med: Total

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer