«Regional plan for areal og transport på Haugalandet» Bernt Østnor Rådgiver Rogaland fylkeskommune

Transkript

1 «Regional plan for areal og transport på Haugalandet» Bernt Østnor Rådgiver Rogaland fylkeskommune

2 «Planfylket» Rogaland Regionale planer og strategier totalt regionvise areal- og transportplaner: Jæren Haugalandet Ryfylke Dalane

3 Innhold: 1. Regionale planer for samordnet areal og transport hva og hvorfor 2. Litt om Haugalandet 3. Areal- og transportutfordringer i regionen 4. Organisering og prosess på Haugalandet 5. Valg av hovedstrategi: «By og tettsted» 6. Utforming av «Regional plan for areal og transport på Haugalandet»

4 Hva er en regional plan? Regional plan er en samarbeidsarena: Bygger på erkjennelse av at regionen «taper og vinner sammen» Alle deltar Alle må strekke seg for å oppnå gode helhetsløsninger

5 Hvorfor regionalplan? Nasjonale krav og målsetninger som alle må forholde oss til. Felles samordnet innsats gir bedre resultater. Mer effektiv utnyttelse av infrastruktur. Forutsigbare rammer for næringslivet. Unngå kommuneshopping («hvis vi ikke får det som vi vil, går vi til naboen»). Posisjonerer regionen for statlige tilskuddsordninger på transport (bypakke, mulig bymiljøavtale, belønningsordning)

6 «Samordnet areal og transport» Arealutvikling og transportutvikling som «trekker i samme retning»

7 De formelle sidene ved en regional plan Politisk rammeverk for areal- og transportforvaltningen i regionen Retningsgivende og gjensidig forpliktende for kommunal, regional og statlig planlegging Grunnlag for videre plansamarbeid og redusert konfliktflate mellom kommunene, fylkesnivå og statlig nivå Kan inneholde: Retningslinjer - regionale spilleregler for å oppnå omforente mål Regional planbestemmelse - kan ikke gis tillatelse til tiltak som er i strid med denne Handlingsprogram med tiltak for oppfølging. Måloppnåelsen er avhengig av oppfølging fra kommunene innarbeiding i kommunale planer gir samtidig muligheter for lokale tilpasninger i tråd med planens mål

8 Molde Haugalandet

9 Kommuner og befolkning Lokalisering av innbyggere på Haugalandet Befolkning (2016) Årlig %-vis vekst (befolk ning) Arbeidsplasser (2015) Karmøy ,1 % Haugesund ,5 % Tysvær ,6 % Vindafjord ,8 % Sveio ,7 % Sauda ,1 % Etne ,6 % Bokn 865 1,2 % 297 Utsira 206-0,4 %

10 Inndeling i «arbeid-, bolig- og serviceregioner» Haugalandet i stor grad integrert ABS-region Økende samarbeid Sauda/Suldal. Gradvis overlapp Sunnhordland Stvg-/Jæren-regionen utvides (Ryfast og dobbeltspor) Rogfast? Hgsd-Stvg: 1t 45 min Hgsd-Bg: 2 t 45 min

11 By og land på Haugalandet 90 % av befolkningsveksten de senere år (grønne sirkler) har kommet i «bynære områder» i ytre del av regionen.

12 Bilbasert transport Høy andel bilbruk i regionen også på korte reiser. 67 % bilfører 3,2 % kollektiv, hvorav to tredjedeler barn og ungdom. 22% av kollektivbrukerne er voksne (0,7 % av total) Relativt lite gåing (13 %), men brukbart med sykkel (6 %). Trafikksikkerhet og tilgjengelighet for folk uten bil? Voksen 22 % Honnør 9 % Barn 7 % Gir dyr infrastruktur hvis alt skal skje med bil (økte bompenger) Student 1 % Ungdom 19 % Skole 42 %

13 Transportstrømmene er likevel ganske ulike Reiser internt i tettstedene er ganske korte. Gange og sykling har muligheter både i Haugesund og vel så mye i mindre tettsteder. Internt i Haugesund: Internt i andre tettsteder: Mulig med bybuss i Haugesund fra bydeler til sentrum? Reiser inn/ut av Haugesund kommer fra nabo-tettsteder. Kollektiv kan ha muligheter hvis målpunkter ikke er for spredt. Inn/ut av Haugesund:

14 Men arealbruken gjør det ikke så lett Kommunegrensene ligger tett. Boligbygging dels i lokale tettstedssentre og dels nærmest mulig byen. Nye næringsbygg nær hovedvegnettet i byområdet. Økende sentralisering og arbeidspendling. Utbyggingsmønsteret gir lengre avstander og favoriserer bilbruk. Nye næringsbygg Ledige utbyggingsområder: Bolig=oransje Næring=lilla

15 Eksempel 1: Haugesund sentrum og Raglamyr Norheim/Raglamyr har blitt regionens handelstyngdepunkt. Kontorarbeidsplassene kommer delvis etter (men Haugesund har endret kommuneplanen og prioriterer nå sentrum). Hgsd sentrum Raglamyr Avstanden til tettstedssentrum er kortere for flere. Tettstedssentrum har kortere avstander mellom målpunkt - er utformet med utgangspunkt i gange og hest

16 Eksempel 2: Boligområder i «mellomlandet» Folk som bor nær sentrum går og sykler mer og har lavere klimautslipp fra daglig-transport enn andre. Gjelder både små og store tettsteder bare i ulik grad. Innbyggere i «mellomlandet» mellom tettstedene har få funksjoner i nærheten og like høy bilandel som i de mest spredtbygde distriktene Gang-/sykkelandel etter bosted

17 Hgsd sentrum Raglamyr Hemmingstad Gard Kopervik Åkrehamn Norheim Skudeneshavn Avaldsnes Vedavågen Aksdal Frakkagjerd Føresvik Sveio Sauda Ølen Sandeid Vikedal Skjold Etne Skånevik Funksjonstilbud og boligtilbud i distriktskommuner Offentlige og private tjenester Fritidsfunksjoner Handelsfunksjoner Distriktskommunene har få sentre med bredde i funksjonstilbudet. Viktig for dagligliv og transportbehov å styrke disse Funksjonstilbud Nesten utelukkende «familiehus». Samtidig er det +70 som forventes å vokse. Hvordan bygge og få solgt mer kompakte boliger i mindre sentre? Boligstruktur

18 Organisering av «ATP Haugalandet» Vedtas i fylkestingene Politisk styringsgruppe: Fylkespolitikere og ordførere. Administrativ prosjektgruppe: Faglige repr. fra kommunene, fylkeskommunene og statlige etater (FM, SVV Sekretariati RFK: Plan+samf Arbeidsgrupper etter behov (tidsbegrenset)

19 Oppstart: Kunnskapsgrunnlag. Befolkningsprognoser. Bolig- og næringsarealer. Reisevaner, reisemønster. Forsinkelser, ulykker. Transportberegninger, klimautslipp. Potensiale for sykkel og kollektiv. Sentrumsfunksjoner, handelsomsetning, sentrumsbesøk. Bomiljø. --> Mye bedre kunnskapsgrunnlag om areal og transport i regionen enn tidligere.

20 Metode i revisjons-arbeidet: Konsept-analyse Kunnskap og analyse Behov/mål Valg av strategi Kunnskap om dagens utviklingstrekk og analyse av framtidige utfordringer gir grunnlag for å vurdere hva det er behov for å gjøre noe med «behov», og hva en ønsker å oppnå mål.

21 Hvorfor ikke bare fortsette som før? Dagens utviklingsstrategi har fungert noenlunde i en mellomstor region med moderat vekst. Veksten tredoblet etter 2006 ønsker å legger til rette for fortsatt vekst Større behov for å samordne areal- og transportutvikling for å unngå vekstsmerter som gjør det vanskeligere å ta i mot ønsket vekst. 0 - alternativ 0 - alternativ Behov for å endre utviklingsretning. :

22 Konsept-analyse : Prioritering av behov i regionen. 1. Attraktiv region! 2. Haugesund sentrum urban og levende by. 3. By- og tettstedssentre som dekker alle behov 4. Korte avstander 5. Miljøvennlig transport, flere som går, sykler og reiser kollektivt 6. Felles arbeidsmarked, tilgang til service- og tjenestetilbud. 7. Gode bomiljø, aktiv livsform. 8. Ta vare på arealverdier. Rapport fra verksted med ca 100 deltagere fra pol.+adm og næringsliv

23 Konsept-analyse : Strategivalg Tilrettelegge for politisk valg av hovedstrategi: Utarbeidet ulike scenarier for framtidig utvikling. Vurdert i forhold til måloppnåelse og indikatorer for areal og transport. Faglig anbefaling som grunnlag for politisk valg.

24 Tre alternativer gjennomgått Bilbasert utvikling By og tettsted «Storby»

25 Valgte konsept 2: «By og tettsted» Større satsing på tettstedssentrene Kortere reiseavstander Mer gange, sykling og kollektivtransport Lavere vekst i biltransport Rimeligere

26 Tema i planen: 1. Regional samhandling 2. By-, tettsteds- og grendesentre 3. Boligbygging 4. Lokalisering av næringsvirksomhet 5. Samferdsel 6. Landbruksområder 7. Regional grønnstruktur

27 «By og land» Planen gir felles strategier for by- og tettstedsutvikling i hele regionen. Bynære områder har mest vekst og er mest integrert på tvers av kommunegrenser: Større behov for kommunekoordinering - noen ekstra retningslinjer.

28 Senterstruktur Lokalisere arbeidsplass- og besøksintensive funksjoner i senter tilpasset funksjonenes omland - regionale funksjoner i regionale sentre og lokale funksjoner lokalt.

29 Handel som vekstkraft for sentrumsutvikling Handel lokaliseres i by- og tettstedssentrum. Skaper «liv» og styrker andre bransjer (funksjons-miks) Gir grunnlag for kortere reiser og mer gange, sykling og kollektivtransport.

30 Stedsutvikling og tilrettelegging Stedsutvikling med særlig fokus på mindre tettsteder. Oppfølging gjennom eget fellesprosjekt/veiledning. De viktigste grepene for tettstedsutvikling» (Müller-Gee): Samspill mellom funksjoner Bygg mange nye attraktive, sentrumsnære boliger Bedre tilgjengelighet for buss, sykkel og til fots Skap dialog og klima for investering mellom nærings-, eiendoms- og offentlige aktører Politisk vilje

31 Boligbygging «innenfra og utover» Prioritering av boligbygging: 1. I by-/tettstedssentrum 2. Nærområder med muligheter for gange og sykling 3. Positiv utvikling gjør at «gang-/sykkelsonen» vokser I områder med lite utbyggingspress kan det planlegges for et mer differensiert bosettingsmønster.

32 Boligbygging «innenfra og utover» : Konkretisert i «bynære områder»: Fortetting og innfasing av nye boligområder i fase

33 Arealutnyttelse, boligstruktur og bokvalitet Krav til arealutnyttelse i tettbygd strøk - mest i de største tettstedene. Tilrettelegge for mer variert boligstruktur, gi mulighet for en enklere bolig uten å flytte til byen. Sikre minimum av uteoppholdsareal i tette boligprosjekter. Sørge for lekeplasser også for de større barna.

34 «Rett virksomhet på rett sted» (A-B-C-planlegging) A B C Områder Sentrumskjernen i by og tettsteder Innenfor by- og tettsteds-strukturen Utenfor/i ytterkant av tettsteder, og langs hovedvegnettet Virksomheter Høy arbeidsplass- og besøksintensitet Middels arbeidsplassog besøksintensitet Lav arbeidsplass- og besøksintensitet

35 Differensiering av transportstrategier ut fra lokale muligheter

36 Gange og sykling Fokus på korte reiser innenfor tettstedene. Etablere hovednett for gående og syklende i de større tettstedene. Gange og sykling som transportform skal ha hovedprioritet innenfor større tettsteder

37 Bybuss og regionale ruter Bybuss som knytter bydeler i Haugesund opp mot sentrum. Nå: forsøksprosjekt kr 10,-. Regionale ruter mellom Haugesund og andre tettsteder. Skoleskyss og lokale ruter

38 Samarbeid og eierskap Etablere regionalt ATPsamarbeid om oppfølging. Planleggernettverk kjennskap og erfaringsutveksling. Posisjonering for statlige tilskuddsordninger (bypakke, bymiljø).