Årsmelding 2008 Vestfjorden Avløpsselskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding 2008 Vestfjorden Avløpsselskap"

Transkript

1 Årsmelding 28 Vestfjorden Avløpsselskap en renere Oslofjord

2 Vestfjorden Avløpsselskap Bjerkåsholmen 125, 347 Slemmestad Tlf Er et interkommunalt samarbeid med hjemmel i kommunelovens 27. Selskapet ble opprettet 26. september 1976, og eies av kommunene Asker, Bærum og Oslo (8%, 21,5% og 7,5%). Overenskomst og vedtekter er vedtatt av kommunestyrene i de 3 eier-kommunene og fastsatt av Kongen i statsråd. Ved endringer av overenskomst og vedtekter har hver av eierkommunene vetorett. Selskapet ledes av et styre på 9 personer, 3 oppnevnt fra Oslo og 2 fra hver av Asker, Bærum og de ansattes organisasjoner. Rådet er selskapets høyeste organ med 21 medlemmer. 11 er oppnevnt fra Oslo, 6 fra Bærum og 4 fra Asker. Medlemmer i styre og råd, se 3. omslagsside. VEAS historie 1967: NIVAs rapport «Oslofjorden og dens forurensnings-problemer», del 1. Basert på undersøkelser fra , finansiert av 1 kommuner med avrenning til indre Oslofjord. 197: NIVAs utredning, del 2 om tekniske løsninger, 48 alternativer. 1971: Etablering av Oslofjordkontoret. 1974: Alternativ for lokalisering av renseanlegg i fjell på vestsiden av fjorden velges. 1976: Det interkommunale selskapet VEAS opprettes av kommunene Oslo, Bærum og Asker, med eierandeler på henholdsvis 7,5%, 21,5% og 8%. Overenskomst og vedtekter stadfestet av Kongen i statsråd. 1977: Anleggsarbeider for byggingen av VEAS påbegynnes. Bygges som et mekanisk-kjemisk anlegg for fjerning av fosfor og organisk materiale. 1982: VEAS renseanlegg og Isi komposteringsanlegg i drift. Slemmestad, Løxa, Blakstad, Sandvika og Lysaker rense-anlegg tas ut av drift. 1983: Offisiell åpning av VEAS. Foretas av miljøvernminister Wenche Frogn Sellæg i nærvær av Kronprinsparet. Festningen og Skarpsno renseanlegg tas ut av drift. 1984: Fullskalaforsøk med sjøvannstilsetting for bedre renseresultat : Diverse optimaliseringsarbeide av eksisterende prosesser. Forsøk med bl.a biologisk fjerning av organisk materiale og nitrogen. 1992: Garantivedtak for lån fattet av alle eierkommunene slik at nitrogenbygging kunne påbegynnes. 1993: Driften av Isi komposteringsanlegg avvikles. 1995: Offisiell åpning av nitrogenrenseanlegget i oktober, ved miljøvernminister Thorbjørn Berntsen : Utbygging av anlegget med biologisk fjerning av nitrogen, utråtning og hygienisering av slam, utnyttelse av gass til el. produksjon og stripping av ammoniakk fra filtratvann : Utvikling av utstyr for termisk vakuumtørking av slam. 25-8: Utbygging av økt behandlingskapasitet for å redusere overløp på Lysaker.

3 Styrets årsmelding Hovedresultater Oppnådd resultat for fosforfjerning, inklusive overløp, ble 91,6 %. Konsesjonens krav er 9 %. Oppnådd resultat for nitrogenfjerning, inklusive overløp, ble 69,4 %. Konsesjonens krav er 7 %. Når overløp ikke medregnes, var rensegraden for nitrogen 71,3 % og for fosfor 93,7 %. Konsesjonens krav til rensing ble holdt med hensyn på fosfor, men ikke på nitrogen. Krav til reduksjon av KOF (Kjemisk oksygenforbruk) og BOF 5 (Biologisk oksygenforbruk over 5 døgn) ble oppnådd med svært god margin. Totalt ble det tilført 116,2 mill m 3 regnvann og avløpsvann til VEAS-systemet. 19,6 mill m 3 ble behandlet, herav 1,43 mill m 3 i det nye regnvannsrenseanlegget, som ble satt i drift høsten 28. 6,56 mill m 3 regnvannsfortynnet avløpsvann gikk i overløp. Perioder av 28 var svært nedbørrike. I januar, februar, juli og august var månedsnedbøren på Blindern omkring 2% av normalen. Det er også registrert svært stor tilrenning ved kortvarig, kraftig regnvær. 22. august ble det målt 12 m 3 /s i tunnelen ved Vækerø. Trolig var det høyere, men måleområdet stoppet der. Styrets vurdering av selskapet Det har vært et aktivt arbeidsår med mange utfordringer, men VEAS kan også glede seg over gode resultater, selv om alle mål ikke ble nådd. Samtidig som selskapets virksomhet skulle drives effektivt, foregikk byggingen av det nye regnvannsrenseanlegget, som ble åpnet 4. desember 28. Styret har fokusert på viktigheten av å nå resultatmålene og fikk laget en egen tiltaksplan for nitrogenfjerningen, som er nå godt på vei til å oppfylle også dette konsesjonskravet. Styret har forventninger til de organisasjonsmessige endringene som er gjort for å få klarere ansvars- og rollefordeling. VEAS er en komplisert virksomhet, og det er krevende både å drifte og vedlikeholde anlegget. Arbeidet med nødvendige oppgraderinger er påbegynt, og dette vil være en kontinuerlig prosess i årene fremover. Vi har et ansvar for at anlegget er tidsmessig og effektivt, slik at det kan ivareta sin viktige samfunnsoppgave. Styret er bevisst sitt ansvar for å redusere risiko for uhell og driftsproblemer. Årsmeldingen gir uttrykk for at selskapets utfordringer er mange. Det er betydelig kompetanse i organisasjonen, og det må arbeides aktivt med medarbeiderutvikling. Når stillinger blir ledige, må det vurderes kritisk hvilke faglige kvalifikasjoner det er behov for i tiden fremover. VEAS er en miljøbedrift som har ambisjoner om å være i front innen sitt ansvarsområde. Dette er både en stimulans og en utfordring for organisasjonen. Administrasjonen holder god kontakt mot nasjonale og internasjonale fagmiljøer. Styrets virksomhet Styret har avholdt 6 møter i løpet av året. Nytt styre og råd ble valgt den 12. juni 28. Nestleder Hallme og styremedlem Lange fra Oslo og styremedlem Hillestad fra Asker gikk ut. Hallme har sittet i VEAS styre siden 1988 og var styreleder fra til Eyvind W. Wang ble av rådet valgt som styreleder den 12. juni. Ulrika von Sydow fra Oslo ble konstituert som nestleder 4. desember. Hun er foreløpig konstituert fram til 1. august 29. Styrets leder har gjennomført lønnsforhandlinger med organisasjonene etter hovedtariffavtalens kapittel 3.4.2, kapittel 4 og kapittel 5. Styrets leder har også gjennomgått mål og måloppnåelse med selskapets ledelse. Etter en omfattende prosess, vedtok rådet i desember 27 å tilby stillingen som administrerende direktør i VEAS til Kari Nielsen. Hun tiltrådte 1. mars 28. Kirsti Grundnes Berg var konstituert som administrerende direktør fram til samme dato. Påvirkning på ytre miljø Ut over avviket i rensegrad på nitrogen, oppfyller selskapet de kravene som er stilt fra forurensingsmyndighetene. Det ble i oktober mottatt ny utslippstillatelse. Det er ingen vesentlige endringer i utslippskravene. Fylkesmannen har imidlertid satt vilkår om at det i løpet av 29 skal gjennomføres en miljørisikovurdering og utvikles et system for energieffektivisering. Vannkvaliteten i indre Oslofjord har vært god, med dypvannfornyelser i Vestfjorden både vinteren 27-8 og Rapportene fra overvåkingen av fjorden kan leses på nettsidene til Fagrådet. Regnvannsrenseanlegget RVR Anleggsarbeidene på regnvannsrenseanlegget startet i august 26 og det kunne settes vann på anlegget i juli 28. Det er kjørt 1,34 mill m 3 gjennom rister alene og,9 mill m 3 gjennom det nye kjemiske anlegget, med Actiflo-prosessen. 4. desember var det offisiell åpning av anlegget ved tidligere leder i VEAS Råd, Per Ditlev- Simonsen. Anlegget har en kapasitet på inntil 4 m 3 /s regnvannsfortynnet avløpsvann, hvorav inntil 2 m 3 /s kan kjøres gjennom rister og kjemisk rensing i Actiflo-anlegget, og inntil 2 m 3 /s gjennom rister hvor det fjernes avløpssøppel. VEAS har med dette fått en kapasitetsøkning på opp til 4 m 3 /s, og det er i perioder kjørt til sammen nærmere 1 m 3 /s gjennom anlegget! VEAS-jord Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) gjennomfører på oppdrag for Mattilsynet en 3

4 vitenskapelig risikovurdering av avløpsslam brukt som gjødsel. Resultatet av denne er ventet ferdig til våren 29. Etterspørselen etter VEAS-jord har vært god. Produktet har tilfredsstillende kvalitet og blir godt mottatt blant kunder i jordbruket. Avløpsslam inneholder mye fosfor, som er et viktig plantenæringsstoff. Økende fokus på eutrofiering (overgjødsling) av vassdrag er ventet å gi framtidige restriksjoner for jordbruket mht fosforgjødsling. Dette kan gjøre det vanskeligere å bruke VEASjord i utsatte områder. Biogass og energi I 27 behandlet VEAS styre flere saker om et mulig samarbeid mellom VEAS og ekstern leverandør av karbonkilde for å oppnå økt produksjon av biogass. I juli 27 ble det signert en OPS-avtale (Offentlig privat samarbeid) med BV Energi AS. Dette var en turbulent tid i markedet for biodrivstoff, og i april 28 gikk selskapet konkurs. VEAS ønsker igjen å undersøke mulighetene i markedet. En forutsetning er, på samme måte som i 27, at VEAS ikke påføres investeringsbehov som følge av dette. Ved å utnytte ledig kapasitet for biogassproduksjon, kan VEAS medvirke til økt bruk av biodrivstoff i regionen, noe som vil være et lokalt klimatiltak. Anleggets drift 28 har vært et krevende og utfordrende år. Det har pågått flere tyngre prosjekter ved siden av den daglige driften av anlegget. Sluttføringen og oppstarten av RVR- anlegget har vært spesielt krevende.

5 Nitrogenfjerningen har hatt stort fokus og det ble i juni iverksatt egen handlingsplan for nitrogenfjerning. I 28 har antall vaktutkallinger på grunn av feil vært på gjennomsnitt 1 i uken. Dette er innenfor det målet som ble satt for 28. Det har vært fokusert på å finne og fjerne årsakene til at feil oppstår. Egenproduksjonen av strøm ble 13,1 GWh, mot målet 15 GWh. Leverandøren har slitt med regulariteten på motoren. Det er startet et prosjekt som går på oppgradering og videre drift av gassmotoren. Nåværende avtale om drift av gassmotoren løper ut 29. Administrasjon og ledelse 19. mai ble det iverksatt en omfattende omorganisering. Tidligere teknisk avdeling og systemavdelingen er nå samlet i en vedlikeholdsavdeling. En del av tidligere teknisk avdeling og tidligere prosessavdelingen er slått sammen i en driftsavdeling. Dette er gjort for å få en klarere ansvarsfordeling. Mye er nytt for mange etter omorganiseringen, men de ansatte har gått inn i den nye arbeidssituasjonen med en positiv innstilling. Arbeidet med å etablere et elektronisk FDVØsystem (forvaltning, drift, vedlikehold, økonomi) har hatt prioritet fordi det skal gi et løft for planlegging, arbeidsorganisering og dokumentasjon. Likestilling Det er ikke satt i gang spesielle tiltak ifm likestillingsarbeid i 28. Men kvinneandelen er økt både i Styret og i Rådet. Selskapet har 14 kvinnelige og 28 mannlige ansatte. Styret består av 6 menn og 3 kvinner, inklusive de ansattes representanter. Rådet består av 1 kvinner og 11 menn. HMS VEAS jobber systematisk med HMS gjennom vernerunder, avviksrapportering, sikkerjobbanalyser og bruk av HMS-U (Helse, miljø og sikkerhetsutvalg). Det er et økende fokus på bruk av prosedyrer og revisjoner. Det er gjennomført en rekke forbedringstiltak gjennom prosjektet HMS-Løft. Økonomi Driftsutgiftene for 28, eksklusive avskrivninger, ble 14,94 mill kroner, mot budsjett 14,67 mill kroner. I tillegg er det påbegynt drift- og vedlikeholdsarbeider for 2,95 mill kroner, som sluttføres i 29. Dette har medført en budsjettoverskridelse på,27 mill kroner, i tillegg til at det trengs fondsmidler til de påbegynte arbeidene. Utgift til investeringer ble 17,5 mill kroner, mot budsjettert 1,69 mill kroner. I tillegg er det satt av midler til påbegynte investeringsarbeider for 4,19 mill kroner, som vil bli utført i 29. En lang rekke utbedringer av anlegget er foretatt. Inntektene utenom drift- og investeringstilskudd fra kommunene, ble 1,42 mill kroner, mot budsjettert 6,67 mill kroner. Dvs en økning på 3,75 mill kroner, hvorav renteinntekter på 2,4 mill kroner overføres til fond. Bundne og frie fondsmidler, eksklusive fritt pensjonsfond, er totalt redusert med 4,25 mill kroner. Det er ikke benyttet fondsmidler til finansiering av regnvannsrenseanlegget i 28. Utsiktene for 29 VEAS går inn i et nytt år med store utfordringer. I plan- og budsjettarbeidet for 29 er det flere store, krevende prosjekter. Utskifting av rister og oppgradering av gassmotoren er de to største. En 1 års plan for fremtidige investeringer og tyngre vedlikeholdsoppgaver er lagt fram for styret. Denne planen synliggjør åpenbare behov for oppgradering av eksisterende anlegg de nærmeste årene. I 28 ble det inngått en rammeavtale for drift- og vedlikeholdsstøtte. Ved hjelp av denne avtalen vil det allerede i 29 bli gjennomført flere viktige oppgaver, som tegning av anlegget og merking av utstyr, HMS-tiltak og dokumentasjon. Også prosjektledelse er en del av rammekontrakten. Etablering og implementering av en overordnet strategi for VEAS må på plass i 29. Strategidokumentet vil beskrive VEAS i et framtidsperspektiv. Arbeidet med å utarbeide en strategi er viktig for å få et omforent framtidsbilde av virksomheten. Styret holdes fortløpende orientert. Videre implementering av FDVØ - systemet vil kontinuerlig forandre og utfordre arbeidsprosessene på VEAS. Regnvannsrenseanlegget bidrar positivt til miljøet i eierkommunene. Det skal nå gjøres erfaringer med drift av anlegget. Det er en relativt høy gjennomsnittsalder på VEAS og flere vil gå av med AFP i tiden som kommer. Nye ansettelser, opplæring og kompetanse vil derfor bli en viktig suksessfaktor for VEAS. Det er en stadig økning i antall innbyggere i våre kommuner og klimaet er i endring. Det må gjøres en vurdering av konsekvenser av mulig økt tilrenning og økte stofftilførsler. 5

6 Administrasjonens driftsrapport TILFØRSLER Det ble i 28 behandlet 19,6 mill m 3 avløpsvann. Tilførselen av avløpsvann, regnvann og snøsmeltevann til tunnelsystemet var 116,2 mill m 3. Av dette gikk 6,56 mill m 3 urenset i overløp. 6,35 mill m 3 ble ledet ut via overløpstunnelen til Lysakerfjorden,,5 mill m 3 via overløp Bislettbekken under Festningskaia i Oslo og,15 mill m 3 via overløp KLO ved Bjerkåsholmen. Vannmengder Gjennomsnitt Behandlet i hovedanlegget Mill m 3 18,2 14,2 15,6 Behandlet i RVR Mill m 3 1, herav kun mekanisk bearbeidet i RVR Mill m 3 (1,34) - - -herav mekanisk og kjemisk bearbeidet i RVR Mill m 3 (,9) - - Sum behandlet Mill m 3 19,6 14,2 15,6 Overløp Mill m 3 6,56 5,6 3,6 Sum tilført Mill m 3 116,2 19,8 19,2 I gjennomsnitt for de fem foregående årene, 23-27, ble det tilført 19 mill m 3, hvorav 15,6 mill m 3 ble behandlet og 3,6 mill m 3 gikk i overløp. Det er ingen vesentlige endringer i fordelingen mellom kommunene. Avløpsmengden fra eierkommunene fordeler seg som følger: Fordeling eierkommuner Oslo % 67,12 67, Bærum % 23,84 23,8 Asker % 9,5 9,2 Avløpsmengdene fra Røyken og Nesodden kommune: Tilførsler fra andre kommuner Røyken Mill m 3 1,34 1,37 Nesodden Mill m 3,254,24 I perioder har det vært svært stor tilrenning. I januar, februar, juli og august var månedsnedbøren på Blindern omkring 2 % av normalen! Det har også i 28 vært flere svært intense nedbørsepisoder. 22 august ble det målt 12 m 3 /s i tunnelen ved Vækerø. Her stopper måleområdet. Vannmengden var over måleområdet i 3 timer. Nedbør 28 Gjennomsnitt Blindern mm Horni i Bærum mm Asker mm Det har vært liten variasjon fra år til år i tilført mengde fosfor. I første tertial ble det tilført 2 % mer fosfor enn i samme periode i 27. Totalt ble det tilført 9 % mer fosfor enn gjennomsnitt for foregående 5 år. Tilførselen av nitrogen er 4 % høyere enn året før og 12 % høyere enn gjennomsnittet for de foregående 5 årene. Dvs at det er en tydelig økning i stofftilførsler. Stofftilførsel til tunnel 28 Gjennomsnitt Nitrogen tonn Fosfor tonn Miljøgifter og andre uønskete tilførsler Siden VEAS-anlegget ble startet opp, har det vært analysert mhp PCB og PAH. Innholdet av PCB har vært under deteksjonsgrensen siden Det er merkbar reduksjon i tilførsel av kobber etter at nye Oset ble tatt i bruk. Dette skyldes mindre utlekking fra kobberrør pga alkalisering av drikkevannet. prosess og drift Krav og resultat Det ble i oktober mottatt ny utslippstillatelse. Det er ingen vesentlige endringer i utslippskravene. Mens avløpsdelen i Forurensingsforskriften setter krav til fjerning av nitrogen og fosfor når kun overløp i eller ved renseanlegget regnes med, har VEAS fortsatt krav om at alt overløp skal regnes med. Rensegraden for nitrogen ble 71,3 % når overløp ikke regnes med og 69,4 % når overløp regnes med. Tilsvarende resultat for fosfor er 93,6 % og 91,5 %. 6

7 Rensekravet til organisk stoff, målt som KOF (Kjemisk oksygenforbruk) og BOF 5 (Biologisk oksygenforbruk målt over 5 døgn) er oppnådd med svært god margin. Parameter Forskriftens krav (eks overløp) Utslippstillatelsens krav (inkl overløp) Resultat eks overløp Resultat inkl overløp % % % % Nitrogen ,3 69,4 Fosfor ,7 91,6 KOF 75 9 BOF Nitrogenfjerningen har hatt hovedfokus og det ble iverksatt en handlingsplan for nitrogenfjerning i juni. Rensegraden for nitrogen inklusive overløp ble i andre halvår 75,4 % mot 64 % i første halvår. På grunn av høyere vanntemperatur går prosessene normalt bedre i andre halvår, samtidig som tiltak bidrar til bedre rensing. Regnvannsrenseanlegget RVR Anleggsarbeidene på regnvannsrenseanlegget startet i august 26 og det kunne settes vann på anlegget i juli 28. Det er kjørt 1,34 mill m 3 gjennom rister alene og,9 mill m 3 gjennom det nye kjemiske anlegget, med Actiflo-prosessen. Etter innkjøringen av anlegget, har det ikke vært nedbør av betydning og Actiflo-anlegget har ved årssikftet enda ikke vært i ordinær drift. En utfordring med dette anlegget, er at det tar tid å opparbeide erfaringer med så sjelden drift. Forbehandlingen Fire gamle innløpspumper fra hovedanlegget er tatt i bruk i RVR. Fram til ytterligere to nye innløpspumper er på plass i 29, er det ingen pumper tilgjengelig som reserve. Ved normale vannmengder har dette ingen betydning, men det kan innebære en kapasitetsbegrensning ved evt pumpehavari ved svært store vannmengder. To rister fra hovedanlegget, hvorav en reserverist, er tatt i bruk i regnvannsrenseanlegget, og en av dem er erstattet. Utskiftingen av de gjenstående tre stavristene i hovedanlegget har vært prosjektert i 28 og starter i januar 29. Dette betyr at det må lånes en rist fra regnvannsrenseanlegget ved evt havari i hovedanlegget. I slike tilfeller kan RVR kjøres med inntil 2 m 3 /s. Sist i november skjedde det et samtidig havari av de tre stavristene i hovedanlegget, som følge av at det kom inn en uventet og større mengde sand og ristgods enn ristene kunne håndtere. RVR ble brukt for å avlaste hovedanlegget, det ble lånt en rist fra RVR og det ble gjort et intenst arbeid for å få tatt opp og satt i stand ristene. Den ene nye risten fungerte utmerket. Tegningen viser RVR, markert med rødt, slik det er plassert i det eksisterende anlegget, markert med grå farge. Fra høyre hjørne kommer innløpstunnelen inn til anlegget og ender opp i innløpssumpa (IPU), nede til venstre for RVR-hallen. Til høyre for IPU ses de nye rørene som leder vannet til RVR-pumpehall, før det pumpes opp til RVR-hall. Til slutt ledes vannet direkte til utløpstunnelen som forsvinner ned i venstre billedkant. 7

8 Vannbehandlingen 13 % av vannmengden gjennom hovedanlegget har kun gjennomgått kjemisk rensing, mot 12 % året før. Disse to linjene benyttes kun ved stor tilrenning. I det kjemiske rensetrinnet legges grunnlaget for de etterfølgende biologiske prosessene. For å oppnå tilfredsstillende nitrogenfjerning, må den organiske belastningen på de biologiske prosessene holdes nede. For å øke avskillingen i det kjemiske trinnet, er doseringen av fellingsmidler økt betydelig i forhold til foregående år, se nøkkeltall, vedlegg 2. Dette har gitt resultater. Gjennomsnittlig turbiditet er redusert fra et gjennomsnitt på over 37 FTU i andre halvår i 27 til 2 FTU i andre halvår 28. Nitrifikasjonsgraden i andre halvår i 28 ble 8 %, mot 65 % i samme periode året før. Nitrifikasjonsgraden i første halvår var 57 %. For å oppnå økt avskilling i det kjemiske rensetrinnet, blir det også vurdert tiltak for å bedre strømningsforholdene. Det pågår simulering av strømning og effekt av mulige tiltak. Det er produsert løse plater for å etablere tettere lameller i et sedimenteringsbasseng, for å se om dette bedrer avskillingen. Disse er nå planlagt installert sommeren 29. Det er etablert kontinuerlig måling av ph for å se om og evt. når alkalitets- begrensning oppstår. Det ser ut som alkaliteten i avløpsvannet har økt etter at nye Oset ble satt i drift. Dette er svært positivt, men det er for tidlig å trekke en konklusjon om hvor stor betydning det har for prosessen. Denitrifikasjonsprosessen har vært styrt med sikte på å oppnå lav utløpsverdi av nitrogen. Samlet er det brukt mer metanol, men forbruket pr nitratenhet fjernet er lavere. Programendringene i metanoldoseringen har gitt gode resultater. Det arbeides med å kunne jevne ut vannmengden og stoffbelastningen over døgnet ved endret styring av pumpene både i Frognerparken pumpestasjon og VEAS innløpspumpestasjon. Disse programmene skal ivareta en rekke hensyn, de er kompliserte og arbeidet har ikke hatt så stor framdrift som ønsket. Returstrømmene 14 % av innkommende nitrogen er fjernet i strippinganlegget. Det er kritisk for nitrogenfjerningen at dette anlegget er i kontinuerlig og stabil drift. For å sikre dette, er det gjort en ekstraordinær overhaling og utskifting av en del kritiske komponenter. I juni ble det nye polymeranlegget tatt i bruk for tillaging av polymer til vannbehandlingen. Det har nå blitt mulig å bruke en egen og bedre egnet polymer til slamfortykkingen. Det forventes at slammets fysiske egenskaper blir mer egnet for pumping og at vanninnholdet i slam til utråtningsanlegget kan reduseres. Dette betyr igjen redusert behov for energi til oppvarming. Bytte av polymer kan ha store ringvirkninger og krever nøye oppfølging i omleggingsfasen. Dette er nå planlagt våren 29. Slambehandling og biogassproduksjon I perioder med oppstuving i tunnelen og ved overløp, blir det ustabil og redusert tilførsel av slam, og derved redusert gassproduksjon. Ved å holde nivået i pumpesumpene i Frognerparken og ved VEAS kontinuerlig nede, blir det hele tiden tilført ferskt slam til anlegget. Gassproduksjonen i 28 ble 1,687 mill Nm 3, mot 1,643 Nm 3 i 27, begge år med et mindre supplement av glyserin. Strømproduksjonen ble 13,1 GWH. Utkjørt mengde slamtørrstoff uten kalk er en indikator på kapasitetskravet til pressene. I 28 ble det håndtert tonn slamtørrstoff uten kalk, mot et gjennomsnitt for foregående fem år på tonn. For å klare en økende slammengde med eksisterende presser, må man være à jour med drifts- og vedlikeholdsoppgavene til enhver tid. Det må igjen settes fokus på forbedrings- og utviklingsarbeid. I desember oppsto det skumming i RÅT1, trolig som en følge av økt slamnivå og for store variasjoner i temperatur i denne tanken. Kvalitetssikring av måledata VEAS laboratorium er nå akkreditert i henhold til NS-EN ISO/IEC 1725 (25) mhp analyse av metaller i vann. Fra før er nitrogenforbindelser, fosfor, BOF5 og KOF i vann, og ph, glødetap, tørrstoff, nyttestoffer og metaller i slam akkreditert. Det er etter anbudskonkurranse kjøpt inn nytt instrumentet for analyse av metaller, ICP. Innkjøringen av instrumentet startet opp i august og ble godkjent av NA i desember. I innkjøringsperioden ble laboratoriet frivillig suspendert fra akkreditering på de berørte analysene og analysene ble utført av eksternt laboratorium. Laboratoriet har deltatt i sammenliknende 8

9 laboratorietester (SLP) på alle vann- og slamanalyser. Resultatene er tilfredsstillende, dvs at resultatene ligger innenfor +/- 2 % av sann verdi. Laboratoriet har videreutviklet avvik som et verktøy til forbedringer. Det blir utført flere analyser på laboratoriet for å kontrollere in-line analysatorene og for å følge opp vannebehandlingsprosessen. Dette er viktig for å ha kontroll med in-line instrumentene som benyttes til styring og overvåking av vannbehandlingsprosessene. VEAS er pålagt et omfattende analyseprogram for organiske miljøgifter i innløp og utløp. Disse analysene utføres av eksternt laboratorium. Det har vært feil på analyser eller rapporter på samtlige prøveserier, noe som fortløpende er tatt opp med leverandøren. Oppfølging av vannbehandlingsprosessen har vært prioritert framfor å forberede søknaden om akkreditering av prøvetakingen. Det blir brukt noe ekstern hjelp til deler av arbeidet og det er søkt om dispensasjon fra kravet mens søknaden forberedes og behandles. Selv om revisjonen avdekket avvik, ble besøket gjennomført på en positiv og konstruktiv måte og oppfattes som nyttig. HMS Sykefraværet ved VEAS var 3,48%. Av dette var egenmelding,95% og fravær pga sykt barn,42%. Besøk Det er stor pågang for å komme på besøk og omvisning på VEAS. Dette er en viktig del av virksomheten, men legger også beslag på ressurser. I 28 var det registrert i alt 639 besøkende. Av disse kom 485 fra skole, universitet eller barnehager, 57 var fra kommuner og 97 var besøk fra utlandet. Det er gjort endringer både i rapporter fra driftskontrollsystemet og administrativt system for å registrere, beregne og rapportere mengder og resultater som inkluderer RVR. Mattilsynet gjennomførte i desember systemrevisjon av området produksjon, behandling og omsetning av slam. Det ble avdekket tre avvik og gitt tre anmerkninger. Det er mest arbeid knyttet til dokumentasjon av avviksgrenser for hygieniseringen. Her må det utføres nye undersøkelser og analyser, et arbeid som straks ble iverksatt. 9

10 REGNVANNSRENSEANLEGGET RVR Etter to års byggetid har VEAS tatt i bruk en ny anleggsdel som har økt kapasiteten vesentlig. Regnvannsrenseanlegget, RVR, tas i bruk når VEAS-tunnelen fylles med regnvann og snøsmeltevann. Nå kan VEAS ta imot og behandle en stor del av det sterkt fortynnete avløpsvannet som ellers ville gått ut i fjorden som overløp ved Lysaker. Et typisk år kan overløpsmengden ved Lysaker blir redusert med anslagsvis 8% i forhold til tidligere. Det vil bli færre og mer kortvarige overløpshendelser. Vi håper at publikum vil oppleve mer estetiske forhold i strandsonen ved Lysaker og måkene færre festmåltider! Anlegget ble offisielt åpnet 4. desember 28 av Rådets tidligere leder Per-Ditlev Simonsen. Rense regnvann? Bakgrunn VEAS-anlegget var opprinnelig bygd for å kunne behandle inntil 4.8 liter/sekund. Fordi det lokale avløpsnettet tar inn både bekker, overvann og drikkevann, viste det seg at tilførselen ved regnvær og snøsmelting var langt høyere. Etter forbedringsarbeid over mange år, kunne anlegget behandle mer enn 7. liter/sekund med god rensegrad! Heller ikke dette var tilstrekkelig til å hindre overløp fra tunnelen ved Lysaker. Mens tilførselen til VEAS-tunnelen i tørt vær er knapt 2.5 liter/sekund, er det målt tilførsler på opp til 35. liter/sekund i ekstremt regnvær! Etter det våte året 2, med stort fokus fra publikum på kloakksøppel og bakterier ved strendene, ble Oslo, Bærum og Asker enig om at tiltak måtte gjøres. Det ble slått fast at kommunene har ansvaret for disse ekstra vannmengdene, men at utbygging av VEAS kunne være en gjennomførbar løsning for å bedre de estetiske og hygieniske forholdene. Sommeren 26 startet anleggsarbeidene og sommeren 28 kunne VEAS endelig starte innkjøring og prøvedrift av det nye anlegget, som kan behandle opp mot 4. liter/sekund. Det nye anlegget kalles regnvanns-renseanlegget, RVR. Det er fordi anlegget kun tas i bruk når hovedanlegget går for fullt og tunnelen fylles opp med avløpsvann som har blitt fortynnet med regnvann eller smeltevann. RVR kan behandle inntil 4. liter pr sekund. Alt vannet passerer rister som fjerner søppel. Inntil 2. liter/sekund kan behandles i prosessanlegget, hvor det oppnås svært god rensegrad på fosfor og organisk stoff. Det er satt av plass til å etablere kjemisk rensing også for de inntil 2. liter/sekund som i dag kun passerer rister. Anleggsarbeidene Det er sprengt ut rom til en egen innløpspumpestasjon, IPUR, og en ny fjellhall, Hall 12. Kapasiteten på utløpet er økt ved å etablere en ekstra diffusorledning. Det nye anlegget ligger svært nære fjellhaller og tunneler i hovedanlegget. Vanskelige fjellforhold gjorde det nødvendig med strenge krav til rystelser i anleggsfasen og behov for omfattende sikring. Det har skjedd mindre utfall fra wiresagde flater, men arbeidet er gjennomført uten personskader og uten skade på anlegget. Også montasjefasen har vært krevende, med mange disipliner i arbeid innenfor et lite areal. Det er tatt ut til sammen 21. m 3 løst fjell. Massene er brukt til å forlenge moloen i båthavna på Bjerkås med til sammen 12 meter. Innløpspumpestasjonen Her pumpes vannet inn fra eksisterende innløpssump, fra et nivå om lag 2 meter over inntaket til hovedanlegget. Fire pumper bringer vannet om lag 2 meter opp til Hall 12. Hver pumpe har en kapasitet på inntil 1. liter/ sekund. Ristene De to ristene ligger i Hall 12. Hver rist forsynes av vann fra inntil to pumper. Prosessanlegget Actiflo-prosessen er i bruk på en rekke vannog avløpsanlegg. Anlegget er bygd opp på samme måte som det kjemiske rensetrinnet i hovedanlegget, med tilsetning av jernklorid og polymer og avskilling av slam i et dypt basseng med lameller. I tillegg brukes mikrosand for å få slammet til å sedimentere raskt. Slik oppnås hurtig gjennomstrømning og anlegget 1

11 krever lite plass. Sanden skilles fra slamvannet i hydrosykloner og mikrosanden resirkuleres. Prosessanlegget har en kapasitet på 2. liter/ sekund. Ristgods og slam Søppel fra ristene spyles sammen med slamvannet fra Actiflo-prosessen ned til innløpspumpesumpen og pumpes opp til hovedanlegget, hvor det behandles som en del av hovedprosessen. Styringssystemet Det nye anlegget med givere, ventiler, frekvensomformere, motorstartere mv, er basert på BUS kommunikasjon. Dette fungerer som pilotanlegg for senere fornyelser på VEAS. Det er en unik mulighet til å teste ny teknologi fordi anlegget ikke skal være i kontinuerlig drift. Utløpet Vannet fra RVR føres til utløpstunnelen via en sjakt på 3 meter. Utløpstunnelen som går under fjorden 7 meter fra land spres vannet i diffusorer, eller perforerte utløpsrør som fordeler vannet på 4-25 meters dyp ute i fjorden. Her er det etablert en femte diffusorledning, som er 2 meter lang og har en diameter på 1,4,6 meter. Det er vår Ormen Lange... RVR-hallen, sett fra utløps-enden. Actiflodelen med overbygde basseng til høyre i bildet. Tomt basseng med sandsekker til venstre. Dette er foreløpig ikke bygt ut for kjemisk rensing. Vannet ledes fra 2 stk innløpsrister lengst fra kamera. 11

12 Hva koster det for ÉN person å få avløpsvannet behandlet* på VEAS?,92 kr pr. dag * Det vil si: bringe næringssaltene ut til jordbruket bringe rent vann ut på dypet i fjorden sørge for tilfredsstillende håndtering av avløps-søppel 12

13 Til sammenlikning: Oppvarming av vann til én dusj*: 2,3 kr 1 liter melk: 12, kr 1 eple: 3, kr 1 trikkebillett: 25 kr *: 5 liter vann, oppvarmet fra 1 C til 4 C,,116 kwh/l C, strømpris,5 kr/ kwh I løpet av én dag: Driftskostnader:,64 kr Totale kostnader (inkl kapitalkostnader):,92 kr I løpet av et år: Driftskostnader: 233 kr Totale kostnader (inkl kapitalkostnader): 336 kr Driftskostnader 28: 14,94 mill.kr. Totale kostnader (inkl. kapitalkostnader) 151,5 mill.kr. Antall personer tilknyttet VEAS via avløpssystemet: 45 13

14 Nøkkeltall for 28 Anlegget Tunnelsystemet lengde 42,3 km lagringsvolum v/4 m 3 /s 187. m 3 lagringsvolum v/7,5 m 3 /s 137. m 3 Transporttid fra Majorstuen til Slemmestad ca. 5 timer Hovedanlegget Pumper 8 stk. hvorav 2 turtallsregulerte Kapasitet uten oppstuvning 8x92 l/s=7.36 l/s Kapasitet med 1m oppstuvning 8x15 l/s=8.4 l/s Rister 4 stk. 3mm spalteåpning Sandfang 4 stk. totalt volum 2.1 m 3 Flokkulering Ved hjelp av luft i sandfang Sedimenteringsbasseng* 2 stk. 15.7m x 91,2m x 3,6 m dype 1.3 m 3 Sedimenteringsbasseng** 6 stk. 15.7m x 17,7m x 1,5 m dype 17.5 m 3 Nitrifikasjonsfilter** 24 stk. 87m 2, 4 m filterdybde Denitrifikasjonsfilter** 24 stk. 65m 2, 3 m filterdybde Fortrykkere 2 stk. fortrykketromler med 1 stk utjevningstank 1.5 m 3 Råtneanlegg 1 stk. råtnetank 6 m 3 (6-2 m 3 volum benyttes) hvor alt slam surgjæres 3 stk. etterfølgende råtnetanker á 6 m 3 hvor biogass produseres Samlet oppholdstid for slam i råtneanlegget er ca 25 døgn. Slampresser 4 stk. à 12 kammer 1,5 x 1,5 m Regnvannsrenseanlegget RVR Pumper 4 stk. kapasitet ca 1. l/s Rister 2 stk. 3 mm spalteåpning Actiflo 1 stk. 8m x 17m x 6,75 m dype ca 918 m 3 Utløp Dyputslipp 5 difffusorer dybde 4-55 m Innlagringsdyp m Avrenningsfelt og tilførselssystem Oslo Bærum Asker Røyken Nesodden Totalt Nedbørfeltets areal km² ** ,5 Personer ant. ** Tilknyttet ledningsnett km **76 527, ,4 Gj.sn. vannforbruk i 2 våteste uker mill.m³ *1,7,32,15,1 Vannforbr. i året mill.m³ *93,72 17,6 8,5 1,1 Lev. avløp i gj.sn. pr. uke i 2 våteste uker mill.m³ 3,6 1,56,53,6 5,21 Lev. mengde avløp gj.sn. av 2 tørreste uker mill.m³,97,26,13,2 1,4 Gj.sn. vannforbr.i tørreste uker mill.m³ 1,8,35,15,7 Total avløpsmengde til tunnelsystemet mill.m³ 8,96 27,66 11,38 1,32,22 121,5 Septiktanker, tette tanker og slamavskillere pr. 31/12 stk Levert septikmengde m³ *) Gjelder hele Oslo **) Etter endring i soner *) Brukes kun til regnvannsfortynnet avløp. **) I bruk hele tiden. 14

15 Langtidsoversikt over tilførsler og utslipp Avløp behandlet mill m 3 16, 1,5 115,9 14,2 19,6 Overløp mill m 3 3,2 2,1 5,6 5,6 6,6 Tot-P inn VEAS tonn Tot-P ut VEAS tonn ,2 Tot-P overløp tonn 5,2 2,1 5,7 5, 9,2 Rensegr Tot-P eks. overløp % 93,4 91,5 92,6 92,4 93,7 Tot-N inn VEAS tonn Tot-N ut VEAS tonn Tot-N overløp tonn 43,3 21,5 52,4 47,6 76,9 Rensegr Tot-N eks. overløp % 71,9 68,8 7,1 69,1 71,3 Septikmengde m Avløpsfordeling: Oslo % 65,9 68,2 67,5 68, 67,1 Bærum % 25, 23, 23,1 22,7 23,8 Asker % 9, 8,7 9,5 9,3 9,1 Nedbør: Blindern mm Dønski/Horni fra 23 mm Asker mm TOF dypvann inn VEAS* tonn O TOF dypvann ut VEAS** tonn O *) I henhold til NIVAs formel TOF dypvann = 1,33 TOC + 3,8 Tot-N + 5,5 Tot-P **) I henhold til NIVAs formel TOF dypvann = 1,33 TOC + 4,11 NH4 -N + 5,5 Tot-P Tilførsler og utslipp Rensegrad% Til VEAS fra VEAS Overløp eks overløp inkl overløp Avløpsmengde mill m 3 19,6 6,6 Fosformengde tonn 41 25,2 9,2 93,7 91,6 Totalt organisk karbon tonn ,2 78,9 Totalt nitrogen tonn ,9 71,3 69,4 Totalt oksygenforbruk, TOF dypvann tonn *24878 **4875 * *) I henhold til NIVAs formel TOF dypvann = 1,33 TOC + 3,8 Tot-N + 5,5 Tot-P **) I henhold til NIVAs formel TOF dypvann = 1,33 TOC + 4,11 NH4 -N + 5,5 Tot-P Gjennomsnittskloakken inn til/ut fra VEAS 28 ph*) 7,3 7,3 Suspendert stoff (SS) mg/l 22 6,9 Alkalitet*) mekv/l 2,8 1,9 Total organisk karbon (TOC) mg/l Biologisk oksygenforbruk (BOF5) mg/l 12 7 Kjemisk oksygenforbruk (KOF) mg/l Total-fosfor (Tot-P) mg/l 3,7,23 Total nitrogen (TKN+NOX) mg/l 26 7,5 Ammonium*) mg/l 12,1 5,3 Inn Ut *) Beregnet som middelverdi av ikke-korrigert innløpsprøve. 15

16 Langtidsoversikt over forbruk og produksjon Avløp behandlet mill m ,5 115,9 14,2 19,6 -kjemisk og biologisk behandling i hovedanlegg mill m 3 95,5 93 1,4 91,7 94,2 -kjemisk behandling i hovedanlegg mill m 3 1,5 7,5 15,5 12,5 14, -kjemisk behandling i RVR*** mill m 3,1 -mekanisk behandling i RVR*** mill m 3 1,3 Energi tunnel mill. kwh 4,4 4,1 4,3 4,3 4,4 Energi Veas mill. kwh 33,4 34,3 35,3 36,4 36,8 Energi pr. m³ Veas mill. kwh,32,34,3,35,34 Forbruk jernklorid (JKL) vann + slam tonn Forbruk PAX*) tonn Forbruk polymer til vann og fortykker tonn Økonomiske PAX-ekv** Forbruk polymer avvanning tonn Forbruk metanol tonn Forbruk brent kalk til vann og slam tonn Forbruk salpetersyre tonn Sand, bark o.l. m³ Rent vann m³ Sjøvann mill. m³,16,2,2,4 Utkjørt slam tonn Utkjørt ristgods og / sand tonn 166/ / / / /679 Solgt ammoniumnitrat tonn *) Tom 2 PAX-XL1, fom 21 PAX-XL61 **) Økonomiske PAX-ekv = Kostnadene til (PAX XL-61 + JKL +polymer til vann og FOR) / (enhetspris PAX XL-1 aktuelt år) x vannmengde. ***) Regnvannsrenseanlegg (RVR) tatt i bruk høsten 28. Energiforbruk Innløpspumper mill. kwh 9,4 9,45 1,9 9,66 9,99 Vannbehandling mill. kwh 13,56 13,95 14,43 15,17 14,94 Slambehandling mill. kwh 9,6 9,23 9,22 9,78 1,1 Ventilasjon mill. kwh 1,75 1,71 1,59 1,73 1,86 Tot. forbruk Veas mill. kwh 33,41 34,34 35,33 36,34 36,79 Herav egenprodusert mill. kwh 12,16 14,55 13,15 14,54 13,1 Egenprodusert energi Egenprodusert gass Nm Energi i egenprodusert gass GWh 57,8 61, ,2 69,5 Egenprodusert el-strøm GWh 12,2 14,6 13,15 14,54 13,1 Egenprodusert gass til term energi GWh 38,8 39,7 42,4 46,4 48 Utnyttelsesgrad egenprodusert energi % 88, Slamdisponering Slammengde totalt tonn Tørrstoffinnhold (TS) % 54,2 55,8 55,8 55, 52,8 Kalktilsetning som Ca(OH) 2 (% av TS før kalk) % Gløderest % 64 63,2 64,3 63,9 62,5 Tørrstoff uten kalk tonn Kjørt direkte til jordbruk % Kjørt via lagerplass % Annen disponering, grøntareal % 2,4,3 Ristgods og/sand tonn 166/ / / / /679 Tungmetaller i avløpsvannet 28* Til VEAS Fra VEAS Arsen (As) kg Bly (Pb) tonn,55,7 Kadmium (Cd) kg 21,1 5,65 Kopper (Cu) tonn 1,3,9 Krom (Cr) tonn,38,1 Kvikksølv (Hg) kg 13,6,75 Nikkel (Ni) tonn,46,39 Sink (Zn) tonn 9,5 2,5 *) Fra beregnes verdier under deteksjonsgrensen som halve deteksjonsgrensen. Frognerparken mill. kwh 4,5 3,76 3,95 3,84 4,37 Tunnel mill. kwh,35,35,35,35,35 16

17 Tungmetaller i slammet mg/kg tørrstoff Grenseverdier Bly (8)* Kadmium (2)* 1,,97,87,82,73 Kopper (65)* Krom (1)* Kvikksølv (3)* 1,1,88,85,7,8 Nikkel (5)* Sink (8)* Totalkostnad for rensetjenester 28 i mill. kr. Tunnel, bygg og fjellanlegg, avskrevet 23,55 Maskiner og utstyr, avskrevet 22,98 Driftskostnader 14,94 SUM 151,47 *) Gjødselvareforskriftens grenseverdi for spredning i jordbruk pr Langtidsoversikt over kostnadsutvikling Behandlet avløpsmengde mill. m³ 16, 1,5 115,9 14,2 19,6 Kapitalkostnader mill. kroner 11,3 9 7,1 7, 5 Ordinære investeringer mill. kroner 2,2 2,7 2,5 9,2 17,5 Driftskostnader brutto mill. kroner 86,9 86,3 91,5 9, 14,94 Driftskostnader/m³ avløp behandlet kroner,82,86,79,86,96 Konsumprisindeks pr ,3 114,9 117,4 117,9 123 Driftskostnader i mill. 28-kroner 94,3 92,4 95,9 93,9 14,9 Driftskostnader/m³ avløp 28-kroner,89,92,83,9,96 Kostnad pr forurensningsmengde 28 Totale årlige kostnader/m³ avløp 138 øre Totale årlige kostnader/tonn P fjernet 43 6 kr Totale årlige kostnader/tonn TOF dypv. fjernet kr Driftskostnader/m³ avløp 96 øre Driftskostnader/tonn P fjernet kr Driftskostnader/tonn TOF dypv. fjernet kr 1 m³ innlekket drikkevann koster 28-kroner 21 øre 1 m³ ekstra tørrværs-avløp koster 28-kroner 47 øre 1 m³ gjennomsnitts regnvann koster 28-kroner 31 øre 17

18 Regnskap og budsjett 28 Regnskap 28 Budsjett 28 Regnskap 27 DRIFTSINNTEKTER Salg ammoniumnitrat Salg destruksjon avisningsvæske Avgift særlig forurenset avløp Inntekter septikslam Diverse driftsinntekter Refusjon varmeuttak Refusjoner (sykep./lærlinger/2% pensj/ou-trekk) Overføring fra Røyken til drift Overføringer fra Nesodden til drift Netto driftstilskudd fra eierkommunene Fra eierkommunene til lån og renter Sum driftsinntekter note 4 note 4 note 4 note 5 og 6 note 1 note DRIFTSUTGIFTER Lønn, godtgjøring og feriepenger Arbeidsgiveravgift og pensjonskostn. Apparater og annet utstyr Vedlikehold og annet utstyr Kalkulatoriske avskrivninger note 5 note 6 note 1 og Andre driftsutgifter Elektrisk kraft Kjemikalier Øvrig drift Til styrets disposisjon Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat note Finansinntekter Renteinntekter Renteinntekter egne obl., pål. ikke forfalt Renteinntekter likviditetsbuffer Sum note 1 note 1 og 9 note

19 Regnskap 28 Budsjett 28 Regnskap 27 Finansutgifter Renter og låneutgifter Avdrag lån Sum Motpost kalkulatoriske avskrivninger note 2 note 2 og 15 note 1 og Ordinært resultat note Interne finansieringstransaksjoner Bruk av midler avsatt på fritt fond Avsetning til fritt kap.fond ubrukte budsj.midler Avsetning til dekning av underskudd investeringer Avsetning til fritt kap.fond pensjon Avsetning til bundne kap.fond investering Sum Regnskapsmessig resultat note 13 note 13 note 6 og 13 note KAPITALBUDSJETT/-REGNSKAP INVESTERINGER: Ordinære investeringer Erstatning fra byggeperioden Utbyggingsprosjektet Sum investeringer note 8 note FINANSIERING: Tilskudd og refusjoner vedr. investering Fra eierkommunene til investeringer Fra bundet kapitalfond til utbyggingsprosjekt Bruk av/avsetning til fond investeringer Bruk av fond til erstatning Bruk av driftsmidler til investering Bruk av lånemidler til utbyggingsprosjektet Bruk av fjorårets avsetn.fritt fond til utbyggingsprosj. Mottatt avdrag på egne obligasjoner Avsatt/bruk av bundne kapitalfond Bruk av/avsetning til fritt investeringsfond Sum finansiering Årets finansielle over-/underskudd på investeringsvirksomheten note 8 note 14 note 14 note 14 note 13 note 9 note 14 note

20 Balanse pr EIENDELER ANLEGSMIDLER Pensjonsmidler Bedriftshytte Veas-anlegget Sum anleggsmidler note 6 note 1 Balanse pr Balanse pr OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Fordring på eierkommunene Netto premieavvik Til gode mva Andre fordringer Periodiserte utgifter Påløpne renteinntekter, ikke forfalt Krav på komm.pål.renteutg.,ikke forfalt note 3 note 6 note 11 note 9 note Obligasjoner Egne obligasjoner note Kasse, bankinnskudd Kontanter og bank (herav bundet i skattetrekkskto ) Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Frie kapitalfond - fond pensjon - fond investering - fond ubrukte budsjetterte driftsutgifter Sum frie kapitalfond note

Kjemisk rensing av flomtoppene på biologisk/kjemiske renseanlegg som alternativ til overløp

Kjemisk rensing av flomtoppene på biologisk/kjemiske renseanlegg som alternativ til overløp Kjemisk rensing av flomtoppene på biologisk/kjemiske renseanlegg som alternativ til overløp Vannforeningen 16 mars 2009 Kirsti Grundnes Berg Prosessjef, VEAS VEAS - tunnelsystemet Overløp VEAS tar i mot

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Årsmelding 2010 Vestfjorden Avløpsselskap

Årsmelding 2010 Vestfjorden Avløpsselskap Årsmelding 21 Vestfjorden Avløpsselskap en renere Oslofjord Vestfjorden Avløpsselskap Bjerkåsholmen 125, 347 Slemmestad Tlf. 98 2 86 www.veas.nu Er et interkommunalt samarbeid med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

Årsmelding 2007 Vestfjorden Avløpsselskap

Årsmelding 2007 Vestfjorden Avløpsselskap Årsmelding 27 Vestfjorden Avløpsselskap Sammen for en renere oslofjord Vestfjorden Avløpsselskap Bjerkåsholmen 125, 347 Slemmestad Tlf. 98 2 86 www.veas.nu Er et interkommunalt samarbeid med hjemmel i

Detaljer

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld DRAMMEN HAVN NOTER TIL REGNSKAPET 2014 Note 1 Regnskapsprinsipper Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Regnskapet for Drammen Havn for 2014 er utarbeidet i henhold til regnskapslovens

Detaljer

TELEMARK KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS ÅRSREGNSKAP 2012

TELEMARK KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS ÅRSREGNSKAP 2012 Driftsregnskap Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap i fjor Overføringer med krav til motytelse 1 009 005 0 0 1 023 469 Andre overføringer 2 361 459 2 659 000 2 659 000 2 130 516 Sum driftsinntekter

Detaljer

Administrasjonsinntekter gjelder vårt datterselskap Drammen havn Lierterminalen AS. Det årlige avtalte beløp er på ,- NOK pr

Administrasjonsinntekter gjelder vårt datterselskap Drammen havn Lierterminalen AS. Det årlige avtalte beløp er på ,- NOK pr Drammen havn NOTER TIL REGNSKAPET 2011 Note 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet for Drammen havn for 2011 er utarbeidet i henhold til regnskapslovens bestemmelser. Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

Asker kommune 12. juni 2012. Adm.dir. Ernst Petter Axelsen

Asker kommune 12. juni 2012. Adm.dir. Ernst Petter Axelsen Asker kommune 12. juni 2012 Adm.dir. Ernst Petter Axelsen Presentasjon Resultater 2011 Strategiske utfordringer Rammebetingelser Adm. dir. Marked Senior rådgiver Senior rådgiver Økonomi KVALITET Kval.sjef

Detaljer

Stavanger Byggdrift KF

Stavanger Byggdrift KF Stavanger Byggdrift KF Stavanger Byggdrift er opprettet fra 01.01.2001 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune. Ved opprettelsen overtok foretaket varige driftsmidler fra kommunen. Disse ble overført

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Administrasjonsinntekter gjelder vårt datterselskap Drammen havn Lierterminalen AS. Det årlige avtalte beløp er på ,- NOK pr

Administrasjonsinntekter gjelder vårt datterselskap Drammen havn Lierterminalen AS. Det årlige avtalte beløp er på ,- NOK pr Drammen havn NOTER TIL REGNSKAPET 2012 Note 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet for Drammen havn for 2012 er utarbeidet i henhold til regnskapslovens bestemmelser. Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi

Detaljer

Årsregnskap 2016 Verdal, 2. februar 2017

Årsregnskap 2016 Verdal, 2. februar 2017 Årsregnskap 2016 Verdal, 2. februar 2017 Økonomisk oversikt - drift NOTER Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap 2016 budjsett budsjett 2015 Driftsinntekter Andre salgs- og leieinntekter 46 660 614,91

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2015

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2015 Resultatregnskap Note 2015 2014 Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekt 7 206 763 7 423 275 Annen driftsinntekt 1 638 040 1 402 654 Offentlige tilskudd 8 483 399 8 226 270 Sum driftsinntekter 17

Detaljer

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2015 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2015 budsjett budsjett 2014 2015 2015 Driftsinntekter

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Note 3 Varekostnad 2009 2008 Andre varekostnader 474 342 454 510 Sum varekostnad 474 342 454 510

Note 3 Varekostnad 2009 2008 Andre varekostnader 474 342 454 510 Sum varekostnad 474 342 454 510 Note 1 Driftsinntekter og -kostnader pr virksomhetsområde Driftsinntekter pr virksomhetsområde Annet 575 039 549 507 Sum driftsinntekter 575 039 549 507 Driftsinntekter fordelt på geografi Helse Midt-Norge

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2014 Inntekter Leieinntekter 12 893 864 Andre driftsinntekter 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler 7 917 811 Offentlige

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

Årsmelding 2006 Vestfjorden Avløpsselskap

Årsmelding 2006 Vestfjorden Avløpsselskap Årsmelding 26 Vestfjorden Avløpsselskap Renere Oslofjord Vestfjorden Avløpsselskap Bjerkåsholmen 125, 147 Slemmestad Tlf. 98 2 86 www.veas.nu Er et interkommunalt selskap med hjemmel i kommunelovens 27.

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer

Årsmelding 2011. en renere Oslofjord Vestfjorden Avløpsselskap

Årsmelding 2011. en renere Oslofjord Vestfjorden Avløpsselskap Årsmelding 211 en renere Oslofjord Vestfjorden Avløpsselskap 2 Vestfjorden Avløpsselskap Bjerkåsholmen 125, 347 Slemmestad Tlf. 98 2 86 www.veas.nu Er et interkommunalt samarbeid med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

JOURNALISTEN BA ÅRSBERETNING FOR 2002

JOURNALISTEN BA ÅRSBERETNING FOR 2002 BA ÅRSBERETNING FOR 2002 Bedriften produserer Journalisten på nett og papir og er lokalisert i Torggt 5 i Oslo. Forutsetningen om fortsatt drift er til stede og er lagt til grunn for årsregnskapet. Arbeidsmiljøet

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

ÅRSMELDING 2001 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD

ÅRSMELDING 2001 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD ÅRSMELDING 2001 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD Vestfjorden Avløpsselskap Er et interkommunalt selskap med hjemmel i kommunelovens 27. Selskapet ble opprettet 26. september 1976, og eies av

Detaljer

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Salgsinntekter 31.899 30.145 Gaveinntekter 2.831.948 2.182.463 Tilskudd IM 300.000 350.000 Husleieinntekter 446.440 500.104 Andre driftsinntekter

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Resultatregnskap pr.:30.04.2007

Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Side 1 av 8 Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 66 306 60 774 187 947 Gebyrer og lisenser

Detaljer

Årsregnskap 2015 for. Nord-Trøndelag Havn Rørvik Iks. Foretaksnr

Årsregnskap 2015 for. Nord-Trøndelag Havn Rørvik Iks. Foretaksnr Årsregnskap 2015 for Nord-Trøndelag Havn Rørvik Iks Foretaksnr. 914525861 Resultatregnskap Note 2015 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 1 217 729 0 Annen driftsinntekt 5 256

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

ÅRSMELDING 2002 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD

ÅRSMELDING 2002 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD ÅRSMELDING 2002 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD Bjerkåsholmen 125, 3470 Slemmestad Tlf. 98 20 86 00 - www.veas.nu Vestfjorden Avløpsselskap Er et interkommunalt selskap med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

ÅRSMELDING 2003 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD

ÅRSMELDING 2003 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD ÅRSMELDING 2003 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD Bjerkåsholmen 125, 3470 Slemmestad Tlf. 98 20 86 00 - www.veas.nu Vestfjorden Avløpsselskap Er et interkommunalt selskap med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

ÅRSMELDING 2004 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD

ÅRSMELDING 2004 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD ÅRSMELDING 2004 VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP RENERE OSLOFJORD Bjerkåsholmen 125, 3470 Slemmestad Tlf. 98 20 86 00 - www.veas.nu Vestfjorden Avløpsselskap Er et interkommunalt selskap med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Sunnfjord Golfklubb. Foretaksnr. 980518043

Årsregnskap 2013 for. Sunnfjord Golfklubb. Foretaksnr. 980518043 Årsregnskap 2013 for Sunnfjord Golfklubb Foretaksnr. 980518043 Resultatregnskap Note 2013 2012 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 1 194 072 1 298 568 Korrigering inntekstført

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

RESULTATREGNSKAP

RESULTATREGNSKAP RESULTATREGNSKAP 31.12.2005 Regnskap Regnskap Note 31.12.2005 31.12.2004 DRIFTSINNTEKTER Energiomsetning 1 230 129 993 749 Driftstilskudd 12 626 910 13 175 521 Andre driftsinntekter 198 923 44 040 SUM

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Årsregnskap 2014 for. Byåsen Idrettslag. Foretaksnr

Årsregnskap 2014 for. Byåsen Idrettslag. Foretaksnr Årsregnskap 2014 for Byåsen Idrettslag Foretaksnr. 935 602 300 Årsberetning 2014 Virksomhetens art Byåsen Idrettslag er et breddeidrettslag i Trondheim Kommune som har tilbud innen mange forskjellige idrettsgrener.

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Årsregnskap. AS Eidsvold Blad. Org.nr.:945 546 824

Årsregnskap. AS Eidsvold Blad. Org.nr.:945 546 824 Årsregnskap 2012 AS Eidsvold Blad Org.nr.:945 546 824 Resultatregnskap AS Eidsvold Blad Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Salgsinntekt 35 012 195 33 977 341 Annen driftsinntekt 633 820

Detaljer

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld DRAMMEN HAVN NOTER TIL REGNSKAPET 2013 Note 1 Regnskapsprinsipper Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Regnskapet for Drammen Havn for 2013 er utarbeidet i henhold til regnskapslovens

Detaljer

Note 31.12.2010 31.12.2009. Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434

Note 31.12.2010 31.12.2009. Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434 Havells Sylvania Norway AS RESULTATREGNSKAP Note 31.12.2010 31.12.2009 DRIFTSINNTEKT Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434 DIRFTSKOSTNAD Lønnskostnad 8 2 812 350

Detaljer

Årsregnskap 2016 Polyteknisk Forening

Årsregnskap 2016 Polyteknisk Forening Årsregnskap 2016 Polyteknisk Forening Resultatregnskap Balanse Noter til regnskapet Org.nr.: 940 702 704 RESULTATREGNSKAP POLYTEKNISK FORENING DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note 2016 2015 Medlemskontingent

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Resultatregnskap pr.:

Resultatregnskap pr.: Resultatregnskap pr.: 30.04.2007 Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 34 584 35 523 106 593 Gebyrer og lisenser 1 0 0 0 Tilskudd og overføringer fra andre statlige

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Årsregnskap. Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo. Organisasjonsnummer: 976 837 622

Årsregnskap. Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo. Organisasjonsnummer: 976 837 622 Årsregnskap 2014 Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo Organisasjonsnummer: 976 837 622 Association du Lycée Francais René Cassin Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Foreldrebetaling

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

Journalisten BA Årsberetning for 2001

Journalisten BA Årsberetning for 2001 Journalisten BA Årsberetning for 2001 Bedriften produserer Journalisten på papir og nett og er lokalisert i Torggt 5 i Oslo. Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede og er lagt til grunn for årsregnskapet.

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 937 968 1 994 060 2 Finansposter 2-216 571 1 293 321

FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 937 968 1 994 060 2 Finansposter 2-216 571 1 293 321 Resultatregnskap Mor Konsern 2004 2003 Note Note 2004 2003 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTN. 81 468 833 72 447 588 11 Medlemskontingent 11 81 468 833 72 447 588 7 766 472 6 982 418 OU-midler 7 766 472 6

Detaljer

Stiftelsen Festspillene i Bergen Noter til regnskap 2009 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge. Hovedregel for vurdering og klassifisering

Detaljer

God Kommunal RegnskapsSkikk (GKRS)

God Kommunal RegnskapsSkikk (GKRS) God Kommunal RegnskapsSkikk (GKRS) 13 i forskrift om årsregnskap og årsberetning regulerer hvordan kommunene skal beregne og føre pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser. Dette for å være i samsvar

Detaljer

Årsregnskap 2015 for. Sunnfjord Golfklubb. Foretaksnr

Årsregnskap 2015 for. Sunnfjord Golfklubb. Foretaksnr Årsregnskap 2015 for Sunnfjord Golfklubb Foretaksnr. 980518043 Resultatregnskap Note 2015 2014 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 1 403 935 1 342 682 Sum driftsinntekter 1

Detaljer

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005 Måsøy kommune Årsregnskap 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1: Økonomisjefens analyse.. 2 Del 2: Noter Note 1: Endring i arbeidskapitalen... 5 Note 2: Kommunens pensjonsforpliktelser.. 5 Note 3: Kommunens garantiansvar..

Detaljer

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 Økonomisk oversikt Stord Vatn og Avlaup KF (frå 1.7.2009) Tekst Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap Driftsinntekter Bruker betalinger 0 0 0 0 Andre salgs og leieinntekter

Detaljer

Årsregnskap 2008 - Helse Nordmøre og Romsdal HF. Note 1 Driftsinntekter og -kostnader pr virksomhetsområde

Årsregnskap 2008 - Helse Nordmøre og Romsdal HF. Note 1 Driftsinntekter og -kostnader pr virksomhetsområde Årsregnskap 2008 - Helse Nordmøre og Romsdal HF Note 1 Driftsinntekter og -kostnader pr virksomhetsområde Driftsinntekter pr virksomhetsområde Somatikk 1 272 203 1 054 657 Psykisk helsevern 423 371 387

Detaljer

Resultatregnskap. Kvik Halden Fotballklubb. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. Kvik Halden Fotballklubb. Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap 2014 Resultatregnskap Kvik Halden Fotballklubb Driftsinntekter og driftskostnader Note 2014 2013 Salgsinntekt 4 517 109 4 932 079 Annen driftsinntekt 2 194 218 2 116 665 Sum driftsinntekter 6

Detaljer

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 23 personalkostnader.

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 23 personalkostnader. Note 25 - Pensjon Ytelsesbasert ordning Pensjonsordningen administreres ved egen pensjonskasse, og gir rett til bestemte fremtidige pensjonsytelser fra fylte 67 år. I ordningene inngår også barnepensjon

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

Ordinært driftsresultat

Ordinært driftsresultat Resultatregnskap Virksomhet: Høgskolen i Sør-Trøndelag. Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 187 168 181 832 Tilskudd og overføringer fra andre 1 291 1 349 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg

Detaljer

Resultatregnskap. Lillehammer Skiklub. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. Lillehammer Skiklub. Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Medlemsinntekter 354 754 351 044 Stevne-/ arr. inntekter 3 856 514 3 782 582 Salgsinntekt 2 369 156 610 Inntektsbringende tiltak 245 650 178 800 Reklame/sponsorinntekter

Detaljer

SANDNES TOMTESELSKAP KF

SANDNES TOMTESELSKAP KF SANDNES TOMTESELSKAP KF RESULTATREGNSKAP 31.12.2015 Regnskap Budsjett Regnskap Noter 31.12.2015 Driftsinntekt Salgsinntekter 3 256 333 192 264 006 289 198 708 213 Annen driftsinntekt 3 7 202 516 3 000

Detaljer

Årsregnskap 2016 for. Sunnfjord Golfklubb. Foretaksnr

Årsregnskap 2016 for. Sunnfjord Golfklubb. Foretaksnr Årsregnskap 2016 for Sunnfjord Golfklubb Foretaksnr. 980518043 Resultatregnskap Note 2016 2015 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 1 446 896 1 403 935 Sum driftsinntekter 1

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Årsregnskap. Regenics As. Org.nr.:

Årsregnskap. Regenics As. Org.nr.: Årsregnskap 2013 Regenics As Org.nr.:982 277 086 17.6.2014( Regenics As RESULTATREGNSKAP 01.01. - 31.12. Note 2013 2012 Salgsinntekt 42 610 110 017 Annen driftsinntekt 2 2 180 371 1 784 001 Sum driftsinntekt

Detaljer

Arsregnskap Trønderhallen

Arsregnskap Trønderhallen 0 Arsregnskap 2015 Trønderhallen TRØNDERHALLEN KF - 2015 Driftsinntekter: Økonomiske oversikter - Drift Noter Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap 2015 budsjett budsjett 2014 Brukerbetaling 433,77 270,86

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2015 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2015 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2015 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2015 2014 Inntekter Leieinntekter 17 088 451 12 893 864 Andre driftsinntekter 12 411 274 634 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler

Detaljer

Årsregnskap. Norsk helse- og avholdsforbund. Org.nr.: 876 077 442

Årsregnskap. Norsk helse- og avholdsforbund. Org.nr.: 876 077 442 Årsregnskap 2012 Norsk helse- og avholdsforbund Org.nr.: 876 077 442 Resultatregnskap Norsk Helse- Og Avholdsforbund Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Subsidier 6 767 471 747 784 Annen

Detaljer

Festspillene i Bergen Noter til regnskap 2016 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge. Hovedregel for vurdering og klassifisering

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Forum For Natur og Friluftsliv - Årsrapport for Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Forum For Natur og Friluftsliv - Årsrapport for Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Salgsinntekt 957 306 507 715 Driftskostnader Varekostnad 604 434

Detaljer

Forum For Natur og Friluftsliv - Årsrapport for Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Forum For Natur og Friluftsliv - Årsrapport for Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 1 077 236 782 306 Driftskostnader Varekostnad 598 753

Detaljer

SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012

SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012 Årsregnskap 2014 SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012 INNTEKTER Salgsinntekter Annen driftsinntekt Salgsinntekter med mva 0 5 050 0 Salgsinntekter

Detaljer

En renere Oslofjord. [ også for Labrus mixtus ] ÅRSRAPPORT 2013 1 ]

En renere Oslofjord. [ også for Labrus mixtus ] ÅRSRAPPORT 2013 1 ] En renere Oslofjord [ også for Labrus mixtus ] ÅRSRAPPORT 213 1 ] Innhold 3 VEAS - en avansert prosessindustribedrift 4 Direktøren har ordet 5 Årsberetning 213 8 Driftsrapport 2 Nøkkeltall for 213 28 Regnskap

Detaljer

A/L Dalen Vannverk RESULTATREGNSKAP

A/L Dalen Vannverk RESULTATREGNSKAP RESULTATREGNSKAP Noter 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 1 910 716 1 761 505 Sum driftsinntekter 1 910 716 1 761 505 Driftskostnader Varekostnad 80 097 86 974 Lønnskostnad

Detaljer

Årsregnskap for Valdres Natur- og Kulturpark 2014

Årsregnskap for Valdres Natur- og Kulturpark 2014 Årsregnskap for Valdres Natur- og Kulturpark 2014 1 Økonomisk oversikt drift 2 Balanseregnskap 3 Noter 4 Resultatregnskap per avdeling 5 Budsjettavvik med kommentarer 0 Organisering og regnskapsprinsipper

Detaljer

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015 KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014 7.april 2015 ÅRSBERETNING Selskapets art og hvor den drives Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS er et interkommunalt selskap

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

DET NORSKE BAPTISTSAMFUNN - NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2014

DET NORSKE BAPTISTSAMFUNN - NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2014 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder. Enkelte kostnadsarter opplyses

Detaljer

Årsregnskap. Tromsø ryttersportsklubb

Årsregnskap. Tromsø ryttersportsklubb Årsregnskap 2014 Tromsø ryttersportsklubb org nr 971 578 289 Utarbeidet av: Økonor Tromsø, Account-IT AS Pb 2034 9265 TROMSØ autorisert regnskapsførerselskap Resultatregnskap Tromsø Ryttersportsklubb Driftsinntekter

Detaljer

Årsregnskap 2016 for Kongsberg Næringsforum SA. Org. nummer:

Årsregnskap 2016 for Kongsberg Næringsforum SA. Org. nummer: Årsregnskap 2016 for Kongsberg Næringsforum SA Org. nummer: 958893000 Resultatregnskap Note 2016 2015 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 6 575 297 7 354 316 Annen driftsinntekt

Detaljer

NITO Takst Service AS

NITO Takst Service AS NITO Takst Service AS Resultatregnskap Note 2016 2015 DRIFTSINNTEKTER Serviceavgift 2 911 573 2 818 045 Kursinntekter 8 795 255 11 624 133 Andre driftsinntekter 8 371 386 7 365 452 Sum driftsinntekter

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening

Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening Foretaksnr. 976431618 Utarbeidet av: Optimal Regnskap AS Autorisert regnskapsførerselskap Orkdalsveien 67 7300 ORKANGER Regnskapsførernummer 986464492 Årsberetning

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 2011. Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning

ÅRSREGNSKAP 2011. Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning ÅRSREGNSKAP 2011 Stiftelsen for Egersund Misjonshus Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Årsregnskapet er utarbeidet av Visma Services Norge AS RESULTATREGNSKAP FOR 2011

Detaljer

Bergen Teknologioverføring AS Org.nr. 987 753 153

Bergen Teknologioverføring AS Org.nr. 987 753 153 Årsregnskap og årsberetning 2005 for Bergen Teknologioverføring AS Org.nr. 987 753 153 Regnskap for perioden 22.12.04-31.12.05 UiB/Regnskap 23.02.06 Innholdsfortegnelse Styrets beretning 3 Resultatregnskap

Detaljer

Årsregnskap. Bergen Rideklubb. Org.nr

Årsregnskap. Bergen Rideklubb. Org.nr Årsregnskap 2016 Org.nr. 970 007 849 Resultatregnskap Note 2016 2015 Medlemsinntekter 3 320 093 3 403 932 Aktivitetsinntekter 1 651 510 1 245 389 Andre inntekter 1 728 825 1 867 303 Sum driftsinntekter

Detaljer

Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Chamber of Commerce Org nr

Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Chamber of Commerce Org nr Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Org nr 970 540 636 RESULTATREGNSKAP Note 2015 2014 Kontingenter 3 334 175 3 072 137 Administrasjonsinntekter 1 362 710 1 372 148 Andre driftsinntekter

Detaljer

RESULTAT. Normisjon region Agder. Salgsinntekter 1 152 753 110 905

RESULTAT. Normisjon region Agder. Salgsinntekter 1 152 753 110 905 RESULTAT Normisjon region Agder Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Salgsinntekter 1 152 753 110 905 Gaver 1 3 174 540 2 942 761 Regioninntekter 1 1 651 550 1 697 253 Testamentariske gaver

Detaljer