Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland Sammendrag. Feltarbeid

Transkript

1 Ørland - Bjerga 4 Referanse: Gaarder G Naturverdier for lokalitet Ørland - Bjerga, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Rogaland NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland 2015 Kommune: Suldal Inventør: GGA H.o.h.: 0-480moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% Areal: 616 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Ørland-Bjerga ligger på nordsiden av Hylsfjorden i Suldal kommune. Et undersøkelsesområdet på 1117 dekar var her avgrenset. Dette ble undersøkt av Geir Gaarder , på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kalkskog i Rogaland fylke. På forhånd forelå det en del undersøkelser fra denne fjordlia, men bare enkelte av disse kunne med rimelig sikkerhet føres tilbake til undersøkelsesområdet. Disse var av litt varierende alder, men omfatter ulike organismegrupper, inkludert enkelte nye undersøkelser av lav og sommerfugler. På grunnlag av feltarbeidet i 2015 ble et noe mindre forvaltningsområde skilt ut (vel 600 dekar), der en del høytliggende og nokså fattig og ikke spesielt gammel skog ble tatt ut, samt noe forholdsvis sterkt kulturpåvirket mark. Det foreslåtte forvaltningsområdet omfatter ei til dels bratt og raspreget liside under ei høy fjellside. Klimatisk ligger området svært gunstig til, og det vurderes her å høre hjemme i boreonemoral vegetasjonssone, samt klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen er noe varierende, men det er innslag av rikere bergarter som glimmerskifer og fyllitt i partier. Topografisk er variasjonen begrenset, men det er likevel en del forskjeller i vegetasjon og naturforhold her som følge av litt skiftende berggrunn og graderinger i både kulturpåvirkning og raspåvirkning. Det går bånd glimmerskifer/fyllitt langs bergrota, mens det andre steder er tydelig noe mer kalkfattig mark. Deler av området består av åpen blokkmark/ur, andre deler er tydelig noe påvirket av ras (inn mot fjellveggen), mens de midtre og nedre delene av lia har mer stqabil mark. Styvingstrær som vitner om tidligere kulturpåvirkning finnes utbredt, mest vanlig i vestre deler. Det er også partier med gjengroende, åpen kulturmark innenfor området og både hagemark og åpen semi-naturlig eng som fremdeles holdes i hevd med beite. Det meste av området er preget av varmekjær edellauvskogsvegetasjon. Viktige treslag er ask (VU), alm (VU) og lind, men det forekommer også eik, svartor, barlind (VU) og trolig villeple (VU), i tillegg til flere boreale lauvtrær. Furu er det derimot svært lite av. I partier er feltsjiktet rikt med høyt innslag av varmekjære arter, inkludert bredbladete gras som skogfaks og bergfaks, orkidéer som breiflangre og fuglereir, samt stedvis en del stortrollurt (VU). Også krevendee kantsonearter forekommer lokalt, som bergmynte, rødkjeks og kyståkermåne. Varmekjære utgaver av svak lågurtskog, lågurtskog og dels høgstaudeskog er vanlige innenfor området, men det finnes også partier med fattigere blåbær- og lyngskog. Dels er det snakk om fastmarkskogsmark, men samtidig tilsier tidligere kulturpåvirkning at mye av arealet kanskje like gjerne bør oppfattes som gjengroende parallelle typer med semi-naturlig eng. Bergveggene og blokkmarka er for det meste ganske tørr og kalkfattig, men det er også partier ved bergrota med tydelig mer kalkrike berg. Området er lite påvirket av negative, moderne inngrep, som hogstflater eller treslagsskifte med fremmede treslag (bare et lite plantefelt ligger innenfor). Derimot forekommer en god del gamle, grove og dels innhule styvingstrær, totalt sett helst et tresifret antall, og det er innslag av artsrik semi-naturlig eng i ganske god hevdstilstand. Betydelige deler av foreslått forvaltningsområde er registrert som kjerneområder med forvaltningsprioriterte naturtyper. I alt 8 slike er avgrenset her, der rik edellauvskog og hagemark/høstingsskog dominerer. Fire lokaliteter og det meste av arealet har fått verdi svært viktig - A. Antall rødlistearter som hittil er påvist innenfor området er litt usikkert, men her vurderes det som sannsynlig at det hittil er snakk om minst 17 arter, fordelt på 11 med status sårbar (VU), to sterkt truede arter (EN) og fire nær truede arter (NT). Dette omfatter både karplanter, lav, sopp og insekter (sommerfugler). Potensialet for å finne flere rødlistede arter vurderes som høyt og gjelder innenfor flere organismegrupper. Det er samtidig grunn til å merke seg den høye andelen truede arter i området, noe som forsterker inntrykket av at dette er et sjeldent og spesielt miljø i nasjonal sammenheng. Med grunnlag i mangelanalyser i skogvernet (Fremstad m.fl. 2002, 2003, 2010) så fanger området opp en del viktige mangler knyttet til gamle styvingshager og rik edellauvskog med grov ask og alm, samt dels også rike hasselkratt. Det huser samtidig trolig viktige bestander for en del rødlistede arter. Samlet sett virker det riktig å gi området 4 poeng og vurdere det som regionalt til nasjonalt verdifullt. Det er samtidig grunn til å påpeke at det ligger helt inntil det etablerte Ørland naturreservat, og sett i sammenheng med det er det her snakk om et samlet område som ganske klart må betraktes som nasjonalt verdifullt. Feltarbeid Området ble undersøkt i løpet av en lang feltdag i slutten av september Deler av området er utilgjengelig (høye fjellsider) uten klatreutstyr, mens hele bergrota under fjellveggen ble befart, i tillegg til noe turer opp og ned der undersøkelsesområdet går nedover lia mot fjorden. Det ble også tatt en befaring opp på høydeplatået ovenfor fjellveggen, men her ble bare mindre deler nærmere studert. Det ble raskt konstantert at denne delen var både for fattig, høytliggende og ikke hadde spesielt gammel skog som tilsa særlig høyt potensial for forvaltningsprioriterte naturtyper. Området vurderes derfor som ganske godt dekt, selv om det nok utvilsomt vil være mer å finne nede i liene under fjellveggen (men siden mye av

2 ikke befart areal der er åpen ur, så bør det meste av forvaltningsprioriterte naturtyper være fanget opp). Tidspunkt og værets betydning Det var pent vær under befaringen og gode forhold for å registrere lav, moser og de fleste relevante karplanter. Tidspunktet var i utgangspunktet også godt egnet for å registrere marklevende sopp, men en generelt dårlig soppsesongen gjorde at bare enkelte funn av slike ble gjort. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for kartlegging i kalkskogsprosjektet i Rogaland 2015 i regi av Miljødirektoratet. Ørland-Vanvik-området har i lengre tid vært velkjent for sine rike flora (og dels fauna) med forekomst av en rekke sjeldne, krevende og dels rødlistede arter. Samlet areal var på 1117 dekar. Tidligere undersøkelser Det var på forhånd avgrenset en forvaltningsprioritert naturtype innenfor undersøkelsesområdet i Naturbase. Denne omfatter bl.a. et naturreservat som ligger inntil undersøkelsesområdet i sørvestre del. Ørland NR er på 60 dekar landareal og er opprettet for å ta vare på et område med rik edellauvskogsvegetasjon, der en rekke krevende, varmekjære planter er påvist (NaturbaseID VV ). Naturbaselokaliteten (Ørland ID BN ) omfatter i tillegg til reservatet også noe areal vest for dette verneområdet, som dermed blir liggende innenfor undersøkelsesområdet (og foreslått forvaltningsområde). Denne er beskrevet av Gaarder & Haugan (1998). Den er revidert nå, se beskrivelse av kjerneområde nr 8 Hedlesbø ved Indre Vanvik, nr 7 Indre Vanvik - hagemark og nr 6 Indre Vanvik - beitemark. Siden det ikke lar seg gjøre å skille ut hvor innenfor naturtypelokaliteten til Gaarder & Haugan (1998) funnene er gjort, samtidig som det antas at mange og kanskje helst de fleste er gjort innenfor reservatet, er de nye lokalitetene nå i sin helhet basert på det nye feltarbeidet og ikke den tidligere beskrivelsen. Det finnes samtidig et stort antall artsfunn som er lagt ut på Artskart (Artsdatabanken 2016) herfra. Tilsynelatende er en del gjort oppe på Ørlandsnuten (dvs i øvre deler av undersøkelsesområdet), men ut fra artsutvalget og stedfesting så antas disse primært å høre hjemme lenger ned i lisida og plassering av kanskje alle funn skyldes grov og noe dårlig stedfesting. Grov stedfesting er utvilsomt et problem også med mange av de andre funnene gjort nedenfor fjellveggen. Det er der likevel grunn til å framheve enkelte undesøkelser. Det gjelder både Leiv Tommas Haugen sine insektkartlegginger på Bjerga , med funn av bl.a. Argyresthia vallia (NT) og almepraktmåler (VU), Reidar Voith sine insektkartlegginger på Vanvik med bl.a. almepraktmåler (VU), kystsumpvikler (VU) og Caloptilia cuculipennella (NT), Bjørn Nordén og John Bjarne Jordal sine studier av artsmangfold på gamle styvingstrær langs vegen nordvest for Ørland NR med funn av bl.a. Thelopsis rubella (VU), Gyalecta truncigena (VU) og klosterlav (NT). Det kan godt være at også andre interessante artsfunn er gjort innenfor foreslått forvaltningsområde, som av indigobarksopp ( Ørland like øst for Vanvik ) i 1977 av Kåre Venn. Beliggenhet Området ligger på nordsiden av Hylsfjorden, mellom Vanvik og Bjerga. Det ligger rundt/ovenfor gårdsbruket Ørland og omfatter mye av fjordlia under en stor fjellvegg her, men der en del dyrket mark, småskog mv er trukket ut. I vest grenser det delvis mot en bekk som kommer ned mot sjøen ved Vanvik, og i østre deler er foreslått forvaltningsområdet delvis avgrenset mot vegen som går bortover lia mot gården Ytre Bjerga. Området grenser delvis mot Ørland naturreservat på nedsiden av vegen i vestre del. Naturgrunnlag Topografi Det er snakk om ei bratt sørvendt liside. Området ligger under en høy, langstrakt fjellvegg (under Ørlandsnuten) som er et par hundre meter høy (mye av fjellveggen er inkludert av praktiske hensyn). Under denne får en et bredt belte med dels åpen og dels skogkledt rasmark (mye åpen rasmark i midtre og dels østre deler, mer skogkledt mark i vest). Ned mot sjøen blir det igjen enkelte innslag av berghamre, men for det meste beitemarker og skogkledte lisider. En småbekk renner ned i midtre deler av området, mens en litt større bekk kommer rett på utsiden i vest. Geologi Berggrunnen er sonert i området. Ovenfor fjellsida er det granittisk gneis, som primært ser ut til å gi opphav til nøysom, lite kalkkrevende vegetasjon. I berget eller kanskje helst nær bergrota er det et smalt belte med glimmerskifer og fyllitt, som derimot gjerne gir grunnlag for en ganske frodig og dels nokså kalkkrevende vegetasjon. Lenger ned, i ei sone fra sjøen og noe oppover kommer det igjen granitt, som i utgangspunktet skal gi grunnalg for lite kalkkrevende og nøysom vegetasjon. Mens det ser ut til å være en rimelig grei sammenheng mellom berggrunn og vegetasjon lenger oppe, så passet det tilsynelatende dårligere her ned mot sjøen, da det også i dette området flere steder var en ganske så frodig edellauvskogsvegetasjon, lokalt med litt kalkkrevende arter. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100%. Etter Moen (1998) er det snakk om sørboreal sone for foreslått forvaltningsområde samt klart oseanisk vegetasjonssek-

3 sjon. Mens artsfunn samsvarer brukbart med seksjonen, så er det funnet såpass mange klart varmekjære arter her at det nok kan være mer korrekt med boreonemoral sone. Klima Hele området ligger såpass søreksponert og er bratt, slik at området i hovedsak virker ganske varmt og tørt. Klimaet i disse indre fjordstrøkene i Ryfylke er likevel slik at selv på steder som dette kan enkelte regnskogstilknyttede, fuktighetskrevende arter trives, selv om det også kan opptre arter med mer sørøstlige utbredelsestrekk (i et nasjonalt perspektiv) her. Økologisk variasjon Det er noe variasjon innenfor området, knyttet til endringer både i berggrunn (en del nokså rike bergarter, men også innslag av fattigere berggrunn), fuktighet (bl.a. enkelte mindre bekker), løsmasser (grov ur til tynne lag med mer finkornede løsmasser over berg), topografi (stupbratte berghamre til slakere sørvendt li) og kulturpåvirkning (veg, gamle gjengroende kulturmarker til gamle styvingstrær og andre gamle lauvtrær, samt innslag av fortsatt aktivt beite). Vegetasjon og treslagsfordeling Mye av skogen har preg av lågurtmark, som ligger på tidligere rasmateriale (og stedvis fremdeles er noe utsatt for sporadiske ras/steinsprang). Dels kan det være snakk om svak lågurtskog, særlig i østligste deler, men det var vanskelig å trekke skillelinjer mellom disse to. Små partier virker samtidig så rike at de muligens kan nærme seg kalklågurtskog, men det vurderes som litt mindre sannsynlig at slik skog opptrer her. Særlig i vestlige og nedre deler av lia er det samtidig noe høgstaudepreget skog, og da samtidig med et varmekjært preg. I tillegg finnes mindre felt med blåbærskog og lyngskog, i første rekke på noen knauser nedenfor vegen i vestre deler. Kulturpåvirkningen gir noe variasjon innenfor området. Dels er det snakk om rufsete, naturskogspreget eldre skog, i første rekke i den smale sona ovenfor den grove blokkmarka. Dels er det uklare overganger mellom hagemark og kanskje lauveng med gamle styvingstrær, og over mot mindre hardt kulturpåvirket naturskog, noe som gjelder en god del av lia ovenfor vegen, samt også enkelte bratte partier helt ned mot sjøen. Et mindre område med åpen semi-naturlig eng (naturbeitemark) er inkludert. Denne har til dels lav gjødselpåvirkning, men samtidig høy kulturpreg og antas å være primært lågurteng. I tillegg kommer det inn rester av gammel åpne kulturmarksenger (helst mest semi-naturlig eng, men kanskje også noe mer sterkt endret mark) oppe på Tjedladn, men som nå er i markert gjengroing. Også på Uraskar, mellom Tjedladn og vegen, er det delvis åpne enger fremdeles (med innslag av frukttrær), men som er i gjengroing. Bergveggene virker overveiende fattige, men partier hadde også et tydeligere preg av å være noe kalkrike. Ura/blokkmarka virket mer gjennomført kalkfattig. Skogstruktur og påvirkning Skogen er gjennomgående preget av lengre tids kulturpåvirkning, og det er også områder som har vært avskoget (åpen kulturmark). Samtidig skaper også bergvegger, ur og steinblokker større og mindre åpninger i skogen. Kulturpåvirkningen har på den andre siden tatt form som styving av edellauvtrær og på den måten opprettholdt en kontinuitet i gamle og grove trær innenfor området. Dette innebærer at det både tidligere, og dels fortsatt er et skiftende skogbilde innenfor foreslått forvaltningsområde, med noe sluttet skog, men også en del delvis åpne, oppbrudte skogpartier. Grovt sett virker det å være i øvre, vestre deler av skogbildet kan ha vært mest stabilt over tid, mens det har vært større variasjon og mer åpne partier i østre deler. Sannsynligvis har det vært dårlig med kontinuitet i dødt trevirke innenfor området. Dette gjelder selv de mest kronglete partiene ovenfor den grove blokkmarka og bratte lier og større hyller i berget. Trær som har falt ned fra små utilgjengelige hyller kan nok ha gitt litt nydannelse av dødt trevirke, men det er ikke usannsynlig at selv dette ble systematisk tatt ut når behovet for virke var som høyest. De gamle styvingstrærne kan derimot ha sikret litt kontinuitet, i det minste i form av hulrom på levende trær (men dette virker ikke særlig utbredt selv i våre dager). Når det gjelder gamle levende trær, så har det ganske opplagt vært en del forekomst av slike både av ask og alm i området i lang tid, mer sparsomt helst også av lind og eik. Derimot er det mer usikkert og helst også tvilsomt om slik kontinuitet finnes blant de boreale lauvtrærne. For hassel er situasjonen mer usikker. Det har sikkert vært en del hasselkratt her hele tiden, men hvor hardt uttaket av trevirke det var fra disse er ikke kjent. Trolig ble det tatt ut det meste i perioder, da virkelig grove hasselstammer fortsatt er sjeldne. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Ørland - Bjerga. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Ørland nordøst Naturtype: Rik edellauvskog - Rasmark-almeskog BMVERDI: A Areal: 40daa ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Det er ikke kjent andre undersøkelser herfra. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger mellom Ørland og Ytre Bjerga, øst for Vanvika på nordsiden av Hylsfjorden. Den omfatter den skogkledte bergrota under noen høye fjellvegger og avgrenses for en del mot mer åpen rasmark i nedkant, mens det blir gradvis fattigere vegetasjon i øst og sørøst. Lokaliteten bør sees i sammenheng med lignende miljøer videre vestover langs bergrota, og det er

4 bare litt svakere verdier som har gitt grunnlag for grensesettingen der. Ut fra berggrunnskart skal det være primært glimmerskifer og fyllitt her, men det spørs nok ikke om det er litt mer kalkfattige og harde bergarter også. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Dette må for en stor del betegnes som skogkledt rasmark. Lite vegetasjon i feltsjiktet gjør det vanskelig å vurdere grunntyper, men muligens er mye svak lågurtskog og lågurtskog (det virker veldrenert, men er kanskje like gjerne sesongfuktig). Det blir gradvis rikere mot vest og i små partier er det nok snakk om ganske rik lågurtvegetasjon. Det er enkelte steder innslag av åpen, blokkrik mark inn mot fjellet, som følge av is- og steinsprang. Valget av utforming rasmark-almeskog er diskutabel, da det her også er klare trekk mot or-askeskog, samt tendenser til rasmark-lindeskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Deler av skogen er ganske ung, i en optimalfase og god vekst, spesielt i østre og sørøstre deler (nærmest Ytre Bjerga). Det står enkelte halvgrove, eldre styvingstrær av ask og dels alm i området. Asketrærne er ikke så grove (oftest cm i dbh), men ofte innhule. For øvrig beites fortsatt den østre delen av sau og med ganske høyt beitetrykk. Artsmangfold: Ask (VU) er kanskje dominerende treslag, men det er samtidig mye hassel her, samt noe bjørk og enkelte trær av selje og osp. Barlind (VU) ble funnet sparsomt i vestre del. Også lind og alm (VU) forekommer sparsomt. Feltsjiktet er som nevnt nokså sparsomt, men det ble funnet arter som lundgrønnaks, breiflangre, myske og vårmarihand. I tillegg bergflette og murburkne på berg. På berg også kystnever. Av sopp ble det gjort ett funn av rødtuppkorallsopp (NT) under hassel, en art som trolig er litt kalkkrevende. Det er utvilsomt potensial for flere krevende arter her. Fremmede arter: Ingen spesielle arter ble notert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et større område i denne fjordlia som har mye varmekjær edellauvskog. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (40 daa), middels vekt på rødlistearter (når en unntar de vanlige treslagene og ikke legger høy vekt på potensialvurderinger), lav vekt på kjennetegnende arter, middels vekt på viktige delnaturtyper (skjønnsmessig vurdert) og antatt minst middels vekt på habitatkvaliteter. Ut fra dette oppnår lokaliteten verdien viktig - B. Siden lokaliteten ligger nær koblet mot flere andre edellauvskogsmiljøer av høy verdi og har potensial for flere truede arter, så settes verdien her skjønnsmessig opp til svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Både hogst og fysiske inngrep må betegnes som negativt, med unntak av styving av edellauvtrær som kan være positivt. Husdyrbeite kan være positivt, men avhenger av at beitetrykket ikke blir for høyt. 2 Ørland nordvest Naturtype: Rik edellauvskog - Rasmark- og ravine-almeskog BMVERDI: A Areal: 38daa ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Det er ikke kjent andre undersøkelser herfra. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ovenfor gården Ørland, øst for Vanvik på nordsiden av Hylsfjorden. Den omfatter den skogkledte bergrota under noen høye fjellvegger og avgrenses delvis mot mer eller mindre åpen rasmark i nedkant (men også mot gradvis fattigere skog - grensa er litt usikker). Lokaliteten bør sees i sammenheng med lignende miljøer videre øst- og vestover langs bergrota, og det er bare litt svakere verdier som har gitt grunnlag for grensesettingen der. Ut fra berggrunnskart skal det være primært glimmerskifer og fyllitt her, noe som virker logisk ut fra artsfunn. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Dette må for en stor del betegnes som skogkledt rasmark. Trolig er det meste lågurtskog (og da rik lågurtskog) og bare små flekker er sesongfuktige eller høgstaudepreget. Valget av utforming rasmark-almeskog er diskutabel, da det her også er trekk mot or-askeskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Deler av skogen er forsåvidt i en gammelskogsfase, men ras og blokker gjør den uansett nokså oppstykket og dels åpen. Det er innslag av enkelte grove og gamle trær, inkludert edellauvtrær med hulrom (et par grove, tidligere styvede asketrær ble sett), samt at det finnes litt dødt trevirke. Det har sikkert vært beitet husdyr her før, men knapt nå lenger. Artsmangfold: Viktige treslag er ask (VU) og alm (VU) og svartor (sparsomt), samt en god del hassel. Også barlind (VU) forekommer sparsomt. I tillegg boreale lauvtrær som selje, osp og bjørk. Feltsjiktet er stedvis rikt, særlig i vestre deler, med mye sanikel og lundgrønnaks, samt funn av både fuglereir (to adskilte funn, tidligere rødlisteart, regionalt sjelden), bergfaks (tidligere rødlistearter, regionalt sjelden), skogfaks, skogsvingel, vårmarihand, sanikel, stortrollurt (VU), junkerbregne og bergmynte. På grov ask ble trolig Gyalecta truncigena (VU) funnet og på grov lind trolig Gyalecta derivata (EN), og det er potensial for flere krevende skorpelav her. Også potensial for krevende marklevende sopp. Kattugle ble sett. Fremmede arter: Et lite granplantefelt ligger innenfor, på noe av den mest rike marka. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et større område i denne fjordlia som har mye varmekjær edellauvskog. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (38 daa), høy vekt på rødlistearter, middels vekt på kjennetegnende arter, høy vekt på viktige delnaturtyper (skjønnsmessig vurdert) og antatt minst middels vekt på habitatkvaliteter. Ut fra dette oppnår lokaliteten verdien svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Både hogst og fysiske inngrep må betegnes som negativt, med unntak av styving av edellauvtrær som kan være positivt. Husdyrbeite kan være positivt, men avhenger av at beitetrykket ikke blir for høyt. 3 Uraskar - Ørland vest Naturtype: Rik edellauvskog - Rasmark- og ravine-almeskog BMVERDI: A Areal: 111daa ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Det har trolig vært enkelte kartlegginger her tidligere også av andre, og i det minste er noen funn gjort av Bjørn Nordén og John Bjarne Jordal i nedre deler av lokaliteten inkludert her. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordvest for gården Ørland, nordøst for Vanvik på nordsiden av Hylsfjorden. Det er snakk om ei bratt li under ei stor fjellside, der partier har preg av skogkledt (og dels åpen) rasmark, men det er også rester av gammel, åpen kulturmark i kantsoner i vest/sørvest. Lokaliteten grenser mot fattigere skog oppe i fjellsidene, litt diffust og usikkert mot gradvis fattigere skog i sørøst, mot vegen i sør, mot gjengroende engpartier og mer frodig edellauvskog (ny lokalitet) i vest. Ut fra berggrunnskart skal det være primært glimmerskifer og fyllitt her, noe som virker logisk ut fra artsfunn.

5 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Her antas det å være noe lågurtskog (både i øvre, østre partier, men også absolutt ned mot vegen i sør), selv om sparsomt feltsjikt en del steder gjør vurderingene vanskelig, samt at det nok helst også er en god del svak lågurtskog og trolig også partier med ennå fattigere lyngskog. Dvs så kan ikke all skogen betegnes som rik edellauvskog (her anslått til 70%, men dette er svært usikkert), samtidig som det er vanskelig å sette presise grenser mot fattigere skog. Bruk, tilstand og påvirkning: Deler av skogen er forsåvidt i en gammelskogsfase, uten at trærne er spesielt grove (men linda blir ofte mangestammet). Sparsomt med dødt trevirke. Enkelte litt grove styvingstrær av ask og alm, og ei grov eik ble også sett. Det har opplagt vært beitet husdyr her før, men knapt nå lenger. Artsmangfold: Lind er viktig og stedvis dominerende her (anslag over 40%), samt at det også er noe bjørk. Ask (VU) er mer spredt (en del i nedre deler særlig), men finnes og det er også enkelte eiker og almetrær (VU). For øvrig litt hassel og boreale treslag som selje, rogn, gråor og svartor. Feltsjiktet er ikke spesielt rikt, men skogfaks ble funnet sparsomt, samt også noe skogsvingel i partier. Ellers noe lundgrønnaks, litt myske og spredte funn av breiflangre. Også stortrollurt (VU) nær vegen i nedre, østre deler. På grov lind ble Gyalecta truncigena (VU) funnet i øvre deler, samt at Jordal og Nordén i 2012 fant både denne arten, trolig Thelopsis rubella (VU) og klosterlav (NT) nær vegen, og det er potensial for flere krevende skorpelav her. På ei grov eik ble vinflekklav og vanlig rurlav funnet. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et større område i denne fjordlia som har mye varmekjær edellauvskog. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (111 daa), middels vekt på rødlistearter (men nok høy ut fra potensial), lav vekt på kjennetegnende arter, middels vekt på viktige delnaturtyper (skjønnsmessig vurdert) og antatt minst middels vekt på habitatkvaliteter. Ut fra dette oppnår lokaliteten verdien viktig - B. Stort areal, potensial for flere truede arter og nærhet til andre verdifulle rike edellauvskoger gjør at lokaliteten ut fra en skjønnsmessig vurdering her får verdien svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Både hogst og fysiske inngrep må betegnes som negativt, med unntak av styving av edellauvtrær som kan være positivt. Husdyrbeite er positivt, bare ikke beitetrykket ikke blir for høyt og ensartet. 4 Tjedladn ved Indre Vanvik Naturtype: Rik edellauvskog - Rasmark- og ravine-almeskog BMVERDI: A Areal: 39daa ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Det har muligens vært enkelte kartlegginger her tidligere også av andre her tidligere, uten at disse dataene er inkludert her (usikkerhet mot presisjonsnivå på funnene). Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger like øst for gården Fattland, ovenfor Vanvik på nordsiden av Hylsfjorden. Det er snakk om ei sørvendt li som grenser mot mer kulturpåvirket mark nær en bekk i vest og sør, mot fattigere edellauvskog i øst og litt mer usikkert mot gradvis fattigere skog i nord samt fattig ut i nordvest. Ut fra berggrunnskart skal det være primært glimmerskifer og fyllitt her, noe som virker logisk ut fra artsfunn. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Trolig er det en del høgstaudeskog her, men også helst litt lågurtskog, der fordeling er usikker (her skjønnsmessig satt til 7:3). Dels er det nok utvilsomt overgang mot skogkledt semi-naturlig eng (men da i langt kommet gjengroingsstadium), dvs tidligere høstingsskog eller like gjerne lauveng i partier. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette er stedvis nå en nokså tett frodig skog med en god del grove og gamle, tidligere styvingstrær av særlig ask og alm. Litt dødt trevirke, men ikke så mye. Det er utvilsomt vært beite her før, helst også noe slått, men området gror nå igjen (og det er her som ellers i lia noen ti-år siden styvingen opphørte). Artsmangfold: Alm (VU) og ask (VU) er viktige treslag, i tillegg til bl.a. mye lind, samt innslag av svartor. Feltsjiktet er ikke spesielt rikt, men eksempelvis lundgrønnaks forekommer stedvis vanlig. Enkeltfunn av junkerbregne og sparsomt med myske og breiflangre. I tillegg et mindre bestand med kjempesvingel nær den gjengroende plassen i sørøst. Der ble det i kantsoner også funnet rødkjeks og kyståkermåne (sistnevnte er en nasjonalt sjelden art). Noe lungenever-samfunn på edellauvtrær, særlig grov alm, og dette inkluderte foruten lungenever, kystnever, rund porelav og vanlig blåfiltlav også et funn av regnskogsarten prakthinnelav (VU) på ei grov ask. Høyt potensial for kravfulle og helst også truede skorpelav på edellauvtrærne og i det minste en del antatt Gyalecta truncigena (VU) ble funnet. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et større område i denne fjordlia som har mye varmekjær edellauvskog. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (39 daa), høy vekt på rødlistearter, lav vekt på kjennetegnende arter, middels vekt på viktige delnaturtyper (skjønnsmessig vurdert) og høy vekt på habitatkvaliteter (styvingstrær). Ut fra dette oppnår lokaliteten verdien svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Både hogst og fysiske inngrep må betegnes som negativt, med unntak av styving av edellauvtrær som kan være positivt. Husdyrbeite er positivt, bare ikke beitetrykket ikke blir for høyt og ensartet. 5 Indre Vanvik - høstingsskog Naturtype: Tresatt kulturmark - Rik hagemark med styva trær BMVERDI: B Areal: 3,5daa ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Det har muligens vært enkelte kartlegginger her tidligere også av andre her tidligere, uten at disse dataene er inkludert her (usikkerhet mot presisjonsnivå på funnene). Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett på nedsiden av vegen øst Vanvik, inntil ei eng på østsiden av bekken der, på nordsiden av Hylsfjorden. Lokaliteten preges av edellauvtrær i blokkmark og grenser mot vegen i nord, eng i sørvest og et eldre granplantefelt i øst. Ut fra berggrunnskart skal det være primært granitt her, men vegetasjonen tyder dels på noe rikere forhold. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er såpass lite vegetasjon i feltsjiktet at det vanskelig lar seg gjøre å identifisere noen grunntype etter NiN (ut fra observasjoner så er det snakk om svak høgstaudemark). Den kan dermed plasseres som en høstingsskog med grunnlag i beskrivelsen av dette om en mulig utvalgt naturtype. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er høyvokst og det er innslag av nokså grove, gamle styvingstrær her, men disse har ikke blitt styvet på en del ti-år. Lite hulrom i trærne.

6 Artsmangfold: Alm (VU) og ask (VU) er viktige treslag, i tillegg til noe lind (anslått fordeling 4:2:4). Sparsomt med myske, lundgrønnaks og brunrot i feltsjiktet. Det er potensial for kravfulle og helst også truede skorpelav på edellauvtrærne og i det minste ble antatt Gyalecta truncigena (VU) funnet. Også funn av skjerfmose og kystnever. Fremmede arter: Gran (norsk) er plantet helt inntil. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten bør betraktes som del av et større område i denne fjordlia som har mye varmekjær edellauvskog. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for høstingsskog fra høsten 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (3,5 daa), middels vekt på artsmangfold, lav på tilstand, middels vekt på påvirkning og høy på landskapsøkologi. Ut fra dette gis lokaliteten her verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: En kan vurdere å ta opp igjen styvingen av enkelte trær, men trolig har mange kommet såpass langt at det beste er å la de stå i fred for inngrep. Generelt er alle former for fysiske inngrep negative. 6 Indre Vanvik - beitemark Naturtype: Naturbeitemark - Rik beiteeng BMVERDI: B Areal: 1,3daa ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser herfra, men den har vært del av en gammel naturtypelokalitet som også omfatter Ørland NR lenger øst. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nedsiden av vegen øst for Vanvik, inneklemt mellom litt hagemark (egen lokalitet) på tre kanter (lokaliteten er omkranset av hasselkratt og noen store eiketrær) og ei oppgjødslet eng i øst. Ut fra berggrunnskart skal det være primært granitt her, men vegetasjonen tyder dels på noe rikere forhold. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Ut fra artsfunn er det helst snakk om lågurtpreget eng her, og da av en klart hevdspreget og lite gjødslet type (selv om gjødslingshistorikk nok er dårlig kjent). Bruk, tilstand og påvirkning: Enga beites fortsatt av husdyr og med ganske godt beitetrykk. Artsmangfold: Av naturengplanter ble det funnet finnskjegg, gulaks, tiriltunge, blånapp, aurikkelsveve, hårsveve, tepperot, smalkjempe, kystgrisøre, blåklokke, kystmaure, knegras og legeveronika. I tillegg et par beitemarksopp, med funn av kantarellvokssopp, flammefotvokssopp, samt en grynmusserong som inntil videre er bestemt til beige grynmusserong Dermoloma josserandii (dvs funnet er hittil ganske usikkert, og dette er en art med status EN - svært sjelden i Norge, men alle grynmusseronger er sjeldne og noe kalkkrevende). Det er potensial for flere arter beitemarksopp her, også rødlistearter. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det forekommer flere beitemarker i området, selv om det i liten grad så langt er funnet artsrike semi-naturlige enger i fortsatt god hevd her. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for høstingsskog fra høsten 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (1,3 daa), lav vekt på kjennetegnende arter, middels til høy vekt på rødlistearter (avhengig av sikker artsbestemmelse), samt høy vekt på tilstand og påvirkning. Samlet sett gir dette en klar verdi som viktig - B, men på grensa mot svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Det er sentralt for naturverdiene at et godt beitetrykk opprettholdes, samtidig som enga ikke blir gjødslet. Det er i tillegg ønskelig med litt rydding av busker og kratt i kantsoner for å unngå gradvis gjengroing (men en bør samtidig spare enkelte fine hasselkratt). 7 Indre Vanvik - hagemark Naturtype: Hagemark - Eikehage BMVERDI: B Areal: 6daa ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Det har muligens vært enkelte kartlegginger her tidligere også av andre her tidligere, uten at disse dataene er inkludert her (usikkerhet mot presisjonsnivå på funnene). Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Vanvik, avgrenset mot innmarka til Hedlesbø i nordøst, annen innmark i vest, fattigere skog i øst, ei beitemark i nedkant og et åpent parti opp mot et granplantefelt i overkant. Ut fra berggrunnskart skal det være primært granitt her, noe som muligens passer med artsfunn. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det ser ut til å være en del blåbær- og lyngskog her, men også noe svak lågurtmark. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er nå delvis i gjengroing, men deler beites fortsatt. Den preges av en del hasselkratt, samt ikke minst en del nokså store, høyvokste eiketrær. Det er likevel lite virkelig gamle, innhule eiker å finne. Eiketrærne opp mot 50 cm i dbh. Artsmangfold: Foruten eik (ca 50%) og litt hassel så forekommer bl.a. noe bjørk og sparsomt med lind av treslag. Ingen spesielle arter ble funnet i feltsjiktet. Derimot litt lungenever-samfunn på enkelte eiketrær og berg, med arter som sølvnever, lungenever, kystnever, vanlig blåfiltlav, blyhinnelav, grynfiltlav og kveilmose. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det er lite eikehager i dette landskapet, men det finnes også gammel eik sparsomt lenger oppe i lia. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (6 daa), lav vekt på grunntyper, lav vekt på artsmangfold, middels vekt på tilstand, middels på påvirkning og middels til høy på landskapsøkologi. Samlet gir dette verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det er særlig viktig å unngå hogst av eik her, men også lind og hassel bør i stor grad bli spart. Ekstensivt beite vil være positivt. Eventuelle fremmede arter bør fjernes. 8 Hedlesbø ved Indre Vanvik Naturtype: Rik edellauvskog - Rasmark-lindeskog BMVERDI: B Areal: 6daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Under-

7 søkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Det har muligens vært enkelte kartlegginger her tidligere også av andre her tidligere, uten at disse dataene er inkludert her (usikkerhet mot presisjonsnivå på funnene). Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Vanvik, opp mot vegen ovenfor det nedlagte bruket Hedlesbø, på nordsiden av Hylsfjorden. Det er snakk om ei sørvendt li som grenser mot kultureng i nedkant, vegen i overkant og Ørland NR i østkant. Ut fra berggrunnskart skal det være primært granitt her, men vegetasjonen er likevel forbausende frodig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Trolig er det en del høgstaudemark her, men også helst litt mer veldrenert lågurtmark. Lokaliteten kan nok tidligere ha vært betegnet som ei hagemark eller lauveng. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette er stedvis nå en nokså tett frodig skog med en god del grove og gamle trær, men virker ikke tidligere styvet (nå på cm i dbh). Det er sparsomt med dødt trevirke. Litt påvirket av utfyllinger fra vegen. Artsmangfold: Alm (VU), lind og ask (VU) er viktige treslag (lind er kanskje mest sparsom). Feltsjiktet er frodig, med bl.a. en del strutseving (neppe vanlig i distriktet), mye skogsvingel, noe lundgrønnaks og litt antatt bergfaks. Kjempesvingel ble funnet i vegkanten. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et større område i denne fjordlia som har mye varmekjær edellauvskog. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (6 daa), lav vekt på rødlistearter, lav vekt på kjennetegnende arter, middels vekt på viktige delnaturtyper (skjønnsmessig vurdert) og lav vekt på habitatkvaliteter. Ut fra dette oppnår lokaliteten verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Generelt er det beste å unngå alle former for inngrep her, inkludert hogst. 9 Kulflåa Naturtype: Hagemark - Askehage BMVERDI: B Areal: 27daa ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Det har muligens vært enkelte kartlegginger her tidligere også av andre her tidligere, uten at disse dataene er inkludert her (usikkerhet mot presisjonsnivå på funnene). Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Vanvik, ned mot sjøen sørvest for gården Ytre Bjerga (og nedenfor det nedlagte bruket Nedre Bøen, samt engstykket Skiftesgrenda. Det grenser mot vegen i overkant og ellers for en del mot fattigere mark (samt sjøen nedenfor). Ut fra berggrunnskart skal det være primært granitt her, men vegetasjonen er her forbausende frodig og indikerer noe rikere mark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Trolig er det mye høgstaudepreget mark her, men også en del mer veldrenert lågurtmark, selv om beitet generelt gjør det vanskelig å vurdere typene (kombinert med et stedvis dårlig utviklet feltsjikt). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ikke spesielt gammel for det meste, dels i en optimalfase. Enkelte ganske grove almetrær, men trærne virker ikke styvet. Det ser for tiden ut til å være helsesongbeite med sau her. Artsmangfold: Viktige treslag er en del alm (VU), samt innslag av ask (VU), lind, bjørk og svartor. I feltsjiktet er det stedvis nokså frodig med arter som kjempesvingel, stortrollurt (VU), junkerbregne, mellomtrollurt og lundgrønnaks. På gammel alm ble både Gyalecta truncigena (VU) og bleik kraterlav Gyaelecta flotowii (VU) funnet. Også funn av kystnever og vanlig blåfiltlav. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det finnes en god del rik edellauvskog i denne fjordlia, som lokaliteten bør sees i sammenheng med. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (6 daa), lav til middels vekt på grunntyper, høy vekt på artsmangfold, høy vekt på tilstand, lav vekt på påvirkning og middels til høy på landskapsøkologi. Samlet gir dette verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Husdyrbeite er i utgangspunktet positivt, men denne typen nokså intensivt helsesongbeite med sau må derimot betegnes som uheldig (det hadde vært bedre enten med sesongbeite av sau, eller helsesongbeite med storfe). En bør unngå hogst av edellauvtrær. Artsmangfold Viktige treslag er de varmekjære edellauvtrærne ask (VU), alm (VU) og hassel, samt lokalt også lind, eik og svartor. I tillegg er det stedvis noe innslag av boreal lauvtrær som selje, bjørk (hengebjørk), rogn og osp. Furu spiller en helt ubetydelig rolle innenfor foreslått forvaltningsområde (forekommer knapt), mens barlind (VU) derimot opptrer sparsomt langs bergrota og dels litt opp i berget. Trolig forekommer også asal-arter (i første rekke bergasal i bergveggen), men ingen ble notert under feltarbeidet, selv om de kan være oversett. I feltsjiktet er det stedvis en rik karplanteflora med en god del edellauvskogsarter. De rikeste partiene er i vestre halvdel av området, og særlig enkelte partier opp under bergrota er voksested for en god del krevende arter. Dette omfatter bl.a. flere bredbladete gras, i første rekke lundgrønnaks, men også lokalt kjempesvingel, skogsvingel, skogfaks og bergfaks. I tillegg en del andre arter, både mer utbredte arter som myske, sanikel, vårmarihand og breiflangre, men også mer sjeldne arter som stortrollurt (VU) og fuglereir (tidligere rødlisteart) forekommer. For øvrig forekommer enkelte arter i bergveggene, som murburkne og bergflette. På Tjedladn er det i tillegg rester av et interessant kantsoneelement mot kulturmark, med både rødkjeks og kyståkermåne (nasjonalt sjelden art, men hittil ikke rødlistet). Også andre kantsonearter, som bergmynte, finnes i området. For øvrig finnes det ut fra Artskart indikasjoner på at også arter som mellomtrollurt, myskemaure, svarterteknapp, villeple (VU) og piggstarr opptrer i området. Når det gjelder lavfloraen så virker ikke den spesielt artsrik, men det er et interessant element knyttet til de gamle edellauvtrærne. Dette gjelder særlig kraterlav og lignende arter skorpelav som helst vokser på grov, gammel og delvis nedbørbeskyttet bark. Gyalecta truncigena (VU) og klosterlav Biatoridium monasteriense (NT) virker å være spredt forekommende, mens bleik kraterlav Gyalecta flotowii (VU) er mer sparsom. I tillegg er det gjort funn av Thelopsis rubella (VU) og trolig

8 også Gyalecta derivata (EN) i området. Også lungenever-samfunnet forekommer, men gjennomgående ikke så artsrikt og forholdsvis sparsomt sammenlignet med en del edellauvskoger som er mer fuktige enn denne. På gammel eik ble også vanlig rurlav og vinflekklav funnet. Lungenever, kystnever og vanlig blåfiltlav ble funnet enkelte steder, samt at det også ble gjort så vidt funn av prakthinnelav (VU) her, en art som i utgangspunktet regnes med blant regnskogslavene (men som likevel kan vokse nokså sørvendt). Mosefloraen er ikke like grundig undersøkt, men virket samtidig nokså ordinær. På bergvegger vokser litt krevende, men ganske utbredte arter som krusfellmose og skjerfmose. Også kveilmose og kalkraggmose er funnet. Når det gjelder sopp så medførte den dårlige soppsesongen høsten 2015 at svært få marklevende arter ble påvist. Et interessant funn var likevel av rødtuppsopp (NT) under hassel i bergrota i østlige deler av området. Arten er knyttet til rikere skog og er med på å indikere et potensial for flere krevende edellauvskogsarter her, sannsynligvis også rødlistearter. På naturbeitemarka i nedre deler ble det samtidig funnet et par arter beitemarksopp, inkludert en grynmusserong som kan være den svært sjeldne arten beige grynmusserong Dermoloma josserandii (EN). Det ble ikke gjort funn av spesielt interessante vedboende sopp i Potensialet for slike er til stede (eksempelvis er indigobarksopp funnet innenfor Ørland naturreservat), men vurderes som lavere enn for marklevende arter. Ut fra Artskart (Artsdatabanken 2016) er det i østre deler av foreslått forvaltningsområde, eller like utenfor dette, gjort et stort antall insektfunn, særlig av sommerfugler. Dette inkluderer også rødlistearter som almepraktmåler (VU), Argyresthia vallia (NT), kystsumpvikler (VU) og Caloptilia cuculipennella (NT). Selv om det er uklart om disse er funnet innenfor forvaltningsområdet, er det lagt inn derfra her, om ikke annet fordi flere av dem bør forventes innenfor, samtidig som de helt klart indikerer et høyt potensial for rødlistede insekter i området. Av fugl ble grønnspett og kattugle observert, samt diverse mer vanlige og typiske spurvefugl for lauvskog. Når det gjelder fremmede arter så ble platanlønn (et halvstort tre samt litt foryngelse) funnet i nedre deler av Hidlarheia og er trolig i spredning i lia ovenfor Ytre Bjerga. Tabell: Artsfunn i Ørland - Bjerga. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Fugler Picus viridis grønnspett Strix aluco kattugle 2 Karplanter Agrimonia procera kyståkermåne 4 Alnus glutinosa svartor 4 Anthoxanthum odoratum gulaks 6 Asplenium ruta-muraria murburkne 1 Brachypodium sylvaticum lundgrønnaks Bromopsis benekenii skogfaks 2 3 Bromopsis ramosa bergfaks 2 8 Campanula rotundifolia blåklokke 6 Carex digitata fingerstarr 2 Circaea intermedia mellomtrollurt 9 Circaea lutetiana stortrollurt VU 2 9 Corylus avellana hassel 2 Danthonia decumbens knegras 6 Epipactis helleborine breiflangre Fraxinus excelsior ask VU Galium odoratum myske Galium saxatile kystmaure 6 Hedera helix bergflette 1 Hypochaeris radicata kystgrisøre 6 Lotus corniculatus tiriltunge 6 Malus sylvestris villeple VU 1 1

9 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Matteuccia struthiopteris strutseving 8 Nardus stricta finnskjegg 6 Neottia nidus-avis fuglereir 2 Orchis mascula vårmarihand 1 2 Origanum vulgare bergmynte 2 Plantago lanceolata smalkjempe 6 Polystichum braunii junkerbregne Potentilla erecta tepperot 6 Sanicula europaea sanikel 2 Schedonorus giganteus kjempesvingel Scrophularia nodosa brunrot 5 Succisa pratensis blåknapp 6 Taxus baccata barlind VU 1 2 Tilia cordata lind Torilis japonica rødkjeks 4 Ulmus glabra alm VU Veronica officinalis legeveronika 6 Drymochloa sylvatica skogsvingel Pilosella lactucella aurikkelsveve 6 Pilosella officinarum hårsveve 6 Lav Arthonia vinosa vinflekklav Gyalecta derivata EN Gyalecta flotowii bleik kraterlav VU Gyalecta truncigena VU Leptogium cochleatum prakthinnelav VU 4 Leptogium cyanescens blyhinnelav 7 Lobaria amplissima sølvnever 7 Lobaria pulmonaria lungenever 4 7 Lobaria virens kystnever Pannaria conoplea grynfiltlav 7 Pectenia plumbea vanlig blåfiltlav Sticta fuliginosa rund porelav 4 Thelopsis rubella VU Thelotrema lepadinum vanlig rurlav Moser Apometzgeria pubescens skjerfmose 4 5 Pterogonium gracile kveilmose 7 Sommerfugler Abraxas sylvata almepraktmåler VU Argyresthia ivella NT 1 1 Bactra robustana kystsumpvikler VU 1 1 Caloptilia cuculipennella NT 1 1 Sopper Biatoridium monasteriense klosterlav NT Dermoloma josserandii beige grynmusserong EN Entoloma exile flammefotrødspore Hygrocybe cantharellus kantarellvokssopp Ramaria botrytis rødtuppsopp NT 1 1 1

10 Avgrensing og arrondering Sammenlignet med undersøkelsesområdet så er foreslått forvaltningsområde en del redusert i østre deler, i første rekke ved at areal ovenfor fjellveggen er trukket ut, som følge av at disse virker fattige og biologisk ikke spesielt interessante (ganske ung skog, dominans av bjørk samt litt furu, av mer krevende arter bare enkelte ospetrær, samt et par funn av hassel og junkerbregne i nedre sørøstre del). Et areal på nedsiden av vegen her er også trukket ut, men da av arronderingsmessige årsaker (det er splittet opp av veg og kulturmark, samtidig som verdiene ikke virker så store at de forsvarer en direkte kobling med øvrig område. Også i vest er det gjort noen innskrenkinger, men da ganske små, for å unngå areal med dyrket mark og relativt ung, kulturpåvirket skog. Det avgrensede forslaget til forvaltningsområde utgjør i hovedsak et sammenhengede bredt belte under den store fjellveggen. Det er ganske smalt i øst, men blir et par hundre meter bredt i midtre og vestre del, og har en naturlig arrondering mot fjellet i nord, samt også en grei arrondering mot vegen på nedsiden (som dels går i nedkant av de store, mer eller mindre åpne rasmarkene/ura). I tillegg er mindre areal inkludert på nedsiden av vegen, helt ned mot sjøen. Dette fordi det også er konsentrasjoner av naturverdier i disse områdene, samtidig som det er med på å binde området bedre sammen med eksisterende naturreservat. Arronderingen blir likevel ikke optimal og noe oppstykket her, for å unngå noe åpen kulturmark og et hus. Andre inngrep Inkludert i forvaltningsområdet havner mindre partier av vegen som går gjennom lia. Det er rester av bygninger oppe på Tjedladn. Vurdering og verdisetting Foreslått forvaltningsområde i Ørland-Bjerga på nordsiden av Hylsfjorden i Suldal kommune utgjør et ganske stort edellauvskogsdominert område som ligger klimatisk usedvanlig gunstig til. Det er lokalisert til ei bratt sørvendt liside, under ei høy fjellside. Dette gir noe begrenset miljøvariasjon, men det er likevel en del forskjeller i vegetasjon og naturforhold her som følge av litt skiftende berggrunn og graderinger i både kulturpåvirkning og raspåvirkning. Det går bånd glimmerskifer/ fyllitt langs bergrota, mens det andre steder er tydelig noe mer kalkfattig mark. Deler av området består av åpen blokkmark/ ur, andre deler er tydelig noe påvirket av ras (inn mot fjellveggen), mens de midtre og nedre delene av lia har mer stqabil mark. Styvingstrær som vitner om tidligere kulturpåvirkning finnes utbredt, mest vanlig i vestre deler. Det er også partier med gjengroende, åpen kulturmark innenfor området og både hagemark og åpen semi-naturlig eng som fremdeles holdes i hevd med beite. Varmekjære utgaver av svak lågurtskog, lågurtskog og dels høgstaudeskog er vanlige innenfor området, men det finnes også partier med fattigere blåbær- og lyngskog. Dels er det snakk om fastmarkskogsmark, men samtidig tilsier tidligere kulturpåvirkning at mye av arealet kanskje like gjerne bør oppfattes som gjengroende parallelle typer med semi-naturlig eng. Bergveggene og blokkmarka er for det meste ganske tørr og kalkfattig, men det er også partier ved bergrota med tydelig mer kalkrike berg. Området er lite påvirket av negative, moderne inngrep, som hogstflater eller treslagsskifte med fremmede treslag (bare et lite plantefelt ligger innenfor). Derimot forekommer en god del gamle, grove og dels innhule styvingstrær, totalt sett helst et tresifret antall, og det er innslag av artsrik semi-naturlig eng i ganske god hevdstilstand. Betydelige deler av foreslått forvaltningsområde er registrert som kjerneområder med forvaltningsprioriterte naturtyper. I alt 8 slike er avgrenset her, der rik edellauvskog og hagemark/høstingsskog dominerer. Fire lokaliteter og det meste av arealet har fått verdi svært viktig - A. Antall rødlistearter som hittil er påvist innenfor området er litt usikkert, men her vurderes det som sannsynlig at det hittil er snakk om minst 17 arter, fordelt på 11 med status sårbar (VU), to sterkt truede arter (EN) og fire nær truede arter (NT). Dette omfatter både karplanter, lav, sopp og insekter (sommerfugler). Potensialet for å finne flere rødlistede arter vurderes som høyt og gjelder innenfor flere organismegrupper. Det er samtidig grunn til å merke seg den høye andelen truede arter i området, noe som forsterker inntrykket av at dette er et sjeldent og spesielt miljø i nasjonal sammenheng. Med grunnlag i mangelanalyser i skogvernet (Fremstad m.fl. 2002, 2003, 2010) så fanger området opp en del viktige mangler knyttet til gamle styvingshager og rik edellauvskog med grov ask og alm, samt dels også rike hasselkratt. Det huser samtidig trolig viktige bestander for en del rødlistede arter. Samlet sett virker det riktig å gi området 4 poeng og vurdere det som regionalt til nasjonalt verdifullt. Det er samtidig grunn til å påpeke at det ligger helt inntil det etablerte Ørland naturreservat, og sett i sammenheng med det er det her snakk om et samlet område som ganske klart må betraktes som nasjonalt verdifullt.