Referat. Saker til beslutning. 1/12 Godkjennelse av dagsorden. 2/12 Godkjennelse av referat fra møtet Nordisk Råd

Transkript

1 Nordisk Råd Mødegruppe Miljö- och naturresursutskottet, MN Mødetid 25. januar 2012 Mødested Oslo Ved Stranden 18 DK-1061 København K Tel Fax nordisk-rad@norden.org Referat 26. januar Saker til beslutning 1/12 Godkjennelse av dagsorden Ingen bilag Formannen opplyste at oppfølgningen av utvalgets seminar om klima og finansiering vil være på dagsorden på et senere møte når rapport fra seminaret foreligger. Miljø- og naturressursutvalget godkjente forslag til dagsorden. 2/12 Godkjennelse av referat fra møtet Referat Miljö- och naturresursutskottet 1. november 2011 kl. 10:00 Miljø- og naturressursutvalget godkjente referatet fra utvalgets møte 1. november 2011.

2 3/12 Arbeidsplan / Kommunikasjonsplan 2012 og kommende møter 1 Miljø- og naturressursutvalgets arbeidsplan Oversikt over Miljø- og naturressursutvalgets initiativer 3 Kommunikationsplan for Nordisk Råds Miljø- og Naturresursudvalg 2012 Arbeidsplan 2012 Utgangspunkt for diskusjonen var Miljø- og naturressursutvalgets arbeidsplan 2012, som ble vedtatt på utvalgets siste møte. Kommunikasjonsplanen kommer som følge av arbeidsplanen. Ifølge framlagte plan vil det være fokus på Østersjøen, matvaresikkerhet, herunder spill av mat og «One Health» samt klimaspørsmålet, herunder transportsektoren og nordisk satsing i den globale klimapolitikken. Kommende eksterne møter Det foreligger forslag om at utvalget skal være representert i 3 eksterne møter i løpet av først halvdel av 2012: Møte med nordiske medlemmer av EU Parlamentet i Brussel den 29. februar og 1. mars for å drøfte aktuelle EU saker av interesse for Norden (jordbruksreformen, reformen av fiskeripolitikken, revisjon av EU-regler for offentlig innkjøp og EUs energiplaner.) Møter om Sellafield og atomsikkerhet i UK 31. mai -1. juni, samt en befaringsreise til Japan i april om atomsikkerhet og et forberedende møte i Island i mai. Rio+20 i Rio de Janeiro juni 2012 Videre vil det kunne være aktuelt med deltakelse i 3 møter under det danske formannskap i EU hvor reformen av arbeidspolitikken, fiskeripolitikken samt Rio+20 vil være temaer. Miljø- og naturressursutvalget noterte informasjonen om arbeidsplanen. Utvalget godkjente kommunikasjonsplanen for Utvalget vedtok følgende deltakelse i kommende eksterne møter: EU-relevant politikk i Brussel 29. februar og 1. mars: Ann-Kristine Johansson, Torstein Rudihagen, Thomas Danielsen, Lauri Heikkilä, Oskar J. Grimstad og Kim Kielsen. Møte om Sellafield (atomsikkerhet) 31. mai og 1. juni: Jan Lindholm, Álfheidur Ingadóttir og Kim Kielsen. Vedkommende har også mandat til å delta i et forberedende nordisk møte. Spørsmålet om deltakelse i en befaringsreise til Japan vil bli tatt opp når det foreligger tilstrekkelig informasjon herom. side 2 af 13

3 Rio+20 i Brasil juni: Anita Brodén og Cecilie Tenfjord-Toftby. Som suppleanter Torstein Rudihagen og Kim Kielsen. Formann eller viseformann tar stilling til deltakelse i relevante møter under det danske EU-formannskap, og delegerer oppgaven hvor det er hensiktsmessig. Saker til drøftelse og beslutning 4/12 Transportpolitikk fra et klimaperspektiv Ingen bilag Dette punkt ble behandlet på et fellesmøte mellom Næringsutvalget og Miljøog naturressursutvalget. På fellesmøtet mellom Miljø- og naturressursutvalget og Næringsutvalget i september 2011 var det enighet om at utvalgene i 2012 ville se nærmere på mulighetene til å fremme forslag som kan medvirke til å styrke nordisk samarbeid om transport. Dette vil være en oppfølgning fra Nordisk råds side på rekommandasjon om miljøvennlig transportpolitikk (A 1447/næring: Medlemsforslag om en nordisk handlingsplan for klimavenlig transportpolitik; Rek. *17/2008) som ble avskrevet på Nordisk råds sesjon i 2011 til tross for at intensjonen i rekommandasjonen ikke var oppnådd. Det er opprettet et partnerskap om transport og logistikk under Den nordlige dimensjonen (NDPTL; Northern Dimension Partnership on Transport and Logistics). Dette partnerskap, som inkluderer Norge, Island, EU og Russland, vil kunne ha innvirkning på utviklingen av grenseoverskridende infrastruktur i Norden. På møtet gjorde direktøren for partnerskapet, Oddgeir Danielsen, rede for NDPTLs virksomhet. Av Danielsens presentasjon fremgikk bl.a. at målet med NDPTL er å forberede de viktigste transportforbindelser i området, fremme implementeringen av enkelte prosjekter samt finansiering av disse. De foreliggende planer for transportinfrastruktur i de nordlige områdene er mangelfulle. Til eksempel går EUs TEN-T kun i meget begrenset grad inn i de nordlige områder. Estimat indikerer at transportbehovet i områdene vil fordobles innen 2020, ikke minst pga. av økende råvareutvinning i de arktiske områder. Både spørsmålet om sjøfartssikkerhet og miljøbelastning gjør at utbygging av jernbane har noen fordeler. NDPTL arbeider med å utvikle metoder for å mobilisere flere private midler til transportinfrastruktur. Videre skal det utvikles analyseredskaper som kan bidra til å identifisere de prosjekter som med fordel bør prioriteres. Danielsens presentasjon blir lagt ut på Miljø- og naturressursutvalget og Næringsutvalget noterte informasjonen om NDPTLs virksomhet. Utvalgene beslutter å utpeke Torstein Rudihagen fra Miljø- og naturressursutvalget og Torgeir Trældal fra Næringsutvalget som side 3 af 13

4 rapportørskap for å vurdere muligheten for å fremme nye forslag, som kan bidra til å styrke nordisk samarbeid om transport. Rapportørskapet skal levere en statusrapport på utvalgenes sommermøter, og et eventuelt forslag på septembermøtet. 5/12 Reformen av EUs fiskeripolitikk 1 2 Nordic Council comments to the EU Commission's Green Book on a revised common fisheries policy Høringssvar til EU Kommissionen Nordisk råd har i en henvendelse til Kommisjonen under høringsprosessen i 2009 presentert noen grunnleggende synspunkter om endringer i EUs felles fiskeripolitikk. Rådet henstilte bl.a. at forvaltningen skal være basert på økosystem tilnærming, bortkast skal stoppes, forvaltningen skal regionaliseres, industrien skal bli mer involvert og det skal være spesielle ordninger for kystfiskeriet, hvor man kan vise til at fisket har relativt liten miljøpåvirkning og er et viktig bidrag til den sosiale og kulturelle utvikling. I juli 2011 presenterte Kommisjonen sitt forsalg til ny felles fiskeripolitikk som tilsynelatende imøtekommer mange av de hensyn som Nordisk råd mener skal tas. Forslaget er nå til behandling i Rådet og EU-Parlamentet, og de skal oppnå enighet for at det kan bli tale om en ny lovgivning. Til møtet kom Søren Eliasen og Jesper Raakjær fra Ålborg Universitet for å belyse om selve lovforslaget utmynter de nevnte intensjoner. De vurderte at i det fremlagte forslag kan man identifisere en del punkter som bygger på gode nordiske erfaringer som ble fremført i høringsprosessen. Problemet er at selve lovteksten ikke utmynter mange av de intensjoner som Kommisjonen gir uttrykk for, så det blir kun snakk om gode intensjoner uten virkemidler. I følge forslaget opprettes et kvotesystem med overførbare kvoter (ITC), men det står ingen ting om hvordan kvotene skal utdeles, og om det skal betales for kvotene. Det er heller ingen klarhet om hvordan kystfisket skal stilles, eller beskyttes, med hensyn til kvotesystemet. Regionalisering nevnes som mål. Men det mangler et juridisk grunnlag for dette, og det kan motstride selve traktaten å overføre beslutningsansvaret til et regionalt organ. Det er bestemmelser om å forbyde bortkast, som innfases fra Men det mangler støttende tiltak og økonomiske insitament for å bidra til at det blir effektivt. Erfaringene med EUs nåværende fiskeripolitikk er ikke gode og derfor er en reform påkrevet. Det er mange konfliktene interesser i saken. De sydeuropeiske land har et annet syn enn de nord-europeiske land. Partigruppene har ulike syn. De mange ulike synspunkter og interesser kan gjøre det vanskelig å oppnå en reform. Eliasen og Raakjær er av den oppfatning at det kan kreves en radikal endring i filosofien bak reguleringen. Et utgangspunkt kunne være mer selvregulering, at industrien selv skal oppnå konkrete mål og bevise at disse mål oppnås. Dermed er det ikke myndighetene som skal bevise at industrien gjør feil, men omvendt industrien som skal bevise at de oppsatte økologiske side 4 af 13

5 mål oppnås. Med hensyn til regionalisering, som er en juridisk utfordring på grunn av traktatbestemmelser, bør den betraktes som middel, men ikke som mål i seg selv. De berørte land innenfor den vedkommende region, treffer beslutning om fiskeriet i vedkommende område i henhold til oppsatte mål, og kun hvis de ikke kan bli enig, behøver Kommisjonen å gripe inn. Utvalget har avtalt møter i Brussel den 29. februar med et nordisk medlem av EU-Parlamentets fiskeriutvalg. På møtet vil det, ifølge diskusjonen i utvalget, bli aktuelt å sette fokus på følgende: Regionalisering som middel i EUs fiskeripolitikk. Kan det med utgangspunkt i forliggende traktater utvikles regionale forvaltningsmodeller som de nordiske land og Nordisk råd har etterlyst? Overregulering kunne eventuelt unngås med økt fokus på regionalisering av forvaltningen. Det er store forskjeller i fiskeriet i de ulike regioner og derfor er det meget besværlig å forvalte det hele med et sentralisert regelverk. Er det mulig å sikre kystfiskeriets stilling. Kystfiskeriet er i utgangspunktet så begrenset at det ikke bidrar til økologisk problemer (overfiske). Finnes det en vei som beskytter kystfiskeriet, men samtidig sikrer at industrifisket har et godt økonomisk grunnlag til å utvikle seg uten subsidier. De nordiske erfaringer med å stoppe bortkast (discard) er gode. Hvorfor kan ikke de nordiske erfaringer i større grad overføres i EUs regulering. Miljø- og naturressursutvalget noterer informasjonen om Kommisjonens forslag til ny felles fiskeripolitikk. Utvalget besluttet at den videre oppfølgning av saken vil skje gjennom dialog med nordisk medlemmer av EU-parlamentet. 6/12 Reformen av EUs jordbrukspolitikk 1 Forslag om reform av EUs jordbrukspolitikk Nordisk råds Miljø- og naturressursutvalg og Næringsutvalg startet en diskusjon om reformen av EUs jordbrukspolitikk på et fellesmøte i Esbo i Finland i januar Utgangspunktet for diskusjonen var at reformen vil ha direkte konsekvenser for jordbruket i Danmark, Finland og Sverige. Island vil også kunne bli direkte påvirket hvis de pågående forhandlinger fører til medlemskap. Norge vil også bli påvirket, ikke minst hvis EUs revisjon/reform på sikt bidrar til fremdrift i WTO-forhandlingene. Diskusjonen ble ført videre på etterfølgende møter. På utvalgenes sommermøte ble en uttalelsen godkjent, med reservasjon fra Den Konservative gruppen og VSGs representant i Næringsutvalget. Den 12. oktober presenterte EU-kommisjonen forslag om reform av jordbrukspolitikken i EU. I november startet behandlingen av forslaget i EUparlamentet. Ministerrådet og Parlamentet skal i henhold til Lissabontraktaten oppnå enighet. side 5 af 13

6 Det ble notert på møtet at det er klare forskjeller mellom de nordiske lands jordbruksstøtteordninger, til eksempel mht. direkte produksjonsstøtte. De prinsipielle synspunkter det var enighet om på sommermøtet anses det ikke å være grunn til å endre. Miljø- og naturressursutvalget og Næringsutvalget besluttet at følge opp på uttalelsen om reform av EUs jordbrukspolitikk ved å inngå i dialog om saken med de nordiske medlemmer av EU-Parlamentet med utgangspunkt i uttalelsen om saken ved sommermøtet Utvalgene besluttet at Miljø- og naturressursutvalget har ansvar for den videre oppfølgning av saken. 7/12 Nordisk råds temasesjon 23. mars 2012, Island - tema Arktis 1 Nordisk Råds Temasession 23. marts Utfordringen i de arktiske områdene i et nordisk perspektiv 3 Report on Arctic Strategies of the Nordic Countries, with outlining differences and similarities - Lassi Heininen Nordisk Råd besluttet at det skal avholdes en teamsesjon med fokus på de arktiske utfordringer i Reykjavik i mars. Presidiet har oppfordret Nordisk Råds utvalg til å komme med innspill til uttalelse eller eventuelle rekommandasjoner vedrørende de arktiske utfordringer. Sekretariatet har utarbeidet et notat for å forberede diskusjonen på temasesjonen og eventuelle forslag fra Nordisk råds side. Av notatet fremgår at de fem nordiske land de seneste årene har formulert en arktisk politikk. Videre visere notatet at det nordiske samarbeidet, både innen Nordisk ministerråd og Nordisk råd over lengere tid har satt fokus på de arktiske utfordringer. I diskusjonen på møtet ble det satt fokus på følgende: Manglende sjøfartssikkerhet vurderes som en meget alvorlig trussel i de arktiske områdene, både med hensyn til mulig tap av menneskeliv og alvorlig forurensning. Nordisk råd har på sesjonen i København i 2011 vedtatt et utvalgsforslag fra Miljø- og naturressursutvalget og Næringsutvalget om sjøfartssikkerhet i arktisk (A 1539). En påminnelse om dette kan høre hjemme på temasesjonen. Leting, utvinning og transport av gass og olje i de arktiske områdene er farligere enn i andre havområder på grunn av ekstreme værforhold og drivis. En ulykke i et nasjonalt territorium vil kunne utvikle seg til en katastrofe, som påvirker flere av de arktiske nasjoner og de lokale befolkningers mulighet til å utnytte havets levende ressurser. Arktisk Råds ministermøte i 2009 reviderte Arctic Council Offshore Oil and Gas Guidelines. I disse retningslinjer anbefales frivillige standarder, tekniske og miljømessige beste praksis, forvaltningspolitikk og myndighetskontroll, hva angår offshore boringer efter olje og gass i Arktis. Retningslinjene representerer minimums- side 6 af 13

7 standard i den nasjonale lovgivning. Det er tale om frivillig standard. Et forslag om rekommandasjon om at retningslinjene utvikles til en juridisk bindende minimumsstandard bør overveies på neste møte. Arktisk råd har fattet beslutning om å utvikle et juridisk bindende instrument angående opprensning etter ulykker. En klar uttalelse fra Nordisk råds side som bakker opp om denne beslutning kan være aktuelt å ta opp på temasesjonen. Miljø- og naturressursutvalget noterte informasjonen om temasesjonen om de arktiske utfordringer i Reykjavik i mars. Utvalget ga sekretariatet i oppdrag å utvikle et forslag som vedrører sjøfartsikkerhet, avtale om samarbeid om opprensning etter ulykker og regulering av olje og gassutvinningen i de arktiske områder, som fremlegges på neste møte. 8/12 Revisjon av EUs regler for offentlig innkjøp 1 Revisjon av EUs regler for offentlig innkjøp Offentlig innkjøp utgjør mellom 10 og 20 % av BNP i Europa. Stat og kommuner kan derfor gjennom sin innkjøpspolitikk ha betydelig innflytelse på produksjonsmetoder og miljøkonsekvenser. Samtlige nordiske land er underlagt EUs regler om offentlig innkjøp. Det kan derfor konstateres at saken er av felles nordiske interesse. Sekretariatet mener derfor at det er naturlig å ta saken opp i Nordisk råd, jfr. Nordisk råds EU-strategi. Revisjonen av regler for offentlig innkjøp er blitt aktualisert av EU- Kommisjonen. I starten av 2011 presenterte Kommisjonen en Grønnbok hvor det fremgår at tiden kan være moden til å bedre forutsetningen for å stille andre kriterier en de rent økonomiske ved offentlige innkjøp. Kommisjonen har i desember presentere et forslag om de nye regler. Ingrid Bjerke Kolderup fra Norges Direktorat for forvaltning og IKT presenterte EU Kommisjonens forslag. Hun minnet om at WTO (World Trade Organisation) setter den overordnete ramme. Målet for EUs regulering er å skape åpenhet, konkurranse over grensen og lavere priser. I følge gjeldende regler kan miljø vektlegges, men pris er den overordnete parameter. Kommisjonen vil med forslaget forenkle regulering, og gjøre det mulig å oppnå flere mål med offentlige innkjøp. Det er ikke lenger henvist til laveste pris, men til laveste kostnader for samfunnet. I forslaget åpnes det for å ta hensyn til livssykluskostnader og sosiale hensyn. Det åpnes for tredje parts sertifisering mht. til miljøpåvirkninger. Derimot er miljømerkenes stilling svekket og det kan ha konsekvenser for det nordiske Svanemerke. Det er tvilsomt at målet om forenkling av reglene kan oppnås. Det vil kunne oppstå behov for noen flere EU standarer hvis muligheten til livssyklusvurdering skal kunne anvendes. Hensyn til dyrevelferd og lokalprodusert mat er ikke direkte tatt med i forslaget. Derimot kan det stilles krav til transport, og det vil kunne forbedre konkurranseposisjonen for lokale produsenter. side 7 af 13

8 Det er planlagt et møte med nordiske MEP på et møte i Brussel den 29. februar og 1. mars for å drøfte aktuelle saker av felles nordisk interesse. Her vil det kunne settes fokus på Kommisjonens forslag sett fra et nordisk perspektiv. Miljø- og naturressursutvalg noterte opplysningen om revisjonen av EUs regler for offentlig innkjøp. Utvalget beslutter å drøfte saken på et møte med nordiske medlemmer av EU- parlamentet som planlegges i Brussel og , spesielt med hensyn til det nordiske Svanemerkets stilling, lokal produsert mat og dyrevelferd. 9/12 Internasjonalt samarbeid innspill fra Miljø- og naturressursutvalget A 1533/presidiet: Presidieforslag om retningslinjer for samarbejdet med Rusland Action Plan for Cooperation between the Nordic Council and the Baltic Assembly for The Nordic Council and the Baltic Assembly - Joint Press Statement on partnership between the Nordic and the Baltic countries Presidiet etterlyser innspill fra fagutvalgene til temaer som med fordel kan tas opp i dialogen med de russiske parlamentarikere og Baltisk parlamentarisk forsamling. I diskusjonsopplegget ble spørsmålet om klima og energi vurdert som meget relevant i dialogen mellom de nordiske og russiske parlamentarikere. Videre vil atomsikkerhet, som var tema på siste års rundebords-samtaler, fortsatt være et viktig emne. På møtet ble det påpekt at arktiske spørsmål mere generelt også er emner som bør kunne inngå i dialogen med de russiske parlamentarikere, ikke minst formidling av data og informasjon om de arktiske forhold. Videre, de utfordringer som følger av økt utvinning av råvarer i området og de nye transportbehov, som dette medfører i de farlige arktiske farvann. Møtet kom også fram til at miljøproblemene i Østersjøen i meget stor grad er relevante i dialogen med de russiske parlamentarikere. Innenfor BSPC arbeider en arbeidsgruppe med grønn vekst og energieffektivitet og det det kan bli aktuelt å diskutere dette med de baltiske parlamentarikere. Energiforsyningen i området er også et aktuelt tema. Enkelte EU-relaterte saker kan også bli aktuelle. side 8 af 13

9 Miljø- og naturressursutvalget identifiserte flere mulige temaer for Nordisk råds samarbeid med Russland, inklusive Østersjøens miljøtilstand, klima og energi, atomsikkerhet, arktisk og de utfordringer som følger økt utvinning av råvarer i området og de nye transportbehov som dette medfører i farlige arktiske farvann. Utvalget mener at Nordisk råd i dialogen med de russiske parlamentarikere med fordel bør sette fokus på konkrete tiltak og utslippskilder i Russland som har innvirkning på miljøtilstanden i Østersjøsområdet. Utvalget identifiserte grønn vekst og energieffektivitet, energiforsyning og relevante EU-saker som mulige temaer i diskusjonene med Baltisk forsamling. 10/12 Medlemsforslag om sikring av felles naturressurser 1 2 A 1546/miljø: Medlemsforslag om sikring av felles naturressurser FN-resolusjon om rett til vann Den venstresosialistiske grønne gruppe har lagt fram et medlemsforslag om sikring av felles naturressurser. Forslagets første at-sats setter fokus på tilgangen til naturressursene. Forslagets annen at-sats er retrospektiv og tar opp en FN-resolusjon om vann som menneskerettighet fra I saksfremstilling gjorde sekretariatet oppmerksom, at det kunne være behov for større klarhet i forslaget, bl.a. forklare hvilke naturressurser det var tale om. VSG gruppens representant på møtet forklarte at formålet med forslaget var å hindre den voksende privatisering ved utnyttelse av naturressurser som vann, gas, olje og levende ressurser i havet og å sikre allmenhetens interesser. Som påpekt av sekretariatet kunne rekommandasjonens annen at-sats behandles separat. Videre ble det foreslått å utsette en substansbehandling av saken til et senere møte. Det ble opplyst at den Konservative gruppe er meget skeptiske til forslaget, og at man ikke kan vente noen støtte fra gruppen. Flere ga utrykk for støtte til noen av intensjonene i forslaget, men at det var en kompleks sak som det ville være behov for å drøfte på kommende møter. Sekretariatet påpekte det er tale om to meget ulike forslag. Derfor kunne det være hensiktsmessig å behandle dem uavhengig av hverandre. At-satsen om FNs resolusjonen kunne med fordel behandles som et spørsmål til de respektive regjeringer. Miljø- og naturressursutvalget noterte medlemsforslaget om sikring av felles naturressurser og besluttet å substansbehandle saken på et senere møte. side 9 af 13

10 Utvalget ga sekretariatet i oppdrag å formulere et utkast til spørsmål angående annen at-sats som kan tas med til vurdering i den videre behandling av saken. Saker til orientering 11/12 Oppfølging av møtet med miljøministrene 1 Notat om diskusjonen på møte mellom Miljøutvalget og miljøministrene På møtet mellom miljøministrene og Miljø- og naturressursutvalget den 2. november i København, ble det satt fokus på klimapolitikk, forslaget om nordisk pantsystem, luftkvaliteten i de nordiske byer og Østersjøen. Sekretariatet framla et notat om diskusjonen på møtet. I sekretariatets notat foreslås at formannen for Miljø- og naturressursutvalget møter formannen for MR-Miljø og MR-FJLS, for å følge opp på relevante rekommandasjoner som utvalget har ansvar for. Miljø- og naturressursutvalget tok notatet fra møtet med de nordiske miljøministrene til etterretning. Utvalget vil komme tilbake til saken når neste møte med miljøministrene forberedes. Utvalget ser positivt på at formannen for utvalget møter formannen for MR- Miljø og MR-FJLS for å følge opp på relevante rekommandasjoner. 12/12 Ny arbeidsordning - konsekvenser for tilretteleggelse av utvalgets arbeid 1 2 Retningslinjer for Foretræde i Nordisk Råds udvalg Artikel om Foretræde På Nordisk Råds sesjon ble forslaget om Nye arbeidsformer i Nordisk Råd vedtatt herunder en ny Forretningsorden. Miljø- og naturressursutvalget tok informasjonen om de nye retningslinjer for foretrede ved utvalgenes møter til etterretning. side 10 af 13

11 13/12 Rapportering til Miljø- og naturressursutvalgets møte 25. januar Norsk formannskapsprogram, sektor 2 Finlands ordförandeskapsprogam i Nordiska rådet 2012 (förkortad version) Sekretariatet rapporterte om arbeidet med Nordisk råds priser, felles nordisk grensehinderdag, Norges formannskap i Nordisk ministerråd, Finlands formannskap i Nordisk råd og Danmarks formannskap i EU. Den svenske delegasjon til Nordisk råd har utarbeidet et forslag til seminarer for å skape oppmerksomhet om Nordisk råds Natur- og miljøpris. Tanken er at konseptet kan anvendes i alle land, men at det prøves i Sverige. Målgruppen er virksomheter som opererer i flere nordiske land, kommuner, arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner. Seminarene skal være inspirerende med fokus på hvordan personalet kan involveres i miljøarbeidet. Seminaret kunne arrangeres med tilknytting til Bok og Bibliotek i 2012, og dermed inkludere både 2011 og 2012 prisvinnere. Utvalget noterer informasjonen om Nordisk råds priser, og ga uttrykk for at det er ønskelig å utdele samtlige priser på samme tidspunkt og sted. Utvalget sluttet seg til det svenske forslag om at det avholdes seminarer for å skape oppmerksomhet om Nordisk råds Natur- og miljøpriser, i første omgang i Sverige i samarbeid med den svenske delegasjon, Norden i Fokus og Foreningen Norden. Miljø- og naturressursutvalget noterte informasjonen om tidspunkt for de nasjonale debatter om grensehindringer. Miljø- og naturressursutvalget tok informasjonen om programmet for Norges formannskap i Nordisk ministerråd og Danmarks EU-formannskap til orientering. Miljø- og naturressursutvalget tok informasjonen om programmet for Finlands formannskap i Nordisk råd til etterretning. 14/12 Eventuelt Ingen bilag Det fremkom ingen saker til behandling under eventuelt. side 11 af 13

12 side 12 af 13

13 Til stede Den socialdemokratiska gruppen (S) Kim Kielsen (S), Grønland Torstein Rudihagen (A), Norge Ann-Kristine Johansson (S), Sverige Formand Mittengruppen (M) Thomas Danielsen (V), Danmark Christina Gestrin (sv), Finland Anders Eriksson (ÅF), Åland Eeva Maria Maijala (cent), Finland Anita Brodén (FP), Sverige Jan Lindholm (MP), Sverige Den konservativa gruppen (K) Janne Sankelo (saml), Finland Cecilie Tenfjord-Toftby (M), Sverige Næstformand Den vänstersocialistiska gröna gruppen (VSG) Álfheiður Ingadóttir (VG), Island Utan partigruppstillhörighet Lauri Heikkilä (saf), Finland Oskar J. Grimstad (FrP), Norge Forfald Utan partigruppstillhörighet Erik Almqvist (SD), Sverige Sekretariat Sofia Mörtlund, Ungdomens nordiska råd Toomas Almqvist, Den socialdemokratiska gruppen (S) Tryggvi Felixson, Nordisk Råd Bente Øxseth, Nordisk Råd Kjell Austin, Nordisk råd, Norges delegasjon Eva Hjelm, Nordiska rådet, Sveriges delegation Anna Munck, Nordisk Råd, Danmarks delegation Teemu Vuosio, Nordiska rådet, Finlands delegation Jakob Hartmann Hansen, Nordisk Råd, Grønlands delegation Mari Hokkanen, Mittengruppens sekretariat Michael Funch, Kommunikationsafdelingen Gjester: Oddgeir Danielsen, Northern Dimension Partnership on Transport and Logistics, Norge Ingrid Bjerke Kolderup, Norges Direktorat for forvaltning og IKT, Norge Jesper Raakjær, Innovative Fisheries Management (IFM) Department of Development and Planning, Danmark Søren Qvist Eliasen, Innovative Fisheries Management, Department of Development and Planning, Danmark side 13 af 13