Utredning Myndighetsutøvelse Kommunereform: Jevnaker fortsatt egen kommune?

Transkript

1 Utredning Myndighetsutøvelse Kommunereform: Jevnaker fortsatt egen kommune? Arbeidsgruppa Myndighetsutøvelse Jevnaker fortsatt egen kommune?

2 1. Innledning Bakgrunn Oppdrag Mandat Gruppas medlemmer Arbeidsform og kilder Fremdriftsplan Myndighetsutøvelse Generelt Utviklingstrekk Rettssikkerhet og effektiv saksbehandling samfunnsmessige hensyn Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Vurdering og oppsummering

3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Kommunestyrene i Jevnaker og Ringerike vedtok hhv. 4. og 25. september 2014 å utrede muligheten for en sammenslåing med aktuelle kommuner. Med bakgrunn i kommunenes politiske vedtak ble saken 26. november fremmet for Ringerikstinget slik at formannskapsmedlemmene i kommunene kunne drøfte saken sammen, og gi føringer for det videre utredningsarbeidet. Ringerikstinget vedtok i samme møte å gå videre med utredningsarbeidet. Kommunestyrene i Ringerike og Jevnaker vedtok i møte hhv. 29. januar og 19. februar 2015 hvert sitt utredningsprogram for kommunereformen. Kommunestyret i Jevnaker vedtok samtidig at muligheten for å fortsatt bestå som egen kommune skulle utredes. I det følgende er det dette som omtales. Dette alternativet er på mange måter det motsatte av alternativet om sammenslåing med Ringerike (se egen utredning), så det er viktig å sammenholde disse utredningene for enklere så se forskjellene mellom alternativene. Kommunestyrets vedtak om å bestå som egen kommune fra 5. april 2005 gjengis for ordens skyld under: «1. Jevnaker kommune vil bestå som egen kommune. Kommunestyret vil bemerke at Jevnaker kommune har en geografi og en bosettingsstruktur som gjør den til en svært oversiktlig og enkel kommune å drive. Kommunen har befolkningsvekst, et klart og fungerende sentrum og lite rivalisering mellom ulike deler av bygda. Med de oppgavene kommunene er pålagt å løse, har Jevnaker et folketall og en utbyggingsstruktur som sikrer en effektiv produksjon av offentlige tjenester med god kvalitet og tilgjengelighet. Et levende lokaldemokrati vil ha best forutsetning for å fungere i mindre enheter. Sammenslåing med nabokommuner vil kunne ødelegge en eller flere av disse forutsetningene. 2. Før Jevnaker kommune igjen vil vurdere kommunesammenslutning må Staten avklare framtidig oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene. 3. Dersom Jevnaker kommune av Staten blir pålagt å inngå i en ny kommune, sammen med en eller flere kommuner, vil Jevnaker kommunestyre kreve at innbyggerne først skal høres gjennom en rådgivende folkeavstemming» 1.2 Oppdrag Utredningsarbeidet organiseres i fire grupper som skal belyse temaene: Tjenesteyting Samfunnsutvikling Myndighetsutøvelse Demokrati. Denne delen av utredningen tar for seg temaet myndighetsutøvelse. 2

4 1.3 Mandat Gruppas mandat er å utrede hva som blir situasjonen om vi fortsatt består som nå og hva blir situasjonen i et års perspektiv frem i tid. Basert på kriteriene -tilstrekkelig kapasitet - tilstrekkelig kompetanse -tilstrekkelig distanse, skal gruppa vurdere samfunnsmessige hensyn som rettsikkerhet og effektiv saksbehandling. 1.4 Gruppas medlemmer Arbeidsgruppa myndighetsutøvelse består av: Jevnaker kommune: Johnny Heen, Saksbehandler byggesak/plan (leder av gruppa) Marianne Solheim, Virksomhetsleder hjemmebaserte tjenester Lisbeth Østen, Hovedtillitsvalgt for FO Roar Hammerstad, Prosjektkoordinator kommunereform Gry B. Munkerud (Sekretær). 1.5 Arbeidsform og kilder Arbeidsgruppen er organisert med en sekretær og en leder. Arbeidsgruppen er sammensatt av personer med forskjellig bakgrunn og de ansatte er sikret medvirkning ved at en av gruppas medlemmer deltar i arbeidet på vegne av Fellesorganisasjonen (FO). I forbindelse med fellesutredningen med Ringerike, ba arbeidsgruppa om tilbakemelding fra alle tjenesteområdene som utøver myndighet. Det ble spurt om kompetanse, distanse/habilitet og kapasitet. Det ble også gitt tilbakemelding på organisering. Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i disse svarene også i utredningen om fortsatt å bestå som egen kommune. Arbeidsgruppa har også tatt utgangspunkt i delrapporten og sluttrapporten fra ekspertutvalget, fra hhv, mars 2014 og desember 2014, samt regjeringens oppgavemelding til Stortinget (Meld. St. 14 ( )). 1.6 Fremdriftsplan Arbeidsgruppa ble oppnevnt på administrativt oppstartsmøte den 23. september. Gruppa har hatt fire møter. Frist for gruppas arbeid er satt til 13. november. 3

5 2. Myndighetsutøvelse 2.1 Generelt Kommunen utøver myndighet innenfor en rekke saksfelter i medhold av lov. Kommunen fatter vedtak om tildeling av tjenester, krever inn skatter og avgifter, gir tillatelser, fordeler tilskudd og gir bevilgninger. Myndighetsutøvelsen kan være rettet mot enkeltindivider, bedrifter eller organisasjoner. Rollen som myndighetsutøver er nær beslektet med kommunens rolle som tjenesteleverandør. Offentlig virksomhet har tradisjonelt håndtert ansvaret for myndighetsutøvelsen og tjenesteutøvelsen parallelt i samme organisatoriske enhet. Dette er tilfellet også i Jevnaker. Myndighetsutøvelse er i denne sammenhengen å forstå som utmåling av tjenester til en part i form av et enkeltvedtak. Dette må ses adskilt fra selve tjenesteutøvelsen, som er å yte den aktuelle tjenesten i det volum og med den kvalitet som vedtaket fastsetter. Det vil si å sette vedtaket «ut i livet». Myndighetsutøvelse inngår også som et sentralt element i kommunenes rolle som samfunnsutvikler. For eksempel er utbyggere og grunneiere avhengige av planvedtak og byggetillatelser fra kommunen. Gjennom effektiv og korrekt sakshandling kan kommunene legge til rette for samfunns- og næringsutvikling. Det har også betydning at informasjon fra kommunen er lett tilgjengelig og at saksbehandlere i kommunen er tilgjengelige, gir god veiledning og har en konstruktiv måte å møte innbyggere og næringsliv på. Kommunen må utøve sin myndighetsrolle ut fra faglig og politisk skjønn, men innenfor de rammene lovgivingen setter. Det er derfor sentralt at kommunen ivaretar hensynet til innbyggernes rettssikkerhet ved myndighetsutøvelsen. Kravene til rettssikkerhet retter seg både mot innholdet i de vedtakene som fattes, og mot prosessene knyttet til disse. 2.2 Utviklingstrekk Samfunnet vårt er i kontinuerlig endring noe som selvfølgelig påvirker kommunens rolle både som tjenesteyter, samfunnsutvikler, myndighetsutøver og lokaldemokratisk arena. For rollen som myndighetsutøver vil særlig følgende utviklingstrekk og tendenser ha betydning og antakeligvis forsterke seg i årene fremover: Økende grad av rettighetslovgivning flere enkeltvedtak med klageadgang Sterkere vektlegging av tilsyn og egenkontroll - Økte krav til kvalitet og kvalitetssikringssystemer Økende grad av individuell tilpasning, herunder individuelle planer og flere sammensatte/komplekse saker Økende behov for spesialkompetanse/juridisk kompetanse, profesjonalisering Teknologisk utvikling økt digitalisering og samhandling. Krav om digital forvaltning og kommunikasjon hele døgnet - hele året (24:7). Krav om økt åpenhet og innsyn i egne saker 4

6 følge egne saker via digitale innsyns- og kommunikasjonsløsninger på nett, sikker pålogging mm. Internasjonalisering og offentlige anskaffelser økte internasjonale forpliktelser og komplisert regelverk. 2.3 Rettssikkerhet og effektiv saksbehandling samfunnsmessige hensyn Legalitetsprinsippet innebærer at kommunen ikke kan gripe inn i innbyggernes rettigheter uten hjemmel i lov. Samfunnet og lovgivningen har fastsatt verdier og normer som skal sikre at forvaltningsorganer ivaretar rettsikkerhet og effektivitet ved sin myndighetsutøvelse. Dette er blant andre: At vedtak treffes på et forsvarlig grunnlag. Det innebærer riktig rettslig grunnlag, dvs. innenfor de rammer som følger av lov eller forskrift. Det medfører dessuten at vedtak skal treffes på et forsvarlig faktagrunnlag, dvs. at de faktiske forhold skal klarlegges i tilstrekkelig grad, og at den som vedtaket angår, gis tilstrekkelig mulighet til å uttale seg At man ikke lar utenforliggende hensyn spille inn ved avgjørelsen. Derfor har man bl.a. inhabilitetsreglene som fastsetter at den som forbereder eller treffer vedtak ikke skal være i en situasjon der man kan komme til å la sine egne eller nærståendes interesser spille inn At vedtaket ikke er vilkårlig, urimelig eller medfører usaklig forskjellsbehandling At saksbehandlingen er effektiv, og ikke trekker unødig ut i tid At «god forvaltningsskikk» overholdes At man har partsinnsyn og klagemulighet. Basert på kriteriene tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse og tilstrekkelig distanse, har arbeidsgruppa vurdert samfunnsmessige hensyn som rettssikkerhet og effektiv saksbehandling. Se nærmere under om hvert enkelt kriterium samt kapitlet med vurderinger og oppsummering Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse I alle kommuner er det en felles oppfatning at det skal leveres tjenester og vedtak av god kvalitet til innbyggerne. Både før, under og etter at det blir fattet et enkeltvedtak er det flere faktorer som er med på å bestemme om saksbehandlingen er forsvarlig og om selve vedtaket er av god nok kvalitet. For å sikre at innbyggerne har god nok forståelse av hva de har rett på, skal søke på/om etc., har kommunene en informasjons- og veiledningsplikt. Hva som er god nok veiledning kan variere fra tjeneste til tjeneste, men uansett tjenesteområde, sakstype etc., må veiledningen være av en slik karakter og kvalitet at søker har fått god nok informasjon til å vite hva som skal gjøres videre. Saksbehandlingen og selve vedtaket skal være i henhold til gjeldende regelverk, upåvirket av ytre forhold, likebehandlet (lik praksis), samt til rett tid. Noen vedtak krever også oppfølging i ettertid, da gjerne i form av tilsyn. Dersom prosessen fra veiledning til ferdig vedtak, eventuelt tilsyn, skal være 5

7 effektiv og av god kvalitet, trengs relevant kompetanse på mange områder. Saksbehandlerne må ha nødvendig fagkompetanse, forvaltningskompetanse og svært ofte også juridisk kompetanse. Siden velferdsstaten til stadighet er i utvikling, får også innbyggerne flere rettigheter. For å sikre innbyggernes rettsikkerhet, blir gjerne nytt regelverk utarbeidet, noe som igjen krever veiledning, og også gjerne et enkeltvedtak. Dersom man skal oppnå god kvalitet ved forvaltning av nytt regelverk, må kommunene ha tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse til å løse oppgavene som kommer. Mer og mer av veiledningen og søkeprosessen foregår via internett og andre elektroniske medier. Kommunene er derfor avhengig av å ha medarbeidere som klarer å følge opp den teknologiske utviklingen fremover. Dette oppleves som krevende i Jevnaker allerede i dag. At den aktuelle saken blir behandlet til rett tid, kan også sees på som et effektivitets- og kvalitetskriterium. Lovverket setter krav til maksimale behandlingstider, men det kan av og til være behov for å fatte raske beslutninger og vedtak. Dette kan f.eks. være i en barnevernssak, eller en pågående byggesak. For å kunne fatte raske beslutninger samt behandle alle saker innen rimelig tid, er man avhengig av at organisasjonen har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Innenfor enkelte tjenesteområder i Jevnaker er det utfordrende å overholde saksbehandlingsfrister med dagens bemanning. I en liten kommune må man gjerne være generalist og kunne noe om alt. Man vil da få relativt god oversikt over faget, men har vanskelig for å bli spesialist på et enkelt tema. I komplekse saker som for eksempel en stor byggesak, kan det være hensiktsmessig å ha tilgang til spesialister på visse områder for at saken skal kunne bli behandlet på en kvalitetsmessig god måte. Skal man oppnå god kvalitet, er man også avhengig av å ha et godt kvalitetssikringssystem. Utarbeidelse av gode rutinebeskrivelser og prosedyrer kan kreve både god juridisk kompetanse, samt spisskompetanse innenfor det enkelte fagfelt. Det er grunn til å tro at det i fremtiden vil stilles økende krav til kvalitetssystemene i den enkelte kommune, noe som vil være ressurskrevende. I en liten kommune kan det å ha god lokalkunnskap gi visse fordeler. Den enkelte saksbehandler har gjerne god oversikt over lokale forhold, noe som kan være med på å heve kvaliteten på saksbehandlingen. Dette kan f. eks. være inngående kjennskap til lokale forhold som infrastruktur, hvordan tiltaket vil påvirke omgivelsene eller grunnforhold i en byggesak. Ved å ha god lokalkunnskap blir gjerne saken bedre belyst, noe som kan muliggjøre en mer effektiv saksbehandling. God kjennskap til de virksomheter som opererer i kommunen kan også gi bedre og mer effektiv saksbehandling. I en liten kommune vil den enkelte saksbehandler sannsynligvis ha mer kjennskap til den enkelte virksomhet, og kan da lettere vurdere hvordan den enkelte virksomhet skal følges opp. Dette kan være seg i form av tilsyn eller generell oppfølging. Utviklingen med større krav til kommunenes myndighetsutøvelse i form av flere lovpålagte rettigheter og plikter, flere og mer komplekse saker og enkeltvedtak som skal fattes, flere kommunale plikter samt tiltakende rapporteringskrav, stiller økende krav til relevant kompetanse og tilstrekkelig kapasitet i kommunene. 6

8 Ett av momentene arbeidsgruppen skal vurdere er om det vil foreligge tilstrekkelig kapasitet til å ivareta rettsikkerhet og effektiv saksbehandling om kommunen fortsatt består som egen kommune både på kort og lang sikt. Det andre momentet som arbeidsgruppen skal vurdere, er om kommunen har relevant kompetanse i dag og i fremtiden. Arbeidsgruppen har som nevnt innledningsvis bedt alle tjenestesteder som utøver myndighet om å gi tilbakemelding på om de har tilstrekkelig kapasitet i dag. Ikke alle har svart, men flertallet, og arbeidsgruppen har basert sin vurdering på de svar som ble mottatt. I betydelig grad har arbeidsgruppa også basert sine vurderinger på egne drøftinger. Når det gjelder spørsmålet om kommunen har tilstrekkelig antall ansatte med nødvendig kompetanse, så tyder svarene på at en del enheter anser seg «tynt» bemannet. Det fremheves at sårbarheten er stor hvis noen slutter, og at det i ferietider kan være vanskelig å finne noen som kan håndtere saker. For å muliggjøre vekst er det blant annet avgjørende at en kommune har relevant kompetanse og tilstrekkelig kapasitet innenfor fagene arealplanlegging, byggesaksbehandling og tilrettelegging for nødvendig kommunal infrastruktur. Bemanningen pr dag er en arealplanlegger, to byggesaksbehandlere, en oppmålingsingeniør og to ledere/ingeniører på utbyggingsavdelingen. Det sier seg selv at en liten organisasjon som f.eks. teknisk etat vil være særdeles sårbar ved sykdom, ansatte som slutter etc. Tilbakemeldingene tyder også på at det er krevende å rekruttere fagpersoner. Få kvalifiserte søkere medfører at ansettelsesprosessen gjerne drar ut i tid og organisasjonen vil i perioder mangle viktig fagpersonell. Fagmiljøet er sårbart og kapasiteten oppleves allerede pr. i dag å være sprengt. Dersom kommunene etter hvert tildeles nye oppgaver fra staten, antas dette bare å forsterke behovet for robuste fagmiljøer og økt kapasitet. Dersom kommunen fortsatt skal bestå som egen kommune, vil det mest sannsynlig tvinge seg fram et behov for økt interkommunalt samarbeid og økte ressurser på enkelte områder allerede på relativt kort sikt. De som utøver myndighet må ha nok kunnskap om det rettsområdet de forvalter til å utføre oppgaven på en god måte. Det hovedinntrykk som fremkommer av svarene fra de ulike enhetene, er at de anser å ha tilstrekkelig kompetanse i betydningen kunnskap, om det myndighetsområdet de forvalter. Gjennom kurs og arbeidserfaring har de ansatte skaffet seg god oversikt og kunnskap om sitt myndighetsområde selv om det er få ansatte med juridisk bakgrunn. Det er imidlertid flere som påpeker at i et mindre fagmiljø må man nødvendigvis være mer generalist, og saker man sjelden håndterer tar dermed noe lenger tid og man har lite erfaringsgrunnlag. Det oppleves at fagmiljøene er for små til å håndtere de spesielle og mest komplekse sakene. Behovet for spesialkompetanse og juridisk kompetanse oppleves å være økende. Det benyttes eksterne advokater når det er nødvendig, men de tar først og fremst hånd om enkeltsaker og gir lite generell veiledning. Arbeidsgruppa anser derfor at det å ha tilgang til et kommuneadvokatkontor ville vært en fordel. Dersom kommunen skal bestå som egen kommune, vil det antakelig være hensiktsmessig å inngå interkommunalt samarbeid med en eller flere kommuner når det gjelder juridiske tjenester. Alternativet er økt tjenestekjøp fra eksterne advokater. 7

9 Større fagmiljø med kollegaer, tilstrekkelige oppgaver for personer med spesialistutdanning, samt rammer som gir muligheter for utvikling og støtte, kan være en forutsetning for at fagpersoner skal søke seg til kommunesektoren. I Jevnaker oppleves det allerede pr. i dag vansker med å beholde og rekruttere nødvendig og relevant kompetanse innenfor enkelte områder. Dette antas å bli forsterket fremover i et stadig mer konkurranseutsatt jobbmarked Tilstrekkelig distanse Arbeidsgruppa er bedt om å se på distanse og har nedenfor gitt sin definisjon av «distanse». Forvaltningsloven og kommuneloven gir bestemmelser om habilitet i kommunal forvaltning. For å være habil, må myndighetsutøveren ikke være part selv eller være i nærmere definert relasjon til en part. I utredningen har arbeidsgruppen forsøkt å se på om saksbehandlere som driver myndighetsutøvelse har tilstrekkelig distanse til de personer, virksomheter, etc. vedtakene retter seg mot, og om dette har noen påvirkning på de vedtak som blir fattet. For å forsøke å klargjøre hva som er forskjellen på inhabilitet etter lovverket og følt inhabilitet pga. generell kjennskap/nærhet til personer, eller saken, er kapittel delt inn i to; habilitet og nærhet. Habilitet Habilitetsreglene er sentrale for å ivareta hensynet til rettsikkerhet. Arbeidsgruppen har i sin forespørsel til enhetene som driver myndighetsutøvelse, spurt om inhabilitet er et hyppig forekommende problem eller ikke. Arbeidsgruppen antok at det i det minste i enkelttilfeller var familie- og slektskapsbånd mv. mellom tjenestemannen og den vedtaket gjaldt, eller andre særegne forhold som kunne være egnet til å svekke tilliten til vedkommende tjenestemanns upartiskhet i saken. Av de svar som er mottatt fremgår imidlertid at inhabilitet ikke anses å være noe hyppig forekommende problem. Dessuten oppgir enhetene at i den grad det oppstår inhabilitetssituasjoner, er det løsbart ved at andre trer inn. Inhabilitet er dermed åpenbart ikke et problem som skaper vansker i det daglige og er ikke noen som taler for eller imot å bestå som egen kommune. Habilitetsutfordringer antas generelt å være større i små kommuner, ref. ekspertutvalgets rapporter. På bakgrunn av tilbakemeldingene fra enhetene legger arbeidsgruppa til grunn at Jevnaker kommune pr. i dag allerede er av en slik størrelse av habilitetsutfordringer ikke er et særlig problem. Barnehagesektoren har påpekt at det er utfordringer knyttet til at kommunen både er eier, har tilsynsmyndighet og fatter vedtak. Dette betyr at et tilsyn kan avdekke avvik, og at avvik kan være utfordrende å lukke innenfor de økonomiske rammene som er gjeldende. Dette er ikke noe som vil endres av en eventuell kommunesammenslåing, og er likt i alle landets kommuner. Nærhet På bakgrunn av tilbakemeldinger og egne erfaringer har arbeidsgruppa forsøkt å vurdere om personlig kjennskap til saken, lokalmiljøet, virksomheter etc. vanskeliggjør behandlingen av den enkelte sak. I utgangspunktet er ikke inhabilitet noe stort problem. I de saker der saksbehandleren har god kjennskap til den enkelte sak, person etc., men allikevel ikke vurderer seg som inhabil, kan det imidlertid i enkelte tilfeller være vanskelig å fatte upopulære avgjørelser. Dette kan f.eks. være ulovlighetsoppfølging eller tilsyn i en byggesak der saksbehandleren har god kjennskap til byggherre 8

10 eller den enkelte virksomhet. Ideelt sett bør da en annen person foreta ulovlighetsoppfølgingen/tilsynet. I en liten organisasjon som Jevnaker kan dette være vanskelig å få til pga. få fagpersoner å spille på. I en større organisasjon vil det antakelig være lettere å la en annen ta saker som føles ubehagelige pga. kjennskap eller andre koblinger til saken. Personlig kjennskap kan generelt oppfattes som en fordel for innbyggerne, men som en ulempe for myndigheten. Det er likevel slik at saksbehandlere i små kommuner gjennom sin kunnskap om lokale forhold og den konkrete saken, ofte kan være bedre i stand til å utøve et tilpasset skjønn. På den annen side kan for stor grad av tilpasset skjønn i enkeltsaker påvirke likebehandlingen. Men små forhold generelt kan motvirke forskjellsbehandling fordi oversiktlighet og gjennomsiktighet kan gjøre det lettere å få innsikt i kommunens avgjørelser og disposisjoner. 3. Vurdering og oppsummering Som utredningen ovenfor viser er det mange faktorer som spiller inn når man skal vurdere om myndighetsutøvelsen er av god kvalitet og om de samfunnsmessige hensynene som rettssikkerhet og effektivitet ivaretas. Skal organisasjonen levere kontinuerlig god kvalitet, må den være stor nok til at man til alle tider har nødvendig kapasitet og kompetanse tilgjengelig. Organisasjonen må også være stor nok til at den kan ivareta nye oppgaver som blir tillagt kommunene på en kvalitetsmessig god nok måte. Det samme gjelder tilrettelegging og bruk av ny teknologi og elektroniske medier. En befolkningsøkning fra i dag ca innbyggere til i overkant av innbyggere i år 2040, vil normalt og statistisk sett kanskje ikke tilsi en vesentlig endring innenfor myndighetsutøvelsesområdet i en kommune. En befolkningsøkning i tillegg til de øvrige utviklingstrekkene, nevnt i utredningen, vil imidlertid kunne by på utfordringer å håndtere for en relativt liten kommune som Jevnaker. Dagens organisasjon, bemanning, kompetanse og kapasitet i Jevnaker kommune er, etter arbeidsgruppas vurdering, allerede slik at vi «stanger oppunder taket» på flere viktige områder. Kommunens enhetskostnader (jfr. Kostra) viser at kommunen allerede driver svært effektivt og får mye ut av hver krone. Dette kan være en indikasjon på at «det ikke er særlig mer å gå på». Det vil etter arbeidsgruppas vurdering derfor være utfordrende for Jevnaker å bestå som egen kommune både på relativ kort og lang sikt uten at dette betinger økte ressurser i form av økt bemanning og kompetanse samt økt interkommunalt samarbeid/tjenestekjøp fra eksterne. Dette vil kunne medføre varige økte utgifter for kommunen som det må tas høyde for dersom en velger å fortsatt bestå som egen kommune. Dersom kommunen fortsatt består som egen kommune er det imidlertid ikke behov for etablering av ny rettsenhet (ny juridisk enhet). Eksisterende regelverk består og det er ikke behov for harmonisering eller utarbeidelse av nytt og enhetlig regelverk slik det ville vært ved en kommunesammenslåing. Dette anses å være arbeidsbesparende og kommunen spares slik sett for en del oppstartskostnader (engangskostnader). Jevnaker kommune har pr. i dag interkommunalt samarbeid på flere viktige områder. Dersom kommunen fortsatt skal bestå som egen kommune, vil antakeligvis økt interkommunalt samarbeid være helt nødvendig for at vi skal kunne håndtere fremtidige oppgaver og utfordringer. Interkommunalt samarbeid er på veldig mange måter bra, men det har særlig to viktige sideeffekter som arbeidsgruppa ønsker å nevne. Det første er at interkommunalt samarbeid ikke «går av seg 9

11 selv». Interkommunalt samarbeid krever kontinuerlig oppfølgning, samhandling og bidrag både fra vertskommunen og samarbeidskommunen(e) og ikke minst god «bestillerkompetanse» hos samarbeidskommunene slik at innbyggernes rettigheter, behov og ønsker blir ivaretatt. For å kunne ivareta dette i større grad fremover kreves antakeligvis både økte ressurser og relevant kompetanse. Den andre siden er at interkommunalt samarbeid krever avgivelse av myndighet til vertskommunen for samarbeidet. For stor grad av interkommunalt samarbeid kan medføre styringsutfordringer og et «demokratisk underskudd» i egen kommune, særlig dersom det ikke er tilstrekkelig bevissthet rundt dette og ressurser til å følge opp samarbeidene både på politisk og administrativt nivå. Basert på tilbakemeldinger fra tjenesteområdene og den erfaring arbeidsgruppa besitter, vil det utfra vår vurdering antakelig bli nødvendig med interkommunalt samarbeid på områdene nevnt under allerede på relativt kort sikt dersom Jevnaker kommune fortsatt skal bestå som i dag: Plan, oppmåling, byggesak Barnevern Juridiske tjenester Flyktningeområdet IKT Rettigheter barn og unge, skole, barnehage Spesielle områder innen helse- og omsorg. Som det er vist til i utredningen over er det både fordeler og ulemper med å fortsatt skulle bestå som egen kommune. I en forholdsvis liten kommune som Jevnaker er det oversiktlig, god lokalkunnskap, gjennomsiktighet, nærhet, gode kontrollmuligheter, korte beslutningslinjer og antakeligvis enklere med både involvering og samarbeid. Dette kan gjøre det enklere å se hva som kommer av nye utfordringer og behov. Habilitetsutfordringer ser det heller ikke ut til å være i særlig grad. På den annen side er det som nevnt både kapasitetsmessige og kompetansemessige utfordringer innenfor enkelte viktige områder allerede i dag. Kommunen kan komme til å stå i fare for å mangle nødvendig kompetanse og kapasitet. Dette vil kunne påvirke forsvarlig saksbehandling og hjelp til rett tid. Dette vil også kunne medføre manglende profesjonalisering og redusert effektivitet og rettssikkerhet for innbyggerne. I tillegg vil det kunne medføre manglende evne til utvikling i takt med de samfunnsmessige endringene, noe som i verste fall kan bety stagnasjon for lokalsamfunnet. 10