Referat Fellesmøte med Næringsutvalget. 15/12 Utvalgsforslag om miljøvern og olje- og gassutvinning i de arktiske områder (A 1552/miljø)

Transkript

1 Nordisk Råd Mødegruppe Miljö- och naturresursutskottet, MN Mødetid 22. marts 2012 Mødested Reykjavik Ved Stranden 18 DK-1061 København K Tel Fax nordisk-rad@norden.org Referat 28. marts Fellesmøte med Næringsutvalget 15/12 Utvalgsforslag om miljøvern og olje- og gassutvinning i de arktiske områder (A 1552/miljø) 1 A 1552/miljø: Utvalgsforslag om miljøvern og olje- og gassutvinning i de arktiske områder På møtet i Miljø- og naturressursutvalget i januar var det enighet om å fremsette et utvalgsforslag om arktiske utfordringer ved Nordisk råds temasesjon i Reykjavik den 23. mars I diskusjonen ble det satt fokus på manglende sjøfartssikkerhet som vurderes en meget alvorlig trussel i de arktiske områdene, både med hensyn til mulig tap av menneskeliv og alvorlig forurensning. Videre, ble det påpekt at leting, utvinning og transport av gass og olje i de arktiske områdene er farligere enn i andre havområder på grunn av ekstreme værforhold og drivis. En ulykke i et nasjonalt territorium vil kunne utvikle seg til en katastrofe, som påvirker flere av de arktiske nasjoner og de lokale befolkningers mulighet til å utnytte havets levende ressurser. Utvalget ga sekretariatet i oppdrag til neste møte å utvikle et forslag som vedrører sjøfartsikkerhet, avtale om samarbeid om opprensning etter ulykker og regulering av olje og gassutvinningen i de arktiske områder. Til møtet hadde sekretariatet har utarbeidet vedlagte forslag, hvor de nordiske land regjeringer rekommanderes: å ta initiativ til tettere arktisk samarbeid om kapasitet og infrastruktur til å rydde opp etter et oljeutslipp, og arbeide for en juridisk bindende avtale mellom de arktiske stater om opprensning av oljeutslipp å arbeide for et tett arktisk samarbeid for utviklingen av nye og sikrere teknologier til bruk for offshore olje- og gassutvinningen i Arktisk

2 å arbeide for en juridisk bindende avtale, som sikrer anvendelsen av sikker teknologi og prosesser i offshore olje- og gassutvinningen, som bygger på prinsippene om bærekraftig utvikling I lys av at Miljø- og naturressursutvalget og Næringsutvalget samarbeidet om å utvikle forslaget om sjøfartssikkerhet i Arktis, ble det av vedkommende utvalgsledere besluttet at utvalgene behandler saken på et fellesmøte. Fellesmøtet kunne slutte seg til sekretariatets utkast, med følgende tilføyelser: Det skal skapes klarhet om at forslaget vedrører alle arktiske stater, dvs. også Russland, USA og Canada. Det skal være en klar henvisning til forsiktighetsprinsippet. At det henvises til best tilgjengelig teknologi på det tidspunkt som det gis konsesjon til leting eller utvinning. Det er behov for et seminar for å skape større klarhet om situasjonen. Seminaret skal være et forum for høring hvor flere interessenter bidrar, inklusive oljeindustrien, tilsynsmyndigheter, miljøvernorganisasjoner og lokale samfunn som er direkte berørt. Det rekommanderes at Nordisk ministerråd står for seminaret i samarbeid med Nordisk råd. At miljøutvalget, på et senere møte, tar opp spørsmålet om sårbare områder i Arktis, hvor olje- og gassutvinning vurderes for risikabelt. Miljø- og naturressursutvalget og Næringsutvalget godkjente utvalgsforslaget A 1552/miljø om miljøvern og olje- og gassutvinning i de arktiske områdene. Utvalgene besluttet å forelegge Nordisk råd forslaget på temasesjonen om Arktis. Utvalgene vedtok at Miljø- og naturressursutvalget har ansvaret for å fremlegge og følge opp på forslaget. Saker til beslutning 16/12 Godkjenning av dagsorden Ingen bilag Det var innkommet et ønske fra Nordens faglige samorganisasjon (NFS) og LO i Grønland (SIK) om foretrede i Miljø- og naturressursutvalget. Under foretredet presenterte SIK et forslag om klimaskole i Syd-Grønland i lokaler som tilhører SIK. SIK vil søke støtte fra Nordisk ministerråd til å opprette skole og vil ha Nordisk råds oppbakking. side 2 af 14

3 Under diskusjonen ble det reist flere spørsmål om initiativet, bl.a. om det ville være tale om en partipolitisk uavhengig institusjon og at det kunne være en fordel å utvikle initiativet med tilknytting til et universitet. Miljø- og naturressursutvalget vedtok forslag til dagsorden, inklusive ønsket om foretrede i utvalget fra NFS og SIK. Utvalget noterte informasjonen fra SIK. Utvalget ga sekretariatet i oppdrag å skaffe overblikk over tilsvarende initiativer i Norden og besluttet at saken drøftes nærmere på et kommende møte. 17/12 Miljø- og naturressursutvalgets årsberetning Miljø- og naturressursutvalgets årsrapport 2011 Sekretariatet hadde til møtet utarbeidet Miljø- og naturressursutvalgets bidrag til Nordisk Råds årsrapport for 2011 til orientering og eventuelle kommentarer. Miljø- og naturressursutvalget godkjente for sin del utvalgets bidrag til Nordisk råds årsrapport Saker til drøftelse og beslutning 18/12 Nordisk ministerråds planer og budsjett Endelig tidsplan budget Generalsekretærens Budgetanvisninger Notat til NSK/MR-SAM om NordGen 4 Prioriteringsbudget 2013 På sitt møte 22.februar vedtok samarbeidsministrene veiledningen (budsjettdirektivet) for budsjettet Rammen på 961 MDKK ventes å være uendret fra 2012 i faste priser. Direktivet inneholder etableringen av et prioriteringsbudsjett på 80 millioner. Til møtet hadde sekretariatet utarbeidet forslag til synspunkter som kunne oversendes til Nordisk råds Budsjettgruppe. Etter diskusjon på møtet ble det til følgende punkter: side 3 af 14

4 1. I følge budsjettdirektivet, er forslag til bevilgninger fra prioriteringspuljen begrenset til formannskapet og dem som har ansvar for oppfølgningen av statsministrenes grønn vekst initiativ. Spørsmålet er om denne kretsen ikke bør utvides for å utnytte den kompetanse som finnes i de nordiske institusjoner. Flere nordiske institusjoner arbeider i henhold til mandat som er relevant for grønn vekst initiativet, inklusive Svanen og NEFCO. Disse institusjoner bør med fordel inndras i utviklingen av konkrete forslag. Videre bør rekommandasjoner som er vedtatt av Nordisk råd også kunne tas opp i arbeidet med prioriteringsbudsjettet. 2. Klima og energi bør være en overordnet prioritert oppgave for Nordisk Ministerråds budsjett. Her spiller energiutfordringen en stor rolle og derfor er det viktig å fastholde den økonomiske ramme som Nordisk Energiforskning (NEF) fikk utvidet i Innfor det arktiske arbeidet er det behov for felles nordiske tiltak for å fremme arbeidet med å forbedre sjøfartssikkerhet og samordne redningstjenester, noe som er i tråd med anbefalingene i Stoltenbergrapporten og en rekommandasjon som ble vedtatt på sesjonen i København i Videre, bør det settes fokus på regulering av offshore olje og gassvirksomhetene, jfr. utvalgsforslag herom. Dette bør med fordel adresseres innenfor prioritereringsbudsjettet 4. Arbeidet med miljøutfordringene i Østersjøen er en oppgave som fortsatt behøver støtte fra NMRs budsjett. 5. Utvalget henviser til en rekommandasjon om nordisk jord- og skogbrukspolitikk, som ble vedtatt på sesjonen i Reykjavik 2010 og spill av mat på sesjonen i København i I rekommandasjonene fremheves betydningen av nordisk samarbeid om fødevareproduksjon og en felles innsats for å sikre fødevareforsyningssikkerhet i en verden med voksende befolkning og hurtige klimaendringer som påvirker produksjonsforholdene. De stigende priser på matvarer er en utfordring som krever en bred innsats, inklusive fra Nordisk ministerråd. Utvalget mener denne utfordring med fordel bør tas opp under prioriteringsbudsjettet. 6. Utvalget støtter forslag om å fastholde den økonomiske ramme som NordGen hadde i 2012, og som sikrer institusjonen budsjettmidler som motsvarer de oppgaver institusjonen forventes å løse. 7. Utvalget vil på sitt sommermøte, i lys av de meddelelser som kommer fra Nordisk ministerråd og de nordiske lands regjeringer, vurdere om det er grunnlag for ytterligere innspill. Miljø- og naturressursutvalg noterer informasjonen om Nordisk ministerråds budsjettveileding og tidsplanen for arbeidet med Nordisk ministerråds budsjett i Utvalget vedtok synspunkter som det på nåværende tidspunkt ønsker å fremføre til Nordisk råds Budsjettgruppe. 19/12 Medlemsforslag A 1546/miljø om sikring av felles naturressurser side 4 af 14

5 1 2 Utkast til skriftlig spørsmål om FNs resolusjon om vann som menneskerett A 1546/miljø: Medlemsforslag om sikring av felles naturressurser På sitt møte den 25. januar i Oslo fikk Miljø- og naturressursutvalget presentert medlemsforslaget om sikring av felles naturressurser (A 1546/miljø). Forslagets annen at-sats setter fokus på retten til vann. Det henvises til en FN-resolusjon som ble vedtatt i 2010 om vann som menneskerettighet. Resolusjonen ble støttet av Norge og Finland, mens Danmark, Island og Sverige valgte ikke å avgi stemme. Norge inngår i en gruppe land som arbeider med oppfølgningen av resolusjonen. I følge forslaget, skal alle nordiske land tilslutte seg resolusjonen. Det er dog uklart i hvilken form det kan skje. Derfor besluttet møtet å gi sekretariatet i oppdrag å formulere et forslag til skriftlig spørsmål om hvorfor de nevnte land ikke kunne støtte resolusjonen. Til møtet hadde Sekretariatet utarbeidet forslag til spørsmål. Forslagets første at-sats setter fokus på tilgangen til naturressursene som menneskerettighet fra VSG gruppens representant på møtet, opplyste at formålet med forslaget var å hindre den voksende privatisering ved utnyttelse av naturressurser som vann, olje, gass og levende ressurser i havet, og å sikre allmenhetens interesser. Med henvisning til Island, opplyse VSG at det foreligger forslag om at naturressurser i allmennhetens eie ikke kan privatiseres, men at de bør utnyttes til gavn for samfunnet som helhet. Den såkalte ressursrente bør tilfalle staten/allmennheten. Flere ga uttrykk for at forslaget var for uklart og kunne tolkes som et forsøk på å nasjonalisere naturressurser som er i privat eie. Størstedelen av naturressursene i Norden, som jord og skog, er i privat eie. Videre, at det i Norden finnes mange eksempler på partnerskap mellom det offentlige og private om utnyttelse av ressursene for å maksimere nytten for samfunnet. Generelt ble det uttrykt skepsis til forslaget, og det vurderes ikke å kunne oppnå tilstrekkelig støtte i dets nåværende form. Vann er et spesielt tilfelle, hvor det muligvis kunne finnes en bredere støtte til intensjonen i medlemsforslaget. Miljø- og naturressursutvalget vedtok å stille spørsmål til regjeringene i Danmark, Island og Sverige angående FNs resolusjon om vann. Utvalget ga sekretariatet i oppdrag å utarbeide et forslag til betenkning over medlemsforslaget A 1546/miljø med utgangspunkt i diskusjonen i utvalget. 20/12 Sellafield - forslag til uttalelse side 5 af 14

6 1 Nordisk råds engasjement i spørsmålet om atomvirksomheten i Sellafield Til møtet hadde sekretariatet utarbeidet et notat som beskriver utviklingen av saken over tid og retter blikket mot fremtiden. Videre hadde sekretariatet utarbeidet forslag til punkter i en uttalelse om situasjonen i Sellafield med tilknytting til møtene i Sellafield I uttalelsene hilses det forslag velkommen som nå er framsatt av britiske myndigheter, om at det ikke vil inngås nye kontrakter om behandling av radioaktivt avfall i Sellafield, og at all reprosessering av atomavfall skal være slutt i Videre at demontering av anlegget vil kunne gå i gang i Det sette også fokus på nedtrapping av beholdningen av radioaktivt avfall i Sellafield og at det stilles et moratorium på å motta avfall, inntil avfallsmengden er kommet ned på det nivå som ble forespeilet i På Miljø- og naturressursutvalgets januarmøte ble det besluttet at Jan Lindholm, Álfheidur Ingadóttir og Kim Kielsen skal representere utvalget på et møte om Sellafield (atomsikkerhet) 31. mai og 1. juni. Vedkommende har også mandat til å delta i et forberedende nordisk møte. Miljø- og naturressursutvalget noterte informasjonen. Utvalget vedtok substansen i den uttalelse som fremgår ovenfor og ga formannen for utvalget og utvalgets representanter ved møtet i Sellafield mandat til å uttale seg på hele utvalgets vegne i henhold til dette på et lempelig tidspunkt. 21/12 Revisjon av EUs regler for offentlige innkjøp Revisjonen av regler for offentlig innkjøp er blitt aktualisert av EU- Kommisjonen. I starten av 2011 presenterte Kommisjonen en Grønnbok hvor det fremgår at tiden kan være moden til å bedre forutsetningene for å stille andre kriterier enn de rent økonomiske ved offentlige innkjøp. Kommisjonen presentere i desember et forslag om de nye regler [KOM(2011)896]. Målsetning for revisjonen er å gjøre regler for offentlig innkjøp enklere og mer fleksible, åpne for bredere europeisk deltakelse, spesielt for små- og mellomstore bedrifter, og gjøre det mulig å anvende offentlig innkjøp til å støtte andre politiske mål. Forslaget er nå til felles behandling i både Rådet og i EU-Parlamentet. På utvalgets januarmøte 2012 presenterte Ingrid Bjerke Kolderup fra Norges Direktorat for forvaltning og IKT EU-Kommisjonens forslag. Hun minnet om at WTO (World Trade Organisation) setter den overordnete ramme. Målet for side 6 af 14

7 EUs regulering er å skape åpenhet, konkurranse over grensene og lavere priser. Til møtet hadde Sekretariatet utviklet følgende forslag: Miljø- og naturressursutvalget stiller seg positivt til revisjonen av EUs direktiv for offentlige innkjøp. Utvalget uttrykker følgende synspunkter: Støtte til at offentlig innkjøp bør kunne understøtte andre formål enn de rent kortsiktige økonomiske. Støtte til at kriteriet om «laveste pris» erstattes av kriterier om hva som betraktes mest økonomisk med hensyn til økonomiske, sosiale og miljømessige kriterier, hvor varenes miljøpåvirkning over en livssyklus inngår i vurderingen. Det innebærer at bærekraftighetsdimensjonen i innkjøpspolitikken styrkes. At det i EU utvikles felles forståelse for hva som ligger i begrepet «livssyklus». At de reviderte regler bør gjøre det enklere for SME (Small and medium Enterprises) å delta i utbud og dermed skape bedre forutsetninger for mindre lokale produsenter. At utvalget hilser forslaget om at det kan stilles krav om miljømerke velkommen, men påpeker at det også bør være mulig å differensiere mellom de mange miljømerker. Det bør være mulig å stille krav om at varer og tjenester oppfyller de kriterier som er å finne i Svanemerket. Under diskusjonen ble dyrevelferd fremhevet som viktig parameter som bør kunne inngå som kriteria ved offentlig innkjøp. Videre, skal teksten om Svanemerket tydeliggjøres. Reservasjon: Erik Almqvist ga uttrykk for at det ikke er behov for å spesifisere miljøhensyn ved offentlig innkjøp. Det bør stilles generelle krav til miljøhensyn men ikke spesifikk ved offentlig innkjøp. Ved offentlig innkjøp bør det kunne stilles kravspesifikasjoner generelt, som inkluderer miljøhensyn. Erik Almqvist kan derfor ikke støtte uttalelsen. Miljø- og naturressursutvalget vedtok ovennevnte synspunkter på revisjonen av EUs regler for offentlig innkjøp. Utvalget ga formannen og Sekretariatet i oppdrag å formidle synspunktene til relevante parter i EU Parlamenter. 22/12 Klimaseminaret 24. januar oppfølging 1 2 Nordisk lederskap i det globale klimaarbeidet - Rapport fra Nordisk råds seminar 24. januar 2012 Hope or Cope - addendum to Nordic Council Climate Seminar side 7 af 14

8 Klimautfordringen har vært på dagsorden i Nordisk råd over lengre tid og det er vedtatt flere rekommandasjoner herom. I Miljø- og naturressursutvalgets arbeidsplan 2012 ble det besluttet å arbeide videre med klimautfordringen og oppstart i arbeidet var utvalgets klimaseminar i Oslo 24. januar Formålet med seminaret var å få overblikk over utfordringen og for å diskutere utvikling av nye forslag til felles nordiske tiltak på klimaområdet. Et viktig element var å fokusere på tiltak som kan bidra til at det kanaliseres flere midler til å finansiere en bærekraftig energiforsyning og hvordan Norden kan bidra til å fremme investeringer i bærekraftig energiforsyning i utviklingsland. Etter seminaret er det utarbeidet en rapport som beskriver noen av de emner som ble adressert på seminaret. Videre gjengis det som forfatterne av rapporten oppfatter som hovedbudskapene fra seminaret. I rapporten foreslås at utvalget arbeider videre med et eller flere av følgende punkter (ikke prioritert liste) som oppfølging av seminaret: 1. Styrke parlamentarikernes rolle i de internasjonale klimaforhandlingene. 2. Samarbeid mellom næringsliv og det offentlige for å fremskynde en overgang til klimavennlig energisystemer «Public Private Partnerships» (PPP). 3. Mer forutsigbarhet og stabilitet med hensyn til rammebetingelsene for investeringer i bl. a. klimavennlig energi? 4. Økonomiske insentiver ved skatter, avgifter og støtteordninger og karbonlekkasjen. 5. Ytterligere innsats fra de nordiske finansieringsinstitusjoner, NIB, NEFCO og NDF 6. Innsats for å fremme nordiske VC/PE (venture capital/private equity) investeringer i Norden Rapporten kan være relevant for Næringsutvalgets arbeid. Derfor vurderes det aktuelt å oversende rapporten til Næringsutvalget og oppfordre det til å følge opp på de punkter som er mest relevante for utvalgets ansvarsområde (punkter 2, 3 og 6 ovenfor). Erik Almqvist, med henvisning til punkt 3 ovenfor, ønsket det ført til referatet, at han vurderer atomkraft som klimavennlig energi. Miljø- og naturressursutvalget noterte rapporten fra klimaseminaret i Oslo den 24. januar Utvalget besluttet å fokusere på punktene 4 og 5 ovenfor (om økonomiske insentiver og de nordiske finansieringsinstitusjoner) i det videre arbeidet med saken. Utvalget vedtok å oversende rapporten til Næringsutvalget til orientering, og til eventuell oppfølgning på punktene 2, 3 og 6 av de aktuelle oppfølgningspunkter. Videre, at «energieffektivitet» bør inngå i punkt 3. Saker til orientering side 8 af 14

9 23/12 Referat fra møtet i Oslo 25. januar Referat Miljö- och naturresursutskottet 25. januar 2012 kl. 9:00 Det føres til protokoll at referatet fra Miljø- og naturressursvalgets møte i Oslo den 25. januar 2012 ble godkjent gjennom skriftlig prosedyre med svarfrist 8. februar Miljø- og naturressursutvalget noterte at referatet fra møtet 25. januar 2012 ble godkjent den 8. februar 2012 pr. skriftlig prosedyre. 24/12 Temasesjonen DAGSORDEN - temasession 2012 Temasesjonen om Arktis fandt sted i Altinget i Reykjavik kl. 09:00-11:45 fredag den 23. mars. Eeva Maria Maijala informerte at hun vil ta opp problemer rundt reinsdyr og rovdyr opp på sesjonen Miljø- og naturressursutvalget noterte informasjonen om temasesjonen og besluttet at Ann-Kristine Johansson skal være talsmann for utvalget angående utvalgsforslag om olje- og gassutvinning i Arktisk. 25/12 Arbeidsplan 2012 og kommende eksterne møter 1 Miljø- og naturressursutvalgets arbeidsplan Foreløpig forslag til program for sommermøtet 2012 Arbeidsplanen for Miljø- og naturressursutvalget, som ble godkjent ved sesjonen i København i november 2011 ble lagt fram. Det ble bekreftet at på møtet om Sellafield (atomsikkerhet) 31. mai og 1. juni vil Nordisk råd være representert av Jan Lindholm, Álfheidur Ingadóttir side 9 af 14

10 og Kim Kielsen. Vedkommende har også mandat til å delta i et forberedende nordisk møte. Videre ble det bekreftet at på FNS konferanse Rio+20 i Brasil juni vil Nordisk råd være representert av Anita Brodén og Cecilie Tenfjord-Toftby. (Som suppleanter Torstein Rudihagen og Kim Kielsen) mai er det rundbordsamtaler med russiske parlamentarikere i Helsingfors. På EUs agenda er det tale om 2 aktuelle møter: mai: Chairpersons Meeting on Environment and Sustainable Development, EU s Seventh Environment Action Programme and Rio + 20, København. Juni: Interparliamentary Committee Meeting on The Reform of the Common Agricultural Policy (CAP), København? (se også rapport fra møtene i Brussel, dop 26/12). Formannen sammen med viseformann har mandat til å ta stilling til eventuell deltakelse i ovennevnte EU møter. På siste møte besluttet utvalget at sommermøtet vil finne sted på Åland og i Åbo. Sekretariatet presenterte plan for møtet Miljø- og naturressursutvalget noterer informasjonen, eksterne møter og opplegg til utvalgets sommermøte. Utvalget vedtok at Christina Gestrin og Lauri Heikkilä skal representere utvalget på møtene med de russiske parlamentarikere. 26/12 Rapportering til Miljø- og naturressursutvalgets møte 22. mars Rapport fra møtene i Brussel 29. februar - 1. mars Brev til parlamenterne fra Nordisk Råds Præsidium og Grænsehindringsforum (norsk) Det ble rapportert om følgende: Interparlamentariske møte i Brussel om EUs fiskeripolitikk Ann-Kristine Johansson og Lauri Heikkilä deltok i et interparlamentarisk møte i Brussel om EUs fiskeripolitikk den 28. februar 2012, jfr. skriftlig rapport. Møter i Brussel med nordiske medlemmer av EU parlamentet Ann-Kristine Johansson, Lauri Heikkilä, Thomas Danielssen, Oskar J. Grimstad og Kim Kielsen har hatt møter i Brussel med 5 nordiske medlemmer av EU-Parlamentet i dagene og Det ble satt fokus på reformene av EUs fiskeripolitikk og jordbrukspolitikk, revisjonen av reglene for offentlig innkjøp, samt energi og klima. Sekretariatet har skrevet rapport side 10 af 14

11 om møtene og det vil bli sendt oppfølgingsbrev til vedkommende medlemmer av EU-Parlamentet. Makrellkonflikten Etter et mislykket forhandlingsmøte i Reykjavik i februar har Norges fiskeriog kystminister Berg-Hansen og kommissær Damanaki uttrykt sin beklagelse og dype bekymring. På møtet ble det også uttrykt bekymring over situasjonen og den diskusjon som foregår i EU om å sette handelsrestriksjoner på sjømat fra Island og Færøyene, og at saken kan bli gjenstand for Islands medlemsskapsforhandlinger. Rio + 20 Selve konferansen finner sted i dagene juni. Det forventes at flere statsledere vil delta. Forberedelsen startet i På FNs hjemme side kan man følge med i forberedelsene av konferansen. Et første utkast til sluttdokument, The Future We Want, er nu lagt på hjemmesiden. Det setter fokus på den grønne økonomi som forbindes med bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse. Videre om de globale institusjonelle rammer, inklusive spørsmålet om UNEP (United Nations Environment Programme) skal utvikles til en FN organisasjon. Fra 16. til 21. juni planlegges flere aktiviteter forbundet med Rio + 20 i forkant av selve konferansen. Nordisk ministerråd (NMR) planlegger flere aktiviteter med tilknytting til Rio+20 konferansen. Mandag den 18. juni og tirsdag den 19. juni planlegger NMR to seminarer. Det ene setter fokus på «velferd og likestilling» og det annet på «mat og biodiversitet». Sekretariatet har foreslått at det kommer innlegg fra Nordisk råd på begge seminarer. Selve konferansen starter onsdag den 20. juni hvor mange statsledere ventes å holde tale. Samme dag planlegger Nordisk ministerråd et side event. Debatt om grensehindre i de nordiske parlamentene På de nordiske parlamentsformennenes møte i november 2011 ble det vedtatt at nordiske grensehindre for første gang noensinne skal debatteres samtidig i de nordiske parlamentene. Brev fra Nordisk råds president Kimmo Sasi og Grensehindringsforums formann Ole Norrback angående den nordisk-parlamentariske debatt om grensehindringer er sendt til delegasjonssekretariatene med anmodning om å oversende brevet til respektive parlamentsformenn samt til orientering til statsministrene. Miljø- og naturressursutvalget noterte informasjonen. 27/12 Eventuelt Ingen bilag Det var ikke noe under dette punkt. side 11 af 14

12 Miniseminar: Sikker mat fra et arktisk perspektiv 28/12 Sikker mat fra et arktisk perspektiv Ingen bilag Ifølge Miljø- og naturressursutvalgets arbeidsprogram for 2012 skal matvaresikkerhet stå på dagsorden. En ofte brukt bred definisjon av matvaresikkerhet er at befolkningen til alle tider skal ha tilgang til nok mat som er: til priser som er overkommelige kulturelt er akseptabelt tilfredsstiller ernæringsmessige behov kan skaffes på en ærverdig måte produsert på en sosial - og miljømessig ansvarlig måte En enklere definisjon av matvaresikkerhet er tilgang til tilstrekkelig, trygg og næringsrik mat, av kvalitet og til riktige priser. I lys av utvalgets møte i Island, som defineres som et arktisk land, var dagens tema sikker mat i et arktisk perspektiv. Islands fiskeri- og landbruksminister, Steingrímur J. Sigfússon, kom til møtet og innledet diskusjonen. Han fremhevet bl.a. følgende punkter: Island er et land med høy selvforsyningsgrad mht. til mat Island ble minnet om sårbarheten mht. til transport av mat ved vulkanutbruddet i Eyjafjallajökull i Planlegning og kartlegging for krisesituasjoner er ikke velutviklet, men det pågår arbeidet med å utvikle beredskapsplaner. Det er spesielt korn og energi som er utfordringen. Prognosen er at Islands jordbruksproduksjon vil øke med varmere klima. Men klimaendringene kan være en trussel mot fiskeriet. Uten støtteordninger vil produksjonen i jordbruket være meget begrenset. Dog viser grønnsaksproduksjonen en stabil utvikling med en relativt liten støtte. Støtte i Island tilsvarer ca. 45 PSI, i likhet med Japan, Norge og Sveits. Med hensyn til import av levende dyr er Island meget restriktivt for å unngå nye sykdommer. Island bidrar til matsikkerhet i verden med sin eksport av fiskeprodukter. Island er verden per capita største eksportør av fisk. Ved forvaltningen av fiskeriet er det tale om et kvotesystem hvor den totale fiskerikvote for enkelte arter baseres på en forsiktig biologisk vurdering av ressursgrunnlaget. En videre diskusjon av dette tema planlegges på septembermøtet. Der vil det settes fokus på matsikkerhet i nordisk og globalt perspektiv. side 12 af 14

13 Miljø- og naturressursutvalget noterte informasjonen og besluttet å komme tilbake til temaet på utvalgets septembermøte. side 13 af 14

14 Til stede Den socialdemokratiska gruppen (S) Ann-Kristine Johansson (S), Sverige Formand Mittengruppen (M) Thomas Danielsen (V), Danmark Christina Gestrin (sv), Finland Anders Eriksson (ÅF), Åland Eeva Maria Maijala (cent), Finland Agneta Börjesson (MP), Sverige, Suppleant for Jan Lindholm Den konservativa gruppen (K) Janne Sankelo (saml), Finland Den vänstersocialistiska gröna gruppen (VSG) Álfheiður Ingadóttir (VG), Island Utan partigruppstillhörighet Lauri Heikkilä (saf), Finland Oskar J. Grimstad (FrP), Norge Erik Almqvist (SD), Sverige Forfald Den socialdemokratiska gruppen (S) Kim Kielsen (S), Grønland Torstein Rudihagen (A), Norge Mittengruppen (M) Anita Brodén (FP), Sverige Den konservativa gruppen (K) Cecilie Tenfjord-Toftby (M), Sverige Næstformand Gjest: Steingrímur J. Sigfússon, Islands fiskeri- og landbruksminister Sekretariat Sofia Mörtlund, Ungdomens nordiska råd Tryggvi Felixson, Nordisk Råd Bente Øxseth, Nordisk Råd Dennis Barndorph Lind, Nordisk Råd, Danmarks delegation Teemu Vuosio, Nordiska rådet, Finlands delegation Niclas Slotte, Nordiska rådet, Ålands delegation Thomas Fraser, Nordisk Råd, Norges delegasjon Eva Hjelm, Nordiska rådet, Sveriges delegation Toomas Almqvist, Den socialdemokratiska gruppen (S) Michael Funch, Kommunikationsafdelingen side 14 af 14