SAKSPROTOKOLL - REGIONALPLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET

Transkript

1 SAKSPROTOKOLL - REGIONALPLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 38/15 Behandling: Alsaker (KrF) fremmet følgende felles tilleggsforslag fra KrF, H, Frp og Ap: Karmøy kommune mener planen bør enders fra å være sterkt styrende til å være mer rettledende med anbefalinger. Generelt bør det brukes «bør» i stedet for «skal», slik de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging legger opp til. Båndbyen Åkra- Kopervik bør innarbeides i planen. Gaard (H) fremmet følgende tilleggsforslag: Arbeidet med ny Eikje-veg må prioriteres slik at utviklingen av det nye boligområdet Eikje/Døle/Skre kan komme i gang snarest mulig. Innstillingen med tillegg fremmet av Alsaker og Gaard enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Formannskapet i Karmøy ser det som viktig at regionen gjennom en samordnet areal- og transportplanlegging gjør seg klar til å møte de utfordringer som utbygging av ny infrastruktur og øvrige endrede rammebetingelser stiller regionen overfor. 2. Formannskapet ser forslaget til «Regional plan for areal og transport på Haugalandet» som ett virkemiddel i denne sammenheng. Det foreliggende forslag til plan må imidlertid bearbeides på flere punkter for å nå denne målsetningen. Generelt er det formannskapets oppfatning at arealplanforhold som krever en avklaring på detaljnivå, må overlates til kommunal planlegging. Formannskapet vil konkret anbefale at det gjøres følgende endringer i planforslaget: Detaljeringen i planen, både i plankart og retningslinjer, må reduseres. Som konkret eksempel vil formannskapet vise til plankart for utbyggingsrekkefølge, og retningslinje 14 og 15, bokvalitet og tilgang til områder for lek og aktivitet. Kravet til tetthet i nye boligområder må reduseres til de tetthetskrav som framgår av gjeldende fylkesdelplan. For øvrige forhold som anbefales bearbeidet, vises det til foreliggende saksutredning fra rådmannen.

2 Karmøy kommune mener planen bør enders fra å være sterkt styrende til å være mer rettledende med anbefalinger. Generelt bør det brukes «bør» i stedet for «skal», slik de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging legger opp til. Båndbyen Åkra- Kopervik bør innarbeides i planen. Arbeidet med ny Eikje-veg må prioriteres slik at utviklingen av det nye boligområdet Eikje/Døle/Skre kan komme i gang snarest mulig.

3 SAKSPROTOKOLL - REGIONALPLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET UTTALELSE TIL VALG AV KONSEPT FOR SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTUTVIKLING Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 29/14 Behandling: Thorheim foreslo følgende tillegg i pkt 1., andre setning: deler av (Karmøys fastlandsside..) Storesund foreslo følgende tillegg som ny siste setning i pkt. 2: Dette fører til mindre press på LNFområdene i kommunen, noe vi anser som viktig i Karmøy. Innstillingen med Thorheims og Storesunds tillegg enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Haugalandet trenger et levende regionsenter. Dette senteret har tyngdepunkt i Haugesund sentrum, men omfatter også deler av Karmøys fastlandsside og ytre sone i Tysvær. For utvikling av Haugesund sentrum hviler det et særlig ansvar på Haugesund kommune knyttet til å utarbeide funksjonelle arealplaner for utvikling av senteret, herunder å sikre framkommelighet til de regionale institusjoner og det regionale servicetilbud som ligger i sentrum. 2. Karmøy kommune har 3 byer og flere tettsteder som er attraktive boligområder med tilhørende private og offentlige servicetilbud. For å videreutvikle disse til beste for befolkningen i Karmøy, og i samsvar med kommuneplanen for Karmøy, anbefaler formannskapet at konsept 2 «By og tettsted» velges som hovedretning for det videre arbeidet med den regionale planen for areal og transport på Haugalandet. Dette fører til mindre press på LNF-områdene i kommunen, noe vi anser som viktig i Karmøy. 3. Haugalandet er et felles bo- og arbeidsmarked, og gode kommunikasjoner og et godt transportsystem er avgjørende for regionens utvikling. Viktige transportårer og kollektivtilbud må derfor oppgraderes i forhold til forventet trafikkmengde. For å nå målet om endret reisemiddelvalg fra privatbil til sykling og gange, må gang- og sykkelvegnett internt i byer og tettsteder og mellom tettstedene prioriteres.

4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 121 Arkivsaksnr.: 12/1147 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet Formannskapet Formannskapet REGIONALPLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET UTTALELSE TIL ENDELIG PLANFORSLAG FRA KARMØY KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: 1. Karmøy formannskap fastholder at regionalplanen for areal og transport må legge til rette for å møte de utfordringer som regionen står overfor. Regionen har behov for å stimulere til vekst og utvikling og planen må gjenspeile at regionen har god tilgang på arealer som er et av grunnlagene for å nå dette målet. 2. Formannskapet ser arealmyndigheten som en av de viktigste bærebjelkene i det lokale folkestyret som Stortinget nylig har vedtatt å grunnlovsfeste. Som en konsekvens av dette, forutsetter formannskapet at regionalplanen blir utformet som en overordnet, retningsgivende plan som avspeiler at kommunene er primær myndighet i spørsmål knyttet til arealdisponering. 3. Dersom fylkestinget i Rogaland vedtar regionalplanen slik den nå foreligger, vil formannskapet i Karmøy gjennom det etablerte samarbeidet mellom kommunene i regionen ta initiativ til at planen bringes inn til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

5 REGIONALPLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET UTTALELSE TIL ENDELIG PLANFORSLAG FRA KARMØY KOMMUNE 1. Bakgrunn Rogaland fylkeskommune har utarbeidet forslag til ny regionalplan for areal og transport på Haugalandet. Planen skal erstatte gjeldende fylkesdelplan for areal og transport som fylkestinget vedtok i Planarbeidet har pågått i mange år og baserer seg på planprogram vedtatt av fylkestinget i Planarbeidet ble i starten styrt av kommunene på Haugalandet gjennom en prosjektleder finansiert av kommunene. Rogaland fylkeskommune overtok ansvaret for arbeidet i 2012 og prosjektlederen fikk et ansettelsesforhold i fylkeskommunen. Arbeidet blir nå ledet av regionalplansjefen. Fylkesordfører og ordførere i regionen har deltatt i politisk styringsgruppe. Representanter fra administrasjonen i kommunene har sammen med representanter fra fylkeskommunen, fylkesmannen, Statens vegvesen og andre regionale aktører deltatt i prosjektgruppe. Hordaland fylkeskommune og næringsforeningen på Haugalandet har også hatt representant i prosjektgruppen. Flere møter og konferanser har vært arrangert der politikere og representanter fra administrasjonen har møtt og gitt innspill til planarbeidet. Viktige spørsmål og drøftingspunkter i hele planprosessen har vært knyttet til balansen mellom by og land og om regionalplanen skal kunne brukes til å overstyre planvedtak som gjøres i kommunale organer, når disse oppfattes å være i motstrid til regionalplanen. 2. Høring og etterfølgende prosess Forslag til regionalplan ble sendt på høring med frist for uttalelse satt til Formannskapet i Karmøy vedtok i møte , sak 38/15, at kommunen ser det som viktig at regionen får en samordnet areal- og transportplan for å løse regionens utfordringer. Formannskapet var imidlertid kritisk til den høye detaljeringsgraden planforslaget hadde og den sterke regionale styringen planforslaget la opp til gjennom mange retningslinjer med «skal»- formuleringer. Som konkrete eksempler på den sterke detaljeringen viste formannskapet til kart med utbyggingsrekkefølge for boliger, og retningslinjer for bokvalitet og tilgang til arealer for lek og aktivitet. Se vedlegg. Lignende høringsuttalelser ble fremmet fra flere andre kommuner i regionen. Planutkast ble etter høring lagt fram for fylkestinget først i juni 2015 og deretter i oktober 2015 for endelig vedtak. Saken ble utsatt for justeringer som skulle sikre bedre forankring av planarbeidet i kommunene, samt justeringer i forhold til tilsvarende planarbeid i Hordaland fylkeskommune. Ordførerne og representanter fra administrasjonen i kommunene har de siste månedene hatt flere møter med mål om å få til et samordnet innspill til fylkeskommunens endelige behandling i 2016.

6 Arbeidet har primært rettet seg mot å foreslå endringer i planforslagets bestemmelser og retningslinjer. Ordføreren i Karmøy har i sitt arbeid med et samordnet innspill lagt til grunn intensjonen i det vedtaket som formannskapet fattet i mars Dette innebærer et mål om at planen skal være en overordnet og retningsgivende plan og at den ivaretar kommunene som arealmyndighet. Dette vil muliggjøre en mer differensiert utvikling av både bolig- og næringsarealer enn det planutkastet vil tillate. Skriv fra alle kommunene i regionen, med unntak av Haugesund, med ønskede endringer ble sendt fylkeskommunen i Haugesund kommune ga egen tilbakemelding i brev sendt der en gav sin støtte til regionalplanen. Etter dette har arbeidsutvalget i Haugaland Vekst sitt regionråd arbeidet med justeringer for å få en omforent tilbakemelding som også Haugesund kommune kunne stille seg bak. Et omforent forslag ble sendt Rogaland fylkeskommune , men det ble deretter klargjort at Haugesund holder fast på at sitt ønske om at fylkeskommunen vedtar planen slik den foreligger I styringsgruppemøtet for «Regional plan for areal og transport på Haugalandet» framla fylkesordføreren forslag til endringer i retningslinjene i planen som svar på kommunenes innspill i e-poster av og Etter møtet mottok styringsgruppen og kommunene i e-post av fra fylkeskommunen følgebrev og forslag til endringer i retningslinjene. Kort oppsummert er tilbakemeldingen fra Rogaland fylkeskommune at en i all hovedsak vil holde fast på det planutkastet som tidligere er fremmet. Planforslaget er med andre ord, både i form av rekkefølgekrav og sterkt styrende planbestemmelser, fremdeles avvikende fra det endringsforslaget 8 av 9 Haugalandskommuner har samlet seg om. Se vedlegg. Fylkesordføreren har for øvrig gitt uttrykk for at planforslaget skal behandles i fylkestinget i juni. 3. Kompetanseforholdet i plansaker mellom forvaltningsnivåene Fylkeskommunenes mandat for regional planlegging bygger på regionalreformen i 2010 og bestemmelser i plan og bygningsloven av 2008 om samordning av offentlig virksomhet på tvers av kommunegrenser. Dette er dermed en ganske ny «konstruksjon» som utfordrer kommunene sitt ansvar som arealmyndighet. Fylkeskommunen kan før 1976 beskrives som en «sekundærkommune», der representantene for primærkommunene utgjorde fylkeskommunens styringsorganer. I forvaltningsreformen fram mot etablering av den nye fylkeskommunen fra 1976 var det en klar forutsetning at fylkeskommunen ikke skulle bli overordnet kommunene. Kommunene og fylkeskommunene skulle være sideordnede politiske og forvaltningsmessige enheter med ulike ansvarsområder på ulike geografiske nivåer. Det ble sett på som uakseptabelt og prinsipielt uheldig om et folkevalgt organ på fylkesnivå skulle kunne overprøve vedtak fattet av folkevalgte

7 på lokalt nivå. Fylkeskommunen skulle ikke få bli et mellomledd i styringshierarkiet mellom staten og kommunene. Det tydeligere mandatet fylkeskommunene fikk for regional planlegging i regionalreformen i 2010 og ny plan og bygningslov, bygger på en erkjennelse av at den offentlige virksomheten også trenger samordning på tvers av kommunegrensene, innenfor oppgavefelt som samfunns- og arealplanlegging, miljøvern, samferdsel og næringsutvikling. I den nylig fremlagte stortingsmeldingen om nye folkevalgte regioner («Meld. St. 22 Nye folkevalgte regioner rolle, struktur, oppgaver») omhandles regional planlegging som sentralt virkemiddel i samfunnsutviklingen: «Regional planlegging er det sentrale virkemiddelet for å utøve samfunnsutviklerrollen. Det bringer aktører sammen og synliggjør sammenfallende og motstridende mål. Gjennom regionale planprosesser avveies ulike interesser mellom sektorer og forvaltningsnivåer. Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet, for kommunal planlegging og for statlig planlegging og virksomhet i regionen. Regjeringen vil forbedre statlige myndigheters medvirkning i regional planlegging. Mer forpliktende regionale planer vil kunne gi tidligere avklaring og avveining i konflikter, redusere behovet for statlige planer og styrke lokal forankring. Det er en utfordring at staten, kommunene og fylkeskommunene selv i for liten grad følger opp de regionale planene. Virkemidlene i plan- og bygningsloven benyttes ikke fullt ut. Departementet mener regional planlegging bør gjøres mer forpliktende. Dette krever bred deltakelse fra kommunene og regionale statlige aktører ved utarbeiding og oppfølging av planer, og forutsetter aktive og tydelige folkevalgte regioner. Departementet vil vurdere hvordan man kan gjøre regional planlegging mer forpliktende for regionalt folkevalgt nivå, for kommunene og for de regionale statlige aktørene som deltar i prosessene.» Samtidig som departementet peker på behov for mer forpliktende planlegging, slår departementet fast at kommunene er den primære arealmyndigheten. I ovennevnte melding heter det: «Regionale planprosesser skal kjennetegnes av partnerskap, for å skape eierskap til planen. Det forutsetter både en aktiv og tydelig folkevalgt region og bred deltakelse fra kommunene i regionen. Involvering og deltakelse vil bygge opp under den regionale planens legitimitet og gi aksept for oppfølging hos ulike aktører. Dette forutsetter at regionalt folkevalgt nivå arbeider aktivt opp mot kommunene for lokal forankring av regionale mål og planer.» Videre heter det: «Kommunene og de folkevalgte regionene er sideordnede organer. Lokaldemokratiet står sterkt i Norge, og kommunene har stor legitimitet. Kommunenes oppgaver og roller skal videreutvikles og styrkes. Regjeringen vil videreføre kommunenes ansvar både for lokal samfunnsutvikling og arealplanlegging. Regjeringen har understreket at det skal legges større vekt på lokaldemokratiet når innsigelser vurderes til kommunale arealplaner. Folkevalgte regioner vil fortsatt kunne gi innsigelse til kommunale arealplaner, men det samme kravet om vektlegging av lokaldemokratiet vil gjelde for dem. Avgjørelsene av innsigelser skal fortsatt ligge til departementet. Regionale planer og regionale planbestemmelser skal kunne bringes inn til departementet dersom en kommune har vesentlige innvendinger mot planen eller den regionale planbestemmelsen». (Utheving gjort av rådmannen).

8 Oppsummert poengteres behovet for regionale planer der særlig staten i større grad må følge opp og delta aktivt i planprosessene. Samtidig understrekes at kommunenes ansvar for lokal samfunnsutvikling og arealplanlegging videreføres, at kommunene er den primære arealmyndigheten som kan vedta juridisk bindende arealplaner og at regionale planer skal utvikles i partnerskap mellom kommuner og fylkeskommunen. Den regionale planen kan være et innsigelsesgrunnlag. Men ved eventuelle innsigelser skal fylkeskommunen, på samme måte som staten, legge større vekt på lokaldemokratiske hensyn. Ved uenighet om vedtak kommunene gjør som arealmyndighet er det ikke fylkeskommunen, men staten som har det avgjørende ordet. 4. Ulik planpraksis mellom fylkene Slik rådmannen oppfatter det som her er referert fra «Meld. St. 22 Nye folkevalgte regioner», er det ganske «trangt» mellom kommunene og Staten, og krever stor manøvreringsdyktighet av fylkeskommunene i regionale planprosesser. Det tydeligere mandatet som fylkeskommunene har fått for regional planlegging er ganske nytt, og synes praktisert ganske forskjellig fra fylke til fylke. Noen fylkeskommuner synes å arbeide overordnet og retningsgivende, og med stor vekt på å bygge et felles eierskap til hvor en vil med det regionale utviklingsarbeidet. De har i mindre grad detaljerte planbestemmelser og fremmer sjelden innsigelser. Planene for «Buskerudbyen» er f.eks. utarbeidet i en nedenfra og opp prosess, i samarbeid mellom de aktuelle kommunene. Den også den aktuelle regionalplanprosessen for Haugalandet «Haugalandet 2050» - ble forsøkt organisert i første fase. Buskerud fylkeskommune sies å bruke innsigelsesverktøyet svært begrenset. Andre opptrer mer styrende og bruker ofte bestemmelsene i regionale planer som innsigelsesgrunnlag. Rogaland fylkeskommune synes helt klart å være i sistnevnte kategori. Kommuner som omfattes av den vedtatte regionalplanen for Jæren, med lignende planbestemmelser som i planutkastet for Haugalandet, rapporterer om mange innsigelser som gir lite forutsigbare planprosesser og som krever mye politisk «fotarbeid» inn mot fylkesutvalg og fylkesting, for å finne løsninger som er til å leve med. Også i Karmøy kommune opplever vi at Rogaland fylkeskommune går dypt inn utpreget lokale og ofte ganske små planspørsmål. 5. Rådmannens merknader og anbefaling Som det er beskrevet over, har Karmøy i samarbeid med 8 andre kommuner på Haugalandet fremmet endringsforslag for å sikre at regionalplanen for areal og transport skal være en overordnet og retningsgivende plan som ikke skal kunne brukes til å utfordre og underminere kommunene som primær arealmyndighet. Fylkeskommunen synes på sin side fortsatt å ønske en regionalplan som de kan bruke som et svært aktivt styringsverktøy i plansaker, og har en forventning om at kommunene på Haugalandet vil måtte endre sine kommuneplaner i overensstemmelse med regionalplanen. Ønsket styring skal sikres med regionale planbestemmelser som nedlegger forbud som gjelder foran godkjente kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner, og som innebærer at

9 det ikke kan gis tillatelse til tiltak som oppfattes å være i strid med en regional planbestemmelse (PBL 8.5). I tillegg er formuleringene i planutkastet ofte runde og kan tolkes vidtrekkende. Det har så langt i liten grad vært stilt spørsmål ved kompetanseforholdet mellom kommuner og fylkeskommuner i plansaker, og om de styringsambisjonene og den nokså «ekspansive» planpraksisen Rogaland fylkeskommune synes å legge opp til både i regionalplanen og i sine merknader og innsigelser til kommunale planer er riktig og hensiktsmessig. Rådmannen kan ikke se at det finnes noen klar hjemmel for en slik praksis, og ser bl.a. følgende grunner til at den bør utfordres: Stortinget har nylig vedtatt å grunnlovsfeste det lokale folkestyret, og har presisert at dette vedtaket kun gjelder kommunene som primærkommuner. Arealmyndigheten er helt avgjørende for kommunene, både som samfunnsutvikler og demokratisk arena, og må helt opplagt vurderes som en av de aller viktigste bærebjelkene i et lokalt folkestyre. Det følger av dette at fylkeskommunene må ha et ganske «trangt» manøvreringsrom i plansaker, og at arbeidet med og utformingen av regionale planer må avbalanseres mot den primære arealmyndigheten kommunene har og fortsatt skal ha. Dette framgår også tydelig av «Meld. St. 22 Nye folkevalgte regioner» som regjeringen nylig har fremmet, begrunnet nettopp med at lokaldemokratiet står sterkt i Norge, at kommunene har stor legitimitet, og at kommunenes oppgaver og roller skal videreutvikles og styrkes. - Kommunene og de folkevalgte regionene er sideordnede organer. - Regionale planer må utarbeides i et reelt partnerskap mellom kommunene, fylkeskommunen og Staten. - Fylkeskommunene skal, på samme måte som Staten, være tilbakeholdne med å fremme innsigelser mot kommunale planvedtak. Av forutsetningen om at både Staten og fylkeskommunene skal legge større vekt på lokaldemokratiet når en vurderer innsigelser mot kommunale planvedtak, følger det at dersom en regionalplan skal brukes som innsigelsesgrunnlag, må det være sterke hensyn som taler for at det er nødvendig. Det betyr også at det må være unntaket og ikke regelen at det blir gjort. Et viktig spørsmål er da om situasjonen på Haugalandet er slik at det lokale folkestyret vil trenge overstyring. Det er lett å se at det i pressområder, og perioder med sterk vekst, kan være gode grunner til sterk samordning og styring på tvers av kommunegrenser, som for eksempel i Osloregionen og på Nord-Jæren. Men det burde være lett å bli enige om at vi er svært langt fra å ha en slik situasjon på Haugalandet. Regionen som har nesten landets høyeste arbeidsledighet og viktige næringer sliter som følge av nedturen i oljerelatert virksomhet. Som region kjennetegnes Haugalandet derimot av god tilgang på rimelige arealer og muligheter for differensiert bosetting og næringsutvikling tilpasset ulike behov. Det er vårt kanskje fremste konkurransefortrinn som region. I tillegg er vi nå i en lavkonjunkturperiode der vi i større grad

10 trenger å tilrettelegge for vekst. Det gjør vi ikke med plan- og rekkefølgebestemmelser som begrenser utviklingen av våre sentrale næringsområder for eksempel innenfor aksen Norheim- Raglamyr. Det er vanskelig å se gode grunner for at Rogaland fylkeskommune ønsker så sterk styring som man gjør i utkastet til regionalplan for areal og transport på Haugalandet. Vi har ikke en unntakssituasjon som tilsier overstyring av kommunale planvedtak, og da må kommunenes arealmyndighet respekteres. Rådmannen anerkjenner selvfølgelig behovet for å vurdere og planlegge arealbruk, transport og andre offentlige oppgaver på tvers av kommunegrenser, men fastholder at regionalplanen for areal og transport må tilpasses en virkelighet på Haugalandet med en lite presset arealsituasjon og økt behov for å stimulere til vekst og utvikling. Videre må planen utformes som en overordnet retningsgivende plan som avspeiler at kommunene er primær arealmyndighet. De prinsipielle sidene ved planen, forholdet til lokaldemokratiet og en drøfting av arealplanmyndigheten sett i lys av nasjonale intensjoner, er i liten grad drøftet i den gjennomførte planprosessen. Rådmannen ser gjennom det som det er vist til over, at det er behov for en slik avklaring. Jf. utdraget fra Stortingsmelding 22. Dersom fylkestinget i Rogaland vedtar regionalplanen slik den nå foreligger, vil rådmannen derfor anbefale at Karmøy kommune, i samarbeid med andre Haugalandskommuner, tar initiativ til at vedtaket blir brakt inn for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: 1. Formannskapets vedtak med saksforberedelse i møte Omforent innspill til endrede retningslinjer av fra kommunene på Haugalandet. 3. E-post fra Rogaland fylkeskommune av med følgebrev og forslag til endringer i retningslinjer i «Regional plan for areal og transport på Haugalandet».

11 SAKSPROTOKOLL - REGIONALPLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 38/15 Behandling: Alsaker (KrF) fremmet følgende felles tilleggsforslag fra KrF, H, Frp og Ap: Karmøy kommune mener planen bør enders fra å være sterkt styrende til å være mer rettledende med anbefalinger. Generelt bør det brukes «bør» i stedet for «skal», slik de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging legger opp til. Båndbyen Åkra- Kopervik bør innarbeides i planen. Gaard (H) fremmet følgende tilleggsforslag: Arbeidet med ny Eikje-veg må prioriteres slik at utviklingen av det nye boligområdet Eikje/Døle/Skre kan komme i gang snarest mulig. Innstillingen med tillegg fremmet av Alsaker og Gaard enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Formannskapet i Karmøy ser det som viktig at regionen gjennom en samordnet areal- og transportplanlegging gjør seg klar til å møte de utfordringer som utbygging av ny infrastruktur og øvrige endrede rammebetingelser stiller regionen overfor. 2. Formannskapet ser forslaget til «Regional plan for areal og transport på Haugalandet» som ett virkemiddel i denne sammenheng. Det foreliggende forslag til plan må imidlertid bearbeides på flere punkter for å nå denne målsetningen. Generelt er det formannskapets oppfatning at arealplanforhold som krever en avklaring på detaljnivå, må overlates til kommunal planlegging. Formannskapet vil konkret anbefale at det gjøres følgende endringer i planforslaget: Detaljeringen i planen, både i plankart og retningslinjer, må reduseres. Som konkret eksempel vil formannskapet vise til plankart for utbyggingsrekkefølge, og retningslinje 14 og 15, bokvalitet og tilgang til områder for lek og aktivitet. Kravet til tetthet i nye boligområder må reduseres til de tetthetskrav som framgår av gjeldende fylkesdelplan. For øvrige forhold som anbefales bearbeidet, vises det til foreliggende saksutredning fra rådmannen.

12 Karmøy kommune mener planen bør enders fra å være sterkt styrende til å være mer rettledende med anbefalinger. Generelt bør det brukes «bør» i stedet for «skal», slik de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging legger opp til. Båndbyen Åkra- Kopervik bør innarbeides i planen. Arbeidet med ny Eikje-veg må prioriteres slik at utviklingen av det nye boligområdet Eikje/Døle/Skre kan komme i gang snarest mulig.

13 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Håkon Randal/Jarle Stunes Arkiv: 121 Arkivsaksnr.: 12/1147 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet Formannskapet REGIONALPLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET HØRINGSUTTALELSE Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet i Karmøy ser det som viktig at regionen gjennom en samordnet areal- og transportplanlegging gjør seg klar til å møte de utfordringer som utbygging av ny infrastruktur og øvrige endrede rammebetingelser stiller regionen overfor. 2. Formannskapet ser forslaget til «Regional plan for areal og transport på Haugalandet» som ett virkemiddel i denne sammenheng. Det foreliggende forslag til plan må imidlertid bearbeides på flere punkter for å nå denne målsetningen. Generelt er det formannskapets oppfatning at arealplanforhold som krever en avklaring på detaljnivå, må overlates til kommunal planlegging. Formannskapet vil konkret anbefale at det gjøres følgende endringer i planforslaget: Detaljeringen i planen, både i plankart og retningslinjer, må reduseres. Som konkret eksempel vil formannskapet vise til plankart for utbyggingsrekkefølge, og retningslinje 14 og 15, bokvalitet og tilgang til områder for lek og aktivitet. Kravet til tetthet i nye boligområder må reduseres til de tetthetskrav som framgår av gjeldende fylkesdelplan. For øvrige forhold som anbefales bearbeidet, vises det til foreliggende saksutredning fra rådmannen.

14 REGIONALPLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET HØRINGSUTTALELSE Sammendrag Hva er «Regional plan for areal og transport på Haugalandet»? «Regional plan for areal og transport på Haugalandet» er en revisjon av gjeldende «Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet», vedtatt i Planen omfatter Karmøy, Haugesund, Tysvær, Sveio, Vindafjord, Etne, Sauda, Bokn og Utsira, og dens tidshorisont strekker seg fram til Det er Rogaland fylkeskommune som har hatt hovedansvaret for å utarbeide planen, men fordi Haugalandet går på tvers av fylkesgrensa, må planen vedtas av fylkestinget i både Rogaland og Hordaland fylkeskommuner. Hensikt og konsept Regionalplanen skal tilrettelegge for at Haugalandet får gode rammer for vekst og utvikling de neste 10-åra, og på denne måten skal Haugalandet fremstå som en attraktiv region for innbyggere og næringsliv. For at en skal oppnå dette, legger regionalplanens mål, strategier, retningslinjer og planbestemmelse opp til: - At regionens by, - tettsteds- og grendesentre styrkes. - At fremtidig utbygging bidrar til at avstandene til daglige gjøremål blir kortere. - At det stimuleres til økt gange, sykling og bruk av kollektivtransport. - At vegnettet utvikles og at man sikrer tilgjengelighet og trafikksikkerhet. Haugalandskommunenes formannskaper har vedtatt at regionalplanen skulle utarbeides etter et «by- og tettstedskonsept». Dette innebærer at fremtidig vekst bør i all hovedsak konsentreres mot regionens by, - tettsted- og grendesentre. For at by- og tettstedskonseptet skal kunne realiseres, vil dette forutsette at den enkelte kommune endrer fokus fra en bilbasert og desentralisert samfunnsutvikling, slik som utviklingen har vært frem til i dag. Organisering og planprosess - Rogaland og Hordaland fylkeskommuner er planmyndighet, men planen har blitt utarbeidet i samarbeid med statlige myndigheter og Haugalandskommunene. - Arbeidet har vært ledet av en politisk styringsgruppe med fylkestingspolitikere fra Hordaland og Rogaland samt ordførere innenfor planområdet. - En administrativ prosjektgruppe bestående av representanter fra Rogaland og Hordaland fylkeskommuner, Fylkesmannen i Rogaland, kommunene, Statens vegvesen og Haugesundsregionens næringsforening, har forberedt plandokumentet og utredningsgrunnlag til styringsgruppen. Planprogrammet ble vedtatt i 2011 og la rammer for organisering og gjennomføring av planarbeidet, tema i planen og utredningsbehov. Styringsgruppen og prosjektgruppen deltok i utarbeidelsen av planprogrammet, og kunnskapsgrunnlaget har blitt sendt på uformell høring til kommunene. Det har vært arrangert konferanser/seminarer (2012, 2014 og 2015) og arbeidsverksted (2012) for politikere, administrasjon og næringslivet.

15 Det legges opp til at regionalplanen skal vedtas i fylkestingene i Rogaland og Hordaland i juni Utviklingstrekk og utfordringer i Haugalandsregionen I plandokumentet har en kartlagt viktige utviklingstrekk som er relevant for arealbruk og transportmønster i regionen. Utviklings- og utfordringsbildet er delt inn i 4 kategorier: Regionale konjunkturer, regionforstørring og befolkningsutvikling - Sentralisering og økende pendling Det meste av befolkningsvekst og transportvekst konsentreres i Haugesund, Karmøy og Tysvær. - «Regionforstørring»- økt mobilitet og kortere reisetider. - Næringsliv og konjunkturer Ca arbeidsplasser i regionen, noe som gir en høy egendekning på arbeidsplasser (95 %). Ca. 20 % av arbeidsplassene er knyttet til offshore og maritim virksomhet, og aktiviteten i slike virksomheter har sterk sammenheng med aktivitet på sokkelen. - Befolkningsveksten følger næringsaktiviteten Befolkningsveksten har sterk sammenheng med investeringstakten på sokkelen og konjunkturutviklingen generelt i norsk næringsliv. Arbeidsinnvandring er en svært sentral årsak til regionens befolkningsvekst. - Flere eldre og innvandrere Frem mot 2050 vil aldersgruppen 67 + ha størst vekst. Denne utviklingen kan påvirkes, men da er en avhengig av fortsatt stor arbeidsinnvandring. - Mindre hverdagsaktivitet og større helseulikheter Økte reiseavstander og bilavhengighet gjør folk mindre fysisk aktiv. Dette kan særlig ramme eldre og lavinntektsgrupper. Vekstutfordringer i bynære områder - Dagens planer er ikke primært laget for å håndtere sterk vekst Større befolkningsvekst enn forutsett i bynære strøk, store reserver av utbyggingsareal i tidligere og gjeldende planer, svake midler for lokalstyring, strukturendringer i handel og konkurranse mellom kommunene, har medført et høyt forbruk av arealer og sterk bilavhengighet. - Handel og kontorer utenfor sentrum gir mindre «byliv» og høyere bilavhengighet Mye av veksten i detaljhandel har kommet utenfor by- og tettstedssentrene. Denne utviklingen har svekket «bylivet» i regionen. - Nye handlevaner og mindre behov for nytt forretningsareal? Elektronisk netthandel kan påvirke det fremtidige kundegrunnlaget til kjøpesentre. Kjøpesentres lokalisering vil være enda viktigere i tiden fremover? - Økt boligfortetting, og fortsatt plass til flere Potensialet for fortetting på Haugalandet er høyt, selv i regionens by- og tettstedsområder. Dette muliggjør at mye av befolkningsveksten frem mot 2050 kan konsentreres i nærhet av handel, service og andre funksjoner. - Bilbaserte boligfelt i en sone omkring Haugesund Selv om man fortetter i kommunene, planlegger kommunene også å utvikle arealer med lav tetthet. Arealene blir vanskelig å betjene med gange, sykkel og kollektivtransport. Slik utvikling gir byspredning og økt biltrafikk på vegene.

16 - Høy bilandel og relativt god framkommelighet Dersom en vil unngå større kapasitetsutfordringer på vegnettet i bynære områder, bør reiseandelene for gange, sykkel og kollektivtransport økes i tiden fremover. Dette kan best gjennomføres med høyere befolkningstetthet i bynære områder. - Infrastruktur for økende biltrafikk er kostbart Nye krav og økende trafikk gjør prosjektene dyrere enn forutsatt. Sentrumsutvikling og boligstruktur i distriktene - Større tettsteder i distriktene er sentrale for arbeidsplasser og bosetting Hvis en skal opprettholde arbeidsplasser og bosetting utenfor regionens kjerneområder, må en tilrettelegge for en styrking av slike sentre, for eksempel Skudeneshavn, Etne, Ølen og Sauda. - Få leiligheter og økende andel eldre Befolkningen frem mot 2050 vil ha vesentlig større andeler av eldre og enslige. Dette vil øke etterspørselen etter sentrumsnære leiligheter, mens det i dag er en stor overvekt av eneboliger i regionen, noe som vil skape et betydelig skjevforhold mellom befolkningsprofil og boligstruktur. Levende bygder og verdifulle arealer - Grender og spredtbygde områder utgjør store deler av Haugalandet - - Lokale funksjoner er viktige som møteplasser - Trafikksikkerhet og mulighet for arbeidspendling - Landbruksområder Mål, strategier og virkemidler Regionalplanen har: - 7 deltema - 8 overordnede målsettinger - 25 strategier for måloppnåelse - 36 planretningslinjer - 1 planbestemmelse - Kart til de ulike deltemaene - Diverse faglige anbefalinger Sammenhengen mellom noen deltema er tydelig, og av den grunn deler enkelte tema én eller flere målsettinger. For at det skal være mulig å følge opp strategiene, har det blitt utarbeidet virkemiddel for oppfølging. Oppfølgingen skal skje i gjennom planretningslinjene og én planbestemmelse. Regionalplanen vil skape rammer for kommunens handlingsrom i utarbeidingen av kommunale planer, og i denne sammenhengen kan planretningslinjene være et grunnlag for innsigelser, mens planbestemmelsen er et grunnlag for innsigelser. I tillegg skal regionalplanen følges opp gjennom en handlingsdel og forankring i kommunale planer, men også andre prosjekter på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. Det er også utarbeidet kart til de ulike deltemaene. Planbestemmelsen og enkelte av retningslinjene har et høyt detaljeringsnivå. Dersom disse skulle gjengis, ville sammendraget bli omfattende. Av den grunn gir sammendraget bare en grovmasket oversikt over planens målsettinger, strategier, retningslinjer og planbestemmelse. Det vises til planforslaget som er vedlagt i sin helhet.

17 Tema 1: Regional samhandling Målsettinger: - Ingen formulert målsetting, men det understrekes at det er et behov for samhandling dersom en skal oppnå regionalplanens mål. Strategier: - Regionalt samarbeid om gjennomføring av planen: etablering av «ATP-samarbeid i». - Effektiv ressursbruk. Retningslinjer: - Ingen retningslinjer. Planbestemmelse: - Ingen planbestemmelse. Tema 2: By, - tettsteds- og grendeutvikling Målsettinger: - Urbant bysentrum. Haugesund sentrum er regionens midtpunkt en levende og urban by og det funksjonelle sentrum for hele regionen. - Levende og velfungerende tettsteds- og grendesentre. By- og tettstedssentrene er attraktive som møteplasser for alle befolkningsgrupper, sentrale som arena for næringsetablering, og tyngdepunkt for bolig- og arbeidsplassvekst, handel, service, kultur og offentlige funksjoner. Strategier: - Avklare rollefordeling mellom by, - tettsteds- og grendesentre (senterstruktur). - Lokalisere handel i by- og tettstedssentrum. - Planlegge handel etter sentrenes omland og funksjon. - Stimulere til stedsutvikling, fortetting og møteplasser. - Opprette tettere dialog mellom private og offentlige om sentrumsutvikling. Retningslinjer: 1) Retningslinjer for senterutvikling og lokalisering av handel. 2) Senterstruktur og lokalisering av publikumsrettede funksjoner. 3) Avgrensing av sentre i senterstrukturen. 4) Utforming av bebyggelse. 5) Unntak fra regional planbestemmelse om lokalisering av handel i sentrumsområder. 6) Generell retningslinje for dimensjonering av handel. 7) Krav til regional handelsanalyse i bynære områder. 8) Nærmere om dimensjonering av handel i enkelte sentre. Planbestemmelse: 1) Regional planbestemmelse for lokalisering av handel. Tema 3: Boligbygging Målsettinger: - Kompakt utbyggingsmønster. Utbyggingsmønsteret er kompakt og med by- og tettstedssentrene som tydelige tyngdepunkter. i ATP-samarbeid: Areal- og transportsamarbeid, for eksempel Buskerudbyen eller Vestfoldbyen. Stat, fylke, kommune og private aktører samarbeider om oppfølging og gjennomføring av regionalplanens målsettinger og handlingsprogram.

18 - Gode bo- og nærmiljøkvaliteter og god tilgjengelighet. Bolig- og sentrumsområdene har gode bo- og nærmiljøkvaliteter og god tilgjengelighet. Korte avstander til daglige funksjoner og til friområder gir grunnlag for aktiv livsform. Strategier: - Avklare rollefordeling mellom by, - tettsteds- og grendesentre (senterstruktur). - Lokalisere handel i by- og tettstedssentrum. - Planlegge handel etter sentrenes omland og funksjon. - Stimulere til stedsutvikling, fortetting og møteplasser. - Opprette tettere dialog mellom private og offentlige om sentrumsutvikling. Retningslinjer: 9) Koordinert rekkefølge for utbygging av boligområder i bynære områder. 10) Arealutnyttelse i boligområder. 11) Differensiert boligstruktur. 12) Bokvalitet. 13) Tilgang til områder for lek og aktivitet. Tema 4: Lokalisering av næringsvirksomhet Målsettinger: - Attraktiv, synlig og robust region. Haugalandet er en attraktiv, synlig og robust region der både innbyggere og næringsliv finner seg til rette, trives og utvikler seg. - Levende og velfungerende tettsteds- og grendesentre. By- og tettstedssentrene er attraktive som møteplasser for alle befolkningsgrupper, sentrale som arena for næringsetablering, og tyngdepunkt for bolig- og arbeidsplassvekst, handel, service, kultur og offentlige funksjoner (se også målsettinger for tema 2). - Kompakt utbyggingsmønster. Utbyggingsmønsteret er kompakt og med by- og tettstedssentrene som tydelige tyngdepunkter (se også målsettinger fra tema 2). - Effektiv, enkel, forutsigbar og miljøvennlig transport. Transport er effektivt, enkelt, forutsigbart og miljøvennlig, og klimautslippene er redusert i tråd med vedtatte mål. Strategier: - Lokalisere «rett virksomhet på rett sted». - Konkretisere lokaliseringsstrategien i bynære områder. - Samordne utvikling av Norheim og Raglamyr næringsområder. Retningslinjer: 14) Generelle retningslinjer for lokalisering av næringsvirksomhet. 15) Arealregnskap og arealutnyttelse i næringsområder. 16) Kategorisering av næringsområder i bynære områder. 17) Norheim og Raglamyr næringsområder. Tema 5: Samferdsel Målsettinger: - Effektiv, enkel, forutsigbar og miljøvennlig transport. Transport er effektivt, enkelt, forutsigbart og miljøvennlig, og klimautslippene er redusert i tråd med vedtatte mål. Gåing, sykling og kollektivtransport utgjør hovedtyngden av korte reiser innenfor tettstedene (Se også målsettinger fra tema 4).

19 - Knytte regionen i sammen. Infrastruktur og kommunikasjonslinjer knytter regionen sammen og gjør at innbyggere i distriktene kan ta del i et større arbeidsmarked, service- og tjenestetilbud. Strategier: - Transportstrategiene tilpasses ulike forutsetninger på ulike steder i regionen. - Legge til rette for økt gange og sykling på korte reiser innenfor tettstedene. - Utvikle konkurransedyktig kollektivtransport. - Sikre tilgjengelighet for næringstransporten. Utvikle vegnettet i tråd med behov for tilgjengelighet og trafikksikkerhet i ulike deler av planregionen. - Parkering. - Posisjonering og planlegging for finansiering og gjennomføring. Retningslinjer: 18) Samordning av areal- og transportutvikling. 19) Tilrettelegging for god tilgjengelighet, trafikksikkerhet og miljøvennlig transport. 20) Hovednett for miljøvennlig transport i tettsteder. 21) Generelle krav til parkering i tettsteder. 22) Prioritering av transportformer i bynære områder. 23) Restriktiv parkeringspolitikk i bynære områder. Tema 6: Landbruksområder Målsettinger: - Langsiktig bruk og vern. Friområder, landbruksområder og verdifulle natur- og kulturområder tas vare på for langsiktig bruk og vern. Strategier: - Sikre sammenhengende jordbruksmiljøer. - Begrense tiltak og aktiviteter som forstyrrer landbrukseffektiv drift. Retningslinjer: 24) Kjerneområder landbruk i kommuneplanene. 25) Forvaltning av LNF-områder. 26) Gardshus på aktiv landbrukseiendom. 27) Nye driftsbygninger. 28) Bruksrasjonaliseringer. 29) Gårdstilknyttet næring. 30) Bruk av ledige driftsbygninger på fradelte tun eller på passivt driftssenter. 31) Boligfortetting i LNF-områdene. 32) Massefyllinger. 33) Bevaring av matjord ved utbygging. Tema 7: Regional grønnstruktur Målsettinger: - Langsiktig bruk og vern. Friområder, landbruksområder og verdifulle natur- og kulturområder tas vare på for langsiktig bruk og vern (se også målsetting fra tema 6). Strategier:

20 - Ivareta sammenhengende, regional grønnstruktur. - Sikre tilgang til friluftsområder i og nær by og tettsteder. Retningslinjer: 34) Generelle retningslinjer for grønnstruktur. 35) Innarbeiding av regional grønnstruktur i kommunale planer i bynære områder. 36) Forvaltning av LNF-områder. Senterstruktur Sentralt for regionalplanen er inndelingen i senterstruktur. Senterstrukturen skal definere hvilke roller de ulike sentrene har i regionen. Dette skal bidra til en rasjonell fordeling av funksjoner i regionen, det vil si at sentrene har publikumsrettede funksjoner som samsvarer med den regionale eller lokaler rollen de spiller. Det er foreslått et hierarki av senterkategorier, og senterkategorien vil få konsekvenser for hvilke funksjoner som kan lokaliseres i senteret, for eksempel at regionale funksjoner som sykehus, høgskole, statlig administrasjon lokaliseres i regionssenter, mens lokale funksjoner som barnehage, skole og dagligvareforretninger lokaliseres i lokale sentre. Senterstrukturen er en strategi som skal sikre god tilgjengelighet, begrense transportbehov, bidra til sentrumsutvikling, og gi bedre grunnlag for miljøvennlig transport. Les side i plandokumentet for kart og retningslinjer for senterstruktur. SENTERSTRUKTUR INNENFOR PLANOMRÅDET Lokalisering av funksjoner og Senterkategori Sentrum virksomheter Regionsenter Haugesund sentrum - Besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter med reg. omland. -Reg. publikumsrettede funksjoner. -Ingen begrensing på handelsetablering. Regiondelsentre Kopervik, Aksdal, Sveio, Ølen, Etne og Sauda sentrum - Besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter rettet mot del av reg. - Publikumsrettede funksjoner rettet mot eget omland. -Handel basert på eget omland etter nærmere kriterier. Områdesentre Åkra, Skudenes, Norheim, Føresvik og Skånevik sentrum - Mindre besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter.. - Publikumsrettede funksjoner rettet mot

21 Tettstedsentre og grendesentre Knutepunkter i bystrukturen Veavågen, Avaldsnes, Vormedal, Kolnes, Førde, Auklandshamn, Valevåg, Frakkagjerd, Slåttevik, Hervik, Skjoldastraumen, Hinderåvåg, Nedstrand, Skjold, Knaphus, Kårhus, Vikebygd, Bjoa, Ølensvåg, Vikedal, Sandeid, Ølmedal, Kyrping, Teigland og Utsira Fagerheim, Kvala, Gard, Bleikemyr, Solvang, Hemmingstad, Austmannavegen og Skåredalen lokalt omland. -Handel basert på lokalt omland etter nærmere kriterier. -Lokale funksjoner rettet mot eget tettsted eller grend, slik som dagligvare, blomster/frisør/apotek, skole/barnehage -Lokale funksjoner rettet mot eget tettsted eller grend, slik som dagligvare, blomster/frisør/apotek, skole/barnehage Gjennomføring Dersom en regional plan skal gjennomføres, må den innarbeides i kommunale planer og reguleringsplaner, blant annet legges det opp til at kommunene i planleggingen skal: Innarbeide senterstrukturen i kommunale planer, avgrense sentre og dimensjonere handel. Utarbeide sentrumsplaner, synliggjøre utviklingspotensial, ta initiativ til stedsutvikling og etablere lokale utviklingssamarbeid. Gjennomgå fortettingspotensial og utarbeide boligbyggeprogram. Stille krav til boligtetthet, bokvalitet og differensiert boligstruktur. Stille krav til lokalisering av næringsvirksomhet. Vise hovedrutenett for kollektivtransport, hovednett for sykkel og transportnett for gående. Stille krav til parkering. Innarbeide kjerneområde landbruk og retningslinjer for LNF-områder. Trekke langsiktige grenser for utvikling rundt større tettsteder og sikre tilgang til tettstedsnær grønnstruktur. Se avsnitt om «Deltema, målsettinger, strategier og virkemiddel for oppfølging» angående planretningslinjer og planbestemmelse. Den regionale planen har også et handlingsprogram for gjennomføring av tiltak i planen. Dette er et løpende arbeid som skal rulleres årlig, og det er fylkeskommunene som har ansvaret for dette arbeidet. Handlingsprogrammet inneholder planlegging eller prosjekter som kommer i tillegg til løpende utarbeidelse og saksbehandling av kommunale planer. Handlingsprogrammet utarbeides gjennom et regionalt samarbeid.

22 Rådmannens vurdering: 1. Generelle kommentarer: Rådmannen ser viktigheten av at kommunene på Haugalandet samhandler i den overordnede areal- og transportplanleggingen i regionen. Dette er vesentlig for kommunene i regionen spesielt når en ser de endringer i overordnet infrastruktur som skal realiseres i nær framtid, og endringene i organiseringen av regionale, statlige oppgaver som også er på trappene. Endringen i politiet, er et eksempel i denne sammenheng. I målsetningen for planen er det lagt vekt på å skape en region som er attraktiv for innbyggere og næringsliv, og som legger til rette for vekst og utvikling. For rådmannen har det vært vesentlig å vurdere om det foreliggende planforslag peker på, og vil bruke relevante virkemidler for å nå dette målet. Det kanskje viktigste resultat av at den gjeldende fylkesdelplanen ble vedtatt, var at den dannet grunnlag for at regionen samlet seg om at ekstraordinær finansiering av vegprosjekter kunne innføres gjennom bompengepakken for Haugalandet. Den foreliggende plan inneholder ikke noen slike elementer og dermed blir andre aspekter ved planen det som får sterkest fokus. Spørsmålet er om det foreliggende plandokument har fått et innhold som bygger opp under det sentrale perspektivet om at overordnet, regional samhandling skal stå i fokus, eller om dokumentet gjennom planprosessen har fått et innhold gjør denne grunnleggende målsetningen blir utydelig gjennom at andre forhold vektlegges i planforslaget. Staten gir i sin styringsdokumenter uttrykk for forventninger til regional og kommunal planlegging. I denne forbindelse må det være relevant å peke på at den regionale planen kan være et redskap for å implementere statlig politikk i kommunal planlegging. I en særstilling her står kravet om at «Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel» (kjøpesenterstoppen) gjelder inntil den avløses av regional planbestemmelse. I det foreliggende planforslag foreslås det en regional planbestemmelse. Denne bestemmelsen får rettsvirkning. I det overordnede perspektiv, er den grunnleggende arealdisponeringen i forslag til regionalplan sammenfallende med forslag til kommuneplan for Karmøy , hvert fall for områder det er realistisk å bygge ut i overskuelig framtid. Hovedstrategien for det regionale planforslaget «By og tettsted» er ikke forskjellig fra det kommuneplanen i Karmøy legger til grunn, selv om en ikke bruker det samme verbale begrepet. Fortetting, effektiv arealutnyttelse og sentrumsnær lokaliseringspolitikk, er begreper som både finnes i forslaget til regional plan og i forslaget til kommuneplan. 2. Senterutvikling I planforslaget er regionens sentre listet opp i et «senterhierarki» med regionsenteret Haugesund på topp og der regionale publikumsrettede funksjoner skal lokaliseres. I regiondelsentre, som i stor grad er sammenfallende med det som i gjeldende plan heter kommunesentre, skal viktige publikumsrettede funksjoner som bare gis på ett sted innenfor del av regionen (kommunen) lokaliseres.

23 Områdesentrene skal gi tilgang til et utvalg av publikumsrettede funksjoner for sitt nærmeste omland. Det skal ikke etableres tilbud som vurderes å konkurrere med regiondelsentrene. I tettstedsentre, grendesentre og knutepunkter i bystrukturen kan det etableres publikumsrettede funksjoner som skal betjene lokalt bomiljø. Det skal ikke etableres tilbud som vurderes å konkurrere med andre sentre. Dersom denne bestemmelsen tolkes bokstavelig, representerer den etter rådmannens vurdering et brudd med det som er den etablerte tenkning rundt handelsvirksomhet. Rådmannen har forståelse for at handel fysisk bør lokaliseres til etablerte sentra, men å vurdere om ny virksomhet er i konkurranse med virksomhet i et senter på et høyere nivå i hierarkiet, synes som en relativt umulig oppgave. For ikke å si at det er i konflikt med grunnleggende holdninger i samfunnet knyttet konkurranse mellom virksomheter og det som forbrukerne er tjent med. Etter rådmannens vurdering er dette bestemmelser som er foreslått uten tilstrekkelig konsekvensvurdering og som bør revurderes. For øvrig er det rådmannens oppfatning at dersom opplistinga av sentre skal være uttømmende, bør både Storesund og Stava tas med på denne. Dette er tettsteder med klare sentrumsfunksjoner for sitt nære omland. Til kapitlet om senterutvikling er det knyttet «Regional planbestemmelse for lokalisering av handel». Denne erstatter den såkalte kjøpesenterstoppen og gjelder foran godkjente kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner. Bestemmelsen sier at handelsvirksomhet bare kan etableres i områder avsatt til sentrumsformål i kommuneplan eller kommunedelplan. Unntak fra dette er nærbutikk og nærservice, og varegruppene biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og større byggevarer. Størrelsen på nærbutikk er begrenset til 1000 m2 og nærservice til 500 m2. I forhold til den nasjonale «kjøpesenterstoppen» er dette en innskjerping av mulighetene for handelsetablering. Den nasjonale bestemmelsen har en øvre begrensning på 3000m2. Om en innskjerping i forhold til den nasjonale bestemmelsen har en positiv effekt for den regionale utviklingen, er rådmannen usikker på. Rådmannen konstaterer imidlertid at dette er det motsatte av det som for mange var grunnlaget for å anbefale at fylkesdelplanen ble revidert, nemlig et mål om at «kjøpesenterstoppen» skulle erstattes av en bestemmelse med mindre grad av begrensninger på etablering av handel. Som del av kommuneplanens arealdel skal Haugesund, Karmøy, Tysvær og Sveio utarbeide en regional handelsanalyse for å dimensjonere framtidig behov for areal til handelsvirksomhet. Etter rådmannens oppfatning er omfanget av handelsvirksomhet en funksjon av den samlede private økonomi i samfunnet i samspill med den enkeltes økonomiske prioriteringer. Å planlegge et omfang av handel er i denne sammenheng, etter rådmannens oppfatning, en relativt meningsfattig oppgave og det kan stilles spørsmål ved om en slik øvelse vil gi et bidrag til utviklingen av regionen som helhet.