Arbeidsordning for Nordisk råd

Transkript

1 Arbeidsordning for Nordisk råd NORSK /

2 Arbeidsordning for Nordisk råd ISBN (PRINT) ISBN (PDF) ANP 2016:787 Nordisk råd 2017 Layout: Mette Agger Tang Trykk: Rosendahls Opplag: 400 Printed in Denmark Det nordiske samarbeidet Det nordiske samarbeidet er en av verdens mest omfattende regionale samarbeidsformer. Samarbeidet omfatter Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige samt Færøyene, Grønland og Åland. Det nordiske samarbeidet er både politisk, økonomisk og kulturelt forankret, og er en viktig medspiller i det europeiske og internasjonale samarbeidet. Det nordiske fellesskapet arbeider for et sterkt Norden i et sterkt Europa. Det nordiske samarbeidet ønsker å styrke nordiske og regionale interesser og verdier i en global omverden. Felles verdier landene imellom bidrar til å styrke Nordens posisjon som en av verdens mest innovative og konkurransekraftige regioner. Nordisk råd Ved Stranden 18 DK-1061 København K Telefon (+45)

3 Arbeidsordning for Nordisk råd NORSK / 2017

4 Nordisk råds arbeidsordning fra 1971 ble erstattet av en ny arbeidsordning som ble vedtatt i overensstemmelse med artikkel 59 i Helsingforsavtalen på Nordisk råds sesjon den 13. november Den nye arbeidsordningen trådte i kraft 1. februar Nordisk råds arbeidsordning ble revidert ved vedtak på Nordisk råds 53. sesjon den 30. oktober 2001 samt på Nordisk råds 57. sesjon den 27. oktober De reviderte arbeidsordningene trådte i kraft umiddelbart etter vedtakene. 73 ble endret etter vedtak på sesjonen den 29. oktober Nordisk råds arbeidsordning fra 2001 ble erstattet av en ny arbeidsordning som ble vedtatt i overensstemmelse med artikkel 59 i Helsingforsavtalen på Nordisk Råds sesjon den 2. november Den nye arbeidsordningen trådte i kraft den 1. januar Nordisk råds arbeidsordning fra 2012 ble erstattet av en ny arbeidsordning som ble vedtatt i overensstemmelse med artikkel 59 i Helsingforsavtalen på Nordisk råds sesjon den 3. november Den nye arbeidsordningen trådte i kraft den 1. januar

5 INNHOLD 6 Rådets organisasjon og sesjoner 8 Plenarforsamlingen 10 Presidiet 12 Utvalg 14 Kontrollkomiteen 15 Behandling av saker før vedtak 17 Debatter og vedtak i plenarforsamlingen 19 Valg 22 Øvrige bestemmelser 5

6 Kapittel 1 Rådets organisasjon og sesjoner 1 Rådets organer Rådets organer er ifølge Helsingforsavtalen plenarforsamlingen, presidiet og utvalgene. Forsamlingen velger også en kontrollkomité og en valgkomité. 2 Sesjoner Det avholdes minst én ordinær sesjon hvert år. På denne fastsettes tid og sted for følgende ordinære sesjon. Presidiet kan endre vedtaket hvis det foreligger spesielle omstendigheter. Øvrige sesjoner eller temasesjoner avholdes hvis presidiet vedtar det eller minst to regjeringer eller 25 valgte medlemmer krever det. Tid og sted fastsettes av presidiet. 3 Plenarforsamlingen Plenarforsamlingen er rådets øverste besluttende organ. Sammensetningen er fastsatt i Helsingforsavtalen, som også angir at forsamlingen kan vedta rekommandasjoner, treffe andre beslutninger og avgi uttalelser til en eller flere regjeringer eller til ministerrådet. 4 Presidiet Presidiet er rådets høyeste besluttende organ når plenarforsamlingen ikke er samlet, og har da samme fullmakter som denne. Presidiet leder rådets arbeid og sørger for at det samordnes med arbeidet i parlamentene og i internasjonale organisasjoner. 5 Utvalgene Rådet har fire utvalg: Utvalget for kunnskap og kultur i Norden, Utvalget for et bærekraftig Norden, Utvalget for vekst og utvikling i Norden og Utvalget for velferd i Norden. De forbereder saker innenfor sine områder før disse sluttbehandles. 6 Kontrollkomiteen Kontrollkomiteen utøver den parlamentariske kontrollen med arbeidet som finansieres med felles nordiske midler, samt annen kontroll som plenarforsamlingen vedtar. 6

7 7 Valgkomiteen Valgkomiteen forbereder og legger fram forslag til valgene som plenarforsamlingen avholder. 8 Delegasjoner Helsingforsavtalen fastsetter hvilke delegasjoner som finnes, og hvordan de er sammensatt. 9 Partigrupper De valgte medlemmene kan danne partigrupper. En partigruppe skal ha minst fire medlemmer fra to land. 7

8 Kapittel 2 Plenarforsamlingen 10 Medlemmer Ved begynnelsen av sesjonen oppretter plenarforsamlingen en liste over deltakende medlemmer og varamedlemmer. Endringer i listen foretas av forsamlingen og kan ikke skje under en pågående debatt eller annen saksbehandling. 11 Plasser i sesjonssalen De valgte medlemmene og regjeringsrepresentantene inntar gruppevis de plassene i sesjonssalen som presidiet har bestemt. 12 President og visepresident Presidenten og visepresidenten for det følgende kalenderåret velges ved den ordinære sesjonen blant valgte medlemmer fra landet der neste ordinære sesjon skal finne sted. 13 Observatører Sametingene i Finland, Norge og Sverige har gjennom Samisk parlamentarisk råd observatørstatus med rett til å uttale seg i generaldebatten og for øvrig i henhold til presidiets vedtak. 14 Gjester Ungdommens nordiske råd inviteres til Nordisk råds sesjoner med rett til å uttale seg i generaldebatten og for øvrig i henhold til presidiets vedtak. Representanter for folkevalgte organer og andre personer kan inviteres til en sesjon av presidiet, som også kan gi inviterte rett til å uttale seg. 15 Møteledelse Forhandlingene ledes av presidenten eller et annet medlem av presidiet. En person som har deltatt i debatten i en sak, kan ikke lede forhandlingene i samme sak. 16 Offentlighet Møtene er offentlige med mindre plenarforsamlingen vedtar noe annet på grunn av spesielle forhold. 8

9 17 Dagsorden På begynnelsen av en sesjon fastsetter plenarforsamlingen, etter forslag fra presidiet, en dagsorden som inneholder de sakene som skal behandles på sesjonen, og angir tider for forsamlingens møter. Endringer kan senere vedtas med to tredjedels flertall. 18 Beslutningsdyktighet Plenarforsamlingen er beslutningsdyktig når minst 44 valgte medlemmer eller deres varamedlemmer er til stede. I saker der bare enkelte land har stemmerett ifølge Helsingforsavtalen, kreves det at minst halvparten av disse landenes representanter er til stede. 19 Forberedelseskrav Hver sak skal forberedes enten av presidiet, av et utvalg eller av kontrollkomiteen før den sluttbehandles av plenarforsamlingen. Valg skal forberedes av valgkomiteen. 20 Protokoll Ved hver sesjon føres det protokoll som inneholder saker, uttalelser og fattede vedtak med opplysninger om forslag, krav, vedtaksprosedyre, resultat av avstemning og navnene på dem som har uttalt seg. Ved ordinær sesjon føres fullstendig skriftlig protokoll over innleggene som holdes. Det samme gjelder ved andre sesjoner enn de ordinære hvis presidiet har vedtatt det. Ved øvrige sesjoner kan protokollering skje skriftlig, gjennom lyd eller visuell visning. 21 Utfyllende regler På begynnelsen av en sesjon fastsetter plenarforsamlingen på forslag fra presidiet utfyllende regler for sesjonen. Disse kan senere endres med to tredjedels flertall på forespørsel fra presidiet. 9

10 Kapittel 3 Presidiet 22 Sammensetning Presidiet består av presidenten, visepresidenten og inntil 15 valgte medlemmer. Alle land og partigrupper skal være representert. 23 Færøyene, Grønland og Åland På møter der det behandles spørsmål som berører Færøyene, Grønland eller Åland, har et valgt medlem derfra rett til å være til stede, uttale seg og fremme forslag. 24 Rett til å delta Ungdommens nordiske råd har rett til å delta på presidiets møter. Representanten kan delta i presidiets debatter, men ikke delta i vedtakene. 25 Innkalling og dagsorden for sesjoner Presidiet utarbeider innkallingen til en sesjon senest en måned før sesjonen begynner. Det skal gå fram av innkallingen hvilke saker som foreslås behandlet på sesjonen. På begynnelsen av en sesjon legger presidiet fram et forslag til dagsorden som i særlig grad tar hensyn til aktuelle spørsmål. Hvert medlem har rett til å komme med forslag til til dagsordenen for presidiet. 26 Arbeidsfordeling og møteplanlegging Presidiet avgjør hvilke organer som skal forberede sakene, og arbeider generelt for en formålstjenlig planlegging. Presidiet fastsetter en årlig møteplan for rådets organer. 27 Spesielle oppgaver Ut over det som framgår av 4, skal presidiet behandle overordnede politiske og administrative spørsmål, deriblant budsjett for Nordisk råd og for Nordisk ministerråd, samt utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål. 28 Vedtak Presidiet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. I saker der bare enkelte land har stemmerett 10

11 ifølge Helsingforsavtalen, kreves det at minst halvparten av disse landenes representanter er til stede. Ved stemmelikhet har møtelederen den avgjørende stemmen. Vedtak kan fattes i skriftlig prosedyre, dersom de beslutningstakende medlemmene er enige om dette. Skriftlig svar skal foreligge. 29 Vedtaksreferat Presidium, utvalg og komiteer fører vedtaksreferater av sine møter. Alle vedtakspunkter godkjennes på møtet. Referater sendes ut senest 14 dager etter at møtet er avholdt som godkjent av møteleder og justeres på førstkommende møte. Referater offentliggjøres på Nordisk råds hjemmeside. 30 Møter Med mindre presidiet vedtar noe annet, er presidiets møter ikke offentlige. Representanter for delegasjonenes og partigruppenes sekretariater har rett til å være til stede med mindre det foreligger spesielle grunner. Presidiet kan også invitere andre personer til å være til stede og uttale seg på møtene. 31 Delegering Presidiet kan delegere sin rett til å fatte vedtak i saker eller grupper av saker til et annet organ innenfor rådet eller til ett eller flere medlemmer av presidiet eller til rådets direktør. 32 Arbeidsgrupper og andre forberedelsesorganer Presidiet kan nedsette arbeidsgrupper for spesielle oppgaver og bestemmer da sammensetningen og fastsetter mandat med angivelse av oppgaver, fullmakter og tidsramme. Ordinære saksforberedelser i henhold til 19 berøres ikke av slike initiativer. 33 Beretning Presidiet avgir hvert år en beretning til plenarforsamlingen om rådets samlede arbeid. 11

12 Kapittel 4 Utvalg 34 Utnevning og sammensetning Hvert utvalg består av medlemmer. Hvert utvalg skal ha en leder og en nestleder. Medlemmene samt lederne og nestlederne velges av plenarforsamlingen. Hvis både leder og nestleder er fraværende, velger utvalget en møteleder. 35 Rett til å delta Regjeringsmedlemmer og medlemmer av landsstyre, landskapsregjering eller Naalakkersuisut kan delta i utvalgenes debatter, men ikke være med på å fatte vedtak. I utvalg uten representanter for Færøyene, Grønland eller Åland kan et valgt medlem derfra delta. Etter avtale med de danske respektive finske medlemmene av utvalget kan et slikt medlem være med på å fatte vedtak i stedet for et av disse. Ungdommens nordiske råd har rett til å delta på utvalgenes møter. Representanten kan delta i utvalgenes debatter, men ikke i vedtakene. 36 Utvidet observatørstatus Sametingene i Finland, Norge og Sverige har gjennom Samisk parlamentarisk råd utvidet observatørstatus med rett til å delta på utvalgsmøter når det er saker på dagsordenen som berører samene. Utvalgene avgjør hvilke møter og saker invitasjonen gjelder for. Retten til å delta omfatter ikke stemmerett. 37 Vedtak Bestemmelsene i 28 og 29 gjelder tilsvarende. 38 Møter og offentlighet Utvalgene avholder møter i henhold til bestemmelsene i 26, 2. ledd. Utvalgslederen kan vedta et ekstra møte, og det skal innkalles til et ekstra møte dersom en fjerdedel av utvalgets ordinære medlemmer ønsker det. Møtene er ikke offentlige med mindre et utvalg i spesielle tilfeller 12

13 beslutter noe annet. For øvrig gjelder bestemmelsene i 30 tilsvarende. 39 Sakspapirer Møteinnkallingen bør sendes ut en måned i forkant. Dagsorden med tilhørende materiale skal være sendt ut til alle involverte senest en uke før møtet. 40 Deputasjoner Deputasjoner kan få mulighet til å framføre sine synspunkter i henhold til retningslinjer som fastsettes av presidiet. 41 Oppgaver I tillegg til å forberede de sakene presidiet henviser til dem, skal utvalgene følge utviklingen innenfor sine områder. Hvert utvalg skal ha en aktuell handlingsplan. 42 Samarbeid med nasjonale og internasjonale utvalg Utvalgene skal etterstrebe å samarbeide med tilsvarende organer i parlamenter og internasjonale organisasjoner. 43 Ytterligere regler Presidiet kan vedta overordnede regler for utvalgenes arbeid. 44 Utnevning og sammensetning Plenarforsamlingen utpeker en leder og en nestleder til kontrollkomiteen samt ytterligere fem medlemmer og personlige varaer for disse. Ingen av de valgte kan være eller ha vært medlem eller varamedlem i presidiet i løpet av forrige kalenderår. Hvert land skal være representert. Bestemmelsene i 23 og 30 gjelder tilsvarende. Utvalgslederen kan vedta et ekstra møte, og det skal innkalles til et ekstra møte dersom en fjerdedel av utvalgets ordinære medlemmer ønsker det. Hvis både leder og nestleder er fraværende, velger utvalget en møteleder. 13

14 Kapittel 5 Kontrollkomiteen 44 Utnevning og sammensetning Plenarforsamlingen utpeker en leder og en nestleder til kontrollkomiteen samt ytterligere fem medlemmer og personlige varaer for disse. Ingen av de valgte kan være eller ha vært medlem eller varamedlem i presidiet i løpet av forrige kalenderår. Hvert land skal være representert. Bestemmelsene i 23 og 30 gjelder tilsvarende. Utvalgslederen kan vedta et ekstra møte, og det skal innkalles til et ekstra møte dersom en fjerdedel av utvalgets ordinære medlemmer ønsker det. Hvis både leder og nestleder er fraværende, velger utvalget en møteleder. 45 Vedtak Kontrollkomiteen er beslutningsdyktig når fire medlemmer er til stede. Bestemmelsene i 28, 2. og 3. ledd, og 29 gjelder tilsvarende. 46 Spesielle oppgaver Kontrollkomiteen kan avgi uttalelser til presidiet om tolkning av Helsingforsavtalen, andre avtaler om nordisk samarbeid, denne arbeidsordningen og andre interne bestemmelser. 14

15 Kapittel 6 Behandling av saker før vedtak 47 Fremming av forslag Alle saker skal fremmes skriftlig og inneholde forslag til vedtak. De kan tilbakekalles av samme organ eller samme medlemmer som har fremmet dem. Et varamedlem som ikke har inntrådt i stedet for et medlem, har rett til å undertegne et medlemsforslag, men kan ikke selv fremme forslag. 45 Samråd og uttalelser Samråd skal gjennomføres dersom flere organer berøres av samme spørsmål. Presidiet, utvalgene og kontrollkomiteen kan be om uttalelse fra et annet organ i rådet i saker som er under behandling. 49 Innstilling Det organet som har ansvar for behandlingen av en sak, avgir en innstilling med et begrunnet forslag til vedtak som rettes til det organet som skal sluttbehandle saken. Et medlem har rett til å føye en reservasjon til en innstilling eller en uttalelse i henhold til 48. Hvis den omfatter et forslag til vedtak, skal dette settes opp på samme måte som innstillingen eller uttalelsen. 50 Tidspunkt for sluttbehandling En innstilling skal ikke behandles av plenarforsamlingen før dagen etter at innstillingen ble tilgjengelig for medlemmene, med mindre forsamlingen tillater det med to tredjedels flertall. 51 Anledning til debatt Før plenarforsamlingen fatter vedtak i en sak, skal medlemmene ha mulighet for en debatt. 52 Tilbakesending Plenarforsamlingen har mulighet for å sende tilbake en innstilling til det organet som har avgitt den. Dersom det foreslås under en pågående debatt, skal denne avbrytes og medlemmene gis rett 15

16 til å uttale seg og fatte vedtak om forslaget. Dersom dette godkjennes, avbrytes behandlingen av saken. I motsatt fall gjenopptas debatten. Det tas stilling til et nytt forslag til tilbakesending når debatten er avsluttet. 53 Utsettelse av saker Plenarforsamlingen kan utsette behandlingen av en sak til et senere tidspunkt under sesjonen eller til en senere sesjon. Sistnevnte krever to tredjedels flertall og medfører at saken forberedes på nytt. For øvrig gjelder det samme som i henhold til Nytt forslag Dersom et valgt medlem vil fremme et annet forslag i en sak enn det som det er redegjort for i innstillingen, skal det formuleres skriftlig og deles ut til medlemmene, med mindre det er åpenbart hva som menes. Under pågående debatt kan medlemmet få ordet umiddelbart for å framsette forslaget uten å begrunne det. Saken skal utsettes til et senere tidspunkt i løpet av sesjonen, dersom en tredjedel av de tilstedeværende valgte medlemmene er enige om det. 16

17 Kapittel 7 Debatter og vedtak i plenarforsamlingen 55 Talernes rekkefølge Presidiet kan fastsette regler for talernes rekkefølge. Dersom slike regler mangler, følges rekkefølgen for tegning til talerlisten. 56 Replikkrett Uavhengig av talernes rekkefølge har et medlem som berøres direkte av et hovedinnlegg, rett til å få ordet for høyst to replikker. Dersom ikke annet er bestemt i reglene ifølge 21, kan møtelederen også gi et annet medlem ordet for høyst to replikker. En replikk kan bare inneholde opplysninger, rettelser eller imøtegåelser og kan vare høyst to minutter, med mindre annet er bestemt i reglene i henhold til Taletid Plenarforsamlingen kan på forslag fra presidiet eller møtelederen begrense innleggenes lengde i en debatt eller under en del av sesjonen. En slik avgjørelse kan fattes under en pågående debatt. 58 Avslutning av en debatt På forslag fra møtelederen eller fem valgte medlemmer kan forsamlingen med to tredjedels flertall bestemme at debatten i en sak skal avsluttes. Et slikt forslag kan ikke debatteres. 59 Vedtak Når debatten i en sak er avsluttet, fatter plenarforsamlingen et vedtak. Alle saker avgjøres ved avstemning. 60 Interne vedtak Interne vedtak dokumenteres i Nordisk råds årsberetning i henhold til Avstemning En avstemning skal være åpen og foretas ved navneopprop eller med avstemningsapparat. Det er mulig å stemme ja eller nei eller å avstå fra å stemme. Ved stemmelikhet avgjøres saken ved loddtrekning. 17

18 Ved avstemning skal uforenlige forslag først stilles opp mot hverandre til det bare foreligger ett motforslag til hovedforslaget. Dette settes opp mot hovedforslaget i sluttvoteringen. 62 Spørsmål De valgte medlemmene kan stille spørsmål til en regjering, et landsstyre, en landskapsregjering, Naalakkersuisut eller ministerrådet. Muntlige spørsmål skal stilles og besvares ved en særskilt spørretime som arrangeres etter forslag fra presidiet i henhold til 17. Skriftlige spørsmål skal besvares senest seks uker etter at den spørsmålet er stilet til, har fått det i hende. 18

19 Kapittel 8 Valg 63 Valgkomiteen Valgkomiteen har sju medlemmer. Medlemmene velges av plenarforsamlingen. Valgkomiteen utpeker selv leder og nestleder. 64 Vedtak Valgkomiteen er beslutningsdyktig når fire medlemmer er til stede. Bestemmelsene i 28, 2. og 3. ledd, og 29 gjelder tilsvarende. 65 Innstillinger Partigruppene og medlemmer som ikke tilhører noen partigruppe, innstiller innen et tidspunkt som fastsettes av valgkomiteen, kandidater til valgene som gjennomføres av plenarforsamlingen. Delegasjonene nominerer imidlertid president og visepresident samt medlemmer i Den nordiske investeringsbankens kontrollkomité og styret for Nordisk kulturfond. Ved innstilling skal det tas hensyn til nasjonal og kjønnsmessig balanse samt nasjonal andel av medlemmer i utvalgene hvis mulig. 66 Mandatperioder Alle ordinære oppdrag gjelder for følgende kalenderår med mindre andre særskilte forhold foreskrives. 67 Valgkomiteens forslag Valgkomiteen setter opp forslag til navn og, om nødvendig, antall medlemmer. I denne forbindelsen skal 65, 2. ledd, iakttas. Plenarforsamlingen kan henvise komiteens forslag til fornyet behandling, men ikke endre det. Dersom forslaget ikke vedtas, skal det gjennomføres hemmelig avstemning hvis det kreves i henhold til 68 eller Valg av én person Dersom bare én person skal velges, skal det foretas hemmelig avstemning dersom et valgt medlem krever det. 19

20 69 Proporsjonalt valg Dersom det skal velges to eller flere personer, gjennomføres hemmelig og skriftlig proporsjonalt valg dersom det kreves av minst et antall medlemmer som svarer til antallet tilstedeværende delt på antallet som skal utpekes, pluss én. 70 Kandidatlister Dersom det skal gjennomføres proporsjonalt valg, skal forhandlingene om nødvendig avbrytes for å gi tilstrekkelig tid til å sette opp kandidatlister. Listen skal ikke inneholde flere navn enn antallet medlemmer som skal velges, og den skal angi kandidatene i den rekkefølgen de ønskes valgt i. Listen skal undertegnes av minst to valgte medlemmer og leveres til sekretariatet senest på tidspunktet som angis av møtelederen. Listene nummereres i den rekkefølgen de kommer inn. Den som stemmer, skal oppgi nummeret på en kandidatliste på stemmeseddelen. 71 Valgmetode Ved proporsjonalt valg bestemmes resultatet i henhold til heltallsmetoden (d Hondts metode). I hver omgang av avstemningen utpekes en person fra den listen som har største kvotient. En listes kvotient er lik antallet stemmer så lenge ingen fra listen er valgt. Når en person er valgt, deles tallet med to, når to er valgt med tre osv. Ved like stemmetall eller kvotienter foretas avgjørelsen ved loddtrekning. Kandidatene velges i den rekkefølgen de er satt opp på listen. 72 Suppleringsvalg Dersom det oppstår behov for suppleringsvalg mellom sesjonene, foretas de av presidiet på bakgrunn av innstillinger i henhold til 65 og forslag fra valgkomiteen innen et tidspunkt som er bestemt av presidiet. 73 Stedfortredere Hvis et medlem i et annet organ enn plenarforsamlingen eller kontrollkomiteen er fraværende, velger partigruppen en stedfortreder som må være medlem eller varamedlem i rådet. For medlemmer 20

21 som ikke tilhører noen partigruppe, velger partiet en stedfortreder. Færøyenes, Grønlands og Ålands delegasjoner utpeker stedfortredere hvis de ordinære medlemmene er fraværende. Stedfortredere er i alle organer omfattet av de samme reglene som medlemmer. 21

22 Kapittel 9 Øvrige bestemmelser 74 Språk De nordiske landenes språk regnes for å være likeverdige ved rådets møter. Arbeidsspråkene er dansk, norsk og svensk. Tolking til og fra finsk og islandsk skal skje ved behov. Viktige dokumenter bør oversettes til de nordiske landenes språk. 75 Verv i rådets organer Et valgt medlem skal, med mindre det foreligger spesielle grunner, minst være medlem i presidiet, et utvalg eller kontrollkomiteen. 76 Habilitet Ingen får delta i behandlingen av en sak som direkte berører vedkommende eller noen som står vedkommende nær. 77 Ordensregler Ingen får på et møte uttale seg utilbørlig om andre eller bruke forulempende uttrykk eller på annen måte i ord eller handling opptre i strid med god orden. Tilhørere som opptrer forstyrrende, kan utvises. Dersom det oppstår uorden, kan møtelederen utvise samtlige tilhørere. 78 Rådets sekretariat Rådets sekretariat har ansvaret for gjennomføringen av møter og skal samarbeide med delegasjonssekretariatet i landet der møtet avholdes. Presidiet ansetter personale og fastsetter regler for arbeidet i rådets sekretariat. Rådets sekretariat forbereder sakene som behandles i rådets organer, og skal i den forbindelse samarbeide med delegasjonenes og partigruppenes sekretariater. 79 Delegasjonene Hver delegasjon velger en leder og en nestleder. Hver delegasjon skal påse at vedtak følges opp nasjonalt. 22

23 80 Registrering av partigrupper Presidiet kan fastsette regler for registrering av partigrupper og deres medlemmer. 81 Partistøtte En partigruppe får økonomisk støtte til sitt arbeid dersom den før det året støtten gjelder, dokumenterer overfor sekretariatet at den oppfyller kravene i 9. Dersom en partigruppe forandres så den ikke lenger oppfyller disse kravene, skal partigruppen det kommende året bare tildeles støtte som mandatbeløp for gjenværende medlemmer. Støtten består av et grunnbeløp som er likt for alle gruppene, samt et mandatbeløp for hvert medlem. Presidiet fastsetter beløpene i forbindelse med at budsjettet vedtas for det gjeldende året. Supplerende regler for partistøtte fastsettes av presidiet. 82 Støtte til enkeltmedlemmer Et medlem som ikke tilhører noen partigruppe, mottar samme mandatbeløp, men ikke dersom noen eksisterende partigruppe mottar mandatbeløp for medlemmet i henhold til Regnskap Partigrupper og medlemmer som ikke tilhører noen partigruppe, som har mottatt støtte i henholdt til 81 eller 82, skal senest 15. mai levere inn regnskap for foregående år. Presidiet kontrollerer regnskapet på sitt første møte etter 15. mai og kan fastsette ytterligere regler for regnskapet. 80 Avvik fra arbeidsordningen I spesielle tilfeller kan plenarforsamlingen på forslag fra presidiet og med to tredjedelers flertall vedta å avvike fra bestemmelsene i denne arbeidsordningen. Denne arbeidsordningen trer i kraft 1. januar

24 Nordisk råd Ved Stranden 18 DK-1061 København K Nordisk råd ble dannet i 1952 som et samarbeidsorgan mellom parlamentene og regjeringene i Danmark, Island, Norge og Sverige. Finland sluttet seg til i Da Nordisk ministerråd ble dannet i 1971, ble Nordisk råd parlamentarikernes samarbeidsorgan. Rådet består av 87 parlamentarikere som er valgt ut av de nasjonale parlamentene. Færøyenes, Grønlands og Ålands delegasjoner inngår i Danmarks respektive Finlands delegasjoner. Rådet er initiativtaker og rådgiver samt har kontrollerende og pådrivende oppgaver i det nordiske samarbeidet. Nordisk råds organer er plenarforsamlingen, presidiet og utvalgene. ANP 2016:787 ISBN (PRINT) ISBN (PDF) 24