MØTEINNKALLING SAKSLISTE 37/15 15/778 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Transkript

1 Utvalg: Formannskapet - Ekstraordinært Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:00 MØTEINNKALLING Forfall med kortfattet begrunnelse og eventuelle habilitetsspørsmål meldes snarest til møtesekretær på valg@karmoy.kommune.no eller på telefon / 19 / 22. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale med sekretariatet. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 37/15 15/778 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN /15 12/1147 REGIONALPLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET 39/15 15/888 EVENTUELT - FORMANNSKAPET

2 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Formannskapssalen - Ekstraordinært Møtedato: Tid : Kl. 16:00 ca 17:00 Funksjon Navn Parti Fremmøte Leder Simonsen Aase H Medlem Thorheim Helge FRP Medlem Knutsen Leif Malvin KRF Forfall Medlem Nesheim Ole Henrik H Medlem Gaard Tor Kristian H Medlem Borg Susan Elin FRP Forfall Medlem Sæbø Nina Ve FRP Medlem Alsaker Roald KRF Medlem Nilsen Jarle AP Medlem Storesund Siv J. AP Medlem Holvik John K. AP Varamedlem Endresen Einar R. FRP Møtte for Susan E. Borg Varamedlem Turid Aune H Møtte for Knutsen Leif M. Medlemmer: Fra adm. (evt. andre): Referent: forfall. 2 varamedlememr møtte. Fungerende rådmann og økonomisjef Formannskapssekretær Innkalling godkjent. Saker meldt under eventuelt. Saksliste deretter godkjent. Protokollen skal godkjennes i neste møte.

3 Saknr. 37/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN Behandling: Innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner protokoll fra møte den Saknr. 38/15 REGIONALPLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET Behandling: Alsaker (KrF) fremmet følgende felles tilleggsforslag fra KrF, H, Frp og Ap: Karmøy kommune mener planen bør enders fra å være sterkt styrende til å være mer rettledende med anbefalinger. Generelt bør det brukes «bør» i stedet for «skal», slik de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging legger opp til. Båndbyen Åkra- Kopervik bør innarbeides i planen. Gaard (H) fremmet følgende tilleggsforslag: Arbeidet med ny Eikje-veg må prioriteres slik at utviklingen av det nye boligområdet Eikje/Døle/Skre kan komme i gang snarest mulig. Innstillingen med tillegg fremmet av Alsaker og Gaard enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Formannskapet i Karmøy ser det som viktig at regionen gjennom en samordnet arealog transportplanlegging gjør seg klar til å møte de utfordringer som utbygging av ny infrastruktur og øvrige endrede rammebetingelser stiller regionen overfor. 2. Formannskapet ser forslaget til «Regional plan for areal og transport på Haugalandet» som ett virkemiddel i denne sammenheng. Det foreliggende forslag til plan må imidlertid bearbeides på flere punkter for å nå denne målsetningen. Generelt er det formannskapets oppfatning at arealplanforhold som krever en avklaring på detaljnivå, må overlates til kommunal planlegging. Formannskapet vil konkret anbefale at det gjøres følgende endringer i planforslaget: Detaljeringen i planen, både i plankart og retningslinjer, må reduseres. Som konkret eksempel vil formannskapet vise til plankart for utbyggingsrekkefølge, og retningslinje 14 og 15, bokvalitet og tilgang til områder for lek og aktivitet. Kravet til tetthet i nye boligområder må reduseres til de tetthetskrav som framgår av gjeldende fylkesdelplan.

4 For øvrige forhold som anbefales bearbeidet, vises det til foreliggende saksutredning fra rådmannen. Karmøy kommune mener planen bør enders fra å være sterkt styrende til å være mer rettledende med anbefalinger. Generelt bør det brukes «bør» i stedet for «skal», slik de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging legger opp til. Båndbyen Åkra- Kopervik bør innarbeides i planen. Arbeidet med ny Eikje-veg må prioriteres slik at utviklingen av det nye boligområdet Eikje/Døle/Skre kan komme i gang snarest mulig. Saknr. 39/15 EVENTUELT - FORMANNSKAPET Ordfører orienterte om høring av revidert søknad fra Karmøy Vindkraft. Det er NVE som skal behandle søknaden og Karmøy kommune er en av høringsinstansene. Ordfører ønsker at kommunestyret skal behandle sak om høringsuttalelse, og har fått utsatt høringsfrist for kommunen til 17. juni. NVE vil holde et offentlig orienteringsmøte om saken tirsdag 19.05, kl Nilsen (Ap) viste til forespørsel fra brukerne av Torvastad kulturhus (tidl. Tekniske etat) om å få leie lokalet, og foreslo å ta dette opp sak. Enstemmig tatt opp som sak Nesheim fremmet følgende fellesforslag fra H, Ap, KrF og FrP: 1. Formannskapet ber rådmannen utrede om Torvastad kulturhus (tidl. Tekniske etat) med tomteområde mot en symbolsk sum fortsatt kan være en ressurs for bygda der kulturaktiviteter med ideelt formål får leie huset mot at drifts- og vedlikeholdsutgifter inkl. forsikring dekkes fullt ut av brukerne. 2. Karmøy kommune skal møte aktuelle brukere i lokalmiljøet for å avstemme behov og inngå leieavtale etter ideelle prinsipper. 3. Torvastad kulturhus (tidl. Tekniske etat) med tomteområde legges ut for salg på det åpne markedet om det viser seg at det lokale frivillighetsarbeidet ikke lenger har behov for eiendommen. 4. Salgsaktiviteten rundt eiendommen stilles i bero inntil videre! Fellesforslaget enstemmig vedtatt. 3. Thorheim (FrP) foreslo at det ble satt ned en meklingskomite for saker hvor Karmøy kommune skal mekle med fylkesmannen og Statens Vegvesen mv. Ordfører svarte. Ordfører foreslo at en slik komite kan bestå av ordfører, Roald Alsaker, Helge Thorheim og Jarle Nilsen. Formannskapet sluttet seg til dette. Side 3 av 3

5 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/778 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN Forslag til vedtak: Formannskapet godkjenner protokoll fra møte den

6 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid : Kl. 16:00 ca. 18:30 Funksjon Navn Parti Fremmøte Ordfører Simonsen Aase H Medlem Thorheim Helge FRP Medlem Knutsen Leif Malvin KRF Medlem Nesheim Ole Henrik H Medlem Gaard Tor Kristian H Varaordfører Borg Susan Elin FRP Medlem Sæbø Nina Ve FRP Forfall Medlem Alsaker Roald KRF Medlem Nilsen Jarle AP Medlem Storesund Siv J. AP Medlem Holvik John K. AP Varamedlem Ekornsæter Inge Jacob H Møtte for Ve Sæbø Nina Medlemmer: Fra adm. (evt. andre): Referent: forfall. 1 varamedlem møtte. Rådmann, økonomisjef og personalsjef. Formannskapssekretær Kristine Tveit Utlagt på representantenes bord: Notat fra Kemneren: Skatteinngang februar 2015 Protokoll fra møte Planleggingskomité Karmøy kommune 50 år Innkalling godkjent. Utlagte dokumenter ført opp på referatlista som hhv punkt 2 og 3. Saker meldt under eventuelt. Saksliste deretter godkjent. Protokollen skal godkjennes i neste møte.

7 Saknr. 32/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner protokoll fra møte den Saknr. 33/15 KOMMUNEREFORM PÅ HAUGALANDET - INNHOLD OG PROSESS Behandling: Knutsen (KrF) fremmet følgende forslag: Karmøy kommune ønsker å delta i videre utredning om kommunestruktur på Haugalandet. Den videre utredningen skal bygge på realistiske grunnlag basert på forprosjekt og de synspunkter som fremkom under dette arbeidet. «Kriterier for god kommunestruktur» er en rapport utarbeidet av et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg for kommunereformen. Utvalget har sett opp 10 kriterier for 4 ulike roller for kommunene. Den neste fasen bør være kartlegging av 0 som er videreføring av dagens kommunegrenser. Denne kartleggingen skal klarlegge den enkelte kommunes ståsted i forhold til de kriterier og roller som ekspertutvalget har skissert, samt de tilleggsoppgaver som Regjeringen ventes å komme med i Stortingsmelding før påske. Denne kartleggingen kan klargjøre for den enkelte kommune hvilke videre utredningsvalg som vil være rett å ta for sin befolkning. Ut fra de ønsker som kommer fra kommunene, kan konkrete utredninger om sammenslåinger mellom 2 eller flere kommuner starte. Vi vil allerede nå understreke at forslag som berører Karmøy kommune skal legges fram for befolkningen i en folkeavstemming før endelig vedtak i kommunestyret. Thorheim (FrP) fremmet følgende forslag: 1. Karmøy kommune ønsker å delta i utredning av kommunestruktur på Haugalandet. 2. Utredningen skal bygge på realistisk grunnlag og baseres på de opplysningene som fremkommer i Forprosjekt v/haugaland Vekst, datert Videre skal utredningen baseres på det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget sine 10 kriterier for kommunestruktur samt ta hensyn til de 4 ulike rollene for kommunene. 3. Det forutsettes at første utredningsfase i utredningsarbeidet skal være 0-alternativet (videreføring av dagens kommunegrenser). Denne utredningen skal klarlegge den enkelte kommunes ståsted i forhold til de kriterier og roller som ekspertutvalget har skissert, samt de Side 2 av 8

8 tilleggsoppgaver som Regjeringen ventes å komme med i Stortingsmelding våren Denne utredningen forutsettes å klargjøre for den enkelte kommune hvilke videre utredningsvalg som vil være rett å ta for sin befolkning. 4. Ut fra de ønsker som kommer fra kommunene på bakgrunn av første utredningsfase (0- alternativet), skal konkrete utredninger av sammenslåinger mellom 2 eller flere kommuner starte (jfr. ulike modeller som er beskrevet i Forprosjekt av ), som evt kan gi dette alternativet ytterligere oppgaver, myndighet og lokalt selvstyre. Det forutsettes at det utarbeides en detaljert beskrivelse av prosess- og fremdriftsplan før dette arbeidet starter opp, herunder hvordan innbyggere, næringsliv, organisasjoner m.m. involveres. 5. Karmøy kommune skal ha en åpen og demokratisk prosess i utredningsarbeidet. 6. Kommunestyret skal ha sak om kommunestruktur til endelig realitetsbehandling i juni Forslag som berører Karmøy kommune skal legges frem for Karmøy sine innbyggere i en folkeavstemning før endelig vedtak i kommunestyret. 7. Frem til endelig vedtak i kommunestyret juni 2016 skal prosessen være organisert som følger: a. Kommunestyret (prosjekteier) skal ha løpende orientering i hvert møte frem til kommunestyrehandling juni b. Formannskapet er styringsgruppe. Kommunereform med framdrift og aktiviteter skal være sak i hvert møte. c. Ordfører er prosjektansvarlig. Ordfører bør initiere aktiviteter i henhold til vedtatt prosess-strategi og fremdriftsplan for å skape medvirkning og eierskap til prosessene. Ordfører skal sikre tverrpolitisk deltakelse og se til at prosessen blir gjennomført i samsvar med vedtak og mål. d. Rådmannen er prosjektleder. Rådmannen har (jf. kommunelov 23) ansvar for at sak om kommunereform blir forsvarlig utredet. Rådmannen skal også se til at tiltak blir gjennomført for å ha tilstrekkelig grunnlag for å treffe avgjørelse på. 8. Innen sommeren 2015 prioriteres følgende oppgaver: a. Endelig og omforent avklaring av hvilke oppgaver som skal utredes frem mot våren 2016 b. Utarbeidelse av en konkret aktivitets- og fremdriftsplan for utredningene. c. Utredning av bred medvirkning fra innbyggere, ansatte, kommuneadministrasjonen, organisasjonsliv og næringsliv. 9. Rådmannen sin utredning legges frem for formannskapet og legges deretter ut på høring senest 1.mars Rådmannen sin innstilling skal fremmes i mai 2016, og skal bygge på utredning og innbyggerhøring. Side 3 av 8

9 10. Den budsjettmessige håndteringen ivaretas av styringsgruppen (formannskapet), innenfor rammen av formannskapets disposisjonspost. Som et utgangspunkt settes det av kroner fra disposisjonsposten til prosjektarbeidet Nilsen (Ap) fremmet følgende forslag: 1. Karmøy kommune er en storkommune som har effektiv og god drift både administrativt og økonomisk. Kommunen yter gode lovpålagte tjenester til hele kommunes befolkning og har godt samarbeid med næringslivet. Regjeringen ventes å komme med Stortingsmelding før påske som definerer eventuelle tilleggsoppgaver som kommunene vil få ansvar for. Med målrettet arbeid skal Karmøy kommune rustes organisatorisk og med kompetanse for å kunne overta disse fremtidige oppgavene. Karmøy kommune er en aktiv aktør innenfor interkommunalt samarbeid og er med på å utvikle Haugalandet og regionsentrum Haugesund. Karmøy skal ha en åpen offentlig og inkluderende demokratisk prosess i det videre utredningsarbeidet med fremtidens kommunestruktur. Kommunestyret i Karmøy skal ta en avgjørelse på et solid grunnlag som bygger på lokale- og regionale behov. Endelig beslutning om kommunestruktur skal avgjøres i en folkeavstemning. 2. Kommunestyret skal ha sak om kommunestruktur til realitetsbehandling senest i juni Følgende alternativer skal utredes: a) Alternativ 0. Videreføring av dagens kommunegrenser. b) Alternativ 0+. Videreføring av dagens kommunegrenser samt videreutvikle interkommunalt samarbeid innenfor etablerte organer/virksomheter. Dette må være avklart innen juni Rådmannen er prosjektleder. Rådmannen har (jf. kommunelov 23) ansvar for at sak om kommunereform blir forsvarlig utredet i henhold til pkt. 3. Rådmannen skal også se til at tiltak blir gjennomført for å ha tilstrekkelig grunnlag for å treffe avgjørelse på et solid grunnlag. 5. Innen sommeren 2015 prioriteres følgende oppgaver: a) Endelig og omforent avklaring av hvilke oppgaver som skal utredes frem mot våren b) Utarbeide en konkret fremdriftsplan for utredningene. c) Igangsetting av bred medvirkning fra innbyggere, kommuneadministrasjonen, organisasjonsliv og næringsliv. Ansattes rettigheter utredes i henhold til Hovedavtalen 3-1. Side 4 av 8

10 6. Rådmannen sin redegjørelse legges ut på høring senest 1.mars Rådmannen sin innstilling skal fremmes i mai 2016, og skal bygge på utredning og innbyggerhøring. Nytt pkt. 7. Den budsjettmessige håndteringen ivaretas av styringsgruppen (formannskapet), innenfor rammen av formannskapets disposisjonspost. Som et utgangspunkt settes det av kroner fra disposisjonsposten til prosjektarbeid. Avstemming: Rådmannens forslag fikk 0 stemmer. Forslaget fremmet av Nilsen fikk 3 stemmer (Ap). Forslaget fremmet av Knutsen fikk 2 stemmer (KrF). Forslaget fremmet av Thorheim fikk 6 stemmer (FrP 2 og H 4), og ble vedtatt. Vedtak: 1. Karmøy kommune ønsker å delta i utredning av kommunestruktur på Haugalandet. 2. Utredningen skal bygge på realistisk grunnlag og baseres på de opplysningene som fremkommer i Forprosjekt v/haugaland Vekst, datert Videre skal utredningen baseres på det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget sine 10 kriterier for kommunestruktur samt ta hensyn til de 4 ulike rollene for kommunene. 3. Det forutsettes at første utredningsfase i utredningsarbeidet skal være 0-alternativet (videreføring av dagens kommunegrenser). Denne utredningen skal klarlegge den enkelte kommunes ståsted i forhold til de kriterier og roller som ekspertutvalget har skissert, samt de tilleggsoppgaver som Regjeringen ventes å komme med i Stortingsmelding våren Denne utredningen forutsettes å klargjøre for den enkelte kommune hvilke videre utredningsvalg som vil være rett å ta for sin befolkning. 4. Ut fra de ønsker som kommer fra kommunene på bakgrunn av første utredningsfase (0-alternativet), skal konkrete utredninger av sammenslåinger mellom 2 eller flere kommuner starte (jfr. ulike modeller som er beskrevet i Forprosjekt av ), som evt kan gi dette alternativet ytterligere oppgaver, myndighet og lokalt selvstyre. Det forutsettes at det utarbeides en detaljert beskrivelse av prosess- og fremdriftsplan før dette arbeidet starter opp, herunder hvordan innbyggere, næringsliv, organisasjoner m.m. involveres. 5. Karmøy kommune skal ha en åpen og demokratisk prosess i utredningsarbeidet. Side 5 av 8

11 6. Kommunestyret skal ha sak om kommunestruktur til endelig realitetsbehandling i juni Forslag som berører Karmøy kommune skal legges frem for Karmøy sine innbyggere i en folkeavstemning før endelig vedtak i kommunestyret. 7. Frem til endelig vedtak i kommunestyret juni 2016 skal prosessen være organisert som følger: a. Kommunestyret (prosjekteier) skal ha løpende orientering i hvert møte frem til kommunestyrehandling juni b. Formannskapet er styringsgruppe. Kommunereform med framdrift og aktiviteter skal være sak i hvert møte. c. Ordfører er prosjektansvarlig. Ordfører bør initiere aktiviteter i henhold til vedtatt prosess-strategi og fremdriftsplan for å skape medvirkning og eierskap til prosessene. Ordfører skal sikre tverrpolitisk deltakelse og se til at prosessen blir gjennomført i samsvar med vedtak og mål. d. Rådmannen er prosjektleder. Rådmannen har (jf. kommunelov 23) ansvar for at sak om kommunereform blir forsvarlig utredet. Rådmannen skal også se til at tiltak blir gjennomført for å ha tilstrekkelig grunnlag for å treffe avgjørelse på. 8. Innen sommeren 2015 prioriteres følgende oppgaver: a. Endelig og omforent avklaring av hvilke oppgaver som skal utredes frem mot våren 2016 b. Utarbeidelse av en konkret aktivitets- og fremdriftsplan for utredningene. c. Utredning av bred medvirkning fra innbyggere, ansatte, kommuneadministrasjonen, organisasjonsliv og næringsliv. 9. Rådmannen sin utredning legges frem for formannskapet og legges deretter ut på høring senest 1.mars Rådmannen sin innstilling skal fremmes i mai 2016, og skal bygge på utredning og innbyggerhøring. 10. Den budsjettmessige håndteringen ivaretas av styringsgruppen (formannskapet), innenfor rammen av formannskapets disposisjonspost. Som et utgangspunkt settes det av kroner fra disposisjonsposten til prosjektarbeidet Saknr. 34/15 TOMTEVALG - NY BARNEHAGE Behandling: Nilsen (Ap) fremmet følgende forslag til vedtak: Side 6 av 8

12 1. Formannskapet viser til utredning av tomtealternativer og beslutter at tomten på Skeie er best egnet til formålet. 2. Storesund barnehage driftes videre i nåværende lokaler på Torvastad, men innlemmes som en driftsenhet i nye Avaldsnes barnehage. Knutsen (KrF) fremmet følgende forslag til endring i innstillingens punkt 2, andre setning: Formannskapet gjør endelig valg av tomt blant de to aktuelle alternativene ut fra de helhetsvurderinger som naturlig følger av resultatet av kommuneplanens pågående høringsrunde. Avstemming: Rådmannens innstilling fikk 0 stemmer. Rådmannens innstilling med Knutsens endring vedtatt med 8 stemmer (KrF 2, H 4 og Frp 2) mot 2 stemmer (Ap) for forslaget fremmet av Nilsen. Vedtak: 1. Formannskapet viser til saksutredningen og slutter seg til at de to alternative tomtene, som det er redegjort for, framstår som de mest aktuelle for ny kommunal barnehage i sone 4. Budsjettvedtakets formulering om «gunstigst mulig plassering» er derved ivaretatt. 2. Med henvisning til punkt 1 kan begge tomtearealer, etter formannskapet vurdering, gi fullgode løsninger for å etablere en attraktiv barnehage i sone 4. Formannskapet gjør endelig valg av tomt blant de to aktuelle alternativene ut fra de helhetsvurderinger som naturlig følger av resultatet av kommuneplanens pågående høringsrunde. Saknr. 35/15 REFERATLISTA - FORMANNSKAPET Oversikt over journalførte høringer per Til etterretning. 2. Notat fra Kemneren: Skatteinngang februar 2015 Til etterretning. 3. Protokoll fra møte Planleggingskomité Karmøy kommune 50 år Til etterretning. Saknr. 36/15 EVENTUELT - FORMANNSKAPET Thorheim (FrP) viste til at Haugaland Vekst har sendt et innspill til justiskomiteen på Stortinget og påpekte at det formelt riktige er at slike innspill på vegne av kommunene undertegnes ordfører eller leder av regionråd. Side 7 av 8

13 2. Ordfører orienterte om møte som hun hadde den 5. mars med lederne for de fem store festivalene i Karmøy: Skudefestivalen, Fiskeridagane i Åkrehamn, Karmøygeddon, SILK og Kopervik Festival. Møtet var en oppfølging av søknaden som lå på formannskapets referatliste Ordfører vil lage et oppsummeringsnotat til administrasjonen, som formannskapet vil få kopi av. 3. Ordfører opplyste om at det planlegges en felles åpning av Karmøy kommunes 50- årsjubileum og Nordvegen historiesenters 10-årsjubileum den 29. april på Nordvegen historiesenter. Ordfører viste også til at det den 14. mai 1964 var et stort fellesmøte for de 7 Karmøy-kommunene på Utgarden Folkehøgskule hvor det ble besluttet sammenslåing til Karmøy kommune. Formannskapets møte 18. mai planlegges lagt til Folkehøgskulen for å markerer jubileet. Program for jubileumsmarkeringene vil bli lagt ut på kommunens nettside. Komiteen arbeider med å lete fram informasjon om sammenslåingen. I den forbindelse vil bl.a. en artikkel om sammenslåingsprosessen som er skrevet av Sigve Espeland (historiker fra Karmøy, ansatt ved Interkommunalt Arkiv Rogaland) bli gjort tilgjengelig på kommunens nettside. 4. Ordfører opplyste om at det skal være møte i Haugaland Vekst Regionråd fredag 13. mars. Side 8 av 8

14 SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 37/15 Behandling: Innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner protokoll fra møte den

15 SAKSPROTOKOLL - REGIONALPLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET UTTALELSE TIL VALG AV KONSEPT FOR SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTUTVIKLING Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 29/14 Behandling: Thorheim foreslo følgende tillegg i pkt 1., andre setning: deler av (Karmøys fastlandsside..) Storesund foreslo følgende tillegg som ny siste setning i pkt. 2: Dette fører til mindre press på LNFområdene i kommunen, noe vi anser som viktig i Karmøy. Innstillingen med Thorheims og Storesunds tillegg enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Haugalandet trenger et levende regionsenter. Dette senteret har tyngdepunkt i Haugesund sentrum, men omfatter også deler av Karmøys fastlandsside og ytre sone i Tysvær. For utvikling av Haugesund sentrum hviler det et særlig ansvar på Haugesund kommune knyttet til å utarbeide funksjonelle arealplaner for utvikling av senteret, herunder å sikre framkommelighet til de regionale institusjoner og det regionale servicetilbud som ligger i sentrum. 2. Karmøy kommune har 3 byer og flere tettsteder som er attraktive boligområder med tilhørende private og offentlige servicetilbud. For å videreutvikle disse til beste for befolkningen i Karmøy, og i samsvar med kommuneplanen for Karmøy, anbefaler formannskapet at konsept 2 «By og tettsted» velges som hovedretning for det videre arbeidet med den regionale planen for areal og transport på Haugalandet. Dette fører til mindre press på LNF-områdene i kommunen, noe vi anser som viktig i Karmøy. 3. Haugalandet er et felles bo- og arbeidsmarked, og gode kommunikasjoner og et godt transportsystem er avgjørende for regionens utvikling. Viktige transportårer og kollektivtilbud må derfor oppgraderes i forhold til forventet trafikkmengde. For å nå målet om endret reisemiddelvalg fra privatbil til sykling og gange, må gang- og sykkelvegnett internt i byer og tettsteder og mellom tettstedene prioriteres.

16 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Håkon Randal/Jarle Stunes Arkiv: 121 Arkivsaksnr.: 12/1147 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet Formannskapet REGIONALPLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET HØRINGSUTTALELSE Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet i Karmøy ser det som viktig at regionen gjennom en samordnet areal- og transportplanlegging gjør seg klar til å møte de utfordringer som utbygging av ny infrastruktur og øvrige endrede rammebetingelser stiller regionen overfor. 2. Formannskapet ser forslaget til «Regional plan for areal og transport på Haugalandet» som ett virkemiddel i denne sammenheng. Det foreliggende forslag til plan må imidlertid bearbeides på flere punkter for å nå denne målsetningen. Generelt er det formannskapets oppfatning at arealplanforhold som krever en avklaring på detaljnivå, må overlates til kommunal planlegging. Formannskapet vil konkret anbefale at det gjøres følgende endringer i planforslaget: Detaljeringen i planen, både i plankart og retningslinjer, må reduseres. Som konkret eksempel vil formannskapet vise til plankart for utbyggingsrekkefølge, og retningslinje 14 og 15, bokvalitet og tilgang til områder for lek og aktivitet. Kravet til tetthet i nye boligområder må reduseres til de tetthetskrav som framgår av gjeldende fylkesdelplan. For øvrige forhold som anbefales bearbeidet, vises det til foreliggende saksutredning fra rådmannen.

17 REGIONALPLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET HØRINGSUTTALELSE Sammendrag Hva er «Regional plan for areal og transport på Haugalandet»? «Regional plan for areal og transport på Haugalandet» er en revisjon av gjeldende «Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet», vedtatt i Planen omfatter Karmøy, Haugesund, Tysvær, Sveio, Vindafjord, Etne, Sauda, Bokn og Utsira, og dens tidshorisont strekker seg fram til Det er Rogaland fylkeskommune som har hatt hovedansvaret for å utarbeide planen, men fordi Haugalandet går på tvers av fylkesgrensa, må planen vedtas av fylkestinget i både Rogaland og Hordaland fylkeskommuner. Hensikt og konsept Regionalplanen skal tilrettelegge for at Haugalandet får gode rammer for vekst og utvikling de neste 10-åra, og på denne måten skal Haugalandet fremstå som en attraktiv region for innbyggere og næringsliv. For at en skal oppnå dette, legger regionalplanens mål, strategier, retningslinjer og planbestemmelse opp til: - At regionens by, - tettsteds- og grendesentre styrkes. - At fremtidig utbygging bidrar til at avstandene til daglige gjøremål blir kortere. - At det stimuleres til økt gange, sykling og bruk av kollektivtransport. - At vegnettet utvikles og at man sikrer tilgjengelighet og trafikksikkerhet. Haugalandskommunenes formannskaper har vedtatt at regionalplanen skulle utarbeides etter et «by- og tettstedskonsept». Dette innebærer at fremtidig vekst bør i all hovedsak konsentreres mot regionens by, - tettsted- og grendesentre. For at by- og tettstedskonseptet skal kunne realiseres, vil dette forutsette at den enkelte kommune endrer fokus fra en bilbasert og desentralisert samfunnsutvikling, slik som utviklingen har vært frem til i dag. Organisering og planprosess - Rogaland og Hordaland fylkeskommuner er planmyndighet, men planen har blitt utarbeidet i samarbeid med statlige myndigheter og Haugalandskommunene. - Arbeidet har vært ledet av en politisk styringsgruppe med fylkestingspolitikere fra Hordaland og Rogaland samt ordførere innenfor planområdet. - En administrativ prosjektgruppe bestående av representanter fra Rogaland og Hordaland fylkeskommuner, Fylkesmannen i Rogaland, kommunene, Statens vegvesen og Haugesundsregionens næringsforening, har forberedt plandokumentet og utredningsgrunnlag til styringsgruppen. Planprogrammet ble vedtatt i 2011 og la rammer for organisering og gjennomføring av planarbeidet, tema i planen og utredningsbehov. Styringsgruppen og prosjektgruppen deltok i utarbeidelsen av planprogrammet, og kunnskapsgrunnlaget har blitt sendt på uformell høring til kommunene. Det har vært arrangert konferanser/seminarer (2012, 2014 og 2015) og arbeidsverksted (2012) for politikere, administrasjon og næringslivet.

18 Det legges opp til at regionalplanen skal vedtas i fylkestingene i Rogaland og Hordaland i juni Utviklingstrekk og utfordringer i Haugalandsregionen I plandokumentet har en kartlagt viktige utviklingstrekk som er relevant for arealbruk og transportmønster i regionen. Utviklings- og utfordringsbildet er delt inn i 4 kategorier: Regionale konjunkturer, regionforstørring og befolkningsutvikling - Sentralisering og økende pendling Det meste av befolkningsvekst og transportvekst konsentreres i Haugesund, Karmøy og Tysvær. - «Regionforstørring»- økt mobilitet og kortere reisetider. - Næringsliv og konjunkturer Ca arbeidsplasser i regionen, noe som gir en høy egendekning på arbeidsplasser (95 %). Ca. 20 % av arbeidsplassene er knyttet til offshore og maritim virksomhet, og aktiviteten i slike virksomheter har sterk sammenheng med aktivitet på sokkelen. - Befolkningsveksten følger næringsaktiviteten Befolkningsveksten har sterk sammenheng med investeringstakten på sokkelen og konjunkturutviklingen generelt i norsk næringsliv. Arbeidsinnvandring er en svært sentral årsak til regionens befolkningsvekst. - Flere eldre og innvandrere Frem mot 2050 vil aldersgruppen 67 + ha størst vekst. Denne utviklingen kan påvirkes, men da er en avhengig av fortsatt stor arbeidsinnvandring. - Mindre hverdagsaktivitet og større helseulikheter Økte reiseavstander og bilavhengighet gjør folk mindre fysisk aktiv. Dette kan særlig ramme eldre og lavinntektsgrupper. Vekstutfordringer i bynære områder - Dagens planer er ikke primært laget for å håndtere sterk vekst Større befolkningsvekst enn forutsett i bynære strøk, store reserver av utbyggingsareal i tidligere og gjeldende planer, svake midler for lokalstyring, strukturendringer i handel og konkurranse mellom kommunene, har medført et høyt forbruk av arealer og sterk bilavhengighet. - Handel og kontorer utenfor sentrum gir mindre «byliv» og høyere bilavhengighet Mye av veksten i detaljhandel har kommet utenfor by- og tettstedssentrene. Denne utviklingen har svekket «bylivet» i regionen. - Nye handlevaner og mindre behov for nytt forretningsareal? Elektronisk netthandel kan påvirke det fremtidige kundegrunnlaget til kjøpesentre. Kjøpesentres lokalisering vil være enda viktigere i tiden fremover? - Økt boligfortetting, og fortsatt plass til flere Potensialet for fortetting på Haugalandet er høyt, selv i regionens by- og tettstedsområder. Dette muliggjør at mye av befolkningsveksten frem mot 2050 kan konsentreres i nærhet av handel, service og andre funksjoner. - Bilbaserte boligfelt i en sone omkring Haugesund Selv om man fortetter i kommunene, planlegger kommunene også å utvikle arealer med lav tetthet. Arealene blir vanskelig å betjene med gange, sykkel og kollektivtransport. Slik utvikling gir byspredning og økt biltrafikk på vegene.

19 - Høy bilandel og relativt god framkommelighet Dersom en vil unngå større kapasitetsutfordringer på vegnettet i bynære områder, bør reiseandelene for gange, sykkel og kollektivtransport økes i tiden fremover. Dette kan best gjennomføres med høyere befolkningstetthet i bynære områder. - Infrastruktur for økende biltrafikk er kostbart Nye krav og økende trafikk gjør prosjektene dyrere enn forutsatt. Sentrumsutvikling og boligstruktur i distriktene - Større tettsteder i distriktene er sentrale for arbeidsplasser og bosetting Hvis en skal opprettholde arbeidsplasser og bosetting utenfor regionens kjerneområder, må en tilrettelegge for en styrking av slike sentre, for eksempel Skudeneshavn, Etne, Ølen og Sauda. - Få leiligheter og økende andel eldre Befolkningen frem mot 2050 vil ha vesentlig større andeler av eldre og enslige. Dette vil øke etterspørselen etter sentrumsnære leiligheter, mens det i dag er en stor overvekt av eneboliger i regionen, noe som vil skape et betydelig skjevforhold mellom befolkningsprofil og boligstruktur. Levende bygder og verdifulle arealer - Grender og spredtbygde områder utgjør store deler av Haugalandet - - Lokale funksjoner er viktige som møteplasser - Trafikksikkerhet og mulighet for arbeidspendling - Landbruksområder Mål, strategier og virkemidler Regionalplanen har: - 7 deltema - 8 overordnede målsettinger - 25 strategier for måloppnåelse - 36 planretningslinjer - 1 planbestemmelse - Kart til de ulike deltemaene - Diverse faglige anbefalinger Sammenhengen mellom noen deltema er tydelig, og av den grunn deler enkelte tema én eller flere målsettinger. For at det skal være mulig å følge opp strategiene, har det blitt utarbeidet virkemiddel for oppfølging. Oppfølgingen skal skje i gjennom planretningslinjene og én planbestemmelse. Regionalplanen vil skape rammer for kommunens handlingsrom i utarbeidingen av kommunale planer, og i denne sammenhengen kan planretningslinjene være et grunnlag for innsigelser, mens planbestemmelsen er et grunnlag for innsigelser. I tillegg skal regionalplanen følges opp gjennom en handlingsdel og forankring i kommunale planer, men også andre prosjekter på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. Det er også utarbeidet kart til de ulike deltemaene. Planbestemmelsen og enkelte av retningslinjene har et høyt detaljeringsnivå. Dersom disse skulle gjengis, ville sammendraget bli omfattende. Av den grunn gir sammendraget bare en grovmasket oversikt over planens målsettinger, strategier, retningslinjer og planbestemmelse. Det vises til planforslaget som er vedlagt i sin helhet.

20 Tema 1: Regional samhandling Målsettinger: - Ingen formulert målsetting, men det understrekes at det er et behov for samhandling dersom en skal oppnå regionalplanens mål. Strategier: - Regionalt samarbeid om gjennomføring av planen: etablering av «ATP-samarbeid i». - Effektiv ressursbruk. Retningslinjer: - Ingen retningslinjer. Planbestemmelse: - Ingen planbestemmelse. Tema 2: By, - tettsteds- og grendeutvikling Målsettinger: - Urbant bysentrum. Haugesund sentrum er regionens midtpunkt en levende og urban by og det funksjonelle sentrum for hele regionen. - Levende og velfungerende tettsteds- og grendesentre. By- og tettstedssentrene er attraktive som møteplasser for alle befolkningsgrupper, sentrale som arena for næringsetablering, og tyngdepunkt for bolig- og arbeidsplassvekst, handel, service, kultur og offentlige funksjoner. Strategier: - Avklare rollefordeling mellom by, - tettsteds- og grendesentre (senterstruktur). - Lokalisere handel i by- og tettstedssentrum. - Planlegge handel etter sentrenes omland og funksjon. - Stimulere til stedsutvikling, fortetting og møteplasser. - Opprette tettere dialog mellom private og offentlige om sentrumsutvikling. Retningslinjer: 1) Retningslinjer for senterutvikling og lokalisering av handel. 2) Senterstruktur og lokalisering av publikumsrettede funksjoner. 3) Avgrensing av sentre i senterstrukturen. 4) Utforming av bebyggelse. 5) Unntak fra regional planbestemmelse om lokalisering av handel i sentrumsområder. 6) Generell retningslinje for dimensjonering av handel. 7) Krav til regional handelsanalyse i bynære områder. 8) Nærmere om dimensjonering av handel i enkelte sentre. Planbestemmelse: 1) Regional planbestemmelse for lokalisering av handel. Tema 3: Boligbygging Målsettinger: - Kompakt utbyggingsmønster. Utbyggingsmønsteret er kompakt og med by- og tettstedssentrene som tydelige tyngdepunkter. i ATP-samarbeid: Areal- og transportsamarbeid, for eksempel Buskerudbyen eller Vestfoldbyen. Stat, fylke, kommune og private aktører samarbeider om oppfølging og gjennomføring av regionalplanens målsettinger og handlingsprogram.

21 - Gode bo- og nærmiljøkvaliteter og god tilgjengelighet. Bolig- og sentrumsområdene har gode bo- og nærmiljøkvaliteter og god tilgjengelighet. Korte avstander til daglige funksjoner og til friområder gir grunnlag for aktiv livsform. Strategier: - Avklare rollefordeling mellom by, - tettsteds- og grendesentre (senterstruktur). - Lokalisere handel i by- og tettstedssentrum. - Planlegge handel etter sentrenes omland og funksjon. - Stimulere til stedsutvikling, fortetting og møteplasser. - Opprette tettere dialog mellom private og offentlige om sentrumsutvikling. Retningslinjer: 9) Koordinert rekkefølge for utbygging av boligområder i bynære områder. 10) Arealutnyttelse i boligområder. 11) Differensiert boligstruktur. 12) Bokvalitet. 13) Tilgang til områder for lek og aktivitet. Tema 4: Lokalisering av næringsvirksomhet Målsettinger: - Attraktiv, synlig og robust region. Haugalandet er en attraktiv, synlig og robust region der både innbyggere og næringsliv finner seg til rette, trives og utvikler seg. - Levende og velfungerende tettsteds- og grendesentre. By- og tettstedssentrene er attraktive som møteplasser for alle befolkningsgrupper, sentrale som arena for næringsetablering, og tyngdepunkt for bolig- og arbeidsplassvekst, handel, service, kultur og offentlige funksjoner (se også målsettinger for tema 2). - Kompakt utbyggingsmønster. Utbyggingsmønsteret er kompakt og med by- og tettstedssentrene som tydelige tyngdepunkter (se også målsettinger fra tema 2). - Effektiv, enkel, forutsigbar og miljøvennlig transport. Transport er effektivt, enkelt, forutsigbart og miljøvennlig, og klimautslippene er redusert i tråd med vedtatte mål. Strategier: - Lokalisere «rett virksomhet på rett sted». - Konkretisere lokaliseringsstrategien i bynære områder. - Samordne utvikling av Norheim og Raglamyr næringsområder. Retningslinjer: 14) Generelle retningslinjer for lokalisering av næringsvirksomhet. 15) Arealregnskap og arealutnyttelse i næringsområder. 16) Kategorisering av næringsområder i bynære områder. 17) Norheim og Raglamyr næringsområder. Tema 5: Samferdsel Målsettinger: - Effektiv, enkel, forutsigbar og miljøvennlig transport. Transport er effektivt, enkelt, forutsigbart og miljøvennlig, og klimautslippene er redusert i tråd med vedtatte mål. Gåing, sykling og kollektivtransport utgjør hovedtyngden av korte reiser innenfor tettstedene (Se også målsettinger fra tema 4).

22 - Knytte regionen i sammen. Infrastruktur og kommunikasjonslinjer knytter regionen sammen og gjør at innbyggere i distriktene kan ta del i et større arbeidsmarked, service- og tjenestetilbud. Strategier: - Transportstrategiene tilpasses ulike forutsetninger på ulike steder i regionen. - Legge til rette for økt gange og sykling på korte reiser innenfor tettstedene. - Utvikle konkurransedyktig kollektivtransport. - Sikre tilgjengelighet for næringstransporten. Utvikle vegnettet i tråd med behov for tilgjengelighet og trafikksikkerhet i ulike deler av planregionen. - Parkering. - Posisjonering og planlegging for finansiering og gjennomføring. Retningslinjer: 18) Samordning av areal- og transportutvikling. 19) Tilrettelegging for god tilgjengelighet, trafikksikkerhet og miljøvennlig transport. 20) Hovednett for miljøvennlig transport i tettsteder. 21) Generelle krav til parkering i tettsteder. 22) Prioritering av transportformer i bynære områder. 23) Restriktiv parkeringspolitikk i bynære områder. Tema 6: Landbruksområder Målsettinger: - Langsiktig bruk og vern. Friområder, landbruksområder og verdifulle natur- og kulturområder tas vare på for langsiktig bruk og vern. Strategier: - Sikre sammenhengende jordbruksmiljøer. - Begrense tiltak og aktiviteter som forstyrrer landbrukseffektiv drift. Retningslinjer: 24) Kjerneområder landbruk i kommuneplanene. 25) Forvaltning av LNF-områder. 26) Gardshus på aktiv landbrukseiendom. 27) Nye driftsbygninger. 28) Bruksrasjonaliseringer. 29) Gårdstilknyttet næring. 30) Bruk av ledige driftsbygninger på fradelte tun eller på passivt driftssenter. 31) Boligfortetting i LNF-områdene. 32) Massefyllinger. 33) Bevaring av matjord ved utbygging. Tema 7: Regional grønnstruktur Målsettinger: - Langsiktig bruk og vern. Friområder, landbruksområder og verdifulle natur- og kulturområder tas vare på for langsiktig bruk og vern (se også målsetting fra tema 6). Strategier:

23 - Ivareta sammenhengende, regional grønnstruktur. - Sikre tilgang til friluftsområder i og nær by og tettsteder. Retningslinjer: 34) Generelle retningslinjer for grønnstruktur. 35) Innarbeiding av regional grønnstruktur i kommunale planer i bynære områder. 36) Forvaltning av LNF-områder. Senterstruktur Sentralt for regionalplanen er inndelingen i senterstruktur. Senterstrukturen skal definere hvilke roller de ulike sentrene har i regionen. Dette skal bidra til en rasjonell fordeling av funksjoner i regionen, det vil si at sentrene har publikumsrettede funksjoner som samsvarer med den regionale eller lokaler rollen de spiller. Det er foreslått et hierarki av senterkategorier, og senterkategorien vil få konsekvenser for hvilke funksjoner som kan lokaliseres i senteret, for eksempel at regionale funksjoner som sykehus, høgskole, statlig administrasjon lokaliseres i regionssenter, mens lokale funksjoner som barnehage, skole og dagligvareforretninger lokaliseres i lokale sentre. Senterstrukturen er en strategi som skal sikre god tilgjengelighet, begrense transportbehov, bidra til sentrumsutvikling, og gi bedre grunnlag for miljøvennlig transport. Les side i plandokumentet for kart og retningslinjer for senterstruktur. SENTERSTRUKTUR INNENFOR PLANOMRÅDET Lokalisering av funksjoner og Senterkategori Sentrum virksomheter Regionsenter Haugesund sentrum - Besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter med reg. omland. -Reg. publikumsrettede funksjoner. -Ingen begrensing på handelsetablering. Regiondelsentre Kopervik, Aksdal, Sveio, Ølen, Etne og Sauda sentrum - Besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter rettet mot del av reg. - Publikumsrettede funksjoner rettet mot eget omland. -Handel basert på eget omland etter nærmere kriterier. Områdesentre Åkra, Skudenes, Norheim, Føresvik og Skånevik sentrum - Mindre besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter.. - Publikumsrettede funksjoner rettet mot

24 Tettstedsentre og grendesentre Knutepunkter i bystrukturen Veavågen, Avaldsnes, Vormedal, Kolnes, Førde, Auklandshamn, Valevåg, Frakkagjerd, Slåttevik, Hervik, Skjoldastraumen, Hinderåvåg, Nedstrand, Skjold, Knaphus, Kårhus, Vikebygd, Bjoa, Ølensvåg, Vikedal, Sandeid, Ølmedal, Kyrping, Teigland og Utsira Fagerheim, Kvala, Gard, Bleikemyr, Solvang, Hemmingstad, Austmannavegen og Skåredalen lokalt omland. -Handel basert på lokalt omland etter nærmere kriterier. -Lokale funksjoner rettet mot eget tettsted eller grend, slik som dagligvare, blomster/frisør/apotek, skole/barnehage -Lokale funksjoner rettet mot eget tettsted eller grend, slik som dagligvare, blomster/frisør/apotek, skole/barnehage Gjennomføring Dersom en regional plan skal gjennomføres, må den innarbeides i kommunale planer og reguleringsplaner, blant annet legges det opp til at kommunene i planleggingen skal: Innarbeide senterstrukturen i kommunale planer, avgrense sentre og dimensjonere handel. Utarbeide sentrumsplaner, synliggjøre utviklingspotensial, ta initiativ til stedsutvikling og etablere lokale utviklingssamarbeid. Gjennomgå fortettingspotensial og utarbeide boligbyggeprogram. Stille krav til boligtetthet, bokvalitet og differensiert boligstruktur. Stille krav til lokalisering av næringsvirksomhet. Vise hovedrutenett for kollektivtransport, hovednett for sykkel og transportnett for gående. Stille krav til parkering. Innarbeide kjerneområde landbruk og retningslinjer for LNF-områder. Trekke langsiktige grenser for utvikling rundt større tettsteder og sikre tilgang til tettstedsnær grønnstruktur. Se avsnitt om «Deltema, målsettinger, strategier og virkemiddel for oppfølging» angående planretningslinjer og planbestemmelse. Den regionale planen har også et handlingsprogram for gjennomføring av tiltak i planen. Dette er et løpende arbeid som skal rulleres årlig, og det er fylkeskommunene som har ansvaret for dette arbeidet. Handlingsprogrammet inneholder planlegging eller prosjekter som kommer i tillegg til løpende utarbeidelse og saksbehandling av kommunale planer. Handlingsprogrammet utarbeides gjennom et regionalt samarbeid.

25 Rådmannens vurdering: 1. Generelle kommentarer: Rådmannen ser viktigheten av at kommunene på Haugalandet samhandler i den overordnede areal- og transportplanleggingen i regionen. Dette er vesentlig for kommunene i regionen spesielt når en ser de endringer i overordnet infrastruktur som skal realiseres i nær framtid, og endringene i organiseringen av regionale, statlige oppgaver som også er på trappene. Endringen i politiet, er et eksempel i denne sammenheng. I målsetningen for planen er det lagt vekt på å skape en region som er attraktiv for innbyggere og næringsliv, og som legger til rette for vekst og utvikling. For rådmannen har det vært vesentlig å vurdere om det foreliggende planforslag peker på, og vil bruke relevante virkemidler for å nå dette målet. Det kanskje viktigste resultat av at den gjeldende fylkesdelplanen ble vedtatt, var at den dannet grunnlag for at regionen samlet seg om at ekstraordinær finansiering av vegprosjekter kunne innføres gjennom bompengepakken for Haugalandet. Den foreliggende plan inneholder ikke noen slike elementer og dermed blir andre aspekter ved planen det som får sterkest fokus. Spørsmålet er om det foreliggende plandokument har fått et innhold som bygger opp under det sentrale perspektivet om at overordnet, regional samhandling skal stå i fokus, eller om dokumentet gjennom planprosessen har fått et innhold gjør denne grunnleggende målsetningen blir utydelig gjennom at andre forhold vektlegges i planforslaget. Staten gir i sin styringsdokumenter uttrykk for forventninger til regional og kommunal planlegging. I denne forbindelse må det være relevant å peke på at den regionale planen kan være et redskap for å implementere statlig politikk i kommunal planlegging. I en særstilling her står kravet om at «Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel» (kjøpesenterstoppen) gjelder inntil den avløses av regional planbestemmelse. I det foreliggende planforslag foreslås det en regional planbestemmelse. Denne bestemmelsen får rettsvirkning. I det overordnede perspektiv, er den grunnleggende arealdisponeringen i forslag til regionalplan sammenfallende med forslag til kommuneplan for Karmøy , hvert fall for områder det er realistisk å bygge ut i overskuelig framtid. Hovedstrategien for det regionale planforslaget «By og tettsted» er ikke forskjellig fra det kommuneplanen i Karmøy legger til grunn, selv om en ikke bruker det samme verbale begrepet. Fortetting, effektiv arealutnyttelse og sentrumsnær lokaliseringspolitikk, er begreper som både finnes i forslaget til regional plan og i forslaget til kommuneplan. 2. Senterutvikling I planforslaget er regionens sentre listet opp i et «senterhierarki» med regionsenteret Haugesund på topp og der regionale publikumsrettede funksjoner skal lokaliseres. I regiondelsentre, som i stor grad er sammenfallende med det som i gjeldende plan heter kommunesentre, skal viktige publikumsrettede funksjoner som bare gis på ett sted innenfor del av regionen (kommunen) lokaliseres.

26 Områdesentrene skal gi tilgang til et utvalg av publikumsrettede funksjoner for sitt nærmeste omland. Det skal ikke etableres tilbud som vurderes å konkurrere med regiondelsentrene. I tettstedsentre, grendesentre og knutepunkter i bystrukturen kan det etableres publikumsrettede funksjoner som skal betjene lokalt bomiljø. Det skal ikke etableres tilbud som vurderes å konkurrere med andre sentre. Dersom denne bestemmelsen tolkes bokstavelig, representerer den etter rådmannens vurdering et brudd med det som er den etablerte tenkning rundt handelsvirksomhet. Rådmannen har forståelse for at handel fysisk bør lokaliseres til etablerte sentra, men å vurdere om ny virksomhet er i konkurranse med virksomhet i et senter på et høyere nivå i hierarkiet, synes som en relativt umulig oppgave. For ikke å si at det er i konflikt med grunnleggende holdninger i samfunnet knyttet konkurranse mellom virksomheter og det som forbrukerne er tjent med. Etter rådmannens vurdering er dette bestemmelser som er foreslått uten tilstrekkelig konsekvensvurdering og som bør revurderes. For øvrig er det rådmannens oppfatning at dersom opplistinga av sentre skal være uttømmende, bør både Storesund og Stava tas med på denne. Dette er tettsteder med klare sentrumsfunksjoner for sitt nære omland. Til kapitlet om senterutvikling er det knyttet «Regional planbestemmelse for lokalisering av handel». Denne erstatter den såkalte kjøpesenterstoppen og gjelder foran godkjente kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner. Bestemmelsen sier at handelsvirksomhet bare kan etableres i områder avsatt til sentrumsformål i kommuneplan eller kommunedelplan. Unntak fra dette er nærbutikk og nærservice, og varegruppene biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og større byggevarer. Størrelsen på nærbutikk er begrenset til 1000 m2 og nærservice til 500 m2. I forhold til den nasjonale «kjøpesenterstoppen» er dette en innskjerping av mulighetene for handelsetablering. Den nasjonale bestemmelsen har en øvre begrensning på 3000m2. Om en innskjerping i forhold til den nasjonale bestemmelsen har en positiv effekt for den regionale utviklingen, er rådmannen usikker på. Rådmannen konstaterer imidlertid at dette er det motsatte av det som for mange var grunnlaget for å anbefale at fylkesdelplanen ble revidert, nemlig et mål om at «kjøpesenterstoppen» skulle erstattes av en bestemmelse med mindre grad av begrensninger på etablering av handel. Som del av kommuneplanens arealdel skal Haugesund, Karmøy, Tysvær og Sveio utarbeide en regional handelsanalyse for å dimensjonere framtidig behov for areal til handelsvirksomhet. Etter rådmannens oppfatning er omfanget av handelsvirksomhet en funksjon av den samlede private økonomi i samfunnet i samspill med den enkeltes økonomiske prioriteringer. Å planlegge et omfang av handel er i denne sammenheng, etter rådmannens oppfatning, en relativt meningsfattig oppgave og det kan stilles spørsmål ved om en slik øvelse vil gi et bidrag til utviklingen av regionen som helhet.

27 Det tillates ikke utvidelse av handelsvirksomheten på Norheim (retningslinje 8c). Etter rådmannens oppfatning er det også behov for at et etablert forretningssenter også gis rom for en viss dynamikk. Det bør gis muligheter for en viss utvikling som både vil gi grunnlag for en estetisk oppgradering og en effektiv utnyttelse av etablert infrastruktur. 3. Boligbygging Det er et mål i planforslaget at boligbyggingen skal støtte opp om utviklingen av eksisterende byog tettstedsstruktur. Dette er for øvrig sammenfallende med målsetningen i kommuneplanen for Karmøy. Det rådmannen ser som en utfordring, er at det i forslag til regional plan foreslås at kommunene i neste rullering av kommuneplanen skal prioritere en rekkefølge av utbyggingen av de enkelte boligområder. Det er i boligbyggingen i regionen et fungerende marked som sikrer at det ikke overinvesteres i utbygging av boliger. For rådmannen er det viktig å finne riktige arealer for utbygging og neste omgang overlate til markedsaktørene å realisere utbygging i det omfang det er grunnlag for. Rekkefølgebestemmelser er etter rådmannens oppfatning et unødvendig element som i verste fall kan hindre at fornuftige prosjekter blir realisert og dessuten være et hinder for en fornuftig konkurranse i boligmarkedet. Konkurranse i boligmarkedet vil være gunstig for forbrukerne og i denne forbindelse kanskje særlig førstegangsetablerere. I forslag til plan er det vist en rekkefølge for utbygging av nye boligområder i regionen. For å illustrere hvor vanskelig en slik fastleggelse av rekkefølge er, vil rådmannen vise til at pågående utbygging på Moksheim er vist i fase 2. Utbyggingen på Spanne, vist i fase 3, er vedtatt i godkjente planer vedtatt utbygd så snart trafikksikringstiltakene, finansiert gjennom fylkeskommunale midler, kan realiseres. Dette er en realisering lenge før det som i planen er omtalt som fase 3. Det er i kapitlet om boligbygging gitt normer for tetthet i nye utbyggingsområder. Dette gjelder både tetthet på ledig areal og ved fortetting/transformasjon. Generelt er tetthetskravene skjerpet i forhold til gjeldende plan. For eksempel foreslås det at det innenfor en avstand på 750 meter fra sentrum i Kopervik og Åkrehamn er et krav om 4-8 boliger per da. Dette er områder som allerede er utbygd, og der ny utbygging vil skje som fortetting. En slik utbygging med de nevnte tetthetskrav, vil være særdeles forskjellig fra den etablerte stedsidentitet og bygningsstruktur. I mange tilfeller vil det også medføre vanskelig gjennomførbare krav til opprustning av infrastruktur. Erfaringsmessig har også fortettinger med selv med færre boliger per da enn det forslåtte, et stort potensiale for nabokonflikter og kompliserte reguleringsprosesser. Rådmannens samlede vurdering er derfor at disse tetthetskravene er for høye. De kravene som framgår av gjeldende fylkesdelplan, og som er foreslått videreført i kommuneplanen for Karmøy, har vist seg å være funksjonelle både i forhold til utbyggere og for kommunen som planmyndighet. I boligkapitlet i planen er det også foreslått retningslinjer for uteoppholdsarealer og lekearealer i tilknytning til boligutbygging. Så lenge dette er tema i den kommunale planleggingen, både i kommuneplan, reguleringsplaner og kommunale normer, ser ikke rådmannen noen hensikt i at