Læringspunkter/suksessfaktorer fra arbeidet med bypakker i forhold til følgende: Samarbeid og prosess for gjennomføringsevne

Transkript

1 Haugalandet Læringspunkter/suksessfaktorer fra arbeidet med bypakker i forhold til følgende: Samarbeid og prosess for gjennomføringsevne Kommunikasjon i samspillet fag og politikk Utarbeidelse av faglig grunnlag og bruk av virkemidler Ivar Thorkildsen Statens vegvesen Region vest Seksjonsleder, Plan og Forvaltning Haugesund Bypakkekonferansen, Drammen, 6. september

2 Haugalandet en sammensatt region Ca innbyggere Strekker seg over to fylker Haugesund regionssenter De største kommunene Karmøy (42 000) Haugesund (37 000) Byområdet Haugesund strekker seg også inn i fastlands-karmøy (46 000) E39: Bokn, Tysvær og Sveio E134: Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Etne Fv47: Karmøy, Haugesund og Sveio Etne Sveio Vindafjord Haugesund Tysvær Karmøy Bokn Sauda 2

3 Haugalandspakken kommuner

4 Haugalandspakken Bygger på konsensus 4

5 Koordineringsgruppen: det administrative organ som på faglig grunnlag bl.a. skal ut fra tidligere vedtak forslå rekkefølgen av alle prosjektene Haugalandspakken for Styringsgruppen. Styringsgruppen kan i sin behandling endre den foreslåtte prioriteringen. Haugalandspakken Organisering Styringsgruppen Styringsgruppen: vil være det politiske organ som skal bl.a. foreslå prioriteringsrekkefølgen av alle prosjektene i Haugalandspakken for Fylkestinget. Fylkestinget har endelig avgjørelse på prioritering av øvrige riksvegnett. Stortinget fatter etter innstilling fra Vegdirektorater vedtak på stamveger Administrativ Koordineringsgruppe Intern faglig gruppe Intern faglig gruppe: er det organ som på faglig grunnlag skal vurdere og foreslå rekkfølgen av alle prosjekter i Haugalandspakken for den Administrative koordineringsgruppen. Den Administrative koordineringsgruppen kan i sin behandling endre den foreslåtte rekkefølgen fra den Interne faglige gruppen. 5

6 Haugalandspakken Omfatter hovedsakelig en standardheving av de to viktigste transportårene gjennom regionen. E134 mellom Haugesund og Etne Fv. 47 gjennom Karmøy, Haugesund og Sveio Mindre prosjekt og tiltak på E39 og på fylkesveg nettet. Utvikle et transportsystem på Haugalandet som legger til rette for nåværende og framtidig befolknings- og næringsutvikling som er miljøvennlig som fører til færre ulykker og støyulemper som innebærer en styrking av kollektivtransporten og bygging av nye sykkel- og gangveger. 6

7 Haugalandspakken Inneholder: ca. 70 prosjekt. ca. 25 veiprosjekt. ca. 30 reine g/s prosjekt. oppgradering av kollektiv stopp langs riks og fylkesvei. planleggings- og TS-prosjekt. totalramme inkl. takstøkning ca. 5,2 milliarder 2017 kr. fordeling: 3,7 mrd. på veianlegg 1,5 mrd. på g/s, TS og kollektiv. 7

8 8

9 9

10 Bilbasert transportmønster Veldig høy andel bilreiser, selv på korte reiser Høy andel som har tilgang på bil God parkeringsdekning Relativt lite kø problematikk Kilde: NRVU 2013/14 og RVU Haugealandet 2011 Kilde: RVU Haugalandet

11 Kollektivtilbudet er ikke konkurransedyktig Veldig lav kollektivandel % økning i antall kollektivpassasjerer byrutene, takst- og ruteomlegging 2015 (10 kr) Tar (mye) lenger tid med buss enn med bil På korte reiser er frekvens spesielt viktig Kilde: NRVU 2013/14 og RVU Haugealandet 2011 Kilde: RVU Haugealandet

12 Mangler gå kultur Få som går! Selv på reiser under 1 km er det flere som kjører bil enn som går Kilde: NRVU 2013/14 og RVU Haugealandet

13 Stort potensial for økt sykkel- og gåandel Mange sykler allerede (8,5 % i Haugesund) Kompakt byområde og korte avstander Mange korte reiser (2/3 under 3 km) Små nivåforskjeller Milde vintre Kilde: NRVU 2013/14 og RVU Haugealandet

14 Hvorfor sykle i København og Haugesund? København Haugesund Det er raskest (55 prosent) Mosjon (82 %) Det er mest behagelig (33 prosent) Miljøhensyn (48 %) Det er sunt (32 prosent) Billigere enn bil (40 %) Det er billig (29 prosent) Raskere transporttid (37 %) 14

15 Utfordringer og muligheter fremtidig areal- og transportutvikling Utfordringer - Høy bilandel (også på korte turer) - Lav andel gående - Lav kollektivandel - Spredt arealbruk, byspredning - Arbeidsplassetableringer utenfor vedtatt senterstruktur - Sterke eksterne handelsområder - Hovedveg gjennom byområdet og tettsteder skaper barrierevirkning - Utfordringer på tvers av kommunegrenser - Store avstander i regionen Muligheter + Korte avstander i byområdet og andre tettsteder + Høy andel korte reiser, stort potensial for gåing og sykling + Høy sykkelandel, stort potensiale for å øke denne + Ingen store kapasitetsproblemer på hovedvegnettet + De fleste arbeidsreiser har målpunkt i sentrum + Samling av regionale funksjoner i Haugesund sentrum + Velfungerende småbyer/tettsteder i Regionen + Størst vekst i de bynære områdene + Økt fortetting 15

16 Regional plan for areal og transport på Haugalandet vedtatt av fylkestingene 2016 (Hordaland og Rogaland) ATP Haugalandet klager fra flere av kommunene (Bokn, Tysvær og Karmøy), endelig fastsatt i Kommunal- og moderniseringsdepartementet juni 2017 med endringer i fem av retningslinjene 16

17 ATP Haugalandet Strategier for by-/tettstedsog arealutvikling: Lokalisere handel i sentrumsområdene, og andre funksjoner i senter for det omlandet funksjonene skal dekke Prioritere boligbygging «innenfra og utover» Tilrettelegge for «rett virksomhet på rett sted» 17

18 Regionalplan for areal og transport på Haugalandet Strategier for transportutvikling: Prioritere gåing og sykling i byområdet og andre større tettsteder Utvikle bybuss i byområdet, forstadsruter til de største tettstedssentrene i Tysvær og Karmøy og regionale ruter som betjener regionen for øvrig Utvikle det overordnede vegnettet i tråd med vegnettets betydning og funksjon for lokal/regional transport, hhv. nasjonale transportkorridorer Posisjonere regionen for bypakke og en mulig framtidig avtale med staten for mellomstore byområder. 18

19 KVU Haugesund Levert fra Statens vegvesen høsten 2015 På høring fra vår 2016 KS1 levert juni

20 KVU Haugesund Samfunnsmål Haugesund byområde skal ha et transportsystem som gir god mobilitet for befolkningen og bygger opp om en miljøvennlig byutvikling med gange, sykling og kollektivtransport. E134 skal fungere som en effektiv transportåre for nasjonal trafikk mellom Haugesund lufthavn Karmøy/Karmsund havn Husøy og Våg. 20

21 KVU Haugesund By- KVU Streknings- KVU 21

22 KVU Haugesund Effektmål 1 Arealutvikling i samsvar med konsept «By og tettsted» i Regional plan for areal og transport på Haugalandet (ATP). Styrke Haugesund sentrum. 2 Nullvekst i personbiltrafikken. Reisemiddelfordeling: 40 % av turene i og inn/ut av byområdet i 2062 må tas med miljøvennlig transport. 3 Framkommelighet for nyttetrafikken på E134 fra Helganeskrysset til Aksdal skal være like god som i dag. 4 Alle trafikantgrupper skal ha god og trygg framkommelighet over Karmsund bru. 22

23 Anbefalt konsept KVU Haugesund Prioritet 1: Gang- og sykkelnett: mill. Mindre tiltak: 300 mill. Ny Karmsund bru: mill. Ny veg til Husøy havn: 260 mill. Prioritet 2: Miljølokk Karmsundgata: 500 mill. E134 Helganeskrysset - Karmsundet: 680 mill. E134 Karmsundet Ørpetveit 780 mill. Prioritet 3: E134 Ørpetveit - Aksdal:?? mill. Fv. 47 Karmsundgata 4 felt: mill. Totalbehov: mill 23

24 KVU Haugesund Samfunnsøkonomisk lønnsomt med nullvekst 24

25 KVU Haugesund Nullvekst er mulig, men forutsetter. radikal forbedring av gang- og sykkelnettet høye bompengesatser parkeringsrestriksjoner endret arealbruk 25

26 KVU Haugesund KS1-rapport Støtter hovedtrekkene i KVUen, men mener det ikke er tilstrekkelig dokumentert at det er behov for mer vegkapasitet, eller når dette vil inntreffe Anbefaler nytt konsept 6, i praksis trinn 1 i KVUen (gang- og sykkelnett + ny Karmsund bro + Ny veg til Husøy havn), samt reservering av arealer for utbygging av E134 Venter på endelig regjeringsvedtak om valg av konsept 26

27 Haugesund kommune ønsker: Hindre byspredning: sentrum utvikles innenfra og ut En kortreist hverdag: bærekraftig arealbruk og transportløsninger Nullvekst: veksten i persontrafikk skal tas gjennom sykkel, gange og kollektiv Prioritere gåing og sykling og kollektiv: på bekostning av privatbil i sentrum 27

28 Relevante mål for areal- og transportutviklingen i kommuneplanene Karmøy kommune Tysvær kommune - Nye boligarealer skal legges i tilknytning til etablerte byer og tettsteder - De tre byene skal utvikles til attraktive, multifunksjonelle sentra - Kort veg til sentrum og med muligheter for kollektivbetjening - Vegnettet avvikler trafikk på en effektiv og sikker måte - Utvidet kollektivtilbud innenfor og på tvers av kommunegrensen - Tysvær skal være regionens knutepunkt og det naturlige valg for næringsetablering - Aksdal skal utvikles som senter for handel, tjenester og opplevelser for innbyggere, turister og andre på gjennomreise - Sentrumsutvikling og levende bygder, opprettholde eksisterende lokalsentra og bygdesentra - Utnytte lokalisering nær hovedtransportårene E39 og E134 Sveio kommune - Styrke sentrumsutviklingen for å sikre god tilgang til handel, tjenester og servicefunksjoner - Arbeidsplasser med rett lokalisering - Boligutbygging med fokus på prinsippene om samordna arealplanlegging - Gode bomiljø med tilgang til daglige funksjoner - Samarbeide med nabokommuner, være med å støtte Haugesund og Leirvik som regionsenter - Legge til rette for spredt bosetting 28

29 Hva skjer etter 2023? Fortsatt stort behov for infrastrukturinvesteringer på Haugalandet spesielt knyttet til by utfordringene Ny bompengepakke tema i styringsgruppen for Haugalandspakken oktober 2017 Bypakke for bykommunene? hvilke kommuner skal eventuelt delta? hvilke mål og ambisjonsnivå bør legges til grunn for en eventuell bypakke? hvordan håndtere E134 i de bynære områdene i en eventuell bypakke (primært Karmsund bro)? 30

30 By pakke 31

31 32

32