Referat. 29/12 Godkjenning av dagsorden. 30/12 Nordisk råds natur- og miljøpris - høring. Nordisk Råd

Transkript

1 Nordisk Råd Mødegruppe Miljö- och naturresursutskottet, MN Mødetid 25. juni juni 2012 Mødested Åland og Åbo Ved Stranden 18 DK-1061 København K Tel Fax nordisk-rad@norden.org Referat 02. juli /12 Godkjenning av dagsorden Ingen bilag Formannen gjennomgikk planen for dagsorden. Dagsorden ble godkjent. 30/12 Nordisk råds natur- og miljøpris - høring Höringsnotat, NR:s natur- och miljöpris, Nordiska ministerrådet Nordisk råds natur- og miljøpris, svar på høringsnotat fra EK-M Forslag fra arbejdsgruppen Rådsdirektøren nedsatte en arbeidsgruppe i desember 2011, som skulle gjennomføre et oversyn av alle Nordisk råds priser. Arbeidsgruppen har levert sitt forslag, og Presidiet ønsker synspunkter fra de to berørte utvalgene. De åtte punktene i forslaget ble gjennomgått og diskutert. Utvalget mener en nødvendig forutsetning for å ta stilling til arbeidsgruppens forslag er at det utarbeides en kostnadsanalyse for en eventuell ny ordning, og at det skapes klarhet om finansieringen. Utvalget mener at tidsperioden for nomineringsprosessen kunne synes litt kort.

2 Utvalget mener at alle fire priser skal deles ut samtidig på Nordisk råds sesjon, men vurdere at det kan være flere praktiske problemer knyttet til å offentliggjøre navnet på prismottagerne ved selve utdelingen. Utvalget stilte seg positive til et eventuelt TV-show med prisutdelingen, som vil gi mer publisitet og kjennskap til de nordiske priser, hvis finansieringen av dette avklares. Utvalget mener det er en fordel hvis miljøministrene ble engasjert i å presentere årets vinner. Utvalget mener at hvis nåværende diplom erstattes med en statuett ser man gjerne at det blir en statuett med «Den nordiske svanen». Dessuten ønsket utvalget å komme med årlige innspill til tema for miljøprisen og at Ungdommens Nordisk råd skulle trekkes inn på en eller annen måte, f.eks. i nomineringsprosessen. Miljø- og naturressursutvalg tok informasjonen om høringsnotatet fra EK- Miljø og formannens svarbrev til EK-Miljø til etterretning. Miljø- og naturressursutvalget ga sekretariatet og formannen i oppdrag å utarbeide et brev til Rådsdirektøren med utvalgets synspunkter. 31/12 Transport og klima - Rapportørskapets statusrapport 1 Nordisk transportpolitikk fra et klimaperspektiv; diskusjonopplegg på sommermøte 2012 På fellesmøtet mellom Miljø- og naturressursutvalget og Næringsutvalget i Oslo i januar 2012 ble det besluttet å utpeke Torstein Rudihagen fra Miljø- og naturressursutvalget og Torgeir Trældal fra Næringsutvalget som rapportørskap for å vurdere mulighetene for å styrke nordisk samarbeid om transport. Rapportørskapets ambisjon er å utvikle et forslag som vil kunne fremme nordisk transportsamarbeid med fokus på utbygging av infrastruktur som også bidrar til å redusere transportsektorenes negative innvirkning på miljøet og redusere utslipp av klimagasser. Rapportørskapet hadde til møtet utarbeidet en statusrapport som Torstein Rudihagen presenterte. Rapporten beskriver forutsetningen for og innretning av noen mulig forslag som rapportørskapet vil kunne videreutvikle fram til septembermøtet. Rapportørskapets rapport er også blitt forelagt Næringsutvalget. Under diskusjon framkom forskjellige synspunkter på hvordan forslaget kunne innrettes til å omfatte flere aspekter av transportpolitikken. Videre, var det bred enighet om at nedleggelsen av Ministerrådet for transport var uhensiktsmessig. side 2 af 18

3 Miljø- og naturressursutvalget noterer rapportørskapets statusrapport. Utvalget ga uttrykk for støtte til de forslag som er skissert i notatet. I tillegg bør et utvalgsforslag også sette fokus på togforbindelsen Oslo - Stockholm. Videre, at det er behov for å skape en større klarhet om transportbehovet i fremtiden. Inkludering av sjøtransporten i et eventuelt utvalgsforslag ses som en fordel. Utvalget ga rapportørskapet i oppdrag å videreutvikle forslaget samt å stille de spørsmål til de nordiske lands regjeringer som foreslått i statusrapporten, og eventuelt flere om det kan bidra til å skape klarhet om saken. 32/12 Betenkning over medlemsforslag A 1546/miljø 1 2 Betenkning A 1546/miljø: Medlemsforslaget om sikring av felles naturressurser E 5/2012:Skriftlig spørsmål til Danmark, Island og Sveriges regjeringer om FNs resolusjon om vann som en menneskerettighet Miljø- og naturressursutvalget behandlet medlemsforslag A 1546/miljø på sitt møte i januar og mars Utvalget besluttet å gi sekretariatet i oppdrag å utarbeide et forslag til betenkning over medlemsforslaget A 1546/miljø. Samtidig besluttet utvalget å gå videre med forslagets at-sats vedrørende FN-resolusjonen om vann som en menneskerettighet og vedtok å stille skriftlig spørsmål til regjeringene i Danmark, Island og Sverige om hva som var grunn til at landene ikke kunne støtte FNs generalforsamlings resolusjon av 28. juli Svar er innkommet fra Island og Danmark og ble delt ut på møtet. Et utgangspunkt for forslaget er den prinsipielle holdning at noen viktige naturressurser som vann og fisk bør eies av folket, og at en fornuftig bruk og vern av naturressurser er framtidens viktigste politiske utfordring. Forslaget har vært diskutert på to foregående møter og det har kommet fram at flertallet i Miljø- og naturressursutvalget finner at forslaget favner meget bredt, intensjonene er sympatiske men uklare. Utvalget har på tidligere møter også kunnet konstatere at størstedelen av naturressursene i Norden, som jord, skog og mark, er i privat eie og at den private eiendomsrett er beskyttet i de nordiske lands grunnlover. Utvalget deler den vurdering som fremgår av forslaget at tilgangen til vann er en menneskerettighet, men anser ikke at det er hensiktsmessig å adresseres dette i den form som er foreslått i medlemsforslaget. Derfor er det i utkast til betenkning foreslått at Nordisk råd ikke foretar seg ytterligere i anledning av medlemsforslag om sikring av felles naturressurser (A 1546/miljø). På møtet var det enighet om ikke å arbeide videre med medlemsforslaget. Men det ble påpekt under diskusjonen på møtet at forslaget ikke hadde som side 3 af 18

4 formål å tilveiebringe nasjonalisering av naturressurser i privat eie. Forslaget fokuserer på de naturressurser som er i allmennhetens eie som vann og fisk. Miljø- og naturressursutvalget vedtok ikke å foreta seg ytterligere i anledning av medlemsforslaget og vedtar betenkning over medlemsforslaget A 1546/miljø med de rettelser som fremkom på møtet. Utvalget vedtok å komme til bake til spørsmålet om vann som menneskerett når svar foreligger fra de tre relevante regjeringer. 33/12 Nordisk ministerråds budsjett - Generalsekretærens budsjettforslag 1 2 Generalsekretærens budsjettforslag Miljø Nordisk ministerråds budsjett 2013, Generalsekretærens budsjettforslag Nordisk ministerråds Generalsekretær har presentert sitt budsjettforslag. Det er tale om samme ramme som i 2012, på 961 MDKK. Fordelingen på de ulike fagministerråd er ikke endret. Det nye er at 80 MDKK avsettes til en prioriteringspulje. I budsjettforslaget er det uklart hvordan prioriteringspuljen skal fordeles. På sitt marsmøte drøftet Miljø- og naturressursutvalget samarbeidsministrenes veiledning for budsjettarbeidet. Utvalget godkjente en uttalelse, som etter møtet ble videresendt til Nordisk råds budsjettgruppe. I uttalelsen fremheves noen emner som utvalget mener bør prioriteres, inklusive NordGen, sjøfartssikkerhet i de arktiske områdene, klima og fødevareproduksjon. Til møtet hadde sekretariatet utarbeidet et notat om budsjettet hva angår Miljø- og naturressursutvalgets arbeidsområde. Utvalget kunne slutte seg til det forslag som fremgikk av notatet med følgende tilføyelser og rettelser: I lys av at EU er i gang med å forberede en reform av kjemikaliepolitikk (REACH) bør arbeidet med dette fremheves i miljøministrenes budsjett. Det er behov for å styrke nordisk arbeid med spørsmålet om radioaktivt avfall (både i Sellafield og med tilknytting til tidligere dumping i russiske farvann) og et beløp bør stilles til rådighet til dette formål i NMRs budsjett under miljøministrene. Det bør avsettes midler til det planlagte seminar om offshore olje- og gassutvinning i de arktiske farvann. Det bør avsettes flere midler til arbeidet med å bekjempe mårhundens ekspansjon enn det som fremgår av notatet. side 4 af 18

5 Miljø- og naturressursutvalget vedtok forslag til innspill til Nordisk råds budsjettgruppe angående Nordisk ministerråds Generalsekretærs budsjettforslag med de endringer fremkom på møtet. Utvalget ga formannen og Sekretariatet i oppdrag å videreformidle utvalgets synspunkter til Budsjettgruppen. 34/12 Arbeidsprogram og kommende aktiviteter Ingen bilag Arbeidsplanen i 2012: Sekretariatet presenterte arbeidsplanen for resten av året og det ble ikke foreslått noen endringer til den. Kommende møter: Det er 2 kommende eksterne møter hvor utvalgets medlemmer er invitert til å delta: Baltic Sea Parliamentary Conference, St. Petersburg, August Nordisk skogforsknings (SNS) 40 års jubileum konferanse den 3. juli (foregår på engelsk), Københavns Universitet. Deltakelse fra utvalgets side viste seg ikke å være mulig. Videre ventes et møte med tilknytting til EU Parlamentet om reformen av EUs jordbrukspolitikk november på Kypros. Eventuell deltakelse vil bli drøftet på septembermøtet. Arbeidsplan 2013 Møtet drøftet mulige temaer for arbeidsplanen i Følgende temaer ble fremhevet: Atomsikkerhet Østersjøen Energi, med fokus på bioenergi Avfallshåndtering og gjenvinning av avfall Oppfølgningen på Nagoya beslutning om mål for biologisk diversitet Matproduksjon, med fokus på lokal mat og økologisk mat; forbedring av produksjonsforholdene for småprodusenter, men også med vekt på matsikkerhet Gruvedrift i arktisk Turisme og vern av natur, eventuelt sammen med Næringsutvalget Klima, spesielt potensielt store utslipp av metangass i de arktiske områdene. Nye teknologier og forsiktighetsprinsippet Oppfølgning på EU relevant politikk Miljø- og naturressursutvalget noterte møteplanen for resten av side 5 af 18

6 Utvalget noterer planen for eksterne møter og vedtok at Christina Gestrin og Cecilie Tenfjord- Toftby representerer utvalget på BSPCs parlamentariske konferanse i St. Petersburg. Utvalget ga formannen og sekretariatet i oppdrag å komme med første utkast til arbeidsplan 2013 på neste møte med utgangspunkt i de synspunkter som fremkom på møtet. 35/12 Rapportering til Miljø- og naturressursutvalgets sommermøte Brev Christel Schaldemose 2 Brev Marit Paulsen 3 Brev Ole Christensen 4 Brev Dan Jörgensen 5 Brev Kent Johansson 6 Final Statement of the Round Table Conference in Helsinki May Oppsummering fra formøte og seminar i Reykjavik 7-8. mai Statement presented at InfoArena 2012, a joint conference arranged by Sellafield Ltd, Bellona and Guardians of our Common Seas Supplerende svar fra de nordiske landes regeringer på skriftlig spm E 1/2012 Hållbarhet och lönsamhet - seminar nordiskt CSR-arbete Nordisk seminar med fokus på offshore olje- og gassutvinning i de arktiske områder Oppfølging på møtene i Brussel: Til utvalgets møte 22. mars ble det rapportert fra møtene i Brussel og Oppfølgingsbrev til medlemmene i EU-Parlamentet ble fremlagt til orientering. Rundbordssamtalen i Helsingfors mai: Miljø- og naturressursutvalget var representert ved Lauri Heikkilä og Christina Gestrin. Uttalelsen fra møtet ble fremlagt av Christina Gestrin og ble fremhevet som en god beskrivelse av møtet. Lofoten mot Sellafield 2012, møte i Sellafield, UK: Det ble avholdt et seminar og formøte i Reykjavik den 7. og 8. mai om atomsikkerhet og Sellafield hvor utvalget var representert ved Álfheiður Ingadóttir og Jan Lindholm. En oppsummering fra dagene i Reykjavik ble framlagt på møtet. Sellafield Ltd, Bellona og Guardians of our Seas arrangerte en konferanse i Sellafield hvor Álfheiður Ingadóttir, Jan Lindholm og Kim Kielsen side 6 af 18

7 deltok. En uttalelse fra Nordisk råd ved konferansen, i overensstemmelse med utvalgets beslutning på marsmøtet i Reykjavik, ble fremlagt på møtet. Utvalgets representanter på konferansen la vekt på å følge opp på informasjon om forurensing av sedimenter i Det irske hav og at utvalget må se på problemene med atomavfall mer generelt. Anleggene i Sellafield ble besøkt og delegasjonen fikk det inntrykk at virksomheten har utviklet seg i en positiv retning. Det foreligger planer om å stoppe gjenvinningen i THORPanlegget i Informasjon om skriftlige spørsmål og svar med relevans for Miljø- og naturressursutvalget: Skriftlig spørsmål E 1/2012 Vigdis Giltun har stilt spørsmål til de nordiske regjeringene om rettskraftsvirkningene ved fradømmelse av rett til dyrehold i ett nordisk land skal få virkning i et annet nordisk land eller i EØS-området. Supplerende svar ble mottatt Seminar i Stockholm «Hållbarhet och lönsamhet en möjlig kombination?: Nordisk råds Miljø- og naturressursutvalg medvirket til et seminar i Stockholm den 2. mai med fokus på vinneren av Nordisk råds natur- og miljøpris. Ann-Kristine Johansson og Cecilie Tenfjord-Toftby deltok i seminaret som var vellykket, og vurderer at seminarer kan være en god form til å følge opp på utdelingen av Nordisk råds natur- og miljøpris. Seminar om offshore olje- og gassutvinning i Arktis: Nordisk ministerråd har besluttet å følge Nordisk råds rekommandasjon om å arrangere et seminar i samarbeid med Rådet, om de miljømessige utfordringer som olje- og gassutvinning i de arktiske områder medfører. Til møtet hadde de to sekretariater utarbeidet et notat om fokus, program og logistikk for seminaret. Utvalget uttrykte oppbakking til de tanker som fremkommer i notatet, men ser gjerne at man forsøker å involvere noen fra Russland. Videre at det undersøkes om det innen for Arctic University finnes kunnskap som kan anvendes. Utvalget anser at 2-3 timer er for kort, og vil satse på et halvdags seminar. Utvalget ser positiv på å gjennomføre seminaret i forbindelse med Nordisk råds sesjon i Helsingfors, men mener det er mer realistisk å satse på utvalgenes januarmøter i Reykjavik. Eventuelt kunne seminaret startes ved sesjonen i Helsingfors, og avsluttes i Reykjavik, mener utvalget. Rio + 20: Anita Brodén og Cecilie Tenfjord-Toftby rapporterte fra FNs konferanse Rio + 20, 20. til 22. juni 2012 og en skriftlig rapport ble fremlagt på møtet. En oppfølgning kan bli relevant og utvalget ga uttrykk for følgende: At Rio + 20 blir tema på møtet med miljøministrene ved sesjonen i Helsingfors i november. At vi foreslår til Presidiet at oppfølgningen fra Rio + 20 blir tema på statsministerdebatten (4 ut av 8 nordiske statsministre var til stede ved Rio + 20). At utvalget vurderer om det er hensiktsmessig å utarbeide et medlemsforslag om oppfølgning av Rio + 20 eller følge opp på en tidligere rekommandasjon. Miljø- og naturressursutvalget tok informasjonen til orientering. side 7 af 18

8 Utvalget ga Sekretariatet i oppdrag å arbeide videre med det planlagte seminaret om offshore olje- og gassvirksomhet i de arktiske områder med utgangspunkt i fremlagt notat og de synspunkter som fremkom på møtet. Utvalget ga sekretariatet i oppdrag å følge opp på Rio + 20 med utgangspunkt i de synspunkter som ble uttrykt på møtet. 36/12 Referat fra møtet 22. mars 2012 i Reykjavik 1 Referat Miljö- och naturresursutskottet 22. marts 2012 kl. 13:00 Referatet fra Miljø- og naturressursvalgets møte i Reykjavik den 22. mars 2012 ble godkjent gjennom skriftlig prosedyre med svarfrist 20. april Referatet er publisert på Miljø- og naturressursutvalget noterte at referatet fra møtet 22. mars 2012 ble godkjent den 20. april 2012 pr. skriftlig prosedyre. 37/12 Høring - Komitéforslag om effektivisering av Nordisk råds rekommandasjoner 1 2 Høringsbrev - undertegnet av Sonja Mandt, leder av Nordisk råds kontrollkomité Komitéforslag om effektivisering af Nordisk Råds rekommandationer Kontrollkomitéen har sendt til høring hos nasjonale delegasjoner, alle partigruppene i Nordisk råd samt alle fagutvalg og Presidiet et forslag om effektivisering av arbeidet med Nordisk råds rekommandasjoner. Baggrunden er den rapport som Komitéen fik utarbeidet i 2011, som analyserer 25 tilfeldig utvalgte rekommandasjoner fra årene Rapporten gir 13 anbefalinger til hva kan forbedres internt i Nordisk Råd, og 4 som adresserer samarbeidet med Nordisk Ministerråd. Kontrollkomitéen har behandlet rapporten inngående, og har på basis av behandlingen utarbeidet det fremlagte komitéforslag. Miljø- og naturressursutvalget støtter intensjonene i forslaget om å styrke det politiske arbeidet i Nordisk råd og gjennomgå og styrke arbeidsrutiner i utvalgene og rådssekretariatet for å forbedre kvaliteten og resultatene av Nordisk råds rekommandasjoner. side 8 af 18

9 Utvalget støtter forslaget om å fokusere arbeidet på færre rekommandasjoner, som vil kunne underlette den politiske oppfølgning. Derimot anser utvalget at det ikke er hensiktsmessig å sikte på et bestemt antall rekommandasjoner, som det er lagt opp til i forslaget. Utvalget oppfordrer de nasjonale delegasjoner til å se på hvordan de effektivt kan anvende de ressurser og instrumenter som de har til rådighet for å fremme arbeidet med Nordisk råds rekommandasjoner, som det er lagt opp til i forslaget. Utvalget støtter intensjonen om å styrke den politiske dialog med Nordisk ministerråd og arbeide for at alle rekommandasjoner fra Nordisk råd til Ministerrådet blir underlagt en politisk vurdering. Utvalget mener det er viktig at kontrollkomiteen følger opp på anbefalingene og rapporterer tilbake om de tiltak som følger. 38/12 Meddelelser fra Nordisk ministerråd om rekommandasjoner og fremstillinger 1 Betänkande över meddelande från de nordisks ländernes regeringar vedr. Rek. *22/2010 om samnordisk strategi mot mårdhundens expansion 2 Betenkning over meddelelse fra de nordiske landes regeringer vedr. Fremst. *4/2008 om felles rovdyrforvaltning i Norden 3 Betänkande över meddelande från Nordiska ministerrådet ang. Rek. *18/2010 om en nordisk jord- och skogsbrukspolitik 4 Betænkning over meddelelse fra Nordisk Ministerråd vedr. Fremst. *2/ til meddelelse vedr. Fremst. *2/ Betenkning over meddelelse fra de nordiske landes regeringer vedr. Fremst. *2/2010 om kemikaliefri indkøbspolitik samt internationalt kemikalie-forskerpanel 7 Betänkande över meddelande från Nordiska ministerrådet vedr. Fremst. *3/2010 om en ökad satsning på friluftsverksamhet för barn och ungdomar (A 1476/miljö) Betænkning over meddelelse fra Nordisk Ministerråd vedr. Fremst. 4/2011: Nordisk samarbejde for å fremme FNs konferanse om bærekraftig utvikling i 2012 (Rio+20) Betenkning over meddelelse fra de nordiske lands regjeringer vedr. Rek. 20/2010 om oppfølgning av Copenhagen Accord Betænkning over meddelelse fra Nordisk Ministerråd vedr. Rek. 16/2011 om nordisk samarbejde om madspild Betenkning over meddelelse fra Nordisk ministerråd vedr. Rek. 18/2011 om sjøfartssikkerhet og miljøvern i Arktisk (A 1539/miljø) Betenkning over meddelelse fra Nordisk ministerråd vedr. Rek. 19/2011 om nordisk politikk i arbeidet med klimautfordringene (A 1536/miljø) Betenkning over meddelelse fra de nordiske landes regjeringer vedr. Rek. 20/2011 om nordisk politikk i det globale klimaarbeidet Betenkning over meddelse fra Nordisk ministerråd vedr. Rek. 21/2011 om nordisk innsats for å løse konflikten om makrellfiske Betenkning over meddelese vedr. Rek. 6/2012 seminar om side 9 af 18

10 miljømessige utfordringer i de arktiske områder Betenkning over meddelelse fra de nordiske lands regjeringr vedr. Rek. 5/2012 om miljøvern og olje- og gassutvinning i de arktiske områder Betenkning over meddelelse fra Nordisk Ministerråd vedr. Rek. 22/2011 om utviklingen av det nordiske el-nett og prisfluktuasjoner Betenkning over meddelelse fra Nordisk Ministerråd vedr. Rek. 23/2011 om energieffektivitet, fornybar energi og energiforskning Nordisk ministerråd og de nordiske lands regjeringer har oversendt av de meddelelser på Nordisk råds rekommandasjoner og fremstillinger. Det forventes at Miljø- og naturressursutvalget utarbeider betenkninger ferdigbehandlet eller avventer neste års meddelelse for de enkelte atsatser over disse på septembermøtet i Göteborg, og at disse betenkninger siden vedtas på sesjonen i København i november. De mottatte meddelelser ( svar ) omfatter for Miljø- og naturressursutvalget dels gamle rekommandasjoner fra 2008, 2009,og 2010 hvor tidligere meddelelse(r) ikke har vært tilfredsstillende for utvalget, dels meddelelser over nye rekommandasjoner fra 2011, samt også fra temasesjonen i mars 2012, hvor det altså er tale om den første offisielle reaksjon fra Ministerrådet og regjeringene. Utvalget ble med utgangspunkt i fremlagte meddelelser enig om følgende konklusjoner: 1. Rek. 22/2010: Samnordisk strategi mot mårdhundens expansion (A 1499/miljö) - avskrives 2. *4/2008/miljø/næring D 2010: Felles rovdyrsforvaltning i Norden (A 1403/miljø/næring) - avskrives 3. *1/2009/miljø D 2010: Felles nordisk artsdatabank i kampen mot å stanse utryddelsen av plante- og dyrearter (A 1443/miljø) Substansbehandles på septembermøtet 4. *18/2010/ D 2011: En nordisk jord och skogbrukspolitik (A 1483/miljø) - avskrives 5. Fremst. *2/2009 D 2011: Miljøpolicy for Nordisk ministerråd (A 1442/miljö) - avskrives 6. Fremst. *2/2010 D 2011: Kemikaliefri indkøbspolitik samt internationalt kemikalie-forskerpanel (A 1466/miljö) den første atstast fastholdes og muligvis også annen at- stas 7. Fremst. *3/2010 D 2011: En ökad satsning på friluftsverksamhet för barn och ungdomar (A 1476/miljö) fastholder tredje at-sats 8. Fremst. 4/2011: Nordisk samarbeid for å fremme FNs konferanse om bærekraftig utvikling i Rio+20 (A1528/miljø) fastholdes med fokus på oppfølgning 9. Rek. 20/2010: Oppfølging av Copenhagen Accord (A 1513/miljö) - Avskrives 10. Rek. 16/2011: Nordisk samarbejde om madspild (A 1530 miljø) - Fastholdes 11. Rek. 18/2011: Økt sjøfartssikkerhet og miljøvern i Arktis (A 1539/miljø) avskriver at-satser 4 og 5, men fastholder de andre 12. Rek. 19/2011: Nordisk politikk i arbeidet med klimautfordringene (A 1536/miljø) - avskrives 13. Rek. 20/2011: Nordisk politikk i det globale klimaarbeidet (A 1537/miljø) - fastholdes side 10 af 18

11 14. Rek. 21/2011: Nordisk innsats for å løse konflikten om makrellfiske (A 1540) fastholdes 15. Rek. 6/2012: Seminar om miljømessige utfordringer i de arktiske områder (A 1552/miljø) - avskrives 16. Rek. 5/2012: Miljøvern og olje- og gassutvinning i de arktiske områder (A 1552/miljø) - fastholdes 17. Rek. 22/2011: Utvikling av det nordiske el-nett og prisfluktasjoner (A 1541/næring) foreslår til Næringsutvalget at den avskrives 18. Rek. 23/2011: Energieffektivitet, fornybar energi og energiforskning (A 1542/næring) foreslår til Næringsutvalget at den fastholdes Utvalget drøftet om arbeidet var balansert i forhold til de ulike områder som utvalget har som ansvarsområde og besluttet å komme til bake til dette på et kommende møte med utgangspunkt i en oversikt som Sekretariatet utarbeider. Miljø- og naturressursutvalget ber Sekretariatet utarbeide betenkninger over de mottatte meddelelsene på bakgrunn av de kommentarer som fremkom på møtet. Betenkningene fremlegges til endelig behandling på septembermøtet. Utvalget ga Sekretariatet i oppdrag å lage en tematisk oversikt over de rekommandasjoner som utvalget har arbeidet med fra 2005 og presentere på et kommende møte. 39/12 Nordisk pant- og retursystem Diskusjonsopplegg - fellesmøte i Medborger- og frobrukerutvalget og Miljø- og naturressursutvalget, juni 2012 Åland Betænkning over meddelelse fra de nordiske landes regeringer vedr. Rek. *16/2010 om fælles løsninger til genbrug og pant på drikkeemballagade Betænkning over meddelelse fra Nordisk Ministerråd vedr. Rek. *17/2010 om samordning af nordiske pantsystemer Medborgar- och konsumentutskottet diskuterade nordiskt pant- och retursystem på ett gemensamt möte med Miljö- och naturresursutskottet den 27 juni. Till mötet hade inbjudits Ålands social- och miljöminister Carina Aaltonen, hennes medarbetare miljöingenjör Mona Kårebring-Olsson samt Krister A. Martell från Retpack Solutions Ab Oy. Inledningsvis orienterade miljö- och naturresursutskottets ordförande Ann- Kristine Johansson om ärendets gång och bland annat de rapporter som tagits fram kring ett gemensamt pant- och retursystem på europeisk nivå samt att den pågående s.k. cost-benefit-analysen av ett potentiellt nordiskt system. Därefter pekade Martell på de konkurrensvridande aspekterna av det nuvarande pant- och retursystemen och förordade att en neutral instans bör driva ett vidare nordiskt pantsystem och, i enlighet med tidigare förslag från side 11 af 18

12 lagtings- och Nordiska rådets medlem Johan Ehn, att Åland skulle kunna agera pilotregion för att testa ett nordiskt system i mindre skala då man utgör ett nav mellan Finland och Sverige och har tax-free försäljning. Här skulle alltså flera olika element av ett vidare nordiskt system kunna testas. Minister Aaltonen, som inte deltagit i den tidigare dialogen kring nordiskt pant- och retursystem inom Nordiska ministerrådet, ställde sig positiv till Åland som pilotregion och förordade hållbara lösningar samtidigt som att hon påpekade att problemet med nedskräpning inte förekommer på Åland. I den efterföljande diskussionen framhölls vikten av politisk dialog och fortsatt politisk bevakning av frågan. Flera ansåg det intressant att se till pilottestning, exempelvis på Åland, men det betonades att det är upp till regeringarna tillsammans med näringslivet att komma fram till konkreta lösningar. Medborgar- och konsumentutskottets ordförande Satu Haapanen föreslog upprätthållande av de två rekommendationerna i enlighet med utkastet till betänkande samt att uppmana presidiet att föra frågan vidare i dialogen med statsministrarna. Dessutom föreslogs att Medborgar- och konsumentutskottet gemensamt med Miljö- och naturresursutskottet författar ett brev till de relevanta ministrarna (såsom miljö-, samarbets-, och statsministrarna). Miljö- och naturresursutskottets Peter N. Myhre (FrP) reserverade sig mot förslaget och menade att tiden är mogen för att se till alternativa lösningar till pantsystemet. Medborgar- och konsumentutskottet och Miljö- och naturresursutskottet beslutade att fortsatt aktivt bevaka och driva frågan med utgångspunkt i diskussionerna på mötet. 40/12 Miljøutfordringer i Østersjøen 1 Østersjøens tilstand - diskusjonopplegg på MNU sommermøte 2012 Østersjøen står som et hovedtema på utvalgets arbeidsplan i Sekretariatet hadde til møtet utarbeidet et notat som et diskusjonsopplegg. Til møtet kom Kaj Forsius fra HELCOM og Nina Tynkkynen fra Tampere Universitet. Kaj Forsius informerte om utviklingen av Østersjøens økologiske status samt om implementeringen av aksjonsplanen (BSAP). Nina Tynkkynen gjorde rede for flere studier av de politiske og økonomiske forutsetninger for et fremgangsrikt arbeid med BSAP. Av presentasjonene fremgikk at Østersjøens økologiske status er kritisk til tross for at landene rundt Østersjøen i over 40 år har samarbeidet for å forbedre situasjonen. Problemene er komplekse. Det finnes derfor ikke noen enkle løsninger. De politiske målsetninger for Østersjøens økologisk status er side 12 af 18

13 klare; den økologiske status skal være i orden senest Blant virkemidlene er å tilpasse de direktiver som EU har vedtatt til det sårbare miljø i Østersjøen og at den pågående reform av EUs jordbrukspolitikk gjør det enklere for de enkelte jordbrukere å drive sitt jordbruk på en måte som reduserer utslipp av næringsstoffer. Det kan også stilles strengere krav til våre renseanlegg med hensyn til utslipp av kvelstoff og fosfor. Det er også viktig å styrke samarbeidet med og inngå aktivt i prosjekter som overfører kunnskap og erfaringer til Russland og de øvrige ikke-eu land som påvirker avrenning til Østersjøen (NEFCO har arbeidet meget aktivt med dette de siste 15 år). På sikt bør HELCOM gjøres mer bindende med mulighet for sanksjoner og handel med utslippsrettigheter, og den bør også tas større sosialøkonomiske hensyn (balansert byrdefordeling). Utvalget drøftet mulig oppfølgning og kom fram til følgende mulige tiltak: Henvendelse til relevante nordiske medlemmer av EU Parlamentet om EUs Østersjøstrategi og behovet for å tilpasse relevante EUdirektiver til forholdene i og ved Østersjøen. Stille spørsmål til regjeringene i Danmark, Sverige og Finland om den nasjonale oppfølgning av HELCOMs handlingsplan og mulighetene for å stramme opp på de krav som stilles til rensing av avløpsvann i de relevante nordiske land. Dialog med relevante tjenestemenn i Norden som arbeider med EU strategien og kontakt med det danske ordførerskap i HELCOM. Fortsette med å påpeke at jordbrukspolitikken er et viktig instrument til å redusere utslipp av næringsstoffer til Østersjøen, og at det er viktig å utvikle den så det blir enklere for de enkelte jordbruk å gjøre en innsats mot utslipp av næringsstoffer. Støtte NEFCO som instrument for å fremme prosjektsamarbeid med Russland og andre land innenfor avrenningsområdet til Østersjøen som står utenfor EU. Utvalgets formann og nestformann vil sammen med sekretariatet undersøke om det er forutsetninger for å ta saken opp ved å reise et utvalgsforslag på Nordisk råds kommende sesjon. Miljø- og naturressursutvalget noterte informasjonen. Utvalget ga formannen og nestformannen i samarbeid med sekretariatet i oppdrag å arbeide videre med oppfølgingen med utgangspunkt i de synspunkter som framkom på møtet. 41/12 Dyrevelferd 1 2 Henvendelse fra Nordisk dyrebeskyttelsesråd (Nordic Animal Welfare Council) 4. mars 2011 Nordisk Dyrebeskyttelsesråd -Sommergræsning af mælkekvæg i de nordiske lande side 13 af 18

14 På Miljø- og naturressursutvalgets møte den 30. mars 2011 ble utvalget orientert om en henvendelse fra Nordisk Dyrebeskyttelsesråd angående melkekyrs muligheter for utendørs gressing i sommermånedene. Utvalget noterte henvendelsen og besluttet å ta den til behandling på et kommende møte. Til møtet kom Helinä Ylisirniö fra Finlands Djurskyddsföreningars förbund. Hun er også president i Nordisk Dyrebeskyttelsesråd. Helinä redegjorde for de dyrevelferdsspørsmål som står høyest på de nordiske dyrevelferdsorganisasjoners agenda. Det er tale om kastrering av griser, tidsbegrensninger på transport av dyr, manglende overholdelse av regler for pelsfarmer, merking av selskapsdyr, reformen av EUs jordbrukspolitikk og spørsmålet om «One Health». Under møtet ble også spørsmålet om rituell slakting tatt opp. Miljø- og naturressursutvalget noterte informasjonen. Utvalget ga formannen i oppdrag å overveie behovet for en eventuell oppfølgning på kommende møte. 42/12 Felles rovdyrforvaltning i Norden 1 2 Meddelelse fra de nordiske landes regeringer vedr. Fremst. *4/2008 om felles rovdyrforvaltning i Norden A 1403/miljø: Medlemsforslag om felles rovdyrsforvaltning i Norden Miljø- og naturressursutvalget har over lengre tide satt fokus på rovdyrforvaltningen i Norden og talt for at de tre nordiske land (Sverige, Norge og Finland) i større grad samordner sine forvaltningsplaner og har felles mål om bestandenes totale størrelse. En rekommandasjon herom ble vedtatt av Nordisk råd i Regjeringene har valgt kun å følge opp på rekommandasjonen i begrenset grad. Til møtet kom Henrik Wolff som er frivillig engasjert i arbeidet med å bevare rovdyr i Finland. Henrik presentere sitt syn på forvaltningen fra et finsk naturvernperspektiv. Ifølge Henrik Wolff er problemene i Finland mest knyttet til ulven. Statistikken viser at ulvepopulasjonen i Finland har steget over en periode, men faller igjen. Innvandring fra Russland er redusert pga. økt jakt i Russland. Størrelsen av de områder som er underlagt reindrift (i reindrifts områder kan ulven felles) er et hinder for å kunne opprettholde en levedyktig ulvestamme i Finland. Reglene for erstatning til bønder som minster dyr bør endres for å skape insitament til å bevare stammen, hvor det er optimalt. Innføring av ulv fra Finland til ulveområdene i Sverige og Norge er viktig for å side 14 af 18

15 hindre innavl. Den lange avstanden mellom de to områder gjør dette vanskelig, men utelukker det ikke. Det ville være en fordel hvis ulveområdene i Sverige og Norge lå på høyere breddegrader, tettere på ulveområdene i Finland. Det ble opplyst at i Finlands Riksdag er det bred enighet om å stramme opp på ulveregulering med sikte på å ta større hensyn til lokalbefolkningens interesser. Videre, at det er delte meninger om utviklingen av ulvepopulasjonen i Finland, og at det er tale om drap på rein og får som tyder på at ulvepopulasjonen i Finland vokser. Miljø- og naturressursutvalget noterte informasjonen. Utvalget ga formannen i oppdrag å overveie behovet for en eventuell oppfølgning på kommende møte. 43/12 Klimautfordringene - nye tiltak Videreføring av Miljø- og naturressursutvalgets arbeid med klimapolitikk oppfølgning fra klimaseminarer i Oslo i januar 2012 Nordisk lederskap i det globale klimaarbeidet - Rapport fra Nordisk råds seminar 24. januar 2012 Brev til Næringsutvalget om oppfølging klimaseminar - energi På Miljø- og naturressursutvalgets marsmøte i Reykjavik ble oppfølgning på utvalgets klimaseminar i januar 2012 i Oslo diskutert med utgangspunkt i en rapport fra seminaret (NB! Rapportens avsnitt om NDF er oppdatert fra tidligere versjon i lys av rettelser fra NDF). På utvalgets møte i Reykjavik ble det besluttet å fokusere på spørsmålet om økonomiske insentiver og de nordiske finansieringsinstitusjoner i det videre arbeidet med saken. Videre vedtok utvalget å oversende rapporten til Næringsutvalget til orientering, og til eventuell oppfølgning på noen av de andre punkter i rapporten. Til møtet hadde sekretariatet utarbeidet et notat som opplegg til en videre diskusjon om saken. Videre var de tre nordiske finansieringsinstitusjoner (NEFCO,NIB og NDF) invitert til møtet. De nordisk finansieringsinstitusjoner: Til møtet kom Harro Pitkänen fra NIB, Mikael Sjövall, NEFCO og Leena Klossner, NDF for å diskutere om de nordiske finansieringsinstitusjoner kan gjøre en ytterligere innsats på klimaområdet. Under presentasjonen fremgikk at NEFCO forvalter kapital til en samlet verdi av 540 millioner EURO (høyere enn det fremgikk av rapporten fra seminaret i januar 2012) som anvendes til lån og kapitalplasseringer i miljøprosjekter. En tredjedel av prosjektene gjelder fornybar energi eller energieffektivisering. I tillegg handler NEFCO med CO 2 kreditter. Den årlige utlåning er ca millioner Euro. Investeringer i Russland og Ukraina vurderes å gi 8x side 15 af 18

16 «additionalitet» i forhold til tilsvarende investering i Norden. NEFCO har ikke mandat til å investere i ikke-prøvde teknologier men det er overveielser om å opprette et fond som kan ha dette som formål. Det er et stort behov for nye teknologier og NEFCO vil kunne bygge på sine erfaringer med prøvde teknologier. Videre anser NEFCO at det kunne være fornuftig å utvide virksomhetsområdet til den sør-østlige delen av Europa (med sikte på Moldavia eller Romania) og styret har gitt direksjonen mandat til å utrede dette. NEFCO ser et stort potensiale i de såkalte NAMAs (National Appropriate Mitigation Action) programmer under FNs klimakonvensjon og har to pilotprosjekter i gang. NDF har gjennomgått en evaluering av den nye virksomhetsstrategi som organisasjonen kom i gang med i 2009 og setter fokus på klimatiltak i fattig u-land. I alt er det gitt støtte til 42 prosjekter til samlet 120 millioner Euro. NDF inngår i prosjekter med andre finansieringsinstitusjoner med fokus på klima (tilpasning til klimaendringer og klimarelevant transport inkludert). Evalueringen av disse prosjekter viser meget positive resultater. NDF kan ikke kreve innkjøp (opphandling) i Norden i de prosjekter som finansieres. Men ved å satse på prosjekter hvor nordiske teknologier står sterk, forventes de nordiske lands virksomheter å kunne dra nytte av finansiering. Erfaringene med Nordic Climate Facility, som NDF og NEFCO driver i samarbeid, skal evalueres i I alt er tre utlysninger gjennomgått og over 20 prosjekter er kommet i gang. Statsstøtteregler begrenser mulighetene til å bruke dette som instrument for å fremme nordiske næringsinteresser. Som situasjonen er i dag er det ikke planer om å tilføre ny kapital til NDF, men spørsmålet drøftes. NIB låneordning for klima og energi (CLEERE) har på noen få år vokst fra 1 milliard EURO til 4 milliarder EURO. Bankens viktigste virksomhetsområde er de nordiske land og årlig utlånes 2 milliarder Euro. Det er tale om lavrisikoinvesteringer hvor banken kan utnytte sin stilling som bank med høyest mulig kredittrating. Virksomheten gir overskudd. Banken kan ikke låne penger direkte til små og mellomstore virksomheter. Her er behovet meget stort i dag på grunn av finanskrisen. Banken inngår derfor i finansiering av andre banker, som for sin del kan låne ut til de små og mellomstore virksomheter, som er meget viktig for innovasjon og beskjeftigelse. NIB mener at for å fremme Norden som foregangsland i miljøteknologi er det behov for å utvikle felles standarder i Norden. Dermed skapes den kritiske massen som er viktig for teknologiutviklingen. Klimaforskningen: I lys av at det kontinuerlig kommer ny informasjon om klimaendringen fra vitenskapen kan det være vanskelig å følge med. Derfor ble det foreslått å invitere en anerkjent klimaekspert til et kommende møte til å oppdatere utvalget om resultatene av nyere forskning om klimaendringene. Miljø- og naturressursutvalget noterer informasjonen fra NIB, NEFCO og NDF. Utvalget ga formannen, nestformannen og Sekretariatet i oppdrag å utarbeide et forslag til oppfølgning i relasjon til NIB, NEFCO og NDF på et kommende møte. Utvalget besluttet, av tidsmessige grunner, å utsette diskusjonen om bruk av økonomiske styremidler i klimapolitikken til et senere møte. side 16 af 18

17 Utvalget besluttet å invitere en klimaekspert til et kommende møte for å informere om resultatene av nyere forskning om klimaendringene. 44/12 Eventuelt Ingen bilag Under dette punkt ble det fremført takk til ordføreren for å styre møtet på en effektiv og behagelig måte. Tolkene fikk en stor takk for sin innsats. side 17 af 18

18 Til stede Den socialdemokratiska gruppen (S) Torstein Rudihagen (A), Norge Ann-Kristine Johansson (S), Sverige Mittengruppen (M) Thomas Danielsen (V), Danmark Christina Gestrin (sv), Finland Anders Eriksson (ÅF), Åland Eeva Maria Maijala (cent), Finland Anita Brodén (FP), Sverige Jan Lindholm (MP), Sverige Den konservativa gruppen (K) Janne Sankelo (saml), Finland Cecilie Tenfjord-Toftby (M), Sverige Den vänstersocialistiska gröna gruppen (VSG) Álfheiður Ingadóttir (VG), Island Nordisk frihet Lauri Heikkilä (saf), Finland Utan partigruppstillhörighet Peter N. Myhre (FrP), Norge, Suppleant for Oskar J. Grimstad Margareta Sandstedt (SD), Sverige Forfald Den socialdemokratiska gruppen (S) Kim Kielsen (S), Grønland Sekretariat Tryggvi Felixson, Nordisk Råd Bente Øxseth, Nordisk Råd Ulla Stegemüller, Nordisk Råd, Danmarks delegation Teemu Vuosio, Nordiska rådet, Finlands delegation Thomas Fraser, Nordisk Råd, Norges delegasjon Eva Hjelm, Nordiska rådet, Sveriges delegation Toomas Almqvist, Den socialdemokratiska gruppen (S) Mari Hokkanen, Mittengruppen Gjester Kaj Forsius fra HELCOM Nina Tynkkynen fra Tampara Universitet Helinä Ylisirniö fra den finske Dyrevelferdsforening. Hun er også president i Nordisk Dyrebeskyttelsesråd. Henrik Wolff Harro Pitkanen fra NiB, Mikael Sjövall fra NEFCO Leena Klossner fra NDF side 18 af 18